Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 4 Utgitt 23. september 2009

2 Innhold Side Forskrifter 2005 Juni 21. Forskrift om tømming av slamavskiljarar, privet, tette tankar mv. og gebyr for dette, Flora (Nr. 1838) April 26. Forskrift om spreiingstidspunkt for husdyrgjødsel, Osterøy (Nr. 1736) Okt. 14. Forskrift om åpningstider av serveringssteder, Rana (Nr. 1675) Juni 26. Forskrift om vern av Ytre Hvaler nasjonalpark, Hvaler og Fredrikstad (Nr. 883) Juni Juni Juni Juni Juni Juni Juni Juni Juni Juni Juni Juni Juni Juni Juni Juni Juni Juni 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 1. Fredning av Paulen naturreservat, Vennesla (Nr. 884) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 2. Fredning av Myklandsvatna naturreservat, Froland (Nr. 885) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Fredning av Jurdalsknuten naturreservat, Froland (Nr. 886) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 4. Fredning av Fjellheia naturreservat, Tvedestrand (Nr. 887) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 5. Fredning av Bjellandshaugane naturreservat, Arendal (Nr. 888) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 6. Fredning av Lone naturreservat, Drangedal (Nr. 889) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 7. Fredning av Dalaåsen naturreservat, Andebu (Nr. 890) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 8. Fredning av Flisefyr Hidalen naturreservat, Andebu (Nr. 891) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 9. Fredning av Lurkevann naturreservat, Halden (Nr. 892) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 10. Fredning av Eidsfjellet naturreservat, Våler og Åsnes (Nr. 893) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 11. Fredning av Steinfjellet naturreservat, Rendalen (Nr. 894) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 12. Freding av Kvenntjønnane naturreservat, Nissedal og Gjerstad (Nr. 895) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 13. Fredning av Ingulfsland naturreservat, Tinn (Nr. 896) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 14. Fredning av Øverland naturreservat, Tinn (Nr. 897) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 15. Fredning av Glupen naturreservat, Tinn (Nr. 898) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 16. Fredning av Mælslia nord naturreservat, Tinn (Nr. 899) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 17. Fredning av Midtstrondbekken naturreservat, Tinn (Nr. 900) Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 18. Fredning av Gjuvet naturreservat, Tinn (Nr. 901) Feb. 26. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Tinn (Nr. 924) April 22. Forskrift om minsteareal for hjortejakt, Askøy (Nr. 926) Mai 14. Forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning, Herøy (Nr. 927) Mai 28. Forskrift om navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Engerdal (Nr. 928) Juni 2. Forskrift om utslepp av avløpsvatn frå bustad og fritidsbustad, Hemsedal (Nr. 930) Juni 4. Forskrift om freda sone ved Dragsundet og Holmsundet, Skodje og Eide (Nr. 931) Juni 8. Forskrifter om åpningstider for serveringssteder og salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk, Ullensaker (Nr. 932) Juni 15. Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket, Hedmark (Nr. 933) Juni 16. Forskrift om tilskot til miljøtiltak i jordbruket, Rogaland (Nr. 934)

3 Juni 17. Forskrift om politivedtekt, Hamar (Nr. 935) Juni 18. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sør-Odal (Nr. 936) Juni 18. Forskrift om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Rygge (Nr. 937) Juni 19. Forskrift om tilskot til miljøtiltak for landbruket, Sogn og Fjordane (Nr. 938) Juni 19. Forskrift om politivedtekt, Askim (Nr. 939) Juni 19. Forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram, Hordaland (Nr. 940) Juni 22. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Søndre Land (Nr. 941) Juni 24. Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider, Agdenes (Nr. 942) Juni 24. Forskrift om åpning av jakt etter hjort, Røros (Nr. 944) Juli 1. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Finnmark (Nr. 945) Juli 10. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde i forbindelse med Norwegian Grand Prix juli 2009, Arendal (Nr. 1000) Juli 10. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde i forbindelse med Rygge Juli flyshow august 2009, Rygge og Moss (Nr. 1001) Forskrift om midlertidig ferdselsforbud ved vraket av krysseren «Murmansk», Hasvik (Nr. 1015) Aug. 5. Forskrift om midlertidig ferdselsforbud ved fartøyet M/V «Full City», Bamble (Nr. 1016) April 30. Forskrift om hundehold, Sør-Aurdal (Nr. 1036) Juni 17. Forskrift om minsteareal og opning for jakt etter elg, hjort og rådyr, Odda (Nr. 1038) Juni 18. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Ibestad (Nr. 1039) Juni 18. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer mv. av organisk opphav, Hægebostad (Nr. 1040) Juni 19. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Troms (Nr. 1041) Juni Juni 22. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven 66a om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Alta (Nr. 1042) Forskrift om åpnings- og skjenketider på serveringssteder og om tid for salg av alkoholholdig drikk, Enebakk (Nr. 1043) Juni 22. Forskrift om åpning av jakt på hjort, Grue (Nr. 1044) Juni 23. Forskrift om tilskot gjennom Regionalt miljøprogram for Møre og Romsdal (Nr. 1046) Juni 25. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Ringerike (Nr. 1048) Juni 25. Forskrift om tømming av slamavskillere og tette tanker, Ringerike (Nr. 1049) Juni 25. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn av utslipp av avløpsvann, Ringerike (Nr. 1050) Juni 25. Forskrift om forvaltning av hjort, fastsetting av minsteareal, Øygarden (Nr. 1051) Juni 30. Forskrift om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite, Finnmark (Nr. 1052) Juli 2. Forskrift om utvidet jakttid for elg i perioden , Lindesnes (Nr. 1053) Juli 2. Forskrift om utvidet jakttid på grågås i deler av Herøy (Nr. 1054) Juli 3. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven 7, Drangedal (Nr. 1055) Juli 6. Forskrift om tidleg jakt på grågås og utviding av periode for eggsanking, Flora (Nr. 1056) Juli 16. Forskrift om utvidet jakttid på grågås for perioden fra 2009 til og med 2013 i deler av Dønna (Nr. 1059) Juli 16. Forskrift om politivedtekt, Brønnøy (Nr. 1060) Juli 17. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås for jaktsesongen , Modum og Ringerike (Nr. 1061) Juli 21. Forskrift om utvidet jakttid for kanadagås i hele, og grågås i deler av Vestfold (Nr. 1062) Aug. Aug. Aug. Aug. Aug. Aug. Aug. 7. Forskrift om verneplan for breheimen. Vedlegg 1. Breheimen nasjonalpark, Skjåk, Lom og Luster (Nr. 1064) Forskrift om verneplan for Breheimen. Vedlegg 2. Strynefjellet landskapsvernområde, Skjåk (Nr. 1065) Forskrift om verneplan for Breheimen. Vedlegg 3. Mysubytta landskapsvernområde, Skjåk (Nr. 1066) Forskrift om verneplan for Breheimen. Vedlegg 4. Høydalen landskapsvernområde, Lom (Nr. 1067) Forskrift om verneplan for Breheimen. Vedlegg 5. Mørkridsdalen landskapsvernområde, Luster (Nr. 1068) Forskrift om verneplan for Breheimen. Vedlegg 6. Vigdalen landskapsvernområde, Luster (Nr. 1069) Forskrift om verneplan for Breheimen. Vedlegg 7. Høyrokampen naturreservat, Lom (Nr. 1070) Mai 27. Forskrift om minsteareal for hjort, Osterøy (Nr. 1081) Mai 28. Forskrift om minsteareal for jakt etter hjortevilt, Klæbu (Nr. 1082) Juni 22. Forskrift om standard abonnementsvilkår for vatn og avlaup, Ørsta (Nr. 1083)

4 Juni 24. Forskrift om åpning av hjortejakt, Nord-Odal (Nr. 1084) Juni 29. Forskrift om tilknytning til fjernvarmeanlegg, Vestby sentrum og Deli skog, Vestby (Nr. 1085) Juli 29. Forskrift om adgang til jakt etter elg og rådyr, Alstahaug (Nr. 1086) Aug. 12. Forskrift om prøveordning med modulvogntog på noen kommunale veger, Oslo (Nr. 1088) Aug. 18. Forskrift om utvida jakttid for hjort, Tysvær og Vindafjord (Nr. 1090) Aug. 20. Forskrift om godkjenning av Nerskogen som typisk turiststed, Rennebu (Nr. 1092) Juni 2. Forskrift om jakt på hjort, Os (Nr. 1104) Juni 3. Forskrift om åpning av jakt på elg og rådyr og fastsetting av minsteareal, Bodø (Nr. 1105) Juni 15. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Rauma (Nr. 1107) Juni 24. Forskrift om bandtvang for hund og hundehald etter hundeloven, Rauma (Nr. 1108) Aug. 20. Forskrift om midlertidig stenging av Neidenfjorden, Sør-Varanger (Nr. 1109) Aug. 24. Forskrift om midlertidig ferdselsforbud ved fartøyet M/V «Full City», Bamble (Nr. 1110) Aug. 25. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, Vestfold (Nr. 1111) Aug. 25. Forskrift om utvida jakttid for hjort i kommunane i Sogn og Fjordane (Nr. 1112) Aug. 25. Forskrift om utvidet jakttid for elg i deler av Oppland fra 1. november 2009 til og med 31. mars 2012, Nord-Fron, Sør-Fron, Sel, Vågå, Ringebu, Gausdal, Lunner, Jevnaker og Nord-Aurdal (Nr. 1114) Aug. 26. Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2009, Karasjok (Nr. 1115) Feb. 11. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Fusa, Os og Samnanger (Nr. 1124) Juni 10. Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort, rådyr og bever, Våler (Nr. 1125) Juni 18. Forskrift om åpning av jakt og minsteareal for hjort, Kongsvinger (Nr. 1126) Aug. 20. Forskrift om etablering av midlertidige restriksjonsområder i forbindelse med militærøvelsen «Bold Avenger 09», Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland (Nr. 1127) Aug. 27. Forskrift om politivedtekt, Dovre (Nr. 1128) Aug. 27. Forskrift om politivedtekt, Skjåk (Nr. 1129) Aug. 27. Forskrift om politivedtekt, Frøya (Nr. 1130) Aug. 27. Forskrift om politivedtekt, Balsfjord (Nr. 1131) Aug. 27. Forskrift om politivedtekt, Klepp (Nr. 1132) Aug. 27. Forskrift om politivedtekt, Strand (Nr. 1133) Aug. 27. Forskrift om politivedtekt, Time (Nr. 1134) Aug. 27. Forskrift om politivedtekt, Karmøy (Nr. 1135) Aug. 27. Forskrift om politivedtekt, Stavanger (Nr. 1136) Aug. 28. Forskrift om tilskudd til miljøtiltak for jordbruket, Telemark (Nr. 1137) Sept. 1. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Aukra, Aure, Averøy,Eide,Fræna, Giske, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Skodje, Smøla, Stordal, Stranda, Sula, Sunndal, Surnadal, Sy kkylven, Tingvoll, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund (Nr. 1138) Endringsforskrifter 2008 Aug. 29. Endr. i forskrift om verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal, vedlegg 27, freding av Kallset naturreservat, Halsa og Surnadal (Nr. 1673) Aug. 29. Endr. i forskrift om verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal, vedlegg 29, freding av Svorkalia naturreservat, Surnadal og Rindal (Nr. 1674) Des. 9. Endr. i forskrift om fredning av Vermedalen som naturreservat, Rauma (Nr. 1676) Juni 20. Endr. i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk, fredning ved utløp av vassdrag, i sund og straumar, Møre og Romsdal (Nr. 1677) Juni 17. Endr. i forskrift om gebyrregulativ for plan- og bygningsetaten, Oslo (Nr. 882) Feb. 9. Endr. i forskrift om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 30, Flatøya landskapsvernområde med dyrelivsfredning, Bjarkøy (Nr. 922) Feb. 12. Endr. i forskrift om Verneplan for sjøfugl i Sør-Trøndelag, vedlegg 5, fredning av Måøyan naturreservat, Roan (Nr. 923) Mars 31. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Andebu (Nr. 925) April 6. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 42, Tjeldneset naturreservat, Tjeldsund (Nr. 1035) Mai 5. Endr. i forskrift om fredning av Vikosen naturreservat, Sortland (Nr. 1037)

5 Juni 22. Endr. i vedtekt om tilknytningsplikt for utvidet konsesjonsområde for fjernvarmeanlegg, Bergen (Nr. 1045) Juli 10. Endr. i forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland (Nr. 1057) Juli 15. Endr. i forskrift om jakttid og døgnregulering av jakt etter grågås for kommunane Haram, Sandøy, Aukra og Halsa (Nr. 1058) Juli 30. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Skjervøy (Nr. 1063) Jan. 30. Endr. i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk, fredning ved utløp av vassdrag, i sund og straumar, Møre og Romsdal (Nr. 1080) Aug. 5. Endr. i forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy (Nr. 1087) Aug. 12. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Østfold (Nr. 1089) Juni 12. Endr. i forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 3, vern av Vangrøftdalen Kjurrudalen landskapsvernområde, Os (Nr. 1106) Aug. 25. Endr. i forskrift om åpningstider for serveringssteder, Asker (Nr. 1113) Diverse 2009 Juni 17. Vedtekt med retningslinjer om skilt og reklame i Oslo etter plan- og bygningsloven 74 nr. 2 og 107, Oslo (Nr. 881) Mai 28. Opph. av forskrift om åpningstider for serveringssteder, Hol (Nr. 929) Juni 24. Opph. av vedtekter til bygningsloven, Agdenes (Nr. 943) Juni 25. Vedtekt om tilknytningsplikt for Klæbu sentrum til fjernvarmeanlegg, Klæbu (Nr. 1047) Aug. 19. Opph. av enkelte forskrifter om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Finnmark, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland (Nr. 1091) Rettelser Nr. 2/2009 s. 217 (i forskrift 20. april 2009 nr. 476 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Akershus) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

6 21. juni Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 23. september 2009 Nr juni Nr Forskrift om tømming av slamavskiljarar, privet, tette tankar mv. og gebyr for dette, Flora kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Flora bystyre 21. juni 2005 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 26, 30, 31, 34 og 85. Kunngjort 2. juli 2009 kl Virkeområde Vedtekta gjeld tømming av slamavskiljarar, privet, tette tankar mv. for heile kommunen. Vedtekta omfattar også gebyr for nemde slamtømming. Kommunen skal og sørge for nødvendig anlegg for tømming av avløpsvatn frå bubilar, fritidsbåtar og for øvrig mindre flytande konstruksjonar, jamfør 26 i forureiningslova. 2. Definisjonar Som abonnent reknar ein eigar av eigedom som inngår i den kommunale slamtømmeordninga. Dersom eigedomen er festa bort for 30 år eller meir, skal likevel festaren reknast som abonnent om ikkje anna er avtalt. Det same gjeld når festaren har rett til å få festet forlenga, slik at den samla festetid vert meir enn 30 år. 3. Tvungen slamtømming Heile kommunen har tvungen slamtømming, men tømmer berre der det er teknisk gjennomførlig. Kommunen kan etter skriftleg søknad unnta einskilde eigedomar og områder for ordninga. Dette kan mellom anna vere ubebudde eigedomar, fjerntliggande eller vanskeleg tilgjengelege eigedomar, og der krava i forureiningslova 28 vert stetta. Kommunen kan og på eige initiativ frita einskilde eigedomar for ordninga, dersom det er særlege grunnar for det. 4. Abonnenten sine plikter Abonnenten må sørge for at anlegga som skal tømmast er lette å kome til for tømming med bil eller anna utstyr ein disponerer til tømminga, som til dømes traktor og gyllevogn. Det må vere veg for tilkomst til tanken. For nye bygg gjeld maksimal avstand 50 m til tank og ikkje lavere enn 5 m i forhold til veg. Overdekning av kumlokk og liknande med snø, jord osv. skal abonnenten fjerne før tømminga vert utført. Den som tømmer anlegget skal ha rett til å plassere naudsynt utstyr på eigedomen for å få tømminga utført. For tømming i øyane der ein baserer seg på slamtømming frå båt, må det etablerast fortøyingspullert eller kai som er eigna til fortøying av eigna farty. Djupna på tilflot ved kai må vere minst 3 meter. Slamavskiljaren skal plasserast i maksimal avstand til kai på 30 meter. Dersom fortøyningspunktet ikkje ligg på eigen grunn, må det sikrast tinglyst rett til å nytte denne i samband med tømming. 5. Kommunen sine plikter og ansvar Kommunen skal tømme slamavskiljarar mv. som er omfatta av denne vedtekta. Kommunen kan gje løyve til andre å utføre tømminga. Kommunen er pliktig til å ha beredskap på krisetømming, eller sørge for at dei som har fått i oppdrag å utføre slamtømminga har slik beredskap. Tømminga skal utførast slik at abonnenten og naboar ikkje vert unødig sjenert av lukt og støy. Når tømminga er utført skal anlegget, grinder, portar og dører vere lukka, eventuelt låst. 6. Varsling Flora kommune eller dei som har fått i oppdrag å utføre tømminga står ansvarleg for å sende varsel om når tømming skal gjennomførast. Dette kan skje gjennom pressa, eller på anna måte som kommunen finn tenleg. 7. Tømefrekvens mv. Slamavskiljarane skal tømmast ein gong kvart 2. år. Tette tankar og større fellestankar skal tømast ein gong for året, eller etter behov.

7 26. april Nr Fritidsbustader/hytter skal tømmast kvart 4. år, eller hyppigare dersom nødvendig. Der tømmefrekvensen er fastlagt ved utsleppsløyve, vert denne lagt til grunn. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme ein annen tømmefrekvens. 8. Kommunen sine utgifter, utlikning på abonnentane Kommunen sine utgifter og inntekter knytt til slamtømmeordninga for eigedomar som er tilknytt off. avløpsanlegg, vert rekna som driftsutgifter for avlaupsanlegg og skal henføres til funksjon 353/354 i KOSTRA. Kostnaden vert då utlikna på alle abonnenter som etter vedtekta for avløpsgebyr skal betale årsgebyr for avløp. Avgifta vert lagt inn i dei ordinære avløpsgebyra og vert utrekna etter dei same reglane. Pr. 31. desember 2005 skal slamavgifta skiljast ut frå avløpsgebyra. Dei som er tilknytt kommunal slamavskiljar skal betale for 4,5 m 3 tank (minsteavgift) når denne er tømt. Kostnader og inntekter rekneskapsførast på eigne funksjonar. For private tankar skal eigar eller festar betale etter dei satsane som til ei kvar tid gjeld pr. m 3 slam. Satsane skal fastsetjast med bakgrunn i den pris som kommunen til ei kvar tid må betale for å få utført tømminga, med tillegg av 15 % administrasjonsutgifter. I tilfelle kommunen er skuld i at ein tank ikkje vert tømd etter vedtekta, skal kommunen rette opp i forholdet. Dersom forholdet ikkje vert retta innan kort tid, skal eigar få redusert slamavgifta tilsvarande. For ekstra tømming, utanom ordinær tømmefrekvens, kan kommunen krevje ekstra betaling etter reglane som vert nytta for private tankar. Dersom abonnenten er skuld i at ein tank ikkje vert tømd etter vedtekta; jf. 4, vert abonnenten kravd for ei avgift, som skal dekke tømmefirmaet sine ekstrakostnader ved frammøte. Kommunen skal fastsetje storleiken på denne avgifta, med tillegg av 15 % administrasjonskostnader. 9. Innkreving, renter mv. Avgifta med påløpne renter og kostnader er sikra med lovbestemt pant etter pantelova 6 1. Om renteplikt ved for sein betaling og inndriving av avgift, gjeld reglane i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 og 27 tilsvarande. 10. Delegering Mynde som etter denne vedtekta er tillagt Plan- og miljøutvalet, vert delegert til rådmannen. 11. Klage Enkeltvedtak som er gjort av Flora kommune i medhald av denne vedtekta kan påklagast til Flora kommune sin klagenemnd, jamfør 85 i forureiningslova, innan 3 veker etter at meldinga om vedtaket er motteke. Klagen vert å sende til den som fatta vedtaket. 12. Straff Overtredelse av denne vedtekta vert straffa med bøter etter forureiningslova 79 andre ledd. 13. Iverksetjing Denne vedtekta trer i kraft frå 1. juli Frå same tidspunkt opphevast vedtekta som er vedteken av Flora bystyre 16. juni Ikkje kunngjort i. 26. april Nr Forskrift om spreiingstidspunkt for husdyrgjødsel, Osterøy kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Osterøy kommunestyre 26. april 2006 med heimel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav 23, jf. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 11 fyrste ledd, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9 nr. 1 3 og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7 og 33. Kunngjort 21. august 2009 kl Formål Forskrifta har som formål å hindre forureining til luft, vassdrag, grunnvatn fjord og havområde som følgje av husdyrhald, ved å sikre at husdyrgjødsel vert utnytta best mogleg som ressurs for planteproduksjon. Vidare er det eit mål å sikre at husdyrgjødsel vert disponert på ein slik måte at omsynet til det biologiske mangfaldet vert ivareteke. Det er og eit mål å redusere ulemper med lukt og partikkelspreiing som følgje av disponering av husdyrgjødsel nær område med busetnad. 2. Gjeldande område Forskrifta gjeld spreiing av husdyrgjødsel for heile kommunen. 3. Spreietidspunkt I Osterøy kommune er det tillete å spreie husdyrgjødsel i perioden frå 15 mars og fram til 15 september. Det er ikkje tillate å spreie på snødekt eller frosen mark. Spreiinga må skje så tidleg i vekstsesongen at ein kan få monaleg gjenvekst som blir hausta.

8 29. aug. Nr Kommunen kan etter skriftleg søknad dispensere i særskilde tilfelle i perioden 15 september til 1. november, jf. 5 denne forskrift. 4. Ansvar og tilsyn Brukar av aktuelt areal er ansvarleg for at forskrifta vert fylgd. 5. Unntak Osterøy kommune kan i særlege tilfelle gjere unntak frå denne forskrifta, jf. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav 23 og 31. Kommunen har ikkje høve til å dispensere for spreietidspunktet mellom 1. november og 15. februar. 6. Klage Vedtak gjort av Osterøy kommune etter 5 kan påklagast. Klagen skal stilast til Fylkesmannen, men sendast om Osterøy kommune. 7. Straff Ved brot på forskrifta kjem forureiningslova kap. 10 til bruk, dersom forholdet ikkje kjem inn under strengare straffeforhold. 8. Forskrifta trer i kraft Forskrifta trer i kraft frå 1. mai aug. Nr Forskrift om endring i forskrift om verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal, vedlegg 27, freding av Kallset naturreservat, Halsa og Surnadal kommunar, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 29. august 2008 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8, jf. 10 og delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr Kunngjort 2. juli 2009 kl I I forskrift 27. juni 2003 nr. 847 om verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal, vedlegg 27, freding av Kallset naturreservat, Halsa og Surnadal kommunar, Møre og Romsdal blir det gjort følgjande endring: 1 skal lyde: Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: i Halsa kommune: 6/1, 6/2, 6/3, 6/5, 6/8, 6/9, 7/1, 7/3. i Surnadal kommune: 99/1. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet juni Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Forskrifta med kart blir lagra i Halsa og Surnadal kommunar, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Endringa trer i kraft straks. II 29. aug. Nr Forskrift om endring i forskrift om verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal, vedlegg 29, freding av Svorkalia naturreservat, Surnadal og Rindal kommunar, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 29. august 2008 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8, jf. 10 og delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr Kunngjort 2. juli 2009 kl I I forskrift 27. juni 2003 nr. 849 om verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal, vedlegg 29, freding av Svorkalia naturreservat, Surnadal og Rindal kommunar, Møre og Romsdal blir det gjort følgjande endring: 1 skal lyde: Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: i Surnadal kommune: 1/1, 1/4, 1/7. i Rindal kommune: 69/1, 69/2, 69/3, 69/4, 69/20, 69/43. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 220 dekar.

9 20. juni Nr Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5 000 datert Miljøverndepartementet juni Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Forskrifta med kart blir lagra i Surnadal og Rindal kommunar, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Endringa trer i kraft straks. II 14. okt. Nr Forskrift om åpningstider av serveringssteder, Rana kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Rana kommunestyre 14. oktober 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 15 første ledd. Kunngjort 2. juli 2009 kl Serveringssteder i Rana kommune skal være lukket i tiden fra kl til kl Bensinstasjoner utenfor sentrum kan servere mat i hele åpningstiden og kan tillates døgnåpent. Tillatelsen betinger innvilget serveringsbevilling. 3. Forskriften trer i kraft tre måneder etter at den er vedtatt. 9. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om fredning av Vermedalen som naturreservat, Rauma kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 9. desember 2008 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8, jf. 10 og delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr Kunngjort 13. august 2009 kl I I forskrift 17. desember 1999 nr om fredning av Vermedalen som naturreservat, Rauma kommune, Møre og Romsdal blir det gjort følgjande endring: Del II i forskriften skal lyde: Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: 72/1 og 85/10. Reservatet dekkjer eit totalareal på 1067 dekar. Grensene for reservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Direktoratet for naturforvaltning desember Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Kartet og fredingsforskrifta blir lagra i Rauma kommune, hos fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Endringa trer i kraft straks. II 20. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk, fredning ved utløp av vassdrag, i sund og straumar, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Møre og Romsdal fylke 20. juni 2008 med heimel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 40 og delegeringsvedtak 27. november 1992 nr Kunngjort 21. august 2009 kl I I forskrift 31. mai 1994 nr. 619 blir det gjort følgjande endring: 1 nr. 2 Sykkylven kommune skal lyde: Sykkylven kommune Aureelva, Vikelva og Velledalselva (Fetvassdraget) I eit sjøområde utanfor Ikorneselva, Aureelva, Vikelva og Velledalselva (Fetvassdraget), innanfor ei rett linje trekt frå Ikornes til Aursnes. Kartreferanse: M 711/32 V. UTM frå nord til øst og frå nord til øst

10 17. juni Nr Ramstadelva: I eit sjøområde utanfor Ramstadelva, innanfor ei rett linje trekt frå nordlegaste punktet på Håneset i vest til Hesthammaren i aust. Kartreferanse: M 711/32 V. UTM: LQ frå til Endringa trer i kraft straks. II 17. juni Nr Vedtekt med retningslinjer om skilt og reklame i Oslo etter plan- og bygningsloven 74 nr. 2 og 107, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 17. juni 2009 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr og 4, jf. 74 nr. 2 og 107: Kunngjort 1. juli 2009 kl Formål Forskriften/retningslinjene, som er juridisk bindende etter plan- og bygningslovens 3 og 4 om vedtekt, jf. forvaltningslovens 2 og kapittel VII om forskrifter, har som formål å begrense skilt og reklame sin dominans i det offentlige rom, samt sikre en estetisk god utforming av skilt og reklame i de felles omgivelsene og offentlige rom i Oslo. 2. Retningslinjenes virkeområde De generelle retningslinjene gjelder for Oslos byggesone. I tillegg gjelder områdespesifikke retningslinjer innenfor de respektive områdene angitt på kart datert 22. juni Kommune(del-)planer og reguleringsplaner som vedtas senere enn disse retningslinjene og har egne bestemmelser om skilt og reklame, vil ved motstrid gå foran disse retningslinjene. 3. Generelt Med skilt menes henvisnings-, informasjons- og virksomhetsskilt som ikke inneholder reklamebudskap, herunder også historiske informasjonsskilt oppsatt av Oslo Bys Vel. Skiltets viktigste funksjon er å informere om en virksomhets lokalisering og type og plasseres i tilknytning til virksomheten. Skilt tillates i alle områdetyper. Med reklame menes installasjoner/innretninger som markedsfører ulike produkter og virksomheter. Retningslinjene er bygget opp med generelle retningslinjer for skilt- og reklametiltak. Planområdet, vist på tilhørende kart datert 22. juni 2009, er delt opp i 4 ulike reklameområder. Det er gitt retningslinjer for hvert reklameområde, slik at spesielle hensyn som kun gjelder innenfor ett område er ivaretatt. Reklame tillates i ulik grad innenfor reklameområdene XS (sårbare områder), S (boligdominerte områder), M (blandede områder), L (næringsdominerte områder), se kart og områdevise retningslinjer. 4. Skilt- og reklametyper Tillatelser til oppsetting av skilt og reklame skal som hovedregel gis inntil videre, men kan også gis for et bestemt tidsrom. Hvis tillatelsen gis for et bestemt tidsrom, skal dette begrunnes særskilt. Temporær skilt- og reklame: Skilt- og reklameinnretninger som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven og som skal være i bruk maks. tre uker og ikke gjentar seg. I tillegg inngår begrenset reklame på stillasseil i den aktuelle byggeperioden (dvs. mer enn tre uker). Begrepet temporær refererer seg til selve tidsaspektet ved tiltaket. Ved skilt- og reklameinnretninger som er temporære, men settes opp regelmessig, defineres disse som varige. Med skilt- og reklametyper menes blant annet: Virksomhetsskilt, informasjonsskilt, henvisningsskilt og oppslagstavler. Fasadeskilt, horisontale og vertikale uthengsskilt, frittstående skilt, foliering av vindusflater, markiser og annen avskjerming med virksomhetens navn og eventuelle logo i front, gavlskilt, takskilt, skilt på leskur. Fasadereklame, horisontal og vertikal uthengsreklame, malt gavlreklame, gavlreklame som tavler/boards, takreklame, bevegelig reklame, reklame på leskur og bysykkelstativer. Reklame på horisontale og vertikale bannere, begrenset reklame på stillasseil. 5. Reklameområder Følgende områdetyper inngår i retningslinjene: Reklameområde XS (sårbare områder): Områder med lavt næringsaktivitetsnivå, høy sårbarhet, prioritering av fellesskapsaktiviteter og estetisk ro. Reklameområde XS skal ikke ha reklame, bortsett fra det som tillates i retningslinjenes pkt. 7.1.

11 17. juni Nr Reklameområde S (boligdominerte områder): Områder med lavt til middels næringsaktivitetsnivå hvor boligfunksjonen dominerer. I reklameområde S skal stedlige virksomheter kunne eksponere seg med skilt og mindre reklame uten vesentlig å sjenere boligfunksjonen. Med reklame for stedlig virksomhet menes reklame som gjelder den virksomhet som finner sted i den bygningen/eiendom hvor reklamen plasseres. Det vises til retningslinjenes pkt Reklameområde M (områder med blandede funksjoner): Områder med middels til høyt næringsaktivitetsnivå med mer begrenset andel boliger. I reklameområde M skal skilt og reklame speile områdenes dynamiske karakter, jf. retningslinjenes pkt Reklameområde L (næringsdominerte områder): Områder med høyt næringsaktivitetsnivå inkludert næringsområder med estetisk og historisk betydning, samt arenaer for idrett og rekreasjonsaktiviteter. I reklameområde L skal næringsvirksomheter kunne eksponeres tydelig, jf. retningslinjenes pkt Generelle retningslinjer 6.1 Oppslagstavler tillates innenfor planens virkeområde. 6.2 Historiske informasjonsskilt, etter opplegg fra Oslo Bys Vel, tillates oppsatt. Lokalisering 6.3 Skilt og reklame skal ikke hindre tilgjengelighet for alle, trafikksikkerhet og viktige siktakser inn og ut av parker, byrom og gater. De skal heller ikke virke vesentlig sjenerende for boligene. Leskur og bysykkelstativer med reklame, som er knyttet til offentlighetens bruk av gater og byrom, tillates. Leskur tillates langs gater/byrom med kollektivtrafikk. Bysykkelstativer med reklame tillates i henhold til retningslinjene for de ulike delområdene. 6.4 Leskur og bysykkelstativer med reklame skal i utgangspunktet lokaliseres slik at fri fortausbredde på 2,0 m opprettholdes. Plassering 6.5 For hver eiendom tillates bare ett fasadeskilt og ett uthengsskilt pr. virksomhet pr. fasade. For fasader lengre enn 30 m tillates to fasadeskilt og to uthengsskilt pr. virksomhet pr. fasade. 6.6 Skilt og reklame som uthengsskilt og bannere må ha fri høyde minimum 2,5 m over gategrunn. 6.7 Horisontale uthengsskilt tillates kun plassert på første etasje. Uthengsskilt skal plasseres min 1,0 m fra hushjørne, og på en måte som ikke kommer i konflikt med eller dekker for andre uthengsskilt, gatenavnskilt og trafikkskilt. 6.8 For gater som er smalere enn 15 m skal reklamen på leskur og bysykkelstativer plasseres i gatens lengderetning. 6.9 På bygninger med fasadeflater planlagt for skilting og reklame er det disse som skal benyttes hvis tillatelse gis Frittstående virksomhets- og henvisningsskilt skal plasseres i nærheten av virksomhetens inngangsdør eller atkomst Ved fjerning av skilt og reklame skal også stativ/festeanordninger fjernes For nybygg der skilting/reklame er aktuelt skal det utarbeides en samlet skilt- og reklameplan for det enkelte bygg som skal godkjennes av kommunen. Utforming 6.13 Skilt- og reklameinnretninger skal ta hensyn til og underordne seg områdets karakter og byrommets/byggets dimensjoner og bygningens egenart med hensyn til fasadedetaljering og material- og fargebruk Arkitektoniske detaljer på fasade som gesimser, søyler, pilastrer og andre karakteristiske fasadeelementer skal holdes fri for skilt og reklame, og det skal sikres avstand til slike elementer. Skiltog reklameinnretninger skal i størst mulig grad videreføre og forsterke dominerende rytme og linjer i byggenes fasader Skilt- og reklameinnretninger skal ta hensyn til hverandre i plassering og størrelse ved at de gis en likeverdig utforming. Skilt, logoer og reklame på fasadeflater planlagt for skilting skal ha samme dimensjonering. Der det brukes plateskilt skal platene ha farger som underordner seg byggets farger Skilt og reklame skal utformes med lesbar tekst i størrelse og material- og fargebruk som tar hensyn til byggets arkitektur og omgivelsenes karakter Skilt og reklame som horisontale uthengsskilt skal ha maks høyde tilsvarende bygningens etasjeskille, dog begrenset oppad til 1,0 m og skal stikke maks. 1,0 m ut fra veggen inkl. innfesting Skilt og reklame som vertikale uthengsskilt/bannere skal begrenses i antall, jf. pkt Bredden på vertikale uthengsskilt /bannere som står ut fra veggen skal begrenses til 0,7 m inkl. innfesting Reklame på gesims eller tak tillates ikke. Det kan gjøres unntak for historiske og bevaringsverdige installasjoner. Skilt på gesims eller tak skal ikke ha bakplate, men fremstå som en transparent innretning. Festeanordninger som ikke er i bruk skal fjernes.

12 17. juni Nr Markiser og annen avskjerming med skilting skal ta hensyn til bygningens arkitektur. Markiser kan ha virksomhetens logo og/eller navn på markisens forkant. Utførelsen skal ta hensyn til byggets form og farge. Det tillates ikke reklame på markiser og annen avskjerming Foliering på vindusflater kan maks. dekke 1/3 av vindusflaten. Plakater og lignende like innenfor vindusflaten vurderes på samme måte som foliering Skilt og reklame på gavlvegg kan også utformes som veggmaleri eller tavler/ boards, med mindre noe annet er angitt i retningslinjene for de ulike områdetypene Temporær reklame skal utformes i lett materiale (duk) og innfestes slik at blafring unngås. Belysning 6.24 Belysning av skilt og reklame tillates i XS og S-områder, jf. også de områdevise retningslinjene. I øvrige områder tillates også lysskilt Enkeltbygningers fasader eller sammenhengende fasaderekke skal ha en ensartet belysning Lyssettingen skal ikke blende eller være urimelig sjenerende for trafikanter eller beboere. Skilt og reklame med blinkende lys tillates ikke Frittstående skilt kan være belyst i XS og S-områder. I øvrige områder tillates også lysskilt med tett frontplate og lysende tekst I leskur tillates lys. For øvrig vises til de områdevise retningslinjene. 7. Områdevise retningslinjer 7.1 Reklameområde XS (sårbare områder) Tillatt skilt og reklame: Fasadeskilt som henvisnings- og virksomhetsskilt. Frittstående henvisningsskilt til områdets virksomheter. Skilt og reklame på leskur og bysykkelstativer i områdenes randsoner, dersom ikke andre muligheter finnes. Med randsoner menes fortrinnsvis fortausarealer på motsatt side av gateløpet i forhold til XSområdet Tillatt temporær skilt- og reklame: Temporær annonsering av kultur- og idrettsarrangementer som horisontale og vertikale bannere Lokalisering: Det vises til generelle bestemmelser, pkt. 6.3 og Plassering: Innretningens høyde og plassering skal underordnes vegetasjonens og byrommets høyde Utforming: Det vises til generelle bestemmelser, pkt Belysning: Belysning av tiltaket kan tillates. 7.2 Reklameområde S (boligdominerte områder) Tillatt skilt og reklame: Fasadeskilt/-reklame Horisontale uthengsskilt Foliering på egne vindusflater for stedlig virksomhet Malt gavlreklame uten belysning Skilt og reklame på leskur og bysykkelstativer Frittstående skilt til områdets virksomheter Markiser og annen avskjerming med virksomhetens navn og logo i front Tillatt temporær skilt og reklame: Temporær annonsering av kultur- og idrettsarrangementer som horisontale og vertikale bannere Lokalisering: Skilt og reklame skal lokaliseres slik at de ikke vesentlig forringer ut- og innsyn fra boligene. Ved lokalisering av leskur for kollektivtrafikk med reklame skal bofunksjon og fremkommelighet hensyntas Plassering: Virksomhetsskilt og mindre reklame (jf. pkt ) for stedlig virksomhet tillates kun på fasaden i første etasje på den enkelte virksomhets lokaler Utforming: Skilt og reklame på fasader og gavler skal ha en enkel utforming hvor områdets og byggets arkitektur dominerer. Skilt og reklame tillates som foliering på vindusflate. Med mindre reklame menes maks 1,0 m 2 pr. virksomhet pr. fasade Belysning: Belysning av skilt og reklame kan tillates. 7.3 Reklameområde M (områder med blandete funksjoner)

13 17. juni Nr Følgende skilt og reklame kan tillates: Fasadeskilt/-reklame Horisontale uthengsskilt/-reklame Vertikale uthengsskilt dersom virksomheter drives i flere etasjer Foliering på egne vindusflater Gavlskilt Malt gavlreklame Gavlreklame som tavler/boards Takskilt der det er tradisjon for det Skilt og reklame på leskur og bysykkelstativer Frittstående skilt Markiser og annen avskjerming med virksomhetens navn og logo i front Tillatt temporær reklame: Begrenset reklame på stillasseil i byggeperioden forutsatt at seilet dekker berørte fasader og viser illustrasjon av ferdig bygg. Horisontale og vertikale bannere som annonserer for idretts- og kulturarrangementer eller reklamekampanjer Lokalisering: Skilt og reklame skal lokaliseres slik at siktakser og tilgjengelighet for alle i forhold til viktige publikumsrettede, allmennyttige eller offentlige funksjoner sikres Plassering: Fasadeskilt og vertikale uthengsskilt over flere etasjer tillates dersom estetiske forhold på bygningen tilsier det, eller det lages en helhetlig skiltplan for fasaden. Horisontalt uthengsreklame og fasadereklame tillates i 1. etasje. Hovedfasader på hovedbygninger med offentlig/allmennyttige funksjon skal være reklamefrie Utforming: Fasadereklame begrenset oppad til 1,0 m 2 pr. virksomhet pr. fasade tillates. Gavlskilt tillates opp til 1/5 av gavlens størrelse, begrenset oppad til en skiltflate på maks. 12 m 2. Gavlreklame som tavler/boards tillates opp til 1/5 av gavlens størrelse, begrenset oppad til en reklameflate på maks. 12 m 2 oppdelt i minst to selvstendige reklameflater. Kommunen kan tillate malt gavlreklame utover disse størrelsene. Reklame på stillasseil tillates til maks. 1/5 av stillasseilets flate, begrenset oppad til 10 m 2 forutsatt at illustrasjon av ferdig bygg vises på resten av stillasseilet Belysning: Belyst skilt og reklame og lysskilt eller reklame med tett frontplate og lysende tekst tillates. Malt gavlskilt/-reklame kan belyses. 7.4 Reklameområde L (næringsdominerte områder) Tillatt varig skilt og reklame: Fasadeskilt/-reklame Horisontale uthengsskilt/-reklame Vertikale uthengsskilt/-reklame Foliering på vindusflater Gavlskilt Malt gavlreklame Gavlreklame som tavler/boards Skilt og reklame på leskur og bysykkelstativer Frittstående skilt Markiser og annen avskjerming med virksomhetens navn og logo i front Tillatt temporær reklame: Begrenset reklame på stillasseil i byggeperioden forutsatt at seilet dekker berørte fasader og viser illustrasjon av ferdig bygg. Horisontale og vertikale bannere som annonserer for idretts- og kulturarrangementer eller reklamekampanjer Lokalisering: Skilt og reklame skal lokaliseres slik at siktakser og tilgjengelighet for alle i forhold til viktige publikumsrettede, allmennyttige eller offentlige funksjoner sikres Plassering: Det tillates skilt og reklame over flere etasjer dersom estetiske forhold på bygningen tilsier det. Kommunen kan kreve at det lages en helhetlig skilt- og reklameplan for byggets fasade. Lysskilt tillates ikke plassert i vindusåpninger. Hovedfasader på hovedbygninger med offentlig eller allmennyttige funksjon skal være reklamefrie. Reklame på idrettsanlegg skal være orientert innover i anlegget.

14 17. juni Nr Utforming: Gavlskilt tillates opp til 1/5 av gavlens størrelse, begrenset oppad til en skiltflate på maks 24 m 2. Gavlreklame som tavler/boards tillates opp til 1/5 av gavlens størrelse, begrenset oppad til reklameflate maks 24 m 2 oppdelt i minst fire selvstendige reklameflater. Kommunen kan tillate malt gavlreklame utover disse størrelsene. Reklame på stillasseil tillates til maks. 1/5 av stillasseilets flate, begrenset oppad til 15 m 2 forutsatt at illustrasjon av ferdig bygg vises på resten av stillasseilet Belysning: Tavler/boards og vertikale bannere tillates med belysning. Fasadeskilt/-reklame tillates som lysskilt. Horisontale og vertikale uthengsskilt/-reklame tillates også som lysskilt med tett frontplate og lysende tekst. 7.5 Egne bestemmelser for Karl Johans gate og Stortingsgata Alle virksomhetsskilt skal som hovedregel plasseres på 1. etasje. Der virksomheter ligger i 2. etasje kan unntak fra dette punktet vurderes i hvert enkelt tilfelle, men da med virksomhetsskilt på vindusflate, ikke på vegg Reklame på tak (gesims- og takreklame) tillates som hovedregel ikke, med mindre det er historisk tradisjon for det. Ved utskifting av eksisterende takreklame skal omfanget ikke økes og skal være en transparent innretning. Ved fjerning av reklame, skal også stativ/festeanordninger fjernes Bannerstruktur på vestre del av Karl Johans gate mellom Egertorget og Slottsparken, kan videreføres på Karl Johans gate østre del mellom Egertorget og Jernbanetorget på fasade eller lysrekker langs gaten. Rytme for banneroppheng på fasaden og lykterekke skal tilpasses hverandre. Bannere kan brukes i hele gatens lengde i forbindelse med idretts- og kulturarrangementer av temporær karakter og ved nasjonale begivenheter Virksomhetsskilt i Karl Johans gate festes på og langs bebyggelsens bjelkebånd og midtstilles over butikkvinduene Virksomhetsskilt frifestes til bjelken som frittstående bokstaver, enten ubelyst eller innvendig belyst, ikke som lysskilt eller plateskilt Virksomhetsskilt innenfor virksomhetens vindus- og dørfelt, enten på glasset som foliering, eller innvendig som en del av utstillingen, tilpasses rammefeltets størrelse og gårdens generelle fargesetting. Retningslinjenes generelle krav til utforming gjelder for slik skilting Ytterligere virksomhetsskilt eller skrift på markiser skrives på frontflipp, ikke på topp og side Baldakiner og markiser skal felles inn i rammeåpningen uten at pilarer og bjelker tildekkes Markiser og baldakiner fargesettes i samsvar med fargene på det aktuelle bygget, primært i dempede farger, ikke signalfarger. 8. Dokumentasjon 8.1 Søknad/melding skal inneholde: Gode illustrasjoner og kart som viser bygningens beliggenhet og/eller byrommets utstrekning og gjeldende reguleringsmessige status. Plassering av skilt og reklame skal markeres på kart. Illustrasjonen, ved fasadetegning eller fotomontasje, skal vise tiltakets plassering og utforming på en så stor del av bygningens fasade og byrommets utstrekning som er nødvendig for å vurdere tiltaket. Et oversiktsbilde av omkringliggende bebyggelse hvis det er nødvendig for å vurdere tiltaket. For øvrig kreves detaljbeskrivelser av skilt- og reklameinnretningene. Søknader om lysskilt skal vise skiltets lyseffekt etter mørkets frambrudd. 8.2 Nabovarsel. Dersom søknaden gjelder omskilting, kan det også, etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, fritas for krav til nabovarsling. 8.3 Søknader om enkle skiltinnretninger kan unntas krav om ansvar for prosjektering og utførelse, og plasseres i tiltaksklasse Der kommunen finner det nødvendig kan det kreves ytterligere dokumentasjon. 8.5 For skilt og reklame i 1. etasje, eller for tiltak som er uomtvistelig enkle, kan kommunen forenkle kravene til dokumentasjonen. 9. Kunngjøring/ikrafttreden og overgangsordning 9.1 Forskriften trer i kraft straks ved kunngjøring i. 10. Opphevelse av eksisterende regler 10.1 Eksisterende vedtekt til plan- og bygningsloven 107 første ledd vedtatt av bystyret 6. oktober 1993 og stadfestet av (daværende) Kommunal- og arbeidsdepartementet 17. november 1994 oppheves Gjeldende retningslinjer for oppsetting av frittstående reklameskilt eller lignende innretninger i Oslo, vedtatt av bygningsrådet 16. april 1991, sak 108, oppheves.

15 26. juni Nr Kart kan leses her: 17. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om gebyrregulativ for plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 17. juni 2009 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 34 2, jf. overgangsforskrift 15. juni 2009 nr , jf. plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr Kunngjort 1. juli 2009 kl Oslo kommune har fastsatt endring i forskrift 17. desember om gebyrregulativ for plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, Oslo, kapittel 2 som gjelder gebyr for behandling av planforslag. Endringen medfører at regulativets kapittel 2 er tilpasset ny plan- og bygningslov 27. juni 2008 nr. 71 (plandelen). Endringen gjelder planforslag som behandles etter plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr. 71 (plandelen), jf. overgangsbestemmelser i Endringen i forskriften trer i kraft ved kunngjøring, og forskriften kan fåes ved henvendelse til Plan- og bygningsetaten, Boks 364 Sentrum, 0102 Oslo. Forskriften finnes også på Plan- og bygningsetaten sin hjemmeside: og bygningsetaten.oslo.kommune. 1 Ikke kunngjort i. 26. juni Nr Forskrift om vern av Ytre Hvaler nasjonalpark, Hvaler og Fredrikstad kommuner, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. juni 2009 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 3, jf. 4 og 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. juli 2009 kl Avgrensing Nasjonalparken berører følgende gnr./bnr.: Hvaler kommune: 3/1, 3/154, 3/165, 3/4, 23/1, 23/10, 23/11, 23/111, 23/130, 23/131, 23/139, 23/14, 23/142, 23/148, 23/152, 23/153, 23/16, 23/168, 23/17, 23/2, 23/22, 23/220, 23/271, 23/28, 23/39, 23/40, 23/44, 23/45, 23/59, 23/6, 23/84, 23/92, 30/12, 30/155, 30/158, 30/172, 30/174, 30/176, 30/177, 30/20, 30/201, 30/202, 30/203, 30/204, 30/207, 30/7, 31/1, 31/2, 32/1, 32/11, 32/2, 32/4, 33/1, 33/15, 34/1, 34/10, 34/11, 34/12, 34/13, 34/14, 34/15, 34/16, 34/17, 34/18, 34/19, 34/2, 34/20, 34/21, 34/22, 34/23, 34/3, 34/4, 34/5, 34/6, 34/7, 34/8, 35/1, 35/13, 35/146, 35/154, 35/16, 35/163, 35/17, 35/2, 35/219, 35/220, 35/23, 35/290, 35/3, 35/303, 35/306, 35/331, 35/44, 35/57, 35/6, 35/7, 36/1, 36/107, 36/114, 36/2, 36/21, 36/26, 36/4, 36/48, 36/49, 36/60, 36/79, 36/8, 36/80, 36/84, 36/87, 36/88, 36/89, 36/91, 36/92, 36/93, 37/1, 37/100, 37/106, 37/107, 37/108, 37/121, 37/2, 37/5, 37/51, 37/6, 37/95, 37/96, 38/1, 38/19, 38/40, 38/62, 38/71, 38/81, 43/1, 43/10, 43/12, 43/133, 43/15, 43/155, 43/17, 43/4, 43/61, 43/7, 43/71, 43/83, 43/88, 43/89, 43/9, 43/93, 43/94, 43/97, 44/39, 44/40, 44/9, 45/1, 46/8, 47/1, 47/10, 47/107, 47/11, 47/2, 47/254, 47/255, 47/276, 47/290, 47/67, 47/7, 47/8, 47/81, 47/96, 48/1, 48/10, 48/112, 48/118, 48/134, 48/135, 48/14, 48/16, 48/19, 48/196, 48/199, 48/20, 48/233, 48/253, 48/3, 48/34, 48/35, 48/4, 48/5, 48/50, 48/51, 48/64, 48/8, 49/1, 49/10, 49/11, 49/239, 49/3, 49/4, 49/49, 49/53, 52/1, 54/1. Fredrikstad kommune: 61/1, 61/2, 61/3. Nasjonalparken dekker et totalareal på ca. 354 km 2 hvorav ca. 340 km 2 er sjøareal. Grensene for nasjonalparken fremgår av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet juni De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler og Fredrikstad kommuner, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 2. Formål Formålet med Ytre Hvaler nasjonalpark er å: bevare et egenartet, stort og relativt urørt naturområde ved kysten i sørøst-norge, bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi, bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

16 26. juni Nr Vernebestemmelser 1. Landskap og sjøbunn 1.1 Vern mot inngrep i landskapet og på sjøbunnen a) Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, brygger, utlegging av moringer og bøyer, etablering av akvakulturanlegg, opplag av båter, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, graving, utfylling og henleggelse av masse, uttak av masser, mudring og dumping av masser, sprenging og boring, bryting eller fjerning av større stein, blokker og mineraler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger og sjøkabler, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. b) Bålbrenning på bart fjell er forbudt 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasset landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. b) Vedlikehold av stier, bruer, moringer og bøyer, skilt og veier i samsvar med forvaltningsplanen. c) Drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner på sjøen og eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. d) Vedlikehold av eksisterende grøfter og drenering i samsvar med forvaltningsplanen. e) Vedlikehold av nødvendige fortøyningsbolter for fiskebåter og fiskeredskaper. f) Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Ombygging av bygninger samt mindre utvidelser. b) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. c) Bygging av enkle brygger og bruer og legging av klopper. d) Oppsetting av skilt og merking av nye stier. e) Ombygging og oppsetting av gjerder. f) Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs. g) Grøfting og drenering som er nødvendig for å holde jordbruksmark i hevd. h) Montering av nye fortøyningsbolter for fiskebåter og fiskeredskaper. i) Innlegging av vann og avløp til fritidsboliger forutsatt at naturmiljøet ikke skades. j) Mindre bygg i tilknytning til eksisterende bygninger på Akerøya for å tilrettelegge for informasjon, opprettholde den ornitologiske stasjonen for merking av fugl samt styrke friluftslivet. k) Riving av eksisterende bygninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. l) Nødvendig mudring til eksisterende brygger for å opprettholde nødvendig atkomst til bebygd eiendom. m) Opplag av båt i samsvar med forvaltningsplan. n) Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger som ikke faller inn under punkt 1.2 f). Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2.2 Bestemmelsen i 2.1 er ikke til hinder for: a) Beiting. b) Bruk av nedfalt trevirke i forbindelse med lovlig bål på stedet. c) Plukking av bær og matsopp. d) Plukking av vanlige planter til eget bruk. e) Skånsom skjøtsel og beplantning rundt hytter, jf. forvaltningsplan. f) Fjerning av død tang til eget bruk, jf. forvaltningsplan. 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Hogst av ved for eget bruk, jf. forvaltningsplan. b) Fjerning av trær og busker som skjøtselstiltak utover det som er tillatt etter pkt. 2.2 e, jf. forvaltningsplan. 2.4 Regulering av beite Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge naturmiljøet.

17 26. juni Nr Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet a) Dyrelivet på land og i sjø, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i sjø er forbudt. b) I sjøområder med restriksjoner på sjøbunnen (sone A på vernekartet) må det ikke iverksettes tiltak som kan påføre organismer og strukturer på havbunnen skade, som f.eks. oppankring, dumping av masse, legging av kabler, bunnskraping eller bruk av fiskeredskaper som slepes under fiske og som i den forbindelse kan berøre bunnen. Opplistingen er ikke fullstendig. Forbudet mot fiskeriaktivitet er også hjemlet i havressursloven. Oppankring for å fortøye mot land er tillatt. 3.2 Bestemmelsen i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: a) Fiske og fangst i sjøen, herunder seljakt, i medhold av havressursloven, unntatt fiske i sone A med redskaper som slepes under fiske og som i den forbindelse kan berøre bunnen. b) Jakt og fangst etter viltloven unntatt i området avmerket som sone B på vernekartet. c) Fiske og fangst etter lakse- og innlandsfiskloven. d) Sanking av døde skjell til eget bruk unntatt i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 20. juni, jf. forvaltningsplanen. 3.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppankring i sjø i sone A. 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Organisert ferdsel Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan. 5.3 Sykling og bruk av hest Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier eller traseer som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen. 5.4 Forbud mot telting Det er forbud mot telting og camping på deler av Akerøya, Vesleøya og Heia innenfor områder anmerket på vernekartet som sone C. 5.5 Regulering av ferdsel Av hensyn til hekkende sjøfugl og kasteplasser for sel er all ferdsel forbudt i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 15. juli i sone C og D som er avmerket på vernekartet. Dette gjelder følgende holmer med sjøareal: Sone C (sjøfugl): Skjellholmen, Kobbernaglen, Kvernskjær, Alne, Tangen (del av Tisler), Store Ølbergholmen, deler av Akerøya med Vesleøya, Møren, Heia, deler av Nordre Søster, deler av Søndre Søster (Fredrikstad). Sone D (sel): Storeribba, Kuskjær, Flatekollen, Kollen, Skjærsribba, Kolleribba (Hvaler). Ferdsel ved utøvelse av fiske i samsvar med gjeldende lovverk for manntallsførte yrkesfiskere og registrerte laksefiskere med fast redskap er unntatt fra forbudet. Innenfor nærmere avgrensa deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet. 5.6 Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel a) Motorferdsel er forbudt på land, på is og i lufta under 300 meter. b) I avgrensete områder på sjøen avmerket på vernekartet som sone E, innføres hastighetsbegrensning på 5 knop i medhold av havne- og farvannsloven. 6.2 Bestemmelsene i pkt. 6.1 er ikke til hinder for: a) Motorferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvelseskjøring. b) Motorferdsel i forbindelse med yrkesfiske.

18 26. juni Nr c) Motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger. Det skal i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. d) Kjøring på eksisterende vei til bolig på eiendom 47/4, Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Øvingskjøring for formål nevnt i pkt. 6.2 a). b) Bruk av motorkjøretøy for vedlikehold av beiter, gjerder og drenering/grøfter, samt i forbindelse med vedhogst. c) Bruk av luftfartøy eller bruk av kjøretøy på lovlig etablerte veier for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på hytter og andre bygninger, klopper o.l. d) Motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger. e) Bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget til uttransport av felt elg. f) Nødvendig motorisert ferdsel på eksisterende kjørespor. Kjørespor som kan brukes, skal fastsettes i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen kan gi nærmere retningslinjer for bruken av kjøresporene og parkering. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling, samt utendørs lagring av materialer, gjerdeutstyr og lignende, er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Avfall skal tas med ut av området eller legges i utsatte søppelkasser. Det er forbudt å tømme kloakkvann i sjøen. 7.2 Støy Unødvendig støy er forbudt. Bruk av vannscooter, motordrevet modellfly, motorisert isbor o.l. er forbudt. 4. Generelle unntaksbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskrift når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser og arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet. 7. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter verneforskriften. 8. Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltning av verneområdet. 9. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves følgende forskrifter: Forskrift 15. desember 1978 nr. 13 om fredning av Søndre Søster naturreservat, Onsøy kommune, Østfold Forskrift 15. desember 1978 nr. 12 om fredning av Akerøya naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Forskrift 15. desember 1978 nr. 10 om fredning av Heia naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Forskrift 15. desember 1978 nr. 11 om fredning av Møren naturreservat, Hvaler kommune, Østfold. 26. juni Nr Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 1. Fredning av Paulen naturreservat, Vennesla kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. juni 2009 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8, jf. 10 og 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. juli 2009 kl Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 20/1, 20/2, 21/1,31, 102/2, 102/5 og 102/22 i Vennesla kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet juni De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

19 26. juni Nr Verneforskriften med kart oppbevares i Vennesla kommune, hos Fylkesmannen i Vest-Agder fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et variert og forholdsvis urørt barskogområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området tjener som en meget god typelokalitet innenfor Sørlandets eikeregion. Av særskilt vitenskapelig og pedagogisk interesse er også å ta vare på et område for forskning på ulike suksesjoner etter skogbrann. 3. Vernebestemmelser For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Motorferdsel til lands og til vanns, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Utenom eksisterende veier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt. 4. Generelle unntak Bestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i 3 punkt 1 4, er ikke til hinder for: 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring. 3. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig kjøring for uttransport av felt elg og hjort på eksisterende veier og skiløypetrasé avmerket på vernekartet. 5. Nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 6. Preparering av skiløype langs trasé inntegnet på vernekartet, etter dagens standard. Bestemmelsene i 3 punkt 1 3, er ikke til hinder for: 7. Sanking av bær og matsopp. 8. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 9. Beiting. 10. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. 11. Nødvendig rydding og andre sikringstiltak langs Setesdalsbanen etter nærmere retningslinjer fra forvaltningsmyndigheten. 12. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier merket på vernekartet. 13. Vedlikehold av anlegg og innretninger som er i bruk på fredningstidspunktet. 14. a. Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. b. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til fredningsformålet. 5. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy som nevnt i 4 nr Hogst eller skjøtsel av etablerte plantefelt. 4. Avgrenset bruk av reservatet i undervisningssammenheng. 5. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, i henhold til forvaltningsplan jf Vedlikehold, utbedring og omlegging av eksisterende skiløypetrasé. 7. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under 4 nr. 14 b.

20 26. juni Nr Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i: 4 nr nr nr nr. 14 a og b 5 nr. 3 5 nr Nødvendig motorferdsel ved øvingskjøring for formål nevnt i 4 nr Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med fredningen. 7. Skjøtsel/forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 8. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 9. juli 1993 nr. 725 om fredning av Paulen naturreservat, Vennesla kommune, Vest-Agder. 26. juni Nr Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 2. Fredning av Myklandsvatna naturreservat, Froland kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. juni 2009 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8, jf. 10 og 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. juli 2009 kl Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 68/1, 68/2, 69/4 og 90/1 i Froland kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet juni De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Froland kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et spesielt område med sjeldne varmekjære skogtyper i veksling med heifuruskog som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Området er representativt for heilandskapet i indre Agder, og har særskilt vitenskapelig og pedagogisk verdi som referanseområde for undervisning og forskning etter storbrannen i Skogen er artsrik og inneholder flere sjeldne arter og sjeldne skogtyper. 3. Vernebestemmelser For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Motorferdsel til lands og til vanns, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenfor eksisterende veger og traseer som er godkjent i medhold av forvaltningsplan, jf Generelle unntak Bestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: