Statped. IKKE ENIG MED STATPED I ALT Side 4. STATPED ER PÅ VEI TIL Å BLI TYDELIG, SYNLIG OG FORUTSIGBAR Side 16. SÅ LANGT HAR STATPED INNFRIDD Side 22

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statped. IKKE ENIG MED STATPED I ALT Side 4. STATPED ER PÅ VEI TIL Å BLI TYDELIG, SYNLIG OG FORUTSIGBAR Side 16. SÅ LANGT HAR STATPED INNFRIDD Side 22"

Transkript

1 Statped ÅRSRAPPORT 2013 IKKE ENIG MED STATPED I ALT Side 4 STATPED ER PÅ VEI TIL Å BLI TYDELIG, SYNLIG OG FORUTSIGBAR Side 16 SÅ LANGT HAR STATPED INNFRIDD Side 22 TIDLIG INNSATS GIR MER ENN EN GOD START Side 44

2 INNHOLD Foto: Morten Brun FORORD Vi er på vei! Ikke enig med Statped i alt... 4 Hvordan skaper vi et inkluderende læringsmiljø og god samhandling mellom hørselshemmede og hørende barn og voksne? Statped er på vei til å bli tydelig, synlig og forutsigbar Så langt har Statped innfridd Statpeds fagområder og tjenester Læringsressurser og teknologiutvikling Regiondirektørene Strakstjenesten ved hørselstap. Tidlig innsats gir mer enn en god start Noen hendelser fra Statistikk er vårt første år som nasjonal etat. Det markerer vi med denne magasin utgaven av årsrapporten som du nå holder i hånda. Året har vært svært begivenhetsrikt og har vært sterkt preget av omfattende og krevende prosesser i alle ledd av organisa sjonen. I årsrapporten for dette første året har vi valgt å beskrive nye roller og funksjoner i Statped og presentere hvilke personer som innehar disse. For å bidra til en best mulig endringsprosess har Statped lagt vekt på brede og involverende prosesser. Samarbeid på tvers av regionene, med ansattes organisa sjoner og med brukerorganisasjonene, er stikkord i dette arbeidet. Her i årsrapporten møter du noen av dem: Sverre Fuglerud fra Blindeforbundet, to tillitsvalgte fra sentralt IDF og de fire region direktørene, blant annet. At Statpeds ansatte utmerker seg med sin faglige styrke, er det ingen tvil om. I løpet av 2013 har flere medarbeidere tatt doktorgrad. I årsrapporten kan du lese om ett av arbeidene. Å utvikle Statpeds fag- og tjenesteprofil har vært et stort løft i Kort versjonen kan du lese i denne årsrapporten. For å vise bredden i arbeidet vårt har vi valgt å fortelle om strakstjenesten ved hørselstap, og om en familie som har hatt verdifull hjelp av den. Tidlig innsats gir mer enn en god start! Statpeds omstillingsperiode strekker seg ut Det betyr at 2013 er første av til sammen fire år. Å få arbeide i et fireårsperspektiv med store og omfattende endringsprosesser gir helt unike muligheter. Vi kan arbeide langsiktig med store parallelle prosesser, og vi kan justere kursen etter hvert som vi gjør erfaringer. Det bidrar til å gjøre Statped og våre tjenester bedre. Tone Mørk, direktør Utgiver Statped Februar 2014 Ansvarlig redaktør og utgiver Direktør Tone Mørk Redaktør Gerd Vidje vidje@online.no Redaksjon Anne Grethe Hellerud Lene Fjellstad Marit Helene Meyer Sidsel Carlsen Ståle Tvete Vollan Svein Erik Moløkken Forsidefoto Morten Brun Grafisk design Trykk Rolf Ottesen AS Opplag STATPED ÅRSRAPPORT

3 Ikke enig med Statped i alt 4 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

4 INTERVJU Tekst: Gerd Vidje. Foto: Morten Brun Sverre Fuglerud (50) jobber med det interes se politiske i Blindeforbundet og møter i Nasjonalt brukerråd i Statped. I fritida liker han å gå tur med bikkja, en voksen hund som begynner å få problemer med synet. Som herre, så hund, vet du, sier Sverre med et glimt i øyet. Brukermedvirkningsarbeidet i Statped fungerer godt nå. Det hadde en trang fødsel med alt for lite fokus på brukermedvirkning i forprosjektet. I interimorganisasjonen fikk brukermedvirkningen den plassen dette arbeidet må ha, sier Sverre Fuglerud. Han mistet synet da han var sju år gammel. I Nasjonalt brukerråd møter om lag ti medlemmer fra Funksjons hemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner og Unge funk sjonshemmede. Fuglerud fremhever det gode samarbeidet organisasjonene imellom. For små rammer Vi får den informasjonen vi ber om, og blir lyttet til. På brukersiden er vi ikke enige med Statped i alt, men vi har et konstruktivt samarbeid. Organisasjonene er ganske samstemte. Det er lett å tro at vi er mer konkurrenter enn partnere, for når én gruppe får mer ressurser, fører det til at andre får mindre. Men vi er alle opptatt av at brukerne skal få så gode tilbud som mulig ut fra sine behov. Den store bekymringen er at de totale rammene til Statped er for små, sier Fuglerud. Han viser til at det i 2013 var en betydelig nedgang i fagstillinger som følge av at stillingene til folk som sluttet, i liten grad ble besatt. Det er dramatisk for lavfrekvente grupper, for eksempel barn med alvorlig nedsatt syn eller blindhet, som har stort behov for oppfølging fra Statped. PP-tjenesten har fint lite kompetanse på området, så noen ganger opplever vi PPtjenesten mer som fiende enn som venn, dessverre. Når PP-tjenesten går inn i en sak som de ikke har kunnskap om og dermed ikke har forutsetninger for å vurdere, forsinkes bare prosessen. Ungene lider, og foreldre fortviler. Å bygge opp kompetanse i PP-tjenesten om lavfrekvente grupper er etter mitt syn ikke hensiktsmessig da de sannsynligvis aldri vil komme til å ha en blind elev. En barnehage eller skole vil oppleve et barn med alvorlig nedsatt syn eller blindhet hvert femtiende år. Det vil være å bruke en masse ressurser til ingen nytte. Kompetanseoppbygging i PP-tjenesten om høyfrekvente grupper er helt på sin plass, for eksempel om tilrettelegging, metodikk og hjelpemidler ved dysleksi og lettere nedsatt hørsel. Foreldre kan ta kontakt selv Fuglerud mener det trengs mer oppfølging av barn med alvorlig nedsatt syn eller blindhet, og av andre lavfrekvente grupper, fra Statped. Og han vil at flere skal kunne gå inn den ene døra som fører til hjelp fra Statped. Han sikter til foreldre og forteller om en situasjon der et barn blir født blind, og Brukermedvirkning i det offentlige har de senere årene fått flere arenaer både på lokalt og sentralt nivå. Det er stort behov for medvirkning. Å bli tatt på alvor krever mer årvåkenhet fra vår side, sier Sverre Fuglerud. DET ER STORT BEHOV FOR MEDVIRKNING. 6 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

5 TIDLIG INNSATS OG RÅD OG HJELP FRA STATPED KAN VÆRE AVGJØRENDE. Å sette brukeren i sentrum betyr å strekke seg etter å tilfredsstille brukerens behov sånn at den som har nedsatt funksjonsevne, får de samme mulighetene som alle andre, sier Sverre Fuglerud. hvor kommunen ikke maktet å følge opp. I dette tilfellet tok det to år før familien fikk hjelp. Det var krise i familien. Jeg mener foreldre må kunne ta direkte kontakt også når kommune eller PPtjeneste ikke synes det er nødvendig med hjelp fra Statped. Noen ganger er det bare foreldre som forstår hjelpe omfanget, og at det ikke er tid å miste, sier han. Muligheten for foreldrekontakt er blitt mye tydeligere i den nye fag- og tjeneste profilen. Det er et godt eksempel på at brukererfaringene blir tatt hensyn til. I arbeidet med fag- og tjenesteprofilen utsatte direktøren den oppsatte tids planen for å gi organisasjonene til strekkelig tid til å behandle dem. Fuglerud sier han er veldig fornøyd med denne delen av prosessen. Statped som vaktbikkje Mannen har mye på hjertet. Han vil at Statped skal ta ombudsrollen og overvåke at brukerne får hjelp og god oppfølging lokalt. At Statped skal være et sted brukerne kan melde fra når det lokale hjelpeapparatet ikke fungerer, eller at prosesser rundt vurdering går tregt og handling uteblir. Jeg ønsker et Statped som for eksempel sørger for at rektorer ikke kan avslå å sende lærere, foreldre og barn på skoleforberedende kurs ved alvorlig synsnedsettelse og blindhet. Disse barna er avhengige av et godt og tilpasset opplæringstilbud. Noen få går det bra med nesten uansett, men de aller fleste er sårbare og avhengig av læreren og hjelpeapparatet rundt. Barna har en krevende hverdag og bruker masse energi både i læringssituasjonen og til å fungere sosialt. Tidlig innsats lønner seg for alle Jeg vil at behovene skal være styrende både i utformingen av tjenestene til Statped og hvor ressursene skal kanaliseres. Læreren er avhengig av bistand fra Statped for å velge de riktige løsningene, at læremidlene kommer til skolestart og til å få det sosiale rundt eleven til fungere. Det er bare Statped som kan dette! Se for deg en blind seksåring som sitter i huska i alle friminuttene. Hun føler seg sikkert trygg der hun sitter, det er velkjent og hun slipper å lete etter noen hun kanskje kjenner for å ha selskap. Men det er ensomt. Spørsmålet er om læreren ser dette, har kapasitet til å ta tak i situa sjonen og får til en god sosial setting rundt henne. Tidlig innsats og råd og hjelp fra Statped kan være avgjørende. Blir eleven hengende etter fra start, er risikoen der for å droppe ut senere i skoleløpet. n Nasjonalt brukerråd Brukerrådet er direkte knyttet til Statpeds direktør, som leder møtene, og som er ansvarlig for at rammene rundt brukerrådet er til stede. Brukerrådet består av sju til ti medlemmer fra Funksjonshemmedes Fellesorganiasjon (FFO), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Unge funksjonshemmede. Representantene oppnevnes for to år av gangen. Brukerrådet møtes to til fire ganger i året. Statpeds brukere er barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Foreldre defineres innenfor begrepet brukere. Statped har brukermedvirkningsorganer både på nasjonalt og regionalt nivå. De regionale brukerrådene er knyttet til regiondirektørene. 8 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

6 AKTUELT FRA FORSKNING Tekst: Ann-Elise Kristoffersen. Foto: Morten Brun Hvordan skaper vi et inkluderende læringsmiljø og god samhandling i barnehagene mellom hørselshemmede og hørende barn og voksne? Gode vilkår for samhandling mellom hørselshemmede og hørende barn og voksne henger sammen med kunnskap om visuell tilrette legging og kommunikasjon blant personalet i barnehagene. Hvordan barne hageansatte tolker og praktiserer fagområdet kommunikasjon, språk og tekst i «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» er også avgjørende for å skape et inkluderende læringsmiljø. 10 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

7 AKTUELT FRA FORSKNING Foto: Morten Brun Doktorander i Statped Hvert år tar flere medarbeidere i Statped doktorgrad. I 2013 var Ann-Elise Kristoffersen i Statped sørøst en av dem som gjorde nettopp det. Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn er tittelen på Kristoffersens doktoravhandling. Litterasitet er en norsk oversettelse av det engelske ordet literacy. I denne sammenhengen kan det forstås som lese-/ skrivehendelser i et sosiokulturelt perspektiv som kan lede mot å utvikle vokabular og begreper. Målet med doktorgradsarbeidet har vært å utvikle kunnskap om hvilke litterasitetshendelser som finner sted i barnehager med hørselshemmede og hørende barn, og hvilke inklusjonsog eksklusjonsforhold som kommer til syne når det gjelder hørselshemmede barns mulighet for deltagelse og samhandling. Studiens problemstilling er: Hva kjennetegner vilkår for samhandling i litterasitetshendelser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn? Jeg var særlig interessert i å se på praksis i bimodale, tospråklige barnehager, altså barnehager hvor både norsk tegnspråk og norsk tale og skriftspråk er i bruk. Studien er en kvalitativ observasjonsstudie med bruk av videokameraer og nedskriving av feltnotater. Observasjonene er i hovedsak foretatt i lærerledede aktiviteter, slik som samlingsstund, formingsaktiviteter og måltider, og observasjonene ble foretatt over en tidsperiode på ett år. Styrere og pedagogiske ledere ble også intervjuet. Utvalget besto av fem barnegrupper fra fem ulike barnehager i østlandsområdet. En av barnehagene ble valgt som fokusbarnehage, og det meste av datagrunnlaget for den senere analysen ble konstruert fra denne barnehagen. Barnehagen var en bimodal, tospråklig barnehage med lik fordeling av hørselshemmede og hørende barn i alderen fra to til fem. Blant de ansatte var det både hørende og døve fagpersoner. råde som er spesielt utfordrende for barnehage og skole i arbeidet med hørselshemmede barn. Forskning internasjonalt og i Norge viser at hørselshemmede barn som gruppe ikke oppnår de samme ferdigheter i lesning og skriving som sine jevnaldrende. De hørselshemmede elevene har svakere begrepsforståelse og mindre ordforråd sammenlignet med de hørende elevene. Denne forskjellen viser seg spesielt rundt fjerde til femte klasse når tekst får større betydning. Flere forskere stiller spørsmål omkring hva som fører til denne forskjellen. Det er særlig spørsmål knyttet til institusjonell tilhørighet, pedagogisk program og valg av kommunikasjonsform for denne gruppen barn som har vært BAKTEPPE Barnehagen er en arena hvor et mangfold av barn skal lære å utvikle seg i samhandling med andre barn og voksne. Barnehagen skal være et tilbud til alle barn uavhengig av særlige forutsetninger, behov og kulturell tilhørighet. Hørselshemmede barn som tidligere fikk tilbud i egne barnehager for hørselshemmede, er i dag en del av dette mangfoldet i den vanlige barnehagen. Ny teknologi med cochleaimplantat for døve barn har ført til at flere foreldre nå velger den lokale barnehagen for sine barn enn tidligere. I denne doktorgradsavhandlingen er det barnehagens litterasitetspraksiser og hørselshemmede barns møte med og utvikling av litterasitet som undersøkes. Litterasitet som tema er valgt fordi det er et fagområde som vektlegges spesielt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst, og fordi det er et omundersøkt, uten at det har gitt noe utfyllende svar. Denne studiens problemstilling og forskningsspørsmål er utarbeidet innen en sosiokulturell tradisjon hvor litterasitet sees på som en del av en sosial praksis. Kunnskap er noe som konstrueres mennesker imellom i de praksiser som de inngår i. I et slikt perspektiv er deltagelse og samhandling med andre barn og voksne en forutsetning for læring og utvikling. Å stille spørsmål om hørselshemmede og litterasitet ut fra en slik forståelse skiller seg fra det som man til vanlig finner i fag- og forskningslitteraturen på dette feltet. Der har tradisjonen vært å måle hørselshemmede barns ferdigheter gjennom kartlegging og testing. Ann-Elise Kristoffersen er avdelingsleder for fagavdeling hørsel, Statped sørøst. 12 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

8 AKTUELT FRA FORSKNING «FOR Å REALISERE IDEEN OM INKLUDERING KREVES DET SYSTEMATISK KUNNSKAPSUTVIKLING SOM BYGGER PÅ DEN GODE KOMPETANSEN SOM ALLEREDE FINNES I BARNEHAGENE.» Barnehagen må bygge på en ressursorientert tilnærming hvor mangfoldet av barn, språk og kulturer anerkjennes og finnes igjen i barnehagens innhold og praksiser. For å realisere ideen om inkludering kreves det systematisk kunnskapsutvikling som bygger på den gode kompetansen som allerede finnes i barnehagene. FUNN FRA STUDIEN Stor variasjon i praksis Funn fra studien viser at fagområdet kommunikasjon, språk og tekst i rammeplanen er et område som barnehagen bruker mest tid på. Dette er i tråd med andre norske undersøkelser om hvilke fagområder som vekt legges i barnehagene. Det forekommer utallige litterasitetshendelser både i lærerledede aktiviteter og i hendelser initiert av barna selv. Det er imidlertid stor variasjon i den praksis som barnehagen har skapt rundt de ulike litterasitetshendelsene både når det gjelder organisering, innhold og vektlegging av aktiviteter. Mens noen barnehager har et særlig fokus på eventyr og høytlesning, arbeider andre barnehager mest med innføring i bokstaver og tall. En utfordring å ivareta hørselshemmede barn behov Uavhengig av barnehagens vektlegging viser mitt arbeid at det er en stor utfordring for barnehagene å utvikle praksiser som ivaretar hørselshemmede barns særlige forutsetninger og behov, og som gir hørselshemmede barn muligheter til deltagelse og samhandling i signifikante litterasitetshendelser. Med signifikante hendelser mener jeg hendelser som gir muligheter for å utvikle vokabular og begreper. Rutinepregede aktiviteter, og med en fast struktur, slik som innføring av bokstaver, skaper flere muligheter for deltagelse og samhandling mellom hørselshemmede og hørende barn, men disse hendelsene viste seg i liten grad å skape muligheter for utvikling av vokabular og begreper. Spontane hendelser hvor nye temaer bringes inn, og hvor det er flere barn og voksne til stede, gir de største utfordringene for barnehagen i å utvikle gode praksiser. Eksempler på dette er samtaler rundt en bok og samtaler som oppstår under et måltid. Undersøkelsen viser at disse hendelsene er vanskelige å gjøre tilgjengelig for de hørselshemmede barna. Det gjør denne gruppen sårbar med hensyn til samhandling og utvikling av litterasitet. Hørselshemmede barn er i stor grad visuelt orientert i sin kommunikasjon med andre, uavhengig av hørselstap og kommunikasjonsform. Kunnskap om visuell orientert tilrettelegging og kompetanse i tegnspråk er viktig for å skape gode praksiser i barnehager med hørselshemmede barn. Slik kompetanse er det vanskelig for barnehagene å få tilgang til, spesielt i barnehager som ikke er lokalisert i større byer. Det utdannes få barnehagelærere som også har kompetanse i tegnspråk eller visuell kommunikasjon. Det medfører at barn som har behov for opplæring i tegnspråk, ikke uten videre får den pedagogiske tilretteleggingen og samhandlingen på det språket som de har behov for. Dette får igjen konsekvenser for barns læring og utvikling, og for hørselshemmede barns muligheter for medvirkning i egen barnehagehverdag. Trenger kunnskap på flere plan For å kunne legge til rette for samhandling kreves det at barnehagen både har ressurser til og kunnskap om å bygge og opprettholde relasjoner som kan gjøre samhandling og inkludering til realiteter. Det er ikke nok med ekstra voksne i barnehagen til støtte for det hørselshemmede barnet, slik undersøkelsen viser. I tillegg til generell barnehagefaglig kunnskap og kompetanse om hvordan samhandling mellom barn og mellom barn og voksne med ulike forutsetninger kan tilrettelegges og gjennomføres, er det er behov for kompetanse i og kunnskap om hørselshemmedes barns særlige behov og forutsetninger. n Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn Doktorgradsarbeidet er et delarbeid i forskningsprosjektet Veien inn i skriftspråket for barn med hørselshemming: Muligheter for læring gjennom samhandling i barnehage og skole. Prosjektet inngikk i Norges forskningsråds program Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning, PRAKSISFOU ( ). Prosjektet ble videreført i programmet PRAKUT ( ). Det er en artikkelbasert avhandling med tre artikler: Kristoffersen A.E. & Simonsen, E. (2014) Exploring letters in a bimodal, bilingual Nursery School with deaf and Hearing Children. European Childhood Education Research Journal 22(4): 2014 Kristoffersen, A.E. & Simonsen (2013) Et løfte om inkludering: Barnehagens rammer for samhandling mellom hørselshemmede og hørende barn i barnehagen. Nordisk Barnehageforskning (6): 2013 Kristoffersen, A.E. & Simonsen, E. (2012) Teacher-assigned literacy events in a bimodal, bilingual preschool with deaf and hearing children. Journal of Early Childhood. DOI: / Doktoravhandlingen ble forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

9 STATPED ER PÅ VEI TIL Å BLI tydelig, synlig og forutsigbar Så langt leverer vi godt på bestillingen om å utvikle en ny statlig etat, sier Tone Mørk, direktør i Statped. 16 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

10 INTERVJU Tekst: Gerd Vidje. Foto: Morten Brun En dedikert leder, en engasjert leder, en sta leder, en hyggelig leder, en leder som holder trykket i organisasjonen oppe, og som vet hva hun vil de som jobber under Tones ledelse, nikker gjenkjennende. Og kanskje er det nettopp disse egenskapene som må til for å få omstillingen av Statped vel i havn, og for å få tidligere elleve så ulike kompetansesentre til å jobbe seg sammen til én ny statlig etat. Selv karakteriserer Tone omstillingen som et reformarbeid fordi dette krever mer enn å omstille det som var. Nytenkning må til. Hun kaller reformen både for spennende og snill. Oppdragsgiverne våre har gitt oss god tid, de viser forståelse for at ting I store trekk går Statped i 2014 fra å arbeide med struktur til å legge vekt på innhold i tjenestene. tar tid. Vi kan tenke langsiktig, og vi kan bruke tid på å utvikle den nye etaten gjennom gode prosesser, sier hun. Samtidig ser hun at året som har gått, kan ha vært utfordrende for mange i Statped. Å legge fra seg sin tidligere identitet kan være en tøff prosess, en identitet som for mange har utviklet seg gjennom mange år. Det er ikke gjort i en håndvending og har nok for mange vært den største utfordringen i Fag- og tjenesteprofil skal gjøre Statped tydelig I disse dager legges siste hånd på arbeidet med en fag- og tjenesteprofil i Statped. Kortversjonen finner du på sidene Tjenesteprofilen viser hva Statped vektlegger på de ulike fagområdene. Det henger sammen med at vi skal være tydelige og forutsigbare for brukere og samarbeidsparter. Poenget med å etablere det nye Statsped er å sørge for at brukerne får enda bedre tjenester, basert på mer helhetlige løsninger. Det betyr å utvikle tjenester av høyere kvalitet, noen ganger med en annen retning enn før, og med nye arbeidsmåter. Tjeneste profilen vår tilstreber nettopp det. Noe skal vi slutte å arbeide med, noe skal vi utvikle videre, og noe nytt skal vi ta fatt på, slår hun fast. Konkret vil tjenesteprofilen vise seg i praksis gjennom metoder og samhandlingsmønstre med kommuner, fylker, NAV, helseforetak, universiteter og høgskoler og andre aktører rundt den enkelte bruker. Brukermedvirkning for å nå Statpeds mål Med den nye etaten kom også brukermedvirkningen formelt på plass. I Statped er brukermedvirkning et strategisk grep for å nå etatens mål. Brukerne har selv vært med på å utvikle modellen for hvordan medvirkningen skal organiseres. I arbeidet med tjenesteprofilen har brukerorganisasjonene gitt innspill og forslag som blant annet har medført at en «grønn» digital linje inn til Statped vil komme. På denne måten vil folk nå Statped på mail og få svar på spørsmålene sine. Det tette og gode samarbeidet med brukerorganisasjonene har vært en stor styrke i omstillingen så langt og vil definitivt være det videre, sier Tone. Og trekker samtidig frem samarbeidet med de ansattes representanter. Alle har vært konstruktive bidragsytere med mye kunnskap om endringsprosesser. De har stått i prosessen og bidratt til at endringene så langt er forankret i hele organisasjonen. Stor honnør for engasjementet deres! Likeverdighet en rød tråd Likeverdighet er en rød tråd i arbeidet som er lagt ned i Tone tar frem oppdragshåndteringen som nå er på plass. Det betyr at det er like søknadsprosedyrer inn til Statped uansett fagområde og tjeneste. At det er én dør inn for brukeren, er en stor fordel. I tillegg gir det oss oversikt over hva som etterspørres og av 18 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

11 «I STATPED ER BRUKERMEDVIRKNING ET STRATEGISK GREP FOR Å NÅ ETATENS MÅL.» hvem. Det er verdifull informasjon som vil gi oss et godt grunnlag for å finne ut hvor vi må sette inn mer ressurser, endre på stillinger og så videre. Å etablere rammeavtaler med kommuner og fylkeskommuner har vært en stor satsing i 2013 et arbeid som også handler om å rette arbeid og innsats inn mot de behovene som faktisk er der ute. For oss er rammeavtalene et kommunikasjonsverktøy ut mot de viktigste samarbeidspartene våre. Uten å kjenne til hverandre, blir det intet samarbeid, og gjennom dialog og avtaler med ordførere og rådmenn skaper vi bevissthet rundt det spesialpedagogiske området. Det blir klarere hvilken rolle vi har, og hvilken rolle kommuner og fylkeskommuner har og hvordan vi kan få maksimalt ut av et samarbeid til brukerens beste. Deltidsopplæringen skal styrke tegnspråktilbudet Store og krevende omstillinger går sjelden av seg selv, det er naturlig at valgene som tas, blir diskutert. På spørsmålet om hva det har blåst mest rundt i 2013, svarer direktøren kontant: Organiseringen av deltidsopplæringen for skolebarn som bruker tegnspråk. Dette har skapt et stort engasjement internt i Statped og i brukermiljøene. Vi arbeider med å utvikle en modell for deltidsopplæringen. Hensikten er at deltidsopplæringen skal styrkes, da de fleste statlige spesialskolene legges ned. Tilbudet skal altså ikke reduseres. Statpeds mål er at vi skal utvikle likeverdige tjenester i hele landet, og at brukerne skal ha det samme tilbudet uavhengig av bosted. Vi må ikke glemme at Statped har et ansvar for hele landet. En sterk ledergruppe Omstillingsarbeid setter store krav til ledelse og å kunne jobbe som et team mot det samme målet. En viktig suksessfaktor i det nye Statped er det såkalte «direktørmøtet», et nesten ukentlig møte mellom direktør, de fire regiondirektørene og direktør for læringsressurser og teknologiutvikling. I flere måneder i oppstartfasen hadde alle regiondirektørene fast plass på hovedkontoret. De jobbet tett sammen og ble godt kjent. Nå kjenner vi hverandres kompe tanse og ulikheter, og at vi er forskjellige, gjør oss bare sterkere som ledergruppe. Det er også en stor styrke at regiondirektørene har avgitt noe av handlingsrommet sitt til fordel for fellesskapet. Ingen tviholder på egen pengesekk, men ser nødvendigheten av å bruke ressurser der behovet er størst i landet. Blir en stilling vakant i en region, for eksempel, er det ingen automatikk i at den forblir samme sted. Til grunn ligger selvsagt forståelsen og målet om likeverdige tjenester. Tone roser regiondirektørene og trekker også frem deres vilje til å bistå hverandre i små og store saker. Det er gull verdt! Ett Statped fra struktur til innhold I 2014 skal Statped videreføre tiltak og aktiviteter som ble påbegynt i fjor. Tjenesteprofilen skal settes ut i livet, og flere rammeavtaler skal inngås. Et stort løft blir å realisere bestillingen fra oppdragsgiverne om at Statped skal redusere antall kontorsteder over hele landet. Målet er å etablere sterkere og mer robuste fagmiljøer for større flerfaglig innsats. Tidlig innsats er et satsingsområde. Det betyr tidlig innsats i barnets liv, og rask inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i barnehage, grunnskole, videregående skole eller voksenopplæring. Les om familien Hansen-Zahl og strakstjenesten på hørselsområdet på side 44 til 49. Vi ser allerede effekten av felles løsninger når det gjelder lønn, regnskap, økonomi, personaladministrasjon, IKT og kontraktsinngåelser. Kommunikasjonsvirksomheten er satt i system på tvers av regionene og bærer allerede frukt. Så langt mener jeg vi leverer godt på bestillingen om å utvikle en ny statlig etat. Reformprosessene skal fortsette, og samtidig skal vi i år arbeide med store prosjekter som «Vi sprenger grenser» og en strategi for etter- og videreutdanning av PP-tjenesten. Direktøren er også opptatt av å skape mer forståelse for mulighetene som ligger i å utnytte velferdsteknologien. Teknologi kan åpne mange dører og gi nye muligheter for mange som strever med å bli inkludert i skole og utdanning og i samfunnet ellers. En FoU-strategi vil også komme i 2014, og samtidig vil det komme en strategisk kompetanseplan for medarbeidere i Statped. n 20 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

12 INTERVJU Tekst: Gerd Vidje. Foto: Morten Brun Så langt har Statped innfridd Godt samarbeidsklima, likeverdige parter, å bli tatt på alvor, å bli involvert tidlig det var noen av forventningene til medbestemmelse da IDF-arbeidet ble formalisert i det nye Statped. Statped har innfridd, sier Olaug Myklebust (Utdanningsforbundet) og Kjell W. Olsen (YS), begge hovedtillitsvalgte og medlemmer i IDF sentralt i Statped. IDF står for informasjon, drøfting og for handling, og er et partssammensatt forum for medbestemmelse som finnes både sentralt og regionalt i Statped. Organise ringen er forankret i Hovedavtalen. Fra arbeidstakersiden er Utdanningsforbundet, Forskerforbundet, YS Stat, Akademikerne og Norsk Tjenestemannslag / LO Stat representert. Det har hittil ikke oppstått konflikter som ikke har latt seg løse mellom direktøren og oss, sier Kjell og Olaug. Det er ofte misforståelser og kulturforskjeller som har skapt uro blant medlemmene våre. Misforståelser som skyldes ulik forståelse av hvordan forskjellige begrep skal tolkes. At det for eksempel er forskjell på innstilling og beslutning, og at måten ledelsen jobber med prosesser på, er uvant og lite lineær, forklarer de. Lengre vei til ledelsen Våre medlemmer har vært vant til å ha kort vei både til øverste leder og til lokalt IDF. Med den nye organiseringen trer representasjonsmodellen tydeligere frem. At vi representerer medlemmene våre betyr også at vi av og til må ta avgjørelser over bordet. Den tilliten forventer vi at medlemmene har til oss. Når vi jobber med saker i IDF som er i prosess, kan vi ikke informere medlemmene om alle detaljer underveis. Når det endelige beslutningsgrunnlaget er klart, gjør vi det, sier Olaug og Kjell. Tidligere hadde ansatte ved de enkelte sentrene veldig stor innflytelse, ikke minst faglig. Verden var mindre og lederen satt på nabokontoret. Mange savner nok de gamle påvirknings mulighetene. Vi synes det er viktig å ha klart for seg at ingen jobber i Statped for pengenes skyld. De fleste er idealister og ildsjeler, er ekstremt opptatt av faget sitt og har et sterkt eierforhold til arbeidet. Ikke helt smertefritt Når nedleggelse av hørselsskolene skaper så mye støy, henger det sammen med at våre fagfolk er redde for at tilbudet skal bli dårligere. Det er bekymring for brukeren som ligger til grunn. Saken har mildt sagt skapt stort engasjement både internt og eksternt. Det er godt det snart blir en avklaring, sier de. Begge påpeker at målsettingen for omstillingen ikke er å spare penger, men for å gi brukerne bedre tjenester. Det må vi holde fast ved. Statped har ansatte med høy spisskompetanse som har vist endringsvilje. Vi har tro på at medlemmene kan tilpasse seg, vi opplever dem som positive. En annen kilde til uro har vært at flere av Statpeds kontorsteder skal fjernes, og at nærheten til brukerne kan bli redusert. Det positive er at vi får sterkere fagmiljøer. Samtidig er det viktig å få til overgangsordninger som hindrer store belastninger for de ansatte. Ingen mister jobbene sine, og de ansatte kommer til å arbeide på det samme fagfeltet. Mellom ledelse og medlemmer Vi har lagt oss på en linje der vi forklarer sammenhenger og argumenterer for det vi mener er riktig. Som tillitsvalgte mottar vi ofte grundig og saklig argumentasjon for hvorfor ting blir gjort. Ledelsen er ikke alltid like Vi skjønte med en gang at Tone var en leder som ville stå ved roret, sier Olaug Myklebust (Utdanningsforbundet) og Kjell W. Olsen (YS), begge hovedtillitsvalgte og sitter i IDF sentral i Statped. god til å formidle disse argumentene i linjen. Balansegangen med å forklare dette for medlemmene uten å virke som et talerør for ledelsen, er ikke alltid like lett. Vi har alle sammen noen år på å tilpasse oss, og vi jobber for at omstillingen skal bli så smidig som mulig, sier de. Det var på en ledersamling i fjor at de tillitsvalgte la frem forventningene sine til det nye Statped. Blant forventningene var å få delta på ledersamlinger. Vi skulle gjerne oftere vært med på ledersamlinger, først og fremst for å delta mer aktivt i utviklingen av Statped, men også for å knytte relasjoner til flere. Det hadde vært fint å dele noen tanker og diskutere det som rører seg blant de ansatte direkte med en bredere del av ledelsen, sier Olaug og Kjell. n 22 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

13 STATPEDS FAGOMRÅDER OG TJENESTER Foto: Jannecke Sanne Normann Statpeds fagområder og tjenester Det er et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar å sikre at barn, unge og voksne får god tilrettelegging innenfor et inkluderende læringsmiljø. Statped skal aktivt bidra til realiseringen av dette. Statped skal yte tjenester når kommuner og fylkeskommuner har behov for bistand i dette arbeidet. Statped gir tjenester i samarbeid med PPtjenesten, men kan også selv ta initiativ overfor kommuner/fylkeskommuner med tilbud om tjenester. Forebygging og tidlig innsats er grunnleggende prinsipper i opplærings løpet og i Statpeds arbeid. Det kan innebære å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt i et barns liv, eller på et senere tidspunkt i opplæringsløpet når et behov oppstår eller avdekkes. Statped samarbeider med helsesektoren for å fange opp barn som fra fødselen av har behov for særskilt tilrettelagt opplæring, eller barn, unge og voksne som har behov for dette etter sykdom eller ulykke. Statped har spisskompetanse på opplæring innen fagområdene døvblindhet / kombinerte syns- og hørselsvansker, ervervet hjerneskade, hørsel, sammensatte lærevansker, språk/tale og syn. Statped arbeider flerfaglig, og alle søknader blir vurdert i et flerfaglig perspektiv. Tjenester fra Statped kan være individ- og/eller systembaserte. Individbaserte tjenester er tjenester som har sitt utgangspunkt i en navngitt person. På individnivå tilbyr vi disse tjenestene: Kurs for foreldre Kurs for brukere Lokal kompetanseheving Utredning Utvikling og evaluering av tiltak Veiledning, rådgivning og konsultasjon Deltidsopplæring for tegnspråkbrukere Heltidsopplæring for døvblinde og for tegnspråkbrukere Systembaserte tjenester er tjenester som ikke er rettet mot navngitte brukere. På systemnivå tilbyr vi disse tjenestene: Forelesninger Lokal kompetanseutvikling og kurs Prosjektdeltakelse Studentarbeid Utvikling av læringsressurser Veiledning, rådgivning og konsultasjon KORTVERSJON AV FAG- OG TJENESTEPROFILENE FØLGER PÅ DE NESTE SIDENE 24 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

14 FAG- OG TJENESTEPROFIL Foto: Morten Brun og Svein Erik Dahl Døvblindhet / kombinerte syns- og hørselsvansker Bitten Haavik Ikdahl er er fagansvarlig på området døvblindhet / kombinerte synsog hørselsvansker. Statped tilbyr spisskompetanse innenfor døvblindhet / kombinerte syns- og hørselsvansker. Døvblindhet innebærer en alvorlig grad av kombinert syns- og hørselstap. Det begrenser en persons aktiviteter og hindrer full deltakelse i samfunnet på en slik måte at tilrettelegging er helt nødvendig. Døvblindhet innebærer store utfor d ringer knyttet til kommunikasjon, informasjon og fri bevegelse. Utfordringene for opplæring er andre og mer komplekse enn ved kun hørselstap eller kun synstap. Personer med kombinerte sansetap kan ha en synsrest, en hørselsrest eller begge deler. Kombinasjonen av tapene reduserer mulighetene for å utnytte den enkelte sans. Noen personer er helt blinde eller helt døve. Statped har et nært samarbeid med helsesektoren og er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. Statped har derfor også habiliteringsog rehabiliteringstjenester på dette fagområdet. Statped kan tilby følgende tjenester innen fagområdet: Bidra til identifisering: I forbindelse forbindelse med identifisering av døvblindhet utfører Statped funk sjonelle utredninger i samarbeid med andre faginstanser. Disse rapportene legges fram for spesialist helsetjenesten og Nasjonalt tverr faglig team i Helse Sør-Øst RHF (Oslo universitets sykehus), som identifiserer døvblindhet. Straks er informajonssamtaler med foreldre til barn med nyoppdaget kombinert sansetap/døvblindhet. Heltidsopplæring: Skådalen skole for døvblindfødte gir opplæringstilbud til elever i grunn- og videregående skole med medfødt døvblindhet. Skolen ligger i Oslo. Hørsel Gudmund Eikli er fagansvarlig på området hørsel. Statpeds spisskompetanse innenfor det audiopedagogiske fagfeltet skal bidra til at barn, unge og voksne med hørselsvansker får en god språklig og faglig utvikling. Fagområdet omfatter et bredt spekter av tjenester til brukere med alle grader og arter av hørselsvansker. Statped kan tilby følgende tjenester innen fagområdet: Straks er samtaler med foreldre til barn med nyoppdaget hørselstap. Målet er å gi informasjon/veiledning tilpasset foreldrenes behov så raskt som mulig. Dette gjøres i samarbeid med helseforetakene og kommunene. God start er et kurstilbud til foreldre til barn mellom null og tre år med nyoppdaget hørselstap. Kurset inneholder ulike tema knyttet til hørselstap og kommunikasjon. Se mitt språk er et tegnspråkopplæringstilbud til foreldre til barn som bruker tegnspråk i sin kommunikasjon. Opplæringen gis i moduler fram til barnet er 16 år. Hør mitt språk er et veiledningsprogram til foreldre med hørselshemmede barn i førskolealder. Målet er å gi kunnskap om hvordan foreldre kan stimulere til en talespråklig utvikling. Programmet er inndelt i moduler og gis over en fireårsperiode. Individuell foreldreveiledning i tegnspråk eller utvikling av lytteferdigheter og talespråk. Veiledningen kan gis i stedet for eller i tillegg til kurs. Elevkurs er et kurstilbud til hørselshemmede elever. Målet med kursene er å bidra til positiv identitets utvikling og økt bevissthet og kunnskap om eget hørselstap. Kurs til foreldre og pedagogisk personale kan bli gitt parallelt. Heltidsopplæring: Statped tilbyr heltids tegnspråkopplæring for grunnskoleelever. Skolen heter A.C. Møller og ligger i Trondheim. Deltidsopplæring for tegnspråkbrukere: Vi tilbyr deltidsopplæring inntil tolv uker i året i et tegnspråklig miljø. 26 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

15 FAG- OG TJENESTEPROFIL Foto: Morten Brun og Svein Erik Dahl Ervervet hjerneskade Syn En ervervet hjerneskade er en skade på hjernen som man får etter en periode med normal utvikling, vanligvis etter ettårs alder. En ervervet hjerneskade påvirker barnets utvikling og modning. Å forstå hjerneskadens betydning for barnets utvikling og fungering er nødvendig for å tilrettelegge læringsmiljøet. Konsekvensene av en ervervet hjerneskade vil ofte bli tydeligere etter hvert som kravene i opplæringen blir mer komplekse. Det er ulike årsaker til ervervede hjerneskader. Vi skiller mellom traumatiske og ikke-traumatiske skader: Traumatiske hjerneskader er forårsaket av en ytre påvirkning mot hodet, som slag eller støt. De hyppigste årsakene til dette er trafikkulykker, fritidsulykker eller Roar Dalin er fagansvarlig på området ervervet hjerneskade. arbeidsulykker. Mens voksne oftest rammes av trafikkulykker, er skadene hos barn særlig knyttet til fall eller sports-/fritidsaktiviterer. Ikke-traumatiske hjerneskader kan være forårsaket av sykdom i eller utenfor hjernen. Eksempler på sykdom i hjernen kan være hjernesvulst, hjernehinnebetennelse eller hjerneslag. Ikketraumatisk hjerneskade kan også skyldes at hjernen rammes av surstoffmangel som følge av hjertestans, kvelning eller nærdrukning. Statped bidrar med spesialpedagogisk rådgivningskompetanse så tidlig som mulig etter stade, ofte i samarbeid med helsesektoren. Statped skal bistå kommuner og fylkeskommuner slik at barn, unge og voksne med synshemming får utviklings- og opplæringsbetingelser likeverdig med andre. Betegnelsen synshemming omfatter ulike typer synsvansker, fra moderat nedsatt synsfunksjon til blindhet. Betegnelsen inkluderer også visuelle tolkingsvansker. Enkelte har synsvansker i kombinasjon med andre funksjonsnedsettelser. Synshemming kan medføre til dels omfattende behov for tilrettelegging og synspedagogisk oppfølging, herunder opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler. Innen synsfeltet kan Statped tilby følgende tjenester: Strakstiltak ved nyoppdaget alvorlig synsnedsettelse eller blindhet hos barn, unge og voksne. Tjenesten kan bestå av informa sjonssamtaler, utredning og råd givning, og kan gis til bruker og omsorgspersoner. Utredning av synsfunksjon omfatter kartlegging og observasjon i ulike aktiviteter og under ulike synsbetingelser. Utredningen synliggjør behov for tilrettelegging, hjelpemidler og pedagogiske tiltak. Foreldre-og-barn-kurs tilbys foreldre som har små barn med synsnedsettelse eller blindhet. Aktuelle temaer kan være samspill og kommunikasjon, hjelpemidler, mobilitet og tilrettelegging av hjemme- og lekemiljø. Skoleforberedende kurs tilbys foreldre og deres synshemmede barn som skal begynne på skolen. Elevkurs tilbys elever i grunnskole og videregående opplæring. Kursene fokuserer på opplæring i kompenserende ferdigheter og teknikker og utvalgte emner i skolefagene. Kurs til foreldre og pedagogisk personale kan bli gitt parallelt. Kurs for voksne tilbys personer med progredierende synsvansker, nysynshemmede og andre med synsvansker som har rettigheter etter opplæringslova. Det gis også kurstilbud til nettverket rundt brukeren. Kurs for personale i PPT, barnehage, skole og voksenopplæring: Aktuelle temaer er kompenserende ferdigheter, tilrettelegging, likeverdig og inkluderende opplæring. Lokal rådgivning tilbys gjennom hele skoleløpet med særlig vekt på overganger. Sentrale temaer er synspedagogisk tilrettelegging og kompenserende ferdigheter. Astrid Kristin Vik er fagansvarlig på området syn. 28 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

16 FAG- OG TJENESTEPROFIL Foto: Svein Erik Dahl, Morten Brun og Klaus Lasvill-Mortensen Språk/tale Mari Vatne er fagansvarlig på området språk/tale. Språk- og talevansker kan ha forskjellige årsaker, variere i omfang og gi seg ulike utslag. De kan være knyttet til evnen til å uttrykke seg språklig og/eller evnen til å forstå språk. Vanskene kan være en følge av eller en del av en mer omfattende funksjonsforstyrrelse. Språk- og talevansker kan være medfødte eller følge av sykdom eller ervervet hjerneskade. Statped tilbyr spisskompetanse på disse områdene: afasi, en språk-/talevanske etter ervervet skade i hjernen, grunnet sykdom eller traumatiske hodeskader dysleksi (spesifikke lese- og skrivevansker) i kombinasjon med andre språkvansker flerspråklighet/minoritetsspråk og språkvansker leppe-, kjeve- og ganespalte stemmevansker, inkludert laryngektomerte og munnhuleopererte spesifikke språkvansker, en utviklingsmessig vanske som innebærer problemer med språkforståelse og/eller språkproduksjon, og som ikke kan forklares med andre kjente faktorer taleflytvansker som stamming og/ eller løpsk tale Statped bidrar med informasjonssamtaler til foreldre som har fått barn med leppe-, kjeve- og ganespalte. Vi bidrar også med informasjonssamtaler og veiledning til pasienter i forbindelse med laryngektomi (strupeoperasjon) eller munnhuleoperasjon. Sammensatte lærevansker Arild Berglund er fagansvarlig på området sammensatte lærevansker. Statped tilbyr spisskompetanse innenfor et bredt spekter av vansker, fortrinnsvis når disse opptrer i kombinasjon og hindrer læring og utvikling. Felles for brukergruppene innenfor sammensatte lærevansker er at de krever mer omfattende tilrettelegging av lek- og samhandlingssituasjoner, undervisning og læringsmiljø for å oppnå riktig tilpasset opplæring. Når flere vansker opptrer samtidig, utgjør de en kompleks og sammensatt lærevanske. Det finnes en rekke ulike organisatoriske- og/eller miljømessige forhold som virker som barrierer for læring og utvikling. Det er graden av funksjonsnedsettelse, hvor komplekse vanskene er og manglende eller utilfredsstillende respons på spesialpedagogiske tiltak som kvalifiserer til bistand fra Statped. Statped gir tjenester til barn, unge og voksne innenfor: ADHD med særlig kompleksitet dyskalkuli (spesifikke matematikkvansker) med særlig kompleksitet generelle lærevansker i kombinasjon med andre tilleggsvansker lettere til moderat utviklingshemming i kombinasjon med andre tilleggsvansker lærevansker i kombinasjon mer minoritetsspråklig bakgrunn multifunksjonshemming og/eller alvorlig til dyp utviklingshemming non-verbale lærevansker og autismespekterforstyrrelser sosiale og emosjonelle vansker med særlig kompleksitet Tourette med særlig kompleksitet Statpeds tjenester på dette fagområdet skal i økende grad gis i form av støtte og veiledning til kommuner og fylkeskommuner. Statped samarbeider med Habiliteringstjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien, hvor Statped bidrar med spesialpedagogisk kompetanse. 30 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

17 DIREKTØR FOR LÆRINGSRESSURSER OG TEKNOLOGIUTVIKLING Tekst: Gerd Vidje. Foto: Morten Brun Statped i førersetet i teknologiutviklingen Jeg vet det er vilt ambisiøst. Målet mitt er å utvikle prosjekter som plasserer Statped i førersetet på det teknologiske området. Her skal Statped vise vei, sier Niels-Erik Mathiassen, direktør for læringsressurser og teknologiutvikling. Niels-Erik brenner for å ta i bruk teknologi som kan gjøre nytte i det spesialpedagogiske arbeidet. Løsninger som kan bidra til at barn og unge får delta i undervisningen på egne premisser. Teknologien åpner en verden av muligheter. Vi må gripe dem. Se på musikkindustrien, for eksempel. Det nytter ikke å tviholde på gamle løsninger, da når man ikke ut med musikken sin. Musikkformidlingen endrer struktur, vi henter den bare ut på nye måter. Jeg tror vi må tenke på samme måte når det gjelder vår egen produksjon av læringsressurser. Vi kan ikke endre noe over natten, men vi må sette i gang utviklingsprosjekter for å finne nye løsninger. Utviklingsprosjekter er viktige, men Niels-Eriks avdeling har også ansvar for å produsere nødvendige læremidler til smale grupper, for eksempel bøker i punktskrift. Dette er produksjoner som ikke er interessante for kommersielle aktører, sier han. Det tredje området til avdelingen er å samle, systematisere og formidle kunnskaper og erfaringer om teknologiske løsninger som allerede finnes. Både dem som Statped produserer selv, og dem som finnes på markedet. Lang erfaring Niels-Erik er dansk, og er en jovial og hyggelig fyr med glimt i øyet og alltid et smil på lur. Han pendler mellom Oslo og Århus hvor han har familien sin. Han har 25 års erfaring fra Hjælpemiddelinstituttet (HMI) i Danmark, flere av dem som direktør. HMI var et landsdekkende kunnskapssenter som utviklet og formidlet kunnskap om hjelpemidler og andre teknologiske løsninger for mennesker med funksjonsnedsettelser. Jeg har også erfaring fra Danmarks lærerhøgskole, som det het den gangen, hvor jeg arbeidet med prosjekter som fremmet bruk av teknologi i undervisningen, ikke ulikt det vi gjør og skal gjøre mer av i Statped fremover. Jeg slutter aldri å la meg fascinere over hvordan teknologiske rammebetingelser kan endre og snu opp ned på menneskenes liv, sier han. Statped som en nasjonal etat må ha fokus på å utvikle teknologiske løsninger som hjelper flest mulig mest mulig, mener Niels-Erik Mathiassen. Læringsressurser og teknologiutvikling Læringsressurser og nye digitale teknologier er viktige redskaper for å skape gode læringsbetingelser for barn, unge og voksne. Kommersielle tilbydere i læremiddelmarkedet produserer i liten grad læringsressurser til små grupper. Derfor utvikler og produserer Statped læringsressurser til barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging. Velferdsteknologi er teknologiske løsninger som bidrar til å bevare eller utvikle velferdsytelser, slik som spesialundervisning. Statped skal sette teknologiutviklingen inn i et slikt samfunnsperspektiv. For å utnytte de digitale læringsressurs ene på en målrettet og systematisk måte må rammebetingelsene være til stede. Slike rammebetingelser kan være lærernes adgang til teknologisk utstyr, kanaler for informasjon om nye digitale læringsressurser og tilgang til veiledning i bruk av teknologi i undervisningen. Dette skal Statped bidra til. Når velferdsteknologi benyttes i forbindelse med en konkret elevs opplæring, inngår det i elevens lærings ressurser. Slike teknologiske læringsressurser har et stort potensial for individuell tilpasning og nye læringsformer. Statped skal være en pådriver for å utvikle læringsressurser og teknologi innenfor det spesialpedagogiske feltet. Statped skal spre informasjon og kunnskap og bidra til oversikt over eksisterende læringsressurser, veiledningsmateriell og test- og kart leggings verktøy produsere særskilt tilrettelagte læremidler, som punktskriftbøker og andre taktile læremidler, lydbøker, tegnordbok og annet tegnspråkmateriell utvikle og produsere læringsressurser, multifunksjonelle læremidler og digitalt undervisningsmateriell bistå Utdanningsdirektoratet i å tilrettelegge prøver og eksamensmateriell for hørsels hemmede, blinde og svaksynte elever 32 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

18 REGIONDIREKTØRENE Tekst: Gerd Vidje. Foto: Morten Brun Jeg har verdens morsomste jobb Jeg trives i lederroller, sier Anne Bakken, regiondirektør i Statped midt. Hun holder hus på Heimdal i Sør-Trøndelag og har ansvar for Statpeds tjenester i Møre og Romsdal og begge Trøndelags-fylkene. De siste 20 årene har Anne vært leder for flere skoler og kompetansesentre på hørselsområdet i Statped-systemet. Med et par unntak alltid i Trøndelag. Anne er egentlig nordlending og gikk sine barnesko i Bodø. Og langt bak er hun førskolelærer. Anne deltok også i forarbeidene til sammenslåingen av Statped til én etat. Det falt naturlig å søke på regiondirektørjobben i Statped midt. Jeg hadde et sterkt ønske om å få den, og jeg synes vi er godt i gjenge med omstillingen allerede. Utvikle felles kultur og forståelse I 2013 har Statped midt brukt tid på å utvikle felles identitet og kultur på tvers av fagområdene. Det er etablert felles møteplasser, og fagfolkene har fått mer innsikt i hverandres områder. Det gir synergieffekter til glede for brukerne, mener Anne. Hun peker også på utfordringen med å tolke et oppdrag likt med forskjellig faglig ståsted. Tidligere var det veldig stort sprik her. Nå mener jeg vi er ganske samstemte i å tolke og forstå oppdragene vi får, enten det gjelder syn, hørsel eller de andre fagområdene. Målet er å behandle alle søknader på en likeverdig måte på tvers av fagområder og geografi. Vi er et langt skritt i retning av å fremstå som en enhetlig tjeneste. I dag er Statped midt geografisk spredt på Levanger, Melhus og Heimdal. For tiden utredes mulighetene for samlokalisering. At fagområdene blir samlet, gjør det flerfaglige samarbeidet enklere, og jeg er sikker på at det kommer til å gi oss ekstra energi, sier Anne. Deltidsopplæring Deltidsopplæringen har alltid vært viktig for skolebarn som bruker tegnspråk. Statped skal gi disse elevene tilbud om deltidsopplæring i et tegnspråkmiljø inntil tolv uker i året. I 2014 skal tre av de fire statlige grunnskolene for hørselshemmede elever avvikles. Det er kun A.C. Møller skole i Trondheim som fortsatt skal ha et helårs tospråklig skoletilbud i tegnspråk og norsk. Statped arbeider nå med å videreutvikle og styrke deltidsopplæringen, og en ny modell skal være klar for implementering fra høsten På nærskolen er de fleste barn som bruker tegnspråk, alene, og det er ofte lite kompetanse blant det pedagogiske personalet lokalt. Å ha møteplasser for barna i et språkmiljø som nærskolen ikke kan tilby, er viktig for språkutviklingen deres. Derfor er vi i gang med å se på ulike modeller som ivaretar barnas behov for møteplasser og utvikling av tegnspråkkompetanse. Likeverdige tilbud Organiseringen av deltidsopplæringen henger også sammen med å gi likeverdige tilbud til alle. Det handler om geografi og dermed transportkostnader, størrelse og økonomi i kommunen, lokal kompetanse, hvordan PP-tjenesten er organisert og så videre. Ofte er det en styrke med et interkommunalt sam arbeid som gjør at kommunene som samarbeider, utvikler spisskompetanse på forskjellige områder. Dette er et bakteppe som Statped må ta hensyn til i arbeidet sitt. Vi må være fleksible ut fra situasjonen i kommunen. Det handler om å tilpasse arbeidsmåtene våre og balansere mellom individuell oppfølging og veiledning av fagfolk i kommuner og PP-tjeneste. Å få bedre grep om kommunenes behov gjennom avtaler med kommunene vil være en stor fordel. Da kan vi arbeide mer systematisk og bidra til å styrke den lokale kompetansen nettopp ut fra det kommunens brukere trenger. Og bli enige om hvordan tjenesten skal ytes. Nyttig med nettverk Anne er «himla fremsynt», og hun er en nettverksbygger av rang, forteller medarbeiderne hennes. Alltid på utkikk etter noen å utveksle synspunkter med, lytte til og utfordre. Jeg har jobbet med nettverksbygging et helt liv, sier 62-åringen. Nettverk er helt sentralt for å oppnå gode resultater. Jeg er glad i folk, og jeg liker å utfordre medarbeiderne mine. Jeg synes jeg er god til å utvikle dem, og har stor glede av å se at de mestrer. Å oppnå gode resultater gir meg trygghet og masse energi. Kort sagt: Jeg har det morsomt på jobben, og det er meningsfylt å bidra til å skape et bedre tilbud for grupper som trenger noe særskilt. Jeg kunne aldri jobbet med å utvikle vaskepulver! Målet er å behandle alle søknader på en likeverdig måte på tvers av fagområder og geografi, sier Anne Bakken. 34 STATPED ÅRSRAPPORT 2013 STATPED ÅRSRAPPORT

Statped. IKKE ENIG MED STATPED I ALT Side 4. STATPED ER PÅ VEI TIL Å BLI TYDELIG, SYNLIG OG FORUTSIGBAR Side 16. SÅ LANGT HAR STATPED INNFRIDD Side 22

Statped. IKKE ENIG MED STATPED I ALT Side 4. STATPED ER PÅ VEI TIL Å BLI TYDELIG, SYNLIG OG FORUTSIGBAR Side 16. SÅ LANGT HAR STATPED INNFRIDD Side 22 Statped ÅRSRAPPORT 2013 IKKE ENIG MED STATPED I ALT Side 4 STATPED ER PÅ VEI TIL Å BLI TYDELIG, SYNLIG OG FORUTSIGBAR Side 16 SÅ LANGT HAR STATPED INNFRIDD Side 22 TIDLIG INNSATS GIR MER ENN EN GOD START

Detaljer

Statped. - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19.

Statped. - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19. Statped - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19. oktober 2015 Hva er Statped Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte

Detaljer

Statped en del av opplæringssektoren

Statped en del av opplæringssektoren Fag- og tjenestetilbud Utgitt i mars 2014 Statped en del av opplæringssektoren Statped er en statlig spesialpedagogisk tjenesteyter og er en del av opplæringssektoren. Statped skal bidra til at barn, unge

Detaljer

Samfunnsoppdrag og visjon

Samfunnsoppdrag og visjon Organisering Statped ligger under Utdanningsdirektoratet, som igjen ligger under Kunnskapsdepartementet. Direktør for Statped er Tone Mørk. Statped har ca. 850 medarbeidere. Samfunnsoppdrag og visjon Statped

Detaljer

Hvorfor finnes Statped?

Hvorfor finnes Statped? Hvorfor finnes Statped? Statped skal etter søknad og avtale bistå kommunen/fylkeskommunen i spesialpedagogiske saker hvor: kommunen eller fylkeskommunen ikke kan forventes å ha kompetanse eller har behov

Detaljer

Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse

Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse Statpedkonferansen 2016, 16-17 mars Ann-Elise Kristoffersen Lise.kristoffersen@statped.no Litterasitet - Early

Detaljer

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende fra 01.01.13 Revidert i nasjonalt brukerråd 27.11.2013 0 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV... 1 1.3. ORGANISASJON...

Detaljer

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende for perioden Godkjent i nasjonalt brukerråd 6.4.

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende for perioden Godkjent i nasjonalt brukerråd 6.4. Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende for perioden 01.01.2017 31.12.2019 Godkjent i nasjonalt brukerråd 6.4.2016 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV...

Detaljer

«Inkludering lønner seg»

«Inkludering lønner seg» «Inkludering lønner seg» Målbilde for Statped 2017 2022 «Statpeds samfunnsmandat er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov best mulig kan mestre eget liv og være aktive deltakere

Detaljer

TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet

TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet De vanligste årsakene er: Usher syndrom Fødselsrelaterte tilstander CHARGE syndrom Rubella syndrom Andre sjeldne syndrom Aldersrelaterte kombinerte syns-

Detaljer

Bakgrunn for omstillingen i Statped

Bakgrunn for omstillingen i Statped Bakgrunn for omstillingen i Statped NOU 2009: 18 Rett til læring (Midtlyngutvalget) Meld. St. 18 (2010/2011) Læring og fellesskap Målbilde for Statped (som viser vei fram til 2016) 2 Organisering Statped

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

Foto: Morten Brun. Kombinerte syns- og hørselsvansker Døvblindhet

Foto: Morten Brun. Kombinerte syns- og hørselsvansker Døvblindhet Foto: Morten Brun Kombinerte syns- og hørselsvansker Døvblindhet Kombinerte syns- og hørselsvansker/døvblindhet Kombinerte syns- og hørselsvansker/døvblindhet innebærer uansett alvorlighetsgrad betydelige

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Utdanningsdirektoratets vurdering av Statped oppfølging av Ny modell for deltidsopplæring og tilgrensede tjenester

Utdanningsdirektoratets vurdering av Statped oppfølging av Ny modell for deltidsopplæring og tilgrensede tjenester Saksbehandler: Berit Antonie Holmlimo Statped Statped postmottak, Postboks 113 3081 HOLMESTRAND Vår dato: 11.07.2017 Deres dato: 07.04.2017 Vår referanse: 2014/3921 Deres referanse: 2017/3044 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland Meld. St. 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Regionale konferanser Seniorrådgiver Jens Rydland Historisk utvikling Kraftig utbygging av statlige spesialskoler fra 1951 Hjelpeundervisning introdusert som

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark St.meld. nr 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark 9,00 % 8,00 % 8,4 % 7,00 % 6,00 % 6,2 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % 14,00 % 12,00 %

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Bakgrunn for omstilling av Statped

Bakgrunn for omstilling av Statped Bakgrunn for omstilling av Statped likeverdig tilgang til Statpeds tjenester for kommuner og fylkeskommuner («tettere på») mer enhetlig oppfatning av hvem som er brukere av Statped mer enhetlig strategi

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Statped og ASK. ISAAC dagskonferanse Marie E. Axelsen, avdelingsdirektør fag og prosess

Statped og ASK. ISAAC dagskonferanse Marie E. Axelsen, avdelingsdirektør fag og prosess Statped og ASK ISAAC dagskonferanse 25.4. 2018 Marie E. Axelsen, avdelingsdirektør fag og prosess Statpeds samfunnsmandat «Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov best

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

æ t d /

æ t d / Vår dato Vår referanse æ t d 30.11.2015 2013/8824-22 a p e Deres dato Deres referanse 1av1 Saksbehandler Anne Bakken - telefon: 72596510 Verran kommune Liaveien 1 7790 MALM Inngåelse av rammeavtale Høsten

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Svar på høring fra Statped Regionreformen Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene

Svar på høring fra Statped Regionreformen Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene 09.05.2018 2018/1265-12 1 av 5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Svar på høring fra Statped Regionreformen Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende for perioden Godkjent i nasjonalt brukerråd

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende for perioden Godkjent i nasjonalt brukerråd Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende for perioden 01.01.2019 31.12.2020 Godkjent i nasjonalt brukerråd 06.02.2019 Innhold 1 STATPED... 1 1.1 Tjenesteyting i Statped... 1 1.2 Brukerperspektiv...

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Læring i alt for alle

Læring i alt for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Tiurkroken barnehage Læring Visjon: i alt for alle Læring i alt for alle 1 Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Meld.St.18 ( ) - Meldingen beskriver målet for og hensikten med bestillingen til Statped

Meld.St.18 ( ) - Meldingen beskriver målet for og hensikten med bestillingen til Statped Meld.St.18 (2010-2011) - Meldingen beskriver målet for og hensikten med bestillingen til Statped 2 Statped fra 1. januar 2013 Statped er en nasjonal etat underlagt Utdanningsdirektoratet. Etaten er inndelt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Om døvblindhet Cirka 500 personer med døvblindhet er brukere av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet

Detaljer

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Statped. Innledning

Statped. Innledning Statped Innledning 20.10.17 Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får mulighet til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv Døvblindhet, kombinerte

Detaljer

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019 Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019 Barnehage Barnehage har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel; Delmål 1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Om døvblindhet Cirka 500 personer med døvblindhet er brukere av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. Døvblindhet er en kombinert syns og hørselshemming av

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Hva kan Statped bidra med inn i 0 24-satsingen? Røros Lasse Arntsen, regiondirektør

Hva kan Statped bidra med inn i 0 24-satsingen? Røros Lasse Arntsen, regiondirektør Hva kan Statped bidra med inn i 0 24-satsingen? Røros 30.08.17 Lasse Arntsen, regiondirektør Hva er Statped en nasjonal etat under Utdanningsdirektoratet en statlig spesialpedagogisk tjenesteyter en støtte

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt

Detaljer

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten 2012. Holtålen Kommune

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten 2012. Holtålen Kommune 1 av 6 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan Høsten 2012 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan Planen gjelder

Detaljer

LETTE SANSETAP OG INKLUDERING N I N A J A K H E L L N L A U G E N, S O L V E I G H. R Ø K K E O G I D A S T E N E

LETTE SANSETAP OG INKLUDERING N I N A J A K H E L L N L A U G E N, S O L V E I G H. R Ø K K E O G I D A S T E N E LETTE SANSETAP OG INKLUDERING N I N A J A K H E L L N L A U G E N, S O L V E I G H. R Ø K K E O G I D A S T E N E INKLUDERING SELVFØLGELIG! Salamancadeklarasjon en (1994) «Få lov å bli med», eller delta

Detaljer

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når

Detaljer

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland Anne- Berit Løkås, leder PPT Ytre Helgeland - Vært leder for PP-tjenesten i 5år - 15 år som lærer/spesialpedagog/skoleleder - 12 år som styrer

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Fra baby til barnehagebarn til elev

Fra baby til barnehagebarn til elev Fra baby til barnehagebarn til elev Filmer til foreldre med hørselshemmede barn som skal gå integrert Bakgrunn Vi er stolte og spente foreldre når ungene våre begynner i barnehagen eller på skolen. For

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Samarbeid mellom Utdanningssektoren, Spesialisthelsetjenesten og det kommunale hjelpeapparatet

Samarbeid mellom Utdanningssektoren, Spesialisthelsetjenesten og det kommunale hjelpeapparatet Samarbeid mellom Utdanningssektoren, Spesialisthelsetjenesten og det kommunale hjelpeapparatet Nasjonal behandlingslinje for rehabilitering av barn og ungdom med moderat-alvorlig EHS Avdelingsleder Eva

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset

Detaljer

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga

«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga «Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte Landsdelssamlinga 13.10.2016 Disposisjon Kort om oppdraget «Vi sprenger grenser» Glimt fra barnehagepiloten i Statped nord Glimt

Detaljer

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Temadelen Emner ordnet etter modul

Temadelen Emner ordnet etter modul Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Språkmiljø, ASK i barnehagen Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

ÅRSPLAN. Pedagogisk utvikling 2018/2019. Tiurkroken barnehage. «Læring i alt for alle»

ÅRSPLAN. Pedagogisk utvikling 2018/2019. Tiurkroken barnehage. «Læring i alt for alle» ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2018/2019 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» 1 Innholdsfortegnelse: Side 2 Innholdsfortegnelse Side 3 Innledning Side 4 Situasjonsbeskrivelse Side 6 Implementering

Detaljer

De pedagogiske tilbudene

De pedagogiske tilbudene De pedagogiske tilbudene Når det skal utarbeides et tilbud for hørselshemmede barn, må dette skje i nært samarbeid med barnets foreldre. Det betyr at det må legges stor vekt på hvilket tilbud foreldrene

Detaljer

Brukerrådsmøte Statped midt

Brukerrådsmøte Statped midt Brukerrådsmøte Statped midt Dato: 02.05.19 Sted: Statped midt Kl.09.00-12.00 Tilstede: Regiondirektør Marit Elin Eide, avdelingsleder Svein Harald Nygård (syn), avdelingsleder Bjørn Bakken (hørsel), avdelingsleder

Detaljer

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)

Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD) Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD) Mellom 3 til 5 % av barn lider av vansken APD (Auditory processing disorder). I dette heftet forteller vi deg hvordan

Detaljer