Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 14:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 39/10 PS 40/10 PS 41/10 PS 42/10 PS 43/10 PS 44/10 PS 45/10 Sakstittel Endring av bestemmelser - Reguleringsplan Lauvåsen Rapport vedr. evaluering av bruken av næringsfondet. Søknad om endring av vilkår for etablererstøtte - Nore Plast Produksjon AS Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus på Dagalifjell. Gnr. 12, bnr.20, Helen og Thomas Borge, Tønsberg Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Solheim Sameige for tilleggsbygg på gnr. 114, bnr. 12. Søknad om dispensasjon for oppføring av nytt driftshusvære ved Søltjennstølen, gnr. 77, bnr. 5 - Opdal Renkompani Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i forbindelse med uthus - gnr. 180, bnr. 33, Noreåsen. PS 46/10 Søknad om dispensasjon for frittstående anneks - gnr. 10, bnr. 4, fnr. 1, Uvdal alpinsenter PS 47/10 Søknad om dispensasjon for frittstående anneks - gnr. 10, bnr. 20, fnr. 6, Uvdal alpinsenter PS 48/10 PS 49/10 PS 50/10 PS 51/10 PS 52/10 PS 53/10 PS 54/10 Søknad om dispensasjon for veier - Tallåsen/Hagaset, gnr/bnr. 13/1, 17/2 og 18/5. Søknad om dispensasjon fra bestemmelse om maks. grunnmurshøyde - gnr. 5, bnr. 117, Dagalifjell hyttegrend Endring av bestemmelser - Reguleringsplan Smådøl. Reguleringsplan Næringsområde Dagsvind. Sluttbehandling. Ny behandling av søknad om endring av reguleringsbestemmelser for Seterdalen II. Endring av reguleringsplan Gvammen Næringsområde. Klage over dispensasjon og byggetillatelse for hytte på gnr.147, bnr.11 i Borgemarka. Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2010/340 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Endring av bestemmelser - Reguleringsplan Lauvåsen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /10 Saken gjelder: Forslag til endring av bestemmelser for deler av reguleringsplan Lauvåsen. Endringene gjelder østre del av planområdet. Fakta: Reguleringsplan for Lauvåsen ble vedtatt i 1993 og omfatter eiendommer knyttet til Mykstu/ Fausko-sameige (Lauvåsen Øst) og Bakkesameige (Lauvåsen Vest). Forslag til endring av reguleringsplan for deler av området (gnr/bnr 58/1, 59/1 og 70/2) ble lagt ut til 1. gangs høring i juni Forslag til reguleringsbestemmelser er like når det gjelder bruksareal på tomta (T-BRA) og mønehøyde. Gjeldende bestemmelser gir anledning til å oppføre enkelthytter i en etasje, eventuelt med hems. Tak skal utformes som saltak med takvinkel grader. Det kan settes opp uthus i samme stil som hytta. Maksimalt brutto bebygget areal på tomta er på 120 m2. Kommunestyret vedtok , i påvente av rullering av kommuneplanen, føringer til bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Disse føringene er brukt som grunnlag for vurdering i flere saker. Etter nye måleregler, regnes også biloppstillingsplass inn i maks T-BRA. Forslag til nye bestemmelser tar kun med areal til hytte og eventuelt uthus eller anneks.

4 Forslag til nye bestemmelser angir et tillatt samlet bruksareal på 170 m2. Dette inkluderer hytte på maks. 150 m2, uthus eller anneks på maks. 20 m2. Mønehøyden er satt til maks. 6 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Det vises for øvrig til vedlagte forslag til bestemmelser. Etter nye måleregler, regnes også biloppstillingsplass inn i maks T-BRA. Forslag til nye bestemmelser tar kun med areal til hytte og eventuelt uthus eller anneks. Det er mottatt bekreftelse på samtykke fra berørte grunneiere og hytteeiere innefor planområdet. Saksbehandlers vurdering: Det søkes bare om endring av bestemmelser, dette er ikke endringer i formål. Endringene som er foreslått betraktes som mindre endring. Mindre endringer skal likevel gjennom en høringsrunde, jfr. Plan- og bygningslovens Det er mottatt bekreftelse på at berørte grunneiere og hytteeiere samtykker i at de ikke har merknader til nye bestemmelser. Endringen omfatter ikke endring av arealformål. Regionale og nasjonale myndigheters interesser blir ikke berørt. Med bakgrunn i dette anses lovens vilkår om høring som oppfylt. Forslaget til nye reguleringsbestemmelser er i tråd med de føringer om nye bestemmelser som kommunestyret vedtok 14/3-05. Det vurderes dit at området er av en slik karakter at slike hyttestørrelser ikke vil bli vesentlig eksponert i terrenget. Etter nye måleregler, regnes også biloppstillingsplass inn i maks T-BRA. Oppstillingsplass for to biler er 35 m2. Forslag til nye bestemmelser tar kun med areal til hytte og eventuelt uthus eller anneks. Rådmannen vil derfor foreslå at T-BRA økes med 35 m2 til 205 m2 og det taes inn krav om at det opparbeides 2 oppstillingsplasser for biler pr. tomt. Hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) har delegert myndighet til å godkjenne mindre endringer i en reguleringsplan, jfr. plan- og bygningslovens Det er derfor ikke nødvendig å sende saken videre til kommunestyret for endelig godkjenning. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-14, godkjennes endring av bestemmelser for deler av reguleringsplan Lauvåsen. Planområdet er vist på kart datert Bestemmelsene er datert

5 Vedlegg: 1. Bestemmelser, datert Kart over planområde, datert Oversiktskart Saksdokument: 1. Søknad om endring, datert Bekreftelse på samtykke fra grunneiere/ hytteeiere, mottatt Reguleringsplan godkjent

6 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : U01 Saksmappe : 2010/191 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Oddbjørn Fønnebø Rapport vedr. evaluering av bruken av næringsfondet. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /10 Saken gjelder: Rapport for evaluering av bruken av næringsfondet. Fakta: Kongstanken AS har på oppdrag fra kommunen gjennomført en evaluering av bruken av næringsfondet. Rapporten legges fram til orientering. Saksbehandlers vurdering: Rapporten er tenkt brukt i kommuneplanarbeidet og i det framtidige arbeidet med ny strategisk næringsplan og andre sektorplaner, samt ved revidering av retningslinjene for bruken av næringsfondet. Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk tar evalueringsrapporten til orientering. Rapporten legges til grunn i arbeidet med revidering av strategisk næringsplan og ved revidering av retningslinjene for bruken av næringsfondet. Vedlegg: - Kongstanken AS, rapport om evaluering av bruken av næringsfondet i Nore og Uvdal.

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2010/31 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Søknad om endring av vilkår for etablererstøtte - Nore Plast Produksjon AS MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /10 Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /10 Saken gjelder: Forespørsel om revidering av vilkår for utbetaling av lån og tilskudd gitt i NMK-sak 11/10. Fakta: Følgende vedtak ble gjort i NMK sitt møte 4 februar 2010: Nore og Uvdal kommune ser positivt på etablering av ny plastproduksjon på Hvammen og bevilger inntil kr i etableringstilskudd og inntil kr i investeringslån til etableringen. Det forventes at Innovasjon Norge også støtter etableringen. Tilskuddet belastes ansvar 4300 konto Prosjekter nye tiltak. Lånet er rentefritt i hele perioden, avdragsfritt i tre år og nedbetales over de neste tre år. Utbetalinger gjøres mot dokumentasjon av utgifter når selskapet er etablert og produksjonsavtaler foreligger. Nore Plastproduksjon As er etablert med en aksjekapital på kr , aksjonærene er: Harald Skriudalen, Nils Reidar Haugen, Bjørnar Bølviken, Vidar Olafsen og Arve Flatin, som også er styreleder. Det har vist seg i ettertid å være vanskelig å oppnå en forpliktende produksjonsavtale med Pipelife, dette begrunnes med et meget vanskelig internasjonalt marked og overkapasitet med påfølgende permitteringer, også i de norske bedriftene. Flere

8 plastbedrifter er allikevel positive til å samarbeide med Nore Plastproduksjon, en forpliktende avtale har det hittil vist seg vanskelig å få til. Den første ordren er mottatt, det er igangsatt bygging av spesialmaskiner og noe produksjonsutstyr er innkjøpt. Det er anmodet om delutbetaling fra kommunen, men vedtakets ordlyd gjør at dette ikke mulig uten en endring av vilkår. Saksbehandlers vurdering: Forslaget om at en forpliktende produksjonsavtale skulle foreligge før utbetaling av lån og tilskudd ble gjort fordi Pipelife var så positive til å inngå en slik avtale. På grunn av interne forhold og et for tiden vanskelig internasjonalt marked har det vist seg vanskelig å få en forpliktende avtale med Pipelife. Dette har gjort at Nore plast nå arbeider med andre alternativer og bedrifter. Produksjonsavtaler er vanskelig å få til, fordi bedriftene vil stå fritt og ikke binde seg til en leverandør. Det anbefales derfor at betingelsen om produksjonsavtale tas vekk i vedtaket. Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk ser positivt på etableringen av ny plastproduksjon på Hvammen. Vedtaket gjort i NMK-sak 11/2010 opprettholdes med den endring at vilkåret om at produksjonsavtaler må foreligge før utbetaling strykes. Vedtaket blir da: Nore og Uvdal kommune ser positivt på etablering av ny plastproduksjon på Hvammen og bevilger inntil kr i etableringstilskudd og inntil kr i investeringslån til etableringen. Det forventes at Innovasjon Norge også støtter etableringen. Tilskuddet belastes ansvar 4300 konto Prosjekter nye tiltak. Lånet er rentefritt i hele perioden, avdragsfritt i tre år og nedbetales over de neste tre år. Utbetalinger gjøres mot dokumentasjon av utgifter når selskapet er etablert. Behandling Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek : Ingvar Svendsen (Ap) fremmet følgende forslag: Nore og Uvdal kommune ser positivt på etablering av ny plastproduksjon på Hvammen og bevilger inntil kr i etableringstilskudd og inntil kr i investeringslån til etableringen. Det forventes at Innovasjon Norge også støtter etableringen. Tilskuddet belastes ansvar 4300 konto Prosjekter nye tiltak. Lånet er rentefritt i hele perioden, avdragsfritt i tre år og nedbetales over de neste tre år. Utbetalinger gjøres mot dokumentasjon av utgifter når selskapet er etablert og produksjonsavtaler foreligger. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

9 Vedtak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek : Nore og Uvdal kommune ser positivt på etablering av ny plastproduksjon på Hvammen og bevilger inntil kr i etableringstilskudd og inntil kr i investeringslån til etableringen. Det forventes at Innovasjon Norge også støtter etableringen. Tilskuddet belastes ansvar 4300 konto Prosjekter nye tiltak. Lånet er rentefritt i hele perioden, avdragsfritt i tre år og nedbetales over de neste tre år. Utbetalinger gjøres mot dokumentasjon av utgifter når selskapet er etablert og produksjonsavtaler foreligger. Vedlegg: - Søknad Saksdokumenter. - NMK-sak 011/2010

10 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 12/20 Saksmappe : 2009/1068 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Kari Huseby Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus på Dagalifjell. Gnr. 12, bnr.20, Helen og Thomas Borge, Tønsberg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /10 Saken gjelder: Søknad om dispensasjon for oppføring av grillkåte og uthus på Dagalifjell. Fakta: Eiendommen ligger i LNF område (område for landbruk, natur og friluft), jfr. kommuneplanens arealdel. Planen har følgende bestemmelse: Forbud mot oppføring av ny fritidsbebyggelse, 20-4, 2.ledd, bokstav e. For de deler av kommunen som ikke er avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse eller landbruks-, natur- og friluftsområde hvor det er tillatt med spredt fritidsbebyggelse, er det forbud mot oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse jfr. 20-4, 2. ledd, bokstav e. Det søkes dispensasjon fra planformålet i forbindelse med planlagt oppføring av nytt uthus og dispensasjon for tidligere bebygd grillhus. Saken behandles etter Plan og bygningslovens Beliggenhet: Eiendommen ligger i kommuneplanens LNF-område på østsiden av Rv 40 på Dagalifjell og nordøst for Andetjørn. Tiltak: - oppføring av nytt uthus på 20 m2.

11 - Samtidig behandles søknad om dispensasjon fra planformålet for oppføring av grillhus. Det er ikke gitt byggetillatelse for oppføring av grillhus Det bekreftes av søker etter forespørsel fra kommunen at eiendommen har oppført et sekskantet grillhus med en diameter på 3,9 m og høyde 3,0m, uten søknad, med henvisning til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) 5, pnkt 1a Mindre frittliggende bygning på bebygd eiendom, hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 15 m2, med mønehøyde inntil 3,0 m og gesimshøyde 2,5 m. Bygningen kan ikke brukes til varig opphold for personer. Avstand til annen bygning på eiendommen må ikke være mindre enn 1,0 m. Tiltaket har vært sendt på høring til Fylkesmannen i Buskerud, Fylkeskommunen i Buskerud og Villreinnemda for Hardangervidda med frist for uttalelse innen medio mars d.å. Buskerud fylkeskommune: Viser til plan og bygningsloven 19-2 hvor det går fram hvilke kriterier og hensyn som skal vekstlegges ved vurdering av dispensasjon og om disse er oppfylt i dette tilfelle. Et vedtak i denne saken vil skape presedens for lignende saker fremover. Fylkesmannen i Buskerud: Viser til at området er åpent og sårbart med stor verdi for allmenne natur-og friluftsinteresser, og er en del av villreinens leveområde på Hardangervidda. Siden terrenget er så vidt åpent vil det være av vesentlig betydning at det settes vilkår om plassering, utforming, material- og fargebruk som glir godt inn i terrenget. Fylkesmannen anbefaler at det settes krav om en plassering av bygningen som blir mindre synlig fra omgivelsene. Villreinnemnda for Hardangervidda har ikke gitt uttalelse innen angitt frist. Nabovarsel er sendt og det er en merknad til tiltaket. Nabo ønsker annekset plassert nordvest for hytta der den ikke vil være til sjenanse for noen av naboene. Søker fremmer i dispensasjonssøknaden for eksisterende uthus: Bygningen er en grillkåte som ikke krever søknad eller melding jfr. forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker. Bygningen er overbygd grillsted, og ikke et hus som kan oppfylle kriteriene som kreves til uthusfunksjoner Bygningen kan ikke benevnes som uthus og følgelig ikke utgjør begrepet uthus nr.1. Søker fremmer i dispensasjonssøknaden for nytt uthus: Det er behov for forsvarlig lagring av utemøbler og redskap med hensyn til sikkerhet og ryddighet for brukerne og andre som oppholder seg i området. Plasseringen av bygget vil ikke hindre noens utsikt, eller være til hinder for ferdselen i området Tiltaket vil ivareta hensynet til helse, miljø og sikkerhet og tilgjenglighet. Plassering er gjort slik at dette blir så lite synlig og forstyrrende for omgivelsene som mulig. Plassering av nytt uthus vil ikke redusere utsikten for nabo. Naboens forslag til plassering vil medføre at uthuset kommer rett utenfor stuevindu og virke mer skjemmende for omgivelsene Plassering av uthus er gjort med tanke på funksjonalitet og for at dette bygget skal gli inn i terrenget på en mest mulig skånsom måte. Tiltaket berøres også av Fylkesdelplan for Hardangervidda Aust. Nøyaktig stedsidentifikasjon i forhold til Fylkesdelplanen er vanskelig med en målestokk på 1: Gnr. 12, bnr. 20,

12 vurderes til å ligge innenfor sone 2. Føringer, i påvente av endelige bestemmelser for Arealdelen av kommuneplan for Nore og Uvdal kommune , godkjent i kommunestyre 14/3-2005, K-sak 28/05: Kap.2 byggeområder ( 20-4,1.ledd nr.1) har i 2. Eksisterende byggeområder uten plan på snaufjellet, følgende bestemmelse: pnkt.4 det er ikke tillatt med uthus eller anneks Saksbehandlers vurdering: På eiendommen er det i fra før oppført et sekskantet grillhus uten søknad eller melding. Henvisning til saksforskriftens 5 Tiltak som verken krever søknad eller melding vurderes til ikke å medføre riktighet. I veiledning til forskrift om saksbehandling 5 beskrives. bestemmelsen gir ingen endring i forhold til vedtekt, arealplaner, grad av utnytting, byggeforbud i strandsone med mer som kan hindre oppføring av byggverk. Sak forskriftens 5 sier her at tiltaket skulle vært søkt dispensasjon av hensyn til gjeldene bestemmelser i arealdelen av kommuneplan. Grillhuset betraktes derfor som ulovlig oppført. Hytta ligger i LNF område (område for landbruk, natur og friluft), jfr. kommuneplanens arealdel. Ethvert tiltak i dette område krever dispensasjon. Når kan det dispenseres? Dispensasjon kan ikke gis dersom: Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse 1-1 blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelen ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Argumenter som taler i mot dispensasjon: Forholdet til kommuneplan. Omsøkte tiltak ligger i kommuneplanens LNF-område. Følgende regler gjelder i dette området: 1) Bestemmelser til arealdelen av kommuneplan for Nore og Uvdal vedtatt i kommunestyre 26/6-2000, sak nr. 49/00, kap ,2.ledd, bokstav e: For de deler av kommunen som ikke er avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse eller landbruks-, natur- og friluftsområde hvor det er tillatt med spredt fritidsbebyggelse, er det forbud mot oppføring av nye eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse. Føringer, i påvente av endelige bestemmelser for Arealdelen av kommuneplan for Nore og Uvdal kommune , godkjent i kommunestyre 14/3-2005, K-sak 28/05: Kap.2 byggeområder ( 20-4,1.ledd nr.1) har i 2. Eksisterende byggeområder uten plan på snaufjellet, følgende bestemmelse: pnkt.4 det er ikke tillatt med uthus eller anneks Forholdet til overordna planer. Omsøkte tiltak ligger innenfor Fylkesdelplan Hardangervidda aust vedtatt av Buskerud fylkesting og Telemark fylkesting desember 1996 og godkjent av Miljøverndepartementet 24/ I følge denne planen, med kartedel i målestokk 1: vurderes tiltaket til å ligge i Randområde sone 2 Mindre berørte natur og - og landbruksområder og Villreinens leveområder (områder som villreinen bruker i ulike livsfaser og gjennom årstidene under hensyn til den periodiske bruken av beiteområdene med en beiterotasjon innenfor en periode på år). Kommunen har et særskilt ansvar for å sikre villreinens leveområder og trekkmuligheter. De største utfordringene er knyttet til utbygging og aktivitet i randsonene til villreinområdene og til ferdsel inn i områdene. Vi er kjent med at villreinens bruk av området i dag og de seneste årene har vært minimal. Villreinens leveområde er imidlertid i Fylkesdelplan basert på et 20 til 30 års perspektiv og i den forbindelse vurderes området viktig for denne.

13 Det er igangsatt arbeid med revisjon av Fylkesdelplan for Hardangervidda Aust. Inntil ny plan er vedtatt tar kommunen utgangspunkt i de retningslinjer som er innarbeidet i gjeldene plan. Det er gitt tillatelse til noen få uthus i dette området. Uthusene dette gjelder ligger imidlertid innenfor godkjent reguleringsplanområde. Prinsippet om likebehandling kan ikke benyttes som et argument i denne saken da hytten ligger utenfor regulert område. Et positivt vedtak vil skape presedens i tilsvarende søknader. Grillkåten er et byggverk som ikke er i tråd med lokal byggeskikk. Av estetiske hensyn i dette området anbefales ikke dispensasjon for oppføring av grillkåte. Argumenter som taler for dispensasjon: Uthuset må vurderes i forhold til den belastningen det eventuelt vil medføre for villreininteressene i området. Området er allerede utbygd med hytter, og det er et mye brukt rekreasjonsområde både for fastboende og fritidsboere. Det er i tillegg flere turistbedrifter i området, og hytta ligger nær vinterbrøytet vei. Det er tvilsomt om uthuset vil medføre vesentlig økt belastning av området. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har ikke direkte sagt nei til dispensasjon men gjør allikevel kommunen oppmerksom på presedens virkning av et positivt vedtak. Andre momenter: Naboprotest er registrert. I forhold til vurdering av hovedutsikten for tiltakshavers hytte og nabo hytte, vurderes omsøkte plassering av laftet uthus, til ikke å vesentlig hindre utsikten for nabohytte. Naboprotest anbefales å ikke tas til følge. Sekskantet grillkåte er et byggverk som ikke er i tråd med lokal byggeskikk. Arealdelen av kommuneplan er ikke spesifikk på denne type bygning, men etter plan og bygningslovens vurdering, defineres bygget som uthus. Av estetiske hensyn og presedensvirkning anbefales ikke slike bygg oppført i snaufjellet. Etter en helhetlig vurdering finner administrasjon å kunne gi følgende anbefaling: Ja til dispensasjon for oppføring av ett uthus Nei til dispensasjon for oppføring av uthus nr. 2 Ja til byggetillatelse for oppføring av laftet uthus. Laftet uthus vurderes i tråd med lokal byggeskikk Ja til plassering av uthus øst for eksisterende hytte. Grillkåten er ulovlig oppført og er et byggverk som ikke er ønskelig i snaufjellet og av hensyn til presedensvirkning anbefales revet. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan og bygningslovens 19-2 innvilges dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser i LNF- område for oppføring av laftet uthus på gnr. 12, bnr.20. Dispensasjonen forutsetter at eksisterende grillkåte rives da byggverket er ulovlig oppført og av en type bygning som ikke er ønsket i snaufjellet av estetiske hensyn Begrunnelse for dispensasjonen er: Estetiske hensyn vurderes ivaretatt. Tiltaket vurderes til ikke å komme i konflikt med villreininteressene. Dispensasjonstillatelsen er gyldig i 3 år fra vedtaksdato Melding om oppføring av laftet uthus behandles som egen sak

14 Vedlegg: Melding om tiltak datert 31/ med fotodokumentasjon og kartkopi. Søknad om dispensasjon datert 29/ Fjell-Laft As svarbrev datert 4/ Nytt brev med tillegg til dispensasjonssøknad fra Thomas og Helene Borge datert 18/ Protest på nabovarsel datert 14/ Protest på nabovarsel datert 17/ Innsigelse fra nabo datert 27/ Saksdokumenter: Gjenpart av nabovarsel og kvittering for sendt nabovarsel samt tillatelse til avvik fra 4 meters regel fra nabo 12/1. Høringsbrev fra Nore og Uvdal kommune datert 17/ Høringssvar fra Buskerud Fylkeskommune datert Høringssvar fra Fylkesmannen i Buskerud datert 9/3-2010, Brev fra Nore og Uvdal kommune datert 26/3-2010,

15 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 114/12 Saksmappe : 2010/400 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Hilde Mari Loftsgård Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Solheim Sameige for tilleggsbygg til hytta på gnr. 114, bnr. 12. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /10 Saken gjelder: Søknad om rammetillatelse og dispensasjon for oppføring av tilleggsbygg/ bygning nr. tre på tomta på gnr. 114, bnr. 12 i Solheim Sameige, Tunhovdfjorden vest. Fakta: Det søkes om rammetillatelse og dispensasjon for oppføring av tilleggsbygg/ anneks på gnr. 114, bnr. 12 i Solheim Sameige på vestsiden av Tunhovdfjorden. Det søkes om en bygning på i underkant av 50 m2 (bruksareal). Det fremkommer i søknaden at bygningen skal inneholde kjøkken og bad. Bygningen skal kople seg til privat vannog avløpsanlegg. På tomta står det fra før av en hytte med bruksareal på i underkant av 100 m2 (97,6 m2) og et uthus (areal ikke oppgitt). For området gjelder reguleringsplan Solheim Sameige med bestemmelser, godkjent Planen er senere revidert. I følge reguleringsbestemmelsene 3 kan det på hver tomt oppføres en hytte med maksimal grunnflate 150 m2 T-BRA. I tillegg kan det oppføres ett uthus på maksimalt 20 m2 T-BRA, nær eller fortrinnsvis sammen med hytta. Søker kjøpte eiendommen i Forut for kjøpet fikk de bekreftet av kommunen at hytta kunne bygges til inntil 50 m2. Flere muligheter er vurdert uten at det har lyktes søker å finne en god løsning for tilbygg der både eksisterende hytte og tilbygg får gode

16 solforhold og utsikt mot Tunhovdfjorden. Eller at tilbygget fremtrer som uskjønt eller til sjenanse for naboene. Følgende løsninger er vurdert av søker: 1. Tilbygg nordøst på eksisterende hytte. Et slikt tilbygg vil ende kun få meter fra adkomstveg som er felles med omkringliggende hytter. Tilbygg vil da ta utsikten mot vannet fra eksisterende hytte. 2. Tilbygg koblet mot noe av stueveggen, på sørvestsiden av eksisterende hytte. Her vil et tilbygg ta hele ettermiddags- og kveldssolen fra eksisterende hyttes stue og terrasse/ uteplass. Tilbygget vil få liten eller ingen utsikt mot Tunhovdfjorden. 3. Tilbygg sørøst for eksisterende bygg ved å kople tilbygg mot ytterkant av rekkverk mot sør på eksisterende hytteterrasse. Takvinkelen på eksisterende hytte gjør dette umulig. Søkers konklusjon har blitt at det er umulig å plassere et tilbygg og samtidig få sol og utsikt mot vannet for både eksisterende hytte og tilbygg. Søker sier videre at arealet som tilhører eiendommen sør for eksisterende hytte er tilstrekkelig stort til at det er plass til et ekstra bygg på tomten. Det søkes derfor dispensasjon fra regelen om at et tilbygg må være koblet til eksisterende hytte. Bygningen ønskes da plassert slik at de tre bygningene danner et tun som binder bygningene sammen. En slik plassering sørvest på tomta vil gi begge bygg mest mulig sol og utsikt mot vannet. Søknad om dispensasjon behandles etter lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel lyder som følger: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Det er kommunen som har myndighet til å gi dispensasjon, jfr. Pbl Søknaden er nabovarslet, og det er ikke mottatt merknader.

17 Saksbehandlers vurdering: I henhold til Plan- og bygningsloven 19-2 skal det vurderes hvorvidt hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Fordelene ved å gi dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. I forhold til planmessige spørsmål og vurderinger av hvorvidt bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, vurderes momenter som: tomtens egnethet, estetisk- og landskapshensyn samt ferdsel og friluftsinteresser. Praksis i tilsvarende saker er også avgjørende. Annekset fremstår på tegningene som en egen hytteenhet med soverom, kjøkken, stue og bad. Bygningen i seg selv har et tilfredsstillende estetisk uttrykk. Hvis annekset oppføres vil tomta i praksis bestå av to hytteenheter og ett uthus. Problemet ved å bygge til hytta oppstår fordi enten hytta eller uthuset får begrenset soltilgang eller utsikt mot fjorden. En kan i de fleste tilfeller ikke regne med å ha optimale solforhold samt utsikt fra hele bygningen/hytta. Saken er diskutert administrativt. Administrasjonen mener her at plassproblemet må kunne løses med et tilbygg til hytta. Vi har imidlertid ikke gått inn på hvilken løsning som her vil være den beste. Kommunen har de senere år hatt en klar og entydig praksis med hensyn på antall bygninger på hyttetomter. Det har vært en helt klar praksis for å tillate en hytte og ett uthus (på inntil 20 m2) på tomta. Hvis reguleringsbestemmelsene har hatt strengere bestemmelser er det selvfølgelig de som gjelder i de konkrete tilfeller. Dette er i tråd med bestemmelsene til arealdelen til kommuneplanen og føringene til nye bestemmelser vedtatt i kommunestyret Det utarbeides planer for områder for å skape en forutsigbarhet med hensyn på hva en skal kunne gjennomføre. Dispensasjoner vil rokke ved denne forutsigbarheten. Det skal derfor svært sterke grunner til for å kunne innvilge en dispensasjon. Hvis en konkret tar for seg ordlyden i vilkårene i 19-2 så kan dispensasjon ikke gis hvis hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Det er her bestemmelsene i reguleringsplanen og retningslinjene til kommuneplanens bestemmelser som blir tilsidesatt ved en evt. dispensasjon. Kommunen har hatt så klare føringer og så klar praksis med hensyn på spørsmålet vedrørende antall bygninger på en hyttetomt at disse vilkårene vil måtte sies å bli vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Selv om tomten er egnet til formålet, estetiske og landskapsmessige hensyn ivaretatt og tiltaket ikke vil være til hinder for allmenn ferdsel, veier bestemmelsene i reguleringsplan og kommuneplanen tyngre. Etter en samlet vurdering og praksis i tilsvarende saker, finner en derfor å ikke kunne anbefale dispensasjon.

18 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr avslås søknad om dispensasjon for oppføring av anneks/ bygning nr. tre på tomta på gnr. 114, bnr. 12, Solheim Sameige. Det bør kunne finnes en løsning for tilbygg til hytta. Vedtaket begrunnes med behov for forutsigbarhet, reguleringsplanens bestemmelser og retningslinjer til arealdelen til kommuneplanen. Disse samfunnsmessige argumentene vurderes her som vektige. Det vises for øvrig til saksbehandlers vurdering. Vedlegg: 1. Søknad datert Dispensasjonssøknad datert Tegninger 4. Situasjonsplan 5. Reguleringsplan Solheim sameige med bestemmelser Saksdokumenter: 1. Sakens øvrige dokumenter

19 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 77/5 Saksmappe : 2010/86 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Hilde Mari Loftsgård Søknad om dispensasjon for oppføring av nytt driftshusvære/ jakthytte ved Søltjørnstølen, gnr. 77, bnr. 5 - Opdal Renkompani MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /10 Saken gjelder: Søknad om dispensasjon for oppføring av nytt driftshusvære/ jakthytte ved Søltjennstølen, gnr. 77, bnr. 5 Opdal Renkompani. Fakta: Søltjørn ligger sør for Smågefjorden og øst for Mårbu, ca. 4 km fra grensa mot Tinn kommune. Fjelleiendommen er et sameie mellom Opdal Renkompani (50 %) og eiendommen Persgard (fjellhavn gnr. 77, bnr. 3), som også besitter 50 %. Fjellhavnen er på til sammen daa, kompaniets halvdel utgjør 7300 da. Fjellområdet ligger inntil området Afdalen/ Imingdalen og Smågeområdet hvor Opdal Renkompani også har eierinteresser. Det er etablert traktorveg inn til Søltjørnseter. På Søltjørnstølen ligger det i dag tre bygninger. En eies av Nils Hvammen (Persgard), en av Lars Hovda (Liverud) som har fiskerett, og en av Drammens Sportsfiskere som leier fiske i vannet. Opdal Renkompani disponerer ikke eget husvære på stedet. Som grunneier i området ønsker Opdal Renkompani å etablere bebyggelse på den samme setervollen. Bygningen er anslått å ha en størrelse på ca. 40 m2 og skal benyttes i forbindelse med utleie av rype- og reinsdyrjakt i området. Utleie av jaktkort er kompaniets primærinntekt, og slik utleie forsterkes betydelig av at leietakerne kan disponere et husvære i området.

20 Søknaden begrunnes med: Opdal Renkompani er en betydelig grunneier i området og har behov for å etablere en bygning for å kunne ivareta sine rettigheter. Setervollen er allerede bebygd med tre tilsvarende bygninger som eies av andre rettighetshavere/ leietakere. Det er etablert adkomst til setervollen med traktorveg. Renkompaniets rettigheter i dette området kan ikke ivaretas gjennom bruk av annen bebyggelse som Opdal Renkompani har i andre tilstøtende områder. Området er et LNF område (Landbruk, natur og friluftsområde) Det er ikke prosjektert bygning ennå. Det er ønskelig å ha avklart dispensasjonssaken før dette gjøres. Eksakt plassering er heller ikke avklart ennå. Tiltaket er nabovarslet og det er mottatt merknader. Merknad fra Nils Hvammen, datert : Plassering er unøyaktig å forholde seg til. Murene etter gammelt fjøs som har vært brukt til melkekyr står intakt på setervollen. Fjøset ble brukt til 1930 tallet. Murene har vært brukt til innhegning i forbindelse med saudrift til Søltjørnstølen er i seg selv et kulturminne som i størst mulig grad må tas vare på. Det er et absolutt minstekrav om en minimumsavstand fra ny bygning til setervoll/ fjøs på 100 meter. Traktorvegen til stølen er nesten uframkommelig med bil. Økt bruk av vegen vil sannsynligvis resultere i utbedring av vegen. Det synes meget uheldig, og vil medføre store terrenginngrep og økt trafikk. Vegen er i dag minimalt synlig og bør forbli det i fremtiden. Forlengelse av vegen over setervollen fram til evt. ny bygning vil medføre at setervollen blir svært ødelagt. Slik ny veg aksepteres ikke. Nødvendigheten av driftshusvære betviles. Opdal Renkompani har ikke fiskerett i verken Austre eller Vestre Søltjørn. Opdal renkompani kan bidra til mindre kjøring ved å bygge langt nærmere hovedslepen. Noen få reinsdyr og ryper kan ikke være grunnlag nok til å bygge et nytt driftshusvære i dette sårbare LNF området. Bygningen bærer mer preg av å være feriehytte/ utleie. Som største grunneier kan Persgård ikke akseptere at Opdal Renkompani bygget et nytt driftshusvære på Sølvtjørnstølen. Skulle det vise seg at et slikt tiltak aksepteres er det et absolutt krav at hytten trekkes betydelig nærmere hovedslepen slik at en unngår inngrep på setervollen og kjøring i vesentlig grad reduseres. Merknad fra Lars Hovda, datert :

21 Omtrentlig plassering på kart er for dårlig. Utsikten fra eksisterende driftshusvære kan bli forringet. De gamle fjøsmurene er en viktig del av den gamle setervollen. Søker har kommentert merknadene i brev datert En vil ta hensyn til de andre hjemmelshaverne når endelig plassering skal avklares. Søker er enig i at en bør søke å unngå inngrep på setervollen. Søker er enig i at murene etter steinfjøset er et kulturminne og at ny etablering av driftshusvære på eller ved setervollen ikke skal berøre dette. Det er verken søkt om eller forutsatt at traktorvegen til området skal utbedres eller gjøres tilgjengelig for andre kjøretøyer. Det er ikke forutsatt fra Opdal Renkompanis side at traktorvegen skal forlenges over setervollen eller forlenges/ endres noe annet sted. Etter søkers oppfatning bør Opdal Renkompanis mulighet til å etablere bebyggelse på eller ved stølen være likestilt med de øvrige hjemmelshavere og leietakere som allerede har bebyggelse på vollen. Kommunen etterlyste i brev datert en nærmere orientering om næringsgrunnlaget til Opdal Renkompani på denne eiendommen. Svar er mottatt i brev datert Det fremkommer her at Renkompaniet har hytter i to andre tilstøtende områder; Slaveriet ved utløpet av Smågefjorden og husvære på Afdalsetra. Begge disse husværene ligger i andre terreng som kompaniet disponerer og leier ut egne jaktretter på. Avstanden til hytta ved Smågefjorden er ca. 5,5 km i gangavstand, til Afdalen er det ca. 6,7 km i gangavstand. Kompaniet leier ut rettigheter til rype og reinsjakt i området på lik linje med alle de andre områdene kompaniet disponerer. Antall reinskort har variert fra to til fire og rypebestanden er varierende. Dagens inntekt for kompaniet i dette området er preget av mangel på utleiemulighet og vil bli vesentlig forbedret om det kan etableres et husvære. Pr. i dag anslås leieinntekten til ca kr. Ved etablering av en utleieenhet vil inntektsgrunnlaget kunne økes til ca. kr ,- pr. år. Saksbehandlers vurdering: Det søkes om tillatelse til oppføring av husværet i LNF område, jfr. kommuneplanen for Nore- og Uvdal kommune. Det søkes om oppføring av driftsbygning/ jakthytte på bakgrunn av at Opdal Renkompani leier ut jakt på rein og ryper i området samt at de eier 50 % av denne fjelleiendommen (det utgjør et areal på 7300 da). Det må vurderes hvorvidt dette er å betrakte som et driftshusvære, eller om det er en annen bygningskategori. Plan- og bygningsloven 81 har regler med hensyn på driftsbygninger i landbruket. Husvære for jakt eller jaktutleie er i utgangspunktet ikke en driftsbygning i landbruket, jfr. Plan- og bygningslovens regler. Miljøverndepartementet har imidlertid uttalt at jakt- og fiskebuer i fjellet kan bli å anse som driftsbygninger dersom de er nødvendige for overnatting i forbindelse med

22 oppsyn mv. eller der de benyttes av eiendommen ved næringsmessig fiske, jakt samt overnatting under sausanking mv. En forutsetning er da at produktet av fisket og jakten selges og utgjør en nevneverdig del av brukets driftsinntekt (jfr. informasjonsskriv fra Miljøverndepartementet nr. 1/93 og nr. 1/96). Det er tvilsomt om Opdal Renkompanis drift inn faller inn under begrepet tradisjonell landbruksdrift. Inntekten av jaktutleien i dette terrenget kan vel neppe kalles en nevneverdig del av Renkompaniets totale inntekt. Saken må da etter kommunens vurdering behandles som et søknadspliktig tiltak etter Plan- og bygningsloven (pbl) 93, samt en dispensasjon for bygging i LNF område (landbruk, natur og friluftsområde), evt. nærmere vann enn 100 meter. Søknad om dispensasjon behandles etter Plan- og bygningsloven Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hytta berøres av Fylkesdelplanen for Hardangervidda Aust. Planens intensjon er å sikre villreinens leveområder og å opprettholde en livskraftig bestand. Områdene som omfattes av planen er inndelt i soner avhengig av hvor sårbare de er som beite- og leveareal for villreinen. De tre sonene er; sone 1 hytte- og turistområder, sone 2 mindre berørte natur og landbruksområder (buffersoner) og villreinens leveområder (villreinens bruksområder). Planen er ikke juridisk bindende, men skal brukes veiledende og retningsgivende som et verktøy for å ta vare på villreinens leveområder. Nøyaktig stedsidentifikasjon i forhold til Fylkesdelpanen for Hardangervidda er vanskelig med en målestokk på 1: Omsøkte tiltak er vurdert å ligge i villreinens leveområder. Opdal Renkompani har driftsbygninger/ jakt- og fiskehytter i flere av sine fjellterreng. De har en stor eiendomsmasse og inntekten kommer hovedsakelig fra utleie. I dette området er det 6 7 km å gå til nærmeste husvære som kompaniet disponerer. En kan da spørre om det er behov for et driftshusvære/ jakthytte ved Søltjørn. Det fremkommer i søknaden at de andre bygningene disponeres i forholde til andre terreng. Området ved Søltjørn omfattes således ikke av noe driftshusvære/ jakthytte. De andre rettighetshaverne har allerede driftshusvære på setervollen ved Søltjørn. Dette er driftshusvære i forbindelse med fiske av et visst omfang. Det faktum at en har jaktrett i områder genererer ikke automatisk en rett til husvære. Renkompaniet driver en omfattende næringsvirksomhet ved utleie, og et husvære å benytte i denne forbindelse vil gjøre det enklere og mer økonomisk å drive eiendommen. Husværet i seg selv vil sannsynligvis ikke øke transporten/ aktiviteten i området vesentlig da jakten i området allerede leies ut med den aktiviteten dette medfører. Det faktum at setervollen allerede er bebygd med tre mindre bygninger taler for at også denne rettighetshaveren bør kunne få et husvære på stedet som forenkler forvaltningen i området. Området er allerede bebygd. Det er etter saksbehandlers kjennskap ikke flere eiere her som kan søke om driftshusvære. Det vil således ikke bli

23 flere bygninger i dette området. Det er opplyst at bygningen ikke skal generere økt trafikk eller oppgradering av traktorveg. Med hensyn på lovens krav så vil ikke hensynene bak bestemmelsen her bli vesentlig tilsidesatt. Det er et LNF område med sterke villreininteresser. Bygningen som søkes oppført skal brukes til nettopp å forvalte villrein- og ryperessursene i området. Bygningen vil sannsynligvis ikke medføre vesentlig ulempe for noen. Det forutsetter at en kan bli enig om konkret plassering. Den må ikke plasseres der det er kulturminner eller til hinder for andre rettighetshavere eller allmennhetens rett til fri ferdsel. Saken er kompleks og inneholder momenter som taler både for og imot at en dispensasjons skal kunne gis her. Driftshusværet/ jakthytta skal benyttes i næringsvirksomhet og til å forvalte eiendommen. Den skal benyttes i forbindelse med å utnytte jaktressursene i området. I forbindelse med jakt må en uansett regner med å gå store avstander, samtidig er det klart at en jakthytte i området vil forenkle forvaltningen. Det faktum at kompaniet forvalter så store ressurser og at de andre rettighetshaverne har fått etablere driftsbygninger taler i retning av at dispensasjon bør kunne gis. Driftsbygningen bør imidlertid uansett plasseres minimum 100 meter fra vannet. På bakgrunn av sakens fakta og de vurderinger som er gjort anbefales det at hovedutvalget stiller seg positive til at det gis dispensasjon for oppføring av driftshusværet/ jakthytta. Det må imidlertid stilles vilkår om at bygningen plasseres minimum 100 meter fra vannet. Den må heller ikke plasseres slik at den forringer setervollen og kulturminner i området. Bygningens eksakte plassering bestemmes i samsvar med andre rettighetshavere og forvaltningsmyndighetene. Saken sendes på høring til andre regionale/ statlige myndigheter før endelig vedtak fattes, jfr. Pbl Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr stiller hovedutvalget seg positive til at det gis dispensasjon for oppføring av driftsbygning/ jakthytte ved Søltjørn, gnr. 77, bnr. 5. Bygningen skal benyttes til drift av Opdal Renkompanis del i eiendommen. Innstillingen begrunnes med at bygningen er nødvendig for drift og forvaltning av Opdal Renkompanis eiendom. De andre rettighetshaverne har allerede bygning på setervollen (tre bygninger). Det skal ikke oppgraderes veg i forbindelse med tiltaket. Eksakt plassering avklares og bestemmes i samråd med de andre rettighetshaverne i området og forvaltningsmyndighetene. Det vises for øvrig til saksbehandlers vurdering av saken.

24 Saken sendes på høring til andre regionale/ statlige myndigheter før endelig vedtak fattes, jfr. Pbl Vedlegg: 1. Tilleggsopplysninger, datert Brev fra kommunen, datert Kommentar til nabomerknader, datert Nabomerknad fra Lars Hovda, datert Nabomerknad fra Nils Hvammen, datert Søknad inkl. vedlegg, datert Oversiktskart

25 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 180/33 Saksmappe : 2010/198 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Mette Bjørnsen Saur Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i forbindelse med uthus - gnr. 180, bnr. 33, Noreåsen. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /10 Saken gjelder: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av uthus på gnr. 180, bnr. 33, Noreåsen. Fakta: For området gjelder kommuneplanens arealdel. Området er kategorisert som LNFområde. Oppføring av uthus her er i strid med kommuneplanens arealdel når det gjelder arealformål. Dette krever dispensasjon fra det generelle byggeforbudet i LNFområder. Uthusets beliggenhet er i følge kart ca. 25 meter fra et vann. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel setter forbud mot denne type tiltak nærmere vann og vassdrag enn 100 meter. Oppføring av uthus her er i strid med kommuneplanens bestemmelser når det gjelder avstand til vann. Dette krever dispensasjon fra byggeforbudet mot vassdrag. Det søkes om dispensasjon for oppføring av uthus på ovenfor nevnte tomt. Bebyggelsen på tomta består pr. i dag av en hovedhytte på 67 m2 og et uthus på ca. 15 m2. Det søkes om et nytt uthus, bygning nr. 3 på tomta. Omsøkte uthus har et areal på 4,2 m2. Dispensasjonssøknaden begrunnes med følgende:

26 - Det dreier seg om eksisterende etablert bygningsmasse. Oppføring av uthus på 4,2 m2 endrer verken bruken eller avstanden til vannet totalt sett. Den samlede bebyggelsen er innenfor av det som tillates. - Bygningen skal disponeres som uthus, og det skal ikke legges inn vann eller avløp. - Uthuset plasseres på den siden av hytta som vender vekk fra vannet. - Nåværende uthus er i dårlig forfatning og egner seg ikke til utvidelse. - Nåværende uthus inneholder utedo, og det er av den grunn ønskelig å skille uthusfunksjonene på stedet ved at omsøkte bygg vil bli disponert til bruk hvor utedolukt ikke er ønsket. Det vises for øvrig til søknad om dispensasjon datert , samt tilleggsopplysninger datert Søknad om dispensasjon behandles etter lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel lyder som følger: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Det er kommunen som har myndighet til å gi dispensasjon, jfr. Pbl Saksbehandlers vurdering: I henhold til Plan- og bygningsloven 19-2 skal det vurderes hvorvidt hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Fordelene ved å gi dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. I forhold til planmessige spørsmål og vurderinger av hvorvidt bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, vurderes momenter som: tomtens egnethet, estetisk- og landskapshensyn samt ferdsel og friluftsinteresser. Praksis i tilsvarende saker er også avgjørende.

27 Tomta inngår ikke i en reguleringsplan, og det er kommuneplanens arealdel som er gjeldende. Kommunen har hatt en klar praksis for hytter i LNF-områder i forhold til planformål og avstand til vann. I de områder hvor regionale eller nasjonale interesser ikke blir berørt, har det vært vanlig å gi dispensasjon for tilbygg eller uthus til hytte, så lenge tiltaket er i tråd med føringene til bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Føringer til bestemmelser til kommuneplanes arealdel, som ble vedtatt i 2005 i påvente av rullering av kommuneplanen, tilsier at det kan godkjennes en hytte og et uthus eller anneks pr. hyttetomt. En kan si at tomta i dette tilfellet egner seg for en tredje bygning. Estetisk og landskapsmessig vil det ikke forringe tomta. Arealet holder seg også innenfor hva bestemmelsene her tillater. En kan godt forstå behovet for å ha lagerplass. Kommunen har imidlertid hatt en helt klar og entydig praksis med hensyn på antall bygninger på hyttetomter de senere år. Det har vært en helt klar praksis for å tillate en hytte og ett uthus (på inntil 20 m2) på tomta. Dette er i tråd med bestemmelsene til arealdelen til kommuneplanen og føringene til nye bestemmelser. Selv om tomten er egnet til formålet, estetiske og landskapsmessige hensyn ivaretatt og tiltaket ikke vil være til hinder for allmenn ferdsel, veier bestemmelsene i kommuneplanen tyngre. Etter en samlet vurdering og praksis i tilsvarende saker, finner en derfor å ikke kunne anbefale dispensasjon. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens kapittel 19, 19-2, jfr avslås søknad om dispensasjon for oppføring av uthus på gnr. 180, bnr. 33, Noreåsen. Vedtaket begrunnes med at lovens vilkår ikke vurderes å være oppfylt. Det vises for øvrig til saksbehandlers vurdering. Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, datert Tilleggsopplysninger, datert Oversiktskart 1: Situasjonskart 1:1000 Saksdokumenter: 1. Melding om tiltak, datert Tegninger 3. Gjenpart av nabovarsel 4. Forespørsel om utfyllende opplysninger, datert