Overhalla kommune AVLØPSRENSEANLEGG GANSMO FORPROSJEKT. Foreløpig

Transkript

1 Overhalla kommune AVLØPSRENSEANLEGG GANSMO Foreløpig Dato Prosjekt nr. S12018

2 RAPPORT Tittel: Overhalla kommune Foreløpig Forfatter(e): Finn-Åge Søråsen, Terje Øksnes Prosjektansvarlig: Finn-Åge Søråsen Rapport nr: 01 Dato: Ant. sider: 17 + vedlegg Prosjekt nr: S12018 Oppdragsgiver: Overhalla kommune Sammendrag: Det er behov for en omfattende rehabilitering av Gansmo avløpsrenseanlegg, og Overhalla kommune har derfor satt i gang et forprosjekt for å få vurdert alternative løsninger for rensing av avløpsvann fra Gansmo rensedistrikt. Alternativene omfatter både eget anlegg i form av nytt infiltrasjonsanlegg eller høygradig renseanlegg, og overføring til Ranemsletta renseanlegg eller til Skage renseanlegg. Alternativet med eget høygradig renseanlegg gir den sikreste og trolig også den beste løsningen, og anbefales derfor lagt til grunn for videre planlegging. Anleggskostnadene er beregnet til knapt 2,5 mill kr., mens årskostnadene er anslått til ca 0,3 mill kr. Dersom enkle undersøkelser tilsier at det finnes egnede infiltrasjonsområder i rimelig nærhet av slamavskilleren, kan nytt infiltrasjonsanlegg med åpne bassenger være et godt alternativ. Stikkord: Avløpsanlegg, Renseanlegg, Pumpestasjoner. Referanse: Søråsen F.-Å., Øksnes, Terje, 2012: Overhalla kommune. Avløpsrenseanlegg Gansmo Forprosjekt.. Kvalitetskontroll: Prosjektansvarlig Sidemannskontroll Sign. Dato.12 Sign. Dato

3 Overhalla kommune Side 3 av 17 INNHOLD 1 SAMMENDRAG 4 2 INNLEDNING 5 3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG OG FORUTSETNINGER RENSEDISTRIKT - BEBYGGELSE DIMENSJONERENDE AVLØPSMENGDER DIMENSJONERENDE FORURENSNINGSMENGDER EKSISTERENDE ANLEGG, STATUS 7 4 AKTUELLE LØSNINGER ALT. 1: OVERFØRING TIL SKAGE RENSEANLEGG ALT. 2: OVERFØRING TIL RANEMSLETTA RENSEANLEGG ALT. 3: OPPGRADERING MED NYTT INFILTRASJONSANLEGG ALT. 4: NYTT HØYGRADIG RENSEANLEGG 11 5 SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER KOSTNADER RESIPIENTER OG FORURENSNING DRIFTSFORHOLD USIKKERHET VURDERING OG ANBEFALING REFERANSER VEDLEGG 17

4 Overhalla kommune Side 4 av 17 1 SAMMENDRAG Problemstilling Avløpsvannet fra Gansmo rensedistrikt ledes i dag til slamavskiller og pumpes derfra til lukket infiltrasjonsanlegg. I de siste årene har det oppstått stadig større driftsproblemer med at infiltrasjonsanlegget har gått tett slik at avløpsvannet har kommet opp på terrengoverflata. Det siste tiltaket er å åpne hele infiltrasjonsområdet som en midlertidig løsning. Anlegget er belastet med ca 160 pe, mens utslippstillatelsen er på 200 pe. Kommunen har kommet til at situasjonen nå er uakseptabel, og at det må gjennomføres en total ombygging av hele anlegget, og hvor 4 hovedalternativer skal utredes nærmere. Hensikten med forprosjektet er å få fram et beslutningsgrunnlag for valg av løsning, og beregne kostnader for anbefalt løsning. Sammenligning av alternativene De forskjellige alternativene er sammenlignet ved å beregne årskostnader som summen av årlige kapitalkostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. I tillegg er forurensningsforhold, driftsforhold og usikkerhet tatt med skjønnsmessig og gitt vurdering med plusstegn (+) og minustegn (-). En sammenstilling av resultatet av denne sammenligningen er gitt i tabellen under som er hentet fra kap. 5.5 i dette dokumentet. Alternativ Anleggskostnad Årskostnad Forurensning Driftsforhold Usikkerhet Alt. 1: Overføring Skage RA Alt. 2: Overføring Ranemsletta RA Alt. 3: Nytt infiltrasjonsanlegg Alt. 3: Nytt høygradig renseanlegg Konklusjon og anbefaling Alt. 4 med nytt høygradig renseanlegg for Gansmo rensedistrikt gir den rimeligste, og trolig også den beste løsningen, og anbefales derfor lagt til grunn for videre planlegging. Dersom enkle undersøkelser tilsier at det finnes egnede infiltrasjonsområder vesentlig nærmere enn det som er forutsatt, kan nytt infiltrasjonsanlegg med åpne bassenger være et godt alternativ. Gjennomføring av forprosjektet har bistått Overhalla kommune med utarbeidelse av dette forprosjektet. Planarbeidet er gjennomført i februar 2012, og ferdigstilles med foreliggende rapport. Det har derfor ikke vært mulig å foreta tilfredsstillende grunnundersøkelser eller infiltrasjonstester for å dokumentere om infiltrasjonsanlegg som skissert i alternativ 3 er mulig å etablere. Kontaktpersoner i Overhalla kommune har vært Stig Moum, Nils Vestgøte og Odd Erik Rugeldal. Hos RG-prosjekt har siviling. Finn-Åge Søråsen vært prosjektansvarlig og med ingeniør Terje Øksnes som saksbehandler.

5 Overhalla kommune Side 5 av 17 2 INNLEDNING Avløpsvannet fra Gansmo rensedistrikt ledes i dag til slamavskiller og pumpes derfra til lukket infiltrasjonsanlegg. I de siste årene har det oppstått stadig større driftsproblemer med at infiltrasjonsanlegget har gått tett slik at avløpsvannet har kommet opp på terrengoverflata. Det siste tiltaket er å åpne hele infiltrasjonsområdet som en midlertidig løsning. Anlegget er belastet med en avløpsmengde som tilsvarer ca 160 pe, mens utslippstillatelsen gjelder for 200 pe. Kommunen har kommet til at situasjonen nå er uakseptabel, og det må gjennomføres total ombygging av hele anlegget, og hvor følgende hovedalternativer skal utredes nærmere: 1. Overføring til Skage renseanlegg via pumpestasjon Storøya. 2. Overføring til Ranemsletta renseanlegg via avløpsledning ved Skeisbrua. 3. Nytt infiltrasjonsanlegg (forutsatt at egnede masser finnes i nærheten). 4. Nytt høygradig renseanlegg og utslippsledning til Namsen. Alle 4 alternativene skal nå vurderes i et forprosjekt, og anbefalt/valgt løsning skal prosjekteres med sikte på innhenting av anbud. For alternativ 1 og 2 må det også gjennomføres en vurdering om kapasiteten på de eksisterende anleggene på Skage og Ranemsletta er tilstrekkelig for å ta i mot avløpsvannet fra Gansmo rensedistrikt. Hensikten med forprosjektet er å få fram et beslutningsgrunnlag for valg av løsning, og beregne kostnader for anbefalt løsning. har bistått Overhalla kommune med utarbeidelse av dette forprosjektet. Planarbeidet er gjennomført i februar 2012, og ferdigstilles med foreliggende rapport. Det har derfor ikke vært mulig å foreta grunnundersøkelser eller infiltrasjonstester for å dokumentere om infiltrasjonsanlegg som skissert i alternativ 3 er mulig å etablere. For dette alternativet er vurderingene basert på kartverk og kommunens egne erfaringer. Kontaktpersoner i Overhalla kommune har vært Stig Moum, Nils Vestgøte og Odd Erik Rugeldal. Hos RG-prosjekt har siviling. Finn-Åge Søråsen vært prosjektansvarlig og med ingeniør Terje Øksnes som saksbehandler.

6 Overhalla kommune Side 6 av 17 3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG OG FORUTSETNINGER 3.1 Rensedistrikt - bebyggelse Gansmo rensedistrikt består av boligbebyggelsen og en del gårdsbebyggelse i området Øyesvold-Gansmo. Belastningen på eksisterende anlegg er beregnet til ca 160 pe. Framtidig økt tilknytningsgrad og ny bebyggelse gjør at et nytt anlegg bør dimensjoneres for 200 pe. Gjeldende utslippstillatelse er også for 200 pe. 3.2 Dimensjonerende avløpsmengder Det er ikke foretatt gode nok avløpsmålinger på eksisterende anlegg. Fastsetting av dimensjonerende avløpsmengder er derfor basert på teoretiske beregninger. Beregningsgrunnlag På grunnlag av framtidig antatt antall pe i bebyggelsen, er det utført teoretisk beregning av avløpsmengden. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningene, jf. Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg, ref. [2]: Spesifikk spillvannsmengde q s = 200 l/pe x d Spesifikk infiltrasjonsvannsmengde q i = 100 l/pe x d Midlere spillvannsmengde: Q s = q s x antall pe Midlere infiltrasjonsvannsmengde: Q i = q i x antall pe Dimensjonerende tilrenning: Q dim = k maks x Q s + Q i Maksimal dimensjonerende tilrenning: Q maksdim = m x Q dim Faktoren k maks er avhengig av anleggets størrelse og kan bestemmes fra kurve fig. 2.3 i veilederen ref. [2]. Her er valgt k maks = 2,5 Faktoren m settes til 2 i samsvar med anbefalinger i veilederen. Beregning av tilrenning Q dim = k maks x Q s + Q i = (2,5 x 0,2 x ,1 x 200)/24 m 3 /h = 5,0 m 3 /h Q maksdim = m x Q dim = 2 x 5,0 m 3 /h = 10,0 m 3 /h 3.3 Dimensjonerende forurensningsmengder Beregningsgrunnlag Som for avløpsmengdene, er det også for forurensningsmengdene utført teoretisk beregning på grunnlag av antatt antall pe i boligene og annen bebyggelse. Følgende spesifikke stoffbelastninger er lagt til grunn for beregningene, jf. Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg, ref. [2]: Biokjemisk oksygenforbruk, BOF 5 r b = 60 g/pe x d

7 Overhalla kommune Side 7 av 17 Kjemisk oksygenforbruk, KOF r k = 120 g/pe x d Fosfor, P: p = 1,8 g/pe x d Suspendert stoff, SS: ss = 70 g/pe x d Dimensjonerende belastning for hver komponent beregnes som spesifikk belastning multiplisert med antall pe. Beregning av stoffbelastning Organisk stoff: R dim BOF 5 = r b x pe = 0,060 x 200 kg/d = 12,00 kg/d Organisk stoff : R dim KOF = r k x pe = 0,120 x 200 kg/d = 24,00 kg/d Fosfor: P dim tot P = p x pe = 0,0018 x 200 kg/d = 0,36 kg/d Suspendert stoff: SS dim SS = ss x pe = 0,070 x 200 kg/d = 14,00 kg/d 3.4 Eksisterende anlegg, status Renseanlegget var opprinnelig et lukket infiltrasjonsanlegg med forbehandling i 3- kamret slamavskiller. Slamavskilleren fungerer som forutsatt og vann fra 3. kammer pumpes til infiltrasjonsområdet. Sprederørene i infiltrasjonsanlegget har gått tett, og avløpsvannet strømmer fram på overflata. Bygningsmessig bærer anlegget preg av å være gammelt og er dessuten noe påvirket av dårlig inneklima som delvis skyldes åpne vannbassenger. Bassengkonstruksjoner i betong er imidlertid av god kvalitet og kan benyttes i et framtidig oppgradert anlegg, som alternativ til helt nytt anlegg. Tegninger av anlegget viser et netto vanndyp på ca 3,0 m, og en total høyde på bassengveggene på 3,5 m. Det er oppgitt at slamavskilleren er dimensjonert for 200 pe. Skilleveggene i slamavskilleren er utført i tre, mens langsgående skillevegg mellom slamavskiller og pumpesump er utført i vanntett betong og som tåler ensidig vanntrykk. Tabell 1 viser nøkkeltall i form av areal, volum og antatt/beregnet kapasitet som slamavskiller i klasse A med tømming 2 ganger/år (SFT, TA-515), ref. [3]. Tabell 1 Oversikt over nøkkeldata for Gansmo slamavskiller Pumpesump Slamavskiller 1. kammer Slamavskiller 2. kammer Slamavskiller 3. kammer Slamavskiller totalt Sum alle bassenger Areal m 2 6,0 12,3 4,2 4,2 20,7 26,7 Volum m 3 18,0 37,0 12,5 12,5 62,0 80,0 Kapasitet pe

8 Overhalla kommune Side 8 av 17 Framtidig belastning fra Gansmo rensedistrikt er beregnet til 200 pe. Tabellen over viser at slamavskilleren er riktig dimensjonert i forhold til dette, og at den fortsatt kan inngå som forbehandling for infiltrasjonsanlegg. Det er også tilgjengelige arealer og volumer som kan inngå i et framtidig høygradig renseanlegg. For begge alternativene er det behov for betydelig rehabilitering av overbygget. Ved fortsatt bruk som slamavskiller kan overbygget erstattes med betongdekke med luker for tømming og inspeksjon.

9 Overhalla kommune Side 9 av 17 4 AKTUELLE LØSNINGER 4.1 Alt. 1: Overføring til Skage renseanlegg Skage renseanlegg er dimensjonert for 1200 pe, og får i dag tilførsel av avløpsvann fra ca 900 pe. Anlegget har derfor ledig kapasitet til å ta inn avløpsvann fra et større område, for eksempel fra Gansmo rensedistrikt. Anlegget er basert på infiltrasjon i grunnen med forbehandling i 3-kamret slamavskiller. Erfaringene med drift av de åpne infiltrasjonsbassengene viser at infiltrasjonskapasiteten er god og bedre enn antatt under dimensjonering av anlegget. Det vil derfor være enkelt å øke kapasiteten på Skage renseanlegg ut over de 1200 pe det er dimensjonert for. Avløpsvann fra hele Gansmo rensedistrikt er samlet ved eksisterende slamavskiller og det er naturlig at det settes ned en ny pumpestasjon i dette området som pumper til pumpeledning som legges sørover langs kommunal veg og/eller innmark fram til fylkesveg og videre langs denne til Storøya pumpestasjon. Følgende utbygginger må gjennomføres for å overføre avløpsvannet til Skage renseanlegg: Slamavskiller Gansmo legges ned, huset rives og bassengene fylles med masse Pumpestasjon Gansmo lokalisert ved eksisterende renseanlegg Pumpeledning av 110 mm PE Gravitasjonsledning av 160 mm PVC Pumpestasjon i lavbrekk/dal vest for Sellæg. Det er ikke regnet med anleggstiltak på eksisterende avløpsanlegg mellom tilkoblingskumme ved Storøya og Skage renseanlegg, og det er heller ikke tatt med tiltak på selve renseanlegget. 4.2 Alt. 2: Overføring til Ranemsletta renseanlegg Ranemsletta renseanlegg er dimensjonert for 1800 pe, og får i dag tilførsel av avløpsvann fra ca 1400 pe. Anlegget har derfor ledig kapasitet til å ta inn avløpsvann fra et større område, for eksempel fra Gansmo rensedistrikt. Anlegget er et høygradig renseanlegg basert på simultanfelling og moving-bed som biologisk rensetrinn. Driftserfaringene etter at anlegget ble ombygd/utvidet med forbehandling i slamavskiller, er svært god. Avløpsvann fra hele Gansmo rensedistrikt er samlet ved eksisterende slamavskiller og det er naturlig at det settes ned en ny pumpestasjon i dette området som pumper til pumpeledning som legges langs kommunal veg mot vest og videre langs fylkesveg nordover til kryss med Fv17 og videre langs denne fram til koblingskumme ved Skeisbrua.

10 Overhalla kommune Side 10 av 17 Følgende utbygginger må gjennomføres for å overføre avløpsvannet til Skage renseanlegg: Slamavskiller Gansmo legges ned, huset rives og bassengene fylles med masse Pumpestasjon Gansmo lokalisert ved eksisterende renseanlegg Pumpeledning av 110 mm PE Gravitasjonsledning av 160 mm PVC Pumpestasjon i lavbrekk/dal sør for Øyesvoll Det er ikke regnet med anleggstiltak på eksisterende avløpsanlegg mellom tilkoblingskum ved Skeisbrua og Ranemsletta renseanlegg, og det er heller ikke tatt med tiltak på selve renseanlegget. 4.3 Alt. 3: Oppgradering med nytt infiltrasjonsanlegg Eksisterende slamavskiller er godt dimensjonert, og vil være en god forbehandling for et nytt infiltrasjonsanlegg. Aktuelle tiltak på selve slamavskilleren er bygging av nye skillevegger i tre mellom kamrene og ny pumpe for overføring til infiltrasjonsområdet. I tillegg bør overbygget får en vesentlig oppgradering. Alternativt kan overbygget rives og det støpes dekke over hele slamavskilleren, og med nødvendige luker/lokk for inspeksjon og tømming av slam. Det bør i så fall bygges et mindre overbygg over pumpesumpen. Kostnadsberegningen er basert på dette siste alternativet. Det er ikke foretatt nærmere undersøkelser for å finne aktuelt område med gode og egnede infiltrasjonsmasser, men generelt er det løsmasseavsetninger, deriblant også en del elveavsetninger langs Namsen i Overhalla. Kartgrunnlag viser grustak i en avstand av ca 800 m nord for slamavskilleren, men det er usikkert om det er tilstrekkelig infiltrasjonsmasser igjen i området. Det kan finnes områder med egnede masser i nærheten av slamavskilleren, men store deler av området er oppdyrket, og det kan være vanskelig og tidkrevende og kostbart å finne en optimal lokalisering av infiltrasjonsanlegget. Ved de nedlagte slamlagunene vest for Sellæg er en rimelig sikker på å finne egnede masser, og infiltrasjonsanlegget er foreslått plassert der. Dimensjonering av infiltrasjonsanlegg skal baseres på sikteanalyser av prøver tatt fra ulike nivå der anlegget planlegges supplert med infiltrasjonstest, jf. SFT - TA-611 Veiledning ved bygging og drift av større jordrenseanlegg, ref. [1]. Slike undersøkelser er ikke gjennomført her, og det er valgt å anta at det kan finnes områder med like god eller bedre infiltrasjonskapasitet enn det som ble påvist for infiltrasjonsanlegget på Skage, i nærheten av de nedlagte slamlagunene. Ved vurdering av anleggskostnadene er det derfor antatt en dimensjonerende nominell infiltrasjonskapasitet på Q = 15 l/m 2 * døgn. Endelig dimensjoneringsgrunnlag fastsettes når området er valgt. Det foreslås åpent anlegg fordelt på 3 bassenger som belastes vekselvis og med forbehandling i slamavskiller. Med henvisning til TA-611, ref. [1], kan dimensjonerende infiltrasjonskapasitet settes til 3 * Q = 45 l/m 2 * døgn. Infiltrasjonsanlegget dimensjoneres for midlere døgntilrenning på 60 m 3 /d, og får da samlet en infiltrasjonsoverflate på minst m 2.

11 Overhalla kommune Side 11 av 17 Følgende tiltak utbygginger må gjennomføres for å oppgradere eksisterende anlegg med nytt infiltrasjonsanlegg: Gjennomføring av grunnundersøkelser og infiltrasjonstester Erverv av grunn for infiltrasjonsbassenger Oppgradering av slamavskiller Gansmo ved at overbygg rives, nye skillevegger monteres, og det støpes dekke med inspeksjonsluker over slamavskiller. Ny utløpspumpestasjon med automatikk monteres Pumpeledning av 110 mm PE fram til infiltrasjonsområdet, lengde ca 2500 m Adkomstveg med lengde ca 100 m Åpent infiltrasjonsanlegg fordelt på 3 bassenger. hvert med netto infiltrasjonsareal på ca 500 m2. Bassenger gjerdes inn Prøvetakingsbrønner for uttak av grunnvannsprøver. 4.4 Alt. 4: Nytt høygradig renseanlegg Bassenger i eksisterende anlegg (slamavskiller) er i bra stand, og kan benyttes i en framtidig løsning. Dette kan skje gjennom bruk av bassengene som forbehandling, slamlager eller lignende, eller som underste del av bassenghall hvor det monteres inn prosesstanker i stål eller plast. For å tilfredsstille avløpsforskriften antas at et framtidig anlegg må inneholde biologisk-kjemisk renseprosess, og det er her tatt utgangspunkt i en såkalt SBR-prosess basert på aktivslam med simultanfelling. SBR-prosessen innebærer satsvis behandling av avløpsvannet etter en bestemt syklus. Overbygget er i dårlig stand og foreslås revet og erstattet med nytt tidsmessig bygg. Eventuelt kan bindingsverk og takstoler beholdes. Innløpsledningen til anlegget kan beholdes, mens en gammel utløps-/overløpsledning er i dårlig stand og må skiftes ut. Følgende utbygginger foreslås gjennomført for å oppgradere eksisterende anlegg til et nytt høygradig avløpsrenseanlegg: Ombygging av slamavskiller Gansmo ved at overbygg og skillevegger i tre rives, og at betongvegger og gulv rengjøres og påføres hensiktsmessig overflatebehandling slik at de utgjør underetasjen av prosesshall. Innløpet flyttes til eksisterende pumpesump som er tenkt å fungere som kombinert utjevnings-/mottakstank og pumpesump. Nye innløpspumper monteres (inkludert i prosessutstyret). Det bygges dekke over mottakstank/pumpesump. Dekke utstyres med luker for oppheising av pumper og for slamtømming. Prosesstanker (2 stk hver på ca 15 m 3 ) i plast monteres på kjellergulv i prosesshall. Kjemikalietank på ca 200 l plasseres på dekke over mottakstank. Slamlager plasseres utenfor anlegget som nedgravd GUP-tank på ca 30 m 3. Det bygges nytt overbygg over hele anlegget. Grunnflate på eksisterende anlegg er tilstrekkelig for prosessutstyret, men må utvides med driftsrom og WC. Utløpspumper monteres som integrert del av renseanlegget. Utløpsledning, 400 m 110 mm PVC fram til utslipp i hovedstrømmen i Namsen.

12 Overhalla kommune Side 12 av 17 5 SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER 5.1 Kostnader Forutsetninger for kostnadsberegningene Enhetspriser for komplett ledning på land i grøft er hentet fra anbud på lignende og sammenlignbare arbeider i Nord-Trøndelag innhentet i 2011, samt priser fra grossist og erfaringstall fra kommunen. Andel fjellgrøft er anslått til ca 10 % av samlet grøftelengde. Enhetspriser for pumpestasjoner er basert på innhenting av budsjettpriser fra aktuelle leverandører og fra anbud på lignende og sammenlignbare arbeider i Nord-Trøndelag innhentet i 2011, og erfaringstall fra kommunen. Bygging av infiltrasjonsanlegg er basert på innhentede tilbud i 2007 på arbeid utført ved Skage renseanlegg, justert for prisstigning. Anskaffelse av renseanlegg er basert på innhenting av priser fra aktuelle leverandører/totalentreprenører, samt erfaringspriser fra lignende anlegg supplert med egne vurderinger. Reparasjon av skader på drenering og erstatning for skader er tatt med i enhetsprisen for grøft med ledning. Alle anskaffelseskostnader inkluderer vanlige påslag for diverse og uforutsett samt prosjektering og byggeledelse. Drifts- og vedlikeholdskostnader er basert på registrerte kostnader på eksisterende anlegg supplert med egne vurderinger. Kapitalkostnader er basert på at investeringen avskrives over 20 år for pumpestasjoner og renseanlegg og over 40 år for ledningsanlegg. Rentesatsen er valgt til 5 % pr. år. Alle kostnader er regnet ekskl. mva. Kostnader som ikke inngår i overslagene Eventuelle kostnader med utvidelse/oppgradering av sentralt driftskontrollanlegg som følge av at flere understasjoner blir tilkoblet, er ikke tatt med. Oppdimensjonering av kommunalt avløpsanlegg fra aktuelt tilkoblingspunkt inkl. evt. tiltak på renseanleggene Skage og Ranemsletta er ikke tatt med. Kostnader til kjøp av grunn eller erstatning for bruk av grunn er ikke tatt med. Detaljert kostnadsberegning er vist i vedlegg 2, og er oppsummert i Tabell 2. Tabell 2 Sammenstilling av kostnader i NOK Alternativ Anleggskostnad Kapitalkostnad Driftskostnad Sum årskostnad Alt. 1: Overføring til Skage RA Alt. 2: Overføring til Ranemsletta RA Alt. 3: Nytt infiltrasjonsanlegg Alt. 3: Nytt høygradig renseanlegg

13 Overhalla kommune Side 13 av Resipienter og forurensning Namsen er resipient for utslippet fra Ranemsletta renseanlegg og vil bli det for utslippet fra et eventuelt nytt Gansmo renseanlegg. Namsen er et viktig vassdrag, men har stor vannføring og effekten av tilførsel fra Gansmo rensedistrikt etter rensing i høygradig renseanlegg vil bli svært liten. Utslippet fra Skage renseanlegg går i grunnen uten at det er påvist negative effekter av det. Infiltrasjon i grunnen for utslippet fra Gansmo rensedistrikt vil ha en begrenset effekt enten det føres til Skage renseanlegg eller det etableres eget infiltrasjonsanlegg i egnede masser. Ut fra en forurensningsmessig vurdering er det liten forskjell på alternativene etter at de er satt i drift, men alternativ 1 med overføring til Skage renseanlegg (infiltrasjon) og alternativ 3 med eget infiltrasjonsanlegg er marginalt bedre enn de to alternativene med direkteutslipp til Namsen. Oppgradering og ombygging av slamavskilleren i alternativene 3 og 4 fører til at avløpsvannet må ledes tilnærmet ut i Namsen før nytt anlegg er på plass. Dette gjør at alternativene 1 og 2 med overføring til annet rensedistrikt er fordelaktig ut fra en forurensningsmessig vurdering. 5.3 Driftsforhold Drift av høygradige kloakkrenseanlegg krever mer innsats og ressurser enn drift av infiltrasjonsanlegg. Drift av pumpestasjoner er mindre krevende enn drift av infiltrasjonsanlegg, mens drift av ledningsanlegg krever minst ressurser. Det er derfor en fordel å redusere antall renseanlegg, selv om det medfører ekstra antall pumpestasjoner og ekstra lengde på ledningsanlegget. Erfaringer tilsier imidlertid at det kan oppstå luktproblemer knyttet til lange pumpeledninger med lang oppholdstid. Det vurderes også som en fordel å ha få geografiske driftspunkt. Her er alternativ 4 best hvor all drift er samlet i selve renseanlegget. De andre alternativene har egnedriftspunkt i form av pumpestasjoner og infiltrasjonsanlegg. Oppsummert fører vurdering av driftsforhold til at alternativ 1 med overføring til Skage renseanlegg kanskje er best, tett fulgt av de andre alternativene. Det er imidlertid små forskjeller, og dette kriteriet vektlegges ikke. Forskjell i driftskostnader er allerede tatt med i den økonomske beregningen og vektlegges ikke her. 5.4 Usikkerhet Alternativ 4 med eget høygradig renseanlegg kan gjennomføres uavhengig av grunnforhold og tilstand og kapasitet på andre anlegg og har derfor liten usikkerhet.

14 Overhalla kommune Side 14 av 17 For alternativene 1 og 2 med overføring til andre rensedistrikt er det noe usikkerhet knyttet til ledningstraseene og antall pumpestasjoner, og usikkerhet til om kapasiteten på de eksisterende renseanleggene blir utnyttet for sterkt i forhold til framtidig utbygging på hhv. Skage og Ranemsletta. Dette kan medføre framtidige kostnader som ikke er tatt med i den økonomiske beregningen. Alternativ med infiltrasjonsanlegg forutsetter at det finnes tilfredsstillende infiltrasjonsmasser i nødvendig mektighet og utstrekning i rimelig nærhet av Gansmo slamavskiller. Nærmere undersøkelser (utført av Overhalla kommune) av området der eksisterende infiltrasjonsanlegg er lokalisert, viser bare et tynt lag med gode infiltrasjonsmasser. Prøvegraving utført av kommunen i et forsøk på å finne alternativ lokalisering i nærheten av anlegget har heller ikke påvist egnede områder. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til om det finnes egnede masser i kortere avstand fra slamavskilleren enn det som her er forutsatt. Det vil ta noe tid å gjennomføre nødvendige undersøkelser for å finne egnet område for infiltrasjon i grunnen. Anleggstart for alternativ 3 vil derfor først kunne skje sent på høsten, mens de øvrige alternativene kan ha anleggstart i sommer. 5.5 Vurdering og anbefaling De forskjellige alternativene er sammenlignet ved å beregne årskostnader som summen av årlige kapitalkostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. I tillegg er forurensningsforhold, driftsforhold og andre hensyn tatt med skjønnsmessig og gitt vurdering med plusstegn (+) og minustegn (-). Sammenstillingen er vist i Tabell 3 hvor årskostnadene er avrundet til nærmeste kr. Tabell 3 Sammenstilling av alternativer Alternativ Anleggskostnad Årskostnad Forurensning Driftsforhold Usikkerhet Alt. 1: Overføring Skage RA Alt. 2: Overføring Ranemsletta RA Alt. 3: Nytt infiltrasjonsanlegg Alt. 3: Nytt høygradig renseanlegg Fra sammenstillingen kan det trekkes følgende konklusjon: Overføring til annet rensedistrikt gir de høyeste anleggskostnadene og de høyeste årskostnadene uten at dette oppveies av andre fordeler. Nytt infiltrasjonsanlegg har høye anleggskostnader, mens årskostnadene ligger på samme nivå som for nytt høygradig renseanlegg. Det er knyttet usikkerhet til dette alternativet når det gjelder påvisning av gode infiltrasjonsmasser og ønsket framdrift. Nytt høygradig renseanlegg gir de klart laveste anleggskostnadene og årskostnader på samme nivå som nytt infiltrasjonsanlegg. Løsningen er klart best når det gjelder usikkerhet, og lik de øvrige alternativene ellers.

15 Overhalla kommune Side 15 av 17 Valg av løsning bør derfor stå mellom følgende 2 alternativer: Alt. 3 Nytt infiltrasjonsanlegg Alt. 4 Nytt høygradig renseanlegg Et godt argument for eventuelt å velge Alt. 4 er at denne løsningen har klart lavere investeringsbehov enn de andre alternativene samtidig som årskostnadene er på samme nivå som for Alt. 3. Det er liten usikkerhet knyttet til gjennomføring av utbyggingen i forhold til Alt. 3 hvor det er usikkerhet i forhold til å finne gode infiltrasjonsmasser. Konklusjon og anbefaling Alt. 4 med nytt høygradig renseanlegg for Gansmo rensedistrikt gir den rimeligste og trolig beste løsningen, og anbefales derfor lagt til grunn for videre planlegging. Dersom enkle undersøkelser tilsier at det finnes egnede infiltrasjonsområder vesentlig nærmere enn det som er forutsatt, kan nytt infiltrasjonsanlegg med åpne bassenger være et godt alternativ.

16 Overhalla kommune Side 16 av REFERANSER 1. TA-611 Veiledning ved bygging og drift av større jordrenseanlegg. SFT Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg. Norsk Vann Rapport TA-515 Retningslinjer for større slamavskillere. SFT 1980.

17 Overhalla kommune Side 17 av VEDLEGG Vedlegg 1: Oversiktskart Vedlegg 2: Kostnadsoverslag alle alternativer