Rettleiing nytilsette lærarar. Møre og Romsdal Fylkeskommune. Handbok i rettleiing av nytilsette lærarar ny som lærar

Transkript

1 Rettleiing nytilsette lærarar Møre og Romsdal Fylkeskommune Handbok i rettleiing av nytilsette lærarar ny som lærar Fylkesutdanningssjefen

2 Innhald Innleiing... 3 Målgruppe... 3 Innhald i rettleiinga... 3 Skoleeigarrolla fylkeskommunen som system;... 4 Skolen som arbeidsplass;... 4 Det pedagogiske fellesskapet - pedagogiske og faglege utfordringar;... 4 Kontakt- og faglæraren;... 4 Organisering... 5 Rettleiaren... 5 Relasjonen mellom rettleiar og nytilsett... 6 Oppstart... 6 Rettleiingsperioden... 7 Avslutningssamtalen måloppnåing og vegen vidare... 7 Etikk... 8 Oppsummering program for introduksjon, rettleiing og oppfølging av nye lærarar ny som lærar... 9 Målsettingsdokument Samarbeidsavtale mellom nytilsett ny som lærar og rettleiar... 12

3 Innleiing På lik line med mange bransjar innafor privat og offentleg sektor vil skolen framover ha utfordringar med å rekruttere arbeidskraft. Som ein del av ein rekrutteringsstrategi innafor skolesektoren er det viktig å utvikle ei systematisk tilnærming til introduksjon, rettleiing og oppfølging av nytilsette. Dei næraste åra vil det bli ei vesentlig utskifting av lærarar i både grunnskolen og den vidaregåande skolen grunna stor aldersavgang. Vel 23 % av lærarane i den vidaregåande skolen i Møre og Romsdal er 60 år og eldre i 2011 og det er 170 lærarar og 61 skoleleiarar som er mellom 62 år og 67 år. I tillegg til å rekruttere nye lærarar og skoleleiarar blir det viktig for skoleeigar og skolane å leggje tilhøva best mogleg til rette for at nytilsette lærarar skal bli godt førebudd til den skolekvardagen som ventar dei. Som eit grunnlag for ein meir systematisk tilnærming til rettleiing og oppfølging av nytilsette lærarar har Kunnskapsdepartementet (KD) og KS inngått ein avtale om saman å arbeide målretta for at alle kommunar og fylkeskommunar skal tilby ei ordning med rettleiing av nytilsette og nyutdanna lærarar. Målgruppe I skolesektoren skal alle nytilsette få delta i eit program for introduksjon, rettleiing og oppfølging leiarar, lærarar, merkantilt personale og driftspersonale. For læraryrket i vidaregåande skole er rekrutteringa samansett; dei som kjem rett frå høgskole- og universitetsutdanning (lærarutdanning, fagleg utdanning m.m.). Dette er gruppa nyutdanna og nytilsette. Dei har gjerne gjennomført praktisk pedagogisk utdanning (PPU). dei med profesjonsutdanning frå høgskole-/universitet (helse-, ingeniørutdanning m.m.). Når dei startar i læraryrket har dei gjerne arbeidslivserfaring frå den profesjonen dei er utdanna i. Dei har oftast ikkje gjennomført PPU. dei med yrkesfagutdanning (fagbrev, fagskole, bransjeutdanning, faglærarutdanning m.m.). Når dei startar i læraryrket har dei arbeidslivserfaring frå det yrket dei er utdanna i. Dei har oftast ikkje gjennomført PPU. Møre og Romsdal fylkeskommune sin strategi for introduksjon, rettleiing og oppfølging av nytilsette lærarar i skolesektoren vil omfatte alle desse tre lærargruppene. Målgruppa famnar om både aldersspreiing og erfaringsbakgrunn, noko som ein må ta omsyn til i rettleiinga. Innhald i rettleiinga Kjerneoppgåva til den nytilsette læraren vil vere undervisning og fagleg/pedagogisk arbeid i fellesskapet med andre lærarar, både på eigen skole og på tvers av dei vidaregåande skolane i fylket. For å sette dette læringsarbeidet i ein samanheng er det viktig og ha kunnskap om utdanningssektoren og skoleigarrolla i Møre og Romsdal.

4 Innhaldet for introduksjon, rettleiing og oppfølging av nytilsette lærarar vil ha følgjande hovudtema; Skoleeigarrolla fylkeskommunen som system; dei folkevalde organa, saksbehandling og vedtak fylkesadministrasjon, organisering funksjonar og tenester fylkeskommunen som tenesteprodusent plansystem, skolestruktur, tilbod, kvalitetsarbeid HMS arbeidsgjevarpolitikk fagopplæring organisering av oppgåver, yrkesopplæringsnemnda, opplæringskontor oppfølgingstenesta organisering og oppgåver samarbeidspartnarar ppt, NAV, partnarskap m.m. Skolen som arbeidsplass; organisering og leiing organ for brukarmedverknad AMU, skoleutval, elevråd, skolemiljøutval, lokale OD-møte m.m. funksjonar i skolen rådgiving, karriererettleiing, kontaktlæraren, tillitseleven, helsetenesta, oppfølgingstenesta, spesialpedagogiske team o.a. skolekultur - skolen sine verdiar, pedagogisk plattform, haldningar, relasjonar, samarbeid, autonomi m.m. yrkesetikk etiske retningsliner, likeverd, respekt, personvern, samarbeid, medbestemming m.m. HMS tryggleik på arbeidsplassen, verkstaden og laboratoria, skole- og læringsmiljø m.m reglement ordensreglement, eksamensreglement, ikt- reglement, bibliotekreglement m.m. kompetanseutvikling - skolen sin kompetanseplan/-strategi bruken av digitale verkty fronter, skolearena, ndla, m.m. lokale og regionale samarbeidspartnarar samarbeid, hospitering, kompetanseutvikling m.m Det pedagogiske fellesskapet - pedagogiske og faglege utfordringar; fagdidaktikk læringsstrategiar, metodikk, læremiddel m.m. fagleg utvikling fagfora, fagnettverk elevvurdering og karaktersetting faglege tilbakemeldingar, utviklingsområde, fagsamtale klasse-/gruppeleiing organisering av undervisninga læreplanforståing og lokalt læreplanarbeid arbeidsplanar/vekeplanar samarbeid Kontakt- og faglæraren; oppfølging av elevane i gruppa konflikthandtering kontakt med føresette utviklingssamtaler oppfølging av elevar

5 Organisering Rettleiing av nytilsette og nyutdanna lærarar er eit arbeidsgjevaransvar og skal vere forankra i fylkeskommunen sin leiing på alle nivå. Skoleeigar har ansvar for at det vert lagt eit overordna system som tar omsyn til introduksjon, rettleiing og oppfølging av nytilsette, jf. fylkeskommunen sin arbeidsgivarpolitikk og introduksjonsprogram for nytilsette. Rektor har ansvaret for at nytilsette lærarar på eigen skole får nødvendig rettleiing og oppfølging. Rettleiinga skal begynne før skolestart. Dei som blir tilsett i løpet av skoleåret skal ha oppstart innan 1 månad Rettleiaroppgåver må løysast lokalt og nedfellast i arbeidsplan 1 innafor årsverket med grunnlag i gjeldande arbeidstidsavtale 2. Det er rektor som tildeler rettleiingsoppgåver og vurderer ressursbehov på line med andre oppgåver. Tilsvarande gjeld for den som skal ta i mot rettleiing. Rammene for og innhaldet i rettleiinga må vere avklåra mellom rektor, rettleiar og den som skal rettleiast, jf. og tabell 1. Omfanget av den pedagogiske rettleiinga kan ein leggje til grunn rettleiingssamtaler og oppfølging (m.a. observasjon) med eit samla omfang på omlag 3 30 timar i skoleåret. I tillegg kjem rettleiing som vert gitt elles i samband med organisering av skoleåret, jf. oppsettet i tabell 1. Skoleeigar vil saman med skolane vurdere 4 behovet for at dei nytilsette og rettleiarane kan møtast på tvers av skolane. Skoleeigar vil ha ansvar for innhaldet på slike samlingar. Rettleiaren Både samansetting av målgruppene og tema for rettleiing tilseier at rettleiaren er ein faglærar som kjenner godt eigen organisasjon og tilgjengelege brukarsystem, er trygg i eigen undervisning og i klasserommet, følgjer opp elevane sine, skolen og skoleeigar sine planar, reglement, kunnskap om skoleeigarsystemet elles, og er eigna for dei oppgåvene som rettleiing av nytilsette inneber. For å sikre ei kvalitativ god rettleiing vil ein gi tilbod om kompetanseutvikling. Slik etter- /vidareutdanning må då vere forankra i skolen sin kompetanseplan. Gjennom ordninga Veiledning av nyutdannede lærere gir lærarutdanningane tilbod om støtte til skoleeigarane sitt arbeid med oppfølging og rettleiing av nyutdannede med eigen rettleiarutdanning. Møre og Romsdal fylkeskommune har partnarskap med høgskolen i Volda og NTNU og ein må difor vurdere desse institusjoane sine etter- /vidareutdanningstilbod. 1 Representanten frå dei tilsette Helberg meinte: Det skal avsettes tid til disse oppgavene for både rettleiar og nytilsett 2, sjå 3 Representanten frå dei tilsette Helberg meinte: Rammene skal være minimum 30 timer 4 Representanten frå dei tilsette Helberg meinte: Det må være en samling per termin for rettleiarane

6 Relasjonen mellom rettleiar og nytilsett 5 I det følgjande kjem vi nærare inn på rettleiingsrelasjonen. Vi har delt den inn i tre faser; oppstart, rettleiingsperioden og avslutning. Oppstart Oppstartsamtalen er det første formelle møtet mellom rettleiar og nytilsett og handlar om å etablere ein god rettleiingsrelasjon. Den skal skje før skolestart. Dei som blir tilsett i løpet av skoleåret skal ha oppstart innan 1 månad. I oppstartsamtalen skal rettleiar og nytilsett inngå samarbeidsavtale, og dei skal gå igjennom og diskutere den nytilsette sine læringsmål. Utkast til desse skal vere formulert på førehand i målsettingsdokumentet. Utover dette bør rettleiar og nytilsett avtale korleis dei ønskjer at rammene for samtalane skal vere, samt gå igjennom dei etiske prinsippa som ligg til grunn for fylkeskommunen si rettleiingsordning for nytilsett lærar ny som lærar. Den nytilsette sine læringsmål og målsettingsdokumentet Før første møte med rettleiar, skal den nytilsette i samarbeid med næraste leiar utforme individuelle læringsmål for rettleiingsperioden. Dette gjerast ved hjelp av Målsettingsdokumentet (sjå vedlegg). Målsettingsdokumentet tydeleggjer kva som er den nytilsette sine sterke sider og kva utfordringar den nytilsette står overfor. Det er formulert ei rekke spørsmål i målsettingsdokumentet. Det er viktig at den nytilsette og leiar diskuterar desse, og at dei saman formulerar 1 3 læringsmål for rettleiingsprosessen. Læringsmåla skal vere relevant for den nytilsette sin arbeidskvardag og vere i tråd med fylkeskommunen sine behov og målsettingar. Samarbeidsavtale mellom nytilsett og rettleiar Samarbeidsavtalen er ramma for samarbeidet mellom rettleiar og nytilsett, og skal sikre at partane forstår kva som er forventa av deira deltaking i rettleiingsordninga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Avtalen oppsummerar målsettinga med rettleiingsordninga, partane sine rolle og forpliktingar, rammer for omfang og gjennomføring, prinsipp om konfidensialitet og behov for fortløpande evaluering for å sikre at relasjonen fungerar. Begge partar skal signere samarbeidsavtalen (sjå vedlegg). Køyrereglar for samtalar I fylkeskommunen vektlegg vi følgjande køyrereglar for samtalane: Tida som er avsett skal opplevast som høgt prioritert av begge partar Unngå forstyrrande element som telefonar, etc. Legg møta til andre stader enn eige kontor 5 Skildring av relasjon mellom rettleiar og nytilsett, målsettingsdokument og samarbeidsavtale er henta frå Mentorhandboka til Møre og Romsdal fylkeskommune.

7 Rettleiingsperioden Relasjonen mellom rettleiar og nytilsett skal strukturerast rundt den nytilsette si utvikling og læring og realisering av målsettingsdokumentet. Disposisjon og struktur For å sikre framdrift i rettleiingsperioden, er det viktig at rettleiingsrelasjonen disponerast og strukturerast. Dette er rettleiar sitt hovudansvar. Den nytilsette har eit eige ansvar for å bringe tematikk inn i samtalane. Det er heilt sentralt for kvaliteten i rettleiingsordninga at rettleiar og nytilsett fortløpande diskuterer struktur og innhaldet til samtalane og evaluerar framdrifta. Rettleiinga kan strukturerast på fleire måtar, frå det komplekse til det enkle. Vi anbefalar ei enkel tilnærming. Vi viser til døma i Mentorhandboka. Avslutningssamtalen måloppnåing og vegen vidare Det siste avtalte møtet mellom rettleiar og nytilsett skal nyttast til å evaluere utbyttet av rettleiarordninga opp mot den nytilsette sine individuelle læremål. Det gjerast ved at rettleiar og nytilsett går igjennom den nytilsette sitt målsettingsdokument på nytt, og diskuterar i kva grad målsettingane er nådd. Følgjande spørsmål kan nyttast som utgangspunkt for samtalen: Korleis ser situasjonen ut, med omsyn til dei læringsmåla du satt deg ved starten av rettleiingsperioden? Korleis har rettleiar hjelpt deg med/til å nå dine mål? Kva står att for realisering? På kva område har du oppnådd betre resultat en forventa? Til slutt skal rettleiar og nytilsett oppsummere kva som bør vere den nytilsette sitt neste steg for vidare utvikling. Avslutningssamtalen avsluttast med ein samtale mellom nytilsett, rettleiar og den nytilsette sin næraste leiar.

8 Etikk Eit godt utbytte av rettleiingsordninga krev ein god rettleiingsrelasjon, basert på tillit og respekt mellom nytilsett og rettleiar. Det inneber respekt for at rettleiingsmøta er av konfidensiell karakter, og tillit til at ingen av partane vil utnytte relasjonen. Dette krev at både rettleiar og nytilsett må vere medviten om etikk og moral i rettleiingsrelasjonen, og at rettleiar må vite kor grensene går i høve til kva ein kan snakke om i rettleiinga, og kor langt teieplikta går. I Møre og Romsdal fylkeskommune er følgjande prinsipp grunnleggjande for rettleiingsordninga: Partane skal oppretthalde og bevare ein profesjonell relasjon til kvarandre Partane skal oppretthalde ein høg grad av respekt for kvarandre sin integritet, verdigheit og autonomi Partane har gjensidig teieplikt Rettleiar må kontinuerlig søke å utvikle sin faglige kunnskap, slik at rettleiar til ei kvar tid er i stand til å oppdage og analysere dei problem og utfordringar som rettleiar står overfor i samtalane med den nytilsette Rettleiar må vere bevisst på den makt og dei muligheitene for påverknad som ligg i ulike kommunikasjonsmetodar og strategiar Partane må vere merksam på dei påverknadane og dei endringane som rettleiing vil kunne føre til utanfor rettleiingsrelasjonen, både i arbeidslivet og privatlivet

9 Oppsummering program for introduksjon, rettleiing og oppfølging av nye lærarar ny som lærar Introduksjon, rettleiing og oppfølging av nye lærarar er sett opp i ansvarsområde i tabell 1. Innhaldet er ikkje uttømmande. (Tidrekke) Tema Skoleeigarrolla, fylkeskommunen som system Skolen som arbeidsplass Det pedagogiske fellesskapet Kontakt- og faglæraren Tabell 1 Fylkeskommunen sitt introduksjonsprogram fylkesrådmannen Visjon, verdiar og mål, politikk og administrasjon, Sentrale funksjonar og tenester, plansystem og årssyklusar, arbeidsgivarpolitikk, HMS, Intranettet, politiske saker, dokumenter og rundskriv Skolen som system - rektor Organisasjon, pedagogisk plattform, skolekultur, informasjonssystem, HMS, brukarmedverknad, reglement, funksjonar i skolen, kompetanseplan, IKT-systemverkty System for utviklingssamtaler, kontakt føresette, oppfølging av elevar, konflikthandtering Arbeid i faglege team - avdelingsleiar Rettleiaren sine hovudtema Kvalitetsplan, årssyklusar (t.d. eksamens-plan, inntak), faglege nettverk Yrkesetikk, reglement, læremiddel, skolekultur, system-verkty, bruken av verkstader og laboratoria Didaktikk, klasseleiing, læremiddel, vurdering Skolekultur, yrkesetikk, HMS i verkstad og laboratoria, reglement, digitale verkty, didaktikk, elevvurdering, klasseleiing, læreplanarbeid, arbeidsplanar, læremiddel, kompetanseutvikling Fagdidaktikk, vurderingspraksis, klasseleiing, læreplanarbeid, arbeidsplanar, læremiddel Kontaktlærarfunksjonen, faglege tilbakemeldingar, konflikthandtering, elevmedverknad i planlegging og gjennomføring av undervisninga

10 Målsettingsdokument Rettleiing nytilsett lærar ny som lærar I. Kva er dei viktigaste utfordringane i din nye arbeidskvardag? II. Med utgangspunkt i denne situasjonen kva er dine viktigaste utfordringar og arbeidsoppgåver i rettleiingsperioden? III. Kva meiner du er dine sterke sider? Kva er du god til? IV. Kva forventar du av rettleiingsordninga? a. Formuler 1-3 læringsmål i. ii. iii.

11 b. Korleis kan din næraste leiar støtte deg, for at du skal nå dine mål for rettleiingsperioden? c. Korleis kan rettleiar støtte deg, for at du skal nå dine mål for rettleiingsperioden? V. På kva måte ønskjer du at din næraste leiar og kollegaer skal merke at du har deltatt i rettleiingsordninga? a. Kva skal du begynne å gjere? b. Kva skal du slutte å gjøre? c. Kva skal du gjere annleis? d. Kva skal du gjere meir av?

12 Samarbeidsavtale mellom nytilsett ny som lærar og rettleiar Dette dokumentet er ein avtale mellom (rettleiar). (nytilsett) og Avtalen er ei ramme for samarbeidet mellom rettleiar og nytilsett, og skal sikre at partane forstår kva som er forventa av deira deltaking i Møre og Romsdal fylkeskommune si Rettleiingsordning for nytilsette lærar ny som lærar. 1. Målsetting Rettleiingsordninga skal medverke til at nytilsette ny som lærar: Kjem raskare inn i rolla si og dei oppgåvene den inneber Utviklar si eiga rolle Byggjer nettverk Får auka trykkleik, sjølvinnsikt og sjølvtillit i utøving av rolla si I tillegg skal rettleiingsordninga medverke til at rettleiar: Opplever faglig og personlig utvikling Byggjer nettverk 2. Roller og forpliktingar Partane har eit felles ansvar for rettleiingsrelasjonen. Det er forventa at den nytilsette - skal: Vere aktiv og engasjert i rettleiingsordninga Vise eit ønske om læring og resultatoppnåing gjennom rettleiingsperioden Gjennomføre og prøve ut aktivitetar rettleiar og nytilsett er blitt einige om mellom samtalene Ta i mot tilbakemeldingar som viktige bidrag for å kunne kome raskare inn i si nye rolle Akseptere og vere open for innspel frå ein meir erfaren lærar Det er forventa at rettleiar skal: Vere ein samtalepartnar og ressursperson som hjelper den nytilsett si utvikling Gje støtte og vere rådgjevar i nye utfordrande situasjonar Hjelpe den nytilsette med å tileigne seg ny kunnskap, måtar å tenke og arbeide på Hjelpe den nytilsette med å omsette ny kunnskap inn i skolen, implementere nye måtar å tenke og arbeide på Det er forventa at deltakarane i rettleiingsordninga prioriterar dei avtalte møta mellom rettleiar og nytilsett.

13 3. Omfang og gjennomføring Rettleiingsordninga omfattar eit samarbeid mellom rettleiar og nytilsett som strekker seg frå til I denne perioden skal rettleiar og nytilsett møtast gonger, samt ha gjensidig kontakt mellom møta. Anbefalt varigheit på møta er omlag ein time. Dersom ein av partane må melde forfall til eit avtalt møte, skal det snarast takast initiativ til ein ny avtale. Arbeidsforma for rettleiingsrelasjonen kan variere i form. Det er gitt døme på metodikk og verktøy i fylkeskommunen si Rettleiingshandbok for nytilsette lærarar ny som lærar og i Mentorhandboka. 4. Konfidensialitet Samtalane mellom rettleiar og nytilsett bør baserast på tillit og respekt. Innhaldet i samtalane skal derfor handsamast konfidensielt. 5. Evaluering Partane bør jamleg evaluere arbeidsform, tidsbruk, framdrift m.m. og gjennomføre nødvendige endringar. Undervegs kan det dessutan vere behov for å justere målsettingar og fokus. Begge parter bør også vurdere om relasjonen fungerer som forventa. Skulle det oppstå vanskar i relasjonen, er det viktig å melde frå om dette til næraste leiar, slik at det er mogleg å foreta nødvendige endringar, eventuelt bytte rettleiar. Samarbeidsavtalen er utforma i 2 eksemplar, ein kvar til nytilsett og rettleiar. Dato/stad: Signatur Rettleiar Signatur Nytilsett