GASSNOVA. Her jakter Norge på CO 2 -løsningene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GASSNOVA. Her jakter Norge på CO 2 -løsningene"

Transkript

1 , Statens foretak for -håndtering GASSNVA Her jakter Norge på -løsningene Teknologisenter Mongstad åpner 7. mai. Svarene som senteret vil gi, vil komme hele verden til gode. Bilaget distribueres med Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisa, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, mai 01.

2 Et viktig oppdrag Gassnova har fått et krevende og stort oppdrag av det norske samfunnet: Vi skal bidra til løsningene som gjør at kan fanges og lagres, slik at menneskeheten ikke gjør kloden ubeboelig for kommende generasjoner. Det er et arbeid som krever at vi er tålmodige og utålmodige på en og samme tid. Tålmodige fordi vi leder an i arbeidet med ny og eksperimentell teknologi, der man ikke alltid kan lykkes. Utålmodige og nysgjerrige, slik at vi aldri hviler i jakten på de beste løsningene. Teknologisenter Mongstad (TM) som offisielt åpnes 7. mai, er et eksempel på begge disse aspektene. Her skal ulike metoder for fangst av prøves ut i verdens største og mest moderne testsenter. Hit vil både næringsliv og forskere bli invitert for å delta i den videre utviklingen av teknologien som er nødvendig for at verden skal klare å nå sine klimamål. Teknologisenteret på Mongstad er et dugnadsprosjekt få andre land enn Norge kunne gjennomført. Å finne fremtidens -svar krever store ressurser, og det er ikke mange nasjoner i verden som har økonomisk løfteevne til dette. I tillegg har det norske olje- og gasseventyret gitt oss særskilt kunnskap og kompetanse som er viktig for å lykkes i arbeidet. Det vi skal lære på Mongstad, er ikke noe næringslivet alene vil kunne finansiere. Derfor er samarbeid et nøkkelord, mellom den norske stat og Gassnova på den ene siden, og noen av verdens fremste industri- og oljeselskaper på den andre. Dette er en samarbeidsmodell vi er sikre på vil vise seg å være bærekraftig. Vi vet også at gevinsten ved å lykkes vil være verd innsatsen. Bjørn-Erik Haugan, administrerende direktør, Gassnova SF For Gassnova har arbeidet med TM vært en av de viktigste oppgavene. Men det som skjer der, har betydning som strekker seg langt ut over Norges grenser. Svarene som teknologisenteret vil gi, kommer en hel verden til gode. g det er verdt å minne om: Når statsminister Jens Stoltenberg åpner TM, er ikke jobben ferdig. Det er da den egentlig begynner. Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Tove Dahl Mustad Direktør Eksterne relasjoner tdm@gassnova.no Ivrig etter å starte -fangsten på Mongstad Teknologisenter Mongstad (TM) har vært det største landbaserte investeringsprosjektet i Norge. Rundt ett tusen medarbeidere har lagt ned godt over fem millioner arbeidstimer over byggeperioden på nesten tre år. Nå er vi alle ivrige etter å komme igang med -fangsten, forteller Tore Amundsen. De som er spesielt energiske er TMs partnere som er Gassnova SF på vegne av den norske stat, Statoil ASA, A/S Norske Shell og det sørafrikanske Sasol. Det imponerende TM-anlegget står nå ferdig, med en prislapp på om lag seks milliarder kroner. Anlegget, som er enestående i verden, fyller et areal tilsvarende ni fotballbaner, og det høyeste bygget er et absorbsjonstårn som rager 65 meter i været. To sentrale metoder for å fange kan nå utprøves i stor skala, men hjelpeanleggene i form av kjøleanlegg, damp, elektrisk kraft og gassforsyning er dimensjonert for at flere brukere kan kjøre tester samtidig. Prosjektleder: Øyvind Dutheil tlf.: oyvind@markedsmedia.no Tekst/foto: Arne Danielsen Foto: TM og Gassnova Dedikerte fagfolk Utbyggingen er gått helt etter planen, og Amundsen er spesielt fornøyd med HMS-arbeidet. Vi har ikke hatt et eneste uhell med alvorlige følger i hele byggeperioden, noe som er unikt også innenfor vårt svært strenge sikkerhetsregime. 70 dedikerte ansatte overtar nå ansvaret. De fleste skal stå for drift og vedlikehold. Et titalls erfarne ingeniører skal overvåke og analysere testproduksjonen, dessuten er en liten administrasjon på plass. I løpet av året vil vi være i full gang med testprogrammene. Anlegget er utstyrt med et hundretalls punkter for prøvetaking og 4000 måleinstrumenter koblet Nå starter arbeidet med å gjøre produktet bedre og billigere. Bilaget distribueres med Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisa, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, mai 01. Tore Amundsen, TM-direktør Vålerveien Moss Grafisk form: Johnny Thoresen Forsidefoto: Gassnova/Styrk Fjærtoft Trondsen Trykk: Media Norge Trykk AS Repro: JMS Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Øyvind Dutheil tlf.: Besøkende: Mange kommer for å se teknologisenteret med egne øyne. I løpet av 011 har det vært om lag 1500 besøkende på TM. til kontrollrom. Ulike tester vil bli kjørt i perioder opp til et par tusen timer av gangen, og slik skaffer vi oss erfaringer med kontinuerlige -fangstprosesser, for klarer Amundsen. Tidlig stadium To ulike teknologier skal testes i første omgang. Begge er i utgangspunktet kostbare. Mye strøm går med til å betjene elektriske pumper og vifter, og store mengder sjøvann skal hentes opp fra 40 meters dyp for å kjøle ned eksosgassene fra 00 grader til tilsvarende en norsk sommerbris. Amundsen sammenlikner eksisterende teknologi med de første «slepbare» mobiltelefonene. Nå starter arbeidet med å gjøre prosessene bedre og billigere. Forskjellen fra mobiltelefoner er at -håndtering ikke utgjør noe forbruksgode, men en tilleggskostnad for å ivareta miljøet. Derfor vil ingen gjøre dette hvis ikke alternativet er dyrere eller forbudt. I noen tilfeller kan benyttes til å øke utvinningen av olje og gass, men for øvrig er man avhengig av politisk vilje for å få fart på prosessen med å innføre -håndtering som tiltak i klimakampen. ffentlige midler Amundsen mener at det kan ta mange år med forskning og utvikling før -håndtering er konkurransedyktig. I mellomtiden må de første store anleggene bygges ved hjelp av offentlige midler. Alle prosjekter for fullskala -fangst er i dag avhengige av statlig økonomisk støtte i stor grad for å bli realisert. Det er nemlig ikke nok å teste, forsøkene må også omsettes til virkelig produksjon, understreker administrerende direktør Tore Amundsen hos TM, og ser frem til oppstarten av dette pioneranlegget og til å bidra til videre teknologiutvikling. Prøver: Et unikt mangfold av testmuligheter på teknologisenteret. Foto: Helge Hansen rd og uttrykk Karbondioksid er en fargeløs og luktfri gass. er bygd opp av karbon () og oksygen (). Det er ikke -utslipp vi ser når røyk siver fra fabrikkpiper og fra bilenes eksosrør den røyken skyldes andre gasser eller er vanndamp. -håndtering Teknologi og metoder som reduserer -utslipp, kalles med et samlebegrep for -håndtering. -håndtering deles inn i fangst, transport og permanent lagring av. På engelsk brukes oftest forkortelsen S (arbon apture and Storage). Gassnova SF Statens foretak for -håndtering Er lokalisert i Porsgrunn og har nær 40 ansatte. Gassnova arbeider med teknologiutvikling innen -fangst, -transport og -lagring gjennom forsknings - pro grammet LIMIT i samarbeid med Norges forskningsråd. Vi ivaretar også statens interesser i de store pionerprosjektene innenfor -håndtering. -fangst Fangst innebærer at man skiller ut når kull, olje eller gass forbrennes. Det er i hovedsak tre metoder som er egnet og som utvikles. På TM tester man ulike måter å gjøre dette på. -lagring For at som er skilt ut, ikke skal slippe ut i atmosfæren, må den transporteres til et egnet oppbevaringssted. Lagring av foregår i berggrunn på land eller under havbunnen. I Norge er olje- og gassreservoarer som er ferdig utvunnet, godt egnet. Fossile brensler Kull, olje og gass inneholder hydro kar boner som ved forbrenning frigjør energi, varme og. TM ( Teknologisenter Mongstad) TM er verdens største senter for testing og forbedring av -fangstteknologier. Tilegnet kunnskap vil forberede grunnen for bekjempelse av klimautfordringene våre. Mongstad Fullskala Planleggingen av fullskalaanlegget for å fange -utslippene fra kraftvarme verket er allerede godt i gang. Beslutningsunderlaget for fullskalaanlegget skal være ferdig senest i

3 M Y M MY Y MY K Post. Doc.-stipendiat Maria Asuncion Sanchez og forsker Johan Mastin arbeider med anortositt for Nordic Mining hos IFE. Nordic Mining satser på høyverdige industrimineraler og metaller i Norge og Norden. Visjonen er å etablere nye, robuste verdikjeder basert på lokale mineralressurser og økt videreforedling. Nordic Mining driver i dag gruvedrift på anortositt i Aurland i Sogn og Fjordane gjennom datterselskapet Gudvangen Stein. Forekomsten er på minst 500 millioner tonn og en av Europas største i sitt slag. Teknologisenteret på Mongstad er verdens største og mest fleksible senter for -teknologi og står nå klart til bruk. Bjørn-Erik Haugan Foto: Styrk Fjærtoft Trondsen Nordic Mining driver i samarbeid med Institutt for energiteknikk (IFE) og med støtte fra Gassnova et omfattende forskningsarbeid for å videreforedle mineralet til høyverdige industriråvarer som alumina, kalsiumkarbonat og silika. Nordic Mining har som mål å utvikle en produksjonsprosess som er både miljø- logo_horisontal_cmyk.pdf 1/5/06 1:6:03 PM og kostnadsbesparende i forhold til dagens prosesser. Foredling av anortositt kan binde betydelige mengder. En årlig brytning av tre millioner tonn anortositt vil for eksempel kunne absorbere tonn, noe som tilsvarer utslippet fra en middels oljeplattform. Unike i Europa I Norge har mange kritisert fremdriften til -prosjektene på Mongstad. Det hevdes at det tar for lang tid i den norske planleggingen, dette kunne vært gjort enklere, raskere og rimeligere, og andre internasjonale prosjekter vil komme foran. Men sannheten er at mange tilsvarende prosjekter rundt i verden er strandet eller forsinket. I tider preget av økonomisk uro internasjonalt, blir Norges satsing desto viktigere, sier Gassnovas administrerende direktør Bjørn-Erik Haugan. Norge er langt fremme. Teknologisenter Mongstad (TM) er verdens største og mest fleksible senter for -teknologi og står nå klart til bruk. Dette er en stor begivenhet for hele -bransjen. Vi kan tilby en stor industriell arena for testing og demonstrasjon av teknologi, noe som er svært positivt for å holde farten oppe i klimakampen, sier Bjørn-Erik Haugan. Åpningen av TM i mai er et vesentlig bidrag for å drive teknologien rundt -håndtering videre, men den vellykkede oppbyggingen av testsenteret har druknet litt i politikk og diskusjoner rundt det påfølgende fullskalaanlegget på Mongstad, mener Gassnova-direktøren. Å gjøre noe med klimaproblematikken haster mer og mer, og verden vil rope på gode løsninger. Derfor er det viktig å holde trykket oppe, så vi ikke taper ytterligere tid, understreker Haugan. Kraftfull norsk -satsing Det vil være nødvendig med målrettet arbeid gjennom mange år for å utvikle og modne klimateknologier og ikke minst sikre dem global utbredelse. I melding nr. 9 til Stortinget 011 om fullskala -håndtering la regjeringen opp et løp for fortsatt kraftfull norsk satsing på -håndtering de nærmeste årene. I tider preget av økonomisk uro internasjonalt, fremstår den norske satsingen på -håndtering i 01 enda viktigere. Noen tiltak og oppgaver kan utsettes men klimaendringene venter ikke på noen, poengterer Haugan. Det er flere motiver bak Norges omfattende satsing på -håndtering. Først og fremst har Norge sine egne utslippsforpliktelser, og vi er en global olje- og gass nasjon som bidrar til -utslipp i andre land. Vi har en langsiktig egeninteresse i å gjøre vår eksport klimamessig bærekraftig, fortsetter Haugan. Norge har også høy teknologisk kompetanse som gjør oss i stand til å finne de beste metodene for å fange og lagre. g kanskje viktigst av alt Norge har økonomisk styrke til å stå løpet ut. Regjeringen bevilget i 011,7 milliarder kroner til arbeidet med -håndtering. Mesteparten av disse midlene var knyttet til arbeidet med -prosjektene på Mongstad. g her har Gassnova en viktig rolle, sier Haugan. Gassnova en kompetansebedrift for -håndtering Gassnova er statens foretak for -håndtering og har et unikt mandat: Vi skal bidra til løsninger for å fange og lagre slik at kloden ikke blir ubeboelig for kommende generasjoner. Norge har inntatt en ledende rolle i verdens klimakamp, og Gassnova tar sitt ansvar som statens redskap alvorlig. Vi benytter industrielle metoder både i utvikling av teknologi og ved planlegging og utbygging av store prosjekter, slike som TM og fullskala -håndtering. Gassnova stimulerer og følger opp utviklingen og er dessuten en faglig rådgiver overfor myndighetene i spørsmål knyttet til -håndtering. Ambisjonen er å være en objektiv, kompetent og engasjert premissleverandør som støtter både den politiske og samfunnsmessige debatten rundt løsing av klimaspørsmålet, presiserer Haugan. Først TM-oppstart deretter fullskala Nå står altså testanlegget på Mongstad ferdig og klart til oppstart. Vi skal glede oss over dette og nyte at vi er i mål med første trinn på Mongstad, sier Haugan. Planleggingen av et senere fullskalaanlegg for -håndtering på Mongstad er også godt i gang, og beslutningsunderlaget skal fremlegges for regjeringen senest i 016. Myndighetene vil deretter foreta sine vurderinger og ta en beslutning om bygging av et slikt anlegg. Gassnova ivaretar statens interesser som største eier både i TM og i det planlagte fullskalaanlegget. Vårt arbeid skal bidra til at beslutninger i regjering og storting fastsettes på et mest mulig faktabasert grunnlag, avslutter Haugan. Teknologisenteret på Mongstad står støtt! Det har Norconsult - Norges største tverrfaglige rådgivermiljø - sørget for, gjennom prosjektering og byggeledelse av tomteopparbeidelse, grunnarbeider, fundamenter, bygninger og infrastruktur for TM prosjektet. Norconsult takker Statoil og Aibel for oppdraget. Vi er stolte av å ha vært med på laget! 4 5 Åpningen av TM den 7. mai og -håndtering vies oppmerksomhet i et eget bilag i

4 LEAN PWER TDAY! Påstandene og meningene om klimatiltak er mange. Men ikke alt som blir hevdet, er riktig. Vi har sett nærmere på seks påstander som ofte blir fremsatt om fangst og lagring av, såkalt S. 1. Utviklingen er kommet for langt Verdens økende energiforbruk har en pris for kloden vår. Det kan vi se beviser på nesten hver eneste dag, i nyheter fra hele verden. Været er blitt voldsommere. Villere. Mer uforutsigbart. Klimaet kommer i ubalanse. Det får konse kvenser for menneskene på jorden. Det er grunnen til at må vi gjøre noe med -utslippene. Konsekvensene ved å la være er for store.. Det er bedre å bruke penger på andre klimatiltak enn karbonfangst og -lagring (S) Det finnes ikke noe enten eller i klimautfordringen; mange tiltak må gjøres samtidig. Et av disse er -håndtering. I dag kommer ca. 80 % av verdens energiforbruk fra olje, gass og kull. Dette er energi kilder som forårsaker store utslipp av. Selv om man arbeider med å utvikle fornybare energikilder, kommer verden fortsatt til å være avhengig av energi fra fossile brensler i lang tid, kanskje i ytterligere 100 år. 3. Effekten av fangst og lagring av (S) er liten sammenlignet med andre tiltak -håndtering er ikke hele løsningen på klimaproblemet, men kan utgjøre et betydelig bidrag. Det internasjonale energibyrået (IEA) viser i sine mulighetsstudier at -håndtering vil kunne bidra med så mye som 0 prosent reduksjon i verdens -utslipp. Det betyr at S ikke løser problemet alene, men at det er umulig å løse problemet uten at S er en del av løsningen. 4. S er et prestisjeprosjekt for norske politikere, men har ikke støtte i befolkningen Den norske -politikken har bred støtte i det norske folk. I en lands- omfattende måling som Norstat utførte for Gassnova i august i fjor, mener to tredjedeler at Norge må spille en aktiv rolle i arbeidet med å redusere klimautslipp globalt. Økt satsing på ny teknologi samt pålegg til det offentlige og industrien er de tiltakene nordmenn mener er viktigst. 5. S-teknologi vil være så dyr at den aldri vil kunne tas i bruk av industrien Norge er en pioner innen dette området, hvor mye ny teknologi skal prøves ut. Derfor er det naturlig at de første anleggene vil være kostbare. Men kostnadene vil gå ned med erfaring og videre utvikling. Norge har finansiell styrke til å være verdensledende. Vi vet at fremtidens rene energi vil koste mer å produsere enn dagens energi. Flere store, internasjonale studier viser at energi produsert fra fossile brensler med -håndtering vil være konkurransedyktig i pris sammenlignet med produksjon av andre rene energiformer. Vi jobber for å redusere kostnadene. Det skjer først og fremst gjennom teknologiutvikling. -fangst og -lagring er ennå i sin spede begynnelse. Skal verden lykkes i å nå sine klimamål, må vi finne metodene som gjør at -håndtering blir lønnsomt for industri og næringsliv. 6. -håndtering er gammel teknologi der det ikke har skjedd utvikling de siste årene Kjemiske prosesser for å skille ut er kjent og brukes i industrien. Det å fange fra store utslipp fra kraftverk og industri har ikke vært prøvd ut tidligere. Vi må derfor videreutvikle kjente teknologier og få frem nye, banebrytende teknologier. Gassnova driver forskningsprogrammet LIMIT. På fem år er det gitt støtte til mer enn 00 forskningsprosjekter. En ekstern evaluering av LIMIT som er gjennomført av xford Research Group, slår fast at LIMIT-prosjektene har bidratt betydelig til utvikling av ny teknologi for -håndtering. Karbonfangst på Mongstad Instead of imagining a better environment, let us help you make it happen. Working for a better environment, together we will make it happen. Alstom is in the forefront of carbon capture research and development. Alstom Norway is the competence centre for R&D related to capture for gas-fired power plants. For more information please contact us at or visit Alstom is in the forefront of carbon capture research and development and a proud partner at Mongstad. We are aiming for the moon with our advanced hilled Ammonia technology, to reduce emissions and make the world a better place. Thank you for trusting our innovations and capabilities, today as well as in the future. Fakta om aminanlegget på Mongstad Fangstteknologi: Aker lean arbon Kontrakt ble signert i 009 Anlegget ble prosjektert av Aker Solutions Anlegget ble bygget av Kværner Vellykket modulbasert byggeprinsipp Fangstkapasitet: tonn per år -innhold i røykgass: 3,5 til 1,9 volumprosent Testperiode: 14 måneder Testing og verifisering av nye tekniske løsninger

5 Teknologisenter Mongstad (TM) klart til bruk i klimakampen Aminanlegget Kraftvarmeverket Mongstad-raffineriet Areal avsatt til nye testprosjekter Ammoniakkanlegget Administrasjonsbygget Slik ser det ut, verdens største testanlegg for fangst av. Nå er snart siste skrue skrudd på plass før åpningen 7. mai. Teknologisenter Mongstad (TM) ser du midt på bildet. mrådet er på kvadratmeter, eller ca 9 fotballbaner med internasjonale mål. Her skal ulike teknologier for fangst av utvikles og testes. g den geografiske plasseringen av anlegget er ikke tilfeldig. På ene siden av TM ser du Mongstad-raffineriet med et -innhold på 13 %. På den andre siden ligger kraftvarmeverket der utslippene inneholder 3,5 prosent. Gjennom store rørgater er begge disse anleggene forbundet med TM, slik at røykgass kan sendes rett til testanleggene. 65 meter høyt Det største tårnet i TM-anlegget er 65 meter høyt. Inne i tårnet tester man ut en av fangstteknologiene, såkalt aminteknologi. På det lavere anlegget, rett foran tårnet, tester man ut en annen teknologi, der man anvender nedkjølt ammoniakk for å fange. I løpet av relativt kort tid regner man med å ha på plass ytterligere testprosjekter, som det er satt av plass til på området til høyre bak aminanlegget. Invitasjoner er allerede sendt ut til leverandører og andre interessenter om å benytte dette arealet og all den tilgjengelige infrastrukturen til bygging og testing av andre teknologier for -fangst. 5,6 millioner arbeidstimer Totalt har det gått med rundt 5,6 millioner arbeidstimer til byggingen. Det er ryddet bort kubikkmeter stein og masse. Stålkonstruksjonene og rørgatene veier mer enn 4000 tonn, og det er strukket mer enn meter kabler i anleggene. Sjøvannet som trengs til anleggene, hentes fra 40 meters dyp, opptil 400 meter ute i fjorden i bakgrunnen. TM skal innta en posisjon som et verdensledende testsenter for ulike -teknologier. Her skal forskere og industriselskaper fra hele verden kunne få muligheten til å arbeide i både liten og stor skala. Mongstad skal bli sentrum for et intern asjonalt nettverk der man løser stadig flere av klimakampens utfordringer knyttet til. På den måten skal de erfaringene vi vinner, og de metodene vi tester ut, kunne komme hele verden til gode, sier administrerende direktør Bjørn-Erik Haugan i Gassnova. 8 9

6 Røster om klimakamp Er det riktig av Norge å innta en ledende posisjon i verdens kamp mot klimakrisen og utslipp av? Alstom, Aker, ammoniakk og aminer En fransk og en norsk industrigigant Alstom og Aker Solutions er de to som først får prøve seg med hver sin fangstmetode på Mongstad. ALSTM er en verdensomspennende industrigigant representert i rundt 100 land og med en omsetning i 011 på 0,9 milliarder euro. Selskapet ble etablert i Frankrike i 198 som produsent av elektriske lokomotiver pluss elektrisk og hydraulisk utstyr. Alstom er i dag verdensledende innen kraftgenerering, kraftoverføring og jernbane (tog, signalanlegg etc.). I Norge har selskapet røtter tilbake til NEBB, National Industri og Norsk Viftefabrikk. Blant Alstoms industrielle bragder er byggingen av verdens kraftigste elektriske generator i 1977 og leveransen av verdens raskeste tog TGV året etter, en modell som siden har satt en rekke hastighetsrekorder. Alstom kan også smykke seg med å ha bygget verdens største gassturbin. I dag har Alstom mer enn ansatte, deriblant 00 ansatte i Norge. Størsteparten av omsetningen her i landet er knyttet til leveranser av utstyr og service til vannkraftindustrien, renseanlegg til aluminiumsindustrien og olje- og kullfyrte kraftverk. Leveranser av turbiner for vindkraft vil også være satsingsområde fremover. I juni 009 fikk Alstom kontrakt med Teknologisenter Mongstad for bygging av et demonstrasjonsanlegg for -fangst ved hjelp av kjølt ammoniakk. Selskapet har erfaring med denne typen rensing, men anlegget på Mongstad blir det første i sitt slag for testing på røykgass fra gasskraftverk. Metoden går i korthet ut på at man gjennom en kjemisk prosess får i røykgassen til å binde seg til kjølt ammoniakk i form av karbonater i en vandig løsning. Ved oppvarming av denne løsningen frigjøres ren som kan komprimeres for lagring, mens ammoniakken kan resirkuleres og benyttes på nytt. AKER er et norsk industri- og oljeserviceselskap med røtter tilbake til Selskapet har siden starten vært førende i utviklingen av norsk oljeog gassindustri. Aker Solutions står bak mange teknologiske nyvinninger, fra de tidlige H-3-riggene til subsea gasskompresjon, som for tiden realiseres. Selskapet er i dag et verdensomspennende konsern med over ansatte i mer enn 30 land. Aker Solutions hadde i 011 en omsetning på 36,5 milliarder kroner. I 007 ble Aker lean arbon (A) etablert for å akselerere og kommersialisere løsninger for karbonfangst og -lagring. A er nå integrert i Aker Solutions. A har bygget det andre anlegget på teknologisenteret på Mongstad, aminanlegget. Dette er en videreføring av A sin erfaring fra tidligere pilotanlegg som har testet på røykgass fra kull- og gasskraft, og det testes nå i vesentlig større skala på Mongstad. På teknologisenteret på Mongstad skal A teste og verifisere ulike tekniske løsninger. I aminer er nitrogen hovedbestanddelen. Denne rensemetoden er velkjent fra prosessindustrien og er ganske lik ammoniakkmetoden: Først kjøles røykgassen ned, for så å slippes inn i bunnen av et absorbsjonstårn. Her stiger gassen oppover og møter aminvæske som flyter nedover, og aminvæsken absorberer. Den kjemiske reaksjonen reverseres senere ved oppvarming, og og aminvæsken skiller lag. Aminvæsken resirkuleres og brukes på nytt. Nina Jensen, generalsekretær WWF Norway: «Norge er et av verdens rikeste land og har bygget opp verdens største pensjonsfond på oljepenger og globale klimautslipp. Norge eksporterer årlig mer enn ti ganger våre totale norske utslipp. Vi har derfor et stort ansvar for å både kutte egne utslipp, samt å hjelpe resten av verden i å kutte sine. Et viktig skritt på veien er å etablere en norsk klimalov som lovfester norske utslippskutt.» Stein Lier, administrerende direktør Norsk Industri: «Norske bidrag til globale klimakutt trenger ikke bli den nasjonale selvpining som enkelte mener. Innenfor rammene av EUs kvotesystem kan vi få til både nasjonale kutt av klimagasser og en dedikert satsing på det både vi og verden trenger: en rask innfasing av nye og klimavennlige teknologier.» Gunhild A. Stordalen, styreleder GreeNudge: «Som en av verdens rikeste oljenasjoner bør vi ikke bare se det som vår plikt å hjelpe utviklingsland med klimatilpasning og utbygging av fornybar energi, vi bør også utnytte mulighetene som overgangen til et lavkarbonsamfunn skaper. Det er riktig å ta en lederposisjon på fornybar teknologi og S-løsninger både fordi vi kan, og fordi det kan gi norsk næringsliv et internasjonalt konkurransefortrinn.» Foto: Norsk Industri foto: WWF/ Ivan Tostrup Foto: GreeNudge 10 11

7 Et viktig bidrag: Teknologiutviklingen på Mongstad vil være et viktig bidrag i klimakampen, presiserer Klif-direktør Ellen Hambro. Ellen Hambro, Klif: Senter å være stolt av! I dag gleder vi oss hundre prosent over at en viktig milepæl er nådd! Ellen Hambro, Klif «Teknologisenteret på Mongstad vil sørge for utrolig viktig kunnskapsinnhenting ikke bare til Norge, men til hele verden», sier en begeistret direktør Ellen Hambro i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Klif (den gangen SFT) var blant dem som i 006 anbefalte etableringen av et senter for -håndtering på Mongstad, noe som medvirket til at samarbeidet mellom staten og Statoil om rensing på Mongstad ble inngått. Nødvendige tillatelser er gitt Det er også Klif som setter utslippskrav til TM. Det innebærer at Folkehelseinstituttets anbefalte grenseverdier for nitrosaminer og nitraminer i luft og vann ikke skal overskrides. Selv om -fangst er et utslippsbegrensende tiltak, trenger det likevel en tillatelse. En stund var det bekymring for mulig kreftfare ved utslipp av aminer fra testsenteret på Mongstad, men etter svært grundig forskning er vår vurdering at det er liten grunn for lokalbefolkningen rundt Mongstad til å engste seg. Snarere er det grunn til å være stolte over å huse et senter med så stor global betydning, poengterer Hambro. Målet er «hyllevare» Hambro advarer mot forestillingen om at det er mulig å fase ut fossil energi på kort sikt i verden. Energibehovet er sterkt økende i verden, noe som først og fremst skyldes fattige lands behov. Stormakter som India og Kina vil hente mye av energien fra kull og andre fossile kilder i mange år fremover. Klif-direktøren viser til rapporter fra IEA og FNs klimapanel som påviser at -håndtering er avgjørende for å nå målet om at temperaturen på jorden ikke skal øke med mer enn to grader. Teknologiutviklingen på Mongstad har derfor betydning langt utover selve anlegget. Tanken bak er å utvikle teknologi som vil være helt avgjørende i klimakampen. Avgjørende betydning I «Klimakur 00», en rapport om tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål, spiller -håndteringen en sentral rolle. Det er viktig å ha i mente at denne teknologien ikke bare kan benyttes innen energiproduksjon, men også innen industrien, for eksempel på sementfabrikker, presiserer Hambro, som selv ledet den bredt sammensatte etatsgruppen som utarbeidet Klimakur-rapporten. m teknologien er viktig for Norge, vil den være enda mer avgjørende ute i verden. Sørafrikanske Sasol, som er en av partnerne på Mongstad, har noen enorme kraftverk, som slipper ut mer enn hele Norge til sammen. Hvis TM kan finne gode løsninger for utslippene her, er det lett å forstå hvor mye dette vil monne. Derfor er det bra at internasjonale selskap bidrar med sin kompetanse for etterpå å kunne dra nytte av resultatene. Viktig milepæl Klif-direktør Ellen Hambro er strålende fornøyd med at det nå trykkes på startknappen på Mongstad. Hele verden venter nå på resultatene fra teknologisenteret. Det er ikke rart at mange er utålmodige, det handler tross alt om å hindre utslipp av klimagasser i atmosfæren. Samtidig må vi ha forståelse for at vi har å gjøre med krevende teknologiske prosesser. Men i dag gleder vi oss hundre prosent over at en viktig milepæl er nådd! 1 13

8 Staten, Sasol, Shell og Statoil Teknologisenter Mongstad er et samarbeidsprosjekt mellom Gassnova SF på vegne av den norske stat, Statoil ASA, A/S Norske Shell og Sasol New Energy Holdings Pty Ltd, og det er etablert et eget selskap for utbygging og drift av teknologisenteret, TM DA. Shell,44 % Seasol,44 % Teknologisenteret er designet for å fange tonn per år og er det største og mest fleksible anlegget av sitt slag i verden. TM bygges med en kapasitet og omkringliggende infrastruktur som skal kunne støtte flere teknologier samtidig. Hovedmålene for TM er: testing, verifikasjon og utprøving av teknologi for -fangst redusere kostnader samt teknisk, miljømessig og økonomisk risiko fremme markedsutvikling for karbonfangstteknologi bidra til kunnskapsdeling og internasjonal utbredelse For å lykkes med dette er TM avhengig av tett samarbeid mellom eierne og industrien. Teknologisenteret kan tilby leverandørene fleksibilitet og et mangfold av muligheter. Statoil 0,00 % Gassnova 75,1 % Local action - global impact environmental research and development working towards turning Longyearbyen into a show case as a community that takes care of its emissions from the source to the solution DNV KEMA, experienced S partner DNV KEMA Energy and Sustainability TM_UNIS1.indd 1 ExpEriEncE across the ccs chain DNV KEMA has built up extensive global experience within capture, transport, storage, well integrity and S risk management. ur independent view, in-depth knowledge, and innovative solutions, positions us to support our customers in ensuring a reliable, efficient, and sustainable energy supply, now and in the future. The Global S Institute congratulates Gassnova and their partners with the opening of the largest Technology entre in the world at Mongstad. 4/19/01 :08:47 PM Strømmen produseres ofte langt fra der den skal brukes. The Global S Institute accelerates the adoption of carbon capture and storage (S), a key solution in miti gating climate change and providing energy security. The Institute advocates for S as one of the many options required to reduce greenhouse gas emissions, both from power generation and industrial sources. It shares information from its international Membership, while building capacity to ensure that S can become a widely-used technology as quickly as possible. Statnett sitt oppdrag er å gjøre strømmen tilgjengelig, uansett hvor i dette langstrakte landet du bor. Det er vi som bygger og drifter riksveiene i norsk strømforsyning. Gjennom vårt landsdekkende nett sørger vi for en sikker fordeling av strøm mellom nord, sør, øst og vest. Vi binder Norge sammen Vårt felles nett

9 Styreleder Einar Steensnæs GASSNVA Norge har et moralsk ansvar Norge er storeksportør av olje og gass, noe som bidrar til betydelige utslipp av. Forskning har påvist at dersom vi ikke klarer å møte de økende -utslippene med aktive mottiltak, vil dette kunne få alvorlige følger både for bosetting, økonomisk utvikling og det biologiske mangfoldet. Vi har ingen rett til å presentere en slik fremtid som arv til våre barn og barnebarn. Norge har, med sine ressurser, en betydelig etisk forpliktelse til å hindre en slik utvikling, sier Gassnovas styreleder Einar Steensnæs. Beregninger viser at 0 prosent av klimautslippene kan fjernes gjennom -håndtering. Dette er en betydelig andel, som det skal godt gjøres å finne erstatning for gjennom andre tiltak. Norge har både teknologiske og finansielle ressurser til å være fyrtårn eller spydspiss i arbeidet med å finne teknologiske løsninger som kan gjøres kommersielt tilgjengelige for industrien, fremholder Steensnæs. Finanskrisen har åpenbart skapt problemer og usikkerhet for gjennomføringen av liknende tiltak både i Europa, Asia og Amerika. Norge har sluppet lett fra de finansielle rystelsene. I motsetning til i de fleste andre land vil sysselsettingen hos oss øke fremover. Inntektene fra olje og gass stiger markant, og store deler av industrien står foran optimistiske og løfterike år. I en slik privilegert situasjon øker også vårt ansvar tilsvarende når det gjelder å følge opp våre forpliktelser overfor verdenssamfunnet. Det er derfor uhyre viktig at Norge fortsetter arbeidet med finne gode løsninger når det gjelder -håndtering. Erfaren optimist Einar Steensnæs er en av Norges mest erfarne politiske veteraner. Han har tre perioder bak seg på Stortinget og har deltatt i en rekke fagkomiteer. Han har også vært ordfører i hjembyen Haugesund og i tre år parlamentarisk leder for Kristelig Folkeparti. To statsrådsposter har han bekledd, sist som olje- og Vi snakker virkelig om en imponerende standard i verdensklasse en manifestasjon av hva Norge kan få til. Einar Steensnæs energiminister i Bondevik-regjeringen fra 001 til 004. I dag er han til daglig å finne som seniorrådgiver i slosenteret for fred og menneskerettigheter. Som olje- og energiminister var jeg opptatt av at Norge skulle være en god forvalter av naturressursene våre. Hensynet til klima, miljø og natur veier tungt. Derfor var jeg ikke vond å be da jeg ble spurt om å være styreleder i Gassnova. Jeg har tro på at det vi gjør, er både riktig og viktig. Men det kreves tålmodighet. Teknologien er ennå umoden og forbundet med risiko, men jeg har tro på at vi vil lykkes. Svært kompetente miljøer er med oss i arbeidet, både i Norge og internasjonalt. Utviklingsarbeidet er kostbart, og det blir det naturlig nok debatt av. Da kan det være nyttig å minne om at det er mindre enn en prosent av de samlede inntektene våre fra olje og gass som går til -håndtering. Vi bruker mange penger, men ikke for mange, poengterer en entusiastisk styreleder. Viktig milepæl Vi har opplevd en del forsinkelser på TM, noe som bekrefter kompleksiteten i en umoden og uprøvd teknologi. Nå er jeg veldig glad for at vi endelig kan åpne, og det skjer 7. mai. Vi snakker virkelig om en imponerende standard i verdensklasse en manifestasjon av hva Norge kan få til. Testsenteret er satt opp slik at vi kan prøve ut flere teknologier parallelt. Mye forskning og mange teorier har vært lansert. Nå får vi testet ut disse i praksis. Dermed er en viktig milepæl nådd. Gassnova har fått et stort og viktig oppdrag som innebærer både finansiell, politisk og teknologisk risiko, et oppdrag som åpenbart følges med argusøyne. Gjennom Stortingets behandling av stortingsmeldingen om -håndtering i fjor fikk Gassnova gode styringssignaler, understreker Steensnæs. Vi har fått et klart mandat til å gå videre i arbeidet. Vi skal ta godt vare på oppdraget vårt, avslutter Gassnovas styreleder Einar Steensnæs.

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell

Detaljer

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future 10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset The world looks to Mongstad Klimaendringene truer livet på jorden Balansere økt energibehov med klimaendringer Fortsatt

Detaljer

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future 10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset The world looks to Mongstad Klimaendringene truer livet på jorden Balansere økt energibehov med klimaendringer Fortsatt

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det? Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det? Statssekretær Anita Utseth, Næringskonferansen, Mongstad 4. september 2007 De store utfordringene Verden trenger mer energi samtidig øker utslippene

Detaljer

En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø

En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø Inge K. Hansen. 26.01.2007 Regjeringens samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale

Detaljer

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk

Detaljer

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

CO 2 -håndtering har den en fremtid? ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

GASSEN KOMMER TIL NORGE

GASSEN KOMMER TIL NORGE GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik Per Brevik Direktør alternativt brensel, HeidelbergCement Northern Europe Bodø, 18. september 2014 Norcem en del av HeidelbergCement Nr 3 innen Sement Nr 1

Detaljer

Hva gjør vi etter Mongstad?

Hva gjør vi etter Mongstad? Hva gjør vi etter Mongstad? Hvordan utvikle leverandør- og teknologiindustrien relatert til CCS? SINTEF-seminar 13. mars 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen Norsk Industri Veikart for reduksjon av klimagasser

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik Per Brevik Director alternative fuels 7. august 2013 HeidelbergCement / Hovedtall 52 500 ansatte Kjernevirksomhet: Tilslag Sement Tilhørende aktiviteter

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Karbonfangst, transport og lagring

Karbonfangst, transport og lagring Karbonfangst, transport og lagring CCS «Carbon Capture and Storage» Arne Markussen, Polarkonsult AS East West Arena CCS Arne Markussen - 1 Carbon Capture and Storage East West Arena CCS Arne Markussen

Detaljer

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom

Detaljer

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri Sjefsforsker Erik Lindeberg, CO 2 Technology AS Trondheimskonferansen

Detaljer

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on

Detaljer

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Bellona CCS Forum, Oslo 15. november 2011 CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Aage Stangeland, Norges Forskningsråd E- post: ast@rcn.no 1 CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 - håndtering

Detaljer

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme 1 Klemetsrudanlegget Norges største energigjenvinningsanlegg Kapasitet: 350 000 t./år, 45

Detaljer

Digital Grid: Powering the future of utilities

Digital Grid: Powering the future of utilities Digital Grid: Powering the future of utilities Will digital help us do less or be more? Gunnar Westgaard September 2017 In response to the lightning quick pace of change, businesses are asking, What is

Detaljer

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø Erik Gjernes Gassnova SF Kursdagene 2011: CO2-håndtering - en framtidig næring? CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering

Detaljer

Klimatiltak: CO 2 -lagring

Klimatiltak: CO 2 -lagring Klimatiltak: CO 2 -lagring Er det egentlig noe man bør satse på? Anne Schad Bergsaker Universitet i Oslo G LOBAL OPPVARMING OG DRIVHUSEFFEKT K ILDER TIL CO2 Kilde: CO2CRC CO2 - FANGST OG LAGRING KORT FORTALT

Detaljer

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hva inngår i denne diskusjonen? 1. Hva gjør vi på norsk sokkel? (Nasjonale utslippsmål)

Detaljer

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai 2011 1 Dette er det jeg vil si noe om: Drivkreftene. Den nye logikken. Teknologikappløpet Teknologiens tilgjengelighet

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Forskning på fossil og fornybar energi

Forskning på fossil og fornybar energi Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Gass er ikke EUs klimaløsning

Gass er ikke EUs klimaløsning PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over

Detaljer

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel Project Director Eva Halland Oljedirektoratet, Norge ESO:s klimatseminarium 27.november 2018, Stockholm www.npd.no Beregnet CO 2 lagringskapasitet på Norsk Kontinentalsokkel

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Akademisk frihet under press

Akademisk frihet under press Akademisk frihet under press 17.November 2015 Unni Steinsmo October 2015 Dette er SINTEF Overgangen til en bærekraftig økonomi Our responsibility: To take care of the environment, To manage the resources,

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Årsrapport 2007 CLIMIT ( )

Årsrapport 2007 CLIMIT ( ) Årsrapport 2007 CLIMIT (2006-2009) Året 2007 I Norge planlegges fullskala anlegg for fangst og lagring av CO 2 på Kårstø og Mongstad. Begge steder vil CO 2 bli fanget i såkalte post combustion-anlegg der

Detaljer

CO 2 reduksjoner - StatoilHydro

CO 2 reduksjoner - StatoilHydro Status: Draft CO 2 reduksjoner - StatoilHydro Klimakur 2020 seminar, OD, 20.08.2009 2 StatoilHydro og klimautfordringen StatoilHydro har stor fokus på klima med egen klimastrategi og kontinuerlig fokus

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger.

Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. Ta gjerne kontakt med meg: Tel: 97655384, anja@norskolje.museum.no Norsk Oljemuseum Åpnet 20. mai

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden Avfall i nytt fokus 29.3.17 Johnny Stuen Vi vil overlevere byen til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn vi selv overtok den Oslos bærekraftvisjon 50%

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Carbon Capture, Utilisation and Storage Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet?

Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet? Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet? Per Brevik Direktør Bærekraft og Alternative brensler HeidelbergCement Northern Europe HeidelbergCement Group 45.500

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi Rjukan 1907 Rjukan 1916 Temmet Rjukanfossen for å skape 113 år med industrieventyr GWh Kan vi gjøre det igen? Totale volum kontraktert per respektive

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning SINTEF/NTNU 22. april 03 Statsråd Einar Steensnæs Forskning små oppdagelser - store muligheter Energi prognosene

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Energi21- energiforskning for det 21 århundre Energi21- energiforskning for det 21 århundre Lene Mostue direktør Energi21 25-Year Anniversary Conference: Nordisk Energiforskning 25.-26. oktober 2010 Hva er energi21(1) Nasjonal strategi for energisektoren

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Framtidens teknologi og transport Jernbaneverket Vika Atrium, 8. april 2014 Hvordan dekarbonisere

Detaljer

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

Ny teknologi. Ane Marte Andersson Ny teknologi Ane Marte Andersson Enova Eid av Olje og energidepartementet Lokalisert i Trondheim Om lag 80 ansatte 2 Formål Reduserte klimagassutslipp Styrket forsyningssikkerhet for energi Teknologiutvikling

Detaljer

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk CO 2 rensing, status, teknikk og politikk TCM In Salah Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF Seniorteknologene 15 mars 2011 -Oslo Statoil Struktur Hvorfor CCS Hva er CCS Hva skjer globalt lt innenfor nf

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport

Detaljer

Innst. S. nr. 206. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.prp. nr. 38 (2008 2009)

Innst. S. nr. 206. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.prp. nr. 38 (2008 2009) Innst. S. nr. 206 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi og miljøkomiteen St.prp. nr. 38 (2008 2009) Innstilling fra energi og miljøkomiteen om investering i teknologisenter for håndtering på

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og

Detaljer

CLIMIT. akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon

CLIMIT. akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon Program 11:00-12:00 Innledende foredrag Svein E velkommen + kort om problematikken,

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer