Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal. Industrien er død! Leve industrien!

Transkript

1 Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Industrien er død! Leve industrien!

2 Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhold Leder SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal- 4 Arbeidsmarkedet - Kamp om de beste hodene. Blir Europa redningen igjen Finanskrisen - fører den til industridød i fylket?- 8 Bransjene De marine næringene De maritime næringene Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Landbruk Kultur/reiseliv Møbelnæringen opplag, november 21. Utgitt av Sparebanken Møre, Møre og Romsdal fylkeskommune, Møreforsking Molde, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Innovasjon Norge, NAV. For mer informasjon, se: Ansvarlig redaktører: Regional og næringssjef Bergljot Landstad Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Layout og pretrykk: KORN Reklamebyrå, Trykk: EKH trykk Redaktørane har ordet Bergljot Landstad Regional- og næringssjef Næringsanalyser og konjunkturbarometer kan ofte verte litt nerdete, når dei brukar begrep som: underliggande trendar, double dip, valutakursar og andre faguttrykk. Uansett konjunkturar og trendar er det alltid enkelte regionar som klarar seg betre enn andre, kvifor er det slik? Teknologi, talent og toleranse. Det er lansert mange teoriar om dette, og sjølv om dei til dels spriker i alle retningar har dei eitt element felles: FOLK. Det handlar om folk, om mannen i gata, politikarar, finansfolk, næringslivsleiarar, professorar etc Kreative talent Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Korleis vi opptrer kvar for oss og samla. Den kjente professor og forfattar Richard Florida går så langt at han seier av innovasjon og regional vekst først og fremst handlar om å ha den rette befolkninga. I Florida si tenking er det dei kreative, dei som arbeider med skapande, ikkje repeterande arbeidsprosessar, som gjer forskjellen mellom vekst og stagnasjon, mellom innovasjon og å verte akterutsegla. Han held fram dei tre T-ane, Teknologi, Talent og Toleranse, som årsak til at nokre regionar lykkast betre enn andre med å trekke til seg og halde på dei kreative. Dei kreative trivst ikkje i homogene samfunn. På teknologiområdet snakkar han ikkje berre om ein oppdatert teknologisk infrastruktur, men legg og vekt på kompetanseinstitusjonane og ringverknader frå desse. Medan vi gjerne snakkar om breidde i arbeidsmarknaden for å skaffe jobb til begge i eit par, snakkar han om at det er viktig med eit talentfullt miljø som både gir eit fagmiljø, men og gjer det mogeleg å skifte jobb utan å flytte. treng gode rammevilkår Det Florida kanskje er best kjent for er tesen om at dei kreative ikkje trives i homogene samfunn, og at noko av det viktigaste er regionens kulturverdiar: openheit, toleranse og diversitet. Kampen om dei beste haua. Sjølv om eg ikkje trur at Florida forvaltar den einaste sanninga på dette i arbeids marknaden gjennom geografisk utviding (samferdsel) og tilrettelegging for andre typar arbeidsplassar enn dei vi har no, er og strategiar retta mot dei utfordringane Richard Florida legg vekt på. Utan drahjelp frå nokon storby, må vi her i fylket ha ekstra merksemd på dette skal vi lukkast. Det mangfaldige og tolerante samfunnet verdiar der. Å vinne kampen om dei kreative talenta er derfor avgjerande for å skape omstilling og innovasjon. No skal vi heller ikkje gløyme at dei kreative talenta kan utviklast, og treng gode rammevilkår for å blomstre. HOP- PID satsinga i Møre og Romsdal er ein strategi for å styrke gründerånda i fylket og sikre dei som ønskjer å starte som Florida meiner eiga verksemd får så gode rammevilkår området, og hans forsking Innovasjon og i stor grad er retta mot er viktig, er kanskje ikkje som mogeleg. Den suksessen ein har større byar enn dei vi har, regional vekst like lett å vedta strategiar hatt med elevbedrifter, studentbedrifter trur eg han har nokre poeng. handlar først for å nå. Sjølv om dette er og gründercamp her i fylket viser at Kompetanseklynger eit stykke unna å vedta å talenta er der, det gjeld om å dyrke og og fremst om og breidde i arbeidsmarknaden har vi vore opptatt å ha den rette eller bygge næringshagar bygge ei bru eller ein veg, ta vare på dei. av her i fylket lenge. Her befolkninga. og gje støtte til etablerar bør Har ikkje råd til å svare feil. er det utvikla strategiar og vi kanskje likevel ta det opp Er det noko historia har lært oss er det Richard Florida gjort grep for å stå betre når vi driv planlegging for å at omstilling, basert på det vi allereie rusta i kampen om dei beste haua. Dette er nok satsingsområde som vert minst like viktige framover og grep som Norwegian Centre of Expertise Maritime i Ålesund, satsinga på film i Volda og KomTrainee i Kristiansund er gode, og svært ulike, eksempel på utvikling av kompetanseklynger, og å skapa stør re fagmiljø. Større breidde sikre nærings- og samfunnsutviklinga i fylket. Berget må kome til meg. Poenget er at dei Florida kallar den kreative klassen oppsøker ikkje arbeidsplassane der desse er å finne. Det er omvendt! Den kreative klasse buset seg der dei vil, og så vert det skapt vekst og er gode på, har gjort at vi har klart oss betre enn dei dystre spådommane vi stadig høyrer frå ekspertane i Oslo. Spørsmålet er om den gamle oppskrifta for å få til omstilling er god nok også i framtida. Dette er eit spørsmål vi ikkje har råd til å svare feil på. Å vinne kampen om dei kreative menneska er avgjerande for å skape omstilling og innovasjon. 2 3

3 SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Global valutakrig? Sjansen for en global valutakrig og påfølgende nasjonal proteksjonisme er økende. Særlig er verdens øyne rettet mot Kina som beskyldes for å holde verdien på sin valuta kunstig lav for å styrke sin egen konkurranseevne. Høyt aktivitetsnivå, men store OFFENTLIG FORVALTNING I M&R Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering * * Høyre akse PRIVAT TJENESTEYTING I M&R Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering INDUSTRIEN I M&R Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering* forskjeller mellom næringene * Hele landet Produksjonsveksten i fylket blir moderat de nærmeste to årene, men med store variasjoner mellom næringene. Utsiktene for industrien er relativt svake, mens aktivitetsnivået i privat tjenesteyting og spesielt i offentlig sektor fortsatt vil øke. Den største risikofaktoren for industrien er utviklingen i internasjonal økonomi. Artikkelforfatter Stabilisering innenfor industrien. Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Sparebanken Møre laget en Inge Furre analyse av de Sjeføkonom i økonomiske Sparebanken Møre utsiktene for Møre og Romsdal frem til 212. Anslagene viser at industriproduksjonen vil falle også i år. Hovedårsaken til dette er redusert aktivitet innenfor skipsbygging og verkstedindustri. Dette er næringer som er særlig viktige for fylket. Produksjonsfallet i 21 blir derfor trolig noe større i Møre og Romsdal enn for landet som helhet. De nærmeste par årene ventes det imidlertid at industriproduksjonen vil stige på linje med utviklingen i landet som helhet. Sysselsettingen vil likevel falle. Dette skyldes at produktivitetsveksten er relativt sterk rundt eller like etter en konjunkturbunn. Dermed blir behovet for arbeidskraft tilsvarende mindre. Industriinvesteringene ventes å ta seg opp gjennom prognoseperioden. Det er særlig innenfor produksjon av kjemiske råvarer og metaller Byrået ser for seg økte investeringer. Risiko i internasjonal økonomi. Den største risikofaktoren for industrien fremover er utviklingen i internasjonal økonomi. Europa kjennetegnes av offentlig gjeldskrise og bankenes utsatte stilling. Dessuten er det usikkert i hvilken grad veksten i amerikansk økonomi vil fortsette. Utviklingen i privat forbruksetterspørsel blir trolig avgjørende. Med høy ledighet og liten fremtidstro blant husholdningene er risikoen stor for at amerikanske forbrukere vil prioritere økt sparing. Videre har sannsynligheten for en global valutakrig med økende proteksjonisme som resultat blitt større. For Kinas vedkommende er det risiko knyttet til virkningene av en eventuell styrking av landets valuta renminbien gjennom en endring av vekslingskursen mot dollar. På den annen side vil en styrking av renminbien bedre andre lands konkurranseevne vis a vis Kina og dermed bidra til høyere vekst blant annet i USA, Europa og Japan. Den sterke oppgangen i kinesiske boligpriser representerer også en fare. En nedgang i boligprisene vil kunne bidra til redusert privat etterspørsel via formueseffekten. Økt produksjon i privat tjenesteyting. Privat tjenesteyting består av fire store sektorer, nemlig varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, innenriks samferdsel samt bank og forsikringsvirksomhet. Anslaget for inneværende år indikerer en svak produksjonsøkning fra i fjor. Både i 211 og 212 ventes imidlertid veksten å ta seg opp på linje med utviklingen i Foto: Jiri Havran/Statens vegvesen landet som helhet. Hovedårsaken er økte lønnsinntekter som følge av oppgangen i norsk økonomi. Også investeringene vil stige blant annet innenfor varehandel, bank og forsikring og transport. Sysselsettingen vil fortsette å falle i år. Nedgangen blir særlig sterk innenfor varehandel, post og telekommunikasjon samt forretningsmessig tjenesteyting. Fra neste år ventes det imidlertid at sysselsettingen vil stige som følge av økt privat forbruksetterspørsel. Byrået venter at sysselsettingsutviklingen i Møre og Romsdal i både inneværende år og i de neste to årene vil bli omtrent som i landet for øvrig eller litt svakere. Gode utsikter for primærnæringene. Møre og Romsdal var i 29 det tredje største oppdrettsfylke av laks og ørret i Norge og det største ilandføringsfylke av fisk. Fylket står for om lag en fjerdedel av Norges totale fiskeeksport. På landsbasis forventer SSB en viss produksjonsøkning i 21. Utviklingen ventes å bli positiv innen jordbruk og skogbruk, men veksten ventes å bli enda sterkere innen fiske og fangst og fiskeoppdrett. Det er ventet at produksjonen i primærnæringene kan øke litt også de neste to årene, omtrent på linje med i år. SSB ser da for seg en utvikling i Møre og Romsdal som er noe bedre enn landsgjennomsnittet. Ekspansjon i offentlig sektor. Offentlig forvaltning ventes å få vekst i både produksjon, sysselsetting og investeringer i prognoseperioden. Anslagene viser en gjennomsnittlig årlig produksjonsvekst i perioden på vel 2 prosent. Sysselsettingsveksten antas å bli noe lavere, anslagsvis 1,5 prosent i gjennomsnitt. Antall sysselsatte i den kommunale tjeneste produksjonen i Møre og Romsdal er klart mer omfattende enn den statlige. Dette innebærer at utviklingen i kommunal sektor er av størst betydning for sysselsettingsutviklingen samlet sett. Den gjennomsnittlige investeringsveksten i perioden anslås til 2,75 prosent, hvorav mesteparten vil skje i 211 og 212. En del av dette skriver seg fra økte investeringer innenfor undervisning. At veksten i offentlig sektor fortsetter skyldes åpenbart den sittende regjeringens prioriteringer. Det synes å være et klart ønske om å fortsette opprustingen av offentlig sektor utover det nivået som ble etablert i forbindelse med finanskrisen. Lav arbeidsledighet. Byråets anslag viser at produksjonsveksten i fylket de nærmeste par årene vil være sterk nok til å unngå en oppgang i arbeidsledigheten. Den registrerte ledigheten vil således bli liggende rundt 2,5 prosent i gjennomsnitt i hele prognoseperioden. Møre og Romsdal vil dermed fortsatt være blant de fylkene i landet med lavest arbeidsledighet. Tema ikke bestemt...? Ole Helge undersøker mtp bilde/illustrasjon Sterk økning i folketallet. Folketallet i Møre og Romsdal gikk kraftig opp i 29. Tall fra befolkningsstatistikken viste en økning i folketallet på over 25 personer i 29. Vi må helt tilbake til 1954 for å finne en større befolkningsøkning i fylket. Veksten i folketallet ser ut til å fortsette også i inneværende år og til neste år. Dette har sammenheng med en positiv naturlig tilvekst i befolkningen, at overskuddet i nettoinnvandringen fra utlandet fortsatt holder seg godt oppe, samtidig som netto utflytting til andre regioner i Norge kun synes å gå svakt opp. Toalettet på Linge, også kalt verdens dyreste toalett, er et av de mest synlige symbolene på finanskrisen. Her ble bevilget betydelige offentlige prosjektmidler som ledd i å holde sysselsettingen oppe. 4 5

4 HELT / DELVIS LEDIGE I MØRE OG ROMSDAL ANDEL BEDRIFTER I M&R SOM HAR BRUKT ARBEIDSKRAFT FRA EU-LAND DET SISTE ÅRET Ledige uten norsk pass TILGANG STILLINGER PR. MND I MØRE OG ROMSDAL LANGTIDSLEDIGE OG LANGTIDSARBEIDSSØKENDE I M&R okt 7 apr 8 okt 8 apr 9 okt 9 apr 1 okt 1 Helt ledige Delvis ledige 4 % 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Polen Litauen Sverige Tyskland Danmark Latvia EU Kilde: Perduco, undersøkelse gj.f. juni spurte bedrifter i M&R I etterkant av finanskrisen har antall ledige og delvis ledige utenlandske statsborgere økt kraftig. Ledigheten har omtrent tredoblet seg siden 27. Nesten halvparten er polakker. Vil god oppfølgingen av denne gruppen ha positiv effekt når markedet tar seg opp igjen og bedriftene får større behov for igjen å øke rekrutteringen? okt 7 apr 8 okt 8 apr 9 okt 9 apr 1 okt okt 7 mar 8 aug 8 jan 9 juni 9 nov 9 apr 1 sep1 Langt.arbeidssøkende sammenh over 6 mnd Langt.ledige, sammnh. helt ledig over 6 mnd Kamp om de beste hodene: Blir Europa redningen igjen? Kan våre bedrifter vinne fram i kampen om de beste hodene ute i Europa når det er mangel på ingeniører i land som Tyskland, Frankrike og England? Svaret kan være å hente ingeniører fra Portugal, Spania og Italia, men her ligger det mange utfordringer. Er fallende ledighet, stabilisering i antall nye stillinger og mer positive forventninger hos bedriftene tegn på at vi snart vil oppleve sterk knapphet på arbeidskraft igjen? Vi tror det - spesielt i den nyskapende og kompetansekrevende industrien i Møre og Romsdal. I Norge vil det bli hard konkurranse om de beste hodene, og da vil utenlandsk arbeidskraft være en mulighet. Men kan det lokale næringslivet med hjelp av Nav Eures vinne frem i kamoen når vi vet at det også er mangel på ingeniører i land som Tyskland, Frankrike og England? Færre ledige, men flere langtidsledige. Prognosene høsten 29 tilsa at vi skulle få flere arbeidsledige i 21 enn i 29. Dette så ut til å stemme bra da ledigheten i januar nådde 3.5 personer, nesten 1. flere enn i januar 29. Justert for normale sesongsvingninger har ledighetsutviklingen i 21 vært ganske stabil, og ved utgangen av oktober var ledigheten i Møre og Romsdal en prosent lavere enn i oktober 29. Den samme positive utviklingen finner vi blant de som er delvis ledige. Navs bedriftsundersøkelse i 21 viste at bedriftene var betydelig mer optimistiske enn ved tilsvarende undersøkelse i 29. Legger vi til grunn at den maritime klyngen klarer seg bedre enn fryktet, samt at oljeprisen holder dagens nivå på nærmere 9 dollar fatet, vil ledigheten kunne synke ytterligere i 211. Langtidsarbeidssøkende. Det er naturlig at andelen som har vært ledige lenge stiger noe når man over tid har hatt en økning i arbeidsledigheten. De 1.3 langtidsarbeidssøkende, altså de som har vært sammenhengende arbeidssøkere i over seks måneder, utgjør en dobling av denne gruppen de siste tre årene. Tross reduksjonen på 3 langtidsarbeidssøkende de siste tre månedene frem til oktober 21, vil vi neste år få en stadig større gruppe som har vært arbeidssøkende lenge. Dette har sammenheng med at mange av de som mistet jobben i starten på finanskrisen fortatt ikke har fått seg jobb igjen. Dersom disse ikke får seg jobb i løpet av vinteren vil vi våren 211 ha over 4 personer som har vært sammenhengende arbeidssøkere i over to år, en firedobling målt mot oktober 27. Lysning i Stillingsmarkedet. Stillingsmarkedet har ikke uventet hatt motsatt utvikling av ledigheten de siste årene, og vi har betydelig lavere tilgang på nye stillinger i 29 og 21 sammenlignet med årene før. I de konjunkturavhengige næringene industri og bygg og anlegg har fallet vært enda mer markant, og i oktober 27 var det her fire ganger flere utlysninger enn i oktober 21. Utviklingen har vært ganske stabil etter finanskrisen, og Navs bedriftsundersøkelse i 21 viser at bedriftene nå er mer positive til å ansette flere enn det de var for et år siden. Derfor er det grunn til å vente at tilgangen på stillinger vil være noe økende i 211 sammenlignet med 21. Hard Konkurranse om de gode hodene. Fremskrivninger utført av SSB viser at behovet for arbeidere med høyere utdanning vil øke kraftig de nærmeste tiårene. Behovet for lavere grads utdanning innen økonomi og administrasjon, samt helse, pleie og omsorgsyrker vil øke spesielt mye. I industrifylket Møre og Romsdal ser vi for oss et stort fremtidig behov for ingeniører. Vi har nå 1 ledige innen ingeniør og IKT-fag, men vi venter at det fremover vil bli lav ledighet blant ingeniører, og at kompetansebedriftene i fylket vil møte hard konkurranse om de beste hodene fra andre kompetansemiljø i Norge. Da vil det være naturlig å tenke utenlandsk arbeidskraft. I dag er det best tilgang på ingeniører fra land som Portugal, Spania og Italia. Det er også gode muligheter å rekruttere fra Polen og Romania, som har eget petroliumsinstitutt. Det er likevel ikke enkelt å få tak i arbeidskraften. I tilegg til utfordringer med språk, kultur og vegring mot flytting, er det konkurranse om arbeidskraften fra land som Tyskland, Frankrike og England, som alle har et underskudd av ingeniører. Under ser vi litt på bruken av utenlandsk arbeidskraft og en mulig rekrutteringskanal. Globalisering. Gjennom de siste 3 årene har Møre og Romsdal opplevd en kraftig økning i den delen av befolkningen som har utenlandsk statsborgerskap. Fra 1.5 personer i begynnelsen av 8-tallet har vi sett en dobling hvert tiår frem til over 13. Foto: Thomas Negård ved utgangen av 29. En undersøkelse bestilt av Nav Eures ser på hvordan bedriftene i Møre og Romsdal benytter arbeidskraft fra EU. Arbeidskraft fra EU. Næringslivets bruk av EU-arbeidskraft i Møre og Romsdal har økt fra en bedriftsandel på 31 prosent til 37 prosent av i løpet av det siste året, viser undersøkelsen Perduco har gjennomført for Nav Eures. Undersøkelsen, som ble gjennomført i månedsskiftet juni/juli 21, omfatter 2. bedrifter, hvorav 119 i Møre og Romsdal. Bedrifter fra Møre og Romsdal topper, sammen med Rogaland og Hordaland, listen over fylker som bruker arbeidskraft fra EU. Det er klart flest bedrifter som har polske medarbeidere. 57 prosent av bedriftene som har brukt arbeidskraft fra EU har brukt polsk arbeidskraft. Tyskere, svensker og litauere er brukt i 2-25 prosent av disse bedriftene, mens mellom 1 og 15 prosent har brukt dansk eller latvisk arbeidskraft. Fornøyde bedrifter. Bedriftene i Møre og Romsdal er godt fornøyd med arbeidskraften de har benyttet fra EU. Hele 98 prosent av bedriftene i undersøkelsen er enten ganske fornøyd eller svært fornøyd. Bedriftene i hele Norge gir gode tilbakemeldinger, og med 94 prosent fornøyde bedrifter er resultatet nesten like bra i landet som i Møre og Romsdal. Nav Eures. Eures er et europeisk arbeidsformidlingsnettverk som bistår arbeidsgivere og arbeidstakere i forbindelse med formidling av arbeidskraft innen EU, EØS og Sveits. Nav Eures har som mål å få til et mer fungerende arbeidsmarkedet gjennom å fremme mobiliteten i det europeiske arbeidsmarkedet. Nav Eures i Møre og Romsdal deltar på en rekke rekrutteringsmesser i utlandet og har gjennom et stort kontaktnett, både i Norge og resten av Europa, god mulighet for å finne aktuelle kandidater til bedrifter som søker denne type arbeidskraft. Nav i Møre og Romsdal vil derfor være et av flere naturlig kontaktpunkt for bedrifter som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Tilveksten av utenlandsk arbeidskraft har økt kraftig. Vi ser nå en dreining fra generell arbeidsinnvandring til såkalt kompetanseinnvandring 6 7

5 Le FIG. 1 - ÅRLIGE VEKSTRATER FOR VAREEKSPORT FRA NORGE OG MØRE OG ROMSDAL KILDE: SSB TABELL 1 - PETROLEUMSRELATERT AKTIVITET I M&R 21 OG ENDRING SIDEN 28 Fremdeles avhengig av oljeprisen Bedrifter som leverer varer og tjenester til oljeselskapene har blitt en viktig del av fylkets industrielle aktører. De er avhengige av at oljeprisen holder seg noenlunde på dagens nivå og at oljeselskapene dermed øker investeringstakten igjen. 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % 5 % 1 % 15 % 2 % jan-sept Møre og Romsdal Norge Maritim klynge Offshore service 2 3 Årsverk Endring årsverk Vekstbase og Kristiansundsregionen Drift Nyhamna og Tjeldbergodden Øvrig petroleumsrelatert virksomhet TOTALT 1 Innleie % 1 % 1 % 1 % 4 % 1 Inkluderer utenlandske sjøfolk i rederiene, samt innleie av norske og hovedsakelig utenlandske arbeidere innen skipsbygging, design og utstyrsproduksjon 2 Anslag som viser stabil utvikling på Vestbase og vekst på rundt 2 utenfor basen. 3 I tillegg er ca 3 årsverk knyttet til drift på Nyhamna registrert sysselsatt innen Kristiansundsregionen og øvrig petroleumsrelatert virksomhet Finanskrisen fører den til industridød i fylket? På 8-tallet spådde ekspertene en snarlig industridød i Norge. Men industrien, spesielt i vårt fylke, har vist en enestående evne til omstilling og innovasjon. I dag er står industrien like sterkt som for 25 år siden. Men vil vi klare oss like godt gjennom dagens finanskrise...? Artikkelforfatter Midt under finanskrisen i 29 var fagmiljøene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank ute med signaler om at vi Arild Hervik. kunne forvente industridød Professor ved Høgskolen i Molde og forskningsleder ved i kjølvannet Møreforsking Molde av finanskrisen. SSB sine analyser pekte mot at vi kunne tape så mye som 4 industriarbeidsplasser i perioden frem mot 212. Begrunnelsen lå i svakere konjunkturutvikling og svake eksportmarkeder samt sterk krone, høyt lønnsnivå og aggressiv priskonkurran se som følge av overkapasitet i noen av våre eksportmarkeder. Også analyser av næringsutvikling på lang sikt frem mot 23 peker SSB på at industrisysselsettingen skal ned og de opererer med tap av 5 arbeidsplasser som skal erstattes med vekst i privat og offentlig tjenesteyting. n Overlevelsesevne. Dette overordnede perspektivet fra SSB vil også være viktig for Møre og Romsdal som har en stor eksportorientert industrisektor. Det store spørsmålet vil være om industrien her vil vise større overlevelsesevne både på kort og lang sikt slik at vi her ikke rammes av industridød som forventet nasjonalt. I TEMP fra 28 var vårt perspektiv at finanskrisen i mindre grad ville slå inn i Møre og Romsdal med økt ledighet og nedgang for eksportnæringene. Noe av hovedbegrunnelsen for to år siden var at eksportindustrien i dette fylket hadde fulle ordrebøker og i stor grad var innrettet mot segmenter som ikke var forventet skulle rammes sterkt av finanskrisen. Den gang var perspektivet at om oljeprisene holdt seg over 6 dollar fatet, ville oljeselskapenes aktivitetsnivå holde seg oppe gjennom finanskrisen og den viktige petroleumsrelaterte verdikjeden som utgjør en stor del av eksportnæringene i Møre og Romsdal, ville bli mindre rammet. Både den petroleumsrelaterte leverandørnæringen samt den maritime næringsklyngen som også i stor grad er petroleumsrelatert, hadde fulle ordrebøker da finanskrisen slo inn. For den viktige fiskeeksportindustrien var perspektivet at den ville være motsyklisk. For den tredje viktige eksportnæringen, møbelindustrien, var perspektivet større usikkerhet for effekter fra finanskrisen, men toneangivende bedrifter som Ekornes var finansielt robuste med en sterk merkevare og markedsposisjon. n Mindre rammet enn resten av Norge. Status nå to år etter at finanskrisen slo inn er at arbeidsledigheten (NAV) fortsatt er lav i dette fylket med 2,2 prosent og lavere enn i landet som helhet hvor det nå er 2,7 prosent. Dette var i overensstemmelse med analysen fra 28 hvor perspektivet var at denne konjunkturnedgangen kunne bli annerledes enn den vi hadde i 22-4 hvor ledigheten i fylket ble høyere enn i landet som helhet. Ledighetsutviklingen i fylket i 21 har spesielt vist utviklingstrekk med nedgang i ledigheten i industrien. Dette er også i overensstemmelse med det siste konjunkturbarometeret til SSB som også nå viser en bedre utvikling for industrien i Norge. Figur 1 (se over) viser hvordan eks porten fra Møre og Romsdal har utviklet seg gjennom finanskrisen sammenlignet med utviklingen for hele landet. Vi ser fra denne figuren at finanskrisen i 29 slo inn for landet som helhet med en eksportreduksjon på 15 prosent. For Møre og Romsdal ble reduksjonen bare 4 prosent. Vi ser og fra figuren at eksportutviklingen har snudd i 21. For de ni første månedene hadde landet som helhet en vekst på 5 prosent, mens Møre og Romsdal hadde hele 22 prosent. Den største delen av veksten i vårt fylke skyldes fiskeeksport, men det er høyere vekst i Møre og Romsdal enn landet som helhet også for bearbeidede varer. Dette indikerer at eksportindustrien i fylket har vært mindre rammet av finanskrisen enn landet som helhet i tråd med analysen fra 28. n usikkert de neste to årene. I analysen fra TEMP 28 trakk vi frem følgende hovedpunkter som karakteriserer industrien eller det konkurranseutsatte næringslivet i fylket (sitat): 1. Eksportbedriftene investerer i nye teknologiske løsninger som øker produktiviteten til å tåle et høyt norsk lønnsnivå, produksjonen blir mer kapitalintensiv og vi får relativt flere med høyere utdannelse/ kompetanse. 2. Eksportbedriftene investerer i globale verdikjeder med oppkjøp av, eller partnerskap med leverandører nedstrøms som tilfører arbeidsintensiv produksjon fra lavkostland i komplekse logistikkløsninger, samt investeringer oppstrøms i salgs-/distribusjonskjeden for å styrke kundenærhet. 3. Bedriftenes omstilling medfører mer tjenesteproduksjon i Norge som design, engineering, produktutvikling, prosjektledelse, logistikk, oppfølging, service, og noe kjernevareproduksjon som styrker Illustrasjon på avisoppslag konkurranseevnen, mens mer av den fysiske produksjonen finner sted i andre land. 4. Oppkjøp fra anerkjente utenlandske eiere er signal om konkurranseevne og bidrar til styrking av næringslivet, og vi ser eksempel som Rolls-Royce, STXs kjøp av Aker Yards og flere utenlandskeide rederier som Trico og Bourbon. 5. Økt migrasjon av utenlandsk arbeidskraft hvor knappheten er stor, som polske fagarbeidere på verft samt ingeniørkompetanse fra mange land. Selv om utviklingen de to siste årene har vist at konkurranseutsatt næringsliv har greid seg svært godt gjennom finanskrisen er det fortsatt usikkert hvor god utviklingen blir i 211 og 212. Det viktigste underliggende utviklingstrekk globalt vil være oljepris og den opptrapping vi nå ser for oljeselskapenes aktivitetsnivå offshore globalt fordi petroleumsrelatert virksomhet har vokst frem til å bli en betydelig næringsaktivitet i fylket. Tabell 1 viser sysselsettingen i petroleumsrelatert virksomhet i fylket for 21 hvor vekstraten i årsverk var på 4 prosent fra 25 til 28, og fra tabellen ser vi at gjennom finanskrisen har sysselsettingen her falt med 4 prosent. På 8-tallet spådde såkalte eksperter industriens død flere ganger. På mange måter har de fått rett, men de glemte at det er noe som heter omstilling og innovasjon. 8 9

6 Enkeltstående industribedrifter TABELL 2 - DEN MARITIME KLYNGE RETTET MOT OFFSHORE SERVICE, UTVIKL. OMSETN OG SYSSELSETTING Verft Petroleumsrelatert virksomhet Få konkurser På tross av permitteringer og oppsigelser har det så langt vært få konkurser blant de såkalte enkeltstående industribedriftene i fylket. Men på tross av en usikker ordresituasjon for enkelte bedrifter, er både det innenlandske markedet og eksportmarkedet generelt på vei til å vende gradvis tilbake. Offshore service Rederier Omsetn. mrd kr Årsverk Skipsverft Offshore fartøy Omsetn. mrd kr Årsverk Skipsdesign Offshore fartøy Omsetn. mrd kr Årsverk Leverandører av utstyr og tjenester Omsetn. mrd kr Årsverk 27 7, ,3 3, , , ,5 2 8, , , ,5 3 2, , , ,6 3,5 46 2,3 7 4 Optimisme hos verftene Verftene i Møre og Romsdal ser relativt optimistiske for de neste par årene. De gode kontraktene som ble inngått før finanskrisen har gitt positive resultater gjennom krisen. Når finanskrisen nå ser ut til å gå mot slutten er flere nye kontrakter på vei inn. Illustrasjon: Bildet saksa frå brosjyre Fremdeles avhengig av oljeprisen Bedrifter som leverer varer og tjenester til oljeselskapene har blitt en viktig del av fylkets industrielle aktører. De er avhengige av at oljeprisen holder seg noenlunde på dagens nivå og at oljeselskapene dermed øker investeringstakten igjen. Foto: Axess Suksessbedriften Pipelife Norge i Surnadal er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Bak denne tabellen for petroleumsrelatert maritim næring har vi en vekst for offshore service fartøy, en svak nedgang for verftene som bygger slike fartøy og en sterkere nedgang for leverandørnæringen som både reduserer innleie og fast ansatte gjennom finanskrisen. For øvrig petroleumsrelatert virksomhet har vi en relativt stabil utvikling i sysselsetting. Tabell 2 (se over) viser mer i detalj hvordan utviklingen har vært de siste tre årene, samt sysselsettingen for 21 for de fire hovedaktivitetene i den petroleumsrelaterte maritime næringsklyngen. Denne maritime klyngen omfatter 13 offshore rederier med 9,3 mrd. kroner i omsetning, 7 Foto: Pipelife Norge AS verft som bygger spesialbåter til slike rederier med omsetning på 12,6 mrd. og 16 underleverandører som omsetter for 2,3 mrd. kroner. Omsetningen har gått ned fra 28 for alle hovedaktivitetene. Rederiene har i stor grad langsiktige kontrakter på sine båter inn i 211 med rimelig god beskjeftigelse og med rimelig gode rater, men nå i 21 er spotratene lave spesielt i Nordsjøen og noen rederier rammes av dette. Samlet inntjening for rederiene i 21 forventes å være relativt svak. Det er usikkerhet om hvor fort ratene vil ta seg opp igjen, men utsiktene frem mot 212 synes rimelig gode. I en egen undersøkelse for rederiene i fylket er de rimelig positive for markedsutvikling i 211. n Optimisme hos verftene. Mange verft hadde dårlige kontrakter og forsinkelser fra underleverandører som ga relativt dårlige resultater gjennom den siste boomen. For både 29 og 21 har utviklingen vært relativt god resultatmessig for verftene. I 28 påpekte vi i TEMP at hovedproblemet for verftene ikke syntes å være ordremassen frem mot 211, men snarere på kort sikt å forbedre resultatene og hvordan det vil gå med ordreinngangen etter 211. Nå ser vi at nettopp dette er oppnådd med hensyn til økonomisk resultat i tillegg til nye ordrer som gir beskjeftigelse gjennom 211 og inn i 212 for de aller fleste verftene. I en egen analyse av forventninger til markedet i 211 er verftene nå rimelig optimistiske for 211 med nye ordrer på vei inn. 45 prosent av utstyrsprodusentenes leveranser går til norske kunder og 55 prosent eksporteres, og eksportandelen økte gjennom finanskrisen. Leverandørnæringen har fått merke sterkest effekt fra finanskrisen hvor omsetningen er redusert og problemene skyldes spesielt et vanskeligere eksportmarked og problemer med å fylle opp ordrebøkene med eksportkontrakter. Nå i 21 har omtrent hver fjerde bedrift blant utstyrsprodusentene permitteringer, og de forventer at permitteringer også kan vedvare inn i 211. Utstyrsprodusentene har mindre positive forventninger til markedsutvikling i 211 enn verftene og offshore rederiene. n 9 dollar fatet. I analysen fra 28 påpekte vi at det var grunn til å tro at veksten vi hadde sett de siste tre årene for petroleumsrelatert næring ville bremses ned, men var forventet å gjøre fylket mindre sårbart på kort sikt overfor finanskrisen, sitat TEMP 28: Det kan bety at vi nå ikke får en historisk gjentakelse av at ledigheten neste år øker mer enn i resten av landet fordi en viktig del av eksportnæringen nå er mindre konjunkturutsatt. Oljeprisen er nå nesten 9 dollar fatet og forventes å holde seg på et høyt nivå ut fra IEA sine analyser. Dette vil være en viktig driver for oljeselskapenes globale lete- og utbyggingsaktivitet som nå er på vei opp igjen etter å ha vært nedjustert rundt 2 prosent som følge av finanskrisen. Hvor fort denne oppjusteringen går og hvor fort aktiviteten i Mexicogulfen tar seg opp igjen knyttes det noe usikkerhet til, men den underliggende trenden for petroleumsrelatert leverandørindustri peker oppover. Det vil være noen segmenter som vokser mindre og det segmentet som er viktig for Møre og Romsdal, nemlig utvikling av spot-ratene i offshore service markedet knyttes det usikkerhet til. Ratene er nå lave og kan bli lave gjennom vinteren om ikke aktivitetsnivået til oljeselskapene tar seg opp, men utsiktene for 211 og 212 ser lysere ut. På norsk sokkel er nå investeringsnivået over 14 mrd. kroner og forventes å kunne stige mot 16 mrd. i 214. Det knytter seg også usikkerhet til om vinterens lave rater påvirker nykontraheringer hos verftene som vi har sett i 21, men forventningene til bedre rater fra 212 kan påvirke nykontraheringene. Det er også eksempel på inngåelse av langtidskontrakter med gode rater for fartøy som har høy kvalitet og nykontraheringer vil gjerne komme på de nisjer i markedet hvor man kan forvente å få betalt for høy kvalitet. Samlet forventer vi i overensstemmelse med analysen fra 28 at den store petroleumsrelaterte næringen i fylket vil komme helskinnet gjennom finanskrisen, men 211 kan bli vanskelig for noen aktører. n Fiskeeksport. Årlig eksport av fisk fra fylket kan bli over 14 mrd kroner nå i 21 og fiskerinæringen sysselsetter ca 5 årsverk. Fiskerinæringen synes å være på vei inn i en god utvikling nå etter finanskrisen. Prisene har utviklet seg positivt den siste tiden. Det er ventet høy etterspørsel etter fisk i perioder med svake konjunkturer ute som fortsatt er en realitet for viktige eksportmarkeder, og fisk oppfattes som en billig proteinkilde. Både innenfor havfiske og oppdrett i fylket har vi etablerte aktører med rimelig robust finansiell struktur som kan få en god utvikling i 211. n Møbelnæringen i fylket, som utgjør omtrent halvparten av omsetningen samlet i Norge, består av rundt 3 bedrifter med en omsetning på 5 milliarder kroner og sysselsetter 3 5 årsverk. Ekornes står for ca halvparten av denne omsetningen og sysselsettingen og er den mest internasjonalt rettede hvor 85 prosent er eksport. Denne næringen merket tidlig konjunkturforløpet med sterk nedgang i ordretilgangen både nasjonalt og internasjonalt. Det var stor ulikhet i bedriftenes økonomiske evner til å møte noen kritiske år og med den største bedriften som den mest økonomisk robuste. Møbelindustrien har greid seg mye bedre gjennom finanskrisen enn det vi forventet i TEMP 28. Noen bedrifter har møtt problemer, mens toneangivende som Ekornes og Stokke nå er inne i en god utvikling også på eksportmarkedene. n Enkeltstående industribedrifter i Møre og Romsdal var også på markedssegmenter som umiddelbart ble rammet av finanskrisen. Her fikk vi og permitteringer og oppsigelser, men for flere av disse er markedet i Norge og til eksport gradvis vendt tilbake igjen. Fortsatt er usikkerheten om eksportmarkedene store for mange av disse, men så langt har det vært få konkurser innenfor eksportindustrien i fylket. n Oppsummering. Et kjennetegn for den delen av eksportnæringene som greier seg godt i fylket er at de produserer produkter som har merkevarekarakter med betydelig innslag av tjenesteproduksjon og har evnet å utvikle effektive produksjonsprosesser for å kompensere for høye norske kostnader. Den største trusselen langsiktig vil være om man greier å opprettholde merkevarekarakter med offensive innovasjonsstrategier og om man lykkes med å effektivisere produksjonsprosessene for å kompensere Norsk Hydro for høyt lønnsnivå og sterk kronekurs. Så langt ved inngangen til 21, godt to år etter finanskrisen inntraff, har vi ikke registrert industridød i Møre og Romsdal. Heller ikke 211 vil være preget av industridød i dette fylket fordi de fleste har ordrer gjennom 211 og konjunkturutsatt industri har nedskalert, permittert og vil overleve på sparebluss. En gradvis forbedring i konjunkturforløpet generelt vil kunne trekke deler av den konjunkturutsatte industrien opp igjen, mens noen segmenter vil være sårbare for konkurransen fra lavkostland. Den største usikkerheten vil være knyttet til om oljeselskapenes aktivitetsnivå øker fort nok til at de markedssegmenter petroleumsrelatert leverandørnæring er avhengig av, greier å redusere gapet mellom etterspørsel og tilbud. Den viktigste driveren for utviklingen på dette området som vil trekke markedet opp de nærmeste årene er forventingene til høyere oljepriser. Andre drivere i markedet kan være behovet for mer energieffektive og miljøvennlige skip og utvalgte segmenter for vekst i fornybare energikilder. 211 kan fortsatt bli et år med ledig kapasitet, permitteringer og prispress nedover, men med lysere utsikter vil det meste av eksportorientert næringsliv i fylket være robust til å overleve. Aluminiumsindistrien ble hardt rammet av finanskrisen, men utsiktene er nå bedre. Det er nå varslet full drift ved Hydro Aluminium sitt anlegg på Sunndalsøra. 1 11

7 Fiskeflåten Halvert fiskeflåte på landsbasis Fiskeflåten på landsbasis er halvert i perioden Møre og Romsdal har ca. 1 prosent av fartøyene under 28 meter mens fylkets andel er 3-35 prosent for fartøy over 28 meter. Møre og Romsdal antas å stå for ca. 3 prosent av førstehåndsverdien i landsmålestokk. Fiskeeksport Sild nesten like viktig som torsk Sild var i 29 nesten like viktig eksportartikkel som torsk. I 27 representerte torsk 31 prosent av verdiskapningen mens sild utgjorde 19 prosent. I 29 var andelen 25 prosent for torsk og 24 prosent for sild. For pelagisk fisk generelt forventes omsetningsrekord i 21. FISKEFOREDLING I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) Bransjene Marine næringer Dramatisk prisfall for torsk - bedre for laks n Tall fra 29 signaliserer at næringslivet i M&R er påvirka av konjunkturnedgangen i verden rundt oss. Samlet omsetning økte fra 167 til 172 milliard kroner, men har stagnert innen enkelte bransjer, og resultatgraden er varierende. Enkeltbedrifter innen alle bransjer gjør det likevel godt resultatmessig også dette året, men med betydelige variasjoner. n Det er fremdeles oljedrevet virksomhet som holder aktivitetsnivået oppe i Møre og Romsdal. De siste årene har fylket hatt fordeler av å være stor eksportør. Fiskeeksporten har holdt seg godt oppe i 29, og denne vokser ytterligere i 21 blant annet som følge av to gode år for lakseoppdrett. Industrivirksomheten stagnerer og med generelt sett svakere nøkkeltall. Selv om utviklingstrenden for marine næringer ser langt mer positiv ut i dag, var 29 preget av et dramatisk prisfall, særlig på dyre fiskeslag som torsk. Unntaket var oppdrettslaks som opplevde jevn vekst både i omsetning og pris. Årsaken tilskrives uroen i verdensøkonomien. Den nasjonale trenden fram over viser imidlertid at oppdrett blir en stadig viktigere næring for landet vårt, en trend som forventes å fortsette. Fiske industrien er fortsatt karakterisert ved stor eksportandel med viktige enkeltmarked. Likevel forventes det en positiv utvikling framover. Fiskeflåten Analysen omfatter hav- og kystfiske. Tallmaterialet inkluderer alle rederi som er organisert som aksjeselskap. Partsrederi og ANS er ikke med. Fiskeflåten på landsbasis er halvert i perioden Møre og Romsdal har ca. 1 prosent av fartøyene under 28 meter mens fylkets andel er 3-35 prosent for fartøy over 28 meter. Møre og Romsdal antas å stå for ca. 3 prosent av førstehåndsverdien i landsmålestokk. Norske fiskere landet mer enn 2,5 millioner tonn fisk og skalldyr til en verdi av i overkant av 11 milliarder kroner. Nedgang i førstehåndsverdien er totalt på rundt en milliard kroner. Det er hovedsakelig nedgang i verdien av torsk og makrell som bidrar til verdifallet. n Omsetningen for fiskeflåten i Møre og Romsdal viser en nedgang på 529 millioner kroner. Gjennomsnittsprisen på torsk sank fra 16 kroner i 28 til 11 kroner i 29. På tross av en økning av landet kvantum torsk på i underkant av 25. tonn, sank førstehåndsverdien med i underkant av 8 millioner kroner. Dette skyldes i stor grad de omsetningsproblemer som oppsto i kjølvannet av finanskrisen, og hvor fiskerne opplevde en betydelig nedgang i minsteprisen på torsk. For makrell sank gjennomsnittsprisen fra ca. 11 kroner i 28 til ca. 8 kroner i 29. Det gir er snittpris på omtrent samme nivå som i årene 26 og 27. Norges andel utgjør 61 prosent av den totale NVG-sildkvoten, som er fordelt mellom fem kyststater. Norges andel utgjorde ca. 45 tonn i 26 og har økt til en topp i 29 på like i overkant av 1 million tonn. Landing av kolmule har hatt flere år med nedgang. n Sild var i 29 nesten like viktig som torsk. I 27 representerte torsk 31 prosent av verdiskapningen mens sild utgjorde 19 prosent. I 29 var andelen 25 prosent for torsk og 24 prosent for sild. Sei, makrell og hyse har økt sin andel av den totale verdiskapningen de siste årene, mens kolmule som sto for 7 prosent av verdiskapningen i 27 bare er 3 prosent i 29. n Egenkapital. Ringnot har fortsatt den beste inntjeningen, men også andre deler av hvitfiskflåten hadde en positiv utvikling. Mye av dette skyldes lavt rentenivå, og at oljeprisen sank og stabiliserte seg i 29. For fiskeriselskapene i Møre og Romsdal økte resultat før skatt fra 175 millioner kroner i 28 til 526 millioner kroner i 29. Egenkapitalandelen utgjør 21,6 prosent. Ringnot har den klart beste soliditeten. Fiskeflåten i Møre og Romsdal har betydelige skjulte verdier i balansen p.g.a. at de fleste markedspriser på fartøy med fiskerettigheter er høyere enn de bokførte verdiene. n Fremtidsperspektiver. Bestandsituasjonen er generelt god for de fleste fiskeslagene våre. Imidlertid går NVG-sildekvoten ned med vel 3 prosent i 211. En forventet prisoppgang på NVG-sild vil redusere deler av inntektsbortfallet. Kvoteuttaket vil fortsatt ligge lavt for nordsjøsild og være på nivå med 21 uttaket. Ma- Hektisk produksjon ved lakseslakteriet til Marine Harvest på Eggesbønes i Herøy n Også 21 vil, som følge av gode oljeog gasspriser, preges av stor aktivitet innen maritim bransje. Fortsatt gunstig kronekurs betyr høy sysselsetting og forsvarlig aktivitet for fylkets næringsliv. Årets konjunkturbarometer og utviklingen så langt i 21 kan likevel tyde på at også næringslivet i Møre og Romsdal går tøffere tider i møte. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Her saltes torsk for eksport, et fiskeslag som opplevde dramatisk prisfall i fjor. Norwegian Seafood Export Council - Foto: Per Eide studio Foto: Marine Harvest 12 13

8 FISKEFLÅTEN I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) FISKEOPPDRETT I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) skalldyr klippfiskindustrien Etterspurt oppdrettskveite Norsk oppdrettskveite er etterspurt og prisene er gode. Men det har vist seg vanskelig for næringen å etablere en jevn og tilstrekkelig stor tilgang på kvalitetsyngel. I fjor ble det omsatt 331 tonn oppdrettskveite med en samlet verdi på knappe 23 millioner kroner fra Møre og Romsdal. Illustrasjonsfoto Står sterkt Klippfiskindustrien står sterkt, noe som skyldes stor fleksibilitet og god kapasitetsutnyttelse. Klippfiskeksporten til Portugal (torsk) og Brasil (sei) går svært godt. Eksporten fra Norge vil i 21 passere 9 tonn noe som er all time high. Illustrasjonsfoto Møre og Romsdal er fortsatt blant landets største oppdrettsfylker. De siste 1 årene har næringen hatt en årlig volumvekst på sju prosent. Unntaksåret var 29 da veksten var enda høyere, nesten 15 prosent. krellkvoten økte kraftig i 29 og stabiliserte seg i 21. I 211 er det forventet en makrelløkning på overkant av 1 prosent. Overfiske fra Island og Færøyene skaper usikkerhet rundt fremtidig uttak og fordeling. Torskekvoten øker i 211 med 16 prosent og hysekvoten øker med 25 prosent. Begge fiskeslagene har hatt flere år med kvoteøkninger. Seibestanden er nedadgående med reduserte kvoter. Loddefisket ble gjenåpnet i 29 etter å ha vært stengt siden 24 får, og i 211 en kvoteøkning på 5,5 prosent. Uttaket av kolmule blir på et minimumsnivå. n Prisutviklingen. Prisene tenderte oppover i slutten av 29 etter en sterk prisnedgang for mange fiskeslag. Prisforskjellen mellom fersk og frossen hvitfisk har økt til fordel frossenfisk. Nisjemarkeder for godt betalende ferskfisk finnes, men her er volumet forholdsvis lavt. Torsk som alltid har vært en dyr fisk gikk vesentlig ned i pris mens billig fisk som sei og til dels sild stod seg sterkt. Det er nå positive fremtidsutsikter for prisutviklingen for de fleste fiskeslagene. n Kostnadsutvikling. Selv om renten nå er lav har bankene tatt ut høyere marginer. Oljeprisen har stabilisert seg. Pris på nybygg er fallende etter en periode med sterk prisstigning innen verftsindustrien. Reduserte sildekvoter og svak lønnsomhet for flere flåtegrupper medfører at kravet til ytterligere strukturering kommer mer på dagsorden. Fiskeforedling Analysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk, laks og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr samt bearbeiding og konservering av fisk og skalldyr ellers. Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr er i sin helhet holdt utenfor og inngår under kategorien handel. Omsetningen relatert til dette anslås å utgjøre milliarder i 29. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat, og det er oppdrettslaksen som er vinneren. Fiskeriressursene forvaltes godt, men det er fortsatt en utfordring å få større verdier ut av hver fisk. Selv med en sterk struk- Foto: Thomas Negård turering i fiskeindustrien hvor noen få store bedrifter dominerer omsetningen, har vi fortsatt mange små enheter som hver for seg kan ta ut en merverdi i sin produksjon. Konkurransen mot lavprisprodukt/substitutter kan ikke vinnes i ren priskonkurranse. Norske produsenter må posisjonere seg. Det ligger også et potensiale i å utnytte ingredienser fra biråstoff som rogn, lever, melke, hode og skinn. n Omsetningen innen fiskeforedling i Møre og Romsdal utgjorde i 29 om lag kr 7,6 milliarder (mot 7,5 milliarder i 28). Dette tilsvarer 24,2 prosent av den samlede omsetningen for bransjen. Resultatmessig har fiskeforedling fortsatt lav resultatgrad (3,1 prosent). Egenkapitalprosenten utgjør 28,6 prosent (opp fra 15,4 prosent i 28). n Klippfiskindustrien står sterkt, noe som skyldes stor fleksibilitet og god kapasitetsutnyttelse. Flere produsenter har også pelagisk produksjon. Klippfiskeksporten til Portugal (torsk) og Brasil (sei) går svært godt. Eksporten fra Norge vil i 21 passere 9 tonn noe som er "all time high". Bruk av fryst råstoff til klippfiskproduksjon, åpner imidlertid for økt konkurranse fra Kina. n Saltfisknæringen har tapt penger over flere år, og det har resultert i svak lønnsomhet. Konjunkturnedgang, lave inngangsbarrierer og sterk konkurranse nasjonalt og internasjonalt har presset marginene i bransjen. Det er en utfordring for bransjen at produksjonen er volumbasert og sterkt sesongbasert. Norske aktører møter konkurranse fra Russland, Island, Færøyene og ikke minst en egenproduksjon i Portugal basert på fryst norsk råstoff og produksjon i andre lavkostland som for eksempel Kina. Foto: Tone Haugerud n Pelagisk industri har i dag en for edling av pelagisk råstoff (sild, makrell, kolmule og lodde) til konsum/mel og olje, fordelt 8/2. For 2 år siden var tallene motsatt. Konsolideringen i pelagisk konsumindustri har ført til at det er 2-3 grupperinger har kontroll på om lag 7 prosent av råstoffet. Ressurssituasjonen ser også lovende ut de nærmeste årene for de viktigste fiskeslagene med unntak av NVG-sild som for neste år vil få et betydelig kvotekutt. Næringen har vært mest opptatt av å utvikle effektiv produksjonsteknologi med basis i store volum og hatt mindre fokus på produktinnovasjon og markedsutvikling. I praksis har det vært rund sild og sildefilet samt rund makrell som blir produsert. Filetandelen er økende og vil i år passere 25 prosent av eksportverdien av pelagiske konsumprodukt, hvor Tyskland og Russland er de viktigste filetmarkedene. For 21 forventes omsetningsrekord for pelagisk fisk. Fiskeoppdrett n Laks og regnbueørret. Møre og Romsdal er blant landets største opprettsfylker med 18 matfiskkonsesjoner for laks og ørret. Næringen sysselsetter i underkant av 5 personer. Omsetningen i 29 var på 2,9 milliarder kroner, en økning på 38,1 prosent. Av dette kom 1,7 milliarder kroner fra oppdrettsselskap med forretningsadresse i Møre og Romsdal, det øvrige fra konsern med virksomhet i Møre og Romsdal, men med forretningsadresse annet sted. Siden år 2 har oppdrettsnæringen hatt en årlig volumvekst på ca 7, prosent (14,6 prosent økning i 29). Veksten i 29 var særlig stor. En del av dette kan tilskrives økte priser, god inntjening, rammebetingelser som la til rette for økt produksjon og flere konsesjoner. Viktige utfordringer på kort sikt er å intensivere tiltak i retning av mer bærekraftig produksjon og å styrke næringens omdømme. n Oppdrettskveite. Produksjon av oppdrettskveite er fortsatt relativ beskjeden. I 29 ble det omsatt 16 tonn, hvorav 331 tonn fra Møre og Romsdal tilsvarende 22,6 mill kroner. Norsk oppdrettskveite er etterspurt og prisene er gode. Utfordringen i næringen ligger i å etablere en stor, påregnelig tilgang på kvalitetsyngel. n Torskeoppdrettsnæringen har stått og vil fortsatt stå overfor betydelige finansielle og markedsmessige utfordringer. Oppnådde priser for oppdretter falt til et bunnivå i løpet av 29. Likviditetsslakt medførte priser i intervallet 1 12 kr / kg rund fisk til oppdretter. Som følge av utfordringene i næringen har samlet produksjonsvolum (1 15 tonn) vært langt mindre enn hva som var forventet ved inngangen til året. Flere aktører har falt fra og flere forventes å falle fra. Det er gjort biologiske fremskritt som legger til rette for en mer lønnsom næring, men for å lykkes må gjenværende selskap i større grad fokusere på å være mer markedsorientert. Fylket karakteriseres av en stor aktører som også er nasjonalt ledende samt noen enkeltstående mindre selskap. Kongshaug Krabbe på Smøla satser også på foredling av kamskjell i tillegg til krabbe som de har holdt på med siden Bedriften sysselsetter 25-3 sesongarbeidere