Språk i barnehagen. Ein rettleiar om. vurdering av språk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Språk i barnehagen. Ein rettleiar om. vurdering av språk"

Transkript

1 Språk i barnehagen Mykje Utdanningsspeilet meir enn berre prat 2011 Språkstimulering Ein rettleiar om Dokumentasjon og vurdering av språk Språktileigning

2 Forord Eg er glad for å kunne presentere ein rettleiar om språk til alle dykk som arbeider i dei omtrent 6500 barnehagane i Noreg! Språkstimulering er ei av dei viktige oppgåvene i barnehagen, og barna skal møte og vere del av eit rikt og variert språkmiljø der. Språkleg kompetanse er avgjerande for å kunne kommunisere med andre, delta i leik og ha medinnverknad i kvardagen. Arbeidet med å støtte barnas språktileigning er ein sentral del av barnehagedagen. Barna lærer best når dei deltek aktivt og får bruke språket saman med andre. Derfor er det viktig å leggje til rette for barnas språkbruk i meiningsfylte samanhengar. Rettleiaren inneheld mange eksempel på korleis alle som arbeider i barnehagen, kan bruke språket aktivt i ulike kvardagssituasjonar saman med barna og invitere dei til sjølve å bruke språket. Han omhandlar òg barns språktileigning og viser korleis personalet kan dokumentere, observere og vurdere språkmiljøet og språket til enkeltbarn som grunnlag for å skape eit godt språkmiljø og gi tilpassa språkstimulering til alle. Språkleg kompetanse er viktig for barna i dag og i framtida med tanke på skolegang og deltaking i arbeids- og samfunnslivet. Eg håper rettleiaren vil vere til nytte og inspirasjon, og ønskjer dykk lykke til i arbeidet med språk saman med barnehagebarna! Dag Thomas Gisholt Direktør

3 Innhald Forord Innleiing 1. Språkstimulering Arbeid med språkmiljøet i barnehagen og barnas språk Eksempel på arbeid med språk i kvardagen Språkutviklande samtalar Når ord blir til små og store forteljingar Å setje ord på aktivitetar og opplevingar Språk i barnas leik I bokverda Ord og omgrep Språkleg medvit og skriftspråkstimulering Fleirspråkleg perspektiv Foreldresamarbeid om språk 2. Dokumentasjon og vurdering av språk Vurdering av språkmiljøet Vurdering av barnas språklege kompetanse Det første skrittet på vegen Det neste skrittet på vegen Vegen vidare og eventuell tilvising til utgreiing Regelverk og prosedyrar knytte til dokumentasjon og vurdering 3. Språktileigning Språkutvikling Språktileigning hos fleirspråklege barn Barn med forseinka språkutvikling og språkvanskar Litteraturliste

4 4 Innleiing Alle barnehagebarn skal delta i eit rikt og variert språkmiljø Å støtte barns tileigning av språk er ei av kjerneoppgåvene i barnehagen. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig både for barnets liv her og no og for dei moglegheitene barnet har i framtida. Barnehagen skal gi alle barna varierte og positive erfaringar med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, reiskap for tankane og uttrykk for eigne tankar, meiningar og kjensler. Innhaldet i barnehagekvardagen skal støtte opp om barnas språkutvikling, og språkstimulering skal inngå som ein del av det daglege samværet. Barnehagen er ein sentral og viktig arena for å setje i verk førebyggjande og tidlege innsatsar når det gjeld barnas språklege kompetanse. Dei som skal arbeide med språk, treng kunnskapar og ferdigheiter Vårt mål er at denne rettleiaren skal medverke til å gi alle som arbeider i barnehagen, eit betre kunnskapsgrunnlag og auka kompetanse for arbeidet med språk. Det handlar om å planleggje arbeidet, utføre det på ein god måte og dokumentere og vurdere språkmiljøet og barnas språklege kompetanse. Rettleiaren er ikkje forpliktande, men er meint å vere støttande i dette arbeidet. Han inneheld forslag og råd og viser praktiske eksempel. I tillegg omtaler del 2 aktuell informasjon om regelverk knytt til dokumentasjon og vurdering, og del 3 er ein fagtekst om barns språktileigning. Vi håper at rettleiaren skal vere til nytte og inspirasjon i det viktige arbeidet de utfører kvar dag. Barnas språk er viktig i kvardagen Språklege ferdigheiter har mykje å seie for barnas trivsel og kjensle av meistring i kvardagen. Barn med solid språkleg kompetanse vil ha gode føresetnader for samspel med andre, deltaking i leik, vennskap og læring. Å forstå det som blir sagt, og å kunne gi uttrykk for eigne tankar, kjensler og meiningar er viktig for å skjønne kva som skjer, samhandle med andre og ha medinnverknad. Barn som har vanskar med å forstå språk, bruke språk eller for å uttrykkje seg, kan oppleve at det er utfordrande å samhandle med andre i kvardagsaktivitetar og leik. Barnets språk i dag er viktig for morgondagen Eit godt språkmiljø er avgjerande både i eit notidsperspektiv og i eit framtidsperspektiv. Dei siste åra har merksemda òg vore retta mot kva gode språkferdigheiter tidleg i livet har å seie for seinare skoleprestasjonar, og da særleg lese- og skriveferdigheiter. Det har vist seg å vere ein samanheng mellom kvaliteten på det språklege miljøet barnet veks opp i, barnets språklege ferdigheiter og lese- og skriveferdigheiter seinare. Derfor er det særleg viktig at barnet får delta aktivt i eit barnehagemiljø der det møter eit rikt vokabular og får moglegheit til å ta del i språkutviklande samtalar. Heile personalet skal medverke i arbeidet med språk Alle tilsette som arbeider med barna i barnehagen, har ei viktig rolle i arbeidet med språk. Del 1 om språkstimulering i rettleiaren og del 3 om språktileigning er derfor skrivne med heile personalet som målgruppe. Dokumentasjon og vurdering av språkmiljøet og barnas språklege kompetanse vil i hovudsak vere oppgåva og ansvaret til pedagogane. Derfor er del 2 av rettleiaren skriven særleg med tanke på denne gruppa. Les den delen av rettleiaren som er nyttig for deg Innhaldet i rettleiaren er fordelt på tre hovuddelar. Rekkjefølgja dei står i, er vald ut frå tanken om at den delen som truleg vil vere mest aktuell for alle tilsette i kvardagen, kjem først. Han omhandlar språkstimulering og er aktuell både når den enkelte planlegg, og når personalet samarbeider om ulike sider ved arbeidet

5 Språk i barnehagen Mykje meir enn berre prat 5 med språk. Deretter følgjer den delen som handlar om dokumentasjon og vurdering av språkmiljøet og av barnas språklege kompetanse. Han er mest aktuell for pedagogane i barnehagen. Avslutningsvis kjem delen om barns språktileigning. Denne tredje delen gir eit kunnskapsgrunnlag gjennom ei kortfatta oversikt over barns språkutvikling, og han omhandler i korte trekk fleirspråklegheit, språkforseinkingar og ulike typar språkvanskar. Somme vil ha behov for oppfrisking eller oppdatering på desse områda. Annan litteratur om desse tema kan vere nyttig i tillegg. Personalet bør samarbeide om arbeidet med språk i barnehagen Å reflektere over og vurdere eigen praksis saman med andre, justere han og arbeide målretta er nødvendig for å sikre kvaliteten på arbeidet med språk i barnehagen. Oppgåvene under overskrifta Forslag til refleksjon og samarbeid gir eksempel på innhald i dette arbeidet. Gjennom erfaring og gjenteken refleksjon, utprøving og vurdering kan kvaliteten på arbeidet auke, og barnas utbytte bli større.

6 6

7 Språk i barnehagen Mykje meir enn berre prat 7 1. Språkstimulering Arbeid med språkmiljøet i barnehagen og barnas språk Målgruppa for denne delen av rettleiaren er alle som arbeider med barna i barnehagen Både pedagogar, barne- og ungdomsarbeidarar og assistentar bidreg i arbeidet med språk i barnas kvardag. Heile personalet er viktige initiativtakarar og deltakarar i dette arbeidet. I denne rettleiaren omtaler vi dykk som personalet, dei tilsette eller den/dei vaksne, og vender oss til dykk alle. De speler alle ei svært sentral rolle og kan gjere ein viktig innsats i arbeidet med å skape eit godt språkmiljø for alle barna og støtte språktileigninga til enkeltbarnet. Barn treng erfaring i å bruke språket Tidleg og god språkstimulering er ein viktig del av innhaldet i barnehagen. I Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen blir språk omtalt i del 2 både under Språkleg kompetanse i kapittel 2 og under fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst i kapittel 3. Barn lærer språk best gjennom å vere språkleg aktive. Personalet har ansvar for å invitere alle barna med i språklege aktivitetar, både små og store barnehagebarn og barn med ulike språklege ferdigheiter. Dei vaksne må leggje til rette for at alle får varierte og positive erfaringar med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som reiskap for eigne tankar og for å uttrykkje eigne meiningar og kjensler. Dei vaksne skal møte barna på deira nivå og arena Personalet skal tilpasse dei språklege aktivitetane til barnas språklege ferdigheiter, interesser og initiativ. Barn lærer når dei held på med noko dei er opptekne av og interesserte i. Alle barn skal oppleve at nokon lyttar til og viser interesse for det dei seier og gir uttrykk for kvar dag. Det sentrale er korleis personalet kan fremje god språkutvikling gjennom dei vanlege aktivitetane i barnehagekvardagen, og dette har derfor fått stor plass i rettleiaren. Arbeid med språk i mindre og åtskilde grupper, ofte kalla språkgrupper, er eit supplement og Rammeplanen Barnehagen må ta utgangspunkt i korleis barna uttrykkjer seg. Personalet må lytte og prøve å tolke kroppsspråket og vere observante i forhold til handlingane, det estetiske uttrykket og etter kvart òg det verbale språket. Korleis personalet møter uttrykka til barna gjennom kropp, språk, kjensler og sosiale relasjonar, er viktig for læringa. At vaksne oppfattar og stadfester uttrykket til barnet og samtidig set ord på inntrykka og opplevingane, er avgjerande for korleis talespråket utviklar seg vidare. ein viktig del av eit godt tilbod for mange barn. Det kan likevel ikkje erstatte systematisk språkstimulering som ein del av kvardagsaktivitetane i barnehagen. Arbeid med språk er ein integrert del av barnehagekvardagen Personalet skal sjå omsorg og leik, danning og læring, medrekna språklæring, i samanheng. Dei ulike elementa skal smelte saman til ein heilskap, og barna skal oppleve meiningsfulle samanhengar i kvardagen. Språk og samhandling blir til dømes ein naturleg del av leiken i sandkassa og fellesopplevingar på tur til butikken. Personalet skal fremje tillit mellom barna og dei vaksne og barna imellom slik at barna kjenner seg trygge og kan oppleve glede ved å kommunisere og bruke språket sitt. Heile barnehagekvardagen er arena for å bruke språket Ein dag i barnehagen består av tallause kvardagssituasjonar der barna kan bruke språket aktivt, og eit godt språkstimulerande miljø er prega av at personalet bruker språket i samspel med barna heile dagen.

8 8 Innsatsen til dei vaksne er viktig, og dei vaksne er språkmodellar for barna. Personalet skal òg leggje til rette for språkleg samhandling barna imellom. Rundt matbordet går til dømes samtalen mellom barna og dei vaksne, og i leiken bruker barna språket når dei kommuniserer med kvarandre. I garderoben bruker dei vaksne og barna namn på kleda og snakkar om det dei gjer, og dei snakkar saman om felles opplevingar eller om noko som skal skje seinare på dagen. Det meste og viktigaste av språkstimuleringsarbeidet i barnehagen skjer gjennom slike kvardagsaktivitetar, og ulike innfallsvinklar og metodar kan vere eigna til å engasjere barna i språklege aktivitetar. Rammeplanen Barnehagen må sørgje for at alle barn får varierte og positive erfaringar med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som reiskap for tenking og som uttrykk for eigne tankar og kjensler. Arbeidet med språk må vere systematisk Arbeidet med språk i barnehagen skal vere kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, grunngitt, organisert, målretta og heilskapleg. Denne delen av rettleiaren er skriven for å støtte det systematiske arbeidet med språk. Eit reflektert blikk på den pedagogiske praksisen aukar medvitet hos dei som arbeider med språkstimulering. Det gjer det mogleg å utvikle ny kunnskap og styrkjer kvaliteten på arbeidet. Under overskrifta Forslag til refleksjon og samarbeid blir det gitt døme på innhald i dette arbeidet. I tillegg kan spørsmåla og oppgåvene vere til hjelp når personalet skal velje kva dei vil konsentrere innsatsen om, og korleis dei vil leggje til rette språkarbeidet ut frå dei behova barna og barnehagen har lokalt. Kollegaer kan gjere kvarandre gode Tilsette som samarbeider, kan lære av kvarandre, og kollegaer som støttar kvarandre, kan oppnå høgare kvalitet på arbeidet. Det er viktig å gå inn for å skape eit ope samarbeidsklima basert på ein grunnleggjande tanke om at alle vil kvarandre vel. Somme er trygge i rolla si og synest til dømes at det er heilt greitt at andre observerer dei når dei snakkar med grupper av barn eller foreldre. Andre treng trening før dei kjenner seg komfortable i slike roller. Når kollegaer skal gi kvarandre tilbakemeldingar, kan det vere formålstenleg å inngå avtalar om ein eller eit par konkrete ting som skal vere i søkjelyset. Det kan til dømes dreie seg om korleis og i kva grad den vaksne tilpassar språket sitt til barnet eller barna, eller korleis han eller ho forklarer nye ord og bruker dei i samtalar med barna. Pass alltid på at slike tilbakemeldingar inneheld noko positivt. I tillegg er det nyttig å peike på noko som det er mogleg å arbeide vidare med for å styrkje kompetansen. Det kan vere ei utfordring å få tida til å strekkje til Dei aller fleste barnehagane driv systematisk arbeid med språk, men mange tilsette gir uttrykk for at det er ei utfordring å få nok tid til dette viktige arbeidet i ein travel barnehagekvardag. Det kan kanskje vere ei hjelp å tenkje at arbeid med språk ikkje er noko som kjem i tillegg til alt det andre, men at det tvert imot skal vere ein naturleg del av det daglege samværet med barna. Alle situasjonar og aktivitetar i kvardagen kan gi barna gode moglegheiter til å vere språkleg aktive. Det er nyttig å konsentrere seg om det mest sentrale Ingen kan klare å gjere alt heile tida. Derfor er det viktig å konsentrere innsatsen om det som vi veit har god språkstimulerande verknad. Rettleiaren omhandlar av den grunn tiltak som forsking viser har god effekt. Barn har godt språkleg utbytte, både på kort og lang sikt, av å vere i eit miljø der dei får mange sjansar til å utvide ordforrådet sitt, og der dei får høve til å delta i språkutviklande samtalar. Fleire studiar viser i tillegg samanheng mellom tidlege erfaringar med bøker og lesing og barns språklege, og seinare skriftspråklege, utvikling. Denne delen av rettleiaren omfattar derfor: språkutviklande samtalar språkutviklande forteljingar bruk av språk i barnas aktivitetar og opplevingar språktileigning gjennom leik bøker og språkleg bearbeiding av innhaldet arbeid med ord og omgrepsforståing språkleg medvit og skriftspråkstimulering

9 Språk i barnehagen Mykje meir enn berre prat 9

10 10 Eksempel på arbeid med språk i kvardagen Dei ulike eksempla på arbeid med språk som følgjer her, beskriv nokre av innfallsvinklane dei vaksne kan bruke. Poenget er å løfte fram nokre konkrete forslag og dei ulike språkrollene vaksne har i desse situasjonane. Det er ikkje mogleg å skilje verken situasjonane eller rollene klart frå kvarandre. Derfor vil det vere naturleg for lesaren å oppleve at delar av innhaldet er overlappande. Formålet er å spore til og inspirere til refleksjon og å skape medvit. Det er tenkt at personalet samla eller i grupper kan arbeide med dei ulike tema/områda for å heve kompetansen, styrkje ferdigheitene, auke kvaliteten på arbeidet og medverke til ei god utvikling av barnas språk. Vel gjerne eitt tema om gongen, og bruk den tida de treng til det, før de tenkjer på noko nytt. Kanskje er det ikkje tid til meir enn eitt tema eller to i inneverande halvår. Legg det fortløpande arbeidet og tiltak for gitte, avgrensa periodar inn i årsplanen og periodeplanar.

