Ingeniørgeologisk kartlegging av Fjelltunvegen 29, 33, 37 og 37b. Stabilitetsanalyser og forslag til sikringstiltak

Transkript

1 Ingeniørgeologisk kartlegging av Fjelltunvegen 29, 33, 37 og 37b Stabilitetsanalyser og forslag til sikringstiltak april 2008

2

3 Prosjekt Prosjekt: Stabilitetsanalyse og sikringstiltak Fjelltunvegen, Ålesund Rapportnummer: Rapporttittel: Ingeniørgeologisk kartlegging av Fjelltunvegen 29,33,37 og 37b Dato: 21. april 2008 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Ålesund Kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Ragna Dahl Grønnevet Kontraktreferanse: Avtale datert For NGI Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Arnstein Aarset Tore Valstad og Arnstein Aarset Sammendrag NGI har utført ingeniørgeologisk kartlegging av skjæringene i berggrunnen bak Fjelltunvegen 29, 31, 33, 37 og 37b. Kartlegningen viser at gneisen har en gjennomsettende foliasjon, ( lagdeling ) og en dominerende oppsprekning langs foliasjonen. Skredet i Fjelltunvegen 31 er analysert for å bestemme skjærfastheten på sprekker og slepper langs glideplanet. Skredet har fulgt et gjennomsettende sprekkeplan parallelt med foliasjonen og en vertikalsprekk med strøk nær vinkelrett på foliasjonen. I foten av skredet følger glideplanet en leirsleppe med samme strøkretning som foliasjonen, men med noe mindre fall. Analysen har gitt data for å bestemme nødvendig forsterkning av berggrunnen i skjæringene bak naboeiendommene. Resultatet viser at det er nødvendig å utføre sikringstiltak for å oppnå tilfredsstillende global stabilitet i skjæringen bak Fjelltunvegen 33. Det er her

4 Sammendrag (forts.) kartlagt to leirslepper av samme karakter som den i foten av skredet bak Fjelltunvegen 31. Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 4 / Rev.: I tillegg er det kartlagt behov for rensk og sikring av avløste steinblokker i skjæringene bak Fjelltunvegen 29 og 33. I Fjelltunvegen 37 er det kartlagt behov for sikringstiltak i skjæringa i framkant av eiendommen. Bak 37b anbefales stabiliserende tiltak der byggegropa er sprengt inn mot en gammel tunnel. Sikringsarbeidene foreslås delt opp i to faser: 1. Det anbefales snarlig utbedring i form av rensk, og boltesikring for å bedre lokalstabiliteten i skjæringsflaten bak Fjelltunvegen 29 og 33. I tillegg foreslås støping av pilastere for å stabilisere foten av sleppene bak Fjelltunvegen 33. Støping av pilaster (understøp) kan også være aktuelt bak Fjelltunvegen Deretter anbefales installasjon av lange forankringer for å bedre den globale stabiliteten av skjæringen bak Fjelltunvegen 33. Dette er tiltak som må prosjekters og planlegges grundig før de kan iverksettes. Situasjonen for Fjelltunvegen 37 og 37b anses som oversiktlig, slik at tidspunktet for utførelse av tiltak kan bestemmes ut fra hvilken bevegelse som eventuelt registreres i sprekker på overflaten i tiden framover. f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

5 Innhold Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 5 / Rev.: 1 Innledning 6 2 Feltarbeid 6 3 Beskrivelse av de aktuelle eiendommene Fjelltunvegen Fjelltunvegen Fjelltunvegen Fjelltunvegen 37 B 9 4 Ingeniørgeologisk beskrivelse Geologi Beskrivelse av sprekker 10 5 Laboratorieundersøkelser XRD analyse Analyse av leirematerialets egenskaper Bergartsdensitet 11 6 Stabilitetsanalyser Tilbakeregning av skredet i Fjelltunvegen Estimat av boltesikringen i skjæringen Plan bruddmodell To-blokk modell Vurdering av utglidningen i Fjelltunvegen Diskusjon og konklusjon 16 8 Anbefalte sikringstiltak Generelt Tilkomst ved rensk og boltesikring Sikringstiltak i Fjelltunvegen Sikringstiltak i Fjelltunvegen Sikringstiltak i Fjelltunvegen Sikringstiltak i Fjelltunvegen 37b Kontroll og overvåkning 18 9 Referanseliste 19 Figurer Kontroll- og referanseside f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

6 1 Innledning Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 6 / Rev.: Som en følge av skredulykken i Fjelltunvegen 31 har Rådmannen i Ålesund kommune bedt NGI foreta beregninger av sikkerheten mot nye utglidninger på naboeiendommene. Oppdraget omfatter stabilitetsanalyser av Fjelltunvegen 29, 33, 37 og 37 b. Oppdraget omfatter i utgangspunktet ikke beregning av sikringsbehov for Fjelltunvegen 31. En foreløpig etterberegning av skredet i nr 31 er utført for å bestemme nødvendige berggrunnsparametere til analyse av stabiliteten til naboeiendommene B Figur 1 Ortofoto som viser de undersøkte eiendommene i Fjelltunvegen 2 Feltarbeid NGI ved Tore Valstad og Arnstein Aarset utførte april 2008 ingeniørgeologisk kartlegging på de aktuelle eiendommene. Det ble foretatt innsamling av berggrunnsdata og prøvemateriale for videre beregninger og laboratorieanalyser. For å få kartlagt om det hadde vært bevegelse i den gjenstående bergmassen bak Fjelltunvegen 31, ble det foretatt avdekking av bergoverflaten på toppen av bruddkanten. Torva ble gravd av langs forlengelsen av bruddplanet, og forlengelsen av tverrsprekken som avgrenset utglidningen mot øst. Det ble ikke registrert noe ny bevegelse i disse sprekkene. I tillegg ble det gravd et profil bak den vestre del av bruddflaten for å kartlegge om det var parallelle sprekker bak bruddplanet. Det ble registrert en parallell sprekk som ligger omtrent 3 meter bak bruddplanets vestre del, men denne ble ikke lokalisert bak Fjelltunvegen 29. f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

7 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 7 / Rev.: 3 Beskrivelse av de aktuelle eiendommene 3.1 Fjelltunvegen 29 Boligblokka i Fjelltunvegen 29 ble oppført i Den har 5 etasjer og en underetasje. Blokka ligger i ei utsprengt tomt med meter høy nesten vertikal bergvegg i bakkant. Åpningen mellom bygget og bergveggen er mellom 1 og 2 meter. Dekket mellom 4. og 5. etasje er forlenget i bakkant slik at det er støpt i kontakt med bergveggen. Dette gir en viss støtte mot at avløste steinblokker skal gli ut. Fra beboerne har NGI fått opplyst at det er registrert sprekker på innsiden av betongveggen som vender mot skjæringen. Det er registrert flere sprekkeavløste steinblokker i denne bergveggen, og det har ikke vært utført noe stabilitetssikring med bolter her. Under befaringen var det betydelig vannsig langs bergveggen. Figur 2 Situasjon Fjelltunvegen Fjelltunvegen 33 Opprinnelig var bygningen i Fjelltunvegen 33 oppført som fabrikk i Senere har den blitt omgjort og påbygd til boligblokk. Blokka består av 5 etasjer og en underetasje. Fjellskjæringa bak bygget er avtrappet slik at den er sprengt lengst inn i terrenget bak 3. og 4. etasje. Skjæringa bak 1. og 2. etasje ligger ca 4 meter lenger fram. Betongdekket i 3. og 5. etasje er forlenget i bakkant slik at det er støpt i kontakt med bergveggen. Avstanden mellom bygget og bergveggen varierer mellom 0,5 og 2 meter. f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

8 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 8 / Rev.: To steinblokker på anslått 0,5 m 3 og 1 m 3 har glidd ut og ligger inntil veggen bak 1.etasje. Beboerne i Fjelltunvegen 33 opplyste at det har vært utbedret en sprekk i bakveggen på bygningen, og det er også registrert sprekker i flisene i trappeoppgangen. Det er registrert flere sprekkeavløste steinblokker i skjæringen både bak 1. og 2. etasje og bak 3. og 4. etasje, og det er ikke utført noe stabilitetssikring med bolter. Det er også kartlagt to leirfylte sleppeplan tilsvarende som den i foten av skredet i Fjelltunvegen 31. Tykkelsen på disse leirsleppene er 10 til 15 cm de er og meget utholdende. Figur 3 Situasjon bak Fjelltunvegen Fjelltunvegen 37 Her ligger det en enebolig som er oppført rundt Bygningen er hovedsakelig plassert i opprinnelig terrengnivå. Det er registrert en løs steinblokk i terrenget øst for bygningen. En sprekk på bygningens grunnmur indikerer at det er setninger i grunnen under den fremste delen av bygget. Fjellskjæringen i nedre del av eiendommen har flere avløste blokker som bør stabilitetssikres. Den ene av leirsleppene som er registrert bak Fjelltunvegen 33 kommer ut i dagen i vestre del av denne fjellskjæringen. f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

9 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 9 / Rev.: Figur 4 Fjellskjæring øst for Fjelltunvegen 33 og foran Fjelltunvegen Fjelltunvegen 37 B Denne eneboligen er oppført i 1988, og ligger inntil en 6 til 8 meter høy utsprengt skjæring. Vestre del av den utsprengte tomten går delvis inn i en tunnel som ble bygd under andre verdenskrig. Dette har medført at stabiliteten av bergmassen over tunnelen er redusert. Det er også registrert en sprekk på toppen som indikerer at bergmassen her har bevegd seg. Det forekommer noen avløste steinblokker i bergveggen bak bygningen. Figur 5 Veggen på tunnelen ble delvis fjernet ved utsprenging av byggetomta f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

10 4 Ingeniørgeologisk beskrivelse Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 10 / Rev.: 4.1 Geologi Berggrunnen i det kartlagte området består hovedsakelig av migmatittisk grunnfjellsgneis. Gneisen har regelmessige innslag av pegmatitt, og bergarten er generelt middels- til grovkornig. Det er tydelige glimmersjikt parallelt foliasjonen som spalter bergmassen. Det er også registrert noen mindre områder med amfibolittisk gneis/gabbro i det kartlagte området. 4.2 Beskrivelse av sprekker Det er foretatt måling av strøk- og fall på relevante sprekkesett som grunnlag for å kunne utføre nødvendige stabilitetsanalyser. De kartlagte lokalitetene er vist på vedlagt lengdesnitt. Observasjonene og den statistiske behandlingen er gitt i Vedlegg A. Det er foretatt registrering av sprekkeruhet ved hjelp av profilometer. Profilometeret gir et avtykk av sprekkeoverflaten som sammenstilles med standardkurver for å bestemme ruhetskoeffisienter (JRC). Disse verdiene er målt å ligge mellom 7 og 17, med typisk verdi på 11. Trykkstyrken (JCS) på relevante sprekkeplan er målt ved hjelp av Schmidthammer. Målte verdier gir trykkstyrke mellom 63 og 120 MPa, med typisk verdi rundt 90 MPa. Sprekkenes ruhetskoeffisienter og trykkstyrke benyttes for å beregne skjærfasthet etter en relasjon beskrevet av Barton & Bandis (1990). Aktuelle parametere er gitt i kapittel 6. 5 Laboratorieundersøkelser 5.1 XRD analyse Det er utført røntgendifraktometertest (XRD-analyse) for å bestemme mineralsammensetningen av sleppematerialet. Resultater fra prøven som ble innhentet under befaring i Fjelltunvegen 31 den 31. mars 2008 viste at det var høyt innhold av det svellende mineralet smektitt. Det er innhentet leirprøver fra tilsvarende slepper bak Fjelltunvegen 33. Foreløpige analyseresultater av disse prøvene viser også innhold av smektitt. Dette er et leirmineral som gir meget lav skjærfasthet på leirslepper. 5.2 Analyse av leirematerialets egenskaper Det er utført frisvellingstest av innhentede leirprøver fra de kartlagte sleppene i Fjelltunvegen 31 og 33. Hensikten med å utføre disse testene er å avgjøre om leirmaterialet sveller når det kommer i kontakt med vann. f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

11 Fritt svellevolum (FSV) er definert som det volum av vannet som prøven inntar ved sedimentasjonsprosessen (V 1 ) uttrykt i prosent av volumet av tørt materiale nedsenket i vann, V 2 : Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 11 / Rev.: V1 V V = FSV % Data fra tidligere forsøk på andre svellematerialer har vist at sammenhengen mellom fri svelling og oppnådd svelletrykk kan grovt uttrykkes slik: FSV > 150 % Meget aktiv FSV Middels aktiv FSV Lite aktiv FSV < 80 Ikke aktiv Resultatene er gitt i tabell 1. Tabell 1 Resultat av fri svelling Prøve nr Lokalitet Fri svelling % (FSV) 1 Fjelltunvegen 31, bak nordøstre hjørne Fjelltunvegen 33, bak 3.etasje Fjelltunvegen 33, 1.etasje/ skjæring Resultatene viser at leirprøvene som er tatt ut bak Fjelltunvegen 31 har middels Det er også kjørt ødometerforsøk for å måle svelletrykk, men resultatene foreligger ikke fra laboratoriet ved trykking av rapporten. 5.3 Bergartsdensitet Det er foretatt densitetsmåling på noen håndstykker av de aktuelle bergartene, se tabell 2. Tabell 2 Resultater fra måling av bergartsdensitet Prøve nr Lokalitet Densitet [g/cm 3 ] 1 Fjelltunvegen 31, bak nordøstre hushjørne 2,94 2 Fjelltunvegen 33, bak 3.etasje 2,65 3 Fjelltunvegen 33, bak 1.etasje 2,64 Ved stabilitetsberegningene er det benyttet en densitet på 2,75 g/cm 3 som vurderes som et representativt gjennomsnitt for den betraktede bergmassen. f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

12 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 12 / Rev.: 6 Stabilitetsanalyser 6.1 Tilbakeregning av skredet i Fjelltunvegen På grunnlag av innsamlede data er det foretatt etterberegning av utglidningen i Fjelltunvegen 31. Ved å benytte disse resultatene sammen med ingeniørgeologiske registreringer for naboeiendommene er det beregnet sikkerhetsnivå på globalstabiliteten her. Skredet i skjæringen bak Fjelltunvegen 31 er analysert i den hensikt å bestemme styrkeparametere for sprekkene i berggrunnen bak Fjelltunvegen. Denne analysen må ikke betraktes som en fullverdig analyse av skredet, til det skjuler skredmassene for mye av glideflaten. Når skredmassene er lastet ut og geometrien til hele glideflaten kan kartlegges, bør en ny analyse gjennomføres. Utglidningen i skjæringen bak Fjelltunvegen har fulgt et sprekkeplan parallelt med foliasjonen i gneisen. Glideplanet og foliasjonen er krumt, dvs. at fallet avtar fra ca 59º i vest ved Fjelltunvegen 29 til ca 50º i øst der skred møter den vertikale tverrsprekken. I vest følger skredmassen sprekkeplanet langs foliasjonen i hele skredets lengde. I øst er det to trappetrinn i glideplanet. Om lag på kote 55 er det et trinn med høyde litt mindre enn en meter og på omtrent kote 52 et trinn på nær to meter høyde. Fra det siste trinnet og ut i skjæringsveggen følger glideplanet en leirsleppe med fall 35 til 40 º. Figur 6 Bildet langs glideplanet bak Fjelltunvegen 31 f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

13 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 13 / Rev.: Utglidingen bak Fjelltunvegen 31 er en plan glidning. Skredet kan umiddelart se ut som en kileglidning, dvs. at skredmassen har glidd mot både sprekkeplanet langs foliasjonen og langs den nær vertikale tverrsprekken i øst. En granskning av tverrsprekken viser imidlertid at det med et lite unntak ikke har vært glidning langs tverrsprekken. Glidningen har skjedd vekk fra tverrsprekken og skredmassen ligger i dag med ca 4 meter avstand på det nærmeste. Tilbakeregningen av skredet er utført på grunnlag av målinger på den blottlagte del av glideflaten. Skjærfasthet på sprekkene er bestemt ved måling av ruhet og trykkfasthet, se kapittel 4 og 5. Ved hjelp av enkle feltmålinger er skjærfastheten bestemt ved hjelp av en empirisk relasjon etter Barton & Bandis skjærbruddkriterium. 6.2 Estimat av boltesikringen i skjæringen. Kartlegningen av glideplanet viser at boltesikringen langs foten av skjæringen har vært effektiv. Det er benyttet kamstålbolter med 25 mm diameter. Disse har en flytekapasitet på ca 250 kn. Kartlegningen viser at ikke alle boltene har blitt belastet til flytning. Det er flere bolter hvor enten endeplaten har sviktet og/eller innstøpingen ikke har vært tilfredsstillende. På grunn av lengden av boltene er det bare de nederste bolteradene som har vært effektive, dvs. at de har hatt innfesting bak glideflaten. Av de ca 100 boltene som skal være installert i skjæringen har vi antatt at ca 25 har vært effektive. Det gir en aktiv forankringskraft i skredmassen på mellom 200 og 300 kn/m. 6.3 Plan bruddmodell En plan bruddmodell er analysert for et tverrsnitt omtrent midt på Fjelltunvegen 31, se figur 8. Analysen er utført med et fall på glideplanet på 50º, 55º og 60º. Et sammendrag av analysen er gitt i tabell 3. Beregningen viser at sikkerheten er lav. Selv med full drenert glideflate har sikkerheten (=materialfaktor = grad av mobilisering av skjærfastheten) mindre enn 1.2. Et sprekkevannstrykket tilsvarende 6 til 17 % av vekten av skredmassen er nok til å gi sikkerhet 1.0. Et vanlig dimensjoneringskriterium er å kreve en sikkerhet på 1.3 og et sprekkevannstrykk tilsvarende 50 % av vekten av skredmassen. For en fallvinkel på 55 º vil dette kreve en aktiv forankringskraft på 1900 til 2100 kn/m. f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

14 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 14 / Rev.: Tabell 3 Resultater fra stabilitetsanalysen Fallvinkel glideplan Vekt av blokk Forankringskraft Sprekkevannstrykk Materialkoeffisient δ (grader) W (kn/m) P (kn/m) U/W (1) γ m (1) < To-blokk modell En to-blokkmodell er analysert for et tverrsnitt litt lenger øst enn den plane modell, se figur 9. Denne modellen er valgt som en tilnærming til de observerte sprangene i glideflaten øst for skredmassene. En aktiv blokk på toppen virker som en kile mot den passive blokken i forkant. Modellen er i prinsipp vist i Goodman (1989). Analysen er utført med et fall på bruddplanet under den aktive blokken lik 60 og en skjærfasthet rundt middelverdien for målingen på bruddplanet, JRC=8, JCS=90 MPa, φr=32. Overgangen mellom aktiv og passiv blokk samsvarer med det nederste spranget i glideflaten mot leirsleppen i bunn. Fallvinkelen på leirsleppa er noe usikker og analysen er derfor utført med 25º og 35. Skjærstyrken for leirsleppa er variert fra et sannsynlig nivå før leira sveller og siden redusert til man får glidning, dvs. materialfaktor, γ m = 1.0. Samtlige sprekkeplan er antatt drenert, dvs. uten sprekkevannstrykk. Et sammendrag av resultatene er gitt i tabell 4. To-blokkanalysene viser at dersom leirsleppa hadde samme skjærfasthet som sprekkene i gneisen, ville sikkerheten vært tilfredsstillende. Med en skjærstyrke i leirsleppa svarende til JRC = 4, JCS = 40 til 50 MPa og φ r = 20º til 25, vil skjærfastheten være fullt mobilisert (dvs. materialkoeffisient, γ m = 1.0) med en forankringskraft på 200 til 300 kn/m. f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

15 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 15 / Rev.: Tabell 4 Resultat av analyse med to-blokkmodell Fallvinkel Fallvinkel Skjærstyrke leirsleppe aktiv blokk passiv blokk Ruhet Trykkstyrke Residual friksjons -vinkel δ a δ p JRC JCS φ r (grader) (grader) ( ) (MPa) ( ) Material -koeffisient γ m Nødvendig forankringskraft P (kn/m) (1) f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

16 6.5 Vurdering av utglidningen i Fjelltunvegen 31 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 16 / Rev.: Tilbakeregning av en utglidning gir grunnlag for å beregne hvilken skjærfasthet som var aktiv langs glideflaten. Ved tilbakeregning av utglidningen i Fjelltunvegen 31 har vi sett på to metoder for å bestemme skjærfastheten: I en plan bruddmodell har vi sett på hvor store sprekkevannstrykk som kreves for å få glidning, dvs. at skjærfastheten er fullt mobilisert. Resultatet viser at et sprekkevannstrykk tilsvarende om lag 10 % av vekten av bruddmassen er nok. I en to-blokkmodell har vi sett på hvilken skjærfasthet som må være tilstede i leirsleppen i foten for at skjæringen skal være stabil. Analysen viser at utglidningen har skjedd med en skjærfasthet i leirsleppa svarende til en residual friksjonsvinkel mellom 20 og 25. Med aktiv svelleleire i sleppa kan residual friksjonsvinkel, φ r, bli så lav som 10 til Diskusjon og konklusjon Tilbakeregningen av skredet har vist at med gjennomgående sprekker og slepper kreves betydelig forankring av bergmassen for at en skjæring skal være stabil og sikkerheten tilfredsstillende. Den ingeniørgeologiske kartlegningen har vist at berggrunnen bak Fjelltunvegen 33 har mange fellestrekk med berggrunnen bak Fjelltunvegen 31. Her er det samme oppsprekningsmønster og to leirslepper med utgående i foten av skjæringen. Resultatene fra Fjelltunvegen 31 kan derfor anvendes direkte som et estimat for nødvendig forsterkning av berggrunnen bak Fjelltunvegen 33. Det anbefales derfor å utføre tiltak for å bedre sikkerheten mot utglidning her. For de øvrige nabohusene er det funne samme oppsprekningsmønster, men ikke funnet tilsvarende leirslepper. Videre er det ikke funnet så gjennomsettende sprekker som bak nr 31 og 33. Blokkstørrelsene blir derfor mindre og følgelig blir også nødvendig forankringskraft mindre. Beregningene har vist hvor følsom stabiliteten er for en økning i sprekkevannstrykket. Ved siden av etablering av forankringer er det derfor aktuelt å sørge for en (frostfri) drenering av bergmassen. f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

17 8 Anbefalte sikringstiltak Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 17 / Rev.: 8.1 Generelt Det gis her retningslinjer for hvordan sikringstiltakene anbefales gjennomført. Før utførelse bør hvert enkelt tiltak prosjekters i detalj i samarbeid med utførende entreprenør. Sikringsarbeidene foreslås delt opp i to faser: 1 Det anbefales snarlig utbedring i form av rensk, og boltesikring for å bedre lokalstabiliteten i skjæringsflaten bak Fjelltunvegen 29 og 33. I tillegg foreslås støping av pilastere(understøp) for å stabilisere foten av sleppene bak Fjelltunvegen 33. Støping av pilaster kan også være aktuelt bak Fjelltunvegen Deretter anbefales installasjon av lange forankringer for å bedre den globale stabiliteten av skjæringen bak Fjelltunvegen Tilkomst ved rensk og boltesikring Skjæringene som skal renskes og boltesikres er opptil 10 meter høye. Det er derfor nødvendig å bruke spesialtilpasset arbeidsplattform eller tilkomstteknikk med bruk av tau. Det er viktig at utførelsen av dette arbeidet planlegges sammen med entreprenør, og vurderes i forhold arbeidssikkerhet. Nødvendig omfang av boltesikring er avhengig av hvor mye av de sprekkeavløste blokkene som kan tas ned med bruk av renskespett. 8.3 Sikringstiltak i Fjelltunvegen 29 Her anbefales det først å utføre rensk av sprekkeavløste blokker i hele skjæringen. Deretter vurderes nødvendig omfang av boltesikring. På grunn av risikoen for at blokker skal falle ut under boring kan det være fordel å sette inn korte øyebolter på siden av de løse steinblokkene og spenne en wire med strekkfisk rundt de avløste blokkene. Dette gjelder spesielt en blokk på estimert størrelse rundt 10 m 3. Her kan det også være aktuelt å støpe en pilaster. Løsningen med bruk av korte øyebolter og wire vil være hensiktsmessig på grunn av begrenset plass. På enkelte steder er det for trang for den type boreutstyr som normalt brukes til fjellsikring av skjæringer. f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

18 8.4 Sikringstiltak i Fjelltunvegen 33 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 18 / Rev.: Før sikringsarbeidene bak Fjelltunvegen 33 kan begynne, må det foretas en opprydding for å bedre tilkomsten. Det må også kontrolleres at dekkene som er støpt inn mot bergveggen har kapasitet til å bære lasten av nedrenskede steinblokker. Det anbefales å legge inn dempningsmateriale for å hindre skader på betongkonstruksjonen ved nedtak av steinblokker. Skjæringene bør renskes og boltesikres. Også her er tilgjengeligheten begrenset slik at det vil være aktuelt å benytte løsning med korte øyebolter og wire for å stabilisere de største sprekkeavløste steinblokkene. Bergmassene som ligger over leirsleppene med utgående i 1. og 3. etasje anbefales snarlig sikret med pilastere, dvs. bolteforankret betongstøp (se figur 7). For å ivareta den globale stabiliteten i bergmassen bak skjæringen i Fjelltunvegen 33 anbefales en løsning med forankringsstag. Disse stagene må være så lange at de forankres i bergmassen bak leirsleppene. På grunn av begrenset adkomst i skjæringen må stagene settes der man med rimelige midler kan komme til med borerigg. Vi forslår derfor at man ved detaljprosjekteringen ser på en løsning der man støper betongribber som kan utjevne store laster fra stagene på bergmassen. 8.5 Sikringstiltak i Fjelltunvegen 37 Skjæringen nedenfor huset mot vegen bør renskes og løse blokker bør boltesikres. Dette bør planlegges sammen med en forsterkning av støttemuren på toppen av skjæringen. Det anbefales også å fjerne vegetasjonen som har medført en del rotsprengning i fjellskjæringen. 8.6 Sikringstiltak i Fjelltunvegen 37b Det anbefales å gjøre tiltak for å bedre stabiliteten i bergmassen over tunnelen i det nordvestre hjørnet av den utsprengte tomten. Et mulig tiltak er å støpe betongsøyler for å støtte opp bergmassen over tunnelen, men her kan alternative løsninger vurderes. 8.7 Kontroll og overvåkning For å ha kontroll på eventuell bevegelse i bergmassen er det installert en bolt på kanten av skredet bak Fjelltunvegen 31. Der anbefales at det installeres flere bolter på oversiden av Fjelltunvegen 29, 31, 33, 37 og 37b. Disse bør f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

19 måles en gang per måned i seks måneder for å se om det er bevegelser i berggrunnen. Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 19 / Rev.: Bak skredet i Fjelltunvegen 31 og bak Fjelltunvegen 33 kan det være aktuelt å installere et inklinometer i et borehull som går dypere enn bunnen av skjæringen. Et slikt inklinometer vill kunne avsløre om det er bevegelser i sprekker bak skredet og i tilfelle på hvilket dyp bevegelsen sitter. Et inklinometer kan om nødvendig fjernavleses, og man kan dermed få et varsel hvis det skulle være oppstå bevegelse. 9 Referanseliste Byggeteknisk rapport Skredulykke Fjelltunvegen 31 Utarbeidet av Byggeteknisk gruppe 1. april Fjelltunvegen 31. Skredfare i tilgrensende eiendommer. Foreløpig vurdering. Einar Anda og Ketil Foldal, Møre og Romsdal fylke 4. april Byggesakstegninger for Fjelltunvegen 29, datert Byggesaksdokumenter for Fjelltunvegen 31 NS NS :1998 Utgave: 1, Prosjektering av konstruksjoner - Dimensjonerende laster - Del 1: Egenlaster og nyttelaster (innbefattet rettelsesblad A1:1999) 340,00 NS-EN 1537:1999 Utgave: 1 Utførelse av spesielle geotekniske arbeider - Stagforankringer NS :2004 Utgave: 1, Prosjektering av konstruksjoner - Dimensjonerende laster - Del 12: Laster fra seismiske påvirkninger Statens vegvesen, Håndbok 215, Fjellbolting, 2000 Barton N, Bandis S (1990) Rewiew of predictive capabilities of JRC-JCS model in engineering practice. Proc. Int. Conf. Rock Joints, Balkema, pp Rocscience: Dip, version Rocscience: Plane, version Goodmann, R.E (1989) Introduction to rock mechanics; Wiley, 2. edition, f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

20 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 20 / Rev.: Figurer Nr. Tittel 1-6 Figurer i teksten 7 Forsterkning av berggrunnen bak Fjelltunvegen 33; Skisse av pilaster ved leirsleppe mellom 3 og 4 etasje 8 Tilbakeregning av skred; Plan bruddmodell 9 Tilbakeregning av skred; To-blokk bruddmodell 10 Profil A-A; Fjelltunvegen Profil B-B; Fjelltunvegen Profil C-C; Fjelltunvegen Profil D-D; Fjelltunvegen Profil E-E; Fjelltunvegen Profil F-F; Fjelltunvegen Profil G-G; Oppriss av bergskjæring bak Fjelltunvegen , 33, 37, 37b Tegninger Nr. Tittel 010 Situasjonsplan Vedlegg A Observasjoner av sprekker og slepper f:\p\2008\12\ \rap\rapport.doc

21 Forankringsbolter Leirsleppe Forankringsbolter ÅLESUND KOMMUNE FJELLTUNVEGEN - INGENIØRGEOLGI Forsterknig av berggrunnen bak Fjelltunvegen 33 Skisse av pilaster ved leirsleppe mellom 3 og 4 etasje Rapport nr Tegner Tore Valstad Kontrollert Godkjent Figur nr. 7 Dato f:\p\2008\12\ \figur\figur-skisse-pilaster.dot Skj.nr. 001N

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 1 Rev.: Vedlegg - A Observasjoner av sprekker og slepper Innhold A1 Måling av sprekker og slepper. 2 f:\p\2008\12\ \rap\vedlegga.doc

33 A1 Måling av sprekker og slepper. På befaringen 10 og 11 april 2008 ble orienteringen 120 sprekker og slepper målt inn ved hjelp av geologikompass. Målingene er gitt i tabell A1 sammen med parametere for skjærstyrke etter Barton&Bandis og kommentarer. Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 2 Rev.: På Figurene A1 til A4 er målingene vist i retningstro stereogrammer. Tabell A1 orientering av sprekker og slepper Dato Fall Fallretning Barton&Bandis Antall Lokalitet skjærkriterium Merknad Adresse JRC JCS grader grader grader MPa /3 88 Fjelltunveien 33 bak 3.etg /3 Foliasjon / / / / /3 Tverrsprekker, utholdende /3 Gjennomsettende sprekker / /3V Fjelltunveien 33 vest for 3.etg /3V Foliasjon /3V /3V Tverrsprekk /3V /3V Sporadiske sprekker /3V /3V /1 Fjelltunveien 33 bak 1.etg fra vest /1 Foliasjon / /1 Folisjon som krummer /1 typisk båndgneis / /1 Tverrsprekk /1 Glideplan for ustabil blokk, 2-3 cm åpning /1 frisk bergmasse på begge flater /1 Fjelltunvegen 33 bak 1.etg fra øst /1 Foliasjon / / / / /1 Tverrsprekker / / / /1 Sprekkesett / / /1 Sporadisk /37 Fjelltunveien 33 utenfor 1.etg / skjæring /37 Foliasjon /37 Tverrsprekker / /37 Sprekkesett / / Skjæring nedenfor Fjelltunvegen b Bak Fjelltunvegen 37 b b Foliasjon b b b b f:\p\2008\12\ \rap\vedlegga-stereogrammer.doc

34 Tabell A1 orientering av sprekker og slepper, fortsettelse Dato Fall Fallretning Barton&Bandis Antall Lokalitet skjærkriterium Merknad Adresse JRC JCS grader grader grader MPa b Tverrsprekkesystem, sett b Ru, bergkontakt, typisk spr.avstand b 0,4-0,8 m b b b Gjennomsettende sett b Sprekkeavstand 0,3-2 meter b b b Meget utholdende sprekkeplan b Avikende b V Fjelltunveiene 29, vestsiden V Tverrsprekker V V V V V V V Fjelltunvegen 29, bak bygg Foliasjon Tverrsprekker Glideplan for 15 m3 blokk, v.side Glideplan for 15 m3 blokk, ø.side Markert struktur Foliasjonsplan Hakkete og ru overflate Markert tverrsprekk struktur B/ Fjelltunvegen 29, bak 4 etg, bruddplan B/4 Folisasjon B/4 foliasjonsparallell B/4 Fortsettelse av bruddplan B/ Foliasjonsparallell B/4 Fortsettelse av bruddplan NØ Fjelltunvegen 31, bak NØ hjørne NØ 90 Bruddflaten er bølgete,glatt overflate NØ 2-4 mm glimmerlag på overflate NØ foliasjonsparallell NØ Nedre bruddflate NØ NØ NØ NØ Tverrsprekk NØ Avløsningssprekk NØ Foliasjon NØ M Fjelltunvegen 31, midt bak bygget M M M T Ovenfor bruddkanten Fjelltunv. 31 F:\p\2008\12\ \Rap\[Fjelltunvegen observasjoner-berg-struktur.xls]ark3 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 3 Rev.: f:\p\2008\12\ \rap\vedlegga-stereogrammer.doc

35 Figurer A1 Sprekker og slepper bak Fjelltunvegen 29; Stereogram A2 Sprekker og slepper bak Fjelltunvegen 31; Stereogram A3 Sprekker og slepper bak Fjelltunvegen 33; Stereogram A4 Sprekker og slepper bak Fjelltunvegen 37; Stereogram Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 4 Rev.: f:\p\2008\12\ \rap\vedlegga-stereogrammer.doc

36 Fjelltunvegen 29 N Fisher Concentrations % of total per 1.0 % area W E 0.00 % 1.50 % 3.00 % 4.50 % 6.00 % 7.50 % 9.00 % % % % No Bias Correction Max. Conc. = % C:\OPPDRAG\ \Stereogrammer\Fjelltunvegen29.grf Observasjoner S ÅLESUND KOMMUNE FJELLTUNVEGEN - INGENIØRGEOLOGI Sprekker og slepper bak Fjelltunvegen 29 Stereogram Equal Angle Lower Hemisphere 36 Poles 36 Entries Rapport nr Tegner Tore Valstad Kontrollert Godkjent Figur nr. Dato A

37 F:\p\2008\12\ \Figur\Fjelltunvegen31.grf ÅLESUND KOMMUNE FJELLTUNVEGEN - INGENIØRGEOLOGI Sprekker og slepper bak Fjelltunvegen 31 Stereogram Rapport nr Figur nr. Tegner Dato Tore Valstad Kontrollert Godkjent A2

38 C:\OPPDRAG\ \Stereogrammer\Fjelltunvegen33.grf ÅLESUND KOMMUNE FJELLTUNVEGEN - INGENIØRGEOLOGI Sprekker og slepper bak Fjelltunvegen 33 Stereogram Rapport nr Figur nr. Tegner Dato Tore Valstad Kontrollert Godkjent A3

39 F:\p\2008\12\ \Figur\Fjelltunvegen37.grf ÅLESUND KOMMUNE FJELLTUNVEGEN - INGENIØRGEOLOGI Sprekker og slepper bak Fjelltunvegen 37 & 37b Stereogram Rapport nr Figur nr. Tegner Dato Tore Valstad Kontrollert Godkjent A4

40 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Stabilitetsvurdering og sikringstiltak Fjelltunvegen, Ålesund Dokument nr/document No Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Ålesund Kommune Emneord/Keywords Rock slides, stability analyses Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dato/Date 21. april 2008 Rev.nr./Rev.No. Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge Kommune/Municipality Ålesund Sted/Location Fjelltunvegen Kartblad/Map 1119 I Ålesund UTM-koordinater/UTM-coordinates 32VLQ Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: Sidemanns -kontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independen t review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: 0 Originaldokument AAr TVa Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Arnstein Aarset

41

42