Erfaringsgr.lag fra mange registreringarb.,planprosesser m.m. På 1990 tallet. Litt på 2000 tallet takket være Nve s satsinger.
|
|
- Sander Aronsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Barkespade (starte med fylkesvåpenet som et symbol på viktigheten av vassdragene og virksomheten tilknyttet disse. Kommer til å vise eks fra Hedmark som er det fylket jeg arbeider i. Arbeidet med kulturminnesaker i Hedmark i 25 år, og har i løpet av de årene forholdt meg mye til kulturminner langs elver og innsjøer. Mye har handlet om arkeologi, men også andre k.m. I denne sammenheng ha liten fokus på automatisk fredete kulturminner (siden de er mer lovregulerte og mye allerede er sagt er sagt om det tema. M.a.o jeg vil konsentrere meg om kulturminnene fra nyere tid. Som vi har hørt har menneskenes historie stor tilknytning til vann og vassdrag. Store deler av vår industrielle kulturarv har tilknytning til vann og vannkraft. En rekke kulturminner som kraftverk, dammer, fløtningsinnretninger, kværner, møller, sagbruk er blandt våre viktigste kulturminner/historiefortellere i lokalmiljøet som alle har et forhold til. Svært mange av disse kulturminnene er ikke lenger i bruk, og det er en stor utfordring å ivareta et representativt utvalg for ettertiden. 1
2 Erfaringsgr.lag fra mange registreringarb.,planprosesser m.m. På 1990 tallet. Litt på 2000 tallet takket være Nve s satsinger. De senere årene vassdraget som ressurs for gode levekår. Ellers vanlig saksbehandling av kommuneplaner, konsesjoner, fellesprosjekter m.m. Og praktiske restaurerings/istandsettingsarbeider. Det gode liv i tråd med tiden.. lovverk Trekke fram et par av erfaringene (dvele litt fra 1990 tallet) 2
3 I etterreformatorisk tid er det fløtninga som har hatt størst betydning (i hvert fall inntil vannkraftproduksjonen ble vel etablert). I H fløtet tømmer fra 1500 tallet. I 1985 tok Glommafløtningen slutt, og i 1991 gikk de siste tømmerstokkkene i Trysilelva. I 1955 var det personer sysselsatte i fløting mens det i 1975 bare var 461. Fløtningsprosjektet i Hedmark. Prosjekt initiert av fm s miljøvernavdeling i et prosjekt for registrering og eventuell bevaring av gamle fløtningsanlegg i Hedmark. Bredt samarbeidsprosjekt. Koordinering med SEFRAK-registreringen skjema, skisser, beskrivelser + fotoserie og kartfesting. Kommunevise kart ut fra NVE s digitale database diskett med koordinater fra M711 kart. 19 kommuner (Trysil, Elverum og Våler flest) Fulgt opp av en prioritert handlingsplan i k.m kategoriene delt inn i lav middels og høy verneverdi objekter registrert 1088 som fløtningsobjekter resten øvrige vassdragerelaterte kulturminner (bygninger, ) 490 dammer hvorav alle bortsett fra 44 ble brukt til fløtning. 54 kombinasjonsdammer 101 skådammer 27 kanaler, 25 faste lenseinnretninger 10 tømmerrenner 418 hus hvorav 241 er koier og brakker, 31 båthus, 35 redskapshus Ra hadde tidligere registrert Kynna-vassdragaet i forbindelse med 10 års verne vassdrag tidligere (1979) RA registrerte 6 damanlegg. Vi registrerte 26 damanlegg i samme vassdrag. Verdifull registrering Disse grunnlagsdokumentene legges fortsatt til grunn for vår daglige forvaltning. Tor vi er det eneste fylket som er så heldige. Men brukes de aktivt i kommunen?, og blant andre enn vi i kulturminneavdelingen i fk svaret er Nei. Lenge siden lite kjent nye saksbehandlere, og det er få av km som har noen juridisk forankring. og for ikke å glemme registreringen finnes fortsatt ikke i digital form (bortsett fra handlingsprogrammet), og kartverket ville heller ikke i sin tid ta dem med i GAB registeret sammen med bygningene som ble SEFRAK registrert og det har tidligere ikke vært aktuelt å legge dem inn i Askeladden. 3
4 For fk er regionale planer svært viktige og avgjørende i mange saker, men er de viktige for andre??? Fe-trysil- Naturforvaltningsinteresser, vannkvalitet/forurensning, kulturminner, kulturmiljø og landskap, friluftsliv/reiseliv, fiskeforvaltning og vassdragsnær arealbruk + selvfølgelig et barn og unge perspektiv. Enkelt for alle å forholde seg til - Vannforskriften skal erstatte regionale vassdragsplaner. Politikerne vil ikke har flere planer.el rullere handlingsprogrammet. Komme tilbake til dette. 4
5 Haugsmølla representerer primært bygdemølledriften, spesielt 1900-tallets store bygdemøller. Haugsmølla fikk tittelen årets kulturminne av innbyggerne i Åsnes kommune i kulturminneåret Kulturmiljøet ved Haugsmølla er høyt prioritert i Hedmark fylkeskommunes kulturvernplan. Satt en viktig fokus på møller, kverner, kraftverk m.m. I tillegg til fløtningsinnretningene. Vassdragminner var i tiden 5
6 Eks på synliggjøring av mangfold og bredde i et helhetlig vassdrag.. Kulturminneåret Glommasatsingen. NB Understreker helheten i vassdraget. Immaterielle k.arven. Her var lite igjen. Haster med å dokumentere heldigvis har vi flere museer som er opptatt av denne delen av historien.., men her har også fokusområdet endret seg. 6
7 7
8 for ikke å glemme registreringen finnes fortsatt ikke i digital form (bortsett fra handlingsprogrammet), Hvordan har tilstanden forandret seg siden begynnelsen av tallet? Det vet vi forholdsvis lite om når det gjelder det store flertallet av km. Verdifull registering men glemt ressurs? Klima vedlikeholdssituasjonen er spesielt vanskelig ved slike km som avvekslende har stått over og under vann. Kommunalt eid friluftsområde ingen garanti. 8
9 Lite systematiske registreringer er gjennomført når det gjelder nyere tid. Manglende oversikter når det gjelder tidligere reg. (fra før fk) I liten grad utført systematiske arkeologiske registreringer (registreringer fra tidligere vassdragsundersøkelse, reguleringsplaner, dispensasjonssøknader, vassdragskonsesjoner) 9
10 Stort problem med steinalderboplasser som eroderes bort. Ligger i strandsonen. Ulovlig bygging i strandsonen en utfordring (NÆRA) 68 ulovlige tiltak so mikke var meldt. Flom mm eks Hamarkaupangen må bygge mur for å sikre k. lagene. Vannreguleringer mye kan gå tapt. Men også positivt nye funn. Eks et garnsøkk dukket opp nå i april datert til 1200 tallet. Dette hadde forsvunnet om det ikke hadde vært for lokale personer som er interessert og tar kontakt Røysfelt langs Mjøsa. Folk plukker stein og lager bålplasser. Plukking av flint. Nødvendig å tilrettelegge for hindre at de blir ødelagt. (etablere bålplasser) - informasjon viktig. Næra saken 68 anmeldelser for ulovlig bygging ( brygger, båthus, uthus, hytter, plattinger, camping og massedeponi) 10
11 Atnbrufossdammen og miljøet forteller historie helt tilbake til 1600-tallet som vadested og brosted mellom Røros kopperverk og Gudbrandsdalen. Miljøet og det rike spektret av vassdragsbruk gir dammen stor kulturhistorisk verdi. Etter at turistveien ble etablert gir området rike natur- og kulturopplevelser for langt flere enn tidligere. Kulturmiljøet med oppgangsag, tørkehus, badstu, turbinhus, kvern, nåledam, nålebu tømmerrenne.(vaskeplass, smie). Norges minste lysverk (anlegget gikk med 2 bildynamoer) ga strøm til lyspærer til 2 garder. Anlegget ut av drift da strømmen kom til bygda i Nasjonal turistveg
12 Innlandsfiskevær. Femunden, Isteren (Buvika, Haugsetvollen og Elvåsvollen)+ Fiskevollen ved Sølensjøen Sik og røye. Ca kg fisk pr år Rendølenes viktigste fiskevann med landets største innlandsfiskevær. sesongfiske med stor økonomisk betydning for gårdene i bygda. 59 bygninger hvorav 37 naust (16 buer og 6 kjell) Selve fiskevollen er felleseie mellom lotteiere. M.a.o regulerte regler (garn og not oppbevares på kjellen). Gjennomsnittlig mål på husene er 6,7 x 3,7 m (naust), kjell 4,3x3,3m og bu 4,5x4,0 m. Mange av bygningene er fra 1700 tallet I dag press på området. Nye brukergrupper behov for mer komfort ønsker større buer som de kan bo i. Båtene blir stadig større og det er et stort press på å utvide åpningene i naustet!! Noe som ut fra vå vurdering vil ødelegge bygningenes særpreg. Kjellen som buene ønskes omgjort til hytter men stedet er først og fremst et fiskevær med en bygningsmasse tilpasset behov for opphold for fiskere, lagring av båter, fiskeredskap og fiskefangst. Hvordan styre utviklingen? Hvordan skal vi verne kulturmiljø? Enkeltfredning med omgivelser. i dialog med RA. Strenge reguleringsbest, men - turistattraksjon. Må fredes etter kulturminneloven hvis vi skal klare å styre utviklingen. 12
13 13
14 Viktig å få til bestemmelser som sikrer tilrettelegging og formidling. Spesielt der det er mulig å komme inn under «avbøtende tiltak» der tiltakshaver skal betale. 14
15 15
16 Hvor går tålegrensen for kulturminnene. Slik vegvesenet foreslo å hensynta kulturminner. 16
17 Ta for meg et annet aspekt. Brattveltdammen Julussa. Det var her Julussakonflikten fant sted i 1927, en svært alvorlig arbeidskonflikt om tømmerfløting som var med på å prege arbeiderbevegelsen i sin samtid og i ettertiden, og som var en av de direkte årsakene til opprettelsen av Norsk Skog- og Landarbeiderforbund (som senere gikk sammen med andre forbund i dannelsen av Fellesforbundet, LOs nest største fagforbund). Støa kanal I 1855 jobbet 65 mann og en kvinne ved anlegget. Kvinnen jobbet som anleggsarbeider! «Siden kvinnepersonen er riktig arbeidsfør og utretter sine gjøremål like godt som karene anser jeg det som rettferdig at hun får nyte samme avlønning. Samtidig med at C. Collett skrev Amtmannens døtre. Overraskende at et slikt eks på likelønningsprinsipp ble praktisert for så lange siden og så langt fra noe urbant sentrum. (Røyne Kyllingstad) 17
18 En av de mest spennende kulturminnetypene er kanaler. Men hvor mye penger skal vi bruke på anlegg som stadig krever oppfølging? Mortskjølungen ble bygd i forbindelse med Sootkanalen, Norges første sluseanlegg. Den var den eneste i landet anlagt utelukkende med formål tømmerfløtning. Helt spesielt er også at tømmeret ble fløtet motstrøms. Hele anlegget har nasjonal verdi som unikt vassdragsteknisk kulturminne utvalgt i NVEs temaplan Kulturminner i vassdrag. De forskjellige slusekamrene fikk egne navn, mange oppkalt etter personer med viktige verv i den tiden: Sootkanalen er Norges første og i si tid landets største sluseanlegg for tømmerdrift og var i funksjon fra Sootkanalen ligger helt sør i Hedmark og er en kanal for frakt av tømmer motstrøms slik at tømmeret kunne komme fra Eidskog til Høland, fra Mangenvassdraget (som ender opp i Sverige) og over i Haldenvassdraget. Videre frakt av tømmeret skjedde med en kombinasjon av tømmerrenner og hestedrevet jernbane til tømmeret nådde sjøen. Kanalen ble bygd i tidsrommet fra 1847 til 1849 av til sammen 600 mann. Arbeidet ble ledet av Engebret Soot ( ) som var fløtningsinpektør i Haldenvassdraget. Kanalen er 1,5 km lang og hadde 16 sluser Norges eldste sluseanlegg. Ingen av slusekamrene er like, men alle har samme volum. Kanalen var i drift fram til Toppåret var 1920 da stokker passerte anlegget. Anlegget ikke lenger i drift Stort forfall og vedlikeholdsbehov 18
19 Gjentatte redningsaksjoner Flere av slusene satt i stand etter flommer Svært kostnadskrevende Men unikt. Lage en modell og heller inspirere til opplevelse og en virtuell forståelse av hvordan det har vært.. Støa kanal 18
20 Veldig positivt at vi har fått et vanndirektiv, men.. Formålet er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensning skal fjernes og andre tiltak skal settes inn der det trengs for å styrke miljøtilstanden gjennom målrettede tiltak. Grensevassdragene lagt inn nyere tids kulturminner på svensk side i kommentarfelt. Ikke gjort på norsk side. Brukerinteresser: naturtyper, avløp, industri, vernområder, friluftsliv og pilegrimsleden (nærmeste vi kommer k.m- Konflikt i forhold til fjerning av fløterminner som betraktes som vandringshinder. Til nå har vi i de fleste tilfeller klart å løse dette på en positiv måte. Tilgjengeliggjøre kunnskapsgrunnlaget og får dem med i lokale tiltaksanalyser. Fjerne rester av fløtningsdammer i Røa (til Femunden) Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. Vannressursloven Sverige mer konfliktfylt 19
21 Håper vi fortsatt kan samarbeide og se innsatsområder i sammenheng Vassdragsnær arealbruk (skogbruk, jordbruk, utbygging, flomsikring og forbygging, vegutbygging og utbedring, m.m) Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, Naturforvaltningsinteresser, Fiskeforvaltning. Vannkvalitet, Forurensing, Friluftsliv, Reiseliv, Sikkerhet og beredskap. Felles og helhetlige formidligsopplegg (skole, barnehage), skjøtsel og skilting som vi klarte på 90 tallet. Fyndord som samfunnsmessig omfatter både miljøhensyn, herunder hensynet til natur- og kulturverdier som er knyttet til vassdragene, og hensynet til aktuelle bruksformål og økonomi. Vannressursenes betydning for ulike næringer som produksjon av vannkraft, oppdrettsvirksomhet og landbruk må tillegges vekt. Andre relevante hensyn kan være ivaretagelse av livsvilkårene for planter og dyr, lokalklima, landskapsestetiske forhold, friluftsliv, rekreasjons- og opplevelsesmuligheter og kulturminneverdier. Hva som anses som samfunnsmessig forsvarlig vil være resultatet av en samlet vurdering av forholdene til enhver tid. Allmenne interesser ofte brukt begrep. Som eksempler på allmenne interesser kan 20
22 nevnes fiskens frie gang, allmenn ferdsel, naturvern, biologisk mangfold, friluftsliv, vitenskapelig interesse, kultur- og landskapshensyn, jordvern, hensyn til flom og skred m.v. 20
23 Lite lys i rørgata. Arbeidet med kommunale kulturminneplaner og NVE arbeid med en landsverneplan og listeføring. 21
24 Håpe at vi klarer å ta vare på den bredden og det mangfoldet som vassdragskulturminnene representerer, og at ikke alle ender opp som en de av forfallets estetikk. Skoleopplegg i Kmåret
25 Eks fra en av Mjøsgårdene som fikk kulturlandskapsprisen for et par år siden. Fjordsand blandet med subbus (gråsvart sand oppå subbusen) tatt opp fra Mjøsa. 23
26 24
27 Friluftslivets år. 25
Fløtningsminner i Hedmark til glede eller besvær?
Fløtningsminner i Hedmark til glede eller besvær? Tyslafallet Glomma, Rendalen Kristian Reinfjord Antikvar Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder
DetaljerNVE sin rolle som vassdragsmyndighet
NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep
DetaljerKULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14
KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga
DetaljerRestaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord
Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning
DetaljerKulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013
Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturminne kulturmiljø kulturlandskap 1. Kulturminne spor etter menneskeleg virke Endres i topp-/bunntekst 06.03.2013
DetaljerGjenåpning av lukkede bekker i landbruket
Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010
DetaljerDEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN 04.09.2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Bergens lange historie preger både landskap, bygninger og folk, og er avgjørende
DetaljerPraktisering av kulturminneplaner. Seniorrådgiver Ole Christian Tollersrud
Praktisering av kulturminneplaner Seniorrådgiver Ole Christian Tollersrud Status Ole Christian Tollersrud 30. oktober 2017 Side 2 Hva slags plantype velger kommunene? 1 % 5 % 22 % Kommunedelplan Temaplan
DetaljerFYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse
FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for 2012-2015 står følgende strategiske
DetaljerEt godt varp 2014-2017
Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske
DetaljerKulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern
Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat NVEs kulturminneplan Unn Yilmaz Museumsordningen Utbygde vassdrag, Norsk Vannforening/Riksantikvaren 12.05.15 Hovedpunkter NVEs sektoransvar for kulturminner NVEs kulturminneplan
DetaljerPlanprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune
Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune Vedtatt i kommunestyret sak 67/16 den 16.06.16 Fredsmonumentet Morokulien Steinbrudd Børli Veterandagene Magnor Planprogram for kulturminneplan for Eidskog
DetaljerRK. HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? VANNRESSURSLOVEN OG ANDRE LOVVERK. Inger Staubo Seminar om forvaltning av urbane vassdrag,
RK. HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? VANNRESSURSLOVEN OG ANDRE LOVVERK Inger Staubo Seminar om forvaltning av urbane vassdrag, 19.3.2018 Vannressursloven den generelle loven Vannressursloven Den generelle loven
Detaljermetode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt
Hva er hensynssoner? Hensynssoner betyr at det knyttes to slags bestemmelser til et område. Det ene laget er inndelingen i de tradisjonelle arealbruksformålene med bestemmelsersom forteller hvilket formål
DetaljerSAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009
SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.
Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet
DetaljerNyere tids kulturminner kunnskapsstatus i Nordland - betydningen av en kulturminneplan
Nyere tids kulturminner kunnskapsstatus i Nordland - betydningen av en kulturminneplan Kari Torp Larsen Mai 2016 Tranøy kai Foto: Bjørn-Are Melvik Kunnskapsstatus / Status for kulturminneplaner Kommunedelplan
DetaljerNamdalseid kommune. Saksframlegg. Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk
Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/1188-2 Saksbehandler: Brit Randi Sæther Saksframlegg Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid
DetaljerPlanprogram
Planprogram 15.02.2017 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Trysil kommune 2018-2033 Bakgrunn og innledning Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er viktige fellesgoder i lokalsamfunnet.
DetaljerFiskevær i innlandet. Verdiskapingsprosjekt
Saknr. 17/1503-2 Saksbehandler: Magne Kvam Fiskevær i innlandet. Verdiskapingsprosjekt Innstilling til vedtak: 1) Fylkesrådet ser behovet for å samle, ta vare på og finne ny kunnskap om utnyttelse og betydning
Detaljer<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)
Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo
DetaljerGOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!
H A N D L I N G S P R O G R A M 2014-2015 (tiltak som krever i kursiv) 1.1 1. Kulturarven som ressurs Kulturarven skal være grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av samfunns- og næringsliv.
DetaljerInnsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune
Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen
DetaljerVelkommen til seminar om bekkerestaurering
Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Kultursjef i Overhalla Saksmappe: 2016/4579-7 Saksbehandler: Johan Ludvik Lund Saksframlegg Kulturminneplan, planprosess Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla
DetaljerKommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune. Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14.
Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14. juni 2017 Program for kvelden Velkommen ved ordfører Tore O. Hansen
DetaljerRetningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune
Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....
DetaljerBestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.
1. Byggeområder Bestemmelser Det tillates ikke oppført stengsler eller andre tiltak som hindrer de allmenne frilufts- og ferdselsinteressene langs stranda. 1.1 Byggeområde bolig a) I B1, B.2 og B3 kan
DetaljerVERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV
VERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV 6. mars 2019 Ingvild Tjønneland, fagleder bygningsvern Foto: Buskerud fylkeskommune Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud
DetaljerPlanforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180
PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Forslagsstiller: for Michael Z. Uchto Arendal kommune, mars 2011 0 DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Siste revisjonsdato
DetaljerPlankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune
Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser Tone Hammer, Tromsø kommune Kartforskriften: Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister. Kapittel 3 Framstilling av arealplan
DetaljerVA-dagene Innlandet 2010
VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Hole kommune
Planprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Hole kommune 1 Innhold Innledning:... 2 Planprogram... 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer... 3 Organisering av arbeidet... 4
DetaljerTrøndelag fylkeskommune Seksjon Kulturminner
KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET Postboks 8013 DEP 0030 OSLO Vår dato: 01.02.2019 Vår referanse: 201872996-2 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Silje S. Holiløkk - innspill til ny stortingsmelding
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerVassdragsinngrep - kantvegetasjon
Vassdragsinngrep - kantvegetasjon Anders Skalleberg NVE - Region Sør Vassdragsinngrep Kanalisering Forbygging Erosjonssikring Senking Utfylling Massettak Grøfting/lukking Nydyrking Fjerning av kantvegetasjon
DetaljerFunksjonell strandsone-
Funksjonell strandsone- Bør den kartlegges? Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Vega, 3.6.13 Fakta om Steigen Areal på 1012,8 km 2 Kystlinje på 1364 km, herav 477 km fastland og 887
DetaljerBestemmelser til kommuneplanens arealdel
Kvitsøy kommune Kommuneplan 2011-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Sist datert: 14.06.2011 (rev B - til offentlig ettersyn) 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene
DetaljerVannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?
Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer? Mari Olsen «Ny Mjøsaksjon» - miljøgifter i Mjøsa Politisk initiativ fra Gjøvik kommune - 2015 - En «ny Mjøsaksjon» skal sikre en god økologisk status i Mjøsa
DetaljerPlan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling
Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?
DetaljerDenne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.
I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk
DetaljerKva er ein god kulturminneplan? Arbeidseminar, Bergen, 14 oktober 2013 - Elizabeth Warren, Hordaland fylkeskommune
Kva er ein god kulturminneplan? Arbeidseminar, Bergen, 14 oktober 2013 - Elizabeth Warren, Hordaland fylkeskommune Ein plan for alle i kommunen Grunneigar, innbyggar får kunnskap om kulturminne og hjelp
DetaljerForslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes
Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,
DetaljerRestaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE
Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?
DetaljerRegional plan for Vefsna
Regional plan for Vefsna Planforum Dato 12. februar 2014 Fra ST. prp 53 (2008 2009) Departementet foreslo et prøveprosjekt med samla vassdragsforvaltning i Vefsna. Planen utarbeides som regional plan i
DetaljerRegional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.
DetaljerMøteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00
Møteinnkalling Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Britt Guton Halland inviteres til å delta fra kl. 11.00. Informasjon om: Kråkefosskverna
DetaljerTabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget
Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Navn Kommune Lovverk/ Verneform Områder beskyttet i medhold av Lov om naturvern Femundsmarka Engerdal, nasjonalpark Røros Verneformål Kommentarer Berører
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Oppdatert
Mandal kommune Kommuneplan 2018 2030 TEMAKART Oppdatert 18.12.18 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 2 Temakart - Viktige friluftsområder... 3 Temakart Barnetråkk... 4 Temakart -
DetaljerBestemmelser til kommuneplanens arealdel
Kvitsøy kommune Kommuneplan 2010-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Vedtatt: 07.05.2012 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene og plankartet gjelder alle
DetaljerPlanbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust
Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011
DetaljerVurdering av KU-forskriften
Åsenveien AS Vurdering av KU-forskriften Omregulering Riksveg 30 / Åsenplassen Holtålen kommune 2015-10-08 Oppdragsnr.: 5153135 01 08.10.2015 Vurdering av forskrift om konsekvensutredning PS TG PS Rev.
DetaljerVilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser?
Vilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser? Audun Ruud - NINA basert på funn i SusWater prosjektet - CEDREN Vilkårsrevisjoner 430 konsesjoner
DetaljerNord-Odal kommune KULTURMINNEPLAN PLANPROGRAM
Nord-Odal kommune KULTURMINNEPLAN PLANPROGRAM Innhold 1: Innledning:... 2 2: Bakgrunn og formål:... 3 3: Status og behov... 4 4: Kommunedelplanens hovedstruktur... 5 5: Organisering og medvirkning:...
DetaljerGode mål for områdene
Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?
DetaljerPlanlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel
Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7
DetaljerPlankonferansen Kystplan Troms. Felles satsing på kystsoneplanlegging. Seniorrådgiver Stein Arne Rånes
Plankonferansen 2018 Kystplan Troms Felles satsing på kystsoneplanlegging Seniorrådgiver Stein Arne Rånes Kystplan Troms - et 3-årig samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og kystkommunene i Troms
DetaljerGIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12
GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12 GIS i Steigen = arealforvaltning Formål med foredraget begeistre? Fokusere på
DetaljerLofotodden nasjonalpark
Lofotodden nasjonalpark Dagens situasjon og konsekvenser av vern som nasjonalpark for Fritidshus/hytter Jakt og fiske Reiseliv Hanne Lykkja 1) Nå-situasjon for fritidsboliger/hytter + påregnelig utvikling
DetaljerMarka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.
DetaljerHensynet til kulturminner i landbruket. Kjersti Dahl, rådgiver/arkeolog i seksjon for kulturarv
Hensynet til kulturminner i landbruket Kjersti Dahl, rådgiver/arkeolog i seksjon for kulturarv Nydyrking Fylkeskommunen behandler mellom 300 400 nydyrkingssaker i året, i disse tallene er det også dreneringssøknader.
DetaljerStyrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring
Saknr. 15/1170-1 Saksbehandler: Ada Louise Grimsgaard Kristian Reinfjord Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner det positivt at
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier
Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3
DetaljerKulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel
Kulturminneplan fra A-Å Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel 3 veier til målet Kommunedelplan for kulturminner Temaplan for kulturminner Eget tema i kommuneplanen Bedehus og skolehus
DetaljerRestaurering av byvassdrag for folk og fisk
Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk
DetaljerMøteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2017
HANDLINGSPROGRAM 2017 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Langfjordelva - Lákkojohka. Foto: Tor Harry Bjørn. Revidert versjon 24.1.2017 www.vannportalen.no
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerVannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa
Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerBERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø. Planprogram Høringsfrist 15. april Foto: Dieter Salathe og Fred Larsen.
BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø Planprogram Høringsfrist 15. april 2019 Foto: Dieter Salathe og Fred Larsen. 1 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø Planprogram
DetaljerBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR «SANNAN», DEL AV GNR/BNR 70/17, BJUGN KOMMUNE.
BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR «SANNAN», DEL AV GNR/BNR 70/17, BJUGN KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 11.12.2018 Dato for godkjenning av bestemmelser: 04.10.2018 1 AVGRENSNING Det
DetaljerKulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner
Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en
DetaljerHokksund Båt&Camping Reguleringsplanutvidelse Beskrivelse mai 2009
Hokksund Båt&Camping Reguleringsplanutvidelse Beskrivelse mai 2009 Innhold 1. Innledning 2. Hokksund by/hokksund båt & camping bynære friområder langs Dramselva 3. Hokksund båt & camping utbyggingskonsept
DetaljerKulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn
Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerKulturvernkonsulent Kari Grethe Svensøy
Vern gjennom plan Vern gjennom plan Kulturvernkonsulent Kari Grethe Svensøy Tittel: Hensynsoner i ny pbl. Det kan benyttes hensynsoner for å ivareta kulturminner og kulturmiljø og det kan knyttes retningslinjer
DetaljerNOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN
Notat Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 /312 2683/19 PLAN - 11.03.2019 VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER - DETALJREGULERING TELEMARK RING Notodden kommune skal sette i gang med
DetaljerKulturminner i kommunen KIK
Kulturminner i kommunen KIK Dette får du høre om: Våre forventinger hva og hvorfor Erfaringer så langt Hva du som planlegger kan bidra med? Tips og råd for arbeidet Fritt etter Jan Erik Vold 250 kommuner
Detaljer51. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 2015
51. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 2015 A. Opplysninger om fylket og ansvarlig for rapporteringen Noen av cellene i skjema inneholder beregninger, og skal ikke fylles ut. I tillegg
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja Gbnr 054/003 - FRADELING HYTTETOMTER - DISPENSASJON Administrasjonssjefens innstilling:
DetaljerFysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 2013
51. 51 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 2013 A. Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Fylkenr Navnet på fylket Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Spørsmålene
DetaljerSAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM RIKSANTIKVAREN, HEDMARK FYLKESKOMMUNE OG ENGERDAL KOMMUNE
Saknr. 08/2972-71 Ark.nr. C52 Saksbehandler: Frank Borgen SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM RIKSANTIKVAREN, HEDMARK FYLKESKOMMUNE OG ENGERDAL KOMMUNE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune
Detaljer"Rammer og premisser "
"Rammer og premisser " CIENS 27.4.2016 Seminar om vassdragsforvaltning og lokal medvirkning Bærum elveforum, Oslo elveforum, Lysakerelvas venner Inger Staubo Skred og vassdragsavdelingen Medvirkning fra
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjonsbehandling av vannuttak til snøproduksjon Ellen Lian Halten, Konsesjonsavdelingen, Seksjon for vassdragsinngrep (KI) Innhold Om NVE Konsesjonsplikt Konsesjonsbehandling
DetaljerMasseuttak i vassdrag
Masseuttak i vassdrag Heidi Eriksen Oppland fylkeskommune Historikk Grusuttak i vassdrag Vanlig med uttak i elver for å dekke grusbehovet på landbrukseiendommer. Veibygging førte til større behov for grus
DetaljerTILSAGN OM MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM FYLKESKOMMUNEN OG NORSK KULTURMINNEFOND OM ØSTERDALSSTUER OG BARFRØSTUER
Saknr. 12/2736-2 Ark.nr. Saksbehandler: Elisabeth Seip TILSAGN OM MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM FYLKESKOMMUNEN OG NORSK KULTURMINNEFOND OM ØSTERDALSSTUER OG BARFRØSTUER Fylkesrådets innstilling
DetaljerBilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et
Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et manøvreringsreglement som tilfredsstiller alle brukerinteressene
DetaljerDISPENSASJONSSØKNAD: OPPFØRING AV LEVEGG PÅ GNR. 9, BNR. 2 - LAUNES. TILTAKSHAVER: GRETHE LAUNES. BEFARING
Mandal Kommune SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: Eirik Skogstad Nilsen SAKSMAPPE: 2016/472 ARKIV: 009/0002 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Planutvalget 105/16 31.08.2016 DISPENSASJONSSØKNAD: OPPFØRING AV
DetaljerHandlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte miljøtema i Regionalt miljøprogram
DetaljerVannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver
Vannseminar Vannforskriften og annet lovverk Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven John Haugen Rådgiver Miljøtilstand i vassdrag Verktøykassa i Plan- og bygningsloven Særlover: Forurensningsloven Forurensningsforskriften
DetaljerSUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.
INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder
DetaljerLofotodden nasjonalpark
Lofotodden nasjonalpark Dagens situasjon og konsekvenser av vern som nasjonalpark for Fritidshus/hytter Jakt og fiske Reiseliv Hanne Lykkja 1) Nå-situasjon for fritidsboliger/hytter + påregnelig utvikling
DetaljerKulturminner og kulturmiljø. Elisabeth Seip kulturvernleder
Kulturminner og kulturmiljø Elisabeth Seip kulturvernleder Organisering avkulturminneforvaltningen Klima- og Miljødepartementet Kulturdepartementet Norskinstitutt for kulturminneforskning Riksantikvaren
DetaljerNy adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning
Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplaner som alltid skal konsekvensutredes. Reguleringsplaner
DetaljerUttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/521-2 Saksbehandler Berit Weiby Gregersen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune 1. FORSLAG
DetaljerRullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen
Beskrivelse av forslaget: Forslagsstiller: Ullensaker eiendomsutvikling AS Navn område: Bekkeberget Gnr / Bnr: 54/12 Areal: 70 daa Dagens arealbruk: Skog Formål med forslaget: Boliger Antall boenheter
DetaljerTILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
DetaljerPLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>
PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING
DetaljerPer-Gunnar Sveen fylkesrådsleder
Saknr. 12/11849-1 Ark.nr. 123 C52 Saksbehandler: Jorunn Elise Gunnestad Rullering av handlingsprogram for fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Detaljer