11 Språk i barnehagen Mykje meir enn berre prat 11 Språkutviklande samtalar Store delar av barnehagedagen er prega av kvardagssamtalar Samtalar er ein grunnleggjande aktivitet for språktileigning og læring. Spontane, uformelle samtalar skjer kvar som helst og når som helst i løpet av barnehagekvardagen, og slike samtalar er ein omfattande og viktig læringsarena. Gode samtalar mellom ein vaksen og enkeltbarn eller få barn i ei gruppe har vist seg å vere fruktbare språklæringssituasjonar. Den vaksne skal invitere barnet til samtalar Når ein vaksen tek initiativ til ein samtale med eit barn, inviterer han eller ho barnet inn i eit språkleg samspel. Den vaksne vekkjer merksemd og interesse hos barnet og bruker språket aktivt, til dømes ved å spørje. Hugsar du da vi var i parken? Kva likte du best på turen? Dette skjer allereie med dei aller yngste barna, til dømes når dei får mat eller blir stelt. Er du så svolten, du? Vil du ha ein brødbit til? Da forventar kanskje ikkje den vaksne at barnet skal svare, men barnet opplever at spørsmåla er signal om at det er barnets tur til å gi den vaksne eit signal. Slik erfarer barnet at språk mellom anna er kommunikasjon og samspel. Barn utviklar språket når dei deltek i samtalar Å samtale om opplevingar, tankar og kjensler er nødvendig for å utvikle eit godt språk. Ved å vere aktive deltakarar i samtalar tileignar barna seg ein brei språkleg kompetanse. Dei er sjølve avsendarar av bodskap, dei lyttar og observerer og dei får og tolkar bodskap. Barna lærer ord og fyller orda med innhald. Dei lagar setningar og tileignar seg grammatikk i ein meiningsfull samanheng. I tillegg lærer dei å ta tur og gi signal om at det er andre sin tur, og dei blir i stand til å følgje opp innspel frå andre. Dei venjer seg òg til å halde fast på eit tema og vidareføre det. Også kvardagssamtalane kan krevje organisering og tilrettelegging Å delta i samtalar krev merksemd og å vere mentalt til stades. Uro, dårleg tilpassa lokale og hastverk kan redusere kvaliteten på samtalane. Om det er mogleg, kan det derfor vere lurt å gå til eit lukka rom eller konsentrere seg om nokre barn om gongen. Det er i tillegg viktig å redusere bakgrunnsstøy i størst mogleg grad. I ein travel kvardag handlar det òg om medvit og prioritering. Å bruke noko av den dyrebare tida til nettopp språkstimulerande samtalar er formålstenleg bruk av ressursar. Nokre barn, til dømes barn med taleflytvanskar, har særleg behov for god tid og høve til å ytre seg på sin eigen måte og i sitt eige tempo. Samtalar kan vere både monologiske og dialogiske Monologiske samtalar ber preg av at det er éin part som er mest aktiv, til dømes ein vaksen som informerer eller forklarer. I dialogiske samtalar snakkar fleire saman, til dømes eit barn og ein vaksen. Dei to kan fortelje, spørje kvarandre, svare og undre seg saman. Det er dei dialogiske samtalane som er mest nyttige, når barn skal tileigne seg språk. Studiar har vist at vaksne ofte snakkar meir enn barn når dei samtalar med kvarandre. Det er sentralt at ytringane til enkeltbarnet får stor plass i samtalar mellom vaksne og barn. Når barnet inviterer ein vaksen til dialog, må den vaksne rette merksemda mot det barnet meiner, vere på jakt etter barnets intensjonar i samtalen og følgje opp hans eller hennar initiativ. Felles opplevingar kan vere eit godt utgangspunkt for samtalar Dei yngste barna snakkar ut frå det dei ser, gjer og opplever her og no. Etter kvart meistrar dei i større grad samtalar som er uavhengige av den konkrete konteksten, såkalla situasjonsuavhengige samtalar. Da kan dei snakke om ting og personar som ikkje er til stades, om noko dei har opplevd tidlegare, og om noko dei gler seg til i framtida. Innhaldet i samtalar mellom personalet og barna kan handle om noko som skjer der og da, noko barna har opplevd i fellesskap, eller noko dei planlegg å gjere saman. Den vaksne kan opptre som oppmuntrar i samtalen Ein vaksen som er oppteken av intensjonen til barnet og innhaldet i det barnet seier, responderer med ord og handling. Når barnet får beinveges stadfesting og respons, opplever det å bli forstått. Det skjønner da at det er nyttig å bruke språket. For å oppmuntre barnet

12 12 til å formidle ønske og tankar bør den vaksne følgje opp initiativet til barnet og gi respons mellom anna ved å bruke ord. Eksempel: Eit av dei yngste barna peiker på nokre bilar på ei hylle i barnehagen. Den vaksne følgjer opp signala frå barnet og seier Vil du leike med bilane, du? Vil du ha desse småbilane eller dei store der borte? Deretter hjelper den vaksne barnet med å få tak i dei bilane barnet vil leike med. Eit inviterande kroppsspråk, til dømes nikk og smil, og støttande ytringar i form av småord som ja og oi, vil kunne medverke ytterlegare til å oppmuntre barnet. Den vaksne kan vere stillasbyggjar i samtalen Gjennom samtalar blir barna bevisste på den forma språket har. Ein støttande vaksen kan gjenta med ei heil setning det barnet uttrykkjer med enkeltord. Dersom barnet seier Ola lese, svarer den vaksne til dømes Har du lyst til å lese, Ola? Kva skal vi lese da? På den måten utvider den vaksne det barnet seier, slik at ytringa får rett språkleg form. Barnet møter da språket i den forma det sjølv etter kvart skal bruke. Slik byggjer den vaksne eit stillas som barnet kan støtte seg til. Etter kvart kan barnet frigjere seg frå denne støtta. Vaksne kan vere språkmodellar som barna lyttar til og hermar etter Barna uttaler ord og bruker dei på sin eigen barnlege måte. Dette er naturlege steg på vegen i språkutviklinga. I slike tilfelle kan den vaksne gjenta ordet riktig eller bruke det på rett måte. Kommunikasjonen blir dermed ikkje forstyrra av korrigeringar av «feil», og begge kan framleis ha merksemda retta mot innhaldet samtidig med at språket blir modellert. Barnet peiker og seier til dømes Vovvov pinger. Den vaksne ser i same retning som barnet, og stadfestar. Ja, sjå der er det ein hund. Hunden spring. Han spring fort! I tillegg kan den vaksne nytte sjansen til å utvide samtalen med eit ope spørsmål. Kvar trur du han skal? Vaksne kan kommentere og setje ord på handlingar Dei vaksne kan setje ord på det dei gjer saman med barna, også med dei aller yngste. Så tek vi på den eine votten. Der kjem den andre handa inn i votten sin også. Barna høyrer orda parallelt med handlinga, og språk og handlingar blir knytte saman. Samtidig inviterer dei vaksne dermed barna til sjølve å uttrykkje ord og eventuelt delta i ein samtale om det som skjer. Det er viktig å setje ord på ting i kvardagen Bruk namn på til dømes bestikk, dekketøy og matvarer, og snakk saman om det som skjer rundt matbordet når barna sender noko til kvarandre, forsyner seg, et og drikk. Når de er på tur, snakkar de til dømes om veret, vegen de går og omgivnadene. Ute i naturen bruker de ord som stubbe, sopp, skjel, sommarfuglar og sniglar. Det er ikkje nok berre å omtale desse tinga som den, det eller dei. Gjenta nye ord fleire gonger slik at barna blir godt kjende med dei, og bruk orda i fleire samanhengar slik at omgrepsforståinga til barna blir utvida. Sett i tillegg ord på tankar og kjensler, og hjelp barna med å gjere det same. Dei vaksne skal tilpasse språket sitt til barnas språk Personalet må reflektere over og vere bevisste på kva ord dei bruker i samtalar med barna. Abstrakte ord og uttrykk kan vere ekstra vanskelege å forstå. Bruk av slike ord bør føre til felles funderingar, gjerne ved hjelp av både verbale forklaringar og konkretiseringar eller ved hjelp av visualiseringar. Ein barnehage der barna møter varierte ord og får dei konkretisert, visualisert og forklart på ein god måte, har eit godt språkmiljø. Personalet kan leggje til rette for deltaking i samtalar Ein del barn snakkar meir og oftare enn andre barn, og enkelte deltek meir aktivt i samtalar enn andre. Dei vaksne kan få fleire barn til å delta ved at dei sjølve medverkar aktivt i samtalane. Ved hjelp av støttande ytringar og spørsmål kan dei vaksne trekkje inn dei meir stille barna, og etter kvart kan dei vaksne kanskje gradvis trekkje seg ut. Dei skal invitere alle barna til samtalar, men det er ikkje mogleg å ta seg av alle samtidig. Legg derfor, så langt det er mogleg, til rette

13 Språk i barnehagen Mykje meir enn berre prat 13 for samtalar i små grupper, iblant kanskje berre med eitt eller to barn og den vaksne sjølv. Når fleire barn deltek i ein samtale med andre, er det avgjerande at den vaksne prøver å sjå alle som deltek, og involverer deltakarane i størst mogleg grad ved til dømes å bruke barnas namn. Den vaksne kan stille spørsmål til dei som lyttar, eller gi dei sjansen til å kommentere det dei høyrer. Det var spennande, Khadija! Kva synest du var mest spennande, Sara? Barna må få god tid til å svare. Interesse frå vaksne kan auke motivasjonen til barna Dei vaksne bør leggje vekt på å fange signal frå barna i samtalane og vise anerkjenning for det barnet som kommuniserer. Når vaksne viser interesse for det som barna seier, oppmuntrar dei barna til å bruke språket meir. Ha augekontakt, dersom det er naturleg, med det barnet som snakkar. Ver engasjert, bruk støttande ytringar og inviterande kroppsspråk og pass på å ha full merksemd på barnet og det det formidlar. Dei vaksne bør ikkje avbryte barn som deltek i gode samtalar med andre. Vent, om mogleg, til samtalen er avslutta eller til det kan vere naturleg å ta ein pause. Barn som opplever at andre lyttar til det dei har på hjartet, blir gjerne motiverte til å ta ordet på nytt og bidreg meir i samtalar. Slik kjem dei inn i ein god sirkel. Dei bruker språket, og dermed vidareutviklar dei det. Opne spørsmål er med på å utvide samtalane Spørsmål dei vaksne stiller for å invitere barna inn i samtalar eller for å gi dei lyst til halde fram med å delta, bør i stor grad vere opne. Det vil seie at spørsmåla er formulerte på ein måte som gjer at barna må svare med noko meir enn ja eller nei. Dei krev med andre ord eit forteljande svar. Undersøkingar viser at vaksne i stor grad stiller lukka spørsmål til barn. Å vere medviten om korleis eit spørsmål blir stilt, er nyttig for å få barna til å svare utfyllande og for å vidareføre samtalar. Opne spørsmål startar ofte med spørjeorda kva, kven, kvar, korleis eller kvifor. Slike spørsmål inviterer barna inn i samtalar der dei kan bidra med det dei tenkjer, føler, trur, meiner og veit. Ver klar over at det for dei yngste barna og barn som ikkje har tilstrekkelege språklege ferdigheiter, kan vere vanskeleg å svare på opne spørsmål. Dei vaksne må derfor tilpasse spørsmåla til det språklege nivået til barna, samtidig som dei kan støtte desse barna i å gi forteljande svar. Gi òg barna høve til sjølv å spørje. Når barna stiller spørsmål, kan dei invitere andre barn og vaksne inn som deltakarar i samtalar, og dei kan føre samtalar vidare. Nokre samtalar er førebudde Dei fleste samtalane i barnehagen er spontane, men iblant kan det vere formålstenleg, spennande og lærerikt å leggje til rette for ein førebudd samtale. På førehand planlegg da personalet, kanskje også i samarbeid med barna, kva samtalen skal handle om, og dei førebur spørsmål som skal invitere barna inn i samtalen og inspirere dei til å delta. Barna får også i desse samtalane uttrykkje eigne tankar, kjensler og meiningar. Eksempel på slike samtalar er temasamtalar, litterære samtalar og filosofiske samtalar. Filosofiske samtalar tek utgangspunkt i ei problemstilling, og barna svarer på spørsmål som ikkje har gitte svar. Alle må få sjansen til å komme med innspel. Slike samtalar bidreg til å stimulere det situasjonsuavhengige språket. Kollegaer kan samarbeide om å styrkje kvaliteten på samtalane Kvaliteten på samtalane er avgjerande for det språklege utbyttet til barna. Å arbeide for å auke kvaliteten handlar i stor grad om å vere medviten om kva som er mogleg, vere merksam på kva barna er interesserte i, reflektere over eigen praksis og vere villig til å gjere endringar. Kva gjekk bra, og kva er grunnen til det? Kva er eg mindre fornøgd med? Kva skal eg prøve neste gong? Felles refleksjon og drøftingar mellom kollegaer kan medverke til auka kvalitet på kvardagssamtalane. Kollegaer kan observere kvarandre og snakke saman om det dei har lagt merke til i samtalar med barna. På førehand kan det vere formålstenleg å bli einige om kva som skal vere i søkjelyset i den gitte situasjonen. Det kan til dømes vere å følgje med på om alle barna deltek i samtalen, eller det kan vere å vurdere om spørsmåla er opne slik at barna blir inviterte til å bidra aktivt.

14 14 Forslag til refleksjon og samarbeid A. Korleis bruker dei vaksne språket, både verbalt og ikkje-verbalt, saman med barna i løpet av ein dag? Kjenner du/de igjen noko av det som er omtalt her? Kva av dette er aktuelt med tanke på språkmiljøet, og kva er aktuelt med tanke på enkeltbarnet? Korleis kan ulike synspunkt vere nyttige for dykk i arbeidet vidare? B. Er samtalane dykkar med barna prega av å vere monologiske eller dialogiske? Kva er du/de fornøgde med? Kva vil de samarbeide om vidare? C. Sjå filmsnutten Hvem snakker? Du finn han på nettsida til Lesesenteret (www.lesesenteret.uis.no) under Barnehage og Leseaktiviteter i barnehagen Noen filmsnutter til inspirasjon. Kva kjenneteiknar ein god samtale? Kvar og når går den gode samtalen i barnehagen føre seg? Korleis legg du/dykk til rette for gode samtalar? D. Samarbeid to og to for å bli betre til å stille opne spørsmål. Den eine prøver å stille gode, opne spørsmål i samtalar med barna. Den andre lyttar og observerer. Byt deretter roller. Gi kvarandre tilbakemelding, og finn suksessfaktorar saman.

15 Språk i barnehagen Mykje meir enn berre prat 15

16 16 Når ord blir til små og store forteljingar Gode forteljingar kan stimulere forteljarlysta Forteljingar finst i til dømes eventyrbøker og teiknefilmar, og forteljingar blir brukte til å formidle eigne opplevingar og erfaringar. Møte med gode forteljingar medverkar til at barna gradvis tileignar seg forteljarkompetanse og blir i stand til å fortelje sjølve. Ein vaksen som fortel levande og engasjert, kan vekkje interesse hos barna. Jo meir involverte barna blir, desto større sjanse er det for at dei sjølve vil bli inspirerte til å formidle eigne forteljingar. Miljøet medverkar på denne måten til at barna utviklar språkferdigheitene sine. Når barnet fortel, bruker det språket sitt aktivt Å fortelje set krav til brei språkkompetanse. For å fortelje må barnet kjenne og forstå ord og uttrykk som høyrer til i forteljinga. Forteljaren skal konstruere meiningsberande setningar med desse orda. Ei forteljing har ein struktur. Ho består av ei byrjing, sjølve handlinga og ei avslutning. For at mottakaren skal forstå handlinga eller bodskapen, bør forteljaren presentere hendingane slik at dei følgjer i naturleg rekkjefølgje. Når barnet fortel, bruker det språket sitt aktivt. Dette gir trening i å finne ord, bruke orda, konstruere setningar, kommunisere ei meining og påkalle og halde på merksemda til ein annan. Barn og vaksne som lyttar til forteljingane til kvarandre, kan gi kvarandre beinveges respons.

17 Språk i barnehagen Mykje meir enn berre prat 17 Evna til å fortelje aukar med alder, modning og erfaring Det er viktig at personalet oppmuntrar barna til å fortelje om eigne opplevingar eller om noko dei diktar opp, og at dei viser barna at dei er interesserte i det som blir fortalt. Dei vaksne bør støtte dei yngre barna når dei fortel. I tillegg til språket på sitt nivå bidreg barna med blikk, mimikk og kroppsspråk. Dei vaksne kan hjelpe til med å drive forteljingane til barna framover, til dømes ved bruk av stadfestande, oppklarande og reflekterande spørsmål. Erfaring med forteljingar og trening i å fortelje styrkjer forteljarkompetansen. Etter kvart meistrar barna å fortelje sjølve, utan støtte. La fantasien blomstre og gleda sprudle i forteljingane Barn og vaksne kan ta bilete på turar og under aktivitetar og bruke dei som inspirasjon når dei skal fortelje seinare. Vel bilete som viser det barna er opptekne av, og aktivitetar dei deltek aktivt i. Dei vaksne kan gi barna lyst til å fortelje sjølve gjennom sjølv å bruke mykje fantasi og humor og vise glede når dei fortel. Spenning kan òg vere ein god innfallsvinkel. Saman kan gjerne barn og vaksne lage esker med konkrete ting som barna kan bruke som støtte når dei fortel. Når barna skal gjenfortelje eventyr, kan dei lage ei eventyreske med gjenstandar. Ho kan til dømes innehalde tre geitebukkar i ulike storleikar, eit troll og ei bru eller ein skinnvott og alle dyra som vil bu i votten. Mens barna lagar desse tinga, er det eit godt høve til å invitere og oppmuntre dei til å bruke språket aktivt og fortelje undervegs. Forslag til refleksjon og samarbeid A. Korleis skal personalet støtte barna når dei fortel? Lag ei forslagsliste, og prøv ut nokre av forslaga. Kva gjorde du/de? Korleis gjekk det? Kva vil du/de prøve neste gong? B. Lytt til barnas forteljingar over tid, og noter kjenneteikn. Kva for endringar oppdagar du? Snakk med ein kollega om det de har lagt merke til.

18 18 Å setje ord på aktivitetar og opplevingar Rammeplanen Felles opplevingar og aktivitetar gir eit unikt høve til kommunikasjon mellom barn. Barn og vaksne kommuniserer om det som skjer Alle aktivitetar og opplevingar i kvardagen kan gi barna gode moglegheiter til å vere språkleg aktive. Barna kommuniserer seg imellom med kroppsspråk, mimikk og ord, og barna og dei vaksne kommuniserer og snakkar saman om det som skjer, og det dei gjer og opplever. Når barna deltek i ulike aktivitetar, bør dei vaksne setje ord på det barna gjer, og invitere til samtalar rundt det barna er opptekne av. På denne måten blir aktivitet og språk knytte saman. Den vaksne tilpassar seg barnas språk for deretter å tilføre meir på barnas premissar. God førforståing opnar for å bruke språket aktivt Før aktivitetar startar eller turar begynner, er det viktig at personalet og barna snakkar om det dei skal gjere, og om det som skal skje. Det bidreg til at barna er førebudde på det som følgjer. Rett søkjelyset mot sentrale ord og omgrep. Bruk konkrete ting og bilete for å introdusere dei. Lag gjerne ein plan i form av ei oversikt med illustrasjonar som viser kva som skal skje. Førforståinga, den innsikta barna har på førehand, gjer det lettare for dei å vere språkleg aktive under sjølve aktiviteten eller på turen. Fleirspråklege barn kan også ha nytte av å ha ein liknande samtale på morsmålet sitt først. Barna tek alle sansar i bruk Når barna er på tur, ser, høyrer, luktar, smaker og opplever dei mykje det er naturleg å snakke saman om. På turar i nærmiljøet til til dømes ein butikk eller biblioteket kan barn og vaksne snakke om aktuelle gjenstandar, om oppgåvene til menneska som arbeider der, og om det barna opplever. Førstehandsopplevingar skaper ofte interesse og engasjement. Dei språklege aktivitetane går ut på å setje ord på opplevingar, leike med ord, undre seg, beskrive, fortelje, forklare, spørje og svare. Dei vaksne må passe på å bruke sentrale og nye ord om att fleire gonger når dei snakkar med barna. Da får barna orda repetert, og dei kan bli fortrulege med dei. Støtt barna slik at dei òg tek orda i bruk. Det barna opplever, kan gi inspirasjon til både samtalar og leik der dei bruker språket aktivt, til dømes i rolleleik. Barna bearbeider opplevingane sine Ta omverda inn i barnehagen. Barna kan ta med naturmateriale og andre ting dei finn eller får når dei er på turar, til dømes steinar, konglar, skjel, mose, taustumpar, billettar og brosjyrar. Dette kan dei lage noko av eller leike med inne eller ute når dei er tilbake i barnehagen. Barna bruker språket når dei kommuniserer med kvarandre mens dei skaper eller leiker. Med gjenstandane som utgangspunkt, kan barna gjenkalle det dei har vore med på. Ein grankongle kan opne for ein samtale om ekorn som et konglefrø. Eit skjel kan vere inngangen til ein samtale om kva for dyr som kan ha svømt forbi skjelet da det levde på havbotnen. Barna fortel frå turen eller aktiviteten og bruker da språket aktivt. Fleirspråklege barn kan ha nytte av å bruke morsmålet sitt for å bearbeide og utvide forståinga av det som har skjedd. Deretter kan dei kanskje setje ord på det på norsk. Barna snakkar om opplevingane sine Barna og personalet kan fotografere på turar og frå aktivitetar. Vel motiv som eignar seg som utgangspunkt for samtalar, undring eller spørsmål. Bilete av gjenstandar som har fanga merksemda til barna, og aktivitetar som barna har vore engasjerte i, kan stimulere dei til å fortelje, forklare og spørje. Still ut bileta på ei oppslagstavle, eller lag bøker av dei. Til dei yngste barna kan det vere lurt å lage laminerte biletkort. Barna snakkar saman ut frå bileta. Dei kan fortelje til andre barn, personalet eller til foreldra når dei leverer eller hentar. På denne måten får barna trening i å setje ord på opplevingane, erfaringane og kunnskapane sine, og dei kan formidle dette fleire gonger i ulike samanhengar til forskjellige mottakarar. Det gir rom for språkutviklande samtalar og trening i å bruke nye ord i naturlege kontekstar.

19 Språk i barnehagen Mykje meir enn berre prat 19 Forslag til refleksjon og samarbeid A. Kva snakkar barna om på tur? Kven deltek i samtalane? I kva grad og på kva måtar bruker barna orda som blir introduserte? B. Korleis kan du/de bidra for å trekkje stille barn inn i samtalar ute på tur? C. Kva kan du/de gjere for å stimulere språket til barn som er så travle i kvardagen at det er vanskeleg å komme i dialog med dei?

20 20 Språk i barnas leik Rammeplanen Barn bruker ofte ein meir fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn saman med vaksne. Ei veksling mellom bruk av kropp, rørsle og ord er ei støtte for talespråkutviklinga. I leiken bruker barna ofte variert og komplisert tale. Leiken er ein viktig arena for språklæring og språkutvikling Store delar av barnehagedagen består av leik som er frivillig og lystbetont, og der barna deltek med glede og engasjement. Dei yngste kommuniserer med kroppsspråk når dei leiker. Dei litt eldre barna seier ofte høgt det dei gjer. Her kjem eg! roper Kim i det han set utfor sklia. I leiken bruker barna både verbal og ikkje-verbal kommunikasjon. Dei uttrykkjer tankar, kjensler og ønske, speler roller, planlegg, diskuterer og argumenterer, og dei handterer konfliktar og inngår i relasjonar. Gjennom leiken kan barna lytte til og lære av kvarandre. Personalet kan gå inn i barnas leik for å bistå dei barna som treng det, og delta på ulike måtar for å stimulere det verbale språket deira. Forskjellige typar leik krev ulik grad av verbalspråkleg kommunikasjon Dei vaksne må vere merksame og bidra slik at alle barna får høve til å delta og bruke språket sitt i forskjellige typar leik. Deltaking i og meistring av ulike leikar representerer sentrale språktileigningsarenaer. Elle melle, deg fortelje Enkle regelleikar og songleikar kan fungere språkstimulerande utan at barna treng å bruke mykje språk, til dømes Hauk og due, Bjørnen sover og Bro, bro brille. Dei vaksne kan introdusere slike leikar, og mange barn kan bli inviterte til å delta i dei. Barna bruker noko språk i leiken, ofte gjentekne frasar som dei får god tid til å lære. Mens leiken går føre seg, bruker barna gjerne språket spontant også. Dette kan dei vaksne i tillegg bidra til, til dømes gjennom oppmuntrande kommentarar og opne spørsmål knytte til det som barna gjer, og til det som skjer. Dei vaksne kan òg snakke med barna om leiken etterpå. Hugsar du da vi leikte Bro, bro, brille? Kvifor valde du «godteri» og ikkje «is»? Side ved side Ofte leiker barna ved sida av kvarandre utan nødvendigvis å samhandle tett. Da kan dei snakke saman, men leiken treng ikkje gå i stå sjølv om den verbale kommunikasjonen ikkje er optimal. Barna snakkar om det dei gjer, men dei er til dømes ikkje avhengige av å få svar eller å svare sjølv. Ein vaksen kan òg leike parallelt med barn for å stimulere språket deira. Dersom den vaksne no og da vel å ha ei slik rolle, er det viktig å vere litt avventande først for å sjå kva som skjer, og lytte til pågåande monologar og dialogar. Deretter kan den vaksne gli smidig inn i leiken utan å bli eit forstyrrande element. Den vaksne lyttar til korleis barnet snakkar i og kommenterer sin eigen leik, og han eller ho gjer som barnet til å begynne med. Deretter kan den vaksne snakke om det han eller ho sjølv gjer, og på den måten vere ein språkmodell for barnet. Den vaksne kan bidra med å setje ord på det barnet gjer, og stille opne spørsmål, til dømes oppklarande og stadfestande spørsmål. Samspelsleikar Felles leik i sandkassa eller klossekroken set gjerne høgare krav til språkleg kompetanse enn dei tidlegare nemnde leikane. For ein del barn kan det vere krevjande å delta i slike leikar. Manglande evne til å inngå i dialog eller bruke språket aktivt i samspel med andre kan føre til at barn blir oversett og/eller overhøyrt i leiken. Somme reagerer da med å bli verbalt passive. Den vaksne kan gradvis nærme seg den barneinitierte leiken og komme med nokre språklege innspel. Han eller ho prøver i slike tilfelle å tolke barnets intensjonar og set ord på dei. Deretter kommuniserer den vaksne med barnet for å sjå om bidraget fungerer for barnet. Støtt barnet når det sjølv bidreg med ytringar. For at bodskapen skal bli forståeleg, kan den vaksne leggje til ord som manglar. Før de held fram, er det viktig å la barnet stadfeste at det den vaksne bidreg med, stemmer.

21 Språk i barnehagen Mykje meir enn berre prat 21

22 22 Rolleleik Mange av rollene i rolleleikar krev mykje språkleg aktivitet. Nokre barn får ofte tildelt passive roller fordi dei ikkje bidreg verbalt i særleg grad. Da er det viktig at dei vaksne trer støttande til og tilfører noko som gir alle deltakarane i leiken moglegheit til å bruke språket sitt. Snakk med barna om innhaldet i slik leik. Før til dømes ein frisørleik kan barna fortelje om eigne erfaringar frå besøk hos frisøren. Dei kan ha behov for å kjenne namnet på produkta og reiskapane i salongen, og dei må vite noko om kva frisøren kan gjere, og kva for ønske kunden kan ha. Barna kan prøve seg på å kommunisere slik kunde og frisør kommuniserer. Kva seier dei to når timar blir bestilte, og kva for ord bruker dei når dei møtest i salongen? Kva snakkar dei om under friseringa? Kva seier ein fornøgd kunde? Kva seier kunde og frisør ved betalinga og når dei tek avskjed? Dette kan bli som ein leik i seg sjølv. Les ei bok om temaet, sjå ein film, besøk ein frisørsalong og snakk med barna om det dei observerer, opplever og tenkjer. Dei vaksne kan spele ulike roller og slik vere språklege modellar. Barna må få sjansen til å imitere og prøve ut ulike roller, og dei kan få støtte når dei prøver seg. Fleirspråklege barn For fleirspråklege barn kan det vere spesielt krevjande å delta i leik som krev god norskspråkleg kompetanse. Ein vaksen, gjerne ein som beherskar morsmålet til eit fleirspråkleg barn, kan tre støttande til i leiken når det trengst og ut frå enkeltbarnets behov. Gjennom planlegging og organisering kan personalet iblant leggje til rette for at barn med same morsmål får vere språkleg aktive saman i leik, også på tvers av avdelingar. Da får barna moglegheit til å bruke morsmålet sitt i leiken samtidig som dei kan utvikle eiga forståing for omverda og auke morsmålskompetansen sin. Slik får dei i tillegg erfaringar som bidreg til å styrkje den norskspråklege utviklinga. Personalet kan leggje til rette for leik som inviterer til bruk av språket Dei vaksne kan introdusere nye leikar, til dømes vaksenstyrte regelleikar og fellesleikar. Ei anna moglegheit er å ta fram utstyr og leiker, både nye leiker og leiker som ikkje har vore brukte på ei stund, og presentere dette for barna. La gjerne barna snakke litt saman om det dei straks tenkjer, til dømes kva for moglegheiter dei ser, og kva for planar dei har for å leike med desse tinga. Dei vaksne kan òg ta fram nye leiketema. Ta utgangspunkt i felles opplevingar som ein tur til ein gard, eit eventyr eller ein film. Da har mange av barna både førforståing, kunnskap og ord dei kan bruke i leiken. Barna kan sjølve komme med forslag til leiketema ut frå interesser eller noko dei er opptekne av. Da er barna gjerne engasjerte, og dei har kunnskapar og erfaringar som gir dei sjansen til å ta i bruk språket. Finn fram materiell, utstyr og leiker, gjerne i samarbeid med barna, og plasser dette synleg og tilgjengeleg. Sei kva tinga heiter, og snakk saman om dei. Tilrettelegg leikeområdet også, og beskriv det saman med barna. Den vaksne kan gjerne delta i leiken på barnas premissar og bidra som ein språkleg modell i byrjinga for seinare å trekkje seg noko eller heilt tilbake. Dei vaksne kan bidra til at barna bruker språket i leiken Når vaksne observerer barnas leik, kan dei oppdage barn som er stille, barn som ikkje kjem til orde, barn som misforstår eller ikkje forstår, barn som stadig er på farten og ikkje tek seg tid til å snakke, eller barn som om og om igjen får tildelt svært passive roller. Da bør dei vaksne bruke litt tid på å skaffe seg god oversikt over situasjonen og tenkje gjennom korleis dei sjølve kan tilføre leiken meir språkleg aktivitet. Det er viktig å få kontakt med barnet, vere bevisst på eigen språkbruk, tilpasse seg språket til barnet og tilføre noko meir, til dømes å introdusere nye ord og uttrykk som er nyttige i den gitte situasjonen. Barna kan òg ha nytte av å høyre uttrykksmåtar og vendingar som naturleg høyrer heime i leiken, og som er formålstenlege å bruke i kommunikasjonen dei imellom. Ein vaksen kan sjølv vere språkmodell. Han eller ho kan til dømes velje å fortelje og demonstrere kva barna kan seie når dei skal dele leiker eller låne av kvarandre, kva ein kunde og ein ekspeditør i ein sportsbutikk kan seie til kvarandre, eller korleis ein bibliotekar og ein låntakar snakkar saman.

23 Språk i barnehagen Mykje meir enn berre prat 23 Forslag til refleksjon og samarbeid A. Kva for regelleikar kan eigne seg for nokre av barna no? B. Lytt til barnas språk i leik. Kven er språkleg aktive i leiken, og kven seier lite? Kven treng hjelp til å kommunisere med dei andre? Kva skal du/de gjere for å støtte barn som ofte har passive roller og snakkar lite i leik, slik at dei blir meir språkleg aktive? C. Observer barna i engasjert leik. Korleis kan personalet stimulere barnas språk i leiken?

24 24 I bokverda Rammeplanen Personalet er viktige som språklege førebilete. Samtalar, høgtlesing og varierte aktivitetar som beskrive under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst er viktige sider ved barnehageinnhaldet. Bøker kan opne for innbydande møte med språk Engasjement Når vaksne les med og for barna, bør dei gjere det på ein engasjert måte og bruke stemme, mimikk og blikk for å få kontakt med dei. Dette kan underbyggje handlinga, og det kan auke innlevinga til barna og gi dei ei god leseoppleving. Omsynet til dei yngste barna Å sjå i bøker saman med og lese for dei yngste barna byr på andre utfordringar enn å lese saman med og for større barn. Små barn, som hovudsakleg kommuniserer via kroppsspråk og enkeltordsytringar, treng godt tilpassa bøker og ein vaksen som les på ein tilpassa måte. Ofte vil det vere snakk om korte lesestunder. Forklar, visualiser og konkretiser ord og uttrykk. Knyt bilete og ord i boka til barnets erfaringar. Er det til dømes bilete av ein ball i boka, kan den vaksne spørje barnet om det har ein ball heime, eller om han eller ho liker å leike med ball. Det kan vere eit godt utgangspunkt for å fange barnets interesse og invitere det til språkleg aktivitet og inn i språkutviklande samtalar. Både peikebøker og enkle skjønnlitterære bøker bør vere ein del av boktilbodet til dei yngste barna. Det første møtet med ei bok For at alle barna skal kunne vere aktive, bør lesegrupper, så langt det lèt seg gjere, bestå av få barn. Når barna møter ei ny bok, er det naturleg at dei studerer forsida og snakkar om kva dei ser, og kva dei trur boka handlar om. Han eller ho som les med og for barna, kan fortelje litt om boka. Det førebur barna på det som kjem, og kan gi nyttig førforståing. I tillegg kan det bidra til å skape nysgjerrigheit og gi barna lyst til å lytte til teksten og studere bileta. Det kan vere lettare for barna å forstå innhaldet dersom den vaksne tek i bruk konkrete ting for å gjere dei kjende med sentrale ord og uttrykk i boka. Lesinga er i gang Så les den vaksne boka og viser fram bileta. Han eller ho oppfordrar og oppmuntrar barna til å undre seg, reflektere og komme med innspel. Undervegs kan til dømes barna få spørsmål om kvifor ting skjer, kva dei trur kjem til å skje vidare, og kva dei trur ord og uttrykk tyder. Barna kan snakke saman om innhaldet i boka, og den vaksne kan stille spørsmål for å få barna til å bidra i samtalen. Det er viktig at spørsmåla er opne slik at barna blir inviterte til å ta i bruk språket sitt. Bøker kan inspirere til språkutviklande samtalar Barna møter boka igjen Les boka på nytt om ein dag eller to, eller kanskje til og med same dagen. Også denne gongen er det viktig at barna kjem til orde og kommenterer, spør og snakkar om det dei er opptekne av. Slik kan bøkene bli utgangspunkt for språkstimulerande samtalar der barna blant anna får moglegheit til å bruke nye ord. Kanskje kan dei òg bli inspirerte til å knyte innhaldet i boka til eigne erfaringar. La barna fortelje på nytt innhaldet i bøkene, gjerne med vaksenstøtte og eventuelt også med støtte i bilete og konkrete ting. Boka blir ein følgjesvein Barn liker gjerne å lese bøker fleire gonger. Dei kan «lese» åleine, saman med andre barn eller saman med ein vaksen. Dei kan òg fabulere og skape sine eigne tekstar med boka som inspirasjon. Slik blir boka ei kjelde til aktiv og kreativ bruk av språket. Skriftspråket kan gi nye impulsar Gjennom barnelitteraturen møter barna ofte eit meir komplekst språk enn det dei som regel bruker sjølve i kvardagen. Skriftspråket kan til dømes ha

25 Språk i barnehagen Mykje meir enn berre prat 25 Det beste med ei bok er ikkje dei tankane ho inneheld,men dei tankane ho skaper. eit rikare ordforråd og eit anna utval av grammatiske strukturar enn deira eiga munnlege kvardagsspråk. For at barna skal klare å følgje med på innhaldet, er det i alle høve viktig å velje bøker som ikkje har eit språk som er for avansert. Barnelitteratur gir òg barna eit møte med språk utanfor her-og-no-situasjonen, såkalla situasjonsuavhengig språk. Dette kan bidra til at dei utvidar ordforrådet sitt og utviklar eit språk som gjer dei stadig betre i stand til å setje ord på opplevingar og erfaringar og til å uttrykkje eigne tankar, meiningar og kjensler. Bøkene må vere innan rekkjevidda Det er ein stor fordel om barna har tilgang til eit breitt utval av bøker i barnehagen. Mange barnehagar vel å innreie ein bokkrok eller eit lite bibliotek. Still ut nokre bøker med fronten ut slik at barna ser forsidebiletet og tittelen på bøkene. Plasser bøkene slik at barna, også dei minste, lett får tak i dei. Da kan dei finne fram bøker dei kan bla i, sjå på bilete i og «lese» i åleine eller saman med andre barn eller vaksne. Eit alternativ er å bruke lydbøker. Også lytteutstyr kan plasserast slik at barna har tilgang på det.

Skjema for eigenvurdering

Skjema for eigenvurdering Skjema for eigenvurdering arbeidet med språk og språkmiljø i barnehagen I denne delen skal du vurdere påstandar om noverande praksis i barnehagen opp mot slik du meiner det bør vere. Du skal altså ikkje

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Språk i barnehagen - Mye mer enn bare prat

Språk i barnehagen - Mye mer enn bare prat Språk i barnehagen - Mye mer enn bare prat VEILEDNING SIST ENDRET: 06.12.2017 Innhold 1. Språkstimulering - Arbeid med barnehagens språkmiljø og barnas språk - Eksempler på arbeid med språk i hverdagen

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Innhold. Søk SØK. Du er her: Forside Læring og trivsel Rammeplan for barnehage Språk i barnehagen Språk i barnehagen- mye mer enn bare prat

Innhold. Søk SØK. Du er her: Forside Læring og trivsel Rammeplan for barnehage Språk i barnehagen Språk i barnehagen- mye mer enn bare prat Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Læring og trivsel Rammeplan for barnehage Språk i barnehagen Språk i barnehagen- mye mer enn bare prat Innhold 1. Språkstimulering - Arbeid med barnehagens språkmiljø

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Språk i barnehagen - Mye mer enn bare prat

Språk i barnehagen - Mye mer enn bare prat Språk i barnehagen - Mye mer enn bare prat VEILEDNING SIST ENDRET: 28.09.2015 En veileder om språkstimulering dokumentasjon og vurdering av språk språktilegnelse Side 1 av 62 Innhold 1. Språkstimulering

Detaljer

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk Språk i barnehagen Mye Utdanningsspeilet mer enn bare prat 2011 Språkstimulering En veileder om Dokumentasjon og vurdering av språk språktilegnelse Forord Jeg er glad for å kunne presentere en veileder

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk

Detaljer

Nynorsk lesefrø. Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur. Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret

Nynorsk lesefrø. Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur. Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret Nynorsk lesefrø Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret Dagen i dag: Lesefrø kva er det? Litteratur som utgangspunkt for språkstimulering

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Språk og språkmiljø Kvardagssamtalen: Høgtlesing og forteljarstunder:

Språk og språkmiljø Kvardagssamtalen: Høgtlesing og forteljarstunder: Språk og språkmiljø Vi har språk og språkmiljø som satsingsområde. Det er eit mål å gje barna varierte og positive erfaringar med ord og uttrykk, saman med konkret sanse- og førstehandserfaring, i naturlege

Detaljer

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE 1 Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR INFORMASJONSHEFTE 2 forord Informasjonsheftet omhandlar 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om den fleirspråklege utviklinga

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Halvtårsplan våren 2014 Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Leirstaden Barnehage er ein kulturbarnehage. Vi spissar vår kompetanse og prosjekter i denne retninga. I Barnehageloven står det: Barnehagen skal formidle

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

8 tema for godt samspel

8 tema for godt samspel PROGRAM FOR FORELDRERETTLEIING BUF00032 8 tema for godt samspel Samtalehefte for foreldre og andre vaksne PROGRAM FOR foreldrerettleiing Dette heftet inngår i ein serie av materiell knytta til foreldrerettleiings

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Leikande, glade barn og natur hand i hand

Leikande, glade barn og natur hand i hand Leikande, glade barn og natur hand i hand Året 2013-2014 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2013-2014 3 Eventyr 4 Dino /Duå ut til alle 5 Førskulegruppa 6 Vurdering 7 Planleggingsdagar

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Kvardagsaktivitetar er noko som skjer kvar dag, og difor noko av det viktigaste innhaldet i barnehagen. Vi har satt oss nokre mål for desse

Kvardagsaktivitetar er noko som skjer kvar dag, og difor noko av det viktigaste innhaldet i barnehagen. Vi har satt oss nokre mål for desse Kvardagsaktivitetar er noko som skjer kvar dag, og difor noko av det viktigaste innhaldet i barnehagen. Vi har satt oss nokre mål for desse aktivitetane. Revidert haust 2015 BRINGING OG HENTING Kva er

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Høgtlesing som fokusområde i Skramsmarka barnehage

Høgtlesing som fokusområde i Skramsmarka barnehage 2016-2017 Høgtlesing som fokusområde i Skramsmarka barnehage HØGTLESING SOM FOKUSOMRÅDE Bakgrunn for val av metoder: Lesing og samtalar rundt bøker har stor verdi for språkutviklinga til barn. For å lukkast

Detaljer

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Om å vera på - vår forståing av vaksenrolla i uterommet Kva vil det seie å vera ein deltakande/engasjert vaksen i ungane sitt læringsmiljø? - Her tenkjer vi at ungane

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Månadsbrev for Rosa oktober 2014

Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Leik Då har også oktober passert, og vi merkar at hausten har kome for alvor. Uteaktiviteter har framleis hatt stor

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Du må tru det for å sjå det

Du må tru det for å sjå det Du må tru det for å sjå det Opplysnings- og meldeplikta Assistent Barnehageeiga til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Familie Pedagogisk leiar Fylkesmannen Barnekonvensjonen Diskrimineringsforbodet,

Detaljer

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. BARNEHAGE: Helland barnehage AVDELING: Havhesten FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: KVALITETEN I HENTESITUASJONEN ER GOD NÅR DEN VAKSNE: Legg

Detaljer

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Halvtårsplan haust/vinter 2013 Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Leirstaden Barnehage er ein kulturbarnehage. Vi spissar vår kompetanse og prosjekter i denne retninga. I Barnehageloven står det: Barnehagen

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

I Borsheim skal vi vere saman om å skape livsglede med autoritative vaksne og medverkande barn.

I Borsheim skal vi vere saman om å skape livsglede med autoritative vaksne og medverkande barn. Utviklingsplan Borsheim barnehage 2014 2016 I Borsheim skal vi vere saman om å skape livsglede med autoritative vaksne og medverkande barn. Borsheim.barnehage@klepp.kommune.no Heimeside: www.minbarnehage.no/borsheim

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Munnleg norsk frå B1 til B2

Munnleg norsk frå B1 til B2 Voxkonferansen 28.april 2015, Toril Kristin Sjo, Institutt for lingvistiske og nordiske studium Munnleg norsk frå B1 til B2 den sjølvstendige språkbrukaren på veg mot eit avansert språknivå Innhald Læreplanen

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring. ÅRSPLAN 2006-2007 Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.» Velkommen til barnehageåret 2006-2007!

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Halvårsplan, hausten 2011

Halvårsplan, hausten 2011 Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla

Detaljer

Dagleg skal vi i barnehagen leggje til rette for eit godt språkmiljø. For å oppnå dette skal vi:

Dagleg skal vi i barnehagen leggje til rette for eit godt språkmiljø. For å oppnå dette skal vi: 1 Å støtte barn si språklege utvikling er ei av kjerneoppgåvene i barnehagen. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig for barnet både her og no, men og for dei moglegheitene barnet har i framtida

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Pedagogiske rom UTVIKLINGSPLAN Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne

Pedagogiske rom UTVIKLINGSPLAN Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne UTVIKLINGSPLAN 2015 Pedagogiske rom Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne Tiltak og arbeidsmetodar: Mål; Skape rom - som inspirerer

Detaljer

ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE 2014-2015

ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE 2014-2015 ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE 2014-2015 VÅR VISJON: VI BRYR OSS OM, TEK VARE PÅ OG ER UNDERVEGS. 1 KVA ER EIN ÅRSPLAN? Ein årsplan er eit oversyn over den pedagogiske verksemda i barnehagen gjennom eitt

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Å skape vennskap Foreldremøte for barnehage og skule tips og forslag

Å skape vennskap Foreldremøte for barnehage og skule tips og forslag Å skape vennskap Foreldremøte for barnehage og skule tips og forslag FUB og FUG meiner at vennskap er det viktigaste verkemiddelet mot mobbing. At alle barn skal ha minst éin venn, er eit godt arbeidsmål

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Å skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt

Å skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Å skrive brev Oppgåve 10 og I mål-oppgåve i kapittel 1 «Send ei helsing» Å skrive kort og brev Skrive stad, tid, opningshelsing og underskrift Skrive ei innleiing, ein hovuddel og ei avslutning Eg greier

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Litterære verkemiddel

Litterære verkemiddel Litterære verkemiddel «I mål»-oppgåve i kapittel 1 «Lesekurs litterære verkemiddel» Å finne og tolke språkbilete i ein tekst Eg greier å finne samanlikningar med som i ein tekst. Eg greier å finne samanlikningar

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Dei gode forteljingane

Dei gode forteljingane Utarbeidet av Småfolk barnehage, Etne PROSJEKTTITTEL «Dei gode forteljingane» FORANKRING I RAMMEPLANEN 2.5 Språkleg kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggjande perioden for språkutvikling. Samhandling

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på:  D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis Ståstadsanalyse for Innleiing Ståstadsanalysen for kan nyttast av barnehagar og oppvekstsenter som ønskjer å drøfte og vurdere eigen praksis som eit grunnlag for felles forbetringsarbeid. Ståstadsanalysen

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

ÅRSPLAN 2006 2007 SUNDE BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2006 2007 SUNDE BARNEHAGE ÅRSPLAN 2006 2007 SUNDE BARNEHAGE SUNDE BARNEHAGE: Sunde barnehage ligg midt i Sunde sentrum, med Sunde skule som næraste nabo. Barnehagen og skulen med ca. 210 born og 40 tilsette utgjer Sunde oppvekstsenter.

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer