Deanu gielda - Tana kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Deanu gielda - Tana kommune"

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Randi Lille (sign.) Leder Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 6/2009 PS 7/2009 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 8/2009 Godkjenning av protokoll fra PS 9/2009 ETABLERING AV OMSORGSBOLIGER OG NY SKJERMET ENHET FOR DEMENTE I TILKNYTNING TIL TANA HELSESENTER 2009/335 PS 10/2009 BOLIGPLAN /2430 PS 11/2009 PLAN FOR FOREBYGGING AV SELVMORD I TANA KOMMUNE 2009/959 PS 12/2009 Referatsaker/Orienteringer 2009/1202 Side 3

4 PS 6/2009 Godkjenning av innkalling PS 7/2009 Godkjenning av saksliste PS 8/2009 Godkjenning av protokoll fra Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: H30 Arkivsaksnr: 2009/335-3 Saksbehandler: Kjell Nilssen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 9/ ETABLERING AV OMSORGSBOLIGER OG NY SKJERMET ENHET FOR DEMENTE I TILKNYTNING TIL TANA HELSESENTER Rådmannens innstilling Helse- og omsorgsutvalget oversender angjeldende sak til formannskapet med følgende innstilling: 1. De foreliggende skissemessige planer for utbygging innen pleie- og omsorgssektoren legges til grunn for utarbeiding av forprosjekt og endelig utbyggingsprosjekt. 2. Formannskapet vil i forbindelse med budsjettet for 2010 og økonomiplanen for foreslå at kommunestyret innarbeider rammer for utbygging av 10 omsorgsboliger for heldøgns pleie og 7 sykehjemsplasser i skjermet enhet. I tilknytning til dette innarbeides også lokaler for kommunens hjemmetjeneste og dagsentertilbud. 3. Så snart dette byggeprosjektet er innflyttingsklart avvikles drifta ved Polmak sykehjem. 4. Administrasjonen bes arbeide videre med framtidig utnyttelse av bygningsmassen i Polmak. Saksopplysninger Tana kommunestyre har i forbindelse med årsbudsjettet for 2009 og økonomiplanen for vedtatt: Man går i gang med planlegging av skjermet enhet for demente som tilbygg til Tana sykeavdeling med utgangspunkt i rådmannens skisse. Formannskapet godkjenner endelig plan. Det må også vurderes om utbyggingen skal være et påbygg i andre etasje. En utbygging på helsesenteret må være fremtidsrettet og at man vurderer hvilke andre utvidelser som kan være aktuell på kort sikt. Kommunen skal i en tidlig fase sette i gang et arbeide for å vurdere alternativ etterbruk av Polmak aldershjem, eventuelt salg av bygningsmassen som frigjøres når flyttingen er foretatt. Side 5

6 I investeringsbudsjettet for Tana kommunale eiendomselskap er det forutsetning at det skal bygges 10 nye omsorgsboliger. I forbindelse med omsorgsboligene skal det også planlegges kontorlokaler til kommunens hjemmebaserte omsorgstjeneste. I prosjektet er det også tatt høyde for å tilrettelegge et større areal til dagsenteraktivitet som i dag har svært begrensede arealer i dagens omsorgsboligkompleks. Arbeidet med dette prosjektet har vært gjennomført av en prosjektgruppe, hvor en av kommunens ansatte er engasjert som prosjektleder. Prosjektgruppa består av fagpersoner fra de respektive berørte avdelinger, representanter for de tillitsvalgte og verneombud. I tillegg er det etablert en referansegruppe som favner bredere og som også har representanter fra eldreråd og eldreorganisasjoner. Planarbeidet utføres av en prosjekteringsgruppe hvor Byggebistand as har koordineringsansvaret. Gjennom denne gruppa er det engasjert arkitekt og landskapsarkitekt som utfører de arkitektfaglige oppgavene Det foreliggende skisseprosjekt tar som utgangspunkt at den skjermede enheten skal oppfylle de prinsipper som framgår av Demensplan 2015 og øvrige retningslinjer gitt av departemenetet. Dette stiller krav både til innvendig planløsning og også til utomhusanleggene. Sentralt for utomhusplanen er det derfor å få en sansehage som kan stimulere beboernes opplevelse med tanke på beboerens fysiske og psykiske velvære. Den foreliggende plan er dimensjonert slik: 10 omsorgsboliger 7 plasser for demente som trenger skjerming Kombinasjonsareal for dagsenterfunksjoner Lokaler til hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenester Bygningen er lokalisert på nordsiden av helsesenteret og knyttes til eksisterende bygg. Adkomsten til dagens helsesenter skjer via dagens inngang til tannklinikken. Skjermet enhet danner et uterom med tett forbindelse mellom inne og uteareal. Dette arealet er forutsatt å danne den indre delen av en sansehage som også strekker seg ut over et større areal. Framtidige muligheter ved helsesenteret: I kommunestyrets bestilling forutsettes det at utredningen viser hvilket potensial for framtidig utvikling som tomta og bygningsmassen kan gi. Planen viser i denne forbindelse følgende potensial: Framtidige eldromsorgsfunksjoner: 22 sykehjemsplasser ( i henholdsvis 1. og 2. etasje) 16 omsorgsboliger (8 + 8 i henholdsvis 1. og 2. etasje) 2 plasser i skjermet enhet De framtidige sykehjemsplassene er foreslått utbygd i forlengelsen av de 4 beboerrommene som ble bygd ut sist. Sammen med eksisterende sykeavdeling danner disse en hestesko med åpning mot syd. Denne avdelingen kan, hvis det er behov for det, bygges i 2 etasjer og gi til sammen 22 plasser. I tillegg til dette er det i forbindelse med tannhelsetjenesteplanen konkrete planer om Side 6

7 å etablere en større tannklinikk i Tana. I tilfelle så vil dagens tannklinikk flytte ut, og frigjøre plass til minimum 2 beboerrom. Dette er ikke medtatt i det foreliggende planutkast. Omsorgsboligene som kan komme på et senere stadium, er knyttet til de boligene som nå planlegges utbygd. Til sammen danner disse også en hesteskoform med åpning mot syd. Framtidige funksjoner knyttet til samhandlingsreformen: Regjeringen har signalisert et ønske om å få til en sterkere samhandling mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene. Her tenker en at kommunene gjennom ulike virkemidler kan få et større ansvar for oppgaver som i dag sykehusene har. Videre tas det sikte på at kommunene skal få et incitament til å arbeide for bedre folkehelse gjennom forebyggende arbeid i egen kommune. Forutsetningen for en slik omstilling ser ut til å bli at flere småkommuner må samarbeide om dette. Det er antydet at en region bør ha et innbyggertall på minimum innbyggere for å kunne dra nytte av ordninga. Rådmannen ønsker å etablere et utredningsprosjekt for å finne ut hvilket potensial som ligger i dette forslaget. Dette samsvarer også med et vedtak i kommunestyret, hvor et tilsvarende innspill ble oversendt rådmannen. Det er tatt kontakter for å undersøke kostnadene ved en slik utredning. Da det er betydelig usikkerhet rundt arealbehovene knyttet til en slik ny tjeneste, så viser utredningen lokaliteter som tilsvarer ordinære beboerrom. Ved å foreta en utbygging inntil dagens hovedinngang vil en ha plass til 10 beboerrom. Arealet kan selvsagt inneholde helt andre funksjoner slik som kontorer, rom for dialyse og andre rom til f. eks posthospitale tjenester. Alternativ bruk av Polmak sykehjem. I det tidligere siterte vedtak fra kommunestyret, bes rådmannen om å få vurdert på hvilken måte sykehjemmet i Polmak kan brukes i framtiden, og om eventuelt salg kan være aktuelt. Rådmannen har vært i kontakt med private næringsaktører som har signalisert interesse for bygningsmassen. Bygningene er i rimelig bra teknisk standard, men må selvsagt tilpasses den bruk som nye aktører eventuelt går inn med. For å gå mer konkret ut mot potensielle aktører, er det nødvendig at vi først avklarer om etableringen ved Tanabru blir en realitet. Når det gjelder annen offentlig virksomhet er det vanskelig å se hva anlegget skal kunne benyttes til. Bygningsmessig er anlegget klargjort med store og gode rom for beboelse, men disse rommene kan selvsagt bygges om til kontorer etc. Vurdering Planene som nå framlegges er som nevnt knyttet til et vedtak i kommunestyret og omhandler kun lokalisering på dette arealet. Fra før er det gjennomført en forenklet utredning på et annet areal vis a vis dagens omsorgsboliger, ca 100 m lengre mot syd. Disse planene hadde som utgangspunkt et en kun skulle bygge omsorgsboliger med base for hjemmetjenesten, og her er ikke skjermet enhet medtatt. Problemstillinger rund etablering av nye pleie- og omsorgstjenester på helt andre deler av kommunen eller tettstedet er derfor ikke drøftet og lå heller ikke i mandatet fra kommunestyret. Den foreliggende plan viser på en illustrativ måte at den aktuelle tomta ved helsesenteret har et betydelig potensial. Det ansees fullt ut forsvarlig å etablere den bygningsmassen som lå i kommunestyrets forutsetning (10 omsorgsboliger og 7 plasser i skjermet enhet), og det er også Side 7

8 vist en mulighet til ytterligere bebyggelse som med god margin dekker vårt framtidige behov innen eldreomsorgen. Dette kan best illustreres ved at vi i dag har 49 plasser knyttet til heldøgns omsorg (39 sykehjem-/aldershjemsplasser + 10 omsorgsboliger). En full utbygging slik planen nå viser gir ytterligere 40 plasser, dvs en økning på mer enn 80 %. Det må anses åpenbart at dette overstiger det behovet kommunen vil ha, selv om vi ser i et relativt langsiktig perspektiv. Rådmannen vil senere i denne utredningen komme inn på spørsmålet om bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2 etasjer. I tilknytning til spørsmålet om tomta dekker det framtidige behovet viser de foreliggende planer at kommunen kan få plass til 11 sykehemsplasser, 8 omsorgsboliger og ytterligere et antall sengeplasser knyttet til samhandlingsreformen uten å bygge i to etasjer. Dette betyr altså en økning av antallet plasser med heldøgns pleie med minimum 40 %. Kvaliteten for beboere og ansatte ved de utbyggingsplaner som kan komme på kort sikt dekker etter rådmannens skjønn alle de krav som er satt til slike funksjoner. Skisseprosjektet er imidlertid ikke helt sluttført, og arkitekt og prosjektgruppe arbeider nå for å ferdigstille planene på skissenivå. Utbyggingspotensial i toetasjers bygg:. I bestillingen fra kommunestyret er det eksplisitt bedt om en vurdering av ny etasje over dagens sykeavdeling. Dette er drøftet både i prosjektgruppa, med de berørte faglederne og også med våre tekniske rådgivere. Konklusjonen er at en, selv om det skulle være teknisk mulig, ikke bør gå videre med planlegging av en slik løsning, i hvert fall ikke på dette tidspunkt. Årsakene til dette er flere: Dagens sykeavdeling har et takoppbygg over den innvendige himlingen hvor alle føringsveger for ventilasjonsanleggene er lagt. Dette betyr enten at avdelingen vil bli uten godkjent ventilasjon i praktisk talt hele byggeperioden, eller at det må anordnes kostbare provisoriske ventilasjonsløsninger inntil nye ventilasjonsføringer kan installeres i en framtidig andre etasje. Ved utbygging av en ny etasje vil dagens beboere og ansatte bli eksponert for betydelig byggestøy, noe som vil være en belastning for for det meste gamle og syke pasienter. Så lenge det finnes praktiske løsninger og arealmessig kapasitet er bygg i en etasje å foretrekke av sikkerhetsgrunner. For sengeliggende pasienter kreves det store mannskapsressurser ved assistert rømning og det må også være tilrettelagt slik at rømning til sikker sone kan skje uten bruk av heis. Selv om en i de skisser som er vist i forhold til framtidig potensial på tomta, også har pekt på bygninger i 2 etasjer, så vil også denne løsningen betinge en grundig planlegging i forhold til personsikkerhet. Ved avdelinger over to etasjer må det forutsettes en økning av antallet pleiere på natt, noe som vil representere en større økonomisk utfordring. Når bygging av fleretasjebygg skal planlegges er det av stor betydning at det tas hensyn til hvilke brukere som skal betjenes. Som nevnt tidligere er det lagt stor vekt på at brukere som trenger skjerming på grunn av ulike demenssykdommer, skal få en enkel tilgang til attraktive utomhusarealer. Denne gruppen bør ikke være aktuell for botilbud andre etasje. For personer som har behov for assistert rømning ved en hendelse hvor bygningen må tømmes, må en sikre at slik rømming kan skje i løpet av en forsvarlig tidsperiode. Rømningen kan ikke skje ved hjelp av heis, da heis ikke ar lovlig rømningsveg i forbindelse med brann. For personer som selv kan gå trapper vil situasjonen være enklere. Slike personer kan bo i f eks omsorgsbolig selv om den har to etasjer. Før en planlegger en løsning med bygg i to etasjer, må det gjennomføres en grundig analyse både i forhold til tekniske tiltak og eventuelt ekstra mannskapsressurser som vil være nødvendig. Side 8

9 Øvrige brannfaglige forhold: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsverloven) gir gjennom egne forskrifter klare anvisninger for hvordan kommunen skal dekke sitt beredskapsansvar i forbindelse med denne typen institusjoner. I forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen framgår det i 4-8 om innsatstid at til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. (Rådmannens understrekning). Dagens beredskap tar i en viss grad hensyn til dette. Dagens brannbil er imidlertid ikke av en kvalitet som gir røykdykkerne anledning til umiddelbar innsats, noe som uten tvil vil innvirke på innsatstiden. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at hovedinnsatsen i forhold til evakuering i tilfelle brann må utføres av pleiepersonellet. Brannvesenet kan kun sette inn ett røykdykkerlag i samtidig innsats og det er derfor begrenset hvor mange beboere brannvesenet kan evakuere. Det presiseres at disse forholdene også gjelder dagens bygningsmasse ved Tana helsesenter, men vil bli vesentlig forverret ved etablering av institusjonsplasser i to etasjer. Innspill fra en gruppe av pleiepersonellet. Fra noen av vårt pleiepersonell har vi fått innspill knyttet til hvor en bør etablere omsorgsboliger og institusjonsplasser. Disse personene ønsker, så vidt rådmannen forstår å etablere nye tilbud et helt annet sted i kommunen eller tettstedet. Da rådmannen forholder seg til det vedtaket som kommunestyret har fattet i forhold til planleggingsoppdraget, så går en ikke inn i detaljene i synspunktene fra denne gruppa. Det er allikevel nødvendig å kommentere et par forhold: Av det foreliggende brevet kan det se ut som at disse medlemmene av prosjektgruppa mener at de foreliggende planer for skjermet enhet og omsorgsboliger ikke oppfyller de faglige kravene til slike bygg. Dette strider imot medlemmenes positive engasjement i planleggingsprosessen, hvor arkitekten har fått ros fra de samme medlemmene for de planene som nå ligger til grunn. Det er selvsagt at de momenter som er nevnt i demensplan 2015 og i annet faglig bakgrunnsstoff er tatt hensyn til i det foreliggende skisseprosjekt og vil bli tatt videre med i forprosjekt og detaljplanlegging framover. Side 9

10 TANA OMSORGSBOLIGER SENILDEMENTAVDELING - IDESKISSE - 1:250 Side 10 M A P ARKITEKTER AS Miljø Arkitektur Plan St. Olavs Plass Oslo Tlf: Fax:

11 Side 11

12 utvidelse omsorgsboliger påbygg omsorgsboliger utvidelse senil-dementboliger i to etasjer utvidelse sykeavdeling utvidelse (samhandlingsreform) FORESLÅTT NYBYGG (10 OMSORG, 7 SENILDEMENT) UTVIDELSE FRA NYBYGG (8 OMSORG, 2 SENILDEMENT) MULIG PÅBYGG MULIG UTVIDELSE FRA SYKEAVDELING MULIG UTVIDELSE FRA SYKEAVDELING, 2.ETG MULIG UTVIDELSE SAMHANDLINGSREFORM 17 PL. 10 PL. 10 PL. 11 PL. 11 PL. 10 PL. OBS: ANTALL PLASSER ER ET FORELØPIG STIPULAT, UTVIDELSENE ER IKKE PROSJEKTERT TANA OMSORGSBOLIGER SENILDEMENTAVDELING - UTVIDELSESMULIGHETER - 1:1000 Side 12 M A P ARKITEKTER AS Miljø Arkitektur Plan St. Olavs Plass Oslo Tlf: Fax:

13 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2007/ Saksbehandler: Kjell Nilssen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 10/ BOLIGPLAN Rådmannens innstilling Saka oversendes kommunestyret med slik innstilling: Boligplanen for perioden vedtas. Plandokumentet vil være retningsgivende for kommunens økonomiplanarbeid og arbeidet med de årlige budsjettene. Saksopplysninger Kommunen utarbeidet sin boligpolitiske handlingsplan i 2002 som hadde en tidshorisont ut Det har ikke vært kapasitet til å prioritere rullering av dette plandokumentet før i 2008, og planarbeidet er nå klart til behandling i kommunens politiske organer. Planen er blitt til gjennom en prosess med deltakelse fra administrasjonen gjennom en prosjektgruppe bestående av daglig leder for Tana kommunale eiendomsselskap KF Eirin Tapio, arbeidsleder Øysten Dervola, Bygg- og anleggsavdelingen og prosjektleder for rusforebyggende arbeid Bjørn Vidar Dalan, hjelpetjenesten. Prosjektledelsen er forestått av SEG (Sámi Ealáhusja Guorahallanguovddáš / Samisk Nærings- og Utredningssenter) v/anne Marit Pedersen. Det er foretatt en kartlegging av boligbehovet på ulike virksomhetsområder. Det er foretatt en faglig vurdering av behov og tiltak, ved at representanter for de ulike fagområdene har besvart et kartleggingsskjema. Sektorene det gjelder er hjelpetjenesten, og pleie og omsorg. Disse sektorene har god oversikt over boligbehovene som gjør seg gjeldende innenfor rus, psykiatri, PU, barnevern, området for sosialtjenesten og behovet for trygdeboliger og omsorgsboliger. Det er også gjennomført samtaler mellom prosjektleder og representanter for flere av sektorene, med tanke på utdyping av kartleggingen, og medlemmene av prosjektgruppa har bidratt med undersøkelser. Side 13

14 Vurdering Den foreliggende plan gir en god samlet oversikt over de boligsosiale utfordringer som kommunen har de neste fire årene. Planen gir en temavis oversikt over boligforholdene forholdene innen rus, barnevern, sosial, PU, Psykiatri, trygde- og omsorgsboliger. I tillegg er det for de ulike temaene satt opp konkrete tiltak i forhold til kommunens innsats innen boligsektoren. Plandokumentet vil være retningsgivende for arbeidet med økonomiplanen og de årlige budsjettene. Side 14

15 BOLIGPLAN FOR TANA KOMMUNE Side 15

16 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 Overordnet mål... 3 Planarbeidet... 3 Rollefordeling... 4 Boligforvaltning i Tana kommune... 4 Forholdet til andre planer... 4 SAMMENDRAG... 7 BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON... 8 Generell beskrivelse av kommunen Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Kommunens oppgaver Boligsituasjonen innenfor ulike grupper Rus Barnevern Sosialboliger PU-boliger Psykiatri Trygdeboliger Omsorgsboliger Virkemiddelbruk Kommunale boliger Booppfølging Arealressurser HOVEDMÅL, STRATEGIER OG TILTAK RULLERING OG OPPFØLGING AV PLANEN VEDLEGG Side 16 2

17 INNLEDNING Ett overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Denne målsettingen skal oppnås gjennom at det tilrettelegges for et velfungerende boligmarked, at det skaffes boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og at antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder økes, jf. St. meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken. I forbindelse med oppfølging av målene for boligpolitikken, er det inngått avtale mellom regjeringen og Kommunenes sentralforbund om boligsosialt arbeid, der partene blant annet har forpliktet seg til å samarbeide med fokus på boligsosialt arbeid. Tana kommune utarbeidet og vedtok boligsosial handlingsplan for perioden Planen rulleres for første gang i Den rullerte planen gjelder for perioden Tanas boligplan tar for seg kommunens generelle boligpolitikk, men med spesiell vekt på vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i bolig. Det er fortsatt behov for økt satsing på boligpolitikken i Tana kommune, blant annet i forbindelse med omsorgsboliger, vedlikehold av ordinære kommunale boliger, hensiktsmessige boliger for rusmisbrukere m.m. Dagens økonomiske og administrative rammer gjør imidlertid ikke kommunen alene i stand til å utføre disse oppgavene på en tilfredsstillende måte. I planen er det tatt hensyn til dette, blant annet ved at tiltak som man ikke har muligheter for å gjennomføre er utelatt, men også ved at man søker å utnytte eksterne midler. Overordnet mål Å bo godt og trygt er viktig for alle. Målet for Tanas boligplan er derfor: Alle skal kunne etablere seg og bli boende i en god bolig i et godt bomiljø. Planarbeidet Planen er blitt til gjennom en prosess med deltakelse fra administrasjonen gjennom en prosjektgruppe bestående av daglig leder for Tana kommunale eiendomsselskap KF Eirin Tapio, arbeidsleder Øysten Dervola, Bygg- og anleggsavdelingen og prosjektleder for rusforebyggende arbeid Bjørn Vidar Dalan, hjelpetjenesten. Prosjektledelsen er forestått av SEG (Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš / Samisk Nærings- og Utredningssenter) v/anne Marit Pedersen. Det er foretatt en kartlegging av boligbehovet på ulike virksomhetsområder. Det er foretatt en faglig vurdering av behov og tiltak, ved at representanter for de ulike fagområdene har besvart et kartleggingsskjema. Sektorene det gjelder er hjelpetjenesten, og pleie og omsorg. Disse sektorene har god oversikt over boligbehovene som gjør seg gjeldende innenfor rus, psykiatri, PU, barnevern, området for sosialtjenesten og behovet for trygdeboliger og omsorgsboliger. Side 17 3

18 Det er også gjennomført samtaler mellom prosjektleder og representanter for flere av sektorene, med tanke på utdyping av kartleggingen, og medlemmene av prosjektgruppa har bidratt med undersøkelser. Rollefordeling I boligpolitikken er det flere aktører. Rollefordelingen mellom de ulike aktører beskrives vanligvis slik, jf. NOU 2002:2 Boligmarkedene og boligpolitikken pkt : Statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulere til forsknings- og utredningsvirksomhet. Kommunene har ansvaret for å skaffe boliger til husstander med svak økonomisk evne, samt bidra med tilstrekkelig forsyning av byggeklare arealer. Gjennom reguleringsmyndigheten har de ansvaret for å planlegge og legge til rette for boligbygging. Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning, vedlikehold og utbedring av deler av boligmassen. Gjennom boligplanen søker kommunen å ivareta sine oppgaver innenfor boligpolitikken på en bedre og mer helhetlig måte. Boligforvaltning i Tana kommune Den kommunale boligmassen forvaltes av Tana kommunale eiendomsselskap KF, som er et kommunalt foretak og dermed en del av Tana kommune. Eiendomsselskapet skal føre opp og forvalte kommunale eiendommer. Foretaket har ikke målsetting om økonomisk erverv. Foretaket skal ivareta eieransvaret for alle kommunale boliger og sikre at kommunen på lang sikt har hensiktsmessige boliger i henhold til vedtatte kommunale planer. Målet er å tilby trygge boliger som har en normal bostandard, tilfredsstiller markedets behov og har et riktig prisnivå. Boligplanen vil være retningsgivende for eiendomsselskapets kjøp og salg av boliger, samt nybygging. 1 Forholdet til andre planer Flere øvrige planer i kommunen sier noe om boligproblematikk. Under dette punktet nevnes deler av dette. Boligplanen trekker inn de andre planenes prioriteringer og gir uttrykk for kommunens samlede boligpolitikk. 1 Tana kommunale eiendomsselskap KF s strategiplan Side 18 4

19 En av de viktigste planene for kommunens boligpolitikk, er strategiplan for Tana kommunale eiendomsselskap KF. Der sies blant annet følgende: Målet er å tilby trygge boliger som har en normal bostandard, tilfredsstiller markedets behov, og har et riktig prisnivå. en kostnadseffektiv eiendomsforvaltning uten økonomisk erverv som formål nødvendig vedlikehold for å ivareta realverdien av eiendom samarbeid med involverte parter kjøp, salg og oppføring av boliger. Høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel sier følgende om boligbygging på s. 24: Tana kommune har som målsetting å opprettholde bosettingen i bygdene i kommunen. Samtidig