Dekklegging D/S Børøysund

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Dekklegging D/S Børøysund"

Aksel Caspersen
8 år siden
Visninger:

1 Dekklegging D/S Børøysund Rapport av Karsten Mæhl og Axel Bjelke HFS rapport nr Hardanger Fartøyvernsenter

2 D/S Børøysund Rapport av Karsten Mæhl og Axel Bjelke Hardanger Fartøyvernsenter 2006 ISSN

3 Børøysund- dekklegging Data M/S Børøysund Byggested: Trondheim Byggeår: 1908 Lengde: 108` 8 Bredde: 18` 3 Dypgang: 12` Tonnasje: 180 brt Hovedmaskin: Trippel expansion, 210 IHK Fart for maskin: 9 knop Tidligere navn: Odin, Skjergar, Hyma Eiere: Norsk Veteranskibsklub Beskrivelse av jobben. Jobben besto i å skifte deler av poop dekket akter og deler av båtdekket (brodekket), i alt omkring 40 m2. I tillegg til selve dekket ble også randplanken og hakeplanken på poop dekket skiftet sammen med rammen rundt nedgangen på båtdekket. Det var også en del av jobben å rabatte og beke den del av dekket på poopen som ikke ble skiftet. Poop- dekket akter Noe under halvdelen av dekket på poopen akter måtte skiftes. Tilstanden til en del av det resterende dekket er ikke veldig god og over salongen hvor det er platedekk er dekket begynt å råtne på den siden som vender ned mot jernet. Figur 1 Babord side (til den blå tapen) er skiftet og det drives. 3

Jobben besto i å skifte deler av poop dekket akter og deler av båtdekket (brodekket), i alt omkring 40 m2.

4 Figur 2 Undersiden av dekket råtner mot jernplatene Dekket ble lagt i dimensjonen 70 m.m x 125 m.m. i furu. Randplanken var en del kraftigere nemlig 100 m.m. x 160 m.m. Vi prøver fra Hardanger Fartøyvernsenter å legge dekk i plank som er speilskåret d.v.s. med stående åreringer. Slike plank beveger seg minst mulig i forhold til varierende fuktighet og gir dermed et mest mulig tett dekk. Randplanken var av så pass stor dimensjon med så pass mye bue at det ikke var mulig med bare speilskåret her. Det var et stort arbeid å passe til randplanken ut mot stålkanten da denne var nok så ujevn. Innen for randplanken ble det, langs sidene, lagt en hakeplank i samme tykkelse som dekket. I styrbord side hogget vi endene av de eksisterende dekksplanker for å komme inn til frisk ved. På samme måten skar vi spissene av dekksplankene helt akter og gjorde da blott haleplanken litt bredere her. Dekket ble boltet på med gjennomgående 12 m.m. bolt med firkantmutter på undersiden. Boltene ble forsenket og hullene proppet med 25 m.m. propper. Randplanken ble også boltet med gjennomgående 12 m.m. bolter. Over salongen var det sveist bolter på jernplaten da en ikke kunne komme til på undersiden. Her måtte vi merke plankene over boltene og så tre dem ned over. Randplankene og hakeplankene ble støtt butt i butt, hvorimot dekksplanken ble støtt med en skrålask over dekksbjelkene. I hjørnene fremme innenfor randplankene ble det satt i dreneringsrør med flens for å lede vannet bort fra dekket og ned i rennesteinen under. 4

Randplanken var av så pass stor dimensjon med så pass mye bue at det ikke var mulig med bare speilskåret her.

5 Figur 3 Endene på de gamle dekksplankene er "frisket opp". Hakeplanken fyller da rommet mellom dekksplanken og randplanken. Figur 4 Skrålask, (bildet er fra D/S Hvaler). Når dekket var lagt ble hele dekket inklusive det gamle høvlet. Det nye dekk ble drevet med to tråder og beket, det gamle ble rabattet og beket. Et problem i forbindelse med drivingen var på ytterkanten av randplanken. Her stoppet randplanken mot et flatjern som viste seg å være for mykt slik at ytternaten her åpnet seg etter hvert som drevet ble banket ned. En bedre løsning her hadde vært et vinkeljern som stopp for randplanken da disse er stivere. 5

Det nye dekk ble drevet med to tråder og beket, det gamle ble rabattet og beket. Et problem i forbindelse med drivingen var på ytterkanten av randplanken.

6 Båtdekket Dekket på båtdekket var vesentlig tynnere enn dekket på poopen akter, 55 m.m. mot 70 m.m. Det gamle dekket var spikret sammen på tvers. En forklaring på dette var antakelig at det var hele 1,3 meter mellom dekksbjelkene akter på dekket, og derfor ville en slik kantspikring holde sammen på dekket. Vi valgte i stedet en bedre løsning med å bolte to stykker flatjern under dekket. Dekket ble boltet med 12 m.m. bolter med sekskanthode da det var de eneste boltene vi fikk som var korte nok. Ved nedgangen laget en ramme som var ca. ½ høyere enn dekket ellers. Dekket på båtdekket var drevet med bomull og rundt drevet et stykke inn i plankene var det begynnende råte. Bomull har nok en kjedelig evne til å suge vann til seg som gjør at treverket nær bomullen blir fuktig og utsatt for råte. Derfor drev vi også her med tjæredrev. Figur 5 Flatjernet holder dekksplankene i posisjon i forhold til hverandre. 6

Vi valgte i stedet en bedre løsning med å bolte to stykker flatjern under dekket. Dekket ble boltet med 12 m.m. bolter med sekskanthode da det var de eneste boltene vi fikk som var korte nok.

7 Figur 6 Det ferdige båtdekket Figur 7 Bulker i jerndekket ga mye ekstraarbeid. 7

8 Figur 8 Råtne dekksplank på Børøysund. Materialer og vedlikehold Dekksmaterialen ble levert fra Materialbanken på Røros. Drev og bek er fra Carl Engholm i Danmark Tredekket bør jevnlig smøres med linolje med 10% terpentin og 10% tretjære iblandet. Samtidig bør en holde vedlikeholde natene med drev og bek. Dekket bør om kvelden spyles med saltvann på varme dager. 8

Drev og bek er fra Carl Engholm i Danmark Tredekket bør jevnlig smøres med linolje med 10%

Like dokumenter

M/S Gamle Salten. Rapport etter dekklegging. Karsten Mæhl. HFS rapport nr.12-2005 Hardanger Fartøyvernsenter

M/S Gamle Salten. Rapport etter dekklegging. Karsten Mæhl. HFS rapport nr.12-2005 Hardanger Fartøyvernsenter M/S Gamle Salten Rapport etter dekklegging Karsten Mæhl HFS rapport nr.12-2005 Hardanger Fartøyvernsenter M/S Gamle Salten Rapport nr.12 Av Karsten Mæhl Hardanger Fartøyversenter 2005 ISSN 1503-9927 Gamle