GEOLOGI FOR SAMFUNNET

Transkript

1 NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway GEOLOGI FOR SAMFUNNET GEOLOGY FOR SOCIETY

2 Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Sluppen 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks RAPPORT Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Om noen kleberstein- og kvernstein-lokaliteter i sørlige del av Troms fylke. Forfatter: Ingvar Lindahl Fylke: Troms Kartblad (M=1: ) Narvik og Tromsø Forekomstens navn og koordinater: Lavik i Gratangen, Myrbakksetra i Målselv, Nyeng i Sørreisa, Lille Vinje i Dyrøy og Sundlia i Bardu Feltarbeid utført: Aug Sammendrag: Rapportdato: Oppdragsgiver: NGU Kommune: flere Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Sidetall: 17 Pris: 65,- Kartbilag: Prosjektnr.: Ansvarlig: Det er gjort en befaring av noen få kjente og noen steinuttak av kleberstein og kvernstein som er blitt kjent gjennom lokale historiske skrifter. Hensikten var å se på bergartene som er brukt og metodene for bryting. Informasjonen er forenklet sammenstilt for å kunne få dem registrert i NGUs nasjonale database for steinuttak. Ingen av de besøkte lokalitetene er interessante historisk eller arkeologisk men har ingen interesse for utnyttelse i dag. Den eneste lokaliteten som kanskje kan vurderes for utnyttelse er ultramafitten i Lavik som kanskje en gang kan være aktuell som slaggdanner. Emneord: Kleberstein Kvernstein Forekomstregistrering 2

3 INNHOLD INNLEDNING ULTRAMAFITTER OG KLEBERSTEIN Lavika i Gratangen Myrbakksetra i Målselv Tårnvatnet i Lenvik Nyeng i Sørreisa Lille Vinje på Dyrøya KVERNSTEIN Sundlia i Bardu og indre Troms SLUTTORD LITTERATUR FIGURER 1. Oversiktskart over omtalte lokaliteter 2a,b. Lavika i Gratangen: a) Ultramafittkroppen. b) Brudd på serpentinitt 3a,b. Myrbakksetra i Målselv: a) Brudd. b) Dørhelle av kleberstein 4a,b. Lille Vinje på Dyrøy: a) Rullesteinsfjæra med strandvoller. b) Gjengrodd uttak 5a,b. Vann-nese på Trondenes kirke: a) Flere typer kleberstein og utforming av vann-nese. b) Muligens kleberstein fra Lille Vinje 6a,b. Sundlia i Bardu: a) Forsøk på uttak av kvernstein. b) Granatglimmerskiferen 3

4 INNLEDNING I forbindelse med arbeidene i Nordland de siste årene med å sammenstille oversikt over forekomster og lokaliteter der flere bergartstyper er vurdert som bygningsstein ble det sommeren 2012 gjort en kort befaring av forekomster av kleberstein og kvernstein i den sørlige delen av Troms fylke. Grunnen var nysgjerrighet ut fra den informasjonen som kom fram om forekomster fra gjennomgang av litteratur i forbindelse med arbeidene i Nordland. Det ble kun brukt en liten uke i felt og resultatene og noen tanker rapporteres hermed. Spesielt omtalte lokaliteter er markert på Fig 1. ULTRAMAFITTER OG KLERSTEIN En del eldre befaringsrapporter er skrevet om lokaliteter for ultramafiske bergarter og klebersteinforekomster i Troms av Flood (1952) og Poulsen (1945). Flere rapporter er skrevet om Grunnes klebersteinforekomst som nå er i driftshvile/nedlagt (Wiik (1962), Vasshaug (1963), Thorkildsen & Hultin (1967) og Søvegjarto (1996a, 1996b). I tillegg finnes en del av ultramafittene på de geologiske kartene og andre kart av forskjellig alder; Gustavson (1966, 1969, 1974), Landmark (1968, 1976), Fareth (1977, 1983), Zwaan (2001), Zwaan et al. (1998), Kjølle & Lund (1999) og Lindahl & Nilsson (2002,2005). I forbindelse med NGUs arbeider i Troms fylke ble det allerede i regi av Nord-Norge prosjektet på 1970-tallet gjort kartlegging av mineralforekomster og steinforekomster i Troms, inkludert kleberstein (Hatling et al. 1971, Hultin 1971). Sent på 1980-tallet og utover 1990-tallet er det skrevet en del rapporter om bygningsstein i Troms. Dette har NGU bare delvis oversikt over, blant annet Røsholt (1988), Gvein (1989) og Andreassen (1994a, 1994b). Karlsen & Nilsson (1999), Lindahl et al. (2002), Lindahl & Nilsson (2002) og Nilsson & Lindahl (2005) har gitt oversikter over ultramafitter til slaggdanner, talk og kleberstein til bygningstein i Troms fylke. Den på NGU som i 2013 har best kjennskap til opptreden av ultramafittene i Troms og Finnmark er Lars Petter Nilsson. For å se nærmere på brytingsteknikken er forekomsten ved Myrbakksetra i Målselv besøkt i Den store kroppen i Lavika i Gratangen er besøkt for å undersøke graden av klebersteinomvandling og senere metamorfose. I tillegg er forekomsten av kleberstein i Sørreisa, hvor det i gammel tid er brutt kleberstein, befart. Klebersteinforekomsten som er besøkt på Dyrøya har ikke vært registrert tidligere i NGUs nasjonale database og kun tidligere omtalt i Bygdeboka for Dyrøy av Knudsen (1990). Det finnes mange små forekomster av kleberstein i Troms fylke. Kun forekomsten Grunnes i Målselv kommune har vært utnyttet i industriell skala i den senere tid, og er kanskje den eneste som ut fra størrelse kan ha et potensial for utnyttelse i framtida. Sannsynligvis er det mange små forekomster av kleberstein langs kysten som i gammel tid og framover til tidlig 1900-tall ble benyttet til å framstille nødvendig utstyr for å overleve, fiskeutstyr, husgeråd og andre produkter. Disse små uttakene er gjort på bløt stein som kan være fra klorittskifer til kleberstein med varierende innhold av talk. De gamle uttakene er vanskelig å lokalisere på grunn av at klebersteinen forvitrer lett og sporene etter uttak er utvisket av naturen. Forvitringen gir et fruktbart jordsmonn som gjør dem sterkt gjengrodd. Spesielt med Troms 4

5 fylke er også at innlandet ble befolket av bumannen først på 1800-tallet, og klebersteinforekomstene som finnes i disse områdene er utnyttet kun de 200 siste årene. Lavika i Gratangen Opptreden av flere ultramafitter og grad av omvandling til kleberstein på sørsiden av fjorden Gratangen er tidligere beskrevet av Lindahl & Nilsson (2002). Omvandlingsgraden til kleberstein er i dette området generelt meget begrenset. Ved de tidligere undersøkelsene ble det ikke sett spor etter tidligere uttak, selv om mindre uttak kan være gjort. Tyskerne bygde forsvarsverk ved forekomsten som er kalt Barnehagen som ligger nær fjorden og kan ha påvirket eldre uttak. Som vanlig ellers i bløte bergarter er det noen steder risset inn initialer og årstall. Den største kroppen av ultramafitt i Gratangen ligger på nordsiden av fjorden ved Lavika (Fig. 2a). Denne ligger helt i sjøkanten med en meget bratt skrent rett ned mot sjøen. Utstrekningen av linsen langs sjøen er omtrent 700 meter og utgående ligger mellom veien gjennom bygda og fjorden. Ultramafitten som er en dunitt er serpentinisert, og fører klyser og smale bånd og av kleberstein langs sprekker (Kjølle & Lund 1999) og smale skjærsoner. Men denne klebersteinen virker å ha mye serpentin og sjelden mer enn 20 % talk. Det ser også ut som det også er en sen oppsprekning av serpentinittet uten noen form for talkomvandling langs sprekkene. I den serpentiniserte dunitten kan lokalt ses litt talk i cm-store flak. Ved siden av veien er det tatt ut noe serpentinitt som sannsynligvis er brukt som pukk og muligens til moloblokk for lokalt bruk (Fig. 2b). Innrissede årstall fra 1940 tilsier at i alle fall deler av bruddet er fra før siste krig. I området er det registrert gamle tufter fra Steinalderen. Gårdsnavn ved ultramafitten er Hesjeberg som tyder på at Esje var kjent fra stedet langt tilbake. Tenker en på muligheten for gamle uttak av kleberstein er det sannsynlig at det fant sted i sjøkanten. Det er bratt ned mot sjøen men samtidig brådypt slik at det var enkelt å få steinen på båt. Helt i den vestlige enden av ultramafittlinsen ligger det ei mulig kai, eller molo hvor det kan ha blitt sendt ut stein. Kleberstein knyttet til ultramafitten har ikke noe potensial for utnyttelse, men den ligger gunstig til kan være anvendelig som slaggdanner. Arkeologisk vil det være interessant å undersøke området nærmere for å se etter små virkelig gamle uttak. Mest sannsynlig vil slike ligge nær sjøen. Myrbakksetra i Målselv Tårnvatnet og Lenvik Som perler på ei snor opptrer flere mindre kropper med ultramafitter fra Grunnes i Målselv kommune mot vest og videre nordover til Tårnvatnet i Lenvik kommune (Lindahl & Nilsson 2002). For plotting av linsene og litteraturreferanser henvises til denne kilden. Det er spor etter uttak av kleberstein ved Myrbakksetra og ved Tårnvatnet. Det kan være mulig at det også er gjort mindre uttak på Mattisberget sør for Tårnvatnet. Uttaket av kleberstein ved Myrbakksetra (UTM / ) ble besøkt i 2012 for å se nærmere på selve uttaket. Myrbakksetra er ei seter som sannsynligvis ble etablert for litt mindre enn 200 år siden. Dette er sannsynlig ut fra uttakene for grunnmurer og rester etter en del oppråtnet tømmer som selve seterhuset var bygd av. I nærheten av seterhuset er det tatt ut hvit marmor (UTM / ), amfibolitt og kleberstein til seterhuset. Marmoren og amfibolitten er tatt ut med sprengning og disse bergartene kan ses i grunnmuren til den gamle seterbygningen. Klebersteinen er tatt ut med kiler og handsag (Fig. 3a). Sporene etter saging i 5

6 klebersteinbruddet viser at det er brukt tynne sagblad. Det er ikke funnet spor etter virkelig gamle uttak av kleberstein på stedet med huggespor, men samtidig er uttaket gjengrodd og det er ikke gjort undersøkelser med fjerning av torv, m.m.. Dørhella på det gamle seterhuset var en ca. 12 cm tykk klebersteinplate fra bruddet. Da stedet ble besøkt for ti år siden var dørhella hel men i 2012 sprukket (Fig 3b). Det er mulig at informasjon om seterdrifta på Myrbakksetra er kjent av eldre folk i bygda. Kanskje i bygdebøker eller årbøker fra lokale historielag. Ultramafitten i kroppene mellom Myrbakksetra og Tårnvatnet er kun i mindre grad omvandlet til kleberstein som senere er metamorfosert med dannelse av nåler med tremolitt og antofylitt. De representerer derfor i dag ikke noen ressurs. Nyeng i Sørreisa Det er kjent flere ultamafitter i området ved Sørreisa. Flere ultramafitter med kun lite omvandling til kleberstein finnes i området Matvatnet (Lindahl & Nilsson 2002). Mellom Matvatnet og Sørreisa sentrum er det mye overdekke. Ved gården Rabbåsdalen er det kjent en mindre forekomst hvor det er gjort et mindre uttak (Nilsson & Lindahl 2005). Det er en mulighet at det mellom forekomsten Rabbåsdalen og Nyeng kan være flere linser under av ultramafitt under overdekke. Forekomsten Nyeng i Sørreisa er kjent og beskrevet av Paulsen (1993), i Fotefar mot nord (Grepstad & Thorheim 2004) og i et av de separate heftene til samme verket (Sandmo 1997). De gamle uttakene er godt beskrevet arkeologisk og lokaliteten er fredet. Det ble imidlertid gjort uttak av kleberstein under siste krig som har bidratt til å forstyrre de eldste uttakene (Paulsen 1993). Videre er det laget initialer fra tiden opp til dags dato som også er med på å forringe den verneverdige lokaliteten. Klebersteinforekomsten på Nyeng er utnyttet i gamle tider først nevnt i litteraturen av Kraft (1835, side 492). Klebersteinen ble benyttet til mange nødvendige produkter som søkker, lamper og mange slags husgeråd (Sandmo 1997). Det er kanskje også tenkelig at kleberstein herfra ble benyttet til byggingen av Trondenes kirke. Forekomsten ligger jo nær havet og mye gunstigere til enn forekomsten ved Hemmestad (5-600 moh.) som i følge Kraft (1835) og Helland (1893) ble brukt til bygging av den kjente kirka. Noen klebersteinblokker av de flere typene brukt i kirken kunne muligens komme fra Nyeng? Klebersteinen i forekomsten Nyeng varierer en hel del i kvalitet. Den kan være middels til grovkornet og i enkelte bånd ganske finkornet og tett. Terrenget rundt kuppen er overdekket. I blotninger et stykke oppe i hengen er det en dolomittmarmor. Det er vanskelig å si hvor mye kleberstein som er tatt ut i nedre kant av kuppen. Om den i utgangspunktet var større kan det være tatt ut en hel del. Lille Vinje på Dyrøya. I de kaledonske skifrene i Dyrøy kommune opptrer en del små kropper av ultramafiske bergarter. Disse er i liten grad undersøkt som ressurs. Noen av kroppene har litt omvandling til kleberstein, men senere metamorfose har sannsynligvis gitt dannelse av tremolitt som utelukker dem som en ressurs i dag. På Kvalnesodden er det beskrevet en asbestforekomst (Flood 1952) i en av de ultramafiske linsene. 6

7 I bygdeboka for Dyrøy (Knudson 1990) og av Sandmo (1997) er det beskrevet at det kan være brukt kleberstein fra Lille Vinje til bygginga av Trondenes kirke. Boplasser fra steinalderen er kjent fra stedet Lille Vinje og flere funn er gjort fra den tiden på gamle boplasser. Gravplasser er også undersøkt og det var fastboende her i tiden år e. Kr. (Knudson 1990). Videre er det en meget gammel vei bygd utover rullesteinsfjæra med strandvoller som går over i en slags vorr (Fig. 4a). Mulige resten av en gammel vei er funnet fra stranda og oppover mot dalen ovenfor gårdene, hvor det etter sagnet er tatt ut kleberstein. På rullesteinsfjæra er det videre noen merkelige huller og hauger, som ligner litt på det som er kjent på Mølen i Vestfold og kan være gravhauger. Klebersteinuttaket (UTM / ) i dalen ovenfor gården Lille Vinje ligger i bratt terreng og er sterkt gjenvokst og vanskelig å finne (Fig. 4b). Lokalt kalles stedet Talgrøtberget. Det er bare en liten haug med en uvanlig type kleberstein og har i hengen ovenfor en amfibolitt. Nedenfor den lille knausen hvor det er antatt et lite brudd er det sterkt overdekket lende hvor en i små bekkesik kan se små fragmenter av kleberstein. Også stedsnavnet på lokaliteten tilsier at klebersteinen har vært kjent ganske lenge. Det kan vøre tatt kleberstein herfra, fra Talggrøtberget som en gang var et berg, eller fra andre små kupper i samme området som er sterkt bevokst avplanter og trær. Klebersteinen er helt mørk i friskt brudd mens den på forvitret overflate er knudret med lys overflate på grunn av talk mellom mørkere aggregater på 1-3 cm størrelse av antatt amfibol. Det virker som om klebersteinen er omvandlet fra en mafisk og ikke ultramafisk bergart, sannsynlig fra den overliggende amfibolitten. Dette er en nokså spesiell kleberstein som jeg ikke får muligheten til å undersøke videre mineralogisk. Blotningsgraden på stedet er som nevnt meget begrenset for detaljkartlegging og tid var heller ikke tilgjengelig for det. Klebersteinstypene som er brukt i kirka på Trondenes er av mange forskjellige typer (Fig. 5a). Så vidt vites er det ikke kjent hvorfra de forskjellige steintypene kommer. Størstedelen av klebersteinen er lys og ganske grovkornet, og er typiske for kleberstein dannet fra ultramafiske bergarter som peridotitt og lherzolitt. Disse kan komme fra flere forskjellige små forekomster langs kysten i regionen (eks. Sørreisa, Gratangen, osv.). Noe av steinen kan også være ballast-stein fra mellomalderens båttrafikk langs kysten og komme fra Helgeland. Det finnes også enkelte stein som er kloritt-kleber som er finkornet og grønne. Også noen steder finnes tett mørk kleberstein som er brukt i restaureringsarbeider på kirken. Disse har sikkert kjent opprinnelse. Over grunnmuren til kirken er det en vann-nese hvor den klebersteintypen som er brukt kan komme fra Lille Vinje. Dette er vist på Fig. 5b. KVERNSTEIN Langs kysten bodde det folk i Troms langt tilbake i tiden og da var det nødvendig med kvernstein for å male korn. Det var både korn som var dyrket lokalt eller importert korn fra Sør-Norge eller fra Russland. Det var ikke alle år mulig å få kornet modent så langt nord ( grønnår ) og da måtte kornet importeres. Det kom sikkert kvernsteiner med båttrafikk til området fra andre brudd i Nordland til bekkekverner og handkverner. Men det er kjent at noen mindre brudd også i Troms (Lindahl 2009). Det er sannsynlig at det ble forsøkt tatt ut kvernstein der kunnskap om det var tilgjengelig. Langs kysten i Troms er det tatt ut en hel del kvernstein i Svelshamna i Skånland kommune. Det er kjent uttak på Rolla i Ibestad kommune (Info på nett). I Sørreisa kommune er det også omtalt uttak - I Sørreisen er et 7

8 Kværnstensbrud, ved hvilket i Mand havde Beskjæftigelse omtrent det halve Aar (Strøm 1894). Videre er det beskrevet spor etter uttak på Karlsøy Paa Karlsøe har man Kværnebjerg, og et Par fra Fortiden liggende halv tilhugne Kværnstene vise, at denne Steenart er bleven benyttet. (Kraft 1835). Nylig har Kari Digre (2007) gitt ut boken Seterdrift og kornkverner som omhandler kommunene Kvænangen og Nordreisa. I boka omtales både at det skal være tatt ut kvernsteiner fra fjellet i regionen, med forsøk på uttak i Nordreisa. Det omtales også importerte kvernsteiner som mest sannsynlig kom fra større brudd i Nordland. Indre Troms ble befolket først for ca. 200 år siden og framover i tid. Folket som innvandret fra Sør-Norge medbrakte nødvendig utstyr for å overleve. Det inkluderte kanskje også kvernsteiner. I tillegg hadde helt sikkert enkelte blant innvandrerne kjennskap til hugging av kvernstein fra dalførene i Sør-Norge hvorfra de kom. De få uttakene av kvernstein i Troms innland har nok dermed en generelt en alder som er mindre enn 200 år. Slike små uttak eller forsøk på uttak av kvernstein er nevnt i Bygdeboka for Målselv av V. Haugli. Et er nevnt ved Øverbygd hvor det finnes et halvveis uthogd kvernsteinsemne i en bekk på gården Leirbekkmo. Sundlia i Bardu I Årbok for Bardu og Målselvdalen er uttaket av kvernstein på Sundlia beskrevet (Foshaug 2009). I følge Foshaug i historielaget var det ei tid ca. 30 bekkekverner i Bardu. I Indre Troms var det sikkert viktig med kortreist kvernstein når området ble befolket. Foshaug (2009) omtaler også kvernsteinhuggeren Ole Olsen Holemark innvandret fra Lom i Gudbrandsdalen som utøvet sitt yrke i området. Det er tenkelig at han så etter passende stein til kvernstein i Indre Troms. Spor etter uttak av kvernstein finnes i ei større løsblokk som ligger midt på et gammelt jorde mellom E6 og Barduelva (Fig. 6a). Diameteren på to emner som er forsøkt hugget er ca. 1,2 m, altså store steiner for bekkemølle. Bergarten er en granatglimmerskifer med nesten svarte granater i en matriks av kvarts, feltspat og glimmer hvor muskovitt er dominerende glimmermineral. Kun små mengder biotitt finnes i bergarten. Granatglimmerskiferens skifrighet i nevnte blokk har en spiss vinkel med det som er primær lagning i bergarten (Fig. 6b). Dette kan sikkert variere i denne bergartsenheten blokka kommer fra og kanskje gi ennå bedre maleegenskaper for steinen. Et emne for kvernstein som først var brukt til bru over en liten bekk er i dag i bruk som hagebord på Sundlia gård like ved E6 (Foshaug 2009). Det er ikke tatt ut særlig mange kvernsteiner fra blokka på Sundlia gård. Men sporene etter uttak viser at det fantes personer i området som kunne hugge ut kvernstein. Området ved Sundlia ligger geologisk i et område med forskjellige typer skifre. Det er tenkelig at steinhuggerne som kom til området også har vært obs på mulighetene til å ta ut kvernstein på andre lokaliteter, selv om dette var sent i historien for uttak av naturens kvernsteiner fra granatglimmerskifer. Det vil være ganske sannsynlig at det eksisterer noen mindre uttak/forsøk på uttak i regionen. På grunn av logistikken var det sikkert viktig med kortreist kvernstein i Troms innland. 8

9 SLUTTORD Stein var gjennom flere hundre år et viktig råstoff for helt nødvendige for å overleve fram til tidlig på 1900-tallet. Klebersteinen var viktig for mange slags husgeråd og viktig for fiske. For skjerping av kniv, våpen og ljå var slipestein og brynestein viktig, men de ble etter hvert erstattet av støpte produkter første halvdel av 1900-tallet. Det samme gjaldt kvernstein som ble erstattet av større malesteiner i større anlegg i samme tidsrom. Stein som råstoff var helt nødvendig for å overleve. I denne perioden med steinredskaper på hver enkelt boplass gikk transporten av tunge ting sjøveien i Nord-Norge. Det gjorde at en måtte finne det en trengte så nært som mulig til der det skulle brukes. Det er derfor sikkert at det finnes mange mindre uttak av stein i bygdene som vi ikke kjenner til i dag. En god steinhugger var et viktig yrke og han var lettere å importere enn stein. 9

10 LITTERATUR Andreassen, T.O. 1994a: Kleber i Troms. Oppdrag fra Troms fylkeskommune. Rapp. Mineralutvikling AS, 15 sider. Andreassen, T.O. 1994b: Naturstein i Troms. Oppdrag fra Troms fylkeskommune. Rapp. Mineralutvikling AS, 35 sider. Digre, K. 2007: Seterdrift og kornkverner. Første del av prosjektet: Bruk av skog og mark i Kvænangen og Nordreisa. Kvænangstrykk AS, 92 sider. Fareth, E. 1977: Berggrunnskart FINNSNES (Tranøy) , M 1: Preliminær utgave, Nor. geol. unders. Fareth, E. 1983: Berggrunnskart MÅLSELV , M 1: Preliminær utgave. Nor. geol. unders. Foshaug, T. I. 2009: Kvernsteinbruddet på gården Sundlia. Årbok for Bardu og Målselvdalen. side 26. Flood, E. 1952: Asbestforekomst Kvalnes i Dyrøy herred. NGU Bergarkiv 234, 2 sider. Grepstad, O., Thorheim, K.M. & Dahl, G. 2004: Fotefar mot nord. En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen. Forlaget PRESS, 833 sider + kart Gustavson, M. 1966: The Caledonian mountain chain of the southern Troms and Ofoten areas. NGU 239, 162 sider. Gustavson, M. 1969: The Caledonian Mountain Chain of the Southern Troms and Ofoten Areas. NGU 261, 110 sider. Gustavson, M. 1974: Geologisk kart over Norge, berggrunnskart NARVIK, M 1: Nor. geol. unders. Gvein, Ø. 1989: Natursteinsundersøkelser i Troms 1987 og Rapp. ASPRO. Hatling, H., Hultin, I., Øvereng, O., Gvein, Ø. & Fareth, E. 1971: Undersøkelse av skifer og bygningstein i Nordland, Troms og Finnmark. NGU rapp. 968 E, 82 sider. Helland, A. 1893: Tagskifere, heller og vekstene. NGU 10, 178 sider Hultin, I. 1971: Undersøkelse av mineralske råstoffer i Nord-Norge. NGU rapp. 968E, delrapport 8: Nyeng kleberstensforekomst, Sørreisa kommune, Troms fylke. 4 sider. Karlsen, T.A. 1988: Strukturelle og petrologiske undersøkelser av de tektonostratigrafisk øverste alloktone enheter i Ofoten-synformen, Gratangshalvøya, Sør-Troms. Upubl. Cand. Scient. oppgave, Inst. Biol. & Geol., Univ. i Tromsø, 259 sider. Karlsen, T.A. og Nilsson, L.P. 1999: Talc deposits in Norway. NGU rapp , 146 sider. Kjølle, I. & Lund, B. 1999: Undersøkelser av skifer og ultramafiske forekomster i Troms. NGU-rapp , 24 sider. Knudsen, O. 1990: Bygdebok for Dyrøy. Gård nr. 41, Lille Vinje. Sidene Kraft, J. 1835: Topografisk-Statistisk beskrivelse over Kongeriget Norge. Det Nordenfieldske Norge, 624 sider. Landmark, K. 1968: Description of the geological maps Tromsø and Målselv, Troms. Part I: The Precambrian window of Mauken Andsfjell. Acta Borealia. Acta Scienta, 27, 10

11 38 sider. Landmark, K. 1976: Geologien i Tromsø Målselv området. En populær beskrivelse til de geologiske kartbladene over området. Eget forlag, 60 sider. Lindahl, I. & Nilsson, L.P. 2002: En vurdering av klebersteinpotensialet i Troms fylke. NGU rapp , 92 sider + kartvedlegg. Lindahl, I., Furuhaug, L., Korneliussen, A. & Nilsson, L.P. 2003: Olivin- og serpentinforekomster i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. NGU rapp I. Hovedtekst og tabeller. 22 sider. II. Forekomstbeskrivelse. 189 sider. III. Kart og kartutsnitt. 5 sider kartutsnitt. Lindahl, I. 2009: Kvernsteinsbrudd og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms. NGU rapp , 13 sider + Figurer. Nilsson, L.P. & Lindahl, I. 2005: Oppfølgende undersøkelser av utvalgte klebersteinforekomster i Troms fylke. NGU rapp , 35 sider. Paulsen, G.1993: Talgrøtberget interessant klebersteinsberg i Sørreisa! Innberetning fra undersøkelse. Univ. i Tromsø, Tromsø Museum. Poulsen, A.O. 1945: Forekomster av talk og kleberstein. NGU Bergarkivet 5877, 3 sider. Røsholt, B. 1988: Natursteinsundersøkelse i Troms. Intern rapport ASPRO 1780, 11 sider + bilag. Sandmo, A.-K. 1997: opad til en Klippe kalled Klibersteensbjerget. Talgrøtberget og området rundt Straumen. Hefte fra Fotefar mot nord. Troms fylkeskommune. 23 sider. Strøm, B. 1894: Tromsø Amt; underdanigst beretning om den økonomiske tilstand i Tromsø Amt i femaaret Norges Off. Stat, III, 206, Beretninger om amtenes økonomiske tilstand i femaaret , (Stavanger Finmarken), 38 sider. Søvegjarto, U. 1996a: Kartlegging av ultramafitter på Målsnes. Oppdrag fra Troms fylkeskommune. Ca. 10 sider + kart i M 1: Søvegjarto, U. 1996b: Kartlegging av ultramafitter i Målselv. Oppdrag fra Troms fylkeskommune. 10 sider + kart i M 1: Thorkildsen, C.D. & Hultin, I. 1967: Geologisk undersøkelse av klebersteinsforekomst, Nedre Målselv, Troms. NGU rapp. 765, 10 sider. Vasshaug, A. 1963: Grunnes klebersteinsforekomst, Målselv, Troms fylke. NGU Bergarkivet 555, 2 sider. Wiik, V.H. 1962: Befaring av klebersteinsforekomst på eiendommen Grunnes, nedre Målselv, Troms. NGU Bergarkivet 6256, 5 sider. Zwaan, K.B. 2001: Geologisk kart over Norge, berggrunnskart TROMSØ, , M 1: Nor. geol. unders. Zwaan, K.B., Fareth, E. & Grogan, P.W. 1998: Geologisk kart over Norge, berggrunnskart TROMSØ, M 1: Nor. geol. unders. 11

12 Fig. 1. Oversiktskart som viser besøkte lokaliteter 12

13 Fig. 2a. Ultramafittkroppen i Lavika ved Gratangen. Gårdene Hesjeberget ligger til høyre for ultramafitten like utenfor bildekanten. Fig. 2b. Bruddet på serpentinitt ved veien gjennom bygda i overkant av ultramafitten. 13

14 Fig. 3a. Klebersteinuttaket ved Myrbakksetra. Fig. 3b. Ca, 12 cm tykk dørhelle av kleberstein fra uttaket. Den har sagde flater og er i dag oppsprukket. 14

15 Fig. 4a. Rullesteinsfjæra i Lille Vinje med ovenfor liggende strandvoller av rullestein. Gammel bevokst vei nedover rullesteinsvollene, hvori det også er gamle (?) groper og hauger. Fig. 4b. Overvokst uttak av kleberstein. 15

16 Fig. 5a. Vann-nese nederst på muren til Trondenes kirke som kan være kleberstein fra Lille Vinje. Bildet viser at flere typer kleberstein er brukt. Fig. 5b. Detaljbilde av vann-nese som viser den spesielle typen kleberstein som er brukt. Denne typen er sett kun i den nederste del av kirken. 16

17 Fig. 6a. Forsøk på uttak av kvernstein på Sundlia gård. Fig. 6b. Granatglimmerskiferen som viser en viss bånding med vinkel på foliasjonen. 17

18 NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315, Sluppen 7491 Trondheim, Norge Besøksadresse Leiv Eirikssons vei 39, 7040 Trondheim Telefon Telefax E-post Nettside Geological Survey of Norway PO Box 6315, Sluppen 7491 Trondheim, Norway Visitor address Leiv Eirikssons vei 39, 7040 Trondheim Tel (+ 47) Fax (+ 47) Web