Transportøkonomisk Institutt beskriver lovens fundament slik, i ulike lokale utredninger:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Transportøkonomisk Institutt beskriver lovens fundament slik, i ulike lokale utredninger:"

Transkript

1 1 Del 1, generell kommentar Norges Taxiforbund (NT) ser positivt på at Forbrukerrådet ønsker å gjøre et dypdykk i taximarkedene og forhåpentlig bidra til mer kunnskap om næringen og markedene. Det er nødvendig å ha som utgangspunkt at dagens lovgivning har forbrukerfokus. Tidligere samferdselslov og nåværende Yrkestransportlov har som uttalt hensikt å sikre forbrukerne et tilgjengelig drosjetilbud overalt og til alle døgnets tider. NT har i forbindelse med høring om loven 2012, bedt om at formålsparagrafen som sto i den gamle Samferdselsloven, gjeninnføres, nettopp for å understreke lovens hensikt: Føremålet med denne lova er, som ledd i den allmenne samfunnspolitikken, å fremje eit transporttilbod til ulike trafikantgrupper i alle delar av landet. Transportøkonomisk Institutt beskriver lovens fundament slik, i ulike lokale utredninger: I dagens norske regelverk blir drosjenæringen regulert ved en behovsprøving. Dette er en form for adgangsregulering i drosjemarkedet som skal sikre et tilbud også når og hvor det ikke er privatøkonomisk lønnsomt og som motytelse for dette sikre at de eksisterende drosjeløyvene har tilstrekkelig inntjening. Det er dette vi kaller samfunnskontrakten, og som vi mener er grunnleggende for å sikre et fungerende drosjemarked overalt, alltid. Om kort tid vil forbundet starte en informasjonskampanje om dette: Taxi overalt, alltid. I noen sammenhenger vil vi legge til et Eller? for å vise de truslene som er mot tilgjengeligheten i ulike sammenhenger, og som vi også kommer inn på videre her. Hele landet, ulike utfordringer, én lov NT mener den største utfordringen i norsk drosjepolitikk er å sikre et drosjetilbud alle steder, og til alle døgnets tider. Forbrukerrådets fokus på drosjemarkedene i konkurranseutsatte områder virker derfor litt snever. Vi mener at tilgjengeligheten av drosjer er det viktigste for forbrukerne, både i konkurranseutsatte og prisregulerte områder. Yrkestransportloven, som omfatter reguleringen av behovsprøvde drosjeløyver, er og må være nasjonal. En deregulering av drosjemarkedet vil få store konsekvenser for drosjetilbudet, også innenfor konkurranseutsatte områder. Det er bare i de tre-fire største byenes sentrumsområder det er grunnlag for et godt drosjetilbud døgnet rundt, uten noen form for subsidiering av ulønnsomme vakter. Erfaringen med deregulering i andre land viser overkapasitet i storbyenes sentrumskjerner, og svekket eller manglende tilgjengelighet utenfor. Prisen på taxitjenester er selvsagt også viktig for forbrukerne. Men konkurranse i seg selv kan ikke være et mål, dersom det ikke fører til effektive markedsløsninger. Igjen viser erfaringen med deregulering av drosjemarkedet i andre land uønskede konsekvenser. Dersom det gjennom økt konkurranse menes flere aktører i markedet, mener NT dette vil være prisdrivende, ikke prisdempende. Vi mener kombinasjonen av behovsprøving og kjøreplikt er forutsetningen for et velfungerende drosjemarked.

2 2 Markedssvikt I høringsbrevet erkjennes at drosjemarkedet har særegenheter som gjør det vanskelig å sammenligne med andre markeder. Begrepet markedssvikt benyttes gjerne dersom markedet ikke selv klarer å skape effektive utfall, noe som viser seg å være tilfellet i taximarkedet. Derfor er reguleringer nødvendig. Vi viser her til TØIs undersøkelse fra 2003 om taxireguleringene i Europa. Den ble utført av Jon Terje Bekken (TØI) på oppdrag fra IRU (International Road Transport Union). Rapporten er fortsatt den mest omfattende analyse av drosjemarkedene i Europa, og den tok også for seg erfaringer fra USA og New Zealand. Konklusjonene er helt entydige: Deregulering er mislykket, målt etter de mål tilhengerne selv sa de skulle oppnå. Oppsummeringskapitlet har som overskrift: Skuffende erfaringer med endringer i reguleringene. Bekken siterer en amerikansk studie fra 1987 som konkluderer slik: Deregulering av drosjemarkedet kan i de fleste tilfeller ikke sies å ha ført til de fordeler som forkjemperne forventet. Prisene faller vanligvis ikke, forbedringer i service er vanskelige å oppdage og nye kombinasjoner av pris og tilbud er ikke utviklet. Det er få bevis på at forbrukere eller tilbydere har fått det bedre. Det eneste unntaket er at de som tidligere ble nektet adgang, har fått den, men selv for dem er deregulering en blandet fornøyelse. Mange har ikke kunnet overleve i en hardere konkurranse, og de som har overlevd, har lav fortjeneste. (Teal & Berglund 1987, vår oversettelse fra engelsk). Jon Terje Bekken sier seg enig i en annen studie (Nelson/Nygaard fra 2001), som sa: Det er generell enighet i litteraturen om at deregulering ikke har vært vellykket, på grunn av uunngåelig markedssvikt i drosjemarkedene. Denne påstanden støttes av så vel teoretisk drøfting som empiriske bevis. Bekken konkluderer selv med at gjennomgangen av studier internasjonalt klart viser misforhold mellom forventede endringer, som i stor grad er basert på teoretiske vurderinger, og erfaringene. Teoretisk kunnskap må derfor behandles med forsiktighet. Den gir verdifull innsikt, men oftere enn det motsatte, er den virkelige verden utenfor den teoretiske rammen og teorien har derfor begrenset praktisk gyldighet. Noe av problemet i drosjedebatt, både i Norge og ellers, er at den etablerte kunnskapen om markedssvikt ikke alltid synes erkjent, og at debattanter legger til grunn at vanlig markedsteori gjelder. Det bør ikke være noen overraskelse at deregulering av drosjemarkedene gir økte priser, ikke lavere, dersom man legger etablert kunnskap til grunn. Menons rapport for Oslo og Akershus fra 2011 viste samme resultat, og forsker Sveinung Fjose viste under presentasjonen direkte til det markedsteoretiske paradoks at lavere etterspørsel gir økt tilbud, ikke lavere som i et normalt fungerende marked. Situasjonen i svenske storbyer viser det samme. Kombinasjonen av fri etableringsrett og frie priser er ikke til kundenes fordel. (Ref flere saker i bladet TAXI i 2012). De som har konkurranse som hovedfokus, eller ønsker å oppheve samfunnskontraktens balanse mellom antallsregulering (behovsprøving) og kjøreplikt fra stasjoneringssted, må åpent erkjenne at det politiske målet om tilgjengelighet overalt, alltid ikke lenger skal stå

3 3 fast, og at heller ikke kravene til anstendig inntjening i næringen, med tilhørende kvalitet og rekrutteringsmuligheter, skal stå fast. Dette er politiske valg. Tilgjengelighet Næringen må alltid tilpasse seg eksisterende regimer, og det er vår påstand at en undergraving eller fjerning av samfunnskontrakten i dagens lovgivning, vil være verre for norske forbrukere enn for næringen som sådan. Spesielt vil lavere tilgjengelighet gå ut over eldre, funksjonshemmede og andre som ikke kan transportere seg selv til enhver tid. I Sverige har den seriøse delen av næringen konsolidert seg, og ønsker ikke reregulering. På den annen side er drosjetilbudet borte i store deler av landet, og det opereres med ågerpriser fra friåkare, som igjen fører til kampanjer fra myndighetene om å velge taxi med omhu. Er dette virksom eller ikke virksom konkurranse? I høringsbrevet heter det: Vi er forberedt på at ulike aktører har svært ulikt fokus. De mange og åpne spørsmålene innbyr også i stor grad til synsing i øst og vest. Vi er redd dette fører til en ufokusert, lite kunnskapsbasert og fragmentert debatt. Norges Taxiforbund er en sakspart i dette, men vi forsvarer dagens lovgivning - med visse endringsforslag - fordi den ivaretar samfunnsinteressen. Ingen norsk lov vil kunne ha utgangspunkt i å ivareta særinteresser. Men loven sikrer også utøvernes interesse fordi tilgjengelighet overalt og alltid også har som premiss at drosjeyrket skal være til å leve av. Dette er også klart understreket fra øverste politiske hold flere ganger. Vi legger til grunn at norske sosiale standarder med hensyn til lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, etc, skal følges uansett organisering. Nettopp på grunn av markedsvikt i drosjemarkedene, vil uregulerte markeder og konkurranse som hovedmål føre til brudd på disse standardene og svekke kvalitet og sikkerhet i næringen. I stedet for å starte en fragmentert debatt med svært ulikt fokus, mener vi det må være formålstjenlig å samles om det grunnleggende fokus at drosjer skal være tilgjengelige når kundene har behov for det, til en lavest mulig pris - innenfor norske regler og standarder for lønns- og arbeidsforhold. Hvilket problem skal løses? I grunnlaget for høringen vises det til manglende tilfredshet med drosjetjenester og manglende prisopplysninger som grunnlag for en virksom konkurranse og til dårlige resultater i forbrukertilfredshetsundersøkelse fra Vi mener det ikke er dekning for disse påstandene. Både sistnevnte undersøkelse og egne undersøkelser fra vår side, viser stor grad av tilfredshet hos de som faktisk benytter drosjetjenestene. Synspunkter på markedsføring og andre forhold som ikke er knyttet til selve tjenesten, er lite relevante. I det store bildet fungerer det norske drosjemarkedet godt. Folk får tak i drosje når de trenger det, som regel svært raskt, både i bygd og by. Det er tilgjengelighet overalt, alltid. Prisnivået i prisregulerte områder gjenspeiler kostnadsnivå og må anses å være en grei rettesnor for hva tjenesten reelt bør koste.

4 4 I konkurranseutsatte områder er det antall løyver og sentraler som er prisdrivende. I Oslo har det altså, som i alle andre storbyer med mer eller mindre frislipp av løyver og sentraler, blitt økte priser av mange konkurrenter. Det er ingen uenighet mellom oss og Forbrukerrådet om god prisopplysning, men dette er et altfor snevert fokus i forhold til forbrukernes interesser som drosjekunder. NT ser likevel på ulike muligheter for å bidra til bedre prisopplysning. Hovedproblemet i dagens drosjepolitikk er mangel på respekt for Yrkestransportloven, spesielt løyvepolitikken, og det er ulike og motstridende krav fra ulike myndigheter. Anbud og konkurransekrav der det ikke er økonomisk grunnlag for det, er blant disse. Forslag som ikke tar inn over seg etablert kunnskap om markedene, eller som glemmer tilgjengeligheten som hovedmål, står i fare for å ødelegge et velfungerende tilbud og skape mye større problemer enn de man vil forsøke å løse. Vedlagt følger et notat som oppsummerer våre synspunkter og forslag til endringer av lovgivningen. Del 2, kommentar til de enkelte spørsmål 1. Generelle spørsmål om organisering av drosjemarkedet A. Hva fungerer etter deres mening bra ved dagens organisering av drosjemarkedet? I de områder der løyvemyndighetene setter løyveantallet basert på reell behovsprøving fungerer drosjemarkedet tilfredsstillende. Kjøreplikten sikrer forbrukerne et drosjetilbud til alle døgnets tider, mens reguleringen av antall løyver sikrer drosjeeierne en inntekt som gjør det mulig å ha drosjeyrket som en heltidsstilling. De fleste steder, utenom bykjernen i de største byene, er drosjenæringen avhengig av offentlige kjøreoppdrag for å sikre tilstrekkelig inntjening. Heldigvis vinner drosjenæringen fortsatt mange av anbudene på offentlig kjøring, slik at det stort sett finnes et drosjetilbud i hele landet. B. Hva fungerer etter deres mening mindre bra/dårlig ved dagens organisering av drosjemarkedet? I mangelen på nasjonale retningslinjer for reguleringen av antall løyver, blir beslutningene hos enkelte løyvemyndigheter basert på politisk skjønn framfor regler/modeller. Dersom løyveantallet vokser raskere enn etterspørselen etter taxitjenester, går det direkte utover inntjeningen til drosjeeiere- og sjåfører, gjennom at ledigtiden øker. Nasjonalt viser tall fra SSB at utnyttelsesgraden med passasjer i bilen per tilbudte time kun er på rundt 40 prosent. I Oslo kjører mange drosjer rundt i byen på jakt etter kunder fordi holdeplassene er fulle, med de konsekvenser dette har for miljø og trafikk. I siste nummer av vårt bransjeblad TAXI uttalte en

5 5 erfaren drosjeeier i Oslo Taxi at tre turer i timen var det normale for 20 år siden, mens det nå kun er halvannen tur i timen. Selv om taxiprisene har steget utover generell prisvekst de senere årene, kompenserer ikke dette for redusert utnyttelsesgrad. Resultatet er at drosjeeiere og sjåfører må jobbe lengre dager for å oppnå en anstendig lønn, noe som øker tilbudet ytterligere og dermed svekker utnyttelsesgraden. Er dette veien mot sunn konkurranse eller sosial dumping? Flere vil nok spørre seg hvorfor aktørene blir i drosjenæringen, hvis det er så dårlig betalt. Kan man ikke finne seg noe annet å gjøre? Hvorfor begrenses ikke tilbudet gjennom mekanismer man kjenner fra andre markeder? I Norge er det flere som er villig til å arbeide for vesentlig mindre enn hva som anses som anstendig lønn, kanskje fordi alternativene ikke er bedre. Det stilles dessuten få kompetansekrav til utøverne i drosjenæringen. I de fleste næringer omfattes lønnsvilkårene av tariffavtaler som sikrer arbeidstakerne minstelønn, mens det på grunn av drosjenæringens lønnsstruktur ikke finnes en slik minstelønn. Både drosjeeieres og sjåførers lønn avhenger av omsetningen de genererer, noe vi for så vidt mener er en god incentivordning for at aktørene skal arbeide og yte service. Desto viktigere er antallsreguleringen. Reguleringen av løyveantallet er nødvendig for å forhindre sosial dumping, og til en viss grad sikre kvaliteten til næringens utøvere. Som nevnt under 1A er drosjenæringen i størsteparten av Norge avhengig av offentlige kjøreoppdrag for å ha lønnsom drift. I den senere tid har det flere steder vært problemer med å besette drosjeløyver etter at drosjenæringen har tapt anbud på offentlige kjøreoppdrag til turbilselskaper. Fylkeskommunen fortviler, men har få virkemidler, siden det er helseforetakene som er oppdragsgiver på pasientkjøring. Vi mener det er nødvendig med samordning av innkjøp av offentlig transport, for å forhindre interessekonfliktene som oppstår mellom ulike offentlige instanser på dette feltet. Løyvemyndighet bør være oppdragsgiver for transporttjenestene i fylket, slik at det i større grad kan gjøres en helhetsvurdering av transporttilbudet i hvert fylke. Dette vil være av hensyn til forbrukerne, som ønsker et transporttilbud overalt, alltid. Vi mener at måten dagens anbud på offentlige kjøreoppdrag utformes, fører til konkurranse på ulike vilkår. Turbiloperatørene kan gi tilbud på kun den kjøringen som oppdraget går ut på, mens drosjenæringen gjennom kjøreplikten skal sørge for transport resten av døgnet også. Det stilles også gjennom lovgivning langt strengere krav til taksameter, kontroll og dokumentasjon for drosjene enn det gjøres for turbilene. Disse kravene er fordyrende i tjenesteproduksjonen, og fører derfor til ulik konkurranse. Vi ønsker derfor at kjøreplikt/drosjeløyve er et av anbudsvilkårene, slik at drosjetilbudet kan sikres i hele landet, til forbrukernes beste. I de områdene drosjene har monopol bør oppdragsprisen avtales gjennom forhandlinger. Dette vil gjelde i områder drosjene er underlagt maksimalpriser gjennom forskrift, noe som kan tjene som et godt utgangspunkt for forhandlingene. C. Hvilke tiltak mener dere kan bidra til at drosjemarkedet fungerer bedre? Det er fint om dere kan nevne tiltak i prioritert rekkefølge. Reell behovsprøving basert på en modell vil gi forutsigbarhet i markedet. Løyvehaveres frihet til å velge drosjesentral (vil bedre konkurransen om drosjeeiere mellom sentraler, i dag er det lang bindingstid). Taxisentralene får mer styringsrett, kan velge hvilke løyvehavere de vil ha tilknyttet og kan selv definere egne konsept og stille krav til de deltagende løyvehavere.

6 6 Strengere kvalitetskrav til drosjesjåfører gjennom offentlig kontroll. Bedre prisopplysning. Til det siste punktet kan Norges Taxiforbund opplyse om at vi er i en prosess der vi ønsker å utvikle en prisopplysningstjeneste for taxi. Denne tjenesten vil trolig bli tilgjengelig på web og på mobile enheter. Vi har større tro på en slik elektronisk form for prisopplysning enn på pristavler og oppslag på bilene. E. Kjenner dere til tiltak som andre aktører ønsker å iverksette og som dere mener vil fungere bra/dårlig? Enkelte taxisentraler, som ikke er eid av drosjeeierne, jobber for flere løyver i områdene de har sin virksomhet. Deres incentiv er kun å skaffe flere løyvehavere som kan belastes sentralavgift, noe sentralen tjener på. Dette vil ikke være det beste for verken drosjeeierne eller markedet som sådan. Erfaringen viser mer ledigtid og høyere priser ved frislipp av antall drosjer. F. I dag er det flere ulike myndigheter som forvalter ulike deler av regelverket på drosjeområdet. 1. Hva fungerer etter deres mening bra og hva fungerer mindre bra/dårlig med dagens organisering av forvaltningsmyndighet? Se 1B. Største konflikt, som vi ser det, er mellom løyvemyndighet og helseforetakene. 2. Har dere forslag til tiltak som kan bidra til at dette fungerer bedre? Sentrale retningslinjer/modell for behovsprøving/løyveantall. Fylkeskommune ansvarlig for all offentlig transport. Samordning av offentlige kjøp av transport. Løyvehavers frihet til å velge sentral. Sentralenes adgang til selv å definere konsept og tilslutningsavtaler. 2. Behovsprøving, kjøreplikt og løyve A. Hvilke fordeler og/eller ulemper ser dere ved dagens system for tildeling av løyver? I mange fylker foregår det reell behovsprøving. I noen fylker settes løyveantall etter politisk skjønn og en tro på at flere løyver fører til lavere priser. B. Hvilke positive og/eller negative konsekvenser ser dere som en følge av at behovsprøvingen blir opphevet? Overetablering i de største byene => dårligere utnyttelsesgrad => lavere inntjening => høyere priser for å kompensere C. Hvilke positive og/eller negative konsekvenser ser dere som en følge av at kjøreplikten oppheves?

7 7 Mister overalt, alltid. Dette vil i størst grad gå utover forbrukerne, som mister døgnberedskapen på transport. Tjenesteproduksjonen vil dreies over mot tider og steder det er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Drosjeeiere og sjåfører vil muligens se det som positivt å slippe å jobbe på ugunstige tider med lav inntjening. D 1.Vil det være mulig og/eller hensiktsmessig å opprettholde kjøreplikten uten behovsprøving? Nei, det lar seg ikke kombinere. Med fri etableringsrett kan man ikke stille krav til ulønnsom drift. For å sikre tilgjengelighet overalt, alltid, måtte i så fall myndighetene subsidiere drift på steder og tider det ikke lønner seg. NT mener kombinasjonen av kjøreplikt og behovsprøving er en mer kostnadseffektiv måte å håndtere dette på. D 2. Vil det være mulig og/eller hensiktsmessig å opprettholde behovsprøving uten kjøreplikt? Det vil være mulig, men vil svekke/fjerne tilbudet mange steder og tidspunkt. TØI har foreslått kjøreplikt i tilknytning til anbud, noe som også forutsetter at kun drosjer kan gi tilbud på anbudene. Dette kan være en løsning, men det forutsetter da at man gjennom anbud får dekket kjøreplikt i alle dagens kjøreområder, dersom man ønsker et drosjetilbud overalt. E. I dag er hovedregelen ett foretak (en mann/kvinne), en bil, ett løyve. 1. Hva fungerer etter deres mening bra og hva fungerer mindre bra/dårlig ved dette systemet? Ett foretak, én bil bidrar til rekrutteringen. Mange som starter som sjåfører har ønske om å få eget løyve. Med dagens ordning må man ha vært sjåfør i to år før man kan få eget løyve. Dette er da en gulrot for flere til å starte som sjåfører. Dersom man fjerner denne regelen vil det sannsynligvis bli vanskeligere å få eget løyve, som kan svekke rekrutteringen av sjåfører. Bakgrunnen for denne regelen er trolig kjøreplikten. Man er personlig ansvarlig for å ha bilen i drift. Kan man ikke skaffe sjåfører, må man kjøre selv. Dette blir vanskelig dersom man har flere løyver. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig å tillate flere løyver per drosjeeier. 2. Hvilke positive og/eller negative konsekvenser ser dere som følge av en endring til et system der et foretak kan ha flere løyver. Flere løyver per drosjeeier kan gi effektiviseringsgevinster i driften. Forutsetningen er at man har tilstrekkelig med kvalifiserte sjåfører ansatt. Ulempen med flerbilseiere kan være at man ikke har bilene i drift, dersom man ikke klarer å skaffe sjåfører. Norges Taxiforbund ønsker at drosjeeiere skal ha mulighet til å organisere seg som aksjeselskap. Ulempen med et slikt system kan, som allerede nevnt, være at man svekker incentivene til å starte som drosjesjåfør. For mindre steder kan én stor aktør med flere løyver gjøre både sentralen og taxitilbudet på stedet mer sårbart. Dersom dette foretaket går konkurs, kan det samme hende med sentralen, og taxitilbudet på stedet kan forsvinne. Fordelen med dagens system er at dersom én aktør går konkurs, forandres ikke tilbudet dramatisk.

8 8 3. Sentraler A. Hvilke fordeler og/eller ulemper ser dere ved dagens organisering av løyvehavere i sentraler? Det er bra at løyvehavere tilknyttes sentraler. Det sikrer i de fleste tilfeller forbrukerne et profesjonelt apparat å henvende seg til. Sentralene kan også sørge for egne kvalitetskrav til utøverne, med sanksjoneringsmuligheter dersom de ikke blir oppfylt. Men hvem kontrollerer sentralene? Vi har også sett eksempler på sentraler med meget dårlig drift, som blant annet fratar løyvehaverne kredittoppgjør de har rett på, eller ikke besvarer kundehenvendelser eller klager. Likevel får disse sentralene fortsette sin uforsvarlige drift. Med lang bindingstid til sentralen kan heller ikke løyvehaverne bytte sentral, slik at sentralen går konkurs. Enten må sentralene reguleres strengere enn i dag, ellers må løyvehaverne stå fritt til å velge mellom ulike sentraler. Vi mener det må være bedre konkurranse mellom sentralene om løyvehaverne. Løyvehaverne må kunne søke seg til hvilken sentral de ønsker å være i. Friåkere, drosjeeiere uten tilknytning til sentral, i byene har vi ingen tro på at er en god løsning. Erfaringer fra Stockholm viser at enkelte har tatt ågerpriser på turer fra flyplassen. Kundene som blir rammet er ofte intetanende turister. Dette vil ødelegge for hele taxinæringen, gjennom å skape et dårlig omdømme for næringen som helhet. Ordningen med bostedsløyver, som den er i dag, mener vi fungerer godt. Bostedsløyver eksisterer kun i områder det ikke er grunnlag for å ha en taxisentral, og de er uten unntak underlagt maksimalpriser. B. Hvilke fordeler og/eller ulemper ser dere ved at sentralene er: 1. eid/styrt av løyvehaverne Fordelen er at løyvehaverne har innflytelse på driften i sentralen, og kan motsette seg vedtak som ikke er i deres interesse. Sentralen og løyvehaverne trekker i samme retning, og har samme økonomiske interesse. Ulempen kan muligens være at det er problematisk for sentralen å pålegge løyvehaverne krav som er til sentralens beste. 2. eid/styrt av andre enn løyvehavere Åpenbart ulike incentiver mellom løyvehaver og sentral dersom ikke sentralen eies av løyvehaverne. Incentivet til drosjeeierne er størst mulig omsetning til seg selv, incentivet til sentralen kan være flest mulig løyver i sentralen, som går på bekostning av hver enkelt drosjeeiers omsetning dersom det totale antall løyver i områder økes. Normalt ville løyvehaverne forlatt sentralen dersom man opplevde at sentralen arbeidet for motstridende interesser, men på grunn av bindingstid og eventuelle andre restriksjoner på antall løyver per sentral etc, vil ikke det alltid være mulig. C. Har dere forslag til alternative måter å organisere drosjene/løyvehaverne på enn gjennom tilknytning til sentraler?

9 9 D. Har dere forslag til andre og/eller flere funksjoner som sentralene kan ha ut over dagens ordning? Sentralene må gis større frihet til å etablere eget konsept og kunne forvente at tilsluttede løyvehavere tiltrer det som fellesskapet har besluttet. E 1. Hvilke fordeler og/eller ulemper ser dere ved dagens system med tilknytningsplikt til sentraler? Mulighet til å bygge fellesskap og representere det samme konseptet. Ulempen med dagens regelverk er at en løyvehaver som ikke følger konseptet fremdeles har rett til å være tilsluttet sentralen. E 2. Hvilke positive og/eller negative konsekvenser ser dere som en følge av at tilknytningsplikten til sentralene oppheves? Friåkere vil trolig medføre dårlig kvalitet og kan ramme næringens og sentralenes omdømme. G 1. Hvilke fordeler og/eller ulemper ser du ved dagens system med regional regulering av antall sentraler og størrelse på sentralene? I prisregulerte områder ser det ut til å fungere bra. I konkurranseutsatte områder er det store variasjoner i seriøsiteten til sentralene. Store sentraler er det beste for kunden ved bestilling, pga større flåte og dermed kortere ventetid. Man kan også anta at det er stordriftsfordeler i sentralen. Dagens situasjon i Oslo er at man bygger ned en stor, velfungerende sentral (Oslo Taxi), som i tillegg tilbyr de laveste prisene til kundene, for så å styrke mange små. Dette kan ikke være det mest effektive. Det er lett å forstå at man er redd for at en sentral skal bli for dominerende, men det er likevel interessant å merke seg at de største sentralene i de konkurranseomsatte områdene gjerne tilbyr de laveste prisene. Det er vel ikke den typiske måten å utnytte markedsmakt på. G 2. Har dere forslag til andre måter å regulere dette på? Historien, som vi ikke kan forandre på, har gitt de største og mest etablerte sentralene, som vil ha nærmest et naturlig monopol i å tiltrekke seg løyvehavere dersom sentralenes størrelse ikke reguleres i det hele tatt. Vi tror likevel det er fornuftig å velge få store, enn å velge mange små. Det ligger litt i en taxisentrals natur å være av en viss størrelse. Vi tror dette også vil sørge for den beste konkurransen i markedet, der det er grunnlag for konkurranse. NT mener det må være minimum 100 løyver i et byområde før det er grunnlag for konkurranse. Vi mener man bør bestrebe at overganger foregår på frivillig basis. Om man skal beholde løyvehavernes bindingstid hos sentralene må det offentlige sørge for kontroll av sentralene, for å sikre at løyvehaverne får de rettigheter han/hun har krav på. 4. Kontraktsmarkedet A. I sammenheng med offentlig konkurranseutsetting har kontraktsmarkedet for drosjenæringen endret seg de siste årene.

10 10 1. Hvilke positive og/eller negative effekter har dere sett som følge av endringer i kontraktsmarkedet? Se 1B 2. Har dere forslag til tiltak som kan bedre situasjonen i kontraktsmarkedet? Se 1B 5. Prisstruktur A. Hvilke fordeler og/eller ulemper ser dere ved dagens system for prissetting i konkurranseutsatte områder? Ulike prismatriser (ulik definisjon av tidsrom) kan være problematisk for at kundene lett skal kunne sammenlikne priser. Fordelen er at sentralene kan prise sin kapasitet mer riktig for å møte etterspørselen. Eksempelvis er det egne rushtidspriser i Bergen, som effektivt forhindrer kødannelse. Kunne man ikke bare økt tilbudet for å dekke etterspørselen, kan man spørre seg. De samme bilene som skal dekke etterspørselen på en etterspørselstopp skal være i drift resten av døgnet og året. Det vil ikke være rasjonelt å ha en så stor flåte med drosjer. Da kan det være effektivt å styre dette gjennom prismekanismen, slik man også vurderer med rushtidsavgift på veier inn til de største byene. B. Hvilke positive og/eller negative konsekvenser ser dere som følge av disse tiltakene: - Innføring av makspris/prisregulering Sannsynligvis det beste for forbrukerne. Med den overkapasiteten man ser spesielt i Oslo måtte man i så fall redusere antall løyver betraktelig. En reduksjon i prisene ville mest sannsynlig ført til høyere etterspørsel etter taxi, men vi tror ikke kvantum øker mer enn den prosentvise prisreduksjonen. En innstramming av løyvepolitikken vil derfor være nødvendig for å sikre drosjenæringens aktører en anstendig lønn. - Felles takstsystem med lik definisjon av tidsrom for dag-, kveld-, natt- og helgetakst Se 5A - Lik starttakst Vi mener sentralene må få velge sin prisstrategi dersom man først skal ha konkurranse. - Bedre tilgjengeliggjøring av priser Vil gjøre det enklere for forbrukerne å vite hva taxituren koster. Norges Taxiforbund er i gang med å bedre dette, se 1C. - Verktøy for sammenligning av priser Se 1C

11 11 6. Kjøreområde NT mener det ville være en fordel med tydeligere definisjoner av begrepene løyvedistrikt, stasjoneringssted, kjøreområde, etc. Vi ser at det kan være ulike oppfatninger av disse begrepene. A. Hvilke fordeler og/eller ulemper ser dere ved dagens regulering av kjøreområde? Fordelen er at man sikrer taxitilbud overalt. Oslo og Akershus som felles kjøreområde kan ha noen uheldige konsekvenser ved at Akershus-drosjer velger å kjøre i Oslo, noe som forsterker overkapasiteten i hovedstaden. B. Har dere forslag til andre måter å regulere kjøreområdet på som etter din mening kan fungere bedre? B. Hvilke positive og/eller negative konsekvenser ser dere som følge av at en regulering av kjøreområde oppheves? De fleste drosjene vil trekke inn til bykjernen. Overkapasitet i bykjernen, få eller ingen utenfor. Man får da ikke taxitilbud overalt. Se til Sverige, der drosjetilbudet har forsvunnet på mange mindre steder. 7. Kjøreseddel og kompetanse NT er positive til kompetanseheving for drosjesjåfører og at det stilles krav fra det offentlige. Man bør i størst mulig grad utforme regler som omfatter alle yrkessjåfører som driver persontransport. Taxinæringen konkurrerer med turbiloperatører om kontrakter på offentlig transport, så særegne regler mot taxinæringens utøvere kan føre til konkurransevridning. A: Hvilke fordeler og/eller ulemper ser dere ved dagens system for tildeling av kjøreseddel? Ulempen er for få kompetansekrav. Strengere tildelingskrav ville sannsynligvis ført til bedre kvalitet på tjenesten. B. Hvem bør etter deres mening føre kontroll med tildeling av kjøreseddel? Politiet. Det må stilles krav til plettfri vandel. Politiet er myndigheten som kan vurdere dette og eventuelt trekke kjøreseddel tilbake. C 1. Er dere fornøyd med dagens system for skolering av sjåfører? Nei. C 2. Hvis nei, har dere forslag til tiltak som kan heve sjåførenes kompetanse? Statens vegvesen hadde et dialogmøte om kompetanseheving for taxisjåfører. Drosjenæringen stilte seg svært positive til krav om kompetanseheving. Vi ønsker at det stilles krav til språk, kjentmannskunnskaper, kjørekunnskaper og holdninger. Drosjenæringen transporterer blant annet barn, syke, funksjonshemmede og eldre. Derfor er det spesielt viktig at det stilles krav til kompetanse for å sikre bransjens profesjonalitet.

12 12 Så langt har det vært myndighetene som motsetter seg strengere krav. Det virker til å være manglende interesse/ressurser til å følge opp prøver og kontroller. Blant annet har Politiet ment at kjentmannsprøve ikke er nødvendig, siden det er GPS i alle nye biler. 8. Brudd på regelverk og retningslinjer - sanksjoner A. Hvem bør etter deres mening ha mulighet til å sanksjonere løyvehavers brudd på: 1. vilkår for tildeling av løyve, herunder brudd på vilkår om kjøreplikt og kjøreområde Det bør være løyvemyndighet, som i dag ligger hos fylkeskommunen. 2. vilkår for tildeling av kjøreseddel Kjøreseddelen må kontrolleres av Politiet. 3. Andre retningslinjer, eks vedtekter for sentralenes virksomhet Sentralen må selv kunne sanksjonere brudd på sentralens vedtekter. Løyvemyndighet må godkjenne sentralens vedtekter, slik som er tilfelle i dag. C. Er det etter deres mening nødvendig og/eller hensiktsmessig med en samordning av sanksjoneringsmyndighet? Vi ser allerede at ulike offentlige instanser samarbeider om felles kontroller. Det vil være en fordel med tettere samarbeid mellom ulike instanser om sanksjonering av sentral, drosjeeier og sjåfør. Vi mener det vil være viktig å bestrebe like spilleregler for alle, slik at man unngår ulik praksis i de ulike fylkene. D. Har dere forslag til tiltak som kan bidra til et bedre system for sanksjonering? Tydeliggjøre lov- og forskriftsverk for å sørge for hjemmel til kontroll for løyvemyndighet. Ressurser må også stilles til rådighet, slik at kontroll faktisk blir utført. Løyvehaver gis rett til å velge hvilken sentral en ønsker tilknytning til. Sentralen etablerer tilslutningsavtale. Ved eventuelt brudd på tilslutningsavtalen bør løyvemyndighet informeres, slik at løyvemyndighet kan reagere overfor løyvehaver. Det ville være en fordel med bedre kommunikasjon mellom taxisentral og løyvemyndighet.

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Omreguleringer i drosjemarkedet hvilke alternativer finnes og hva blir konsekvensene?

Omreguleringer i drosjemarkedet hvilke alternativer finnes og hva blir konsekvensene? TØI-rapport 1054/2010 Forfatter(e): Frode Longva, Oddgeir Osland, Merethe Dotterud Leiren Oslo 2010, 39 sider Sammendrag: Omreguleringer i drosjemarkedet hvilke alternativer finnes og hva blir konsekvensene?

Detaljer

Politisk notat : 25. april 2012

Politisk notat : 25. april 2012 Politisk notat : 25. april 2012 NTs ønsker for drosjepolitikken Norges Taxiforbund mener de varslede endringer i Yrkestransportlov og tilhørende forskrift (høringsnotat av 9/2 2012) bør benyttes til en

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV DROSJELØYVER OG OPPRETTELSE AV SENTRALER

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV DROSJELØYVER OG OPPRETTELSE AV SENTRALER 2011 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV DROSJELØYVER OG OPPRETTELSE AV SENTRALER Vestfold fylkeskommune Regionalavdelingen 10.01.2011 INNHOLD Kap.I Generelt 1 Myndighet/delegasjon 2 Formål Kap.II Virkeområde

Detaljer

Agenda. Behovsprøving regulering av antall løyver og sentraler. Regulering, virkning og tiltak. Manglende prisinformasjon og tiltak

Agenda. Behovsprøving regulering av antall løyver og sentraler. Regulering, virkning og tiltak. Manglende prisinformasjon og tiltak Tiltak for å styrke konkurransen i drosjemarkedet BECCLE 15. Mai 2012 Øyvind Nilssen Agenda Behovsprøving regulering av antall løyver og sentraler Regulering, virkning og tiltak Enkeltreisesegmentet Manglende

Detaljer

Høring - Endringer i drosjetjenesten i Buskerud

Høring - Endringer i drosjetjenesten i Buskerud SAMFERDSELSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 05.05.2015 Vår referanse: 2015/453-1 Vår saksbehandler: Bjørn Svendsen, tlf. 32808692 Høring - Endringer i drosjetjenesten i Buskerud Etter yrkestransportforskriftens

Detaljer

Sammendrag og tilrådninger

Sammendrag og tilrådninger Sammendrag og tilrådninger Resymé I rapporten drøfter vi dagens regulering av drosjemarkedet i forhold til samferdselspolitiske og konkurransepolitiske målsettinger. Analysen viser at drosjemarkedet ikke

Detaljer

forbrukerrådet.no TAXIUTREDNING Høring om taximarkedet på konkurranseutsatte steder i Norge 2013

forbrukerrådet.no TAXIUTREDNING Høring om taximarkedet på konkurranseutsatte steder i Norge 2013 forbrukerrådet.no TAXIUTREDNING Høring om taximarkedet på konkurranseutsatte steder i Norge 2013 Innhold 1 Innledning... 3 1.2 Bakgrunn for Forbrukerrådets høring... 4 1.3 Formålet med høringen... 5 1.4

Detaljer

Generelt budskap: Helhetlig gjennomgang, fokus på drosjenes samfunnsrolle Tverrpolitisk revisjon av lovverket, forutsigbare rammevilkår.

Generelt budskap: Helhetlig gjennomgang, fokus på drosjenes samfunnsrolle Tverrpolitisk revisjon av lovverket, forutsigbare rammevilkår. 1 Notat, 22. februar 2013 NTs innspill til lov- og forskriftsendringer. Ref: Høringsuttalelse av 9. mai 2012, notat Oppfølging av dialog med Samferdselsdepartementet til politisk ledelse, 8. juni 2012.

Detaljer

V2001-71 27.08.2001 Drammen Taxi BA og Øvre Eiker Taxi BA - avslag på søknad om dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-2

V2001-71 27.08.2001 Drammen Taxi BA og Øvre Eiker Taxi BA - avslag på søknad om dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-2 V2001-71 27.08.2001 Drammen Taxi BA og Øvre Eiker Taxi BA - avslag på søknad om dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: Drammen Taxi og Øvre Eiker Taxis søknad om dispensasjon fra konkurranseloven

Detaljer

V2001-120 19.12.2001 Oppland Skyss og Informasjon AS - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 og 3-2

V2001-120 19.12.2001 Oppland Skyss og Informasjon AS - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 og 3-2 V2001-120 19.12.2001 Oppland Skyss og Informasjon AS - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 og 3-2 Sammendrag: Oppland Skyss og Informasjon AS er gitt midlertidig dispensasjon fra konkurranseloven

Detaljer

V2000-69 21.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Øvre Romerike Taxi BA - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v.

V2000-69 21.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Øvre Romerike Taxi BA - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. V2000-69 21.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Øvre Romerike Taxi BA - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. Sammendrag: Øvre Romerike Taxi BA gis dispensasjon fra

Detaljer

Taxisentralenes rolle i kvalitetsbyggingen. Erfaringer fra det Skandinaviske markedet

Taxisentralenes rolle i kvalitetsbyggingen. Erfaringer fra det Skandinaviske markedet Taxisentralenes rolle i kvalitetsbyggingen Erfaringer fra det Skandinaviske markedet Min rolle Administrerende direktør i Norgestaxi AS Styremedlem i Taxikurir Stockholm AB Styreleder i Norgestaxis sentraler

Detaljer

V2001-12 05.02.2001 Taxi Sørlandet AS - konkurranseloven 3-9 - avslag på søknad om dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-2

V2001-12 05.02.2001 Taxi Sørlandet AS - konkurranseloven 3-9 - avslag på søknad om dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-2 V2001-12 05.02.2001 Taxi Sørlandet AS - konkurranseloven 3-9 - avslag på søknad om dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: Taxi Sørlandet AS søknad om fornyet dispensasjon utover 1. juli

Detaljer

Konkurranseloven 3-9 - Asker og Bærum Taxisentral BA - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v.

Konkurranseloven 3-9 - Asker og Bærum Taxisentral BA - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. V2000-61 13.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Asker og Bærum Taxisentral BA - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. Sammendrag: Asker og Bærum Taxisentral BA gis

Detaljer

Oslo Taxi. Fremtidens taxidrift utfordringer og muligheter

Oslo Taxi. Fremtidens taxidrift utfordringer og muligheter Oslo Taxi Fremtidens taxidrift utfordringer og muligheter Sundvollenerklæringen «Drosjepolitikken skal ses på som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig sammfunnsoppdrag.» «utarbeide

Detaljer

Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første led...g 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. - Norgestaxi Trondheim AS

Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første led...g 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. - Norgestaxi Trondheim AS V2001-04 21.12.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. - Norgestaxi Trondheim AS Sammendrag: Norgestaxi Trondheim AS

Detaljer

V2000-75 28.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Ring 1 Taxi BA, Drammen - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v.

V2000-75 28.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Ring 1 Taxi BA, Drammen - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. V2000-75 28.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Ring 1 Taxi BA, Drammen - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. Sammendrag: Ring 1 Taxi BA, Drammen, gis dispensasjon

Detaljer

Avgjørelse A2009-43 - søknad om unntak fra maksimalprisforskriften i Stjørdal kommune - avslag

Avgjørelse A2009-43 - søknad om unntak fra maksimalprisforskriften i Stjørdal kommune - avslag Stjørdal Taxi AS Innherredsvegen 63 B 7500 STJØRDAL Deres ref.: Vår ref.: 2008/556 MAB WESE 521.5 Dato: 09.12.2009 Avgjørelse A2009-43 - søknad om unntak fra maksimalprisforskriften i Stjørdal kommune

Detaljer

V2000-64 15.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Kristiansand Taxisentral - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v.

V2000-64 15.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Kristiansand Taxisentral - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. V2000-64 15.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Kristiansand Taxisentral - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. Sammendrag: Kristiansand Taxisentral gis dispensasjon

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Vedtak V2009-4 - søknad om unntak fra forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil i Østfold fylke - delvis avslag

Vedtak V2009-4 - søknad om unntak fra forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil i Østfold fylke - delvis avslag Norges Taxiforbund avd. Østfold Kirkegaten 5 1767 Halden Deres ref.: Vår ref.: 2007/558 MAB WESE 521.5 Dato: 21.01.2009 Vedtak V2009-4 - søknad om unntak fra forskrift om maksimalpriser for kjøring med

Detaljer

Til 3 Med fastpris menes en på forhånd bestemt pris for en bestemt strekning, for eksempel fra Oslo Lufthavn Gardermoen til Oslo sentrum.

Til 3 Med fastpris menes en på forhånd bestemt pris for en bestemt strekning, for eksempel fra Oslo Lufthavn Gardermoen til Oslo sentrum. Merknader til de enkelte bestemmelser Til 1 Forskriften kapittel 1 gjelder i utgangspunktet all løyvepliktig drosjetransport med motorvogn, det vil si også drosjetransport utført av aktører stasjonert

Detaljer

V2000-54 30.05.2000 Konkurranseloven 3-9 -Stavanger Taxisentral BA - dispensasjon fra 3-1 og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v.

V2000-54 30.05.2000 Konkurranseloven 3-9 -Stavanger Taxisentral BA - dispensasjon fra 3-1 og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. V2000-54 30.05.2000 Konkurranseloven 3-9 -Stavanger Taxisentral BA - dispensasjon fra 3-1 og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. Sammendrag: Stavanger Taxisentral BA gis dispensasjon fra forbudene

Detaljer

TUSEN TAXIER PÅ TOMGANG

TUSEN TAXIER PÅ TOMGANG 1 Tekst: Anonymisert i forbindelse med eksamen / Foto: Anonymisert TUSEN TAXIER PÅ TOMGANG Krigen om kundene Stigende priser, dårlige arbeidsforhold, kriminalitet, en bransje der etterspørselen aldri møter

Detaljer

RAPPORT. Et drosjemarked for fremtiden

RAPPORT. Et drosjemarked for fremtiden RAPPORT Et drosjemarked for fremtiden KONKURRANSETILSYNET Et drosjemarked for fremtiden Konkurransetilsynet Innhold 1 Innledning... 2 2 Markedsbeskrivelse... 4 3 Beskrivelse av de forskjellige reguleringsmyndighetene...

Detaljer

RAPPORT. Et drosjemarked for fremtiden

RAPPORT. Et drosjemarked for fremtiden RAPPORT Et drosjemarked for fremtiden KONKURRANSETILSYNET Et drosjemarked for fremtiden Konkurransetilsynet Innhold 1 Innledning... 2 2 Markedsbeskrivelse... 4 3 Beskrivelse av de forskjellige reguleringsmyndighetene...

Detaljer

V2000-59 08.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Bergen Taxi - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v.

V2000-59 08.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Bergen Taxi - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. V2000-59 08.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Bergen Taxi - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. Sammendrag: Bergen Taxi gis dispensasjon fra forbudene mot pris-

Detaljer

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer

V2000-65 16.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Trønder Taxi AS - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v.

V2000-65 16.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Trønder Taxi AS - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. V2000-65 16.06.2000 Konkurranseloven 3-9 - Trønder Taxi AS - dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. Sammendrag: Trønder Taxi AS gis dispensasjon fra forbudene

Detaljer

Behovsanalyse av antall drosjeløyver i Oslo og Akershus.

Behovsanalyse av antall drosjeløyver i Oslo og Akershus. Rapport Behovsanalyse av antall drosjeløyver i Oslo og Akershus. MENON-PUBLIKASJON NR. 15/2011 av Sveinung Fjose, Leo A. Grünfeld og Ove Skaug Halsos Innholdsfortegnelse Oppsummering og konklusjon... 3

Detaljer

Innst. 277 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 277 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 277 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:77 S (2010 2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

V2000-55 29.05.2000 Konkurranseloven 3-9 - Oslo Taxi BA - dispensasjon fra 3-1 og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v.

V2000-55 29.05.2000 Konkurranseloven 3-9 - Oslo Taxi BA - dispensasjon fra 3-1 og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. V2000-55 29.05.2000 Konkurranseloven 3-9 - Oslo Taxi BA - dispensasjon fra 3-1 og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. Sammendrag: Oslo Taxi BA gis dispensasjon fra forbudene mot pris- og anbudssamarbeid

Detaljer

EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid. Advokat Halfdan Mellbye

EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid. Advokat Halfdan Mellbye EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid Advokat Halfdan Mellbye Nærmere om temaet Egenregi EUs regler om offentlige anskaffelser som grense for kommunene og fylkeskommunenes adgang til å organisere hensiktsmessig

Detaljer

Limet i kollektivtransporten

Limet i kollektivtransporten 3. februar 2011 Drosjene: Limet i kollektivtransporten Mange fly-, tog- og busspassasjerer trenger drosje i én eller begge ender av reisen. Drosjene er limet i kollektivtrafikken. (Asker stasjon). 1 2

Detaljer

ØNSKER DU Å BLI TAXISJÅFØR? VI TRENGER FLERE DYKTIGE SJÅFØRER NYTT SJÅFØRKURS: UKE 48

ØNSKER DU Å BLI TAXISJÅFØR? VI TRENGER FLERE DYKTIGE SJÅFØRER NYTT SJÅFØRKURS: UKE 48 ØNSKER DU Å BLI TAXISJÅFØR? VI TRENGER FLERE DYKTIGE SJÅFØRER NYTT SJÅFØRKURS: UKE 48 Norgestaxi er opptatt av å rekrutere sjåfører som snakker godt norsk, er service innstilte og som har god lokalkunnskap.

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Behovsanalyse av antall drosjeløyver i Oslo og Akershus.

Behovsanalyse av antall drosjeløyver i Oslo og Akershus. Rapport Behovsanalyse av antall drosjeløyver i Oslo og Akershus. MENON-PUBLIKASJON NR. 15/2011 av Sveinung Fjose, Leo A. Grünfeld og Ove Skaug Halsos Innholdsfortegnelse Oppsummering og konklusjon... 3

Detaljer

Omlegging av Konkurransetilsynets regulering av drosjenæringen

Omlegging av Konkurransetilsynets regulering av drosjenæringen Omlegging av Konkurransetilsynets regulering av drosjenæringen Konkurransetilsynet 23. oktober 1998 N98-755_10.doc Innholdsfortegnelse Side 1. Redegjørelse for den nåværende prisreguleringen 1 1.1 Prisreguleringens

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Konkurransen i taximarkedet. Professor Tommy Staahl Gabrielsen UiB, 15 mai 2012

Konkurransen i taximarkedet. Professor Tommy Staahl Gabrielsen UiB, 15 mai 2012 Konkurransen i taximarkedet Professor Tommy Staahl Gabrielsen UiB, 15 mai 2012 Oversikt Hvilke generelle forhold er gunstige for å skape konkurranse? Hvilke forhold preger taximarkeder? Hva skal til for

Detaljer

GJELDENDE FRA 01.01.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede er et kollektivtransporttilbud som utføres med drosje.

GJELDENDE FRA 01.01.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede er et kollektivtransporttilbud som utføres med drosje. Til løyvehavere og sjåfører BESTEMMELSER OM TT-KJØRING I VEST-AGDER GJELDENDE FRA 01.01.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede er et kollektivtransporttilbud som utføres med drosje. Nytt: Det innføres

Detaljer

RAMMEBETINGELSER FOR DROSJENÆRINGEN I VEST-AGDER

RAMMEBETINGELSER FOR DROSJENÆRINGEN I VEST-AGDER RAMMEBETINGELSER FOR DROSJENÆRINGEN I VEST-AGDER April 2015 Ann Sherin Skollevold 1. Generelle bestemmelser. Drosjenæringen reguleres av LOV 2002-06-21 nr 45:Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy

Detaljer

SØKNAD OM OPPRETTING AV NY DROSJESENTRAL I BERGEN KØYREOMRÅDE

SØKNAD OM OPPRETTING AV NY DROSJESENTRAL I BERGEN KØYREOMRÅDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201102285-3 Arkivnr. 832 Saksh. Ådlandsvik, Lise Saksgang Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Møtedato 23.06.2011 14.06.2011 SØKNAD OM OPPRETTING AV NY

Detaljer

V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser

V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser Sammendrag: Selskapene tilsluttet interesseorganisasjonen Geilo Skiheiser, herunder Slaatta Skisenter AS, Geilo Taubane

Detaljer

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a Tele 2 Sense Communication You Chess Communications Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 04.02.2004 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 Vilkår om bindingstid og

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

11/402 10.04.2013. Ombudet kom til at en slik praksis er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

11/402 10.04.2013. Ombudet kom til at en slik praksis er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Vår ref.: Dato: 11/402 10.04.2013 «Ulovlig forskjellsbehandling av taxikunder med rullestol» Ombudet mottok en henvendelse om at kunder hos OsloTaxi som må sitte i rullestolen under transport må betale

Detaljer

Ny behovsvurdering og tildeling av ledige drosjeløyver med mer i nedre Buskerud etter søknadsfrist 15. september 2014

Ny behovsvurdering og tildeling av ledige drosjeløyver med mer i nedre Buskerud etter søknadsfrist 15. september 2014 SAMFERDSELSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 03.10.2014 Vår referanse: 2008/271-271 Vår saksbehandler: Bjørn Svendsen, tlf. 32808692 Ny behovsvurdering og tildeling av ledige drosjeløyver med mer i

Detaljer

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Seksjonssjef Steinar Talgø Juridisk forvaltningsseksjon, Politifagavdelingen Politidirektoratet 29. oktober 2014 Aktuelle emner Politidirektoratets rolle

Detaljer

Drosjer i Vestfold - ett løyvedistrikt, mange stasjoneringssteder

Drosjer i Vestfold - ett løyvedistrikt, mange stasjoneringssteder TØI rapport 1251/2013 Jørgen Aarhaug Julie Runde Krogstad Kåre Skollerud Drosjer i Vestfold - ett løyvedistrikt, mange stasjoneringssteder TØI rapport 1251/2013 Drosjer i Vestfold ett løyvedistrikt, mange

Detaljer

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) [mailto:ken.roger@ytf.no] Sendt: 12. mars 2015 11:09 Til: Stueflaten Bodil; Finsland Ingrid Kopi: Svein Furoy (YTF) Emne: Høringssvar - gods Høringssvar utkast til forskrift

Detaljer

Rapport 2009-098. Drosjenæringen i Oslo behov for flere løyver

Rapport 2009-098. Drosjenæringen i Oslo behov for flere løyver Rapport 2009-098 Drosjenæringen i Oslo behov for flere løyver Econ-rapport nr. 2009-098, Prosjekt nr. 5Z090097.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-xxx-x RAR/TJK/SPE/pil, EBO, 23. oktober 2009 Offentlig Drosjenæringen

Detaljer

Drosjer i Østfold et marked i utvikling

Drosjer i Østfold et marked i utvikling TØI rapport 1256/2013 Jørgen Aarhaug Kåre H. Skollerud Rolf Hagman Drosjer i Østfold et marked i utvikling TØI rapport 1256/2013 Drosjer i Østfold et marked i utvikling Jørgen Aarhaug, Kåre H. Skollerud,

Detaljer

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom?

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom? Fusjoner Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv, dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet i

Detaljer

RAMMEBETINGELSER FOR DROSJEDRIFT I ØSTFOLD

RAMMEBETINGELSER FOR DROSJEDRIFT I ØSTFOLD Østfold fylkeskommune Rammebetingelser for drosjedrift i Østfold 1 RAMMEBETINGELSER FOR DROSJEDRIFT I ØSTFOLD Vedtatt av Fylkestinget 24.04.2008 Faginstans med ansvar for ajourhold og fortolkninger: Østfold

Detaljer

REGLER FOR TAXISENTRALER NORD-TRØNDELAG (nærmere regler for drosjevirksomheten i løyvedistriktet)

REGLER FOR TAXISENTRALER NORD-TRØNDELAG (nærmere regler for drosjevirksomheten i løyvedistriktet) 08/08762-5 REGLER FOR TAXISENTRALER NORD-TRØNDELAG (nærmere regler for drosjevirksomheten i løyvedistriktet) VEDTATT AV FYLKESRÅDET I MØTE 08.12.2008, SAK NR 08/199 1 Formål og omfang Drosjetjenesten er

Detaljer

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 15.05.2013 2011/3872-15094/2013 / 151 Saksbehandler: Kjell Arild Eidet Saksnr. Utvalg Møtedato Samferdsels- og miljøkomitéen 11.06.2013 Fylkestinget 18.06.2013 BÅTRUTENE

Detaljer

Drosjenæringen i et samfunnsperspektiv. Kollektivtransportforums årskonferanse 04.feb 2013 Jørgen Aarhaug, jaa@toi.no

Drosjenæringen i et samfunnsperspektiv. Kollektivtransportforums årskonferanse 04.feb 2013 Jørgen Aarhaug, jaa@toi.no Drosjenæringen i et samfunnsperspektiv Kollektivtransportforums årskonferanse 04.feb 2013 Jørgen Aarhaug, jaa@toi.no Gjennomgang av presentasjonen Bakgrunn Forskning på feltet Hva kjennetegner drosjemarkedene?

Detaljer

- Myndigheter har samfunnsansvar side 4,5,6. Seminar i Praha: Ren politikk fra Konkurransetilsynet. En taxisjåførs betroelser.

- Myndigheter har samfunnsansvar side 4,5,6. Seminar i Praha: Ren politikk fra Konkurransetilsynet. En taxisjåførs betroelser. 4Nr mai 2012 Medlems- og informasjonsblad for Norges Taxiforbund Ren politikk fra Konkurransetilsynet side 8,9,10, 11 En taxisjåførs betroelser side 16-17 Seminar i Praha: - Myndigheter har samfunnsansvar

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

Kvalitet i taxinæringen Kompetanseheving for taxisjåfører

Kvalitet i taxinæringen Kompetanseheving for taxisjåfører Kvalitet i taxinæringen Kompetanseheving for taxisjåfører Hicham El Houssaini Trafikant- og kjøretøyavdelingen Vegdirektoratet 29.10.2014 Kompetanseheving for taxisjåfører Statens vegvesen satt i gang

Detaljer

Tildeling av ledige drosjeløyver i nedre Buskerud med mer etter søknadsfrist 15.09.2013

Tildeling av ledige drosjeløyver i nedre Buskerud med mer etter søknadsfrist 15.09.2013 SAMFERDSELSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 25.09.2013 Vår referanse: 2008/271-217 Vår saksbehandler: Bjørn Svendsen, tlf. 32808692 Tildeling av ledige drosjeløyver i nedre Buskerud med mer etter søknadsfrist

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn

Forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn Forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn Hjemmel: Fastsatt av Konkurransetilsynet 30. september 2010 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak

Detaljer

Drosjeløyver i nedre Buskerud - Endelige vedtak og nye vedtak

Drosjeløyver i nedre Buskerud - Endelige vedtak og nye vedtak SAMFERDSELSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 05.12.2013 Vår referanse: 2008/271-235 Vår saksbehandler: Bjørn Svendsen, tlf. 32808692 Drosjeløyver i nedre Buskerud - Endelige vedtak og nye vedtak I brev

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Kommentarer til Konkurransetilsynets rapport «Et drosjemarked for fremtiden»

Kommentarer til Konkurransetilsynets rapport «Et drosjemarked for fremtiden» 10.09.2015 Sosialøkonom Jørn Berthelsen 2013 Skjetten Kommentarer til Konkurransetilsynets rapport «Et drosjemarked for fremtiden» Innledning Konkurransetilsynet foreslår i en rapport publisert 20.3.2015

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Forskriften kommer til anvendelse på løyvepliktig drosjetransport med motorvogn.

Forskriften kommer til anvendelse på løyvepliktig drosjetransport med motorvogn. Forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn Fastsatt av Konkurransetilsynet XX.XX. 2010 med hjemmel i lov 11, juni 1993 nr. 66 om pristiltak IJf. delegeringsvedtak

Detaljer

Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim

Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim 1 2 Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Formål Formålet med dette forslaget er å: Gjøre

Detaljer

Høringsuttalelse Forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport - innføring av parallelltakst i drosjenæringen

Høringsuttalelse Forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport - innføring av parallelltakst i drosjenæringen Taxus Norge as Strandveien 37 1366 Lysaker Konkurransetilsynet postcikt.no Kokstad, 30.10.09 Høringsuttalelse Forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport - innføring

Detaljer

Søknad om drosjeløyve

Søknad om drosjeløyve Søknad om drosjeløyve Merk: Uriktige opplysninger, unnlatelse av å besvare samtlige spørsmål eller manglende attestasjon kan medføre at søknaden ikke blir behandlet, eller at gitt løyve kan bli tilbakekalt.

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

RASMUSSEN & BROCH HORDALAND FYLKESKOMMUNE

RASMUSSEN & BROCH HORDALAND FYLKESKOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Hordaland Fylkeskommune Samferdselsavdelingen Postboks 7900 5020 BERGEN For Rolf Rosenlund/Siri Husekl SaJcnr. Arkivnr. Eksp. RU O 8 MÅ! 2007 r. /O ADVOKAT SVEKKE BUGGE RASMUSSEN

Detaljer

Drosjer i Trondheim konkurranse på like vilkår?

Drosjer i Trondheim konkurranse på like vilkår? TØI rapport 1207/2012 Jørgen Aarhaug Julie Runde Krogstad Kåre H. Skollerud Drosjer i Trondheim konkurranse på like vilkår? TØI rapport 1207/2012 Drosjer i Trondheim konkurranse på like vilkår? Jørgen

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Tommy Staahl Gabrielsen BECCLE seminar 20 november 2015 www.beccle.no post@beccle.uib.no Konsumentvelferd Hva bryr kundene seg om? Pris,

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 for Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Verdigrunnlag... 2 3. Stolthet og lojalitet... 2 4. Ytringsfrihet... 2 5. Habilitet...

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Vedtatt i styret i Helse Sør Øst 16.02.12 1. Bakgrunn og formål Alle medarbeidere i Helse Sør-Øst, og alle som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

Garanti- og mangelreparasjoner på hvitevarer, fastprissamarbeid mellom Elek...nkurranseloven 3-9 - avslag på søknad om dispensasjon fra 3-4 jf.

Garanti- og mangelreparasjoner på hvitevarer, fastprissamarbeid mellom Elek...nkurranseloven 3-9 - avslag på søknad om dispensasjon fra 3-4 jf. V2001-97 05.11.2001 Garanti- og mangelreparasjoner på hvitevarer, fastprissamarbeid mellom Elektroserviceforeningen og Norske Elektroleverandørers Landsforening - konkurranseloven 3-9 - avslag på søknad

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser

Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser BOKMÅL Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser Anbudssamarbeid er blant de alvorligste former for økonomisk kriminalitet. Anbuds samarbeid innebærer at konkurrenter samarbeider om priser og

Detaljer

Ber helseministeren gripe inn. Økonomer avkler Konkurransetilsynet. Georg fra Moss tok folket med storm side 9. juni 2012

Ber helseministeren gripe inn. Økonomer avkler Konkurransetilsynet. Georg fra Moss tok folket med storm side 9. juni 2012 5Nr juni 2012 Medlems- og informasjonsblad for Norges Taxiforbund Økonomer avkler Konkurransetilsynet side 14-16 Georg fra Moss tok folket med storm side 9 Ber helseministeren gripe inn side 4-5 2 < TAXI

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer