Bachelorstudium i samfunnsernæring Bachelor's Programme in Public Nutrition

Transkript

1 Studieplan Bachelorstudium i samfunnsernæring Bachelor's Programme in Public Nutrition 180 Studiepoeng Heltid Godkjenning Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 1. mars 2005 Sist endret 5. mai 2010 Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Gjelder for studentkull 2009 Høst

2 Endringer 1. august 2011 ble høgskolen i Akershus og høgskolen i Oslo fusjonert til høgskolen i Oslo og Akershus. Endringer vedtatt 5. mai 2010 SERN2100, SERN2410, SERN2420, SERN3220 og SERN3320 har byttet eksamensform i forhold til kullets plan fra høst SERN sp endret til SERN sp. SERN sp endret til SERN sp og fått nytt vurderingsuttrykk. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning implementert for 2. og 3. års emnebeskrivelser. SERN kull 2009 Side 2

3 Innhold 1. INNLEDNING BESKRIVELSE AV FAGOMRÅDET BAKGRUNN FOR STUDIETILBUDET MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV ORGANISERING LÆRINGSUTBYTTE LÆRINGSUTBYTTE FOR BACHELOR I SAMFUNNSERNÆRING VED HØGSKOLEN I AKERSHUS MÅL FOR STUDENTENE I FORHOLD TIL EMNEBESKRIVELSER FØRSTE STUDIEÅR INTERNASJONALISERING FAGLIG INNHOLD FAGLIG PROGRESJON OG GJENNOMGÅENDE TEMAOMRÅDER Mat, ernæring og samfunn Ernæring og helse Ernæringskommunikasjon Ernæring og mat Forskningsmetode ARBEIDSFORMER VURDERING ARBEIDSKRAV EKSAMENSFORM OG VURDERINGSUTTRYKK OVERSIKT OVER EMNER, EKSAMENSFORMER OG VURDERINGSUTTRYKK VITNEMÅL KVALITETSSIKRING EMNEBESKRIVELSER - FØRSTE STUDIEÅR SERN1100 ERNÆRING, SAMFUNN OG MILJØ I: INTRODUKSJON SERN1200 ERNÆRING OG HELSE I: ERNÆRINGSBIOKJEMI OG -FYSIOLOGI SERN1300 ERNÆRING OG KOMMUNIKASJON I: KOMMUNIKASJON, LÆRING OG OMSORG SERN1210 ERNÆRING OG HELSE II: ENERGI GIVENDE NÆRINGSSTOFFER SERN1220 ERNÆRING OG HELSE III: VITAMINER OG MINERALER KOSTKOMPONENTER SERN2100 GRUNNLEGGENDE FORSKNINGSMETODER EMNEBESKRIVELSER ANDRE STUDIEÅR SERN2400 MATSOSIOLOGI OG MATKULTUR SERN2410 METODER FOR VURDERING AV KOSTHOLDET SERN2200 ERNÆRING GJENNOM LIVSLØPET SERN2420 MATTRYGGHET EMNEBESKRIVELSER TREDJE STUDIEÅR SERN3220 EPIDEMIOLOGI OG RANDOMISERTE KONTROLLERTE KOSTSTUDIER SERN3320 ERNÆRINGSKOMMUNIKASJON II SERN3120 POLITIKK, PROSJEKT, HELSEFREMMENDE OG SYKDOMSFORBYGGENDE TILTAK OG EVALUERING SERN3910 BACHELOROPPGAVE I SAMFUNNSERNÆRING SERN kull 2009 Side 3

4 1. Innledning 1.1 Beskrivelse av fagområdet Samfunnsernæring som fagområde handler om hvordan ulike samfunns- og miljømessige forhold påvirker mattilgang, kosthold, energiforbruk og ernæringssituasjonen generelt, og derved befolkningers helsesituasjon, på ulike nivå som individ-, husholds-, institusjons-, nasjonalt og globalt nivå. Fagområdet omfatter også beskrivelse og analyse av utbredelse, årsaker og konsekvenser av forskjellige ernæringsproblemer. En annen viktig del av samfunnsernæring inkluderer tilnærmingsmåter for å identifisere potensialer og muligheter for å forbedre og løse ernæringsproblemer, bl.a. gjennom utvikling og gjennomføring av politikk, programmer og tiltak. De overordnede målene for arbeid innen samfunnsernæring er å fremme god ernæring og helse, og forebygge feil- og underernæring. Forskning innen samfunnsernæring fokuserer på hvordan helse- og ernæringssituasjonen kan bedres i samfunn og befolkningsgrupper. Samfunnsernæring er et fagområde hvor man søker å legge vitenskapelig basert kunnskap til grunn for handling (politikk, programmer og tiltak) som fører til økt kompetanse og positive endringer. Mat, kosthold og fysisk aktivitet har et helseaspekt, men også viktig økonomisk, sosial og kulturell betydning. Fagområdet er derfor tverrfaglig. Den mer klassiske ernæringslæren, som inkluderer aktuelle naturvitenskapelige fag og matvarekunnskap, danner grunnstammen i fagområdet. Samtidig er det nødvendig med en forståelse av metoder og tilnærmingsmåter innen samfunnsvitenskapelige disipliner for å kunne belyse hvordan ulike samfunnsforhold får betydning for ernæringsutfordringer og deres mulige løsninger. 1.2 Bakgrunn for studietilbudet Bakgrunnen for opprettelsen av en bachelorutdanning i samfunnsernæring er behovet for økt ernæringskompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og andre utfordringer langs aksen mat samfunn helse. Et ernæringsmessig optimalt kosthold som er i samsvar med kulturelle preferanser og menneskelig verdighet, er en menneskerettighet. 1 Dette gir en rettesnor for arbeidet innen samfunnsernæring både nasjonalt og internasjonalt, da de fleste land har forpliktet seg til å sikre fullgod ernæring for sine innbyggere gjennom ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner der blant annet retten til mat, helse og utdanning er etablert. I Norge finnes de politiske føringene for en menneskerettighetstilnærming først og fremst i Handlingsplanen for menneskerettigheter (1999) 2 og i matpolitikken i Landbruksmeldingen fra Det er klare sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og vektutvikling og flere av sykdommene som utgjør de største helseutfordringene i Norge, inkludert overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. En av utfordringene Norge står ovenfor er de store sosiale forskjellene i helse. Det er for eksempel forskjeller når det gjelder overvekt og helserelatert atferd som kostvaner, røykevaner og mosjonsvaner etter utdanning, yrke og inntekt. Samtidig gis temaet stor oppmerksomhet gjennom forskjellige media hvor det fremsettes mange ernærings- og helsepåstander med varierende faglig grunnlag fra ulike aktører. Ved siden av de helsemessige aspektene ved mat og ernæring står også både forbrukerperspektivet og matkultur sentralt i arbeidet med kostvaner i befolkningen. 1 Artikkel 11 i Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter; Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1999): Generell kommentar 12 om retten til fullgod mat. 2 Utenriksdepartementet ( ): St. meld. nr. 21: Menneskeverd i sentrum. 3 Landbruksdepartement ( ): St. meld. nr. 19: Om norsk landbruk og matproduksjon. SERN kull 2009 Side 4

5 I Folkehelsemeldingen fra legges føringer for arbeidet innen folkehelse, inkludert ernæring. Det pekes på et behov for både bredere kompetanse gjennom utdanning og vitenskapelig basert kunnskap om virkemidler som kan bidra til å bedre ernæringssituasjonen og helse til ulike befolkningsgrupper i Norge. Internasjonalt står man også overfor store utfordringer. Verden er i endring og globaliseringsprosessene virker inn på levekår, kosthold og ernæring i alle land. De fleste utviklingsland opplever en dobbel sykdomsbyrde ved at underernæring og infeksjonssykdommer finnes side om side med en økende forekomst av overvekt og andre livsstilssykdommer, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. Mat er en viktig ressurs som spiller en nøkkelrolle for utvikling og oppbygging av velferd for store befolkningsgrupper i fattige land som i dag er marginalisert. Samtidig er fullgod ernæring en forutsetning for å nå de fleste mål for utvikling av samfunn. Studieplanen for bachelorstudiet i samfunnsernæring er utarbeidet med disse beskrivelsene som bakteppe. Studieplanen er i stor grad basert på resultatene av en undersøkelse som ble gjennomført av HiAk høsten 2002 for å kartlegge behovet for samfunnsernæringskompetanse i Norge. I tillegg er nordiske og internasjonale føringer for fagfeltet Public Health Nutrition lagt til grunn for gjeldende bachelorstudium. 2. Målgruppe og opptakskrav 2.1 Målgruppe Personer som ønsker å arbeide med samfunnsernæring: innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i offentlig eller privat virksomhet i matkulturell og matpolitisk sammenheng innen internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid innen forskning og undervisning innen internasjonal evaluering, monitorering, - og surveillance Studiet gir også tilstrekkelig faglig grunnlag for personer som ønsker å ta studiet master i Mat, ernæring og helse ved Høgskolen i Akershus, eller andre relevante masterstudier. Det er også mulig å søke om opptak til enkeltemner for personer som arbeider med kosthold og ernæring i offentlig eller privat virksomhet. 2.2 Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende Det vises til Forskrift om opptak til høyere utdanning Realkompetanse Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. 4 Helsedepartement ( ): St.meld. nr. 16: Resept for et sunnere Norge. SERN kull 2009 Side 5

6 For studenter som ønsker å ta enkeltemner, hvor forkunnskaper ikke er påkrevd, er opptakskravet tilsvarende som ved opptak til bachelorstudiet. For opptak på emner som krever forkunnskap vil søkeren vurderes individuelt. 3. Organisering Studiet er delt inn i 14 emner fordelt over tre år. Dette utgjør til sammen 180 studiepoeng (ECTS) som gir graden bachelor i samfunnsernæring. Hvert emne har avsluttende eksamen. Hovedmodellen for studiet er heltidsstudium med en fastlagt utdanningsplan. Tabellen under punkt 8.3 gir en oversikt over hvilke emner som inngår i studiet, med spesifisering av studiepoeng. Studenter som tas inn på enkeltemner må gjennomføre emnet når det tilbys i heltidsstudiet. 4. Læringsutbytte Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplan og emnebeskrivelsene er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Formålet med studiet er å utdanne fagpersoner som kan arbeide innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, matkulturelt og matpolitisk arbeid, innen internasjonalt bistandsarbeid med samfunnsernæring som profesjon, innen forskning og undervisning samt med arbeid innen internasjonal evaluering, monitorering og surveillance. Studiet skal legge til rette for at studentene skal erverve ferdigheter som setter dem i stand til å omforme vitenskapelig kunnskap til praktisk kompetanse for tiltak og handling. På den måten skal de kunne bidra til å gjøre teori og forskningsresultater tilgjengelig og anvendbart for befolkningen, for forvaltningen sentralt og lokalt, og for private organisasjoner som arbeider med mat og helsefremmende arbeid, samt for industri og næringsliv. Studiet skal også legge til rette for at studentene opparbeider en vitenskapelig tilnærming til eget og andres arbeid. De skal også settes i stand til kritisk å vurdere og drøfte ernærings- og helseformidling via ulike kanaler, og selv kommunisere informasjon om mat og ernæring på måter som er tilpasset ulike gruppers forutsetninger og behov. 4.1 Læringsutbytte for bachelor i samfunnsernæring ved Høgskolen i Akershus Etter gjennomført studium skal studenten i bachelor i samfunnsernæring: 1. Ha kunnskap om kostens betydning for helse, ernæringsstatus og sykdomsmønstre, samt ha bred innsikt i forhold som fører til variasjon i mattilgang, kostmønstre, inntak av næringsstoffer og energiforbruk, nasjonalt og globalt. 2. Kunne delta i kartlegging og vurdering av ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper og samfunn, og kunne planlegge å gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid. 3. Kunne anvende faglig kunnskap til praktisk matlaging og planlegging av måltider. 4. Ha kunnskap om kulturelle og sosiale faktorer som påvirker mat- og måltidsmønster i relasjon til miljø, omsorg og sosialisering, samt kjenne til relevant forbrukerpolitikk. 5. Kunne kommunisere, veilede og formidle vitenskapelig basert ernæringsinformasjon til individer, grupper og profesjoner, via ulike kanaler og arenaer. SERN kull 2009 Side 6

7 6. Ha innsikt i nasjonal og internasjonal ernæringspolitikk samt kunnskap om hvordan aktuelle planer, strategier og tiltak for å bedre mat- og ernæringssituasjonen i befolkningsgrupper kan utvikles og evalueres. 7. Ha bred kunnskap om bruken av sentrale lover og regelverk for mat og ernæring, nasjonalt og internasjonalt. 8. Kunne fremvise et profesjonelt og etisk ansvar overfor individ og samfunn i forhold til egen profesjon og praksis. 9. Kunne holde seg faglig oppdatert, reflektere og demonstrere nytenkning innenfor eget fagområde. 4.2 Mål for studentene i forhold til emnebeskrivelser første studieår Læringsmålene er gruppert under tre kompetanseområder, som samlet utgjør den faglige profilen for studiet. Gjennom arbeidet med faget skal studenten utvikle kunnskaper og ferdigheter slik at de etter endt studium skal kunne: Kartlegge og vurdere ernæringssituasjonen 1. Beskrive variasjoner i mattilgang, kostmønstre og inntak av næringsstoffer, med spesiell vekt på endringer i helsenivå, ernæringsstatus og sykdomsmønstre, i ulike samfunn og befolkningsgrupper. 2. Drøfte hvordan man kan kartlegge og vurdere ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper/ samfunn. Analysere sammenhenger mellom ernæring, samfunn og helse 3. Redegjøre for kostens betydning for helse. 4. Drøfte sammenhenger mellom mat/måltid og personlig, samfunns- og global utvikling. 5. Drøfte sammenhenger mellom omsorg, sosialisering og ernæring. 6. Beskrive hvordan viktige prosesser og aktører påvirker ernæringsforholdene lokalt, nasjonal og globalt. Utvikle, planlegge, iverksette og evaluere tilnærminger for en bedre ernæringssituasjon 7. Drøfte elementer som kan inngå i en nasjonal og lokal ernæringspolitikk, forklare hvordan planer, strategier, tiltak og endringsprosesser kan utvikles for å bedre mat- og ernæringssituasjonen i befolkningsgrupper og gi eksempler på evalueringssystemer. 8. Kommunisere, veilede og formidle vitenskapelig basert ernæringsinformasjon til individer og til ulike befolkningsgrupper og profesjoner, via ulike kanaler og arenaer, og demonstrere matlaging i praksis. 9. Beskrive hvordan ernæringsarbeid kan koordineres mellom aktører på ulike nivå og på tvers av ulike profesjoner og kulturer. 10. Drøfte forbrukerpolitikk med fokus på mat, ernæring og helse. 11. Eksemplifisere bruken av sentrale lover og regelverk for mat og ernæring i Norge/Europa. SERN kull 2009 Side 7

8 5. Internasjonalisering Samfunnsernæring er et internasjonalt fag. Høgskolen i Akershus arbeider aktivt for å skape et internasjonalt utdannings- og forskermiljø, hvilket innebærer økt satsning på utveksling på student-, lærer og forskernivå. En viktig følge av dettet er at ett semester blir undervist på engelsk også her hjemme og at alle studentene får lære fagspråk på engelsk. Målet med internasjonalisering er å utanne studenter som har interesse for og kunnskaper om globale ernæringsutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt ernæringsarbeid. Studieplanen tilrettelegges for studentutveksling for ett semester ved utenlandske universiteter og høgskoler. Studentene oppfordres til å bruke institusjoner som Høgskolen i Akershus har inngått samarbeidsavtaler med. Studenter som studerer i utlandet vil kunne få denne delen inkludert i sin individuelle utdanningsplan. Studentutvekslingen legges normalt til høstsemesteret i 3. studieår, 5. semester, både for utreisende og innreisende utvekslingsstudenter. Søknad om utveksling gjøres i 2. studieår. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold, skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolen nettsider 6. Faglig innhold Studieplanens oppbygning er basert på prinsipper om faglig progresjon, gjennomgående temaområder og faglig integrering. Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. For utdypning av emnenes faglige innhold henvises det til emnebeskrivelsene, se side Faglig innhold og litteraturlister skal jevnlig vurderes og justeres i samsvar med nyere forskning og samfunnsendringer. 6.1 Faglig progresjon og gjennomgående temaområder Mat, ernæring og samfunn Temaområdet mat, ernæring og samfunn vil ta for seg de viktigste ernæringsutfordringene man står ovenfor i Norge og globalt. Studentene vil arbeide med aspekter som viser at mat og ernæring er viktige faktorer i menneskers liv og utvikling. Det gis en bred gjennomgang av samfunns- og miljømessige rammebetingelser for hvordan menneskers mattilgang, kosthold og ernæringssituasjon utvikles og endres under ulike forhold i tid og rom, og hvordan vi kan nærme oss analyse og forståelse av disse forholdene. Forbrukernes rolle belyses også både i forhold til hvilke rettigheter og muligheter de har. Videre blir det satt søkelys på hvilke strategier og tiltak som foreslås for endring i en gunstig retning og betydningen av at disse bygger på forskningsbasert kunnskap. Senere i studiet vil man ta for seg flere aspekter ved praktisk ernæringsarbeid, og se på utforming av politikk, planer, tiltak, gjennomføring og evaluering. Studentene skal gjøre seg kjent med både nasjonale og globale planer og strategier og se på iverksettelsen av disse på ulike nivå og i ulike arenaer. De vil få en forståelse av hvordan politikk og planer for å bedre menneskers helse generelt, og mat- og ernæringssituasjon spesielt, er forankeret i menneskerettighetene. SERN kull 2009 Side 8

9 Emner som inngår i temaområdet: SERN1100 Ernæring, samfunn og miljø I: Introduksjon SERN3120 Politikk, prosjekt, helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak og evaluering Ernæring og helse Emnene innen dette temaområdet starter med en innføring i grunnleggende anatomi, fysiologi og cellebiologi som en basis for videre ernæringslære. I tillegg skal studentene tilegne seg grunnleggende kjemi og en forståelse av viktige biokjemiske prinsipper for å forstå hvordan mat og næringsstoffer fordøyes, tas opp og omsettes i kroppen. Studentene skal bli i stand til å gjøre rede for anbefalingene og behov, samt funksjon og metabolisme, for de energigivende næringsstoffene, vitaminer og mineraler og andre bioaktive kostkomponenter. Konsekvenser av høye og lave inntak blir diskutert. Studentene skal også kunne forklare hvordan man vurderer ernæringsstatus totalt og rollen til de ulike mikronæringsstoffene. Videre i studiet skal studentene utvikle en bred forståelse av sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse. Dette blir sett i sammenheng med spesielle utfordringer for ulike aldersgrupper og faser i livssyklusen, samt spesielt sårbare grupper. Studentene skal kunne gjøre rede for grunnlaget for utarbeidelse av anbefalinger av sammensetning av kosten inkludert energi- og næringsstoff inntak, og de skal kunne forstå kostens betydning for helsen og sykdomsutvikling, og forebygging av disse sykdommene. I tillegg vil de få kjennskap til risikofaktorer og utbredelse av disse sykdommene. De skal også utvikle god kjennskap til hvordan ulike tiltak kan vurderes og sikres kvalitetsmessig og hvordan mat kan tilberedes for å forebygge sykdom. Gjennom alle emnene vil det bli lagt vekt på at studentene skal øke sin forståelse av hvordan det vitenskapelige grunnlaget for kostholdsråd bygges opp og hvor viktig det er å vurdere og være kritisk til ulik informasjon. Studentene skal også bli kjent med viktige forskning som underbygger dagens kunnskap. Emner som inngår i temaområdet: SERN1200 Ernæring og helse I: Ernæringsbiokjemi og fysiologi SERN1210 Ernæring og helse II: Energi og makronæringsstoffer SERN1220 Ernæring og helse III: Vitaminer og mineraler SERN2200 Ernæring gjennom livsløpet Ernæringskommunikasjon Temaområdet ernæringskommunikasjon, som begrepsmessig er tilknyttet det overordete begrepet helsekommunikasjon, fokuserer spesielt på vitenskapelig basert formidling av kostholds- og ernæringsråd overfor enkeltpersoner og grupper med ulike forutsetninger for både å kunne delta aktivt under kommunikasjonen og å internalisere det som formidles. Studentene skal kunne forklare hvordan ernæringskommunikasjon bør være basert på forbrukernes behov, og hvordan man kan definere ulike målgrupper for slik kommunikasjon. Videre skal de erverve seg kunnskap om hvordan man etter evidensbaserte kriterier og på en fagkritisk måte kan benytte flere ulike kanaler for ernæringskommunikasjon også samtidig samt utprøve informasjonsmateriell overfor målgrupper. Studentene vil også gjennom en kortere praksisperiode observere hvordan ernæringskommunikasjon foregår ute i felten. Området ernæringskommunikasjon er organisert i to progressive emner, kalt SERN kull 2009 Side 9

10 Ernæringskommunikasjon I og Ernæringskommunikasjon II. I det første emnet vil studentene i hovedsak tilegne seg sentrale teorier innen helse- og ernæringskommunikasjon som grunnlag for individuell ernæringsrådgivning (kommunikasjon i èn til èn -settinger). Det andre, påfølgende emnet er imidlertid mer sentrert rundt forhold som berører ernæringskommunikasjon i storskala (f. eks. ernæringskommunikasjon organisert som kampanjer, teambuilding, vitenskapelige publikasjoner, mediapresentasjoner, eller som forhandlingsatferd under deltakelse i internasjonale ernæringsforhandlinger). Emner som inngår i temaområdet: SERN1300 Ernæring og kommunikasjon I: Kommunikasjon, læring og omsorg SERN3320 Ernæringskommunikasjon II Ernæring og mat Gjennom temaområdet ernæring og mat skal studentene utvikle sine praktiske og teoretiske ferdigheter i matlaging og matvarekunnskap. Disse ferdighetene knyttes opp til prinsipper for helsefremmende kosthold i ulike matkulturer. Studentene skal kunne gjøre rede for hvilken betydning mat og måltider har i menneskers liv, både som et kulturelt og sosiologisk fenomen; faste måltider setter dagsorden for andre aktiviteter og felles måltider styrker samholdet og følelsen av tilhørighet. Det vil drøftes hvordan samfunnstrender nasjonalt og internasjonalt påvirker matkultur, måltidsmønstre og matvaner. Man vil også diskutere hvilken rolle forbrukeren har blant flere aktører. Videre vil studentene tilegne seg en oversikt over hvilken betydning trygg mat har for helsen. De vil få en generell kunnskap om de viktigste mikroorganismer og toksiner som kan finnes i mat, og hvordan disse kan forebygges. Studentene skal også diskutere sider ved produksjon og industriell bearbeiding og konsekvensene det kan få (for eksempel genmodifisert mat). Studentene skal gjøre seg kjent med Norsk og europeisk lov- og regelverk for mat og tilsetningsstoffer. Myndighetenes rolle i arbeidet for trygg mat i Norge og deres risikovurdering og -håndtering er også viktige elementer. Emner som inngår i temaområdet: SERN2400 Matsosiologi og matkultur SERN2420 Mattrygghet Forskningsmetode Gjennom temaområdet for forskningsmetode skal studentene bli i stand til å forholde seg til vitenskapelig arbeid innen eget fagområde. De skal opparbeide seg erfaring med å lese og forstå forskningsresultater rundt ernæringsrelaterte temaer og få innsikt i de teoretiske betraktninger som ligger til grunn for vitenskapelig arbeid. De skal oppnå en forståelse av hva kvalitativ og kvantitativ forskning er, hvordan data innhentes ved ulike metoder og hvordan de ulike tilnærmingene kan utfylle hverandre. De skal kunne gjennomføre enkle analyser basert på grunnleggende statistikk, epidemiologi og kvalitativ metode. Beskrivelse og vurdering av kostholdet er en grunnpilar og egenart ved ernæringsfaget. Studentene skal beskrive de viktigste metodene som benyttes for å samle data om kostvaner og hvordan slike data bearbeides, analyseres og kvalitetsvurderes. Videre skal de være i stand til å bruke matvaretabeller og diskutere kompleksiteten i disse, samt vurdere kosthold og inntak av næringsstoffer. Senere i studiet vil studentene få mer innsikt i epidemiologiske studiedesign og spesielt arbeide med hvordan kontrollerte kostforsøk kan benyttes for å belyse helsemessige effekter av inntak av mat og næringsstoffer. Studentene vil få innsikt i hvordan kontrollerte humanforsøk kan planlegges og gjennomføres, spesielt de praktiske sidene rundt SERN kull 2009 Side 10

11 menyplanlegging og matlaging for forskningsprosjekter. Studentene vil gjennom studiet gjennomføre flere enkle forskningsoppgaver/-prosjekter, få øvelse i å søke etter litteratur, og få noe trening i å skrive vitenskapelige rapporter/artikler, inkludert korrekt sitering til ulike kilder. De vil under arbeidet med bacheloroppgaven få anledning til å fordype seg i et mindre utrednings-, utviklings- eller forskningsprosjekt. Emner som inngår i temaområdet: SERN2100 Grunnleggende forskningsmetoder SERN2410 Metoder for vurdering av kostholdet SERN3220 Epidemiologi og randomiserte kontrollerte koststudier SERN3910 Bacheloroppgave i samfunnsernæring 7. Arbeidsformer Studiet legger til rette for metoder som fremmer studentenes faglige utvikling, interesse og identitet, i form av både individuelle og gruppebaserte oppgaver, så vel teoretiske som praktiske. Studiets progresjon og sammenheng skal føre til en helhetlig og tverrfaglig innsikt hvor integrering av teori og praksis er vektlagt. Det blir i stor grad benyttet prosess- og problemløsningsbasert læring med vekt på studentaktive læringsformer og tett oppfølging og veiledning av faglærere. Arbeidsformene er valgt med tanke på at studentene skal oppnå optimalt læringsutbytte. Hver student skal ha medansvar for og innflytelse på egen og medstudenters studie- og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet, og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon, analyse og kritisk tenkning Ved innføring i fagområder og tema benyttes forelesninger, dialog, gruppediskusjoner, oppgaver og veiledning. Problemløsning knyttet til samarbeidslæring og prosjektarbeid benyttes i den tverrfaglige tilnærmingen. I tillegg vil arbeid som rapportskriving, litteraturstudier, oppgaveskriving og faglige notat utgjøre en del av læringsprosessen. Oppgaver og prosjekter presenteres for medstudenter, lærere og gjester på ulike måter for generell tilbakemelding og faglige diskusjoner. Gjennom studiet vil ekskursjoner gjennomføres til aktuelle institusjoner/organisasjoner for å belyse ulike sider av ernæringsarbeidet i Norge og internasjonalt. Gode eksempler på vel gjennomførte tiltak diskuteres på forskjellige måter under studiet. Praktiske øvelser og utviklingsarbeid foregår i laboratorier og på kjøkken. I studiet legges det vekt på vitenskapelige tilnærminger, slik at studentene selv blir i stand til å tenke, vurdere og anvende prinsipper i egne og andres arbeider/oppgaver, samt å tolke og bruke forskningsresultater. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er integrert i undervisningen og det kreves at rapporter og andre innleveringsoppgaver skrives i tekstbehandlingsprogrammer. SERN kull 2009 Side 11

12 8. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Akershus. Se høgskolens nettsider. 8.1 Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav vurderes til ikke godkjent kan studenten ikke avlegge eksamen eller få en avsluttende vurdering i emnet. Arbeidskrav defineres i den enkelte emnebeskrivelse og videre bestemmelser beskrives i emnets arbeids- og undervisningsplan. Eksempler på arbeidskrav kan være skriftlige oppgaver, framlegg, laboratorieøvelser, forsøk, rapporter, refleksjonsnotat og deltagelse i obligatorisk undervisning. 8.2 Eksamensform og vurderingsuttrykk For å vurdere om, og i hvilken grad en student har oppnådd læringsutbytte i de enkelte emner, benyttes ulike eksamens- og vurderingsformer. Hjemmeeksamen, individuell. Felles oppgavetekst deles ut og skal innleveres innen et gitt tidspunkt. Varighet 48 timer-1 uke. Skriftlig eksamen med tilsyn, 4-5 timer. Individuell eksamen som foregår i godkjente eksamenslokaler med eksamensvakt. Muntlig eksamen, individuell eller i gruppe. Individuell eller felles oppgavetekst deles ut, enten uten eller med 48 timers forberedelsestid. Mappeeksamen. Individuelle og/eller gruppeoppgaver. Mappekrav som inngår i mappen er gjenstand for felles vurdering. Alle deler i en mappe må likevel vurderes til bestått, før hele mappen får en bestått karakter. Praktisk eksamen, gruppe. Oppgavetekst deles ut med 72 timers forberedelsestid. Maten tilberedes på kjøkkenlaboratorier. Prosjekteksamen, gruppe. Tema/problemstilling kan være gitt eller selvvalgt. Eksamen går over deler av emneperioden. Bacheloroppgave, individuell eller i grupper på to. Vurderingsuttrykket ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Oppgaver for avsluttende vurdering skal ta utgangspunkt i læringsutbyttet i studieplanen. Endelig vurdering skal være uttrykk for i hvilken grad læringsutbyttet er nådd. Muntlig eksamen er en ikke etterprøvbar eksamen og gir derfor ikke klageadgang. Unntak er på formelle feil. SERN kull 2009 Side 12

13 8.3 Oversikt over emner, eksamensformer og vurderingsuttrykk Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk SERN1100 Ernæring, samfunn og miljø I: Introduksjon 10 Mappeeksamen Bestått/ikke bestått SERN1200 Ernæring og helse II: Ernæringsbiokjemi og - 15 Skriftlig eksamen, A til F fysiologi individuell, 5 timer SERN1300 Ernæring og kommunikasjon I: Kommunikasjon, læring og omsorg 10 Muntlig eksamen, individuell Bestått/ikke bestått SERN1210 Ernæring og helse II: Energi og 15 Skriftlig eksamen, A til F næringsstoffer individuell, 5 timer SERN1220 Ernæring og helse III: Vitaminer og mineraler 10 Skriftlig eksamen, A til F individuell, 4 timer SERN2100 Grunnleggende forskningsmetoder 10 Skriftlig eksamen, A til F individuell, 4 timer SERN2400 Matsosiologi og matkultur 15 Praktisk og muntlig Bestått/ikke bestått eksamen, gruppe SERN2410 Metoder for vurdering av kostholdet 10 Hjemmeeksamen, A til F individuell, 1 uke SERN2200 Ernæring gjennom livsløpet 15 Skriftlig eksamen, A til F individuell, 5 timer SERN2420 Mattrygghet 10 Prosjekteksamen, gruppe A til F SERN3220 Epidemiologi og randomiserte kontrollerte 10 Hjemmeeksamen, koststudier individuell, 48 timer SERN3320 Ernæringskommunikasjon II 15 Muntlig eksamen, individuell, 48 timer forberedelsestid SERN3120 Politikk, prosjekt, helsefremmende og 15 Skriftlig eksamen, sykdomsforebyggende tiltak og evaluering individuell, 5 timer SERN3910 Bacheloroppgave i samfunnsernæring 20 Bacheloroppgave individuell eller i gruppe på to A til F A til F A til F A til F 8.4 Vitnemål På vitnemålet for bachelor i samfunnsernæring føres avsluttende vurdering for hvert emne og tema for bacheloroppgaven i 3. år. SERN kull 2009 Side 13

14 9. Kvalitetssikring Studiet følger høgskolens kvalitetssikringssystem og skal bidra til: å sikre høy kvalitet på utdanningene skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og generell kunnskap som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner: sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas I tillegg vurderes studiet ved diskusjoner og dialog mellom studenter og lærere, samt skriftlige tilbakemeldinger fra studentene. Evalueringene og tilbakemelding fra studenter, yrkesliv og organisasjoner danner basis for revidering av studieplanen, utvikling og oppdatering av emnebeskrivelser og litteraturlister. SERN kull 2009 Side 14

15 10. Emnebeskrivelser - første studieår Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 10 Semester 1. Forkunnskapskrav Opptak til studiet SERN1100 Ernæring, samfunn og miljø I: Introduksjon Nutrition, Society and Environment I: Introduction Bachelor Undervisningsspråk Norsk Læringsmål Fokus på læringsmål: 1, 2, 4, 7, 8. Dette emnet vil gi en introduksjon til faget samfunnsernæring. Man vil se på de viktigste ernæringsutfordringene man står ovenfor i Norge og globalt. Videre vil det fokuseres på mat og ernæring som faktorer i menneskers liv og utvikling og som en faktor i folkehelsen. Emnet vil legge vekt på de samfunns- og miljømessige rammebetingelser for hvordan menneskers mattilgang, kosthold og ernæringssituasjon utvikles og endres under ulike forhold i tid og rom, og hvordan vi kan nærme oss analyse og forståelse av disse forholdene. Videre blir det satt søkelys på hvilke strategier og tiltak som foreslås for å få bukt med utfordringene. Emnet skal gi en oversikt og vil ikke preges av mye detaljkunnskap på dette tidspunktet, men vil legge grunnlaget for videre utdyping i kommende emner. Studenten skal ved avsluttet emne være i stand til å Beskrive de viktigste ernæringsutfordringene i Norge og globalt Beskrive endringer over tid i inntak av mat og næringsstoffer Beskrive endringer over tid i forekomst av ernæringsrelaterte sykdommer i Norge og globalt Redegjøre for tilgang på data om ernæringssituasjonen og tolke beskrivende statistikk Beskrive et rammeverk for faktorer som påvirker ernæringssituasjonen Forklare hvordan mat og måltider inngår i identitetsutvikling og sosialisering Drøfte aspekter rundt matvarevalg og bærekraftighet Beskrive kjennetegn ved forskningsbasert kunnskap som bygger på kvalitative og kvantitative metoder Beskrive hovedtrekk i norske o globale strategier for å bedre folkehelsa Vise ferdigheter i grunnleggende matlaging Drøfte prinsipper ved skriving av vitenskapelig baserte oppgaver Orientere seg i bibliotekets samlinger og søke i bibliotekets databaser Innhold Mat- og ernæringssituasjonen nasjonalt og internasjonalt Mat som del av personlig identitet og sosialisering Praktisk matlaging Teoretisk rammeverk Kvantitative metoder og statistikk Kvalitative metoder Bærekraftig matforbruk SERN kull 2009 Side 15

16 Bibliotektjenester IT, dataprogrammer Studieteknikk/gruppearbeid muligheter Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, matlaging på kjøkken. Arbeidskrav Deltakelse praktisk matlaging Eksamensform Mappeeksamen. I mappen inngår: To gruppeoppgaver En individuell oppgave Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Sensorbruk Intern Litteratur Se bibliotekets litteraturside SERN kull 2009 Side 16

17 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 15 Semester 1. SERN1200 Ernæring og helse I: Ernæringsbiokjemi og - fysiologi Nutrition and Health I: The Biochemistry and Physiology of Nutrition Bachelor Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsmål Fokus på læringsmål: 3 Studenten skal ved avsluttet emne kunne beskrive utvalgte kjemiske prosessers betydning for mat og kropp beskrive hvordan mat og næringsstoffer omsettes i kroppen kritisk velge ut vitenskapelig basert ernæringsinformasjon som er av betydning for produksjon av mat og måltider, og omsette det til praktisk matlaging beskrive utvalgte metoder og prosesser som benyttes for å fremskaffe naturvitenskapelig kunnskap Innhold Emnet gir en innføring i viktigheten av ulike kjemiske prosesser for mat, gjennom f. eks. bearbeiding, og for kroppens funksjoner. Studentene får innsikt i hvordan mat og næringsstoffer fordøyes og tas opp i kroppen, og hvordan de omsettes i metabolismen. De lærer om de viktigste næringsstoffene, både vitaminer og mineraler, og funksjoner, behov og konsekvenser av høyt og lavt inntak. Dette knyttes opp til viktigheten av å kunne vurdere og være kritisk til informasjon og stille vitenskapelige krav til den slags. Kjemi (generell, organisk og biokjemi) Fysiologi Ernæringslære Praktisk matlaging Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, laboratorieforsøk Arbeidskrav Deltakelse og rapport fra laboratorieforsøk og praktiske kjøkkenleksjoner En individuell oppgave En gruppeoppgave SERN kull 2009 Side 17

18 Eksamensform Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell 5 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Kalkulator, periodesystem, nærmere spesifiserte lærebøker med egne notater innskrevet Sensorbruk Intern Litteratur Se bibliotekets litteraturside SERN kull 2009 Side 18

19 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 10 Semester 2. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsmål Dette emnet fokuserer på sammenhengen mellom kommunikasjon, læring og omsorg, både som faktorer i menneskers liv og utvikling, og som faktorer for folkehelsen. Emnet legger vekt på hvordan tilrettelegge for nærende relasjoner i fysiske og psykiske sammenhenger. Man vil i emnet også belyse hvordan man kan fremme helse og god ernæring gjennom kommunikasjon, læring og omsorg i et samfunn i rask endring, under ulike sosio-kulturelle forhold og i et livssyklusperspektiv. Fokus på læringsmål: 5,8,9 Studenten skal ved avsluttet emne være i stand til å Redegjøre for sammenhenger mellom endring, utvikling, kommunikasjon og omsorg Drøfte skolen som inkluderende og helsefremmende arena Redegjøre for utfordringer ved krysskulturell kommunikasjon Drøfte helseforståelse i egen og andre kulturer Redegjøre for faktorer som kan påvirke personers og gruppers forutsetninger for læring og endring Innhold "Empowerment" (maktmobilisering) og sosiale relasjoner Læring, utvikling og sosialisering Kommunikasjon og kultur Aktører, arenaer og roller Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, samarbeidslæring, gruppearbeid Arbeidskrav En gruppeoppgave etter gitte kriterier Eksamensform Muntlig eksamen i gruppe SERN1300 Ernæring og kommunikasjon I: Kommunikasjon, læring og omsorg Nutrition and Communication I: Communication, Learning and Care Bachelor Undervisningsspråk Norsk/Engelsk SERN kull 2009 Side 19

20 Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Sensorbruk Interne sensorer Litteratur Se bibliotekets litteraturside SERN kull 2009 Side 20

21 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 15 Semester 2. SERN1210 Ernæring og helse II: Energi givende næringsstoffer Nutrition and Health II: Energy Bachelor Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Emne SERN1200 eller tilsvarende Læringsmål Studentene skal oppnå en dypere innsikt i ulike aspekter ved de energigivende næringsstoffene. Studentene skal bli i stand til å gjøre rede for regulering, omsetning, behov og utnyttelse av de ulike energigivende næringsstoffene. Videre skal de få en forståelse for grunnlaget for utarbeidelse av anbefalinger av energigivende næringsstoff. Konsekvenser av høye og lave inntak av energi og energigivende næringsstoff blir vektlagt. Globale og nasjonale utfordringer knyttet til energigivende næringsstoff blir også berørt. I tillegg gjennomgås utvalgte deler av menneskets anatomi, fysiologi og cellebiologi som anses som relevant for forståelsen av ernæringsfysiologi generelt, og spesielt i forhold til energigivende næringsstoff. Fokus på læringsmål: 1, 3 Studenten skal ved avsluttet emne kunne: Beskrive de nasjonale og globale ernæringsutfordringene når det gjelder energigivende næringsstoffer Beskrive utvalgte deler av menneskets anatomi og fysiologi: cellen, sirkulasjon, muskel, skjelett, nyrer, lever og hormonsystem. Redegjøre for funksjon, metabolisme, behov og utnyttelse av karbohydrater, protein, fett og alkohol Beskrive hvordan energiomsetningen reguleres Beskrive anbefalinger og grunnlaget for anbefalinger for inntak av de ulike energigivende næringsstoffene Redegjøre for konsekvenser av høye og lave inntak av de ulike energigivende næringsstoffene Innhold Ernæringsfysiologi - energigivende næringsstoffer: karbohydrater, fett, proteiner, alkohol Energiomsetning Biokjemi Cellebiologi Anatomi (muskel/skjelett) Fysiologi (sirkulasjon, endokrinologi, nyre, lever) SERN kull 2009 Side 21

22 Mat- og ernæringssituasjonen nasjonalt og internasjonalt Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid Arbeidskrav En gruppeoppgave med muntlig framlegg En skriftlig gruppeoppgave med muntlig framlegg Eksamensform Skriftlig individuell eksamen - 5 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Kalkulator Sensorbruk Interne sensorer Litteratur Se bibliotekets litteraturside SERN kull 2009 Side 22

23 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 10 Semester 2. SERN1220 Ernæring og helse III: Vitaminer og mineraler kostkomponenter Nutrition and Health III: Vitamins and Minerals Bachelor Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Emne SERN1200 eller tilsvarende Læringsmål I dette emnet skal studentene videreutvikle sin innsikt i flere ulike sider ved de viktigste vitaminene og mineralene. Studentene skal bli i stand til å redegjøre for funksjon, metabolisme, behov og utnyttelse av de ulike mikronæringsstoffene. Videre skal de få en forståelse for grunnlaget for utarbeidelse av anbefalinger for inntak av de ulike mikronæringsstoffene. De skal også kunne forklare hvordan man vurderer ernæringsstatus for de ulike mikronæringsstoffene. Konsekvenser av høye og lave inntak av de ulike vitaminene og mineralene blir også berørt. Dette blir sett i sammenheng med spesielle utfordringer i de ulike aldersgruppene i livssyklusen og de nasjonale og globale utfordringene når det gjelder disse næringsstoffene. Fokus på læringsmål: 1, 3 Studenten skal ved avsluttet emne kunne: Beskrive de nasjonale og globale ernæringsutfordringene når det gjelder mikronæringsstoffer Beskrive hvilke følger ernæringsutfordringer som karakteriserer de ulike aldersgruppene Redegjøre for funksjon, metabolisme, behov og utnyttelse av de ulike vitaminer og mineraler (mikronæringsstoff) Redegjøre for vurdering av ernæringsstatus for de ulike mikronæringsstoffene Beskrive anbefalinger og grunnlaget for anbefalinger for inntak av de ulike mikronæringsstoff Beskrive konsekvenser av høye og lave inntak av de ulike mikronæringsstoffene Innhold Ernæringsfysiologi vitaminer (vitamin A, tiamin, riboflavin, niacin, B6, B12, folsyre, vitamin C, D, E) og mineraler (kalsium, jod, sink, jern, selen, kobber) Anatomi/fysiologi - nervesystemet Ernæringsstatus i forhold til mikronæringsstoffene Mat- og ernæringssutfordringer nasjonalt og internasjonalt Ernæring i livsløpet SERN kull 2009 Side 23

24 Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid Arbeidskrav Gruppeoppgave etter gitte kriterier Eksamensform Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell - 4 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Interne Litteratur Se bibliotekets litteraturside SERN kull 2009 Side 24

25 Emnebeskrivelser andre studieår Emnenavn SERN2100 Grunnleggende forskningsmetoder Engelsk navn Basic Research Methods Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1210 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: beskrive hovedtrekk i vitenskapens grunnlag og teoridannelse gjøre rede for ulike typer av forskningsdesign, kvalitative og kvantitative, som benyttes innen fagfeltet, og gi eksempler på hvordan metodene kan utfylle hverandre gjøre rede for sentrale begreper innen statistikk gjennomføre og presentere resultater av enkle bivariate statistiske analyser ved hjelp av programmet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) gjøre rede for grunnleggende begreper innen kvalitativ forskning og kunne gjennomføre og presentere en enkel kvalitativ analyse gjøre rede for viktige begrep, kjennetegn ved ulike studiedesign, de vanligste effektmålene og analyse av epidemiologisk forskning beskrive og drøfte begrepene kausalitet og årsakssammenhenger gjøre rede for hvordan vitenskapelig kunnskap om sammenhengen mellom kostvaner, helse og sykdom bygges opp og drøftes innen fagområdet gjennomføre søk etter vitenskapelig litteratur og systematiske review Innhold vitenskapelige metoder og design gjennomføring av enkle, vitenskapelige undersøkelser og analyse kunnskapsproduksjon og -oppsummering innen fagfeltet Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, praktiske øvelser med dataanalyse (metodeverksted) og selvstudium. Arbeidskrav gjennomføre en enkel datainnsamling og levere en skriftlig refleksjonsrapport delta på minimum 75 % av metodeverkstedene Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 4 timer. SERN kull 2009 Side 25

26 Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Kalkulator. Sensorbruk Intern. Litteratur Se bibliotekets litteraturside SERN kull 2009 Side 26

27 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 15 Semester 3. SERN2400 Matsosiologi og matkultur Sociology of Food and Food Culture Bachelor Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: beskrive matvarekjeden og matvarevalg beskrive hvordan mat og måltider er blitt brukt og brukes til å markere sosiale skillelinjer og hvilken symbolfunksjon mat har i ulike kulturer beskrive hvordan samfunnstrender nasjonalt og internasjonalt påvirker matkultur, måltidsmønster og matvaner redegjøre for ulike sider av matens og måltidets kulturelle og samfunnsmessige dimensjoner redegjøre for hvordan tillaging av mat og industriell bearbeiding påvirker næringsstoffinnhold og matens sensoriske kvalitet gjennomføre praktiske matdemonstrasjoner for å illustrere viktige prinsipper for kulturelle og etiske perspektiver Innhold norsk mathistorie spisevaner og kostmønster matsosiologi og matkultur mat etikk og bærekraftighet viktig aktører i det norske matsystem praktisk matlaging og demonstrasjon Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, matlaging på kjøkken og selvstudium. Arbeidskrav gruppeoppgave med muntlig framlegg skriftlig gruppeoppgave med muntlig framlegg Eksamensform Praktisk og muntlig eksamen, gruppe. SERN kull 2009 Side 27

28 Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Nærmere spesifiserte lærebøker og hjelpemidler. Sensorbruk Interne. Litteratur Se bibliotekets litteraturside SERN kull 2009 Side 28

29 Emnenavn SERN2410 Metoder for vurdering av kostholdet Engelsk navn Dietary Assessment Methodology Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN2100 og SERN2400 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for ulike metoder som brukes ved kostholdsundersøkelser o beskrive hvilke typer data de ulike metodene gir o diskutere styrker og svakheter ved ulike metodevalg o diskutere og begrunne valg av metoder for ulike formål beskrive metoder for registrering av energiforbruk vurdere kvaliteten av kostholdsundersøkelser, inkludert beskrive hvordan man kan utforske validiteten og reproduserbarheten av dataene beskrive hvordan en matvaretabell kan sammenstilles bruke matvaretabeller og programvare for næringsberegning beskrive ulike måter å fremstille kostholdsdata på (energi- og næringsstoffinntak, matvaregrupper, frekvensinntak, indekser og kostholdsmønster) beskrive hvordan anbefalingene for inntak av næringsstoffer kan benyttes når man vurderer resultater fra kostholdsundersøkelser registrere, beregne og vurdere matinntak i praksis sammenfatte resultater av en undersøkelse i en rapport etter en vitenskapelig mal Innhold metoder for kostholdsundersøkelser og energiregistreringer, inkludert praktiske øvelser analyse og vurdering av resultater fra kostholdsundersøkelser matvaredatabaser Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav deltakelse i forsøk og registreringer gruppeoppgave med muntlig presentasjon SERN kull 2009 Side 29

30 Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell, 1 uke. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk Intern. Litteratur Se bibliotekets litteraturside SERN kull 2009 Side 30

31 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 15 Semester 4. SERN2200 Ernæring gjennom livsløpet Nutrition through the Life Cycle Bachelor Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1210 og SERN1220 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse beskrive de vanligste ernæringsutfordringene i et livsløpsperspektiv hos gravide, ammende, spedbarn, småbarn, ungdom og eldre beskrive ernæringsutfordringer hos spesielt sårbare grupper i samfunnet redegjøre for ulike aspekter ved ernæringsrelaterte livsstilssykdommer (overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kreft) o risikofaktorer o symptomer o sykdomsutvikling o utbredelse o forebygging og behandling redegjøre for grunnlaget for utarbeidelse av anbefalinger for sammensetning av kostholdet inkludert energi- og næringsstoff inntak redegjøre for forskjellen mellom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, befolkningsperspektiv kontra risikogruppeperspektiv beskrive og utføre utvalgte metoder for vurdering av ernæringsstatus ha god kjennskap til aktuelle kosttiltak og hvordan mat, matsystemer og policies kan anvendes for å forebygge videre utvikling av ernæringsrelaterte livsstilssykdommer, samt evaluering av disse redegjøre for hvordan fysisk aktivitet kan brukes i forebyggende helsearbeid kritisk vurdere ernæringsinformasjon fra ulike kilder (offisiell eller kommersiell informasjon, populærvitenskapelige publikasjoner) Innhold mat, kropp, fysisk aktivitet og helse ernæringsfysiologiske endringer/tilpasninger i livets ulike faser inkludert sårbare grupper amming ernæringsrelatert folkesykdommer/livsstilssykdommer ernæringsstatus anbefalinger og kosttilpasninger, og vurderinger av disse SERN kull 2009 Side 31