HEIMEVERNET. MOTIVERT Eller umotivert? Et forsvar i endring Hva med HV? Flere sersjanter Hvorfor det? f 22. Portrettet TROND VASKINN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HEIMEVERNET. MOTIVERT Eller umotivert? Et forsvar i endring Hva med HV? Flere sersjanter Hvorfor det? f 22. Portrettet TROND VASKINN"

Transkript

1 HEIMEVERNET ÅRGANG 68 - UTGAVE 3/ HEIMEVERNSBLADET UTGIS AV KOMMUNIKASJONSSEKSJONEN I HEIMEVERNET MOTIVERT Eller umotivert? f 10 Portrettet TROND VASKINN f 22 Et forsvar i endring Hva med HV? f 30 Flere sersjanter Hvorfor det? f 52 SIVIL KREATIVITET GIR MILITÆR KAMPKRAFT f 40

2 Prosessen med å designe fremtidens forsvar pågår, og forsvarssjefens fagmilitære råd er ett av flere innspill som legges til grunn for en politisk beslutning i Stortinget neste sommer. Heimevernet foreslås styrket i nord, men samtidig ser vi at volumet reduseres og sjøheimevernet fjernes. Forslaget innebærer en streng prioritering til beskyttelse av militære objekter og redusert mulighet til å bidra i samfunnssikkerheten forøvrig. Heimevernet må som følge av nedtrekkene konsentreres i de større byene i Sør- Norge. Vår evne til å operere langs vår km lange kystsone forsvinner og Forsvaret må i større grad stole på teknologiske løsninger, slik som satelittovervåkning og ubemannede farkoster. Flytting og nedleggelse av staber kan gi økonomiske gevinster, men det blir interessant å se beslutningen når dette bakes inn i en samfunnsmessig kontekst. Uansett hva som bestemmes i Stortinget, er det viktig for meg å understreke at endelig valgt struktur må trenes og utrustes skikkelig med tanke på operativ evne, herunder spesielt den fortsatte evnen til å reagere raskt. Jeg håper at beslutningstagere ser nytten av å ta ut det uutnyttede potensialet som ligger i HV-systemet. En relativt liten økonomisk ekstrainnsats i HV-systemet gir meget betydelig operativ effekt. Noe bidrar vi med selv også. Kvaliteten på årlig trening og tidsbruken opptar meg. Derfor har vi startet en soldatevaluering der utvalgte områder gir tilbakemelding etter årlig trening. Evalueringen viser så langt at majoriteten av HV-soldatene er meget positive til å ha et heimevern som i dag. På den annen side oppfatter de fleste at tid under treninger ikke er godt nok utnyttet. Dette må derfor være et tema som alle sjefer skal være særdeles opptatt av å gjøre noe med. Forsvaret innfører en ny militærordning fra 1. januar Da innfører vi spesialistbefal. Mange av dagens offiserer får muligheten til å endre status fra å være generalist til å bli spesialist og utvikle en høyst nødvendig dybdekompetanse for å utvikle vår operative evne. Egne karriereveier og utdanningsløp skal utvikles. Dette må vi i Heimevernet utnytte så godt til det fulle. Hvilke stillinger i områdestrukturen som bør besettes av spesialister er et sentralt spørsmål og hvordan arbeidsdelingen skal være mellom offiseren og spesialisten i framtiden er ett av mange spennende tema. Vi har nå på plass HVs sersjantmajor og en kommandersersjant på Heimevernets skole- og kompetansesenter. Vi fortsetter med å utnevne en kommandersersjant i hvert distrikt til våren. Til slutt oppfordrer jeg alle som leser Heimevernsbladet om å tipse redaksjonen om saker. Det er de gode sakene som skaper et godt magasin. Tor Rune Raabye Generalinspektøren for Heimevernet Soldater fra Beiarn HV-område, Sør Hålogaland HV-distrikt 14 rekognoserer under en trening i høst. Foto: Per Inge Johnsen Portrettfoto: Synne Nilsson

3 INNHOLD 02 LEDER Generalinspektørens ord 06 AKTUELT Stort og smått fra HV-Norge 10 Motivasjon Status i HV 22 EI DRONE BLIR ALDRI LOKALKJENT Portrett av en SHV-områdesjef 28 VERDT Å VITE Informasjon og fakta UTGIVER f REDAKSJON Ansvarlig redaktør: stabssjef Ivar Halset Redaktør: Siv Iren Brænd Kommunikasjonssjef: Nils Arne Skaret Presse- og informasjonsoffiserer: Ola K. Christensen Midt-Norge: Rune Haarstad Nord-Norge: Rolf Ytterstad Presse- og informasjonskonsulenter: Østlandet: Ellen Cecilie Eriksen Vestlandet: Tore Ellingsen Nettredaktør: Alexander Sylte Presse- og informasjonsassistenter: Joakim Furunes, Julie Hjermstad og Marte Brohaug Grafisk designer: Tore Ellingsen KONTAKT Telefon: Epost: siv.brand@hvbladet.no Heimevernsbladet Postboks 393 Terningmoen 2403 Elverum hv.forsvaret.no TRYKK 07 Media Bladet ble sendt til trykking 19. november OPPLAG FORSIDEBILDE -Jeg synes det er trist dersom kyststaten Norge med sine 28 tusen kilometer strandsone kan risikere å stå uten et sjøheimevern i tillegg til et sterkt redusert sjøforsvar. I tillegg til kampkraften mister Norge vitale øyne og ører det samme gjelder reduksjonen på landsiden i Heimevernet, sier områdesjef Trond Vaskinn. Foto: Joakim Furunes FØLG OSS PÅ Facebook Instagram Twitter 30 FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD Et forsvar i endring 36 ÆRLIG TALT, GENERAL Spørsmål og svar 40 SIVIL KREATIVITET HVs styrke 50 MAGEFØLELSEN Humor 52 NYE GRADER Stjerner og vinkler 55 RETT FRA LEVRA Områdesjefen 58 SIKKERHETSKULTUR Vennligst rapporter 30 ET NØKTERNT FORSVAR Foto: Joakim Furunes Forsvarssjefens fagmilitære råd foreslår å redusere HVs områdestruktur med soldater, legge ned sjøheimevernet og Møre- og Fjordane HV-distrikt 11. SOLDATUNDERSØKELSE HV-soldat Anders Bøe deltok på øvelse Bjørgvin i høst og er en av soldatene som har mottatt HVs soldatundersøkelse. Utover vinteren vil flere soldater få tilsvarende undersøkelse tilsendt på mobil etter de har deltatt på trening og øvelser. 12 Foto: Christina Gjertsen Foto: Tor Erik H. Mathiesen OMRÅDESJEFENS DRØM Områdesjef Morten Østenstad har sju ønsker for å få en bedre HV-hverdag for seg og sine soldater. Ett av ønskene er å få områdesoldatens utstyr opp på samme nivå som innsatsstyrkens PORTRETTET Områdesjef Trond Vaskinn mener at forsvarsevne også handler om det å ha personlig kunnskap om lokalmiljøet og det som rører seg der gjennom å observere det være seg i byen, i fjæra, på øya, i fjorden eller godt utaskjærs. Foto: Alexander Sylte NYTT GRADSSYSTEM Fra neste år innfører Forsvaret ny militærordning, det påvirker også Heimevernet SIVILISTENE Møt tre av Heimevernets sivilister. Innsatsstyrkesoldat Knut Westad er én av dem og har blant annet filmet serien «Forsvaret» som går på tv nå. Foto: Joakim Furunes Foto: Torbjørn Kjosvold 4 HEIMEVERNET VINTER 2015 VINTER 2015 HEIMEVERNET 5

4 AKTUELT 6 AKTUELT 6 AKTUELT f HEIMEVERNETS ORDFØRERE TEKST: JULIE HJERMSTAD Innsatsstyrkesoldat Tor Peder Lohne (31) fra Senterpartiet er Drangedals nye ordfører. Hvordan vil din HV-fremtid se ut nå som du er ordfører? - Dette er ikke avklart ennå. Jobben som ordfører krever mye, og jeg forventer at treninger og øvelser i HV vil kunne komme i konflikt med møter og andre aktiviteter i kommunen. Som offiser i innsatsstyrke Gunnerside og HV-03 forventes det at man møter til planlagt tjeneste. Det kan derfor være aktuelt å tre tilbake i en periode og slippe til andre. Hvordan vil du bruke HV hvis det oppstår en krise i kommunen? - Som ordfører er jeg en del av kommunens kriseledelse. Dersom en krise oppstår er det derfor det som er min rolle. Med erfaringen fra innsatsstyrke Gunnerside har jeg kunnskap om relevante kapasiteter i HV, og jeg vil for eksempel kunne benytte denne kunnskapen til å anmode politiet om å be om bistand fra HV, dersom det er aktuelt. Hva tar du med deg fra HV inn i jobben som ordfører? Heimevernssoldat Andreas Muri (33) er nyvalgt ordfører for Høyre i Svelvik kommune i Vestfold. Hvordan vil din HV-fremtid se ut nå som du er ordfører? - Jeg avsluttet min kontrakt som presse- og informasjonsoffiser med Sjøheimevernets innsatsstyrke Bundle tidligere i år og regner med å bli overført til ett av områdene, slik at jeg fortsatt kan bidra. Hvordan vil du bruke HV hvis det oppstår en krise i kommunen? - Allerede en av de første ukene som ordfører ba jeg om en gjennomgang av kommunens kriseplaner, slik at jeg ble gjort kjent med rollefordeling og mitt ansvar som ordfører ved kriser. Jeg prioriterte også å delta på HV-01 sin beredskapskonferanse for ordførere og rådmenn på Rygge flystasjon 12. november. Bakgrunnen fra HV gjør at jeg vil ha større forståelse for hva HV kan bidra med og ikke i forbindelse med kriser, og jeg kan vurdere å be om bistand når det kan være relevant. Tor Peder Lohne Ordfører i Drangedal Senterpartiet FOTO: KÅRE S. PEDERSEN Andreas Muri Ordfører i Svelvik Høyre FOTO: MORTEN SKALSTAD - Stillingen i HV har gitt meg nyttig kompetanse og praktiske ferdigheter innen en rekke relevante felt. For eksempel det å holde orienteringer, praktiskanalytisk tilnærming til problemstillinger, lagarbeid, beslutningsprosesser og tydelighet i kommunikasjon. Får HV-soldater i din kommune lønn når de er i tjeneste? - Siden jeg akkurat har startet kjenner jeg ikke til dette enda. Som politiker med bakgrunn fra HV er det imidlertid naturlig for meg å jobbe for at HVsoldater som er ansatt i kommunen får anledning til å utøve tjenesten sin og at arbeidsgiver ser på dette som en ressurs snarere enn et hinder. Hvilke konsekvenser har det for kommunen hvis alle HV-soldatene må møte til tjeneste samtidig? - Jeg er ikke kjent med hvilke konsekvenser dette vil få, men jeg vil skaffe meg en oversikt over de individene det gjelder og ha en dialog med rådmannen om hvordan eventuelle utfordringer bør håndteres i vår kommune. Hva er ditt beste minne fra HV? - Mine beste minner fra HV er flere øvelser, der jeg har følt at jeg og mine nærmeste kolleger har bidratt konkret til at avdelingen effektivt har løst oppdrag gjennom å skape god situasjonsforståelse. Hva tar du med deg fra HV inn i jobben som ordfører? - Opplæringen i lederskap og egne observasjoner av lederskap samt medietrening og mediehåndtering fra HV er noe det er nyttig å ta med seg. Får HV-soldater i din kommune lønn når de er i tjeneste? - HV-soldater ansatt i Svelvik kommune får permisjon med lønn når de er i tjeneste. Hvilke konsekvenser har det for kommunen hvis alle HV-soldatene i kommunen må møte til tjeneste samtidig? - Det er vanskelig å si noe konkret om konsekvensene da jeg ikke har kjennskap til antall HV-soldater som er ansatt i Svelvik kommune. Konsekvensen vil være situasjonsbetinget ut fra antallet soldater som kalles ut samtidig og hvor de har sin arbeidsplass. Det vil være leders ansvar å opprettholde en forsvarlig drift. Hva er ditt beste minne fra HV? - Det er mange gode minner fra møter med mennesker i HV, men deltakelsen på NOREX-utvekslingen i USA i 2011 er kanskje det beste minnet. I FENGSEL ETTER HV-NEKT f E En 40 år gammel hordalending er dømt til fengsel i ett år for ikke å ha møtt til heimevernsøvelse i Ulven leir. TEKST: JOAKIM FURUNES / KILDE: BERGENS TIDENE Mannen ble funnet skyldig for å ha brutt den militære straffeloven ved ikke å ha stilt til HV-øvelse i fjor. Det er femte gang dette skjer, og Nordhordland tingrett har dømt ham til fengsel i ett år. Han er også fradømt retten til å gjøre tjeneste i «rikets krigsmakt» for alltid. Det betyr at Forsvaret ikke kaller ham inn til nye øvelser. MANGE MÅ BEHOLDE AG-3 f Foto: Torbjørn Kjosvold E I overkant 5000 områdesoldater skal beholde AG-3 og blir ikke omvæpnet til HK-416. TEKST: MARTE BROHAUG Dette gjelder soldater i HV-distriktene 01, 03 og 05. Det er blant annet nærheten til Elverum tekniske verksted, med den største AG-kompetanse og kapasitet som ligger bak valget. Grunnen til at ikke hele områdestrukturen omvæpnes nå, er at det ikke er økonomi til å kjøpe inn flere våpen. FÆRRE HV-UNGDOMMER f E Heimevernets ungdomstjeneste blir justert og skal videreføres i tre distrikter. TEKST: RUNE HAARSTAD GIHV må prioritere den «spisse ende» og frigjør tre millioner kroner til innsatsstyrker og områdestrukturen i 2016 ved å redusere ungdomstjenesten. Generalinspektør Tor Rune Raabye har bestemt at HVU-tjenesten kun skal drives i de distriktene som har best rekruttering. -Vi ønsker å øke kompetansen hos ungdomslederne i disse distriktene, og håper å få et bedre etterbruk av tidligere HV-ungdommer, for eksempel i områdestrukturen, forklarer sjef for Heimevernsstaben, brigader Ivar Halset. En arbeidsgruppe i Heimevernet har vurdert HVU-tjenesten som en del av HVs fremtidige produksjonsstruktur. Konklusjonen var at HV bruker mye ressurser på HVU-tjenesten i dag, men effekten i form av HV-ungdommer til førstegangstjeneste er lav. HV-02, HV-08 og HV-12 viderefører sin HVU-tjeneste og øvrige distrikter avvikler tjenesten snarlig. Foto: Erik-Anant Stedjan Narayan NY POLITILOV f E Endringen i politiloven kan påvirke Heimevernet. TEKST: JULIE HJERMSTAD Heimevernet har siden 2007 etterlyst en formell lovhjemmel for sin bistand til politiet i fredstid. Lovendringene i den nye politiloven innebærer en angivelse av yttergrensene for Forsvarets maktbruk. Noen av reglene er gjeldende i henhold til instruks om Forsvarets bistand til politiet. Endringene i politiloven vil blant annet gå ut på at militært personell som bistår politiet kan tildeles begrenset politimyndighet og benyttes i noe større grad enn tidligere. De nye reglene medfører både en utvidelse av Forsvarets adgang til maktbruk og medfører at et vesentlig mer komplisert regelverk vil gjelde for Forsvarets personell. Forsvaret kan etter anmodning også bistå politiet med materiell og spesialkyndig operatørpersonell. Endringene legger opp til at Forsvaret ved bistand skal følge reglene for politimessig maktanvendelse. Dette er et vanskelig punkt fordi politiet i visse tilfeller kan gå lengre i maktbruk, spesielt ved bruk av våpen ved forfølgelse av person, enn det Forsvarets personell kan etter dagens regler. Lovendringen er ikke trådt i kraft ennå, men enn så lenge gjelder bistandsinstruksen fra Det er fortsatt en del uavklarte punkter som må gjennomgås før den nye loven kan tre i kraft. 6 HEIMEVERNET VINTER 2015 VINTER 2015 HEIMEVERNET 7

5 AKTUELT 6 AKTUELT 6 HV-NORGE 1 11 distrikter SOLDATER HV: 7 av 10 norske soldater bærer HV-merket. Heimevernet er representert i samtlige norske kommuner. 251 OMRÅDER BIFROST E Hans Emil Kiil fra innsatsstyrke Claymore under øvelse Bifrost. Øvelsen foregikk i Troms og Finnmark og var en ekstra beredskapsøvelse finansiert gjennom revidert nasjonalbudsjett for Foto: Christina Gjertsen 2 BJØRGVIN E Lars Henning Kausland fra område 215 på en veikontrollpost under øvelse Bjørgvin i Hordaland soldater deltok på øvelsen der de blant annet øvde på å sikre samfunnsviktig infrastruktur. Foto: Tor Erik H. Mathiesen 2 1 HEIMEVERNET RUNDT HV-01: Innsatsstyrke Polar Bear VI har i flere år deltatt på Forsvarets spesialkommando (FSK) sin øvelse Hjortejakt. Årets øvelse gikk av stabelen i starten av november og ga en god og realistisk trening blant annet for jegertroppen og hundeekvipasjene. HV-01s stab har forberedt innflytting i nye og større lokaler på Rygge, noe som vil bidra til mer effektiv drift. HV-01 har også gjennomført befalstrening for seks områder i oktober. HV-02: Distriktet har fortsatt omvæpning til HK-416 og har hatt flere område- og befalstreninger i høst, i tillegg til nytilføring av personell og kurs. Før sommeren deltok deler av styrken på øvelse Oslofjord. De har avgitt innsatstyrkesjef Øystein Mjelle til Heimevernsstaben som Heimevernets første sersjantmajor. Under åpningen av det 160. Storting 2. oktober deltok 50 soldater fra HV-musikken i HV-02 i paraden. HV-03: De fleste av HV-03s avdelinger gjennomførte trening i første halvår av To HV-områder har vært inne til trening i tredje kvartal i tillegg til fagsamlinger og spesialisttrening for innsatsstyrke Gunnerside. Grunnkurs ledelse er gjennomført. Distriktstaben har lagt ned mye arbeid for å få på plass det operative planverket. I tillegg har perioden vært preget av kompetanseheving for personell i distriktstaben blant annet som følge av innføringen av nytt forvaltningssystem. HV-05: I juli støttet HV-05 gjennomføringen av landsskytterstevnet på Lesja med områdene Dovre, Nord-Gudbrandsdal og deler av Valdres HV-område. Det er gjennomført områdetrening for Birkebeiner og Hedmark utrykningsområde, stabsområdet og Nord-Østerdalen HV-område. Innsatsstyrke Grebe har gjennomført to øvelser, i tillegg til å ha gjennomført seleksjonsøvelse. Distrikttaben har deltatt på øvelse Gram. 8 HEIMEVERNET VINTER 2015 HV-08: Distriktet har hatt feltøvelse for staben i Georgia National Guard i Georgia. Distriktets militærpolitiområde har gjennomført befalstrening. Det har vært årlig trening for områder i Rogaland og samtrening mellom innsatsstyrke Osprey-Varg og Agder politidistrikt. Distriktet har hatt varslingsordremøter for Agder og Rogaland. HV-08 støttet HV-09 under øvelse Bjørgvin i Bergen. Deler av innsatsstyrke Osprey-Varg deltok på patruljeløp på Eggemoen. HV-12 støttet med personell på fem leteaksjoner spredt utover hele HV-12s distrikt. HV-09: Hovedaktiviteten denne høsten har vært gjennomføringen av regionøvelse Bjørgvin. HV-08 og Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter (SHVUKS) bemannet øvingsstaben og bidro på en meget god måte til at HV-09 nådde sine øvingsmål. I tillegg deltok HV-08s innsatsstyrke Osprey-Varg på øvelsen. Heimevernsstaben nyttet øvelsen til å evaluere distriktets operative evne, samtidig som Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) og SHVUKS gjennomførte taktisk evaluering av distriktets innsatstyrker, Bjørn West og Salamander, samt HV-område Sture. HV-16: Sommeren og høsten har vært gjennom en intensiv periode med trening og øving for å øke den operative status. Øvelsene Ofotr, Nivlheim, Bifrost og Gram er gjennomført og totalt har 17 områder og begge innsatsstyrkene gjennomført årlig trening eller befalstrening i perioden. I tillegg er det gjennomført sambandskurs og etterretnings- og sikkerhetskurs. HV-11: På Setnesmoen har det vært mye aktivitet hver uke siden sommeren. De største hendelsene har vært omvæpning og innføring av HK-416 for Ormen Lange HV-område, lagførerkurs og troppssjefskurs, innsatsstyrke Archerys høstøvelse på Lesja og resttjeneste for 60 soldater. Heimevernsungdommen har også gjennomført en helgesamling på Setnesmoen. HV-12: Kvadratmatch 2015 ble arrangert ved Værnes i august. Det er en vennskapelig skytekonkurranse mellom grensekommunene i HV-12 og svenske heimevernsavdelinger. Øvelse Trøndelag gikk i september og involverte syv områder og begge innsatsstyrkene i distriktet. Øvelsen var en god forberedelse til Cold Response 2016 (CR16), og planlegging til øvelsen foregår for fullt ved distriktet. Siden juli har HV-14: Distriktet har etablert stasjonære relèkjede (VHF) som nå er satt i kontinuerlig drift. I tillegg har distriktet gått fra sentralisert til desentralisert lagring av områdestrukturens materiell. Begge disse forholdene gir betydelig økning i beredskap ved at klartiden er vesentlig redusert. HV-17: Distriktet har deltatt på øvelse Gram og øvelse Bifrost. Sistnevnte er en samtrening mellom Brigade Nord, HV-16 og HV-17 og er et resultat av Stortingets ekstrabevilgning til Forsvaret for å vise økt tilstedeværelse i Finnmark. Det ble en meget vellykket øvelse i området Alta. Distriktet har trent samtlige områder og er i ferd med å tilføre nytt og oppdatert materiell i strukturen. SHVUKS: Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter gjennomførte bordingskurs nivå 2 i august. I september deltok de på øvelse Bjørgvin hvor de hadde bemanning av LOCON sjø, stabsforsterkning hos HV-09 og skripting av sjømilitær del. De støttet SHVs innsatsstyrke Waxwing under øvelse Nivlheim og Bifrost. De støttet også under øvelse Gram. I tillegg til dette har de forflyttet og koordinert for ombygging av samtlige flerbruksfartøy til nytt samband. HVSKS: Heimevernets skole- og kompetansesenter har gjennomført en rekke kurs, blant annet fagkurs II objektsikring på Ørlandet for Luftforsvaret i oktober. Elevene kom fra Luftkrigsskolen og fra flere avdelinger ved Ørlandet hovedflystasjon. For kadettene er kurset en obligatorisk del av profesjonsutdanningen innenfor vakt og sikring. Hovedfokuset på kurset er objektplanlegging og ledelse av objektsikringsoppdrag i fred, krise og krig. I tillegg er det gjennomført lagførerkurs innen jegertjeneneste og skarpskytterkurs nivå II. HV-17 Finnmark HV-16 Nord-Hålogaland HV-14 Sør-Hålogaland HV-12 Trøndelag HV-09 Bergenhus HV-11 Møre og Fjordane HV-05 Opplandske HV-02 Oslo og Akershus HV-01 Oslofjord HV-03 Telemark og Buskerud HV-08 Agder og Rogaland VINTER 2015 HEIMEVERNET 9

6 MOTIVASJON 6 MOTIVASJON MOTIVERT? NYE SJEFER Hvordan vil Heimevernets to nyeste distriktssjefer motivere sine soldater? TEKST: JULIE HJERMSTAD FOTO: JOAKIM FURUNES OG CHRISTINA GJERTSEN BØRGE GAMST Oberstløytnant Sjef Oslofjord heimevernsdistrikt-01 STEIN ULVODEN HØYE Oberstløytnant Sjef Finnmark heimevernsdistrikt-17 - Heimevernets organisasjon og treningsmønster tilsier at de menige er inne tre til fem dager i året. Dette gjør det naturlig nok utfordrende å direkte motivere alle soldatene i distriktet mitt. Derfor kan jeg best motivere disse gjennom å legge til rette for gode, målrettede og godt organiserte treningsperioder. Dette gjør jeg ved å tilby best mulige rammebetingelser, etablere gode rutiner samt å være tydelig overfor distriktstaben om hva jeg tror er viktig for å oppnå høyest mulig beredskap. - Viktigst av alt for min del er å ha tettest mulig kontakt med områdesjefene mine gjennom å se dem og la de få muligheten til å påvirke utdanningen. Ikke minst ved å oppmuntre områdesjefene til å komme med innspill på prosesser som påvirker beredskapen, vil jeg motivere hele strukturen. Jeg tror det er viktig å være tilstede på treningene. Det er viktig å være ærlig, men og troverdig. Vi må fremstå som gode forbilder. 24. september overtok Børge Gamst som sjef for Oslofjord HV-distrikt 01. Oberstløytnanten fra Nordreisa er krigsskoleutdannet i Hæren og har blant annet tjenestegjort i 2. bataljon og i Hans Majestet Kongens Garde samt i Kosovo og i Afghanistan. 44-åringen kom fra stillingen som stabssjef ved Hærens krigsskole. - En viktig forutsetning for motivasjon er kunnskap og forståelse for egen rolle. Jeg vil derfor som distriktssjef vektlegge å spre kunnskap om den gjeldende situasjonen og etablere forståelse for og fokus på distriktets, områdenes og innsatsstyrkens rolle og oppgaver i fred, krise og krig. Dette fokuset skal gjennomsyre alt vi gjør både i den daglige driften ved distriktet, i planlegging av operasjoner og ved trening og øving. - For å etablere dette felles fokuset vil jeg prioritere min tid og distriktets ressurser slik at områdene og innsatsstyrken får best mulig forutsetninger for å lykkes. Jeg vil derfor, så langt det er praktisk mulig, være tilstede der distriktets avdelinger trener og øver. Dette er viktig for meg både for å lære distriktet å kjenne og for å være tilgjengelig for både mannskaper og befal. 29. oktober ble oberstløytnant Stein Høye innsatt som sjef for Finnmark heimevernsdistrikt 17. Stein Høye (47) kommer opprinnelig fra Gudbrandsdalen. Han har variert bakgrunn fra infanteriet i Hæren med befalsskole, krigsskole, stabsskole med mastergradsutdannelse, utenlandstjeneste og tjeneste ved flere nasjonale avdelinger. Hans forrige tjenestested har vært i planavdelingen i Heimevernsstaben i Elverum. 10 HEIMEVERNET VINTER 2015 Foto: Marte Brohaug VINTER 2015 HEIMEVERNET 11

7 MOTIVASJON 6 9 av 10 Heimevernssoldater får informasjon om Forsvaret fra nyhetsbildet. 3 av 4 HV-soldater svarer at de synes Heimevernet er relevant i dagens samfunn. 40% av MOTIVASJON 6 Heimevernets soldater mener øvelsene er for dårlig planlagt og at de ikke har bra nok utstyr for oppdragsløsning. «FORNØYD MED EGET BEFAL?» Hvordan er det på HV-øvelse? 1200 soldater fra Østlandet, Hordaland og Trøndelag har svar. TEKST: RUNE HAARSTAD FOTO: JOAKIM FURUNES Ett av de sentrale funnene er at HV-soldaten ønsker seg mer informasjon både i forkant og underveis i øvelsen. Vi må fortelle hva som skal skje, hvorfor og ikke minst hvilke ambisjoner vi har for aktiviteten, kommenterer oberst Karl-Henrik Fossmann, sjef for Oslo- og Akershus heimevernsdistrikt -02. Jeg mener slike tilbakemeldinger er nyttige i arbeidet med å forbedre oss, og vi må ha som målsetting å gjennomføre flere slike undersøkelser, sier oberstløytnant Ingvar Seland, sjef for Bergenhus HV-distrikt 09 og fortsetter: Uansett merker jeg meg at vi kan bli bedre når det gjelder informasjon. På den annen side er det svært gledelig at HV-befalet får gode tilbakemeldinger. HAR TRO PÅ SEG SELV MEN MANGLER UTSTYR. I etterkant av tre av årets større øvelser; Oslofjord, Bjørgvin og Trøndelag fikk alle deltakende soldater en SMS fra Forsvarets Mediesenter i samarbeid med Heimevernsstaben, der de ble spurt om de ville delta i en spørreundersøkelse. Tilsendt link førte frem til en kort kvantitativ undersøkelse med lukkede spørsmål som tok noen få minutter å gjennomføre. Resultatene fra øvelsene er forbausende like selv om de er gjennomført på tre forskjellige steder i landet. Den norske HV-soldaten ser på seg selv som en relevant kapasitet med høy grad av forståelse for sin egen og HVs rolle og oppgaver. Hun/han har tro på seg selv som soldat, men ser mangler innen utstyr og HVs bruk av vedkommendes kompetanse. HV-soldaten har videre klare forventninger til øvelsen, men halvparten synes ikke at HV bruker tiden godt nok. Likevel svarer tre av fire at de synes Heimevernet er relevant. FORSKJELLER. Noen forskjeller er det likevel mellom landsdelene. På spørsmålet om hvor fornøyd soldatene var med øvelsesmomentene svarte 51 prosent av trønderne, 43 prosent av bergenserne og 22 prosent av østlendingene at de var fornøyd. En av de største forskjellene mellom de tre øvelsene finner vi på spørsmålet om øvelsen ble bedre eller dårligere enn forventet. Hele 43prosent av østlendingene svarte dårligere enn forventet, mot 23prosent av trønderne og bergenserne. På de andre punktene som mat, informasjon og administrative forhold er det ikke store forskjeller. INNSATSSTYRKE VS OMRÅDE- STRUKTUR. Her er det også klare forskjeller å finne. Jevnt over er innsatsstyrkene betraktelig mer positiv til tjenesten i HV. Det er også større forventninger hos innsatsstyrkene 70 prosent har store forventninger mot 20 prosent hos områdestrukturen. Innsatsstyrkene føler seg også markant bedre utstyrt og bedre trent. 80 prosent av innsatsstyrkene føler seg godt utstyrt mot 25 prosent av områdestrukturen. Områdesoldatene var i tillegg mer kritisk til om øvelsen er god bruk av tiden deres. 55 prosent av områdesoldatene var negative mot 32 prosent i innsatsstyrkene. Det er videre en svært positiv samstemthet på vurdering av eget befal, forpleining, øvelsesmomenter og informasjon hos innsatsstyrken. METODEPROBLEMER. Cirka 30 prosent av de som mottok spørreundersøkelsen svarte. Hovedproblemet er likevel at utvalget ikke er tilfeldig, men basert på «egeninnsats», noe som ofte gir skjev fordeling. Erfaringsmessig er det de mest engasjerte (kanskje positive) som svarer og de minst engasjerte som lar være å svare. Eller er det kanskje de mest positive og de minst positive som har tatt seg bryet med å svare? Undersøkelsen bruker i tillegg kvantitative metoder noe som metodemessig vanskelig fanger opp meninger, holdninger og nyansevurderingen. Områdestruktur med 57 prosent av svarene er noe underrepresentert mot innsatsstyrkenes 35 prosent av de som svarte. Undersøkelsen i Osloområdet, Bergensområdet og Trøndelag gir likevel et bilde som er ganske samsvarende. RESULTATER: Rødt er meget dårlig/ganske dårlig. Grått er hverken eller, grønt er meget godt/ganske godt Fornøyd med eget befal: HVs relevans: Kompetanse for oppdraget: Maten: Ditt inntrykk av HV: Momenter under øvelsen: Informasjon i forkant: Utnyttelse av egen kompetanse: Informasjon under øvelsen: Utstyrt for oppdraget: Planlegging av øvelsen: Forventninger til øvelsen: Var øvelsen god bruk av din tid Øvelsen som forventet: HEIMEVERNET VINTER 2015 VINTER 2015 HEIMEVERNET 13

8 MOTIVASJON 6 MOTIVASJON 6 SOM PIL MOT PANSER Motivasjonsmessig fungerer det å tvinge noen omtrent like bra som piler mot en stridsvogn, skriver psykolog ved Forsvarets høgskole Joachim Skouverøe. 14 HEIMEVERNET VINTER 2015 E For å motivere mennesker er autonomi (selvbestemmelse) vesentlig. Det å bruke tvang fungerer omtrent like bra som piler mot en stridsvogn. Det preller rett og slett av. Foto: Fredrik Otterstad Motivasjon er et uhorvelig spennende tema. Det er merkelig at folk, mer eller mindre, frivillig går gjennom dagevis med sult, fysisk utmattelse og søvnmangel. Eller at noen elsker å sitte foran datamaskinen og gjennomføre analyser, og andre praktisk talt må hoppe ut av et fly for virkelig å ha det gøy. Flere fagretninger har begitt seg ut på temaet og likevel ender vi med definisjoner som Store norske leksikons (SNL): samlebetegnelse for de faktorer som setter i gang og som styrer atferden i mennesker og dyr. Når definisjonen blir så generell er det en pekepinn på hvor abstrakt og komplekst begrepet er. Motivasjon er kanskje litt som farger: alle har en ide om hva det er, men det er svært vanskelig å forklare. HVA MOTIVERER? Med tanke på problemstillingen Heimevernets øvelser, går tankene fort til den populærvitenskapelige forfatteren Dan Pink. Han har gjort en gjennomgang av forskningslitteraturen på hva som motiverer mennesker, og mener at det er tre ting som går igjen: (1) autonomi (selvbestemmelse), (2) at det er meningsfullt, og (3) at opplevelse av å bli utfordret, mestre og utvikle (mastery). Dette er også spennende ettersom disse er rettigheter i arbeidsmiljøloven. Autonomi med tanke på motivasjon fungerer vel tvang omtrent like bra som piler mot en stridsvogn. Det preller rett og slett av. Du skal eller du må vekker allergier og toåringstrass i de fleste av oss. Jeg har sjelden sett ektepar så barnslige som når den ene kommanderer og den andre saboterer. Ofte med beste hensikt fra kommandanten. Merkverdig løses mye med å gå fra utropstegn til spørsmålstegn. ØNSKER KONTROLL. Undersøkelser finner at dersom forsøkspersoner får tilgang til en stoppknapp er de villige til å utsette seg selv for langt større og lengre elektriske støt, sammenlignet med de som ikke får en stoppknapp. Vi foretrekker, med andre ord, å ha kontroll og innvirkning på situasjonen vi er i og godtar langt mer dersom vi opplever å ha det. Det blir kanskje tydeligst når man fjerner kontroll over egen situasjon. Da danner det sterk grobunn for angst og depresjon både hos mennesker og dyr. Å forvente at hverdagssivilister skal stille motivert til noe de blir tvunget til, blir jo i så måte mye å håpe på. Helt bekmørkt er det dog ikke. For det første består flere av HVs soldater av mennesker som frivillig har søkt seg til organisasjonen. Sånn sett er det vel en slags frivillig tvang, som det heter så fint i helsevesenet. HVs egne undersøkelser viser også at mange faktisk er motivert for å delta på øvelsene. Samtidig handler det om en opplevelse av å ha et valg. Jeg får VINTER 2015 HEIMEVERNET 15

9 MOTIVASJON 6 MOTIVASJON6 HELIKOPTERLØFT E Motivasjon skapes når mennesker blir utfordret, mestrer og utvikler seg selv. Per Anders Rognan (t.v.) og Emil Eilertsen fra Namsos og Fosnes heimevernsområde HV-12 ble fraktet med helikopter for å gjennomføre et ildoverfall under øvelse Trøndelag. Foto: Kristian Kapelrud umiddelbart assosiasjoner til helsevesenet og problemet med at pasienter ikke møter til avtalen sin. På tross av hva man rent intuitivt skulle tro, ser man at bruk av økonomiske sanksjoner har liten til ingen effekt. Enkle tiltak som å tilby pasientene å velge mellom to tidspunkt og/eller skrive ned timeavtalen selv, viser derimot forholdsvis god effekt. Tilsynelatende ubetydelige ting, men som allikevel bygger opp under en opplevelse av medbestemmelse. Mening: se for deg at du står i kø i dagligvareforretningen, og noen ber om å få komme foran deg. Godtar du forespørselen? Om personen forklarer at det står om å rekke et tog, blir du kanskje mer velvillig? Undersøkelser viser i så fall at du ikke er alene. Imidlertid kommer det kanskje som en overraskelse at selve grunnen i seg selv ikke er så viktig, men heller det at du faktisk får en grunn. HVA OG HVORFOR? HVs øvelsesundersøkelser viser at omtrent 7 av 10 opplever at Heimevernet er relevant i dag. Det ser altså ut til at de fleste opplever at det er en god grunn til at øvelsene gjennomføres. Samtidig viser samme undersøkelser at kun 4 av 10 er fornøyd med informasjonen de fikk før og under øvelsen, og ikke minst planleggingsprosessene. Om jeg ikke er helt på jordet, er det kanskje akkurat disse tingene områdesoldat Jan Ove Bernhardsen fra HV-17 tar for seg i Fra meningsløst til meningsfylt ved forrige utgave av HV-bladet. I artikkelen forteller områdesoldaten om øvelser der de blir stående på vakt ved samme objekt uten helt å vite hvorfor de egentlig står der. Slike skildringer får meg til å tenke på myten om kongen Sisyphus, som i straff fra de greske gudene ble dømt til å i evig tid dytte en kjempestein opp en bratt bakke, for så at den rullet ned igjen - hver gang! De fleste av oss liker å vite hva som skjer og hvorfor det skjer. Som en anekdote har jeg sett at tannlegen min har fått med seg dette. Han er svært samvittighetsfull og beskriver hva som blir gjort og hvorfor. Ulempen er imidlertid at han bruker så mye fagbegrep at jeg ikke skjønner bæret av hva som blir sagt. Poenget er å gi informasjon på en enkel og illustrerende måte, som ikke overøser mottakeren. Her er det også små ting som gjelder. En forskningsgruppe fikk for eksempel langt flere deltakere når de la ved et kart i invitasjonen, enn ved bruk av skriftlig veibeskrivelse. KOMPETANSE. Mestring og læring: betydningen av indre motivasjon mot vekst og læring kommer tydelig frem i en amerikansk studie ved West Point. Undersøkelsen fant at kadetter som var motivert av vekst og utvikling innen militærfag og -ledelse tenderte til å prestere langt bedre og bli lengre i organisasjonen, sammenlignet med kadetter som var mer opptatt av status og bedre arbeidsbetingelser. Undersøkelser fra arbeidslivet finner at gjennomtrekket (turn over) ofte er høyest hos de som rapporterer at arbeidsoppgavene i liten grad utfordrer dem. I øvelsesundersøkelsene til HV finner vi at kun 3 av 10 opplever «Du skal eller du må vekker allergier og toåringstrass i de fleste av oss.» at de fikk brukt kompetansen sin på øvelsen. Øvelsene synes rett og slett å være lite stimulerende og kanskje til og med kjedelige. Mestring og læring henger ofte tett sammen med autonomi. Ved å tildele ansvarsområder og tillit, ser man ofte at prestasjoner overgår forventingene. Dette er stikk i strid med det som har vært den gjeldende tanken innen HR og insentivstyring der utgangspunktet gjerne har vært at mennesker vil yte minst mulig for mest mulig. Et utgangspunkt som har medført et rapportvelde og virksomhets- styring uten like. Uten å gå lengre inn på det temaet, og med forbehold om at jeg har til gode å være med på HV-øvelser, kan det kanskje tenkes at mindre detaljstyring i oppdragene kan gi større rom for mestring og ikke minst autonomi. Hvem vet - kanskje kommer det noen gode ideer underveis? Når kun 3 av 10 opplever at øvelsen var god bruk av egen tid, er det kanskje et signal om at ting bør gjøres annerledes. Hvorfor ikke begynne med de små tingene? TING TAR TID E Oppfattes det man gjør som meningsfullt, skapes motivasjon. Er oppfatningen at det er meningsløst daler motivasjonen. Ventetjeneste på øvelse beskrives av mange som kjedelig og bortkastet tid og påvirker motivasjonen i negativ retning. Foto: Marte Brohaug E Psykolog ved Forsvarets høgskole, Joachim Skouverøe. Foto: Jorun S. Berntsen 16 HEIMEVERNET VINTER 2015 VINTER 2015 HEIMEVERNET 17

10 MOTIVASJON 6 MOTIVASJON 6 «Når du dimitterer kommer du til å tenke tilbake til tiden du hadde i grønt la det bli positivt.» KJÆRE UMOTIVERTE MEDSOLDAT! Tenk gjennom hvilke verdier demokratiet gir deg før du velger å bli en umotivert heimevernssoldat, oppfordrer Daniel Welhaven-Overaae. Mitt navn er Daniel Welhaven-Overaae (32). Jeg er fra Røyken og bor på grensen av hva som er definert som en del av Oslo og Akershus HV-distrikt 02. Jeg bor sammen med min kone og barn i sånn passe variasjon av grønt friluftsliv, kyst og by. Til vanlig jobber jeg som deltidsekspeditør i Vinmonopolet. tilby bedre tjenester. Skal vi gå for et større og mer ansvarlig offentlig rom, eller skal man begrense det offentlig og selge til utlandet? Skal vi satse på grønne verdier eller billigere bensin? Skal Forsvaret profesjonaliseres eller skal det være en bred verneplikt? Jeg er også en aktiv storviltjeger, dykker, engasjert i lokalpolitikk og sist, men ikke minst opptatt av det sikkerhetspolitiske og rettigheter som en heimevernssoldat har. I Heimevernet er jeg lagfører i sambandsområdet i HV-02. Tidligere har jeg vært tillitsvalgt, og CBRN-lagfører i innsatsstyrke Derby. Den motiverte heimevernssoldaten ønsker mer trening. Den umotiverte vil bruke tiden på noe annet. Vi har forskjellige meninger og vi er forskjellige typer personer, men jeg vil at du skal verdsette verdiene du har i demokratiet, også når du som heimevernssoldat drar på øvelse. Hjemme er stridsekken alltid pakket med tre dagers feltutstyr, i alle fall nå som det er høyere terrorberedskap. Jeg har sagt til min kone at jeg når som helst kan måtte ta sekken og dra. Det er seks år siden jeg ble innkalt til Heimevernet, og det har gitt meg langt mer enn det jeg trodde var mulig. Hvis jeg skal prøve å sette alt det til noen få ord, så tror jeg det handler om våre verdier. En verdi for meg er så mangt, men jeg mener at alle bør være veldig klar over at det er demokratiet som gir oss verdiene. Eksempelvis er det at jeg kan bruke ytringsfriheten min på jobb, at jeg har hatt relativ fri mulighet til å bli HV-befal, at jeg kan velge hvilken skole min sønn skal gå på, selge egenkomponert musikk, at jeg kan velge hva slags parti jeg skal stemme på, hvor familien min skal bo og at jeg kan jakte på hjort når høsten kommer. Når eksemplene er gitt kan man finne slike verdier i alt vi gjør. Når jeg tar på meg uniformen så er jeg alltid klar på at jeg gjør det for deg, meg og alle andre her i Norge. Men så finnes det noe som jeg undrer meg veldig over. I løpet av de seks årene jeg har vært en del av HV har jeg møtt mange HV-soldater som ikke kan fordra å dra på øvelse, enkelte mener at alt med Heimevernet er meningsløst og de blir tvunget til å være med. Det surrealistiske er at jeg vet at personen er en dyktig skytter på fritiden, leder, flink til å ta vare på sine kompiser og sin jobb, eller en glad friluftsmann. Jeg lurer på hvorfor de reagerer slik når vi har akkurat de samme reglene å forholde oss til når vi blir innkalt? Hvorfor vil ikke de like mye som oss andre? Og hva er verdier for dem? Samme tankegangen og kamp om verdier går også i det politiske spillet på hva som skal prioriteres, og hva pengene skal legges i. Noen kommuner ønsker mer skatteinntekter til skole og veier, mens andre vil slå seg sammen med de som har penger og kan Det er nettopp derfor du og jeg må ta på oss uniformen, for å forsvare alle de forskjellige verdiene som demokratiet gir oss. Det er derfor vi følger lover og regler som man har laget i fellesskap for ikke å krenke andres frihet i demokratiet. Det er derfor vi som sivile soldater er i stand «til å vri om» når situasjonen krever det, der vi er sikker på at våre verdier trues. Vi har en mentalitet som HV-soldater som er unik, og kan tenke svært stort ettersom vi har blitt preget av historie, kultur, politikk, erfaring både militært og sivilt og hvordan vi er som mennesker. Uansett om du er nytilført eller erfaren, motivert eller umotivert så er mitt råd å gjøre det beste ut av situasjonen du er i. Lær deg hvordan du kan være en god soldat samtidig som du nyter å være på øvelse. Et eksempel på det kan være eggerøre i colaflaske eller en billig feltdusj fra XXL, det koster ikke all verden. Det øker også motivasjonen internt blant soldater i felt. Det gjør at du nyter de små tingene og så kan du spare hotellet til du faktisk er på ferie. Tenk på hva du er der for å gjøre som soldat og hvordan du kan gjøre det enda bedre. Prøv også å gjøre det beste ut av øvelsen ut i fra rammene lagføreren og sjefen din har gitt deg. Hjelp hverandre, prat når dere har muligheten. Når du dimitterer kommer du til å tenke tilbake til tiden du hadde i grønt la det bli positivt. Så til slutt, når dette spørsmålet truer: Kan vi i Heimevernet bidra til å forsvare Norge med soldater fordelt på 251 områder og 3000 motiverte innsatsstyrkestyrkesoldater og økonomi som ikke strekker til? Vel kanskje ikke, men subjektivt velger jeg å være optimistisk. Og når det mest «usannsynlige skjer» så er jeg i alle fall litt trent på det. Jeg drar da ut for å «løse oppdrag og ta vare på mine soldater», men også «for å forsvare våre verdier», uansett om jeg personlig liker dine verdier eller ikke. Jeg drar ut i felt med min erfaring, min lokalkunnskap, mitt hode, mitt utstyr og mine soldater for å forsvare Norge og våre verdier. 18 HEIMEVERNET VINTER 2015 Foto: Marte Brohaug VINTER 2015 HEIMEVERNET 19

11 MOTIVASJON 6 MOTIVASJON 6 HVA MED DEG? Navn: Kjetil Ueland Alder: 34 Fra: Sandnes Distrikt: HV-08 Stilling sivilt: Håndmann / Maskinfører i Bergene Maskin Stilling i HV: Menig geværsoldat Antall år i HV: Jeg synes det er kjekt å drive militærtjeneste. Min sivile jobb er veldig stressende og jeg føler jeg får koblet av i Heimevernet. Det er også kjekt å få brukt det jeg lærte i førstegangstjenesten Gleden i tjenesten, godt befal og at jeg kan gi tilbake det jeg lærte i førstegangstjenesten. Yrkesvalget mitt er også påvirket av det jeg har lært på kurs i Forsvaret Den beste øvelsen hadde vi for ett og ett halvt år siden. Da gjennomførte vi trening i maktanvendelse (TIM). Det som var ekstra kjekt var at jeg fikk prøve først, og så var jeg markør. Navn: Øyvind Kjartan Løland Alder: 38 Fra: Stavanger Distrikt: HV-08 Stilling sivilt: Daglig leder i Operatørklubben Skretting Stilling i HV: Menig geværsoldat Antall år i HV: Jeg har en ikke-eksisterende motivasjon for tjeneste i Heimevernet. For meg blir det meningsløst å springe rundt og leke krig. Det er lite realistisk at vi blir brukt Hadde jeg følt at vi i fremtiden ville bli brukt, ville det vært motiverende Jeg har ikke vært på noen øvelser der jeg har kjent motivasjon. Jeg tror at det kan være lurt å luke vekk de soldatene som er minst motivert slik at det blir bedre motivasjon i området. Jeg var motivert én gang da vi ble kalt inn på en leteaksjon Hvordan vil du beskrive din motivasjon for HV-tjeneste? Hva motiverer deg? Hva har vært din beste øvelse og hva gjorde den bra for deg? TEKST OG FOTO: JULIE HJERMSTAD, MARTE BROHAUG, JOAKIM FURUNES OG TORE ELLINGSEN Navn: Tonje Stormo Strøm Alder: 29 Fra: Trondheim Distrikt: HV-12 Stilling sivilt: Miljøterapeut i en barnevernsinstitusjon Stilling i HV: Troppssjef Antall år i HV: Første året 1. - Jeg er kjempemotivert for tjeneste i HV. Det er min første øvelse, så jeg er veldig spent Motivasjonen min er at jeg savner å gå i grønt. Jeg har også en ny og spennende rolle som troppssjef i en helt ny tropp Jeg har kun vært på en øvelse, men jeg synes dette har vært en super start. Det er veldig gøy å møte gutta og bli kjent med troppen. Så langt virker det veldig bra og jeg stortrives i rollen som troppssjef. Navn: Morten Løvseth Alder: 34 Fra: Trondheim Distrikt: HV-12 Stilling sivilt: Avdelingsleder og eiendomsmegler i Eiendomsmegler 1 Midt Norge Stilling i HV: Korporal og geværsoldat Antall år i HV: Motivasjonen min til HVtjeneste er på et lavmål. Jeg ser ingen nytteverdi verken for meg eller HV i at jeg skal stille seks dager hvert år. HV-tjenesten er noe jeg gruer meg til i og med at det skaper store problemer både med hensyn til jobb, men også i familielivet Tjenesten min har vært mye inn og ut fra ulike tropper og jeg har ikke blitt særlig kjent med noen, så jeg har ingen motivasjon for å stille Mitt beste minne fra HV må nesten være da jeg sist hadde skytetrening i Haltdalen. Navn: Thomas Østvang Alder: 38 Fra: Stange Distrikt: HV-05 Stilling sivilt: Operasjonssykepleier Stilling i HV: Sykepleier på hjelpeplass Antall år i HV: Jeg har god motivasjon for tjenesten fordi jeg får drive med noe jeg har kunnskap om. Det er meningsfullt og jeg har noe jeg kan bidra med. Det er behov for stillingen min og oppgavene jeg gjør Jeg får motivasjon av praktisk trening og drilling på reelle caser. Det er et veldig hyggelig miljø her og dessuten er sanitetstroppen utrolig bra, noe som motiverer meg! 3. - Kommer ikke på et eksakt eksempel. Det som gjør øvelsene bra er at det er godt organisert og at vi har reelle treningssituasjoner. Vi har hatt veldig mange bra øvelser opp gjennom årene og disse har vært vellykket på grunn av kombinasjonen av de to punktene jeg nevnte. Navn: Morten Øyen Alder: 28 Fra: Moelv Distrikt: HV-05 Stilling sivilt: Under utdanning for å bli trafikklærer Stilling i HV: Vognfører og hjelpemann på hjelpeplass Antall år i HV: Jeg er veldig motivert fordi det er en bra tropp med god stemning. Det er mye kunnskap her, noe som jeg har bruk for i det sivile liv og tar med meg videre. Det at jeg får noe ut av å være her, gir meg motivasjon Troppen motiverer meg, menneskene, det at vi er et godt lag. Får også motivasjon av å føle på mestringsfølelsen når jeg får til oppgaver. Det er en god avveksling fra det sivile liv og jeg møter nye utfordringer For ett år siden på øvelse Mjøsa 2. Det var en av mine beste øvelser fordi vi fikk være mye ute i felt og øvelsen varte over flere dager. Vi tok initiativ til å drille sanitet da det var lite å gjøre og vi trente på det vi var usikre på. Navn: Sten Aho Alder: 41 Distrikt: HV-16 Stilling sivilt: Montør og sveiser Stilling i HV: Nestlagfører i overvåking og kontroll Antall år i HV: Den er ikke akkurat helt på topp. Jeg er vel her fordi jeg må Det er et vanskelig spørsmål. Det må være det å treffe dem jeg har vokst opp sammen med, så det blir et lite klassetreff. Bedre klær hadde hjulpet på motivasjonen Det må ha vært på Joint Viking i mars da vi var markører for dem i Alta. Vi fikk spille mot styrkene og løp inn i leiren for å skape kaos. Navn: Bjørn Johannessen Alder: 60 Distrikt: HV-16 Stilling sivilt: : Punktør på universitetssykehuset i Nord-Norge Stilling i HV: Bijobb i distriktstaben og forsyningsoffiserer under øvelse Bifrost Antall år i HV: Den er veldig god. Ettersom jeg har bijobb i distriktstaben jobber jeg med dette på en eller annen måte hele året. Jeg er veldig fornøyd med jobben her Det må være menneskene. Jeg liker kontakt med folk og dem man ikke ser til daglig. Jeg har fått mange gode venner her Det har vært så mange gode øvelser opp gjennom årene. Jeg har blant annet trent med både far, sønn og barnebarn så jeg har mange fine historier. 20 HEIMEVERNET VINTER 2015 VINTER 2015 HEIMEVERNET 21

12 PORTRETTET 6 PORTRETTET - EI DRONE KAN ALDRI BLI LOKALKJENT! - Jeg er ingen motstander av teknologi. Det er intet enten eller. Selvsagt ikke. Men etter min mening kan aldri droner erstatte øyne og ører til en lommekjent HV-soldat på bakken. Det er derfor et både og! TEKST: OLA K. CHRISTENSEN FOTO: JOAKIM FURUNES 22 HEIMEVERNET VINTER 2015 VINTER 2015 HEIMEVERNET 23

13 PORTRETTET 6 PORTRETTET 6 1 SIVIL JOBB E Som servicetekniker i Norsk Energiteknikks region Nord, blir det mellom 50 og 60 tusen kilometer hvert år på veiene i Troms og i Nordland. 2 KYSTMELDEPOST E Området til Trond Vaskinn deltok på øvelse Njord i Her er en kystmeldepost, som bidro til å gi sjefen et godt beslutningsgrunnlag. Foto: Marius Kaniewski TI KJAPPE: NORD- ELLER SØR- NORGE? Nord-Norge. ØL ELLER VIN? Øl, gjerne en IPA fra et mikrobryggeri. STOR FEST MED DINE 100 NÆRMESTE ELLER EN PRIVAT MIDDAG MED MAKS SEKS PER- SONER RUNDT BOR- DET? Privat middag. HVA FÅR DEG TIL Å LE? God humor ala KLM eller Monty Python på fjernsyn. Liker også gode tegneserier og gjerne norske. Pondus, Lunch og Rutetid for å nevne noen. HVA FÅR DEG TIL Å GRÅTE? Kan være så mangt. Kommer helt an på setting og sinnsstemning. 1 Han er særdeles engasjert og motivert, karen som er dresset opp i Sjøforsvarets arbeidsuniform og som sammen med Heimevernsbladet har inntatt Samaåsen et utkikkspunkt som gir et unikt overblikk over Harstad med omkringliggende herligheter; det vil si fjorder og fjell, øyer og skjær som inngår i hans sjømilitære rike. Denne 43-åringen lyder navnet Trond Vaskinn og fyller minst to hovedroller. I den ene som sivil servicetekniker i en landsdekkende bedrift. I den andre som vernepliktig offiser og sjef for Sør- Troms sjøheimevernsområde i et annet landsdekkende «firma». I tillegg innehar han flere biroller innen kultur- og friluftslivet. JEVNT OPPOVER. Men aller først: Vi går tilbake til året Unge Vaskinn, født og oppvokst i bygda med samme navn på Grytøya nord for Harstad, får ordre om å møte til HV-tjeneste. Som utdannet fjernskriveroperatør i Hærens samband og med påfølgende førstegangstjeneste ved daværende Distriktskommando Nord-Norge i Harstad, ser derfor Trond for seg den videre avtjeningen av verneplikten som HV-landkrabbe i en eller annen funksjon. Imidlertid har han med seg et fagbrev som serviceelektroniker stemplet Tromsø maritime høgskole i innerlomma og blir derfor innrullert i sjøheimevernet. Selv om HV var et fullstendig ukjent begrep, må likevel noe eller noen ha vekket det «soldatgenetiske» i ham, for der og da tenkte den nytilførte følgende: «Her skal jeg tilbringe noe tid i de neste 25 årene, så da kan jeg jo gjøre det beste ut av det!» Som sagt, så gjort. Via tjeneste som sambandsmann, etterretningsbefal, operasjonsoffiser og personelloffiser, endte menig Vaskinn i juli 2014 opp som maritim «småkonge» og med gull på skuldrene i Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt nr. 16. Et distrikt og en stab han for øvrig synes svært vel om og mener er lett å samarbeide med. DUGELIGE OG LOJALE. Apropos Nord-Hålogaland HV-distrikt; for å friske litt opp i historiekunnskapen: Hålogaland var fram til middelalderen området nord for Trøndelag. Ordets opphavelig form og omskrevet er Helgeland, som betyr fredelig land men håløygene var også dugelige og lojale krigere, skal vi tro Wikipedia. Hålogalandeningen Trond Vaskinn brenner i sannhet for sitt Hålogaland og for sitt sjøheimevern og dem han har under sin kommando. Trivsel og entusiasme, som det også kalles. MILJØ OG KUNNSKAP. - For å si det slik, det er noe befriende med Heimevernet. Hva den enkelte har av gull på skuldrene er uinteressant. Det er jo jobben som gjøres som faktisk teller det at vi spiller på lag som fagfolk og løser oppdraget i fellesskap, uansett posisjon i hierarkiet. Vi er en godt gjeng med en rekke yrkesgrupper samlet, som lærere, leger, advokater, fiskere you name it. Her treffes akademikere og praktikere en gang i året i en militær setting, men fortsatt med den enkeltes unike sivile kunnskap som nyttig ballast både med tanke på plan- og beslutningsprosessen samt løsingen av selve oppdraget. Hva med din rolle som leder i denne praktisk-akademiske smeltedigelen? 2 Kort og godt bidra til at gjengen utvikler seg i en ønsket retning. Og med en så god stab som min, er det utrolig enkelt å være sjef utgangspunktet kunne nesten ikke vært bedre. I mitt hode handler det om å løfte andre opp og selv å senke seg ned. En sjef skal delegere; ikke gjøre alt selv. Ellers har jo staben ingen funksjon! Dette er steike artig; det å jobbe med ein levanness materie som Heimevernet jo er! Og nettopp levende materie, for ikke å si mennesker av kjøtt og blod, mener han er særdeles viktig særlig i et forsvar som innrettes i en stadig mer høyteknologisk retning og der etter hvert droner og andre innretninger skal erstatte noen av dagens kapabiliteter innen overvåking. LOKALKUNNSKAPEN. Ja, jeg er med på dronetanken. Men forsvarsevne handler også om det å ha personlig kunnskap om lokalmiljøet og det som rører seg der gjennom å observere det være seg i byen, i fjæra, på øya, i fjorden eller godt utaskjærs. Blant annet det å vite hva som er en normalsituasjon for dermed å kunne reagere på noe unormalt. Systemet mennesket er unikt i denne sammenhengen med sine øyne og ører og sist, men ikke minst vurderingsevnen. Gjennom mitt nettverk kan jeg i min teig bygge et situasjonsbilde og skaffe meg en situasjonsoversikt relativt raskt ved å ta et par telefoner til kjentfolk overalt og alltid om noe som er observert til sjøs. Spørsmålet kan eksempelvis være om hva slags type båt som passerte på nordvestlig kurs for 15 minutter siden. Eller for å si det slik: ei drone kan aldri bli lokalkjent. For meg som sivilperson og som offiser synes jeg det er trist dersom kyststaten Norge med sine 28 tusen kilometer strandsone kan risikere å stå uten et sjøheimevern i tillegg til et sterkt redusert sjøforsvar. Norge mister vitale øyne og ører det samme gjelder jo på landsiden i Heimevernet. På den annen side skjønner også jeg at forsvarssjefen må gjøre et valg med hensyn til de pengene som stilles til disposisjon, eller skal vi si som ikke stilles til disposisjon. «HELGE AND THE PACEMAKERS». Så noe offentlig hylekor for å bevare sjøheimevernet vil «SHV-eren» Vaskinn imidlertid ikke være med på. Da bruker han heller sine musikalske evner hjemme i nærmiljøet på øya blant de 500 innbyggerne på fritiden det være seg på keyboard i det seks mann store bandet «Helge and the pacemakers», i Grytøya mannskor eller Lundenes skole- og amatørkorps. Legg også til talent som organist og arrangør av diverse fiskefestivaler. Det har seg nemlig sånn at også fiske, og særlig etter sjøørret, er en av Tronds mange lidenskaper. Enhver tur uten fiskestanga er en bortkasta tur, mener friluftsentusiasten som kopler spesielt godt av NÅR SLAPPER DU AV OG MED HVEM? Når jeg sitter ved et vann med fiskestanga, alene eller med gode venner. YNDLINGSSYSSEL? Utøve musikk alene eller med andre og fisketurer. HVA SLAGS MUSIKK LIKER DU? Er rimelig altetende. Men musikk fra tallet er sjeldent feil. Pink Floyd, TOTO, Uriah Heep, Journey, Rainbow, Deep Purple osv. HVA SLAGS LITTERA- TUR LIKER DU? Gjerne noe med historiske fakta. Bøker om personer, epoker, hendelser. Eller en god spenningsroman. HVILKEN PERSON I KRIGSHISTORIEN SKULLE DU GJERNE HA MØTT? Litt kjedelig der. Kommer ikke på noen i farta. 24 HEIMEVERNET VINTER 2015 VINTER 2015 HEIMEVERNET 25

14 PORTRETTET 6 PORTRETTET 6 når han har installert seg i fiskekoia hans bestefar i sin tid bygde på Grytøya. Når jeg sitter der med tak over hodet, med varme i ovnen og kaffe i koppen og uten mobil og hører regnet tromme, ja da snakker vi om sjelebot, forteller Trond og blir nesten salig i blikket. MIL ETTER MIL. Sjelebot. Avkopling. Fra en hektisk hverdag som servicetekniker. Også den uniformert. Der standard arbeidsantrekk er plasthjelm, arbeidsjakke i grønt, blått og gult, arbeidsbukse i ditto farger og vernesandaler. For ikke å forglemme en hvit verktøykasse på fire hjul, type romslig og påklistret trebokstavsforkortelsen NET. Denne er Tronds mobile arbeidsplass der serviceteknikeren farter rundt i Troms og i Nordland, det være seg på kysten som innenlands, i all slags vær, på alt slags føre, mørketid som midnattssol, på hverdager og i helger. Norsk Energiteknikk har sitt hovedkvarter i Asker sør for Oslo. I følge hjemmesiden deres betjener firmaet hele landet med produkter og tjenester innen energiteknikk. «Vi utfører service, reparasjon, oppgradering, prosjektering og nymontering av drivstoffanlegg og leverer alt innen pumper, systemer og terminaler, tanker og rør til bensinstasjoner», i følge reklamen på hjemmesiden. Det blir vel kanskje noen timer, for ikke å si kilometer, på landeveien for Trond Vaskinn i NET region Nord, lurer vi på. Jo da, tripptelleren viser vel mellom 50 og 60 tusen hvert år, repliserer Trond som reparerer og vedlikeholder bensinteknisk utstyr. Min sivile jobb gjør som nevnt at jeg har behov for et avbrekk. Sjøheimevernet er ett av dem. SHV gjør at jeg innimellom kan koble meg av det daglige og på noe annet. Det klarner tankene og rydder litt opp i hodet. Jeg er jo mye alene i bilen, så det er ok med folk rundt seg av og til. BRATT OG LÆRERIKT. Og folk rundt seg liker også sjøheimevernet. Eksempelvis kolleger i HV-16s maritime innsatsstyrke Anklet samt land-hv-enheter i distriktet, som i fjor under øvelse Njord opererte sammen med Sør-Troms SHV-område for første gang. Vi må trene sammen, ettersom flere nøkkelpunkt har både en landside og en sjøside. Selv om grønnkledde og blåkledde tenker forskjellig og har ulik tilnærming, er dette likevel en styrke for oppdragsløsningen, fordi vi totalt sett stiller med bredere sivil og militær kunnskap fra ulike miljøer. Dette er læring på tvers. Når det kommer til stykket handler det om å få jobben gjort! Under Njord var det selvsagt noen praktiske skjær i sjøen, men læringskurven var både bratt og lærerik. Personellet i SHV-området har gjennom å samarbeide med de andre avdelingene fått prøvd seg i en større sammenheng. Det var veldig bra og ikke minst spennende, poengterer offiseren som håper at området får trent hvert år. Da kan vi bli enda bedre enn det vi faktisk er; den enkelte og organisasjonen blir aldri utlært i dette faget. Selv om SHV er foreslått nedlagt, fortsetter jeg og mine som før inntil annet er besluttet. Med andre ord business as usual, er Tronds klare melding mens han fra toppen av Samaåsen slår ut med armene i retning Vågsfjorden og øya Rolla og peker og tegner og forteller som om han skulle være en litt over gjennomsnittet selgende turistguide. NÅR BJELLA KLINGER. Og fortsetter å fortelle om andre fjorder og bukter, øyer og holmer med hus og heim, som Sør-Troms SHV-område i samarbeid med land-hv skal forsvare når bjella klinger. At det tidspunkt skulle komme når servicetekniker Trond Vaskinn må hive seg rundt, vrenge av seg den sivile uniformen merket med NET og iføre seg kongerikets uniform med det norske flagget på ermet for å ta kommandoen over området sitt. Være beredt til å ta opp forsvarskampen mot en væpnet fiende. Gå i strid med sine. Dette har jeg tenkt mye på. Ikke minst den siste tida. Mye skjer i Europa. Hvordan påvirker dette Forsvaret. Og meg og mine. I ytterste konsekvens er det alvor det vi driver med; det å eventuelt måtte ta liv. Eller det motsatte; å miste sine kvinner og menn. Trond vil berømme Forsvaret for oppmerksomheten rundt respekt, ansvar og mot (RAM) som har vokst frem de senere årene. Særlig feltprestene våre har en sentral rolle i dette. RAM er viktig å reflektere rundt og et godt «verktøy» for å skape gode diskusjoner rundt temaet og hvordan dette påvirker meg og deg. Dette blir det ikke for lite av, fastslår kapteinløytnanten. HV er en militær organisasjon og satt til å løse et oppdrag; beskytte dem vi er glad i og verdier vi mener er viktig å forsvare. Men ingen kjenner dagen. Hva skjer rundt oss? Hva er rundt neste sving, for ikke å si bak neste holme eller i neste fjord? Det usannsynlige kan fort bli sannsynlig. «Ingen kjenner dagen. Hva skjer rundt oss? Hva er rundt neste sving, for ikke å si bak neste holme eller i neste fjord? Det usannsynlige kan fort bli sannsynlig.» KYSTNASJON Tusenvis av fiskebåter, cargobåter, oljetankere, gasstankere, passasjerbåter for å nevne noen trafikkerer innaskjærs og utaskjærs nordpå. Det er viktig å ha en oversikt over det som skjer både i fjæra og til havs for å kunne forstå hva som er en normaltilstand eller ei. Overvåking og kontroll langs kysten er derfor helt vitalt for å kunne følge med for en nasjon samt kunne planlegge og gjennomføre militære operasjoner, mener SHV-områdesjef Trond Vaskinn. Foto: Julie Hjermstad 26 HEIMEVERNET VINTER 2015 VINTER 2015 HEIMEVERNET 27

15 FAKTA 6 FAKTA DE MEST STILTE SPØRSMÅLENE Hva er egentlig verneplikt? Får jeg lønn? Hvordan søker jeg utsettelse? TEKST: KRISTIAN BREGÅRD OG SIV IREN BRÆND Personelloffiser Kristian Bregård informerer nytilførte soldater i Agder og Rogaland HV-distrikt 08. Foto: Tore Ellingsen Heimevernet har hjemmel til å kalle inn personell i henhold til Vernepliktsloven 3 som sier at norske statsborgere er vernepliktige fra det år de fyller 19 til utgangen av det år de fyller 44. Vernepliktig befal (befal som har fullført 2-årig etatsutdanning) har verneplikt til utgangen av det år de fyller 55. Lengden på verneplikten fastsettes i hver enkelt stortingsproposisjon, men den har de siste tiårene vært på 19 måneder. Verneplikt er da definert som førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og mobiliseringsrettede kurs. Frivillig tjeneste, for eksempel tjeneste i innsatsstyrken utover ni dager per år, faller ikke inn under begrepet verneplikt. Det hender svært sjelden at man faktisk kaller inn vernepliktige til totalt 19 måneder tjeneste, men hjemmelen er der like fullt. LOV OM HEIMEVERNET (HEIMEVERNLOVEN) 1. Heimevernet er en del av det militære forsvar. Det skal fortrinnsvis delta i vernet av heimtrakten. Les hele heimevernloven på lovdata.no HVOR OFTE TRENER HEIMEVERNET? Lengden på den årlige tjenesten i HV fastsettes av Stortinget gjennom stortingsproposisjon. De siste årene har den vært på maksimalt seks dager for menige og ni dager for befal og spesialist. I tillegg kommer en plikt for HV-soldaten til å ta kurs på inntil 14 dager i hver treårsperiode i henhold til HV-lovens 12. Områdesoldater trener etter modellen, det vil si fire dager hvert år i to år på rad, så er det ett år uten trening før det er to år med trening på rad igjen. Befal trener inntil seks dager hvert år. Innsatsstyrken trener inntil 30 dager per år. De siste årene har det vært cirka 15 dager årlig for soldater og 20 dager for befal og spesialister på grunn av stramme budsjetter. ØKONOMISKE VILKÅR I forbindelse med årlig trening og øvelse får alle HVsoldatene lønn etter grad, gratis reise til og fra øvelsen og gratis forlegning og forpleining under øvelsen. Menige mannskaper som ikke mottar lønn fra arbeidsgiver i øvelsesperioden får utbetalt et kompensasjonstillegg på 468,- per dag. Bekreftelse fra arbeidsgiver må tas med ved fremmøte. Befal får ikke kompensasjonstillegg, men kan få omforent tillegg etter grad dersom det dokumenteres at man ikke er ansatt i en virksomhet som omfattes av hovedtariffavtalen i Staten. Hvis du selv eller din ektefelle eier og driver egen virksomhet, aksjeselskap, andelslag eller tilsvarende, kan du søke næringsbidrag. Dette gjelder også innen landbruket. Les mer på: SÆRSKILT ØKONOMISK HJELP KAN GIS: - Dersom du og din husstands inntekter er lavere enn de faste bo og levekostnadene i denne perioden. - Til dekning av ekstrautgifter til pass av barn, eller at ektefelle/samboer må ta permisjon uten lønn fra sin jobb for å passe barn. Det kan også ytes økonomisk støtte til ekstrareiseutgifter. Det må foreligge et reelt behov for ekstra barnepass som følge av tjenesten. - Til dekking av spesielle oppdukkende utgifter som oppstår som følge av tjenesten. Landsrådets støttefond Soldater som blir utsatt for en ulykke i forbindelse med heimevernstjeneste kan få hurtig økonomisk hjelp av støttefondet. Les mer på hv.forsvaret.no eller ta kontakt med generalsekretær Jørgen Roaldset som er daglig leder for fondet på post@landsraadet.no HVORDAN SØKER MAN UTSETTELSE? Søknad sendes til din områdesjef. Det er du selv som vernepliktig som må søke. Søknader fra for eksempel arbeidsgiver vil ikke bli behandlet. Du må dokumentere hvorfor du ønsker utsettelse med for eksempel legeerklæring av ny dato, dokumentasjon fra NAV at du har aleneomsorg for barn, undervisningsplan eller tidsplan for studiet som bekrefter at gjennomføring av øvelsen vil gi urimelige belastninger. Ved svangerskap må det leveres bekreftelse fra lege med termindato. Arbeid er normalt ikke hjemmel for utsettelse. Utsettelse kan gis hvis en bedrift kan dokumentere store økonomiske tap, at arbeidsplassen går tapt og/eller at liv og helse blir utsatt. Dette må dokumenteres gjennom regnskap (revisor) eller at vikar ikke kan skaffes. Dokumentasjon fra landbrukskontor om at det ikke er mulig å skaffe avløser må forelegges. Hvis man ikke får innvilget søknaden hos områdesjefen kan man klage på avslaget til sjefen for HV-distriktet. Hvem behandler søknaden og når får man svar? Områdesjefen behandler søknaden etter å normalt ha fått råd om saken av sitt områdeutvalg (de tillitsvalgte i HV-området). HV er en del av den offentlige forvaltning og er derfor bundet til Forvaltningslovens bestemmelser om at man skal få svar på søknaden innen tre uker. VERNEPLIKT Verneplikten er på 19 måneder (575 dager). Normalt brukes 12 måneder (365 dager) til grunnutdanning gjennom førstegangstjenesten. Da gjenstår det fem måneder (212 dager) til bruk i Heimevernet. KAN MAN SLIPPE HV-TJENESTE? Verneplikten er allmenn og gjelder for alle. Man kan derfor i utgangspunktet ikke slippe. Unntaket er dersom man har en kronisk lidelse som gjør at man etter å ha sendt inn utfyllende legeattest blir erklært tjenesteudyktig. En slik søknad sendes tjenestevei til områdesjef og blir behandlet av militær legenemnd i Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). En annen kategori som kan unntas verneplikt er personer som får innvilget fritak fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Søknad om dette sendes også tjenestevei til områdesjef. Man vil da måtte gå gjennom et intervju hvor det vil bli vurdert om overbevisningen ansees reell eller ikke. Hvis søknaden blir innvilget må man påregne å bli overført til Sivilforsvaret og gjennomføre årlige øvelser der. I henhold til forskrift om utskrivning og verneplikt (vernepliktsforskriften) 2-2, opphører verneplikten når ett av følgende inntrer for den vernepliktige: a) bosetter seg fast i utlandet b) tilsettes i vernepliktsfri stilling c) fradømmes verneretten d) klassifiseres som ikke tjenestedyktig e) overføres til sivil tjenesteplikt f) fritas for militærtjeneste av overbevisningsgrunner Les mer på lovdata.no Omtrent halvparten av alle som tar førstegangstjeneste i dag overflyttes til Heimevernet for å stå i beredskap, herunder innkalles til årlig trening, øvelser og annet. 28 HEIMEVERNET VINTER 2015 VINTER 2015 HEIMEVERNET 29

16 FMR 6 FMR NØKTERNHET «Heimevernet innrettes mot oppdrag knyttet til den mest krevende utfordringen, væpnet angrep mot Finnmark.» Mellom hver tredje og fjerde heimevernssoldat må gå hvis forsvarssjefens fagmilitære råd blir en politisk realitet. KILDE: FORSVARSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD FOTO: OLAV STANDAL TANGEN 1. oktober overleverte forsvarssjef Haakon Bruun- Hanssen sitt fagmilitære råd «Et forsvar i endring» til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Rådet er et innspill til langtidsplanen for forsvarssektoren som regjeringen legger frem våren 2016 og som Stortinget vedtar i juni samme år. FØRSTELINJEFORSVAR. - Jeg prioriterer Forsvarets evne til å løse de viktigste og mest krevende oppgavene. Forsvaret må, i rammen av Nato, ha en avskrekkende effekt på en motstander. Forsvaret skal derfor være et førstelinjeforsvar for NATO, det vil si raskt å kunne ta opp kampen og møte en motstander på norsk jord i påvente av allierte forsterkninger, skriver Bruun- Hanssen i sin leder i rådet. Tverrprioriteringer gjør at forsvarssjefen foreslår å redusere deler av Forsvaret for at andre kapasiteter skal beholdes og styrkes. Dette påvirker også Heimevernet I MANKO. Etter en samlet vurdering av operative og økonomiske forhold, anbefales det å redusere Heimevernets områdestruktur fra til mannskaper og å avvikle Sjøheimevernet. Disse tiltakene innebærer en betydelig reduksjon av områdestrukturen i de sørlige landsdelene, men frigjør ressurser til å prioritere Heimevernets rolle i et førstelinjeforsvar i nord, særlig i Finnmark. Heimevernet innrettes mot oppdrag knyttet til den mest krevende utfordringen, væpnet angrep mot Finnmark, ved en strengere prioritering av objektsikring, overvåking og kontroll. Ambisjonsnivåene innen operative krav, bevæpning og materielltildeling i Heimevernets operative struktur differensieres. STYRKER FINNMARK. Heimevernet vil øke tilstedeværelsen og styrke sin operative evne i Finnmark. Videre prioriteres Heimevernets styrker til mottak av allierte forsterkninger. Distriktene forsterkes med personell, og det etableres en taktisk ledelse integrert med Heimevernsstaben for bedre å ivareta de territorielle operasjonene i hele landet. HV-11s distriktsstab på Setnesmoen avvikles for å frigjøre ressurser for denne satsingen. FLERE INNSATSSTYRKER. Heimevernets innsatsstruktur forsterkes gjennom å øke antallet fra 3000 til De nye innsatsstyrkene vil, sammen med de øvrige innsatsstyrkene i landet, raskt kunne forflyttes og settes inn på ulike steder i landet etter behov. Videre får Heimevernet økt kampkraft ved å tilføre HV-17 i Finnmark kapasitet for panserbekjempelse og kommunikasjonsødeleggelse. Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås flyttes til Værnes. Det samme gjelder for Heimevernets UB-utdanning (utskrevet befalskurs), som flyttes fra Porsanger. På denne måten samlokaliseres og effektiviseres utdanningen både i Heimevernet og Luftforsvaret. FORSLAGENE I FMR: Reduksjon fra til HV-soldater i områdestrukturen Nedleggelse av sjøheimevernet (SHV) og sjøheimevernets utdanning- og treningssenter (SHVUKS) Nedleggelse av Møre og Fjordane HV-distrikt 11 Flytting av Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) til Værnes Flytting av Heimevernets befalsskole (HVBS) til Værnes Differensiering av HV-strukturen Økning fra 3000 til 3250 innsatssoldater Navne- og rolleskifte der generalinspektøren for Heimevernet blir sjef for Heimevernet Etablering av Nasjonal territoriell kommando (NTK) på Terningmoen, integrert med Heimevernsstaben BESPARELSE: En reduksjon på soldater muliggjør en årlig driftsbesparelse på cirka kr 140 MNOK, gitt en fullfinansiert struktur med full trening (ni og seks dager) og full materielloppfylling. Med dagens ambisjonsnivå kan dette gi en innsparing på kr 110 MNOK. FØRSTELINJEFORSVAR: Uten allierte styrker i Norge i fredstid, er det Forsvaret som utgjør førstelinjeforsvaret. Det skal kunne yte umiddelbar og effektiv motstand for å virke avskrekkende på en motstander, uten alvorlige svakheter som kan utnyttes. Førstelinjeforsvaret må dermed bygge på et bredt spekter av evner og virkemidler. Stian André Johannesen, Ditlev Andre Didriksen og Kristian Karlsen på vaktoppdrag på Senja under øvelse Nivlheim i Nord Norge. 30 HEIMEVERNET VINTER 2015 VINTER 2015 HEIMEVERNET 31

17 FMR 6 FMR 6 LIVETS RETT At Sjøheimevernet er foreslått nedlagt virker surrealistisk på de som jobber i avdelingen. Er kystlinjen vår glemt? spør de. TEKST: HANNE MARIE MAUGESTEN FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ TEKSTEN ER HENTET FRA FORSVARETS FORUM DET ER 1. OKTOBER. Rundt om i Norge har mange samlet seg til å feire den internasjonale eldredagen. Det blir garantert kake, kanskje med marsipanlokk, kaffe og en hyggelig prat. Kanskje til og med en trall. Samlet seg har de også gjort i Bergen. Det blir en pause i dagens gjøremål når forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen på direktesendt TV legger frem sitt fagmilitære råd klokken 10 denne morgenen. Det blir kaffe på personellet i Bergen også. Men ikke noe kake. TV-SKJERMEN STÅR ALLEREDE PÅ. De ansatte i sjøheimevernet på Haakonsvern sitter klare. Med unntak av lyden fra TVen er det stille. Folk lytter, for alle har lest lekkasjene, men ingen vet helt sikkert om de skal stole på det de har lest og hørt. I TV-ruta begynner forsvarssjefen å snakke om Heimevernet. Nå kommer det.., mumler en. Jah... sukker en annen. Og beskjeden er ikke til å ta feil av. Det er sant som de har lest. Avdelingen deres er foreslått nedlagt. Husk at dette kun er et råd, folkens. Dette blir ikke avgjort før Stortinget har sett på saken, sier kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen. På TV sier forsvarssjefen at nedleggelsen av sjøheimevernet skal reflekteres i Kystvakten. Lykke til med det, er det en som mumler. Fenrik Kristian Tychesen, som er fagansvarlig for bording, hørte på radio på vei til jobb. Det var en kar som sa at han hadde verdens beste jobb. Det har jammen meg jeg også, tenkte jeg. Og så får vi denne beskjeden. Jeg synes det er merkelig at rådet legger opp til å kutte sjøkapasiteten vår. Du synes det er en dårlig idé? Ja, selvfølgelig. Jeg mener at avdelingen vår gjør en god og viktig jobb. Men på et mer overordnet plan er jeg skeptisk til forslag som legger opp til å erstatte alt med teknologi. Teknologi kan aldri erstatte fotsoldater. Fenriken mener sjøheimevernet er det man kaller en kosteffektiv avdeling. Den nye teknologien er dyr å drifte, og det er jeg usikker på om kommer fram i regnskapet. Men er det ikke fornuftig at man legger opp til mer tilstedeværelse i nord? Jo. Jeg regner med at de over meg har gjort en totalvurdering og funnet ut hvor behovet er størst. Min bekymring er at man glemmer kystlinja vår, som tross alt er veldig lang. SKEPSIS. Stabssjef i sjøheimevernet, Kårstein Larsen, sier rett ut at han er overrasket. Det er ingen sammenheng mellom oppdraget vårt, sikring av kysten, og å legge oss ned. For meg virker det som om sikring av kysten ikke er godt nok tatt med i det fagmilitære rådet. Aslak Hustveit smører seg noen knekkebrød til lunsj. Han er tekniker i sjøheimevernet og har hørt dette før. Sist gang jeg jobbet i sjøheimevernet var det også snakk om nedleggelser og kutt. Han rydder vekk lunsjen og setter kursen mot SHV Hvasser, et av sjøheimevernets flerbruksfartøy. Uansett hva som skjer, må Heimevernet forholde seg til at vi har en kystlinje. Den er relevant for oppgavene vi skal løse. Det gjelder uavhengig om vi blir nedlagt eller ikke. Ærlig talt synes jeg det er litt surrealistisk. Jeg tror rett og slett ikke forslaget kommer til å bli gjennomført. Jeg mener sjøheimevernet er så sentralt i forsvaret av Norge at det har livets rett. IKKE FORSVARLIG. Halv fem samme ettermiddag ruller bilen til generalinspektøren for Heimevernet opp foran inngangen til sjøheimevernsfolket på Haakonsvern. Generalmajor Tor Rune Raabye reiser rundt for å prate med berørte avdelinger. Jeg er her som arbeidsgiveren deres, sier han og ser utover forsamlingen, før han fortsetter: Jeg har ingen grunn til å gi dere falske forhåpninger. Men nå er det viktig at dere holder motivasjonen oppe. Husk at vi driver butikk fram til noen stenger oss. Fra salen får Raabye stort sett spørsmål av operativ karakter. Vil det ikke være en stor risiko å legge ned sjøkapasiteter når så mange nordmenn bor langs kysten? Hva med beskyttelse av oljeanlegg og handelsfartsårer? General!, sier en og kremter: Faren er vel at politikerne ikke ser hva de gir fra seg. Fra et faglig ståsted, kan du forsvare at Sjøheimevernet legges ned? Mitt faglige ståsted er at det ikke er operativt forsvarlig. Jeg konstaterer at vi er blitt lyttet til og hørt, men ikke på alle områder. Det er noe jeg som generalinspektør og en av forsvarssjefens underlagte sjefer må akseptere. Men 28 prosents kutt i strukturen, uavhengig av fremtidig budsjettnivå, er naturligvis en tøff medisin å svelge, legger generalmajoren til. Aslak Hustveit, teknikeren, rekker opp hånda. Kan man bare la være å forholde seg til kysten? Er tanken å overføre noe av Sjøheimevernet til landstyrken eller skal vi kutte all aktiviteten vår ved strandlinja? Raabye prater ikke som en politiker når han svarer på spørsmål. Slik det ligger an til i anbefalingen er sjøheimevernet borte! Punktum! Kuttet helt vekk! sjøheimevernet legges ned, understreker han. Det blir stille på møterommet. Husk: Det er ingen grunn til å slippe grepet på rattet. Carry on, sier Raabye og ser utover forsamlingen. Carry on. E Tekniker i sjøheimevernet, Aslak Hustveit, tror sjøheimevernet er for viktig til at det blir lagt ned. 32 HEIMEVERNET VINTER 2015 VINTER 2015 HEIMEVERNET 33

18 FMR 6 FMR 6 BLIKKSTILLE VANN E Dersom FMR gjennomføres vil rekkevidden til Heimevernet bli mindre i store deler av landet og Sjøheimevernets 1700 par øyne og ører i kystsonen vil forsvinne. Foto: Elias Engevik IDENTITETEN VISKES UT Dersom Sjøheimevernet legges ned, reduseres evnen til sikring av en av verdens lengste kyststriper over kilometer medregnet bukter og fjorder, skriver Are Tomasgard. Han leder landsrådet for Heimevernet. Nylig ble forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) lagt frem med forslag om store kutt i Heimevernet; som å redusere med soldater samt avvikle hele Sjøheimevernet og HV-distrikt 11. Dersom Heimevernet reduseres fra dagens til soldater i områdestrukturen, vil vi kunne få et betydelig annerledes heimevern enn hva vi har i dag. Kanskje vil en større del av styrken bli øremerket og trent for oppdrag i nord, mens den resterende styrken halveres i Sør-Norge når det både blir færre soldater og når flere av disse blir disponert nordover? Det er nærliggende å tenke seg at en langt mindre styrke i Sør-Norge i stor grad vil bli sentrert rundt større byer, og at store deler av distriktene dermed vil bli uten tilstedeværelse av Forsvaret. Vi vil med andre ord kunne få en todelt sak, med en slags mobiliseringshær trent for militære oppdrag i nord og et slags militært by-vern i og rundt en del byer i Sør- Norge. Dersom en også skulle følge rådet om å legge ned Sjøheimevernet, vil en i tillegg få redusert evne til sikring og handling knyttet til en av verdens lengste kyststriper, over kilometer medregnet bukter og fjorder. Dersom FMR gjennomføres vil rekkevidden til Heimevernet bli mindre i store deler av landet ikke minst i forhold til å yte beredskap til sivilsamfunnet i situasjoner som naturkatastrofer og større ulykker. Samtidig pågår det endringsprosesser når det gjelder lovgrunnlaget for Heimevernet og Heimevernets aktivitet. Dette handler om å samle fire lover i en ny forsvarslov. Hei- mevernsloven er blant lovene som foreslås innarbeidet i en ny forsvarslov. Høringsutkastet til ny forsvarslov innebærer betydelige endringer når det gjelder lovgrunnlaget for Heimevernet. Blant annet å flytte beslutningsmakt som gjelder Heimevernets dimensjon og struktur fra storting til regjering, noe som vil gi Heimevernet mindre forutsigbarhet. De foreslåtte lovendringene vil også svekke den lokale forankringen som er selve grunnlaget og identiteten til Heimevernet. Uten den sterke lokale bindingen mellom HV-soldaten og «heimtrakten» er det på sin plass å sette spørsmålstegn ved om Heimevernet i fremtiden kan bære nettopp navnet «heimevern». Vi må ikke glemme at heimevernssoldaten er kasernert i sitt eget sivile hjem og til daglig stasjonert hos sin sivile arbeidsgiver. Dette er Heimevernets kanskje fremste styrke! Først og fremst fordi det gir rask reaksjonstid, men også fordi det gir god lokalkunnskap, stort nettverk, tilgang på lokale ressurser og sterk motivasjon fordi en gjør en viktig jobb for hjem, samfunn og medmennesker en kjenner. Det er klart at Heimevernet som en del av totalforsvaret aldri vil kunne vinne frem i plattformbaserte spillteorier og øvelsesteorier målt mot moderne våpenteknologiplattformer som fly, missiler og ubåter når det kommer til slagkraft, effektivitet eller våpenrekkevidde. Men å måle Heimevernet slik er i mine øyne like givende som å vurdere å slå ned grunnmuren fordi veggene og taket ser så bra ut. Heimevernet er en av de grunnleggende byggesteinene i det norske forvaret. Uten Heimevernet og mange soldater forsvinner også forsvarsdebatten fra titusener av frokostbord og nesten like mange lunsjbord på arbeidsplassene, men kanskje like viktig: Forståelsen av hvor viktig det er å ha et forsvar vil kunne falle dramatisk i befolkningen dersom en reduserer Heimevernets omfang. Hele to av tre norske soldater bærer i dag Heimevernets merke. Et sterkt landsdekkende Heimevern vil være en betydelig bidragsyter til totalberedskapen i hele landet, men også en sterk bidragsyter for en sterk forsvarstanke i folket. Da er det nesten paradoksalt at Heimevernet bare bruker tre prosent av forsvarsbudsjettet, og provoserende at det er her forsvarssjefen legger opp til de største kuttene relativt sett. E ARE TOMASGARD er sekretær i LO og leder for Landsrådet for Heimevernet. Etter HV-ungdomstjeneste møtte han i 1988 til førstegangstjeneste og militærpolitiutdannelse i Sjøforsvaret. Etter dimisjon i 1989 ble Are Tomasgard frivillig overført til Heimevernet og tjenestegjorde som troppssjef og forsyningssjef i Odda HV-område frem til han flyttet til Sørum i 2002 og innleverte HV-utstyret i 2003 på grunn av aleneomsorg for to barn. Han var også politisk utnevnt i Odda kommunale HV-nemd en periode på 1990-tallet. Selv om det har skjedd store forandringer siden han innleverte, har Are Tomasgard hatt relativt sterke bånd til Heimevernet. Foto: Trond Isaksen 34 HEIMEVERNET VINTER 2015 VINTER 2015 HEIMEVERNET 35

19 FMR 6 FMR 6 ÆRLIG TALT, GENERAL! To vilkårlige områdesjefer er plukket ut til å stille generalinspektøren for Heimevernet Tor Rune Raabye spørsmål om det som opptar dem. FOTO: LEIF RINDE OG SYNNE ULRIKSBORG Hvordan råder generalen oss med over middels engasjement for forsvarssaken generelt, og Heimevernet spesielt, til å engasjere seg i tiden fram mot beslutningen om ny langtidsplan skal tas i Stortinget? E Ta del i den offentlige debatten og hold kommunikasjonen med ordførere og andre åpen. Informer om mulige konsekvenser. Dernest; fortsett den gode jobben, for det er viktig å vise frem hva HV er og kan. HV er allerede halvert i størrelse, samtidig som Heimevernet har overtatt territorielt ansvar etter Hæren. Hvordan vil en foreslått reduksjon av Heimevernet påvirke evnen til å støtte samfunnet? E Reduksjonen i det fagmilitære rådet vil primært treffe distriktene sør for Trøndelag. I noen distrikter i vest og sør kan reduksjonene blir store opp mot 50 prosent. Dette vil innebære en regionalisering av HV, med økt fokus mot de største befolkningssentrene og militære objekter. Evnen til å løse oppdrag og yte bistand utenfor byene vil bli sterkt redusert, og vi vil måtte leve med en økt risiko som nasjon. Mener generalen at dagens styrkedimensjonering og utrustning av Heimevernet står i stil med det oppdraget man er satt til å løse? E Gitt dagens rolle, oppgaver og tilhørende ambisjonsnivå er det behov for et HV på minimum dagens nivå. Dette bekreftes av en studie fra Forsvarets forskningsinstitutt fra Styrkebehovet er større enn tilgjengeligheten i de tre nordligste distriktene. Det er blant annet derfor det Spørsmål fra Nils Bernt Rinde, områdesjef for Mandalen HV-område i HV-08: Mediesjef i Lindesnes Avis 20 år i Heimevernet planlegges med å overføre innsatsstyrken fra sør til nord ved behov. Vi bør også iverksette tiltak for å øke tilgangen på personell i nord dette for å sikre tilstrekkelig personelltilgjengelighet der. HV er en stor organisasjon med mange soldater og mange smarte investeringer til hele HV blir således fort kostbart. Vi må derfor være realistiske i våre ønsker om mer materiell. Materielltilgjengeligheten er alt for lav i HV i dag. Det jobbes med dette, og vi forventer forbedring allerede neste år. Selv når HV har fått ut det materiellet vi er tildelt, vil vi ha noen kritiske behov. Dette gjelder spesielt kjøretøy og fartøyer til områdestrukturen. Det jobbes derfor med et nytt system for rekvirering av sivilt materiell, som vil kunne gi oss dette materiellet. Soldater uttrykker frustrasjon over at utstyret som stilles til disposisjon for oppdragsløsning er av en slik kvalitet at man får assosiasjoner til A-, B- og sågar C-lag. Hvorfor er det slik? E Størrelsen (kapasiteten) er en av HVs sterke sider. Kvantitet har også en kvalitet, samtidig som den medfører en utfordring når det kommer til materiellanskaffelser. Det er derfor behov for en differensiering innad i HV. Det vil si at avdelinger og personellets utstyr må tilpasses det miljøet de skal operere i, og de oppdragene de skal løse. Dette handler ikke om A- og B-lag. Når det er sagt, er det behov for et minimums utstyrsnivå for alle. Min «drøm» er det minimumsnivå HV-soldaten bør være på. Det vil si at områdesoldaten løftes opp på et nivå som tilsvarer dagens innsatsstyrkesoldat hva angår personlig bekledning og utrustning. Mitt område består hovedsakelig av ulike øysamfunn og fjorder. Havet har alltid vært et bindeledd og forsyningspunkt mellom disse. Hvordan tenker GIHV å løse oppdrag der mitt område får et objekt med sjøside om Sjøheimevernet (SHV) legges ned? E Et eventuelt bortfall av SHV vil i stor grad påvirke evnen til sikring av objekter med sjøside. Dette vil medføre økt risiko og økt sårbarhet for de aktuelle objektene. Indre kystvakt har fem fartøyer og er tiltenkt å overta oppdraget til SHV. Noen kapasiteter kan trolig videreføres i landheimevernet, for eksempel landsatte kystmeldeposter, men uten evnen til å operere i indre farvann vil dette ikke være en tilfredsstillende løsning. Vår plan er samlokalisering med SHV i Kristiansund på Grunden 22 med det formål å skape et samarbeid mellom land og sjø for å kunne ha nødvendig og god kontroll i vårt område. Hva tenker GIHV å gjøre om Grunden 22 selges som fremmet av FMR, skal det da finansieres en ny lokalitet til vårt landområde? E Forslag om avhending av Grunden 22 er koblet til den foreslåtte avviklingen av SHV. Skulle SHV bli nedlagt, mens Kristiansund HV-område videreføres, må det selvsagt stilles nødvendige fasilitet for lager og oppsetting til ditt distrikt. Om dette blir i dagens fasiliteter på Grunden er det for tidlig å si noe om. Hvis SHV legges ned, skal da landområdene få tilført ressurser for å kunne overvåke/ kontrollere viktige fjorder i fremtiden? Vi mister også en ressurs som faktisk har «slagkraft» med tanke på 12,7 mm; skal da land-hv få forsterket slagkraft gjennom kraftigere våpen beregnet for å ta ut for eksempel kjøretøy og fartøy? E En eventuell nedleggelse av SHV kan medføre at enkelte kapasiteter må vurderes videreført i landheimevernet. Dette gjelder for eksempel kystmeldeposter som kan brukes på land langs kysten og i innseilingen til Spørsmål fra Ole Anders Lund, områdesjef for Kristiansund HV-område i HV-11 Utdannet økonom og jobber som bredderådgiver i Surnadal Sparebank Ni år i Heimevernet våre større fjorder, forutsatt at det er veiforbindelse. Bortfallet av båter vil sterkt redusere evnen til å oppsøke, kontrollere eller avvise uønskede fartøyer. Det samme med evnen til å bekjempe innkommende båter som ikke lar seg stanse eller avvise. Prinsippet om differensiering kan derfor innebære at noen HV-områder må tilføres flere og tyngre våpen for å prøve å kompensere for slike behov. Hvis HV-11 legges ned, hvordan skal vi da sikre nødvendig tilstedeværelse fra ledelse og etterforsyning av for eksempel kritisk materiell da avstanden vil øke? E En eventuell nedleggelse av HV-11 vil som du sier innebære geografisk svært store distrikter, og jeg ser ingen enkel måte å redusere de ulempene og utfordringene dette vil innebære. Reetablering av et «avsnittsnivå» anses ikke som et reelt alternativ, men en form for fremskutt ledelseskommando fra gitt distrikt kan være en måte å bedre evnen til kommando og kontroll på. Det er og vil uansett være større avstander mellom aktuelt distrikt og de mest desentraliserte HV-områdene, ikke bare i HV-11s ansvarsområde. Det er derfor viktig med gode planer og selvstendige områdesjefer som evner å iverksette oppdragsløsning i henhold til sjefens intensjon, dersom kontrakten med distriktet brytes. Hva tenker GIHV om Kristiansunds og nærliggende HV-områders viktighet i de kommende år med tanke på Vestbase/ Norsea Groups avtale som et viktig forsyningspunkt for HV? E Forsyningsbasene i avtalen mellom Forsvaret og Wilhelmsen blir viktige både for HV og flere andre enheter i Forsvaret. Det samme gjelder også annen infrastruktur og kommunikasjonslinjer i HV-11s ansvarsområde. Betydningen og viktigheten av dette forventes klarlagt i løpet av det planverksarbeidet Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) nå iverksetter for denne delen av landet. 36 HEIMEVERNET VINTER 2015 VINTER 2015 HEIMEVERNET 37

20 FMR 6 HVA MENER POLITIKERNE? 1. Hvilke oppdrag bør fremtidens heimevern ha? 2. Hvordan ser ditt parti på budsjettutviklingen i Forsvaret? FOTO: STORTINGET/TERJE HEIESTAD SOSIALE MEDIER INSTAGRAM Morgendagens heimevern skapes i dag - følg utviklingen. Legg til vår instagramkonto og få tilgang til eksklusive bilder fra hele HV-Norge. - HEIMEVERNETS NETTSENTER - Liv Signe Navarsete Senterpartiet 1. Heimevernet skal gjennom sin desentraliserte og landsdekkende struktur kunne medvirke i både i sivile og militære oppdrag landet rundt. Senterpartiet mener at Heimevernets rolle må styrkes, ikke svekkes i årene som kommer. For Senterpartiet er det helt uaktuelt å redusere antallet HV-soldater til Vi trenger et heimevern som er trent for vakt, sikring og støttefunksjoner, og som får rikelig med tid og ressurser til å trene på objekter og oppgaver som er naturlige i deres hjemmeområder. 2. I en svært urolig tid må de norske forsvarsbevilgningene styrkes, og midlene må brukes på tiltak som styrker nasjonal forsvarsevne. Norge må leve opp til våre forpliktelser om et forsvarsbudsjett på 2 prosent av BNP. Øyvind Halleraker Høyre 1. Heimevernet er fremfor alt en landsdekkende militær styrke for løsning av militære oppdrag i krise og krig. Heimevernet er samtidig Forsvarets bindeledd til det sivile samfunnet. Høyre og Fremskrittspartiet i regjering har satset på en økning av Heimevernets militære evne gjennom å prioritere innsatsstyrkene. Øving og trening i vakthold, sikring og forsvar av strategiske punkter er allerede intensivert for å styrke den operative og beredskapsmessige evnen, både i Hæren og Heimevernet. Det har vist seg utfordrende å rekruttere tilstrekkelig personell til å bemanne Heimevernet i alle områder, noe som taler for en mer fleksibel bruk av strukturen. I vårt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår vi 140 millioner mer til Heimevernet. Vi setter av 80 millioner kroner til å finansiere årlige treninger for samtlige HV-soldater, samtidig som vi investerer 60 millioner kroner i nye våpen, slik at alle HV-distrikter får det nye HK-416. Ola Elvestuen Venstre 1. Heimevernets viktigste oppgaver skal være sikring og vakt. Heimevernet bør i større grad brukes i Norges beredskapsarbeid, og i mindre grad til å bistå i gjennomføring av sivile arrangementer og utføring av politioppdrag. Det krever at øvingsintensiteten styrkes, og at vi gjenoppbygger høykompetansekapasiteten som lå i HV Venstre mener vi bør vurdere å slå sammen Sivilforsvaret og Heimevernet, for å oppnå en bedre koordinering av beredskapsoppgavene disse har. 2. Venstre mener det har liten hensikt å gjøre dyre investeringer dersom forsvaret ikke har råd til å holde utstyret operativt. I vårt alternative statsbudsjett har vi derfor foreslått å redusere investeringsbudsjettet noe, blant annet ved å utsette kjøp av noen av jagerflyene som skal anskaffes, og bruke pengene på ordinær drift av forsvaret i stedet. Christian Tybring-Gjedde Fremskrittspartiet Anniken Huitfeldt Arbeiderpariet 2. Med en økning på nær ti prosent er neste års forsvarsbudsjett betydelig styrket. Forsvaret har blitt bygd ned over mange år. Nedbyggingen har gitt et etterslep på vedlikehold og reservedeler. Dette byr på ekstra utfordringer når vi nå skal jobbe oss frem til en ny langtidsplan for Forsvaret - en langtidsplan der det skal investeres betraktelig. 1. Arbeiderpartiet ønsker et robust og landsdekkende heimevern. Det er viktig å sikre gode rammevilkår for trening og øving av styrkene. Arbeiderpartiet støtter forslag om å styrke innsatsstyrkene. 2. Arbeiderpartiet går inn for å øke forsvarsbudsjettet for å fullfinansiere langtidsplanen for Forsvaret. Vi er videre innstilt på et bredt forlik om neste langtidsplan. På grunn av plass er noen av svarene kortet ned, se de i sin helhet på hv.forsvaret.no 38 HEIMEVERNET VINTER 2015

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Innhold Fakta om Heimevernet HV-14 Sivilt-militært samarbeid lokalt VERNER VOKTER VIRKER De enkle fakta om HV 45 000 soldater.

Detaljer

Totalforsvaret i et nytt lys?

Totalforsvaret i et nytt lys? Totalforsvaret i et nytt lys? Trussebilde Sivilt-militært samarbeid FSJs Fagmilitære råd «Vi hadde forsømt å forberede oss også på det verste alternativet, hvilket et suverent rike må gjøre» Jens Chr Hauge

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Opplandske heimevernsdistrikt 05

Opplandske heimevernsdistrikt 05 Opplandske heimevernsdistrikt 05 Orientering til Fylkesberedskapsrådet Oppland 3 mai 2012 1 Agenda - Heimevernets organisasjon og oppgaver - Opplandske heimevernsdistrikt 05 - Sivil - militært samarbeid

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Jørgen Roaldset GENERALSEKRETÆR LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET Heimevernet Innhold Historien Organisering og oppdrag HVs egenart HV-tjenesten

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Motivasjon. Noen myter om motivasjon. Du er ikke: Noe selvbestemt? Ukonsentrert Ufokusert Umotivert. Ordet motivasjon er i familie med ordet motiv

Motivasjon. Noen myter om motivasjon. Du er ikke: Noe selvbestemt? Ukonsentrert Ufokusert Umotivert. Ordet motivasjon er i familie med ordet motiv Du er ikke: Motivasjon Noe selvbestemt? Studentidrettsforbundet, NIH 26.9.08 Frank Eirik Abrahamsen, PhD Ordet motivasjon er i familie med ordet motiv Noen myter om motivasjon Ukonsentrert Ufokusert Umotivert

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Salgssymposiet 29. november 2011

Salgssymposiet 29. november 2011 Salgssymposiet 29. november 2011 1 Agenda Kort om FINN og historien til Konsernkunde Salg Hva har jeg hatt fokus på i oppbyggingen av en sterk salgskultur? Medaljen har en bakside det er viktig å være

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

1. Hedmark fylkeskommune støtter hovedlinjen i forsvarssjefens fagmilitære råd, når vi legger til grunn dagens bevilgningsnivå til forsvaret.

1. Hedmark fylkeskommune støtter hovedlinjen i forsvarssjefens fagmilitære råd, når vi legger til grunn dagens bevilgningsnivå til forsvaret. Saknr. 12/276-1 Ark.nr. X10 &13 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune støtter hovedlinjen i forsvarssjefens

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Vernepliktundersøkelsen 2014 Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Beskrivelse: Utvalg og metode Vernepliktundersøkelsen gjennomføres på vernepliktig personell i førstegangstjenesten. Soldatene skal

Detaljer

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

INNSPILL FRA NORDLAND POLITIDISTRIKT TIL FORSLAG OM NY INSTRUKS FOR FORSVARETS BISTAND TIL POLITIET

INNSPILL FRA NORDLAND POLITIDISTRIKT TIL FORSLAG OM NY INSTRUKS FOR FORSVARETS BISTAND TIL POLITIET INNSPILL FRA NORDLAND POLITIDISTRIKT TIL FORSLAG OM NY INSTRUKS FOR FORSVARETS BISTAND TIL POLITIET Innledning Nordland politidistrikt er et langstrakt distrikt med spredt kystnær bosetning. Distriktet

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer