GASSNOVA. Her jakter Norge på CO 2 -løsningene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GASSNOVA. Her jakter Norge på CO 2 -løsningene"

Transkript

1 , Statens foretak for -håndtering GASSNVA Her jakter Norge på -løsningene Teknologisenter Mongstad åpner 7. mai. Svarene som senteret vil gi, vil komme hele verden til gode. Bilaget distribueres med Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisa, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, mai 01.

2 Et viktig oppdrag Gassnova har fått et krevende og stort oppdrag av det norske samfunnet: Vi skal bidra til løsningene som gjør at kan fanges og lagres, slik at menneskeheten ikke gjør kloden ubeboelig for kommende generasjoner. Det er et arbeid som krever at vi er tålmodige og utålmodige på en og samme tid. Tålmodige fordi vi leder an i arbeidet med ny og eksperimentell teknologi, der man ikke alltid kan lykkes. Utålmodige og nysgjerrige, slik at vi aldri hviler i jakten på de beste løsningene. Teknologisenter Mongstad (TM) som offisielt åpnes 7. mai, er et eksempel på begge disse aspektene. Her skal ulike metoder for fangst av prøves ut i verdens største og mest moderne testsenter. Hit vil både næringsliv og forskere bli invitert for å delta i den videre utviklingen av teknologien som er nødvendig for at verden skal klare å nå sine klimamål. Teknologisenteret på Mongstad er et dugnadsprosjekt få andre land enn Norge kunne gjennomført. Å finne fremtidens -svar krever store ressurser, og det er ikke mange nasjoner i verden som har økonomisk løfteevne til dette. I tillegg har det norske olje- og gasseventyret gitt oss særskilt kunnskap og kompetanse som er viktig for å lykkes i arbeidet. Det vi skal lære på Mongstad, er ikke noe næringslivet alene vil kunne finansiere. Derfor er samarbeid et nøkkelord, mellom den norske stat og Gassnova på den ene siden, og noen av verdens fremste industri- og oljeselskaper på den andre. Dette er en samarbeidsmodell vi er sikre på vil vise seg å være bærekraftig. Vi vet også at gevinsten ved å lykkes vil være verd innsatsen. Bjørn-Erik Haugan, administrerende direktør, Gassnova SF For Gassnova har arbeidet med TM vært en av de viktigste oppgavene. Men det som skjer der, har betydning som strekker seg langt ut over Norges grenser. Svarene som teknologisenteret vil gi, kommer en hel verden til gode. g det er verdt å minne om: Når statsminister Jens Stoltenberg åpner TM, er ikke jobben ferdig. Det er da den egentlig begynner. Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Tove Dahl Mustad Direktør Eksterne relasjoner Ivrig etter å starte -fangsten på Mongstad Teknologisenter Mongstad (TM) har vært det største landbaserte investeringsprosjektet i Norge. Rundt ett tusen medarbeidere har lagt ned godt over fem millioner arbeidstimer over byggeperioden på nesten tre år. Nå er vi alle ivrige etter å komme igang med -fangsten, forteller Tore Amundsen. De som er spesielt energiske er TMs partnere som er Gassnova SF på vegne av den norske stat, Statoil ASA, A/S Norske Shell og det sørafrikanske Sasol. Det imponerende TM-anlegget står nå ferdig, med en prislapp på om lag seks milliarder kroner. Anlegget, som er enestående i verden, fyller et areal tilsvarende ni fotballbaner, og det høyeste bygget er et absorbsjonstårn som rager 65 meter i været. To sentrale metoder for å fange kan nå utprøves i stor skala, men hjelpeanleggene i form av kjøleanlegg, damp, elektrisk kraft og gassforsyning er dimensjonert for at flere brukere kan kjøre tester samtidig. Prosjektleder: Øyvind Dutheil tlf.: Tekst/foto: Arne Danielsen Foto: TM og Gassnova Dedikerte fagfolk Utbyggingen er gått helt etter planen, og Amundsen er spesielt fornøyd med HMS-arbeidet. Vi har ikke hatt et eneste uhell med alvorlige følger i hele byggeperioden, noe som er unikt også innenfor vårt svært strenge sikkerhetsregime. 70 dedikerte ansatte overtar nå ansvaret. De fleste skal stå for drift og vedlikehold. Et titalls erfarne ingeniører skal overvåke og analysere testproduksjonen, dessuten er en liten administrasjon på plass. I løpet av året vil vi være i full gang med testprogrammene. Anlegget er utstyrt med et hundretalls punkter for prøvetaking og 4000 måleinstrumenter koblet Nå starter arbeidet med å gjøre produktet bedre og billigere. Bilaget distribueres med Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisa, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, mai 01. Tore Amundsen, TM-direktør Vålerveien Moss Grafisk form: Johnny Thoresen Forsidefoto: Gassnova/Styrk Fjærtoft Trondsen Trykk: Media Norge Trykk AS Repro: JMS Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Øyvind Dutheil tlf.: Besøkende: Mange kommer for å se teknologisenteret med egne øyne. I løpet av 011 har det vært om lag 1500 besøkende på TM. til kontrollrom. Ulike tester vil bli kjørt i perioder opp til et par tusen timer av gangen, og slik skaffer vi oss erfaringer med kontinuerlige -fangstprosesser, for klarer Amundsen. Tidlig stadium To ulike teknologier skal testes i første omgang. Begge er i utgangspunktet kostbare. Mye strøm går med til å betjene elektriske pumper og vifter, og store mengder sjøvann skal hentes opp fra 40 meters dyp for å kjøle ned eksosgassene fra 00 grader til tilsvarende en norsk sommerbris. Amundsen sammenlikner eksisterende teknologi med de første «slepbare» mobiltelefonene. Nå starter arbeidet med å gjøre prosessene bedre og billigere. Forskjellen fra mobiltelefoner er at -håndtering ikke utgjør noe forbruksgode, men en tilleggskostnad for å ivareta miljøet. Derfor vil ingen gjøre dette hvis ikke alternativet er dyrere eller forbudt. I noen tilfeller kan benyttes til å øke utvinningen av olje og gass, men for øvrig er man avhengig av politisk vilje for å få fart på prosessen med å innføre -håndtering som tiltak i klimakampen. ffentlige midler Amundsen mener at det kan ta mange år med forskning og utvikling før -håndtering er konkurransedyktig. I mellomtiden må de første store anleggene bygges ved hjelp av offentlige midler. Alle prosjekter for fullskala -fangst er i dag avhengige av statlig økonomisk støtte i stor grad for å bli realisert. Det er nemlig ikke nok å teste, forsøkene må også omsettes til virkelig produksjon, understreker administrerende direktør Tore Amundsen hos TM, og ser frem til oppstarten av dette pioneranlegget og til å bidra til videre teknologiutvikling. Prøver: Et unikt mangfold av testmuligheter på teknologisenteret. Foto: Helge Hansen rd og uttrykk Karbondioksid er en fargeløs og luktfri gass. er bygd opp av karbon () og oksygen (). Det er ikke -utslipp vi ser når røyk siver fra fabrikkpiper og fra bilenes eksosrør den røyken skyldes andre gasser eller er vanndamp. -håndtering Teknologi og metoder som reduserer -utslipp, kalles med et samlebegrep for -håndtering. -håndtering deles inn i fangst, transport og permanent lagring av. På engelsk brukes oftest forkortelsen S (arbon apture and Storage). Gassnova SF Statens foretak for -håndtering Er lokalisert i Porsgrunn og har nær 40 ansatte. Gassnova arbeider med teknologiutvikling innen -fangst, -transport og -lagring gjennom forsknings - pro grammet LIMIT i samarbeid med Norges forskningsråd. Vi ivaretar også statens interesser i de store pionerprosjektene innenfor -håndtering. -fangst Fangst innebærer at man skiller ut når kull, olje eller gass forbrennes. Det er i hovedsak tre metoder som er egnet og som utvikles. På TM tester man ulike måter å gjøre dette på. -lagring For at som er skilt ut, ikke skal slippe ut i atmosfæren, må den transporteres til et egnet oppbevaringssted. Lagring av foregår i berggrunn på land eller under havbunnen. I Norge er olje- og gassreservoarer som er ferdig utvunnet, godt egnet. Fossile brensler Kull, olje og gass inneholder hydro kar boner som ved forbrenning frigjør energi, varme og. TM ( Teknologisenter Mongstad) TM er verdens største senter for testing og forbedring av -fangstteknologier. Tilegnet kunnskap vil forberede grunnen for bekjempelse av klimautfordringene våre. Mongstad Fullskala Planleggingen av fullskalaanlegget for å fange -utslippene fra kraftvarme verket er allerede godt i gang. Beslutningsunderlaget for fullskalaanlegget skal være ferdig senest i

3 M Y M MY Y MY K Post. Doc.-stipendiat Maria Asuncion Sanchez og forsker Johan Mastin arbeider med anortositt for Nordic Mining hos IFE. Nordic Mining satser på høyverdige industrimineraler og metaller i Norge og Norden. Visjonen er å etablere nye, robuste verdikjeder basert på lokale mineralressurser og økt videreforedling. Nordic Mining driver i dag gruvedrift på anortositt i Aurland i Sogn og Fjordane gjennom datterselskapet Gudvangen Stein. Forekomsten er på minst 500 millioner tonn og en av Europas største i sitt slag. Teknologisenteret på Mongstad er verdens største og mest fleksible senter for -teknologi og står nå klart til bruk. Bjørn-Erik Haugan Foto: Styrk Fjærtoft Trondsen Nordic Mining driver i samarbeid med Institutt for energiteknikk (IFE) og med støtte fra Gassnova et omfattende forskningsarbeid for å videreforedle mineralet til høyverdige industriråvarer som alumina, kalsiumkarbonat og silika. Nordic Mining har som mål å utvikle en produksjonsprosess som er både miljø- logo_horisontal_cmyk.pdf 1/5/06 1:6:03 PM og kostnadsbesparende i forhold til dagens prosesser. Foredling av anortositt kan binde betydelige mengder. En årlig brytning av tre millioner tonn anortositt vil for eksempel kunne absorbere tonn, noe som tilsvarer utslippet fra en middels oljeplattform. Unike i Europa I Norge har mange kritisert fremdriften til -prosjektene på Mongstad. Det hevdes at det tar for lang tid i den norske planleggingen, dette kunne vært gjort enklere, raskere og rimeligere, og andre internasjonale prosjekter vil komme foran. Men sannheten er at mange tilsvarende prosjekter rundt i verden er strandet eller forsinket. I tider preget av økonomisk uro internasjonalt, blir Norges satsing desto viktigere, sier Gassnovas administrerende direktør Bjørn-Erik Haugan. Norge er langt fremme. Teknologisenter Mongstad (TM) er verdens største og mest fleksible senter for -teknologi og står nå klart til bruk. Dette er en stor begivenhet for hele -bransjen. Vi kan tilby en stor industriell arena for testing og demonstrasjon av teknologi, noe som er svært positivt for å holde farten oppe i klimakampen, sier Bjørn-Erik Haugan. Åpningen av TM i mai er et vesentlig bidrag for å drive teknologien rundt -håndtering videre, men den vellykkede oppbyggingen av testsenteret har druknet litt i politikk og diskusjoner rundt det påfølgende fullskalaanlegget på Mongstad, mener Gassnova-direktøren. Å gjøre noe med klimaproblematikken haster mer og mer, og verden vil rope på gode løsninger. Derfor er det viktig å holde trykket oppe, så vi ikke taper ytterligere tid, understreker Haugan. Kraftfull norsk -satsing Det vil være nødvendig med målrettet arbeid gjennom mange år for å utvikle og modne klimateknologier og ikke minst sikre dem global utbredelse. I melding nr. 9 til Stortinget 011 om fullskala -håndtering la regjeringen opp et løp for fortsatt kraftfull norsk satsing på -håndtering de nærmeste årene. I tider preget av økonomisk uro internasjonalt, fremstår den norske satsingen på -håndtering i 01 enda viktigere. Noen tiltak og oppgaver kan utsettes men klimaendringene venter ikke på noen, poengterer Haugan. Det er flere motiver bak Norges omfattende satsing på -håndtering. Først og fremst har Norge sine egne utslippsforpliktelser, og vi er en global olje- og gass nasjon som bidrar til -utslipp i andre land. Vi har en langsiktig egeninteresse i å gjøre vår eksport klimamessig bærekraftig, fortsetter Haugan. Norge har også høy teknologisk kompetanse som gjør oss i stand til å finne de beste metodene for å fange og lagre. g kanskje viktigst av alt Norge har økonomisk styrke til å stå løpet ut. Regjeringen bevilget i 011,7 milliarder kroner til arbeidet med -håndtering. Mesteparten av disse midlene var knyttet til arbeidet med -prosjektene på Mongstad. g her har Gassnova en viktig rolle, sier Haugan. Gassnova en kompetansebedrift for -håndtering Gassnova er statens foretak for -håndtering og har et unikt mandat: Vi skal bidra til løsninger for å fange og lagre slik at kloden ikke blir ubeboelig for kommende generasjoner. Norge har inntatt en ledende rolle i verdens klimakamp, og Gassnova tar sitt ansvar som statens redskap alvorlig. Vi benytter industrielle metoder både i utvikling av teknologi og ved planlegging og utbygging av store prosjekter, slike som TM og fullskala -håndtering. Gassnova stimulerer og følger opp utviklingen og er dessuten en faglig rådgiver overfor myndighetene i spørsmål knyttet til -håndtering. Ambisjonen er å være en objektiv, kompetent og engasjert premissleverandør som støtter både den politiske og samfunnsmessige debatten rundt løsing av klimaspørsmålet, presiserer Haugan. Først TM-oppstart deretter fullskala Nå står altså testanlegget på Mongstad ferdig og klart til oppstart. Vi skal glede oss over dette og nyte at vi er i mål med første trinn på Mongstad, sier Haugan. Planleggingen av et senere fullskalaanlegg for -håndtering på Mongstad er også godt i gang, og beslutningsunderlaget skal fremlegges for regjeringen senest i 016. Myndighetene vil deretter foreta sine vurderinger og ta en beslutning om bygging av et slikt anlegg. Gassnova ivaretar statens interesser som største eier både i TM og i det planlagte fullskalaanlegget. Vårt arbeid skal bidra til at beslutninger i regjering og storting fastsettes på et mest mulig faktabasert grunnlag, avslutter Haugan. Teknologisenteret på Mongstad står støtt! Det har Norconsult - Norges største tverrfaglige rådgivermiljø - sørget for, gjennom prosjektering og byggeledelse av tomteopparbeidelse, grunnarbeider, fundamenter, bygninger og infrastruktur for TM prosjektet. Norconsult takker Statoil og Aibel for oppdraget. Vi er stolte av å ha vært med på laget! 4 5 Åpningen av TM den 7. mai og -håndtering vies oppmerksomhet i et eget bilag i

4 LEAN PWER TDAY! Påstandene og meningene om klimatiltak er mange. Men ikke alt som blir hevdet, er riktig. Vi har sett nærmere på seks påstander som ofte blir fremsatt om fangst og lagring av, såkalt S. 1. Utviklingen er kommet for langt Verdens økende energiforbruk har en pris for kloden vår. Det kan vi se beviser på nesten hver eneste dag, i nyheter fra hele verden. Været er blitt voldsommere. Villere. Mer uforutsigbart. Klimaet kommer i ubalanse. Det får konse kvenser for menneskene på jorden. Det er grunnen til at må vi gjøre noe med -utslippene. Konsekvensene ved å la være er for store.. Det er bedre å bruke penger på andre klimatiltak enn karbonfangst og -lagring (S) Det finnes ikke noe enten eller i klimautfordringen; mange tiltak må gjøres samtidig. Et av disse er -håndtering. I dag kommer ca. 80 % av verdens energiforbruk fra olje, gass og kull. Dette er energi kilder som forårsaker store utslipp av. Selv om man arbeider med å utvikle fornybare energikilder, kommer verden fortsatt til å være avhengig av energi fra fossile brensler i lang tid, kanskje i ytterligere 100 år. 3. Effekten av fangst og lagring av (S) er liten sammenlignet med andre tiltak -håndtering er ikke hele løsningen på klimaproblemet, men kan utgjøre et betydelig bidrag. Det internasjonale energibyrået (IEA) viser i sine mulighetsstudier at -håndtering vil kunne bidra med så mye som 0 prosent reduksjon i verdens -utslipp. Det betyr at S ikke løser problemet alene, men at det er umulig å løse problemet uten at S er en del av løsningen. 4. S er et prestisjeprosjekt for norske politikere, men har ikke støtte i befolkningen Den norske -politikken har bred støtte i det norske folk. I en lands- omfattende måling som Norstat utførte for Gassnova i august i fjor, mener to tredjedeler at Norge må spille en aktiv rolle i arbeidet med å redusere klimautslipp globalt. Økt satsing på ny teknologi samt pålegg til det offentlige og industrien er de tiltakene nordmenn mener er viktigst. 5. S-teknologi vil være så dyr at den aldri vil kunne tas i bruk av industrien Norge er en pioner innen dette området, hvor mye ny teknologi skal prøves ut. Derfor er det naturlig at de første anleggene vil være kostbare. Men kostnadene vil gå ned med erfaring og videre utvikling. Norge har finansiell styrke til å være verdensledende. Vi vet at fremtidens rene energi vil koste mer å produsere enn dagens energi. Flere store, internasjonale studier viser at energi produsert fra fossile brensler med -håndtering vil være konkurransedyktig i pris sammenlignet med produksjon av andre rene energiformer. Vi jobber for å redusere kostnadene. Det skjer først og fremst gjennom teknologiutvikling. -fangst og -lagring er ennå i sin spede begynnelse. Skal verden lykkes i å nå sine klimamål, må vi finne metodene som gjør at -håndtering blir lønnsomt for industri og næringsliv. 6. -håndtering er gammel teknologi der det ikke har skjedd utvikling de siste årene Kjemiske prosesser for å skille ut er kjent og brukes i industrien. Det å fange fra store utslipp fra kraftverk og industri har ikke vært prøvd ut tidligere. Vi må derfor videreutvikle kjente teknologier og få frem nye, banebrytende teknologier. Gassnova driver forskningsprogrammet LIMIT. På fem år er det gitt støtte til mer enn 00 forskningsprosjekter. En ekstern evaluering av LIMIT som er gjennomført av xford Research Group, slår fast at LIMIT-prosjektene har bidratt betydelig til utvikling av ny teknologi for -håndtering. Karbonfangst på Mongstad Instead of imagining a better environment, let us help you make it happen. Working for a better environment, together we will make it happen. Alstom is in the forefront of carbon capture research and development. Alstom Norway is the competence centre for R&D related to capture for gas-fired power plants. For more information please contact us at or visit Alstom is in the forefront of carbon capture research and development and a proud partner at Mongstad. We are aiming for the moon with our advanced hilled Ammonia technology, to reduce emissions and make the world a better place. Thank you for trusting our innovations and capabilities, today as well as in the future. Fakta om aminanlegget på Mongstad Fangstteknologi: Aker lean arbon Kontrakt ble signert i 009 Anlegget ble prosjektert av Aker Solutions Anlegget ble bygget av Kværner Vellykket modulbasert byggeprinsipp Fangstkapasitet: tonn per år -innhold i røykgass: 3,5 til 1,9 volumprosent Testperiode: 14 måneder Testing og verifisering av nye tekniske løsninger

5 Teknologisenter Mongstad (TM) klart til bruk i klimakampen Aminanlegget Kraftvarmeverket Mongstad-raffineriet Areal avsatt til nye testprosjekter Ammoniakkanlegget Administrasjonsbygget Slik ser det ut, verdens største testanlegg for fangst av. Nå er snart siste skrue skrudd på plass før åpningen 7. mai. Teknologisenter Mongstad (TM) ser du midt på bildet. mrådet er på kvadratmeter, eller ca 9 fotballbaner med internasjonale mål. Her skal ulike teknologier for fangst av utvikles og testes. g den geografiske plasseringen av anlegget er ikke tilfeldig. På ene siden av TM ser du Mongstad-raffineriet med et -innhold på 13 %. På den andre siden ligger kraftvarmeverket der utslippene inneholder 3,5 prosent. Gjennom store rørgater er begge disse anleggene forbundet med TM, slik at røykgass kan sendes rett til testanleggene. 65 meter høyt Det største tårnet i TM-anlegget er 65 meter høyt. Inne i tårnet tester man ut en av fangstteknologiene, såkalt aminteknologi. På det lavere anlegget, rett foran tårnet, tester man ut en annen teknologi, der man anvender nedkjølt ammoniakk for å fange. I løpet av relativt kort tid regner man med å ha på plass ytterligere testprosjekter, som det er satt av plass til på området til høyre bak aminanlegget. Invitasjoner er allerede sendt ut til leverandører og andre interessenter om å benytte dette arealet og all den tilgjengelige infrastrukturen til bygging og testing av andre teknologier for -fangst. 5,6 millioner arbeidstimer Totalt har det gått med rundt 5,6 millioner arbeidstimer til byggingen. Det er ryddet bort kubikkmeter stein og masse. Stålkonstruksjonene og rørgatene veier mer enn 4000 tonn, og det er strukket mer enn meter kabler i anleggene. Sjøvannet som trengs til anleggene, hentes fra 40 meters dyp, opptil 400 meter ute i fjorden i bakgrunnen. TM skal innta en posisjon som et verdensledende testsenter for ulike -teknologier. Her skal forskere og industriselskaper fra hele verden kunne få muligheten til å arbeide i både liten og stor skala. Mongstad skal bli sentrum for et intern asjonalt nettverk der man løser stadig flere av klimakampens utfordringer knyttet til. På den måten skal de erfaringene vi vinner, og de metodene vi tester ut, kunne komme hele verden til gode, sier administrerende direktør Bjørn-Erik Haugan i Gassnova. 8 9

6 Røster om klimakamp Er det riktig av Norge å innta en ledende posisjon i verdens kamp mot klimakrisen og utslipp av? Alstom, Aker, ammoniakk og aminer En fransk og en norsk industrigigant Alstom og Aker Solutions er de to som først får prøve seg med hver sin fangstmetode på Mongstad. ALSTM er en verdensomspennende industrigigant representert i rundt 100 land og med en omsetning i 011 på 0,9 milliarder euro. Selskapet ble etablert i Frankrike i 198 som produsent av elektriske lokomotiver pluss elektrisk og hydraulisk utstyr. Alstom er i dag verdensledende innen kraftgenerering, kraftoverføring og jernbane (tog, signalanlegg etc.). I Norge har selskapet røtter tilbake til NEBB, National Industri og Norsk Viftefabrikk. Blant Alstoms industrielle bragder er byggingen av verdens kraftigste elektriske generator i 1977 og leveransen av verdens raskeste tog TGV året etter, en modell som siden har satt en rekke hastighetsrekorder. Alstom kan også smykke seg med å ha bygget verdens største gassturbin. I dag har Alstom mer enn ansatte, deriblant 00 ansatte i Norge. Størsteparten av omsetningen her i landet er knyttet til leveranser av utstyr og service til vannkraftindustrien, renseanlegg til aluminiumsindustrien og olje- og kullfyrte kraftverk. Leveranser av turbiner for vindkraft vil også være satsingsområde fremover. I juni 009 fikk Alstom kontrakt med Teknologisenter Mongstad for bygging av et demonstrasjonsanlegg for -fangst ved hjelp av kjølt ammoniakk. Selskapet har erfaring med denne typen rensing, men anlegget på Mongstad blir det første i sitt slag for testing på røykgass fra gasskraftverk. Metoden går i korthet ut på at man gjennom en kjemisk prosess får i røykgassen til å binde seg til kjølt ammoniakk i form av karbonater i en vandig løsning. Ved oppvarming av denne løsningen frigjøres ren som kan komprimeres for lagring, mens ammoniakken kan resirkuleres og benyttes på nytt. AKER er et norsk industri- og oljeserviceselskap med røtter tilbake til Selskapet har siden starten vært førende i utviklingen av norsk oljeog gassindustri. Aker Solutions står bak mange teknologiske nyvinninger, fra de tidlige H-3-riggene til subsea gasskompresjon, som for tiden realiseres. Selskapet er i dag et verdensomspennende konsern med over ansatte i mer enn 30 land. Aker Solutions hadde i 011 en omsetning på 36,5 milliarder kroner. I 007 ble Aker lean arbon (A) etablert for å akselerere og kommersialisere løsninger for karbonfangst og -lagring. A er nå integrert i Aker Solutions. A har bygget det andre anlegget på teknologisenteret på Mongstad, aminanlegget. Dette er en videreføring av A sin erfaring fra tidligere pilotanlegg som har testet på røykgass fra kull- og gasskraft, og det testes nå i vesentlig større skala på Mongstad. På teknologisenteret på Mongstad skal A teste og verifisere ulike tekniske løsninger. I aminer er nitrogen hovedbestanddelen. Denne rensemetoden er velkjent fra prosessindustrien og er ganske lik ammoniakkmetoden: Først kjøles røykgassen ned, for så å slippes inn i bunnen av et absorbsjonstårn. Her stiger gassen oppover og møter aminvæske som flyter nedover, og aminvæsken absorberer. Den kjemiske reaksjonen reverseres senere ved oppvarming, og og aminvæsken skiller lag. Aminvæsken resirkuleres og brukes på nytt. Nina Jensen, generalsekretær WWF Norway: «Norge er et av verdens rikeste land og har bygget opp verdens største pensjonsfond på oljepenger og globale klimautslipp. Norge eksporterer årlig mer enn ti ganger våre totale norske utslipp. Vi har derfor et stort ansvar for å både kutte egne utslipp, samt å hjelpe resten av verden i å kutte sine. Et viktig skritt på veien er å etablere en norsk klimalov som lovfester norske utslippskutt.» Stein Lier, administrerende direktør Norsk Industri: «Norske bidrag til globale klimakutt trenger ikke bli den nasjonale selvpining som enkelte mener. Innenfor rammene av EUs kvotesystem kan vi få til både nasjonale kutt av klimagasser og en dedikert satsing på det både vi og verden trenger: en rask innfasing av nye og klimavennlige teknologier.» Gunhild A. Stordalen, styreleder GreeNudge: «Som en av verdens rikeste oljenasjoner bør vi ikke bare se det som vår plikt å hjelpe utviklingsland med klimatilpasning og utbygging av fornybar energi, vi bør også utnytte mulighetene som overgangen til et lavkarbonsamfunn skaper. Det er riktig å ta en lederposisjon på fornybar teknologi og S-løsninger både fordi vi kan, og fordi det kan gi norsk næringsliv et internasjonalt konkurransefortrinn.» Foto: Norsk Industri foto: WWF/ Ivan Tostrup Foto: GreeNudge 10 11

7 Et viktig bidrag: Teknologiutviklingen på Mongstad vil være et viktig bidrag i klimakampen, presiserer Klif-direktør Ellen Hambro. Ellen Hambro, Klif: Senter å være stolt av! I dag gleder vi oss hundre prosent over at en viktig milepæl er nådd! Ellen Hambro, Klif «Teknologisenteret på Mongstad vil sørge for utrolig viktig kunnskapsinnhenting ikke bare til Norge, men til hele verden», sier en begeistret direktør Ellen Hambro i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Klif (den gangen SFT) var blant dem som i 006 anbefalte etableringen av et senter for -håndtering på Mongstad, noe som medvirket til at samarbeidet mellom staten og Statoil om rensing på Mongstad ble inngått. Nødvendige tillatelser er gitt Det er også Klif som setter utslippskrav til TM. Det innebærer at Folkehelseinstituttets anbefalte grenseverdier for nitrosaminer og nitraminer i luft og vann ikke skal overskrides. Selv om -fangst er et utslippsbegrensende tiltak, trenger det likevel en tillatelse. En stund var det bekymring for mulig kreftfare ved utslipp av aminer fra testsenteret på Mongstad, men etter svært grundig forskning er vår vurdering at det er liten grunn for lokalbefolkningen rundt Mongstad til å engste seg. Snarere er det grunn til å være stolte over å huse et senter med så stor global betydning, poengterer Hambro. Målet er «hyllevare» Hambro advarer mot forestillingen om at det er mulig å fase ut fossil energi på kort sikt i verden. Energibehovet er sterkt økende i verden, noe som først og fremst skyldes fattige lands behov. Stormakter som India og Kina vil hente mye av energien fra kull og andre fossile kilder i mange år fremover. Klif-direktøren viser til rapporter fra IEA og FNs klimapanel som påviser at -håndtering er avgjørende for å nå målet om at temperaturen på jorden ikke skal øke med mer enn to grader. Teknologiutviklingen på Mongstad har derfor betydning langt utover selve anlegget. Tanken bak er å utvikle teknologi som vil være helt avgjørende i klimakampen. Avgjørende betydning I «Klimakur 00», en rapport om tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål, spiller -håndteringen en sentral rolle. Det er viktig å ha i mente at denne teknologien ikke bare kan benyttes innen energiproduksjon, men også innen industrien, for eksempel på sementfabrikker, presiserer Hambro, som selv ledet den bredt sammensatte etatsgruppen som utarbeidet Klimakur-rapporten. m teknologien er viktig for Norge, vil den være enda mer avgjørende ute i verden. Sørafrikanske Sasol, som er en av partnerne på Mongstad, har noen enorme kraftverk, som slipper ut mer enn hele Norge til sammen. Hvis TM kan finne gode løsninger for utslippene her, er det lett å forstå hvor mye dette vil monne. Derfor er det bra at internasjonale selskap bidrar med sin kompetanse for etterpå å kunne dra nytte av resultatene. Viktig milepæl Klif-direktør Ellen Hambro er strålende fornøyd med at det nå trykkes på startknappen på Mongstad. Hele verden venter nå på resultatene fra teknologisenteret. Det er ikke rart at mange er utålmodige, det handler tross alt om å hindre utslipp av klimagasser i atmosfæren. Samtidig må vi ha forståelse for at vi har å gjøre med krevende teknologiske prosesser. Men i dag gleder vi oss hundre prosent over at en viktig milepæl er nådd! 1 13

8 Staten, Sasol, Shell og Statoil Teknologisenter Mongstad er et samarbeidsprosjekt mellom Gassnova SF på vegne av den norske stat, Statoil ASA, A/S Norske Shell og Sasol New Energy Holdings Pty Ltd, og det er etablert et eget selskap for utbygging og drift av teknologisenteret, TM DA. Shell,44 % Seasol,44 % Teknologisenteret er designet for å fange tonn per år og er det største og mest fleksible anlegget av sitt slag i verden. TM bygges med en kapasitet og omkringliggende infrastruktur som skal kunne støtte flere teknologier samtidig. Hovedmålene for TM er: testing, verifikasjon og utprøving av teknologi for -fangst redusere kostnader samt teknisk, miljømessig og økonomisk risiko fremme markedsutvikling for karbonfangstteknologi bidra til kunnskapsdeling og internasjonal utbredelse For å lykkes med dette er TM avhengig av tett samarbeid mellom eierne og industrien. Teknologisenteret kan tilby leverandørene fleksibilitet og et mangfold av muligheter. Statoil 0,00 % Gassnova 75,1 % Local action - global impact environmental research and development working towards turning Longyearbyen into a show case as a community that takes care of its emissions from the source to the solution DNV KEMA, experienced S partner DNV KEMA Energy and Sustainability TM_UNIS1.indd 1 ExpEriEncE across the ccs chain DNV KEMA has built up extensive global experience within capture, transport, storage, well integrity and S risk management. ur independent view, in-depth knowledge, and innovative solutions, positions us to support our customers in ensuring a reliable, efficient, and sustainable energy supply, now and in the future. The Global S Institute congratulates Gassnova and their partners with the opening of the largest Technology entre in the world at Mongstad. 4/19/01 :08:47 PM Strømmen produseres ofte langt fra der den skal brukes. The Global S Institute accelerates the adoption of carbon capture and storage (S), a key solution in miti gating climate change and providing energy security. The Institute advocates for S as one of the many options required to reduce greenhouse gas emissions, both from power generation and industrial sources. It shares information from its international Membership, while building capacity to ensure that S can become a widely-used technology as quickly as possible. Statnett sitt oppdrag er å gjøre strømmen tilgjengelig, uansett hvor i dette langstrakte landet du bor. Det er vi som bygger og drifter riksveiene i norsk strømforsyning. Gjennom vårt landsdekkende nett sørger vi for en sikker fordeling av strøm mellom nord, sør, øst og vest. Vi binder Norge sammen Vårt felles nett

9 Styreleder Einar Steensnæs GASSNVA Norge har et moralsk ansvar Norge er storeksportør av olje og gass, noe som bidrar til betydelige utslipp av. Forskning har påvist at dersom vi ikke klarer å møte de økende -utslippene med aktive mottiltak, vil dette kunne få alvorlige følger både for bosetting, økonomisk utvikling og det biologiske mangfoldet. Vi har ingen rett til å presentere en slik fremtid som arv til våre barn og barnebarn. Norge har, med sine ressurser, en betydelig etisk forpliktelse til å hindre en slik utvikling, sier Gassnovas styreleder Einar Steensnæs. Beregninger viser at 0 prosent av klimautslippene kan fjernes gjennom -håndtering. Dette er en betydelig andel, som det skal godt gjøres å finne erstatning for gjennom andre tiltak. Norge har både teknologiske og finansielle ressurser til å være fyrtårn eller spydspiss i arbeidet med å finne teknologiske løsninger som kan gjøres kommersielt tilgjengelige for industrien, fremholder Steensnæs. Finanskrisen har åpenbart skapt problemer og usikkerhet for gjennomføringen av liknende tiltak både i Europa, Asia og Amerika. Norge har sluppet lett fra de finansielle rystelsene. I motsetning til i de fleste andre land vil sysselsettingen hos oss øke fremover. Inntektene fra olje og gass stiger markant, og store deler av industrien står foran optimistiske og løfterike år. I en slik privilegert situasjon øker også vårt ansvar tilsvarende når det gjelder å følge opp våre forpliktelser overfor verdenssamfunnet. Det er derfor uhyre viktig at Norge fortsetter arbeidet med finne gode løsninger når det gjelder -håndtering. Erfaren optimist Einar Steensnæs er en av Norges mest erfarne politiske veteraner. Han har tre perioder bak seg på Stortinget og har deltatt i en rekke fagkomiteer. Han har også vært ordfører i hjembyen Haugesund og i tre år parlamentarisk leder for Kristelig Folkeparti. To statsrådsposter har han bekledd, sist som olje- og Vi snakker virkelig om en imponerende standard i verdensklasse en manifestasjon av hva Norge kan få til. Einar Steensnæs energiminister i Bondevik-regjeringen fra 001 til 004. I dag er han til daglig å finne som seniorrådgiver i slosenteret for fred og menneskerettigheter. Som olje- og energiminister var jeg opptatt av at Norge skulle være en god forvalter av naturressursene våre. Hensynet til klima, miljø og natur veier tungt. Derfor var jeg ikke vond å be da jeg ble spurt om å være styreleder i Gassnova. Jeg har tro på at det vi gjør, er både riktig og viktig. Men det kreves tålmodighet. Teknologien er ennå umoden og forbundet med risiko, men jeg har tro på at vi vil lykkes. Svært kompetente miljøer er med oss i arbeidet, både i Norge og internasjonalt. Utviklingsarbeidet er kostbart, og det blir det naturlig nok debatt av. Da kan det være nyttig å minne om at det er mindre enn en prosent av de samlede inntektene våre fra olje og gass som går til -håndtering. Vi bruker mange penger, men ikke for mange, poengterer en entusiastisk styreleder. Viktig milepæl Vi har opplevd en del forsinkelser på TM, noe som bekrefter kompleksiteten i en umoden og uprøvd teknologi. Nå er jeg veldig glad for at vi endelig kan åpne, og det skjer 7. mai. Vi snakker virkelig om en imponerende standard i verdensklasse en manifestasjon av hva Norge kan få til. Testsenteret er satt opp slik at vi kan prøve ut flere teknologier parallelt. Mye forskning og mange teorier har vært lansert. Nå får vi testet ut disse i praksis. Dermed er en viktig milepæl nådd. Gassnova har fått et stort og viktig oppdrag som innebærer både finansiell, politisk og teknologisk risiko, et oppdrag som åpenbart følges med argusøyne. Gjennom Stortingets behandling av stortingsmeldingen om -håndtering i fjor fikk Gassnova gode styringssignaler, understreker Steensnæs. Vi har fått et klart mandat til å gå videre i arbeidet. Vi skal ta godt vare på oppdraget vårt, avslutter Gassnovas styreleder Einar Steensnæs.

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik Per Brevik Direktør alternativt brensel, HeidelbergCement Northern Europe Bodø, 18. september 2014 Norcem en del av HeidelbergCement Nr 3 innen Sement Nr 1

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik Per Brevik Director alternative fuels 7. august 2013 HeidelbergCement / Hovedtall 52 500 ansatte Kjernevirksomhet: Tilslag Sement Tilhørende aktiviteter

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Bellona CCS Forum, Oslo 15. november 2011 CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Aage Stangeland, Norges Forskningsråd E- post: ast@rcn.no 1 CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 - håndtering

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø Erik Gjernes Gassnova SF Kursdagene 2011: CO2-håndtering - en framtidig næring? CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Carbon Capture, Utilisation and Storage Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk CO 2 rensing, status, teknikk og politikk TCM In Salah Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF Seniorteknologene 15 mars 2011 -Oslo Statoil Struktur Hvorfor CCS Hva er CCS Hva skjer globalt lt innenfor nf

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Innst. S. nr. 206. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.prp. nr. 38 (2008 2009)

Innst. S. nr. 206. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.prp. nr. 38 (2008 2009) Innst. S. nr. 206 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi og miljøkomiteen St.prp. nr. 38 (2008 2009) Innstilling fra energi og miljøkomiteen om investering i teknologisenter for håndtering på

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter

Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter Erik Gjernes, Gassnova SF CLIMIT- dagene 2011, 5 6 oktober, Soria Moria, Oslo Innhold Bakgrunn CLIMIT portefølje Worst case beregninger CLIMIT, TCM og CCM Konklusjon

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Struktur

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3.

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3. Industri i Norge vekst i fremtiden Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3. november 2015 Stadig viktigere byggekloss i det moderne samfunn (2) Klima og økonomi

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen NTNU, 6. januar 2011 Paal Frisvold Styreleder Bellona Europa aisbl EUs strategi for avkarbonisering frem mot 2050 Klima- og energipakken:

Detaljer

TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN

TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN Gasskonferansen i Bergen, 26 april 2007 Gro Cederløf, Risavika Gas Centre Disposisjon Utgangspunkt / Etablering / Visjon Hva kan vi tilby? Etablering av Faglig Samarbeid Prosjekter

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue direktør Tekna Polyteknisk Forening Ingeniørenes Hus 19. Oktober 2011 Innhold Premissene

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering?

Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering? Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering? Kjell Skjeggerud Technical director, HeidelbergCement Northern Europe CLIMIT-dagene 2011, 6. oktober 2011 Disposisjon 1. Kort om HeidelbergCement / Norcem

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet?

Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet? Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet? Per Brevik Direktør Bærekraft og Alternative brensler HeidelbergCement Northern Europe HeidelbergCement Group 45.500

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

CLIMIT. akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon

CLIMIT. akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon Program 11:00-12:00 Innledende foredrag Svein E velkommen + kort om problematikken,

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål Et sammendrag av KonKraft-rapport 5 Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Det er bred vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp fører til klimaendringer

Detaljer

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Fagsjef Hans Petter Rebo, Norsk Industri Olje & Gass Leverandørseminar på Stjørdal 22. januar 2015 Norsk leverandørindustri - konkurranse i et globalt

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Krevende tider, men betinget optimisme!

Krevende tider, men betinget optimisme! Krevende tider, men betinget optimisme! Åpent medlemsmøte, Norsk Industri Olje & Gass Oslo, 22. oktober Jan Skogseth, Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk leverandørindustrikonkurransekraft i et

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS

Detaljer

Energifokus og fremtidsperspektiver for Hydros aluminiumproduksjon

Energifokus og fremtidsperspektiver for Hydros aluminiumproduksjon Energifokus og fremtidsperspektiver for Hydros aluminiumproduksjon Åsmund Broli, Director IP Management, Hydro Aluminium AS Enovakonferansen, 25. januar 2012 (1) 2012-01-05 Et ressursrikt aluminiumselskap

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

HeidelbergCement: Historikk og utvikling

HeidelbergCement: Historikk og utvikling BUG Arena FoU og Innovasjon - Mai 2015 FoU fra en materialleverandørs synsvinkel Kjell Skjeggerud, Head of Development & Application, Heidelbergcement Northern Europe Slide 1 - Mai 2015 Kjell Skjeggerud

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Årsrapport 2012. SOI Holding AS

Årsrapport 2012. SOI Holding AS Årsrapport 2012 SOI Holding AS Innhold Ledelsens perspektover 3 Styrets årsberetning 4 Oppstilling av totalresultat 9 Oppstilling av finansiell stilling 10 Oppstilling av endringer i egenkapitalen 12 Oppstilling

Detaljer

Total ytelse enklere og raskere enn noensinne Vi lanserer Linergy Evolution samleskinner opptil 4000 A

Total ytelse enklere og raskere enn noensinne Vi lanserer Linergy Evolution samleskinner opptil 4000 A Total ytelse enklere og raskere enn noensinne Vi lanserer Linergy Evolution samleskinner opptil 4000 A 998-4883_NO.indd 1 2012-08-27 15:51:32 Linergy Evolution gir deg siste nytt på teknologifronten 2

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Nils A. Røkke, SINTEF Klimakur Seminar, 20 Aug. 2009 - Stavanger Tema Teknologier og ytelser Globale l utviklingstrekk t kk mhp prosjekter og teknologi Teknologiske

Detaljer