UiOs prioriterte land 2012 Det globale sør

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UiOs prioriterte land 2012 Det globale sør"

Transkript

1 Universitetet i Osl Ntat UiOs pririterte land 212 Det glbale sør Skrevet av: Jeanette da Silva, Studieavdelingen g Marit Egner, Frskningsadministrativ avdeling, 213 UiOs Handlingsplan fr internasjnalisering Glbalt ansvar glbalt nærvær kunngjør UiOs pririterte land: USA, Brasil, Russland, India, Japan, Kina g det glbale sør. Dette ntatet behandler eksisterende samarbeid, finansieringsrdninger, utfrdringer g muligheter fr samarbeid med det glbale sør. Det glbale sør gegrafisk avgrensning UiOs strategi sier at UiO skal samarbeide med institusjner i «utviklingsland». I Handlingsplan fr internasjnalisering brukes «det glbale sør», g m samarbeidet brukes fte «nrd-sørsamarbeid». Disse begrepene brukes her m land hvr UiO særlig samarbeider med tanke på kmpetanse- g kapasitetsbygging hs partneren. Sm en ytre definisjnsgrense brukes listen ver land sm inngår i OECD-DAC-listens tre laveste kategrier (Least Develped Cuntries/Other Lw Incme Cuntries/Lwer Middle Incme Cuntries) g samtidig inngår i kategrien fr utviklingsland i kvterdningen. Selv m BRIC-landene i nen sammenhenger innbefattes i Det glbale Sør (f.eks. kvterdningen) vil disse ikke bli inkludert i dette dkumentet, da det freligger egne land-ntater fr hvert av disse landene. Fkus her er land sm kvalifiserer fr ffisiell utviklingsbistand, g da spesielt på den laveste kategrien. Viktige nasjnale rammevilkår Nrd-sør-samarbeidet er relativt kstnadskrevende g derfr avhengig av ekstern finansiering. Finansiering av nrd-sør-samarbeid kmmer i str grad fra Utenriksdepartementets bevilgning til utviklingssamarbeid, g i mindre grad fra Kunnskapsdepartementet. UD er dermed i str grad med på å sette rammevilkårene fr nrd-sør samarbeidet. Relevante strtingsmeldinger: St.meld. nr. 14 (28-29) Internasjnalisering av utdanning (KD) St.meld. nr. 3 (28-29) Klima fr frskning, (KD) St.meld. nr. 13 (28-29) Klima, knflikt g kapital, (UD) St.meld. nr. 4 (28-29) Nrsk humanitær plitikk, (UD) Meld. St. 11( ) Glbal helse i utenriks- g utviklingsplitikken (UD) Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter (KD) 1. Oversikt ver eksisterende samarbeid Da det meste av nrd-sør samarbeidet er avhengig av ekstern finansiering er gså mye av aktiviteten/samarbeidet knyttet pp mt eksisterende prgrammer. Antall prsjektsøknader g engasjement ved de ulike prgramutlysningene viser at det er str interesse g ønske m nrd-sør samarbeid ved UiO. Nedenfr følger en versikt ver de største prgrammene sm i høy grad setter rammene fr det eksisterende nrd-sør samarbeid ved UiO. Frskningsadministrativ avdeling Telefn: Pstadr.: Pstbks 172, Blindern, 316 OSLO Telefaks: Kntradr.: Lucy Smiths hus, 4. et. Nettadr.: Prblemveien 7, 313 OSLO E-pst: Org.nr.:

2 2 NUFU: Nasjnalt prgram fr utvikling, frsking g utdanning (NUFU) var et prgram fr akademisk samarbeid mellm institusjner i utviklingsland g Nrge med fkus på frskning, utdanning, kapasitetsbygging g institusjnsutvikling UiO deltk i 11 hvedprsjekter g 15 mindre prsjekter/aktiviteter i NUFU-prgrammets siste peride NUFU ble utfaset i 212. NUFU Prsjekter Hvedpartner i sør Land Demcracy studies Gadjah Mada University Indnesia Bidiversity Addis Ababa University Ethipia Epidemilgy Addis AbabaUniversity Ethipia Public Health MUHAS Tanzania Public Health University f Malawi Malawi Maternal Health University f Malawi Malawi Mental Health University f Western Cape Suth Africa Water Sciences University f Malawi Malawi Linguistics EMU Mzambique Language f Instructin in Eduatin University f Dar es Salaam Tanzania Special NeedsEducatin Kyambg University Uganda NOMA: Nrad s Prgramme fr Master Studies (NOMA) støtter utvikling g drift av masterprgrammer i utviklingsland gjennm partnerskap med høyere utdanningsinstitusjner i Nrge. UiO er invlvert i 9 NOMA prsjekter i Afrika g Asia. Studentene sm er tatt pp gjennm NOMA prsjektene har primært blitt tatt pp til masterprgram i sør, men et mindre antall studenter har gså tatt emner ved UiO sm del av grad ved hjemmeinstitusjn. NOMA utfases i 214. NOMA Prsjekter Hvedpartner i sør Land Demcracy studies Gadjah Mada University Indnesia Public Health Dhaka University Bangladesh Genetics Clmb Univeristy Sri Lanka Medical and Health Infrmatids Clmb Univeristy Sri Lanka Health Infrmatin Systems University f Malawi Malawi Health Infrmatics University f Dar es Salaam Tanzania Mathematical Mdelling University f Dar es Salaam Tanzania Nutritin and Human Rights Makerere Univeristy Uganda Higher Educatin University f Western Cape Suth Africa NORHED: The Nrwegian Prgramme fr Capacity Building in Higher Educatin and Research fr Develpment (NORHED)er Nrads nye prgram fr kapasitetsbygging innen høyere utdanning g frskning. Prgrammet avløser NUFU g NOMA prgrammene. NORHED inkluderer både studier g frskning, g er inndelt i 6 underprgram (5 tematiske: Health, Educatin, Natural Resurce Management, Demcratic and Ecnmic Gvernance, g Humanities. Og en gegrafisk: Suth Sudan). I hvedutlysningen våren 213 fikk UiO tilslag på 7 av 24 søknader pluss at UiO er partner i t med annen nrsk hvedpartner. Det er ttalt gitt støtte til 46 prsjekter med en ramme på maksimalt 18 mill. NOK per prsjekt. Prsjektperiden er 5 år g det er usikkert m det blir nye utlysninger før i 218.

3 3 NORHED fakultet Hvedpartner i sør Land Linguistic Capacity Building Tls fr the HF Addis Ababa Ethipia inclusive develpment f Ethipia (Humanities) University Masters and PhD prgramme fr capacity building JF University f Zimbabwe in law faculties: Engendering human rights and law in Suthern and Eastern Africa (Demcratic and Ecnmic Gvernance) Zimbabwe Strengthening Capacity fr Demcratic and SUM University f Malwi Malawi Ecnmic Gvernance in Malawi (Demcratic and Ecnmic Gvernance) Strategic and cllabrative capacity develpment in Ethipia and Africa (SACCADE) (Health) MF Jimma University Ethipia Health and sustainable develpment in Myanmarcmpetence building in public health and medical research and educatin (Health) Develpment f a nvel nursing and midwifery graduate and pstgraduate training prgramme in Malawi, Zambia and Zimbabwe (Health) ENABLE: Higher Educatin and Multimedia in Special Needs Educatin and Rehabilitatin (Educatin) TRANSLED (Transfrmatin, Language, Educatin and Develpment) (Educatin) Hawassa University PhD-prgramme in Mathematical and Statistical Sciences (Educatin) MF University f Public Health, Yangn Myanmar UiT + UiO/M F University f Malawi Malawi UV Kyambg University Uganda UV NTNU +UiO/ MF State University f Zanzibar Hawassa University Tanzania Ethipia Institusjnssamarbeid med University f Dar es Salaam: UiO har i periden hatt et institusjnssamarbeid med University f Dar es Salaam (UDSM) finansiert av ambassaden gjennm prgrammet PITRO III. Dette har mfattet frskere fra en rekke fagmiljøer samt sentraladministrasjnen. Støtten har gått til mindre, felles frskningsprsjekter samt samarbeidstiltak på institusjnsnivå. Prgrammet har ført til at en rekke frskere har funnet sammen, g det var f.eks. seks NORHED-såkrnsøknader hvr begge institusjnene deltk. UDSM er med på t felles NORHED-prsjekter sm er innvilget. I mai 213 sendte UDSM en søknad til den nrske ambassaden i Tanzania m en frtsettelse av støtten i et nytt samarbeidsprgram med UiO kalt ERECIA. Prgrammet vil evt. mfatte felles frskningsprsjekter, master g Ph.D. utdanning, studentutveksling biblitek g institusjnstiltak. UDSM har hvedansvar fr søknaden g evt. prgrammet. Svar frventes høsten 213. Kvterdningen: Kvterdningen er et stipendprgram fr studenter fra utviklingsland g land i Vest-Balkan, Øst- Eurpa g Sentral-Asia til studier ved læresteder i Nrge, finansiert av KD. Av UiOs 6 pririterte land inngår 4 i kvterdningen; Brasil, Russland, India g Kina, i tillegg til det glbale sør. UiO har fr studieåret ttalt 189 kvteplasser, hvrav 37 plasser er øremerket studenter fra øst g 152 til studenter fra sør. Den nasjnale rammen er 11 plasser. Kvterdningen har eksistert siden 1994 g UiO har i periden mttatt 1.52 studenter fra sør g øst. Studentene tar master- eller phd-prgrammer ved UiO. I tillegg er det nen få plasser på fagstudiet i nrsk fr skandinavister. De siste t årene har UiO tatt pp et lite antall kvtestudenter fra Msambik g Sør-Afrika på sandwich-prgram. Det stilles krav til at kvtestudenene skal være tilknyttet

4 4 samarbeidsinstitusjn g studentene er generelt knyttet til knkrete samarbeidsprsjekter/prgrammer. Kvterdningen skal evalueres i 213. Smmersklen: Den internasjnale smmersklen ved UiO tiltrekker seg internasjnale studenter fra hele verden. Smmersklen har hatt stipendplasser finansiert av Nrad, ne sm har gjrt smmersklen attraktivt g tilgjengelig fr studenter fra utviklingsland. Denne stipendrdningen skal nå avsluttes i 213, g det er usikkert m UiO kan frtsette å ha str deltakelse fra sør. Frskningssamarbeid Innenfr nrd-sør-samarbeidet har det i ver 3 år vært bredt samarbeid g erfaringsutveksling på tvers av fakultetene gjennm UiOs nrd-sør-utvalg g gjennm at sentraladministrasjnen har hatt ansatte med nrd-sør-samarbeid sm hvedppgave. Basert på UiOs brede erfaring med nrd-sørsamarbeid, er det satt pp retningslinjer fr nrd-sør-samarbeid sm ble vedtatt av rektr 7. januar 213. Disse sier blant annet at gegrafiske pririteringer innenfr nrd-sør-samarbeidet primært skal gjøres på fakultetsnivå g med utgangspunkt i faglige pririteringer g tilgang til eksterne g interne ressurser. En gjennmgang av infrmasjn på nettsidene, i årsplanene m.m. viser at graden av satsing på nrd-sør-samarbeid henger sammen med m fagmrådene mhandler temaer sm særlig angår det glbale sør g krever datainnsamling i sør, g samtidig henger det sammen med evnen g viljen til å skaffe eksterne midler til dette samarbeidet. Nrd-sør-samarbeid ved fakultetene Det humanistiske fakultet Fakultetet satser på å øke sitt internasjnale samarbeid bl.a. gjennm flere langsiktige samarbeid utenfr Eurpa. Dette har ikke fkus på utviklingsland. Mange fagmiljøer ved HF frsker på land g temaer sm er relevante i ulike deler av Asia, men de inngår ikke så fte i eksternt finansierte prsjekter sammen med partnere i de aktuelle landene. Institutt fr lingvistikk g nrdistikk har et fkus på kntrastiv språkvitenskap g samarbeider med Etipia, Msambik g Zimbabwe innen krpuslingvistikk, språkteknlgi etc. Instituttet har fått et nytt senter fr fremragende frskning sm antakelig kan bidra til å styrke dette samarbeidet. De har gså fått et NORHED-prsjekt Senter fr Ibsenstudier har samarbeid med Bangladesh g Ghana innen kritisk teater sm har vært finansiert av NFR. Medier g kmmunikasjn har hatt langvarig samarbeid i Afrika, men har ingen større pågående prsjekter. Det juridiske fakultet Det juridiske fakultet ønsker å øke internasjnalt samarbeid g ekstern finansiering av frskning. Det er ikke spesielt fkus på nrd-sør-samarbeid i strategi g årsplanen. Glbalisering av retten g rett g miljø er faglige pririteringer hvr samarbeid med det glbale sør er relevant. Nrd-sørsamarbeid finnes spesielt ved Institutt fr ffentlig rett g ved Senter fr menneskerettigheter. Fakultetet er invlvert i flere prsjekter med partnere i Afrika g Asia (f.eks. Zimbabwe, Tanzania, Malawi, Indnesia g Vietnam) innen menneskerettigheter, knflikt, miljø g ressurser sv. finansiert av NFR, ambasadene g Nrad. Ansatte inngår i flere tverrfaglige frskergrupper g nettverk med partnere i sør. Institutt fr ffentlig rett har fått ett NORHED-prsjekt. Fakultetet har nettpp fått et Senter fr fremragende frskning PluriCurts The Legitimate Rles f the Judiciary in the Glbal Order sm antakelig gså vil inkludere samarbeid med partnere i sør. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

5 5 Flere av MNs faglige hved pririteringer er relevante fr nrd-sør-samarbeid. Flere av MNs sentre fr fremragende frskning er invlvert i nrd-sør-samarbeid; Centre fr Mathematics fr Applicatin (CMA) g Centre fr Eclgical and Evlutinary Synthesis (CEES). Et viktig utviklingsmiljø ved MN sm driver utstrakt nrd-sør-samarbeid inkl. NOMA er IFIs gruppe fr glbale strukturer. Her knyttes helseinfrmasjnssystemer, mbiltelefni g frnybar enegi sammen. UiOs energi-satsing bør være et mråde hvr det kan utvikles nrd-sør-samarbeid, men dette er i en tidlig fase. Gefag har hatt et NUFU-prsjekt innen vannfrskning g div. samarbeid innen gelgi. Farmasi har et langvarig samarbeid med Mali, hvr de bl.a. har et EU-prsjekt MUHTI. MN sendte 6 NORHED-søknader, men fikk ingen prsjekter innvilget. Det medisinske fakultet Det medisinske fakultetet sier eksplisitt i årsplanen at de ønsker å satse på nrd-sørsamarbeid. I årsplanen fr står det: «fakultetet sentralt skal kunne initiere samarbeid med utvalgte universitetsmiljøer i lavinntektsland fr å bidra til å redusere kunnskapskløften mellm rike g fattige land...». Utvikling av samarbeid påfakultetsnivå med Jimma University i Etipia er spesielt nevnt i årsplanen, g fakultetet har fått et NORHEDprsjekt sammen med Jimma. Det legges vekt på at fakultetet har et særlig ansvar fr kunnskapsutvikling innen glbal helse. Fakultetet hadde 5 NUFU-prsjekter g 3 NOMA-prsjekter i siste peride. De fikk innvilget 2 NORHED-prsjekter, samt er med på 2 der det er en annen nrsk hvedpartner. Institutt fr helse g samfunn satser spesielt på nrd-sør-samarbeid med fkus på internasjnal helse, mr-barn-helse, smittsmme g ikke-smittsmme sykdmmer samt epidemilgi. Instituttet knytter aktivt studenter på mastergraden i Internatinal Cmmunity Health til pågående frskningsprsjekter. Gegrafisk fkus er på Øst-Afrika g Asia. Institutt fr klinisk medisin har nrd-sør-samarbeid innen mr-barn-helse g innen mental helse. Institutt fr medisinske basalfag har samarbeid innen ernæring g bistatistikk. I tillegg til en rekke frsknings- g utdanningsprsjekter er fakultetet gså sterkt invlvert i the Cmmissin n Glbal Gvernance fr Health sm ledes av rektr. Kmmisjnen samler vitenskapsflk fra ulike sektrer g reginer fr å diskutere hvrdan styring innen en rekke sektrer påvirker glbal helse. Resultatene skal publiseres i the Lancet g legges frem fr FN. Det dntlgiske fakultet Fakultetet satser på økt internasjnalisering, bl.a. gjennm studentmbilitet. Det er ikke spesielt fkus på nrd-sør-samarbeid, men fakultetet har i en årrekke hatt samarbeid i Sør-Afrika. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fakultetet vil satse på internasjnalisering, men uten spesielt fkus på nrd-sør-samarbeid. De ønsker å få til mer tverrfaglig samarbeid, bl.a. m de stre glbale utfrdringene sm f.eks. energi. Institutt fr statsvitenskap har hatt et langvarig samarbeid med Indnesia m demkratiutvikling. Det har mfattet både et NUFU- g et NOMA-prsjekt. Fra 212 er det inngått en avtale med den nrske ambassaden i Indnesia m femårig støtte til videreføring av samarbeidet i et bredere fakultetssamarbeid. Psyklgi har hatt samarbeid med Sør-Afrika g Øknmisk institutt har i mange år samarbeidet i det sørlige Afrika, men disse har blitt faset ut, delvis på grunn av mangel på ressurser. Fakultetet har studenter fra Afrika g Asia på engelskspråklige studietilbud, men disse er

6 6 i mindre grad enn enkelte andre fakulteter, knyttet til knkrete frskningsprsjekter i samarbeid med institusjner i sør. Det utdanningsvitenskapelige fakultet Fakultetet har tre engelskspråklige mastegrader sm alle tar pp studenter fra sør. Fakultetet har hatt 2 NUFU-prsjekter g 1 NOMA-prsjekt i siste peride, g har et samarbeid med Sør-Afrika m.m.m frskning på afrikanske universiteter finansiert av Carnegie Fundatin, Nrad etc. Nrdsør-samarbeidet er særlig innen temaene høyere utdanning, spesialpedaggikk g undervisningsspråk. UV har fått t NORHED-prsjekter med Uganda g Tanzania. Det telgiske fakultet Fakultetet har begrenset mengde internasjnalt samarbeid, men prøver å se de ulike internasjnaliseringsaktivitetene i sammenheng f.eks. USA g Sør-Afrika i sammenheng. Når det gjelder nrd-sør-samarbeid har de samarbeid med Sør-Afrika g har utvidet med samarbeid med Masen University i Kenya. Kvterdningen brukes i samarbeidet. Museene Naturhistrisk museum har lang erfaring med nrd-sør-samarbeid i Øst-Afrika g det sørlige Afrika bl.a. med et NUFU-prsjekt i siste peride. De sier eksplisitt i årsplanen at de skal søke midler innen prgrammer fr nrd-sør-samarbeid der det passer med museets faglige interesser.nhm sendte t NORHED-søknader, men fikk ikke tilslag. KHM har lite fkus på nrd-sør-samarbeid. Sentrene Det glbale sør er viktig fr Senter fr utvikling g miljø (SUM) både sm partner g frdi senteret har fkus er på utviklingsspørsmål g fattigdm. Sm frskningssenter er SUM spesielt avhengig av ekstern finansiering, slik at de i mindre grad enn andre enheter kan gå inn i prsjekter med str egenandel. Dette kan være til hinder fr f.eks.å delta i prsjekter finansiert av Nrad. Samarbeid sm nevnes eksplisitt i årsplanen er med Brasil g Latin-Amerika, India g Kina. SUM har fått ett NORHED-prsjekt med Malawi. SUM krdinerer det tverrfakultære mrådet LEVE (Levekår i utviklingsland) g deltar aktivt i MILEN/UiO:Energi. SUM er gså vertskap fr en rekke nettverk m utviklingsrelaterte temaer: The Human Rights and Extreme Pverty Netwrk, Academic Netwrk n Legal Empwerment f the Pr, The Netwrk fr Asian Studies, The Nrwegian Latin America Research netwrk. Senter fr tverrfaglig kjønnsfrskning (STK) har hatt lite nrd-sør-samarbeid. Med den relativt nye mastergraden på engelsk vil det bli letter å knytte kntakter gjennm innkmmende studenter. Senteret har vært litt invlvert i PITRO-samarbeidet med UDSM. Dktrgradsstudenter En viktig del av nrd-sørsamarbeidet er utdanning av kandidater på dktrgradsnivå. Dette gjøres ved at kandidatene tar graden ved UiO eller ved partnerinstitusjnen i sør med veiledning g tilgang til ressurser ved UiO. Figur 1 viser at det i periden ble tatt pp 219 dktrgradskandidater fra sør. En svakhet i materialet er at vi ikke kan skille mellm persner allerede bsatt i Nrge g persner sm kmmer til Nrge fr å studere ved UiO. Tallene fr Pakistan g Vietnam mfatter en del kandidater sm har tidligere utdanning fra Nrge g antakelig har vært bsatt her fra før. En str andel av kandidatene fra sør har finansiering fra

7 Andre Etipia Malawi Sudan Tanzania Zimbabwe Uganda Andre Bangladesh Pakistan Sri Lanka Vietnam Nepal Palestinske Området, det Andre 7 kvterdningen, NUFU g andre Nradprgrammer, men det er gså en del på universitetsstipender g NFR-stipender. Går en inn g ser på tematikk i kandidatenes avhandlinger er det gdt samsvar med pågående frskning ved de ulike enhetene. Fr afrikanske land virker det sm det er str sammenheng mellm hvr det kmmer dktrgradskandidater fra g hvr det er eksternt finansiert frskningssamarbeid innenfr NUFU g andre prgrammer. Fr Asia er sammenhengen mindre klar. Fra Latin-Amerika er det nesten ingen kandidater fra utviklingsland Opptak av ph.d.-kandidater fra sør Afrika Asia Latin Amerika Figur 1 Antall dktrgradskandidater (med statsbrgerskap) fra sør tatt pp ved UiO i periden høst 26 til vår 212 etter regin. De 12 landene med flest kandidater er spesifisert. Det ble tatt pp ttalt 219 kandidater hvrav 125 fra Afrika, 92 fra Asia g 2 fra Latin Amerika. Når det gjelder frdeling av kandidatene fra sør mellm fakultetene, viser Figur 2 at det er str vervekt på mat-nat (12) g medisin (74). Mens MN har tatt pp ver 1 kandidater i periden, har hum-sam-fakultetene kun tatt pp et fåtall. Ser en på kjønnsbalansen, er det str vervekt av menn M K 2 PHD-HF PHD-JF PHD-MF PHD-MN PHD-OD PHD-SV PHD-TF PHD-UV Figur 2: Antall PhD-kandidater fra sør tatt pp ved UiO i periden frdelt på fakultet g kjønn. Det er ttalt 219 kandidater.

8 Antall artikler med medfrfatter 8 Figur 3 gir en versikt ver kandidater tilknyttet NUFU-prgrammet i periden Den viser at det er nkså jevn frdeling mellm kandidater sm tar graden i hjemlandet g i Nrge. I prgrammet er det en målsetning at kandidatene, m mulig, skal ta graden hjemme Sum f UiO Sum f Inst. utside Nrway 5 Master PhD Figur 3: Antall Ph.D.-kandidater tilknyttet NUFU-prsjektene (periden 27-12) etter hvr de har tatt graden (ttalt 68) Sampublisering Figur 4 er hentet fra «Statusrapprt fr Internasjnalisering av frskningen ved UiO» fra 29. Den viser at sampublisering frem til 26 lå lavt fr Afrika g var stigende fr Asia (inkl. India g Kina). Det er ikke hentet inn nye tall fr denne rapprten VEST-EUROPA ØST-EUROPA AMERIKA ASIA AFRIKA OSEANIA Figur 4: Utviklingen av internasjnalt medfrfatterskap ved UiO , frdelt på verdensdeler

9 9 Studiesamarbeid På studiesiden eksisterer det relativt få frmaliserte samarbeidsavtaler med land i sør. Tabellen nedenfr viser en versikt ver hvilke land, institusjner g fagmråder UiO har frmaliserte utvekslingsavtaler med på studiesiden per desember 212. BRIC-landene g land sm ikke inkluderes i OECD-DAC-listens tre laveste kategrier er, sm nevnt tidligere, utelatt. Vi har imidlertid tatt med Sør-Afrika frdi landet har en spesiell rlle i frhld til andre partnere i Afrika. Verdensdel Land Institusjn Fagmråde Afrika Egypt American University in Cair HF, SV Ghana University f Ghana UiO, samfunnsgegrafi Kamerun University f Buea samfunnsgegrafi Sør-Afrika Stellenbsch University University f Cape Twn University f KwaZulu-Natal University f Witwatersrand University f Western Cape UiO, MF, ernæring UiO, entreprenørskap TF, psyklgi HF OD, psyklgi Sør-Amerika Blivia Universidad Mayr de San Andrés ssialantrplgi Figur 5: Frmaliserte utvekslingsavtaler på studiesiden med partnere i sør. Studentmbilitet mellm UiO g sør de siste 5 årene (28-212) Antall inn- g utreisende studenter mellm UiO g institusjner i sør er lav g varierende fra land til land. Figur 6 nedenfr viser en versikt ver hvilke land i sør UiO har mttatt flest innreisende utvekslingsstudenter fra de siste 5 årene. Merk at kvtestudenter ikke er inkludert her, da disse primært er kmmet på hele grader (se figur 1). Den største andelen av studentene er kmmet til UiO gjennm NOMA prgrammet, der studentene har hatt tilgang til stipend. Sør-Afrika tpper listen (både gjennm NOMA prgrammet men gså gjennm rdinære utvekslingsavtaler), etterfulgt av Indnesia g Uganda (sistnevnte kun gjennm NOMA). Innreisende studenter fra Indnesia gjennm avtaler har hatt en str økning i inneværende studieår, sm følge av NOMA samarbeidet Innreisende utvekslingsstudenter fra sør AVTALE INDIVID NOMA AVTALE NOMA AVTALE NOMA INDIVID NOMA AVTALE NOMA 28/29 29/21 21/ / / Bangladesh Ghana Indnesia Nepal Sri Lanka Sør-Afrika Uganda Figur 6: Innreisende utvekslingsstudenter fra sør til UiO Det er ttalt 9 studenter ver 5-årsperiden. Det er betraktelig flere UiO studenter sm reiser til sør enn mtsatt. Sm figur 7 nedenfr viser, er det Sør-Afrika sm tpper listen fr hvr flest UiO studenter reiser, med hele 196 utreisende studenter de siste 5 årene. I tillegg til å reise på avtaler ser vi at det er mange UiO studenter sm

10 AVTALE EKSHJEMME INDIVID AVTALE EKSHJEMME INDIVID AVTALE EKSHJEMME FELTARB INDIVID AVTALE EKSHJEMME FELTARB INDIVID AVTALE INDIVID 1 reiser på feltarbeid eller tar språkstudier med eksamen hjemme. Egypt g Syria er eksempel på sistnevnte, g ligger gså på 2. g 3. plass mht hvr flest UiO studenter reiser, til trss fr at Syria g Egypt per i dag ikke er et aktuelt sted å sende utvekslingsstudenter p.g.a. plitiske urligheter. Fr de øvrige landene ligger tallene på under 1 studenter ver 5-års periden Utreisende UiO studenter til sør /29 29/21 21/ / /213 Bangladesh Blivia Egypt Etipia Ghana Indnesia Kamerun Malawi Nepal Syria Sør-Afrika Tanzania Figur 7: Antall utreisende UiO studenter på utveksling til land i sør Det er ttalt 374 studenter ver 5-årsperiden. Studenter fra sør på engelskspråklige mastergrader ved UiO Når det gjelder studenter fra sør til helgrad ved UiO, er det interessant å se at land i sør faktisk utgjør 4 av tpp-1 land av internasjnale studenter ved engelskspråklig master i periden (figur 8). Ser man på antall søkere til de engelskspråklige masterprgrammene ser vi at søkere fra land i sør utgjør en betydelig andel av søkermassen. Fr 212-pptaket av internasjnale studenter til engelskspråklig masterprgram ved UiO er 6 av tpp-1 søkerlandene land i sør. «Tpp 1-land» Internasjnale studenter ved engelskspråklig master ved UiO : China 363 Ethipia 224 USA 189 Germany 175 Russia 148 Pakistan 124 Ghana 115 Iran 19 Tanzania 95 Sweden 9 Figur 8: Tpp 1 land av internasjnale studenter ved engelskspråklig master ved UiO

11 11 Studenter under kvterdningen Den største andelen av studenter fra sør ved UiO er tatt pp gjennm kvterdningen. Kvtestudenter tas pp til både master- g phd-nivå g skal være tilknyttet samarbeidsinstitusjn. Figur 9 viser en tpp-1 liste ver hvilke land det er kmmet flest kvtestudenter fra siden 1994 g frem til i dag. Tpp 1 kvteland: Figur 9: Tpp 1 kvteland ved UiO fr hele periden kvterdningen har eksistert ( ). Figur 1 viser et litt mer nyansert bilde ver frdelingen av kvtestudenter ved UiO etter fakultet, nivå g kjønn. UV er det fakultetet sm har tatt pp flest kvtestudenter til sine masterprgram, mens MN har flest kvtestudenter på phd-nivå, etterfulgt av MF. Frdeling kvtestudenter per fakultet g nivå: PHD NORSK MASTER OD TF JF MF MN HF SV UV Figur 1: Frdeling av kvtestudenter etter fakultet g nivå fr hele prgramperiden ( ). Ttalt har152 kvtestudenter vært tatt pp ved UiO. 136 av disse har tatt både Master- g PhD-grad (ca. 13%). Tabellen viser at 63 (5%) studenter har tatt tatt fagstudiet i nrsk, 922 (78%) har tatt prgram på masternivå g 23 (17%) på PhD nivå.

12 12 Smmersklen Den internasjnale smmersklen ved UiO har i mange år hatt det frtrinn at de har kunnet tilby stipend til studenter fra sør. Dette har medført at smmersklen har kunnet rekruttere en betydelig andel gde studenter fra sør. Figur 9 nedenfr viser antall studenter ved smmersklen sm har mttatt Nrad stipend. Nrads stipendrdning til kurs ved smmersklen er nå avsluttet. Studenter fra sør med nrad-stipend ved smmersklen: Årstall Antall studenter Figur 11: Antal studenter ved smmersklen sm har mttatt stipend fra Nrad de siste 5 årene. 2. Relevante finansieringsrdninger g muligheter Nasjnale finansieringskilder g prgrammer NFR finansiert av KD g Nrad: NORGLOBAL skal styrke nrsk frskning m g med land i Sør(vid gegrafisk definisjn), UiO 11 prsjekter GLOBVAC frskning helse g ulikheter fr fattige mennesker i lav- g mellminntektsland SIU (finansiert av Nrad g KD): UD: NUFU, kapasitetsbygging innen frskning (UiO 11 prsjekter) utfases 212 NOMA, kapasitetsbygging, masternivå (UiO 9 prsjekter) utfases 214 Kvtestipender til Nrge (UiO har 152 stipender øremerket studenter fra Sør) Midler direkte fra UD Nrads NORHED Kapasitetsbygging innen utdanning g frskning (UiO 7+2 prsjekter) Direkte midler fra Nrad Ambassadene Internasjnale finansieringskilder g rdninger Frskning: EUs 7. rammeprgram g Hrizn 22 Utdanning: Erasmus Mundus g Erasmus fr All Internasjnale fnd g stiftelser sm støtter frsking g utdanning Andre lands myndigheter fr utviklingssamarbeid sv. (SIDA, DFID etc., NIH) Privat næringsliv/bedrifter F.eks. Statil, Telenr

13 13 3. Utfrdringer g muligheter Da mye av den eksterne finansieringen er knyttet til bistandsplitikk pplever vi fte at det av dnr frventes at UiO skal bidra med egne midler. UiO er imidlertid ingen bistandsrganisasjn g det er viktig at alle kstnader ved et evt. nrd-sør samarbeid er tatt høyde fr. En annen utfrdring ved bistandsfinansiering er at finansiøren (f.eks. Nrad) ikke har samme fkus på likeverdig samarbeid sm universitetene har, men ser på UiO sm en leverandør av kapasitetsbygging sm en tjeneste. En viktig utfrdring g mulighet i nrd-sør-samarbeidet er å finne g utnytte flere eksterne finansieringsrdninger, særlig rdninger sm tillater fkus på faglig kvalitet. Det er mye større faglig interesse i fagmiljøene enn det UiO klarer å finne finansiering til. Ideelt sett burde det være mulig å skaffe midler til stre prsjekter, men gså mindre beløp til reiser g wrkshps samt studentaktiviteter. Med de nye retningslinjene fr nrd-sør-samarbeid er det tydelig at det er fakultetene sm skal gjøre faglige g gegrafiske pririteringer innenfr rammen av samarbeid med det glbale sør. Dersm fakultetene er tydelige på sine pririteringer innen nrd-sør-samarbeidet, vil det gså være lettere fr sentraladministrasjnen å følge pp de enkelte fakultetene der de ønsker g trenger det samt å gi tilbakemeldinger til myndighetene m hva sm er viktig fr UiO. I nrd-sør-samarbeidet bør det skapes synergi med andre satsinger g eksternt finansierte prsjekter f.eks. Fakultetenes faglige pririteringer tverrfakultære mråder glbale utfrdringer, energi EU g NFR-prsjekter NORHED har vist seg å være både en mulighet g en utfrdring fr miljøene. Det er høy knkurranse, g mange har lagt ned mye arbeid i søknadene. FA/STA har støttet pp med kurs, wrkshps, knsultasjner g rådgivning. Det var mange fagmiljøer sm ikke fikk tilslag på søknaden sin. Her bør FA/STA kunne være en diskusjnspart i frhld til andre mulige finansieringskilder. Stipendplassene under kvterdningen benyttes i de fleste tilfeller strategisk fr å støtte pp under annen aktivitet/samarbeid. Spesielt på phd-nivå brukes kvteplassene fr å finansiere phdstudenter tilknyttet frskningsprsjekt hvr annen finansiering ikke er tilgjengelig. Det at prgrammet støtter studier både på master- g phd-nivå gjør at kvterdningen fasiliterer muligheten fr kbling av studier g frskning. En gd del av kvtestudentene på masterprgram går videre til phd. Imidlertid er det en utfrdring at stipendet administreres g utbetales av Lånekassen. Lånekassen har et rigid g lite fleksibelt regelverk sm er lite tilpasset kvtestudentenes situasjn g behv. I mange tilfeller ser vi gså at Lånekassens regelverk kmmer til hinder fr KDs målsetning med rdningen. Den frestående evalueringen av kvterdningen vil være en gyllen anledning til å ta tak i utfrdringene knyttet til kvterdningen. Her vil bl.a. økte stipendsatser g bedre tilrettelegging

14 14 fr phd-studenter, midler øremerket til frsikring g/eller krisefnd, g tilrettelegging fr gde sandwichmdeller være nen punkter å spille inn. Fr inneværende prgramperide ( ) har UiO så vidt testet ut sandwichprgram med partnere i Sør-Afrika g Msambik innen kvterdningen. Det er en del utfrdringer ved kvterdningen sm vanskeliggjør bedre utnyttelse av sandwichprgram under kvterdningen. Dersm kvterdningen blir mer tilrettelagt fr sandwichprgram bør UiO vurdere m flere utvekslingspplegg vil være en bedre utnyttelse av kvteplassene enn helgradsstudier. I det statistiske materialet så vi at UiO i liten grad sender studenter på utveksling til de institusjnene i sør hvr vi har samarbeid m frskning g kapasitetsbygging. Ne av grunnen til det kan være manglende bevissthet, men det kmmer gså av at det stilles strenge krav til mttaksapparatet ved de institusjnene smskal ta imt studenter, særlig på bachelrnivå. Vi har i liten grad diskutert hvrdan videmøter/frelesninger, pdcast g andre tekniske løsninger kan gjøre nrd-sør-samarbeidet enklere, billigere g mer fruktbart. Det bør antakelig følges pp. 4. Ideer til videre ppfølging UiOs interne pririteringer g ppfølging: Bruke Nrd-sør utvalget i videre strategiarbeid Gjøre retningslinjene fr nrd-sør-samarbeid kjent på UiO Fremme tettere kbling mellm studier g frskning i nrd-sør-samarbeid Skape møteplasser fr frskere, fagmiljøer g administrative invlvert i nrd-sør samarbeid Ta ut statistikk på sampublisering med det glbale sør g vurdere m det er trender i sampubliseringen sm tilsier spesielle tiltak. Vurdere/fremme teknlgiske kmmunikasjnsløsninger i nrd-sør-samarbeidet. Utnytte mulighetene i de ulike finansieringsrdningene, g skape synergi mellm disse: finne g utnytte flere eksterne finansieringsrdninger (inkl. internasjnale g privatnæringsliv) Støtte til fagmiljøene i gjennmføringen av NORHED-prsjekter Kble studiembilitet UiO-sør tett pp mt NORHED prsjekter Innspill til evalueringen av kvterdningen, samt vurdere mer strategisk bruk av kvterdningen fr neste prgramperide Jbbe i frhld til UD g KD i frhld til finansiering