Skyttertinget 2012 Voss

Transkript

1 Velkommen til Voss Olav K. Vaaje President Norges Skytterstyre Skyttertinget 2012 Voss

2 Det frivillige Skyttervesen Skyttertinget 2012 Norges Skytterstyre innkaller til ordinært Skytterting på Fleischer s Hotell, Voss lørdag 11. august kl 08:30. Saksliste 1. Skyttertingets konstituering 3. Årsregnskap for 2011 med årsberetning 2. Norges Skytterstyres årsmelding Søknad om tildeling av LS Langtidsplan Turnusordningen for LS i framtid Forslag om alternativt skyteprogram 15 m Forslag om innføring av klasse V55 Norma Forslag om endring av premieringsregler 10. Forslag om innføring av mesterskapsomgang klasse Forslag om endrede satser for godtgjørelser til sentralt tillitsvalgte 12. Budsjettsøknad for offentlige midler Budsjett for private midler Valg 1 LS Voss

3 Skyttertinget 2012 Sak 1: Skyttertingets konstituering a) Åpning ved Presidenten i Norges Skytterstyre b) Opprop c) Godkjenning av innkallelse og saksliste Sak 2: Norges Skytterstyres årsmelding 2011 (vedlegg 1) Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2012: Årsmeldingen for 2011 godkjennes. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2012 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Enstemmig vedtatt. Sak 3: Årsregnskap for 2011, med årsberetning ÅRSBERETNING 2011 AVGITT I HENHOLD TIL REGNSKAPSLOVEN Det frivillige Skyttervesen (DFS) er en ideell, frivillig, landsomfattende organisasjon opprettet ved stortingsvedtak i 1892 og startet sitt virke 1.juli 1893 med formål å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. Virksomheten skjer i skytterlagene (ca 850) over hele landet etter retningslinjer gitt av Stortinget, Skyttertinget og Norges Skytterstyre, med en utøvende administrasjon plassert ved Skytterkontoret i Oslo. Den daglige sentrale virksomhet er basert på årlig bevilgning til DFS over Forsvarsbudsjettets kap. 1719, post 71. DFS har en egen salgsavdeling hvor våpen, ammunisjon og organisasjonsartikler omsettes. Inntektene fra denne virksomheten dekker en del kostnader som ikke kan dekkes av bevilgningen gitt over Forsvarsbudsjettet. Dessuten brukes disse inntektene, sammen med inntekter fra landslotterier til å dekke rene organisasjonsmessige utgifter på områder hvor aktiviteten er blitt større enn forutsatt, og bevilgningen over Forsvarsbudsjettet ikke strekker til. Den totale omsetningen er noe høyere enn 2010-regnskapet. Årsresultatet er på kroner. Underskuddet har sammenheng med kostnader og finansiering av Prosjekt Grasrot, dvs. det nye administrasjonsprogrammet som skal brukes av DFS. Norges Skytterstyre mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Det frivillige Skyttervesens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Fortsatt drift av LS Voss 2

4 Det frivillige Skyttervesen organisasjonens virksomhet er lagt til grunn for regnskapet, da styret anser at forutsetningen for fortsatt drift av den sentrale virksomheten er til stede. Arbeidsmiljøet ved Skytterkontoret er sikret gjennom internkontroll for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Et eget verneombud sørger for at de pålagte kontrollrutiner blir fulgt. På Skytterkontoret jobber det 3 kvinner og 13 menn. To av stillingene er deltidsstilinger. Gjennomsnittslønnen for alle faste ansatte er kr Gjennomsnittslønnen til kvinnene er noe lavere enn for mannlige ansatte, noe som begrunnes i at de kvinnelige ansatte er ansatt i kontorstøttefunksjoner. Generalsekretær og assisterende generalsekretær, som utgjør Skytterkontorets ledelse, er begge menn. Alle faste stillinger på Skytterkontoret har sin egen stillingskode etter Statens Lønnsplanhefte, og følgelig en fast lønnsramme. Dette momentet er viktig for å fremme likestilling mellom kjønnene på Skytterkontoret. I hele organisasjonen jobbes det for å få større kvinneandel blant våre tillitsvalgte på alle nivåer. DFS har kvinnerepresentasjon i Norges Skytterstyre hvor 2 av 8 representanter er kvinner. Det har ikke vært alvorlige skader eller ulykker som har rammet de ansatte i Sykefraværet ved Skytterkontoret utgjorde 2,2 % av den ordinære arbeidstiden. Det frivillige Skyttervesen har i 2011 vært involvert i forskning og utvikling innenfor følgende områder: Utprøving av nyvinninger hva angår støydempingsmetoder for standplasser. Utvikling av presisjonsvåpen og ammunisjon i nytt kaliber Utvikling og oppgradering av utdannings- og støttemateriell for tillitsvalgte. Nytt sentralt administrasjonsprogram og ny web-portal til DFS sentralt og skytterlagene (prosjekt Grasrot). Organisasjonens virksomhet påvirker det ytre miljøet på to hovedområder: Gjennom salgsvirksomheten gjør en seg nytte av de transport- og distribusjonstilbud som finnes i samfunnet, og aktiviteten i skytterlagene påvirker det ytre miljø, vesentlig i form av støy. Disse forholdene er regulert gjennom Forurensningsloven og tilhørende konsesjonsbestemmelser. Oslo, 02. mai LS Voss

5 Skyttertinget 2012 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN - REGNSKAP PRIVATE OG OFFENTLIGE MIDLER Resultatregnskap 2011 DRIFTSINNTEKTER Noter Salgsinntekter Abonnementsinntekter Offentlige tilskudd Kompensasjoner Salgsinntekter landslotteriet Andre inntekter Sum driftsinntekter 3,4, , ,15 2, DRIFTSKOSTNADER Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning varige driftsmidler Annen driftskostnad Utbetalte tilskudd Sum driftskostnad NETTO TIL/FRA OFFENTLIGE MIDLER Overførte offentlige midler til neste år Overførte offentlige midler fra tidligere år DRIFTSRESULTAT PRIVATE MIDLER FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Sum finansinntekter Sum finanskostnader Resultat av finansposter ÅRSRESULTAT Endring i egenkapitalen: Egenkapital med lovpålagte restriksjoner Felt-/Skifelt Prosjekt Grasrot Egenkapital med selvpålagte restriksjoner Overførte midler DFS Trygdefondet Døvles veteranpremiefond Annen egenkapital Fri egenkapital Sum LS Voss

6 Det frivillige Skyttervesen EIENDELER SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER Annen egenkapital Fri egenkapital Sum SUM EGENKAPITAL ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Finansiering reservedelslager Sauer Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Med lovpålagte restriksjoner Rekrutteringsfremmende tiltak Felt-/skifelt Skytebanesikkerhet Markedsføring/informasjon Prosjekt Grasrot Sum Med selvpålagte restriksjoner DFS Trygdefondet Døvles veteranpremiefond Sum LS Voss

7 Skyttertinget 2012 GJELD Kortsiktig gjeld Ubenyttet offentlige midler Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 02. mai 2012 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og er utarbeidet etter norske regnskapsregler. Anbefalinger til god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner er lagt til grunn der dette er ansett formålstjenlig. For øvrig er god regnskapsskikk for små foretak lagt til grunn. Årsregnskapet omfatter Det frivillige Skyttervesens private midler og offentlige midler. Det er utarbeidet et separat regnskap for offentlige midler mottatt over statsbudsjettet og som er inntatt som note i regnskapet. Eventuelle offentlige midler som ikke er benyttet i tildelingsåret overføres til bruk senere år. Disse inngår i betalingsmidlene og er oppført som ubenyttede offentlige midler i balansen. Aktiviteten som er finansiert over DFS private midler, er i regnskapet fordelt på følgende virksomhetsområder: Salg av våpen, ammunisjon og organisasjonsartikler, drift av Norsk Skyttertidende, LS Voss 6

8 Det frivillige Skyttervesen utvikling og salg av administrasjonsprogram for skytterlag og skyttersamlag, landslotteriet 2011, og annen organisasjonsvirksomhet som tar til seg kostnader som ikke dekkes av det offentlige tilskuddet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Tilskuddet over statsbudsjettet resultatføres i tildelingsåret. Med tildelingsåret menes samme året som tilskuddet er ment å dekke driften av Det frivillige Skyttervesen. Øvrige offentlige tilskudd resultatføres i samme år som tilsagn blir gitt. Annen inntekt resultatføres når den er opptjent. Utgifter er kostnadsført i samme periode som tilhørende inntekt og aktivitet (sammenstillingsprinsippet). Det frivillige Skyttervesen er ikke skattepliktig for noen del av virksomheten. Klassifisering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen et år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler. Kundefordringer Kundefordringene er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetninger til forventet tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer for videresalg er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter FIFOprinsippet og virkelig verdi. Varige driftsmidler Eiendeler bestemt til varig eie og bruk, balanseføres og avskrives. Avskrivning gjennomføres lineært over driftsmidlets økonomiske levetid. Pensjonsforpliktelser DFS har avtale om avtalefestet pensjonsordning. Ordningen er tilskuddsbasert gjennom medlemskap i Statens Pensjonskasse. Det er derfor ingen pensjonsforpliktelser knyttet til ordningen. 7 LS Voss

9 LS Voss Sum totalt SUM INNTEKTER SalgsAndre inntekter inntekter Offentlige midler 11 Administrasjon 12a Landsskytterstevnet 12b Nordisk Mesterskap 12c Norgescupen i baneskyting 12d NM skifelt og skogsløp 13 Medaljer/diplomer og premier 14 Tilskudd til lavere organisasjonledd 15a Ordinære anleggsmidler 15b Miljøpakkemidler 16 Utdanning 17 Ungdom og rekruttering 18 Feltskyting/skifeltskyting 19 Ammunisjonsbidrag 20 Markedsføring 21 Ny webportal Sum offentlige midler Private midler Salgsvirksomheten Norsk Skyttertidende Administrasjonsprogrammet Landslotteriet Øvrig virksomhet private midler Sum private midler Note 1 Fordeling av inntekter og kostnader VareKostnader KOSTNADER Lønns- Av- og nedannen kostnader skrivninger driftskostnad Utbetalte tilskudd SUM Skyttertinget 2012

10 Det frivillige Skyttervesen Note 2 - DFS offentlige midler INNTEKTER Ordinært tilskudd Tilbakef tidl utsatt innt.føring Miljøpakkemidler Andre tilskudd Sum inntekter Medaljer, diplomer og premier Tilskudd lag, samlag og kretser Utdanning Ungdom og rekruttering Sum utgifter Merbruk av offentlige midler UTGIFTER 11 Administrasjon 12 Arrangementer 12a Landsskytterstevnet 12b Nordisk Mesterskap 12c Norgescupen i baneskyting 12d NM skifelt og NM skogsløp Sum post Anleggsavdelingen 15a Ordinær drift 15b Miljøpakken Sum post Felt- og skifeltskyting 18a Feltskyting 18b Skifeltskyting Sum post Ammunisjonsbidrag 20 Markedsføring 21 Prosjekt Idium web-portal Overført off. midler fra tidligere år Overført off. midler til neste år Resultat offentlige midler LS Voss

11 LS Voss 10 Annen kostnad Fraktkostnader Husleiekostnader Leasing/driftsavtaler Inventar, kontormaskiner Revisjon Andre konsulenttjenester Kontorrekvisita, trykksaker Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Forsikringer Tap på fordringer Sum annen kostnad Driftsresultat , SUM Budsjett Lønnskostnader Avskrivninger , Varekostnader Varekjøp Endring varelager Sum varekostnader Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste i prosent Salgsinntekter Ordinære salgsinntekter Sum salgsinntekter Note 3 Driftsregnskap salgsvirksomheten , , VÅPEN , , , AMMUNISJON , , ANNET SALG Skyttertinget 2012

12 Det frivillige Skyttervesen Note 4 Driftsregnskap for Norsk Skyttertidende Regnskap Budsjett Regnsk 2010 Driftsinntekter: Annonseinntekter Abonnementsinntekter Sum driftsinntekter Produksjon-/distribusjonskostnader Trykningsutgifter Porto- og distribusjon Sum produksjons-/distribusjonskost Lønnskostnader Budsjett Regnsk Annen driftskostnad Inventar, kontormaskiner osv Revisjonshonorar Andre honorarer Kontorrekvisita Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Forsikring Avsetning til tap Sum annen driftskostnad Driftsresultat Note 5 Salg administrasjonsprogram til skytterlag og skyttersamlag Regnskap Inntekter: Salgsinntekter Sum inntekter Varekostnader: Tjenester til videresalg Sum varekostnader Lønnskostnader Annen driftskostnad Inventar kontormaskiner osv Konsulenthonorarer EDB Kontorrekvisita Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Sum annen driftskostnad Driftsresultat LS Voss

13 Skyttertinget 2012 Note 6 Landslotteriet 2011 Brutto salgsinntekter Regnskap Budsjett Lotteri Til skytterlagene Netto salgsinntekter Regnskap Budsjett Regnsk Regnskap Budsjett Lønnskostnader Annen driftskostnad Skrapelodd Lotterigevinster Kjøpte tjenester Kontorrekvisita Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Salgsfremmende tiltak Sum annen driftskostnad Driftsresultat Note 7 Øvrig virksomhet Lønns-/personalkostnader Inventar og utstyr Reise- og oppholdsutgifter Sosiale kostnader Kontingenter og gaver Hedersbevisninger Forsikringer Leie storskjerm til LS Note 8 Organisasjonsutgifter Landsskytterstevnet Felt-/skifelt, elektroniske finalefeltfigurer DFSU, rekrutteringsvirksomhet Kostnader prosjekt Grasrot E-post skytterlag og skyttersamlag LS Voss Regnsk

14 Det frivillige Skyttervesen Note 9 Varige driftsmidler Salgsavdelingen Øvrig virksomhet Offentlige Midler Sum Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Anskaffelseskost Tilgang 2011 Avgang 2011 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan år 20 % Note 10 Fordringer/gjeld Fordringer med forfall senere enn ett år: Finansiering reservedelslager Sauer Ingen del av gjelden forfaller senere enn 5 år Note 11 Beholdninger Våpen Ammunisjon Organisasjonsartikler Sum Beholdning av premier og skjold Beholdningene er oppført til anskaffelseskost. Ukurans er hensyntatt. Beholdningen av premier og plaketter er vurdert som forskuddsbetalt kostnad og inngår i posten "annen kortsiktig fordring". Note 12 Lønnskostnader ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte Samlede lønnskostnader i resultatregnskapet er fordelt på følgende poster: Lønnskostnader Folketrygdavgift Pensjonskostnader (AFP) Annen godtgjørelse Sum Antall årsverk i 2011: 15 Lønn Annen godtgjørelse Sum Generalsekretær Styret LS Voss

15 Skyttertinget 2012 Lønn og annen godtgjørelse til generalsekretær er samlet lønn og godtgjørelse til avtroppende generalsekretær i tiden samt til påtroppende generalsekretær i tiden Lån til ansatte i organisasjonen utgjør kr Som arbeidsgiver har DFS oppfylt kravet til obligatorisk tjenestepensjon (OTP) til sine ansatte gjennom avtale med Statens Pensjonskasse. Det foreligger ikke andre avtaler om spesielle pensjonsrettigheter, sluttvederlagsordninger eller andre godtgjørelser. Revisor Kostnadsført honorar revisjon Kostnadsført annet honorar Sum Beløpet inkluderer merverdiavgift Note 13 Bundne midler, garantier, forpliktelser Bundne midler og garantier: Skattetrekkskonto Portogaranti Tollgaranti Garanti Landslotteriet Sum Forpliktelser: Framtidige utbetalinger av banebidrag etter Skytterboka kapittel 13. Det er pr gitt tilsagn for til sammen kr i ordinært banebidrag samt bidrag til kjøp av banegrunn der Norges Skytterstyre har brukt retten gitt i kapittel til å bestemme når forpliktelsene skal gjøres opp. Tilsagnene er gitt under forutsetning av fortsatt offentlig tilskudd. Note 14 DFS Trygdefondet Innbetalinger fra skytterlagene til dekning av forsikringspremie Årspremie ansvarsforsikring i IF Forsikring For lite innbetalt fra skytterlagene, belastet DFS Trygdefondet Note 15 Ubenyttet offentlige midler Bokførte midler som gjelder mottatte tilskudd overført til senere år: Miljøpakkemidler overført til bruk neste år Merforbruk ordinære midler Sum Note 16 kompensasjoner Beløpet gjelder sentralleddets andel av mva-kompensasjonen for Beløpet er benyttet til finansiering av Prosjekt Grasrot. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2012 til å fatte følgende vedtak: Regnskap og årsberetning for private og offentlige midler for 2011 godkjennes. Enstemmig vedtatt. LS Voss 14

16 Det frivillige Skyttervesen 15 LS Voss

17 Skyttertinget 2012 LS Voss 16

18 Det frivillige Skyttervesen Sak 4: Søknad om tildeling av LS 2016 (vedlegg 2) Det foreligger to søknader om tildeling av Landsskytterstevnet i Øvre Målselv skytterlag søker om å få arrangere LS i Øverbygd for 6. gang. I likhet med LS i 2006 planlegges bane og finaleskytinger på Råvatn skytebane, mens feltskytingene vil foregå i Mauken skytefelt, ca 7 km fra hovedarena. Forsvaret har påkostet Råvatn skytebane et betydelig beløp etter LS i Bodø Østre skytterlag søker på nytt LS i 2016, fem år etter forrige LS-arrangement i byen. Det planlegges å benytte de samme anleggene på Bestemorenga, som ble benyttet i Bodø kommune har 200 års jubileum dette året, og kommunen har vært en av pådriverne for at LS igjen skal komme til byen. Skyttertinget 2011 tildelte Nord-Norge landsdel LS i Det ble ikke vedtatt ytterligere stedfesting av arrangementet. Deltakerantall ved de tre forhenværende LS på søkerstedene: Bodø: Målselv: 2011 = = = = = = 3192 Nedenfor drøftes de to søkerstedene mot hverandre i forhold til flere vesentlige kriterier. Administrasjonens drøfting: Det er positivt at det er reell konkurranse om å få tildelt et landsskytterstevne. At to skytterlag nå ønsker å få tildelt organisasjonens viktigste arrangement i 2016, vitner om at LS er et attraktivt arrangement både for skytterlagene og for kommunene og områdene rundt et LS-arrangement. Begge søknadene er gjennomarbeidet og stort sett godt dokumentert. For å kunne sammenligne søknadene deles disse inn i noen hovedkriterier. Arena Øverbygd/Målselv Råvatn skytebane ligger fint til ikke langt fra Skjold sentrum. Skyteretningen på skytebanene er nord/nord-øst, noe som er optimalt med tanke på sollys. Skivekapasiteten på 200 meter er 40 skiver. Det er imidlertid tilfredsstillende på et stevne som har noe mindre antall deltakere. I tillegg er områdene rundt dekket av furuskog, som fungerer fint som vindskjerming. I tillegg til innledende baneskyting, planlegges alle finalene, inkludert de feltmessige, på hovedarenaen. Innledende feltskyting vil som tidligere bli lagt til Forsvarets skytefelt på Mauken, ca 7 km fra hovedarenaen. Skytterne fraktes med buss fra opprop nær hovedarena til feltområdet. Forsvaret har i dag 10 feltbaner med strøm, som kan benyttes ved innføring av elektronikk på felten. Bodø Bodø Østre skytterlag arrangerte som kjent LS i 2011, og satser hovedsaklig på gjenbruk av sitt kompakte anlegg på Bestemorenga. Arenaen holdt mål til LS i 2011, og det forventes ikke 17 LS Voss

19 Skyttertinget 2012 store oppgraderinger. Dersom det blir aktuelt med elektronikk på felten i 2016, vil arrangøren selvsagt legge til rette for dette. Skytebanene har skyteretning sør-vest, noe som gir motlys på ettermiddagen. I tillegg er skytebanene ganske utsatt for vær, både tåke og vind. Parkering Øverbygd/Målselv Arrangøren planlegger en vesentlig utvidelse av parkeringsplassen ved inngangen til hovedarenaen. I tillegg er det planlagt hovedcamp kun 500 meter fra hovedarenaen, noe som vil gi et mindre behov for parkering. Bodø Parkeringen på Bestemorenga fungerte bra i 2011, og Bodø Østre skytterlag planlegger derfor å benytte samme område til parkering i I tillegg har de travbanen like i nærheten som reserveområde for parkering. Innkvartering Øverbygd/Målselv Hovedcampen planlegges denne gang på Skogstad-jordene, ca 500 meter fra hovedarenaen. Strøm og tilfredsstillende sanitæranlegg skal opprettes. På bakgrunn LS i 1996 og 2006 kalkuleres det med 600 campingvogner og rundt 30 telt. Arrangøren har også muligheter for camping andre steder i sentrum av Skjold. Rundhaug hotell er siden LS forrige gang blitt nedlagt. Man må derfor ned til Bardufoss for å finne hotellkapasitet rundt 40 km unna hovedarenaen. Innen en kjøreavstand på ca 70 km, vil det være drøyt 200 hotellrom tilgjengelig. DFS` behov på LS har på det meste vært i underkant av 130. I tillegg kommer overnatting for tingrepresentantene. Det er også en rekke hytter, leiligheter og kaserner i området med totalt over 700 sengeplasser. Bodø Bodø Østre skytterlag ønsker i likhet med i 2011 å opprette flere litt mindre camper for campingvogner/-biler og telt. I tillegg er det tre store campingplasser i Bodø, som tar til sammen rundt 450 campingvogner. Behovet i 2011 var på ca 650 enheter. Hotellkapasiteten i Bodø er god. Tilgjengelighet Aktiviteter Øverbygd/Målselv Målselv kommune ligger ganske midt i Troms fylke. Øverbygd ligger ca 4 mil fra flyplassen i Bardufoss, som betjenes av både SAS og Norwegian. Fra Tromsø lufthavn er det 12 mil, mens det er 14 mil til flyplassen på Evenes (Narvik). Det er muligheter for busstransport fra alle disse flyplassene til Øverbygd. Området rundt Øverbygd kan by på mye flott natur, med gode muligheter for fjellturer, fisking, riding og padling. Foruten dette ligger Polar Zoo en times kjøring fra arenaen. Polarbadet på Bardufoss og Norges nasjonalfoss, Målselvfossen, er også populære besøkssteder. LS Voss 18

20 Det frivillige Skyttervesen Bodø Bodø er fylkeshovedstanden i Nordland, og et viktig trafikknutepunkt i Nord-Norge. Nordlandsbanen (tog) har sitt endepunkt i Bodø, og flyplassen ligger nesten midt i byen. Dessuten anløper Hurtigruta i sentrum av byen og det er fergeforbindelse til blant annet Lofoten. Bodø er en middels stor norsk by med rundt innbyggere, noe som medfører at stedet har et godt aktivitetstilbud for de fleste aldersgrupper. Kino, badeland, bowling, lekeland og et rikt uteliv er noe av det Bodø kan tilby tilreisende skyttere. Stedet har i tillegg mye flott natur og flere kulturattraksjoner. Norsk luftfartsmuseum ligger i byen og det gamle Kjerringøy handelssted ligger fire mil lenger nord. Av naturopplevelser kan nevnes Saltstraumen, havørn safari og båtturer til Lofoten. Annet Øverbygd/Målselv Forsvaret har gjort betydelige oppgraderinger på blant annet standplassbyggene for å minske støyen i området. Dette har medført støyvegger for annenhver skytter. Disse støyveggene kan ikke fjernes helt. For skyttere vil dette trolig oppfattes som positivt, men skaper noen utfordringer for NRK sin produksjon. NRK har vært på befaring på arenaen sammen med representant fra administrasjon, og konklusjonen er at dette er løsbart, men ikke ideelt. Bodø Bodø by feirer 200 år i Dette er noe av bakgrunnen for at Bodø kommune har vært en pådriver for at byens skytterlag skal søke landsskytterstevnet dette året. Jubileet vil trolig medføre økt aktivitet i byen gjennom sommeren og LS-uka. Begge søknadene viser til støtte fra fylke og kommune. Administrasjonens konklusjon De to søknadene er etter administrasjonens vurdering svært gode alternativer, og begge arrangørene har tidligere vist at de er i stand til å gjennomføre flotte landsskytterstevner. Verken Øvre Målselv eller Bodø Østre vil være avhengig av å ruste opp sine arenaer for store pengebeløp. Innkvarteringskapasiteten taler til fordel for Bodø, da både tilgang til hotell og privat innkvartering er betydelig bedre enn i Målselv. Geografisk sett må organisasjonen også påregne større utgifter til reise og oppholdskostnader i Målselv enn i Bodø. Når organisasjonen nå utsettes for et økonomisk press på sine bevilgninger, er det således besparende å legge LS til Bodø istedenfor Målselv. Selv om arenaen på Bestemorenga (Bodø Østre) er mer vær- og vindutsatt enn banearenaen på Råvatn (Øvre Målselv), er det en fordel at Bestemorenga framstår som en kompakt arena uten transport til feltskytingen. Feltarenaen i Mauken er også mer vindutsatt enn Bestemorenga generelt. 19 LS Voss

21 Skyttertinget 2012 Erfaringstallene viser at et stevne i Bodø trekker ca. 500 deltakere flere enn i Målselv. Antall deltakere er således til fordel for Bodø, men ingen faktor som har medført avgjørende vekt for administrasjonens anbefaling. I forhold til framtidig turnus for LS, er valget mellom Bodø og Målselv en viktig politisk beslutning ut over de kriterier som administrasjonen har drøftet ovenfor. Administrasjonen mener det politisk må tillegges betydelig vekt at hver landsdel har flere alternative arenaer som kan arrangere Landsskytterstevnet. Hvis Bodø tildeles LS i 2016, er det således en viss fare for at Nord-Norge vil bli stående igjen med kun en potensiell arrangør i framtiden. Øvre Målselv skytterlag mister utvilsomt kontinuitet i sin erfaring med å arrangere LS om de ikke tildeles LS i Det kan i sin tur videre medføre at de ikke ønsker eller mener seg kompetente til å søke senere. Hvis Bodø Østre etter LS 2016 synes 5-årsturnus blir for ofte, kan man også risikere at man ikke får søkere til LS i Nord-Norge ved neste korsvei. Om og når dette blir aktuelt er selvfølgelig avhengig av framtidig LS-turnus. Ovenstående vurderinger tilligger det Norges Skytterstyre og Skyttertinget å vektlegge. I forhold til de rent faglige og infrastrukturmessige kriterier vil imidlertid administrasjonen tilråde at Bodø Østre skytterlag tildeles Landsskytterstevnet i Forsvarets syn på valget mellom Øvre Målselv og Bodø Under behandling av saken, tilkjennega Forsvarets representant GIHV Kristin Lund, at Forsvaret foretrakk Bodø i forbindelse med deres mannskapsstøtte til LS i Habilitetsvurdering av Nord-Norges representant i Norges Skytterstyre Visepresident og Nord-Norges representant i Norges Skytterstyre, Henning Ivarrud, hadde i styrets marsmøte bedt Skytterstyret om å foreta en vurdering av hans habilitet i saken. Bakgrunnen er at han er medlem av Bodø Østre skytterlag. Det forelå til møte et notat til Skytterstyret fra advokat Sven Knagenhjelm der han drøfter reglene for habilitet og foretar en habilitetsvurdering av Henning Ivarrud. Han konkluderer med at Henning Ivarrud er habil til å delta i behandlingen av saken. Henning Ivarrud fratrådte møtet før styret drøftet og foretok en vurdering av hans habilitet. Enstemmig vedtak: Henning Ivarrud er habil til å delta i behandlingen i saken. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2012: Bodø Østre skytterlag tildeles arrangementet av Landsskytterstevnet Arrangøren må forholde seg til forutsetningene for arrangementet som framkommer i arrangøravtalen og tildelingsnotat fra Norges Skytterstyre, og avtalen mellom Forsvaret og DFS vedrørende støtte til LS for perioden Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2012 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Enstemmig vedtatt. LS Voss 20

22 Det frivillige Skyttervesen Sak 5: Turnusordningen for LS i framtid (vedlegg 3) Skyttertinget 2011 fattet vedtak om å sende saken om framtidig LS turnus til Rådgivende utvalg for høring og innstilling. Dette som et ytterligere saksgrunnlag for endelig drøfting ved Skyttertinget Rådgivende utvalg har nå drøftet saken og fremmet sin innstilling til turnus slik: Turnus for LS går over 7 år, der 5 år er forhåndsfordelt til landsdelene, mens det 2 år er fritt for hele landet å søke. Følgende turnus foreslås: 2017: 2018: 2019: 2020: 2021: 2022: 2023: Hele landet Vestlandet Sørlandet Østlandet Hele landet Midt-Norge Nord-Norge Dersom det et år ikke er søkere til stevnet, skyves turnus fram et år. Til Skyttertinget 2011 ble det gjort en omfattende utredning i saken om framtidig LS turnus. Den etterfølgende drøfting og innstilling fremmet av Rådgivende utvalg bringer få nye momenter inn i saksbildet. Derfor inneholder denne drøfting kun en kort saksbeskrivelse, der kun nye momenter beskrives. For saksinformasjon vises til utredning til Skyttertinget i sak 5/2011, og til Rådgivende utvalgs innstilling. Drøfting: Rådgivende utvalgs drøfting og administrasjonens utredning til Skyttertinget 2011 er relativt sammenfallende både hva gjelder innhold i drøfting og innstilling. Administrasjonen mener det er kun nyanseforskjeller mellom innstillingen til Skyttertinget 2011, og det forslag Rådgivende utvalg nå fremmer. Administrasjonen finner derfor å kunne støtte utvalgets innstilling om en 7-års turnus der alle landsdeler fordeles med minst ett stevne i perioden, samt at det for to år åpnes for alle landsdeler å søke. En utfordring i dette bildet er å fastsette en best mulig rekkefølge landsdelene imellom, og ikke minst plassere de årene som skal være åpne for alle å søke. Ved å beholde dagens innbyrdes rekkefølge landsdelene imellom, vil dette muligens være en løsning flere kan samles om. Plassering av de to ledige årene blir også mindre avgjørende om man aksepterer at Landsstevnet kan gå to år etter hverandre i samme landsdel. Slik vil alle ha muligheter for å søke de årene som ikke er forhåndsbestemt til landsdelene. Om det mot all formodning skulle vise seg ikke å være fremmet søknader om å arrangere LS innen gitt frist, bør Norges Skytterstyre ha myndighet til umiddelbart å utlyse stevnet på nytt til alle landsdeler. Dette slik at aktuelle søkere får best mulig tid til å klargjøre sine søknader. Skyttertinget tildeler i slike tilfeller stevnet tre år i forveien. 21 LS Voss

23 Skyttertinget 2012 Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2012: For 7-års perioden tildeles Landsskytterstevnet etter denne landsdelsturnus: 2017: 2018: 2019: 2020: 2021: 2022: 2023: Hele Landet Vestlandet Midt-Norge Hele landet Sørlandet Østlandet Nord-Norge Dersom det ved søknadsfristens utløp ikke er søkere om å arrangere LS, utlyser Norges Skytterstyre snarest stevnet på nytt til alle landsdeler. Tildeling foretas i slike tilfeller av Skyttertinget tre år i forveien. Oddbjørn Meland fremmet følgende forslag: For 5-årsperioden fra tildeles Landsskytterstevnet etter denne landsdelsturnus: Vestlandet Midt-Norge Sørlandet Østlandet Nord-Norge Dersom det ved søknadsfristens utløp ikke er søkere om å arrangere LS, utlyser Norges Skytterstyre snarest stevnet på nytt til alle landsdeler. Tildeling foretas i slike tilfeller av Skyttertinget tre år i forveien. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2012 til å fatte følgende vedtak: For 5-årsperioden fra tildeles Landsskytterstevnet etter denne landsdelsturnus: 2017: 2018: 2019: 2020: 2021: Vestlandet Midt-Norge Sørlandet Østlandet Nord-Norge Dersom det ved søknadsfristens utløp ikke er søkere om å arrangere LS, utlyser Norges Skytterstyre snarest stevnet på nytt til alle landsdeler. Tildeling foretas i slike tilfeller av Skyttertinget tre år i forveien. Enstemmig vedtatt. LS Voss 22

24 Det frivillige Skyttervesen Sak 6: Langtidsplan (vedlegg 4) Det frivillige Skyttervesens (DFS) langtidsplan for erstatter tidligere Handlingsplan III ( ), og de senere års aktivitetsplaner. Planen er utviklet gjennom en omfattende intern prosess sentralt i organisasjonen. Ideelt sett burde organisasjonsleddene under sentralnivået vært involvert i dette viktige arbeidet. Et sterkt tidspress for at planen skulle ferdigstilles til Skyttertinget 2012, har imidlertid medført at en slik ønsket prosess har vært umulig å gjennomføre. Når planen skal rulleres videre er det et mål at også de øvrige organisasjonsnivåene skal involveres i planarbeidet. Arbeidet med langtidsplanen startet etter prosessen DFS var gjennom høsten 2011, i forbindelse med Regjeringens forslag om kutt i bevilgningen på 6,2 millioner kroner for Etter et stort engasjement fra hele organisasjonen opprettholdt Stortinget bevilgningen fra 2011 på 31,2 millioner kroner. Det ble der vedtatt en komitémerknad fra Utenriks- og forsvarskomiteen som tilsier at DFS skal gjennomføre en omstilling og tilpasse seg de nye kriteriene for tilskudd til forsvarsrelaterte organisasjoner. DFS har valgt å se på utfordringen som en fornyingsprosess. Norges Skytterstyre igangsatte umiddelbart en gjennomgang av dagens organisasjon, der Norges Skytterstyre, DFSU og administrasjonen gjennomførte en grundig analyse av organisasjonens sterke og svake sider, samt muligheter og utfordringer. Skytterstyret oppsummerte analysen. Denne langtidsplanen er utviklet med bakgrunn i Norges Skytterstyres analyse, DFS formål og definerte verdier for organisasjonen. Med dette som fundament fastsetter planen hovedmål i planperioden, som konkretiseres gjennom satsingsområder med mål, strategi, tiltak og ansvar. Gjennom en slik oppbygging av langtidsplanen skal tiltakene som igangsettes være målbare. Satsingsområdene skal være forpliktende for det strategiske og operative arbeidet i planperioden. Hvert organisasjonsledd gis definert medansvar for gjennomføring av planen. Langtidsplanen har definert et hovedmål og 6 satsingsområder for organisasjonen. Hovedmål i planperioden er: DFS skal styrke tilknytningen til det norske Forsvar og samfunn, gjennom bedre synlighet og en styrking av aktiviteten. De prioriterte satsingsområdene er: Samarbeid med Forsvaret DFS rolle som samfunnsaktør Ungdom og rekruttering Utdanning og kompetanse Arrangement- og anleggsutvikling Organisasjon og økonomi 23 LS Voss

25 Skyttertinget 2012 Langtidsplanen sier også hvordan måloppnåing skal sikres gjennom ansvarliggjøring av organisasjonen. Norges Skytterstyre er ovenfor Skyttertinget ansvarlig for at Langtidsplan gjennomføres slik Skyttertinget bestemmer. De sentrale utvalgene Ungdomsutvalget (DFSU) og Skifeltutvalget (SFU) gis i planen medansvar for enkelte satsingsområder/tiltak på nasjonalt nivå. Landsdelskretsene og samlagene gis tilsvarende medansvar på regionalt nivå. Lokalt ansvarliggjøres skytterlagene for det operative ansvaret for flere satsingsområder. Generalsekretæren er ansvarlig ovenfor Skytterstyret for at Skytterkontorets ressurser prioriteres i samsvar med vedtatt plan. Generalsekretæren utarbeider en detaljert tiltaksplan med tidsfrister og ansvar for gjennomføring av tiltak i langtidsplanen. Tiltaksplanen blir lagt fram for Norges Skytterstyre til godkjenning, og evalueres deretter med jevne mellomrom. Langtidsplanen evalueres en gang pr år, og de økonomiske konsekvenser av planen skal tas omsyn til ved behandling av årlig budsjett og budsjettsøknader til offentlige myndigheter. En rød tråd i langtidsplanen er styrket satsing på kompetanse og bedre synlighet i samfunnet gjennom tydeliggjøring av vår rolle som forsvars- og samfunnsaktør. Dette skal skje gjennom et bevisst samarbeid med Forsvaret, og en bevisst satsing på kompetanseheving og rekrutteringsarbeid. Utad vil vi også bevisstgjøre vår satsing på arrangement- og anleggsutvikling, og ha en tydeligere strategi ovenfor våre bevilgende myndigheter og politikere. Langtidsplan vedlegges sakspapirene for Skyttertinget Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2012: Det frivillige Skyttervesens Langtidsplan for perioden godkjennes. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2012 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Enstemmig vedtatt. LS Voss 24

26 Det frivillige Skyttervesen Sak 7: Forslag om alternativt skyteprogram 15 m (vedlegg 5) Spydeberg skytterlag har gjennom Follo skyttersamlag foreslått å endre programmene på 15-meterskytingen. De foreslår at baneskytingsprogrammene på 100 og 200 meter også skal gjelde på 15 meter. Follo skyttersamlag har ikke tatt stilling til forslaget fra Spydeberg. De mener forslaget først bør sendes på høring. Drøfting: I DFS er innendørsskytingen først og fremst en aktivitet for rekruttering og inntrening av gode skytestillinger. I forhold til formålsparagrafen må det fastslås at det er feltskyting og baneskyting med grovkalibrede gevær som er hovedmålet, i tillegg til skifelt/skogsløp med skyting. På den annen side er det ingen tvil om at det rike stevnetilbudet med god deltakelse på innendørsstevnene er en berikelse for DFS-miljøet. Når dette skjer på forvinteren og ikke kommer i konflikt med feltskyttersesongen, er det slik sett svært positivt for DFS. Nåværende program ble innført ved innendørsskytingens oppstart i 1984, og stevnetilbudet og deltakelsen innendørs har vokst seg til å bli en stor del av DFS sitt stevnetilbud om høsten og vinteren. Etter innføring av elektronikk, har de også blitt mer attraktive arrangement å gjennomføre. Dette synet deler også forslagsstillerne fra Spydeberg skytterlag. De mener imidlertid at dagens programmer, spesielt for klasse 3 5, ikke er i samsvar med de ferdigheter vi ønsker å utvikle i DFS på det ordinære baneskytingsprogrammet. De vil således ha mer hurtigskyting på liggende og serier som innebærer stillingsskifter. Ettersom det ikke er beskrevet noen finaleskyting fra DFS på nåværende program, er de også lite tilfreds med at de finaler som arrangørene av større stevner gjennomfører, ikke er i DFS ånd. Dette er ofte finaler med stående skyting enkeltskudd, i motsetning til våre finaler utendørs som foregår med hurtigskyting i serier med liggende skytestilling. Administrasjonen er enig med Spydeberg skytterlag i at programmet for 15-meterskytingen både kan og bør endres i tråd med programmene som benyttes utendørs på 100 og 200 meter. Elektronikken medfører også at det ikke er problemer med stillingsskifter i en og samme serie. Utendørsprogrammet har vært benyttet av flere arrangører av innendørsstevner i store deler av landet. Tilbakemeldingene fra arrangørene har vært svært positive. Flere synes dagens program er noe kort når de skal kjøre på stevner, og således er innføring av mesterskapsomgangen kjærkommen trening for mer hurtigskyting liggende, som må sies å være basisøvelsen i forhold til skyteferdighet i DFS. Når det innføres en finaleskyting medfører det også mer spenning og dramatikk når eksempelvis et samlagsmesterskap skal avgjøres. Lokalt kan man bestemme om denne finalen skal går fortløpende, eller om man velger å samle finaleskytingen til slutt som på et utendørs samlagsstevne. Administrasjonen mener det ikke er nødvendig å sende dette forslaget til høring som Follo skyttersamlag ønsker. Dette begrunnes også med at det i første omgang er tilstrekkelig å 25 LS Voss

27 Skyttertinget 2012 likestille dagens program med utendørsprogrammet. Således vil arrangører fortsatt ha mulighet til å benytte nåværende program. Noen steder vil det nok være slik at banekapasiteten blir svekket når man skal skyte program med stillingsskifter, samt at man fortsatt må ta høyde for at det finnes anlegg som skyter på papp, hvor stillingsskifter i samme serie blir umuliggjort. Skytterbokas punkt sier at større programendringer på 15 meter må forelegges Skyttertinget. Administrasjonen mener derfor at forslaget om å likestille utendørsprogrammene som alternativ til nåværende innendørsprogram på 15 meter må forelegges Skyttertinget Om det blir gjort vedtak om å likestille disse programmene, utarbeider administrasjonen forslag til ny tekst i Skytterbokas Denne forelegges til Skytterstyrets septembermøte, og trer i kraft foran innendørssesongens start 1. november Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2012: Som nytt offisielt mesterskapsprogram på 15 meter, likestilles mesterskapsprogrammet som benyttes utendørs på 100 og 200/300 meter i Skytterbokas punkt , med dagens mesterskapsprogram på 15 meter i Skytterbokas punkt Ordningen skal gjelde fra 1/ Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2012 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Enstemmig vedtatt. Sak 8: Forslag om innføring av klasse V55 Norma (vedlegg 6) Styret i Numedal skyttersamlag foreslår å opprette klasse V55 Norma (V55N). Klassen skal være for skyttere 55 år og eldre, som ønsker å skyte fullt klasseprogram som for klasse 3-5. Forslaget er enstemmig støttet av samlagets ombudsmøte. Drøfting Klassesystemet for seniorer i DFS er tuftet på et prinsipp om at skyttere med relativt like ferdigheter skal konkurrere mot hverandre. Slik sett skal altså ordningen fungere som en reguleringsmekanisme der skytterne blir delt inn etter nivå uavhengig av alder og kjønn. Dette er en ideelt god løsning, men det vil uansett være slik at innad i klassene vil noen skyttere tilhøre det øvre sjiktet poengmessig, mens andre vil være i det nedre. Dette kan selvsagt gjøres enda mer rettferdig gjennom å opprette flere klasser med mindre ferdighetsspenn klassene imellom, men dette synes lite aktuelt ettersom det er en generell oppfatning om at det allerede er mer enn nok med klasser i DFS. Det er mange grunner til at skyttere innenfor samme aldersgruppe utvikler seg svært forskjellig ferdighetsmessig. Dette har på ingen måte bare med trening og miljø å gjøre, men er like avhengig av forskjeller i den enkeltes fysiske og mentale egenskaper. Det skal i denne sammenheng ikke legges skjul på at det med stigende alder kommer flere fysiske begrensninger som vanskeliggjør det å holde et høy nivå. Slik sett opplever nok skyttere i LS Voss 26

28 Det frivillige Skyttervesen denne aldersgruppen i klasse 5 det nærmest som en umulig oppgave å klare å matche de beste. Skyttere som i dag har alder til veteranklasser har muligheter til frivillig å velge en seniorklasse (iht. siste klassesettingsresultater). Forslaget medfører dog at aldersgruppen forslaget omhandler får to valgmuligheter i tillegg til dagens seniorklasser. Spørsmålet blir da om det er nok skyttere i dette aldersspennet til å få to fullverdige klasser, V55 og V55N? I tillegg må det gjøres vurderinger rundt hvordan disse to klassene vil påvirke den øvrige klassestrukturen. Det er her grunn til å tro at skyttere som tilhører klasse 3 og 4 fortsatt vil velge disse klassene, mens en del skyttere i klasse 5 nok vil se på V55N som et godt alternativ. Hovedbegrunnelsen for at skyttere i klasse 3 og 4 fortsatt vil stå i sine klasser er at det vil være lettere å oppnå premie når man konkurrerer blant skyttere med tilnærmet samme nivå. Egne mesterskap for klasse V55N vil kunne bidra til at noen flere velger denne klassen, men fortsatt vil det trolig være et relativt begrenset antall skyttere som vil benytte seg av dette alternativet. Det er i dette bildet heller ikke særlig sannsynlig at mange av dagens V55 skyttere vil bytte klasse til V55N. Om man velger å innføre klasse V55N forutsettes at skyttere i denne klassen uansett må konkurrere om Normapokalen og tilsvarende trofé med skyttere i sin aldersgruppe som konkurrerer i klasse 3 5. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2012: Dagens klassestruktur beholdes. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2012 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Enstemmig vedtatt. Sak 9: Forslag om endring av premieringsregler (vedlegg 7) Nordmør skyttersamlag og Fosen skyttersamlag har kommet med to uavhengige forslag angående pengepremieringssystemet i bane- og innendørsskyting i DFS. Rissa skytterlag foreslår via Fosen skyttersamlag tre premiegrupper når det premieres med pengepremier: 15-skudd, 10-skudd og 25-skudd. I de tilfeller der det er fortløpende omgang, foreslår Fosen at det skal premieres på 35-skudd i stedet for 25-skudd. Nordmør skyttersamlag foreslår at 25-skudds premiering skal sidestilles med 15- og 10skuddspremiering også når det er pengepremier. Valgt premiering bør angis i innbydelsen. Begge samlagene har ombudsmøtevedtak på at sakene skal sendes til Norges Skytterstyre for videre behandling. Nordmør hadde opprinnelig fremmet sin sak som tingsak for 2011, men Norges Skytterstyre vedtok at saken skulle utsettes til Skyttertinget Dagens regelverk ble behandlet og enstemmig vedtatt av Skyttertinget i Drøfting: Intensjonen med dagens premiesystem er at ved å premiere 15- og 10-skudd hver for seg, vil flere kunne oppnå premie, noe som anses å være motiverende for skyttere flest. Dette 27 LS Voss

29 Skyttertinget 2012 samsvarer med den breddefilosofien vi har i DFS. Samtidig vil det fortsatt være de beste på hele programmet som normalt vil ende opp med mest premier. Begge de to innsendte forslagene har imidlertid bakgrunn i noen uheldige konsekvenser ved 15- og 10-skudds premiering, der skyttere har fått topplasseringer i mesterskapet, uten at de har fått pengepremier. Dette kan skje med dagens regelverk, spesielt i klasser med god skyting og lav deltakelse. Inntrykket er imidlertid at dette hender veldig sjelden, og må regnes som unntak. Ved at det skilles på 15-skudds og 10-skudd premiering sørger man også for at det er motivasjon for å fullføre 25-skudden, selv om man skulle ha mislyktes på 15-skudden. I dagens regelverk er det tillatt med premiering på 25-skudd, såfremt det benyttes gjenstandspremier for minst 1/3 av deltakerne. Det er ikke åpnet for pengepremiering på 25skudd. Dette ble diskutert på Skyttertinget i 2009, og det var nettopp breddetanken og det faktum at det statistisk er flere som får premier når premieringen deles i to grupper som var utslagsgivende. I Fosen sitt forslag legges det opp til at man skal dele premieringen opp i 3 grupper, hvor 25/35-skudd premieres i tillegg til 15- og 10-skudd. Ved å legge til en premiegruppe, vil man fange opp uheldige situasjoner som blant andre Nordmør og Fosen har erfart, men med denne modellen vil i så fall hvert skudd premieres to ganger, mot en gang i dag. Mange vil nok synes dette er prinsipielt feil. I praksis vil dette medføre at toppene får mer, mens den store bredden får mindre. Administrasjonen mener det er viktig å holde på at mesterskapsomgangen er en finaleskyting som ikke premieres ordinært, men er for å kåre mestre og til fordeling av medaljer. Konklusjon: Administrasjonen er av den oppfatning at dagens premiesystem fungerer tilfredsstillende, og at skytterne stort sett er fornøyde med regelverket. I et hvert premiesystem vil det kunne forekomme uheldige forhold og konsekvenser. Nettopp av den grunn er det viktig å holde fokus på organisasjonens grunnleggende prinsipper om at vi er og skal være en breddeorganisasjon. Med dette i tankene ønsker administrasjonen å beholde dagens regelverk. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2012: Dagens regelverk for premiering beholdes. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2012 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Enstemmig vedtatt. LS Voss 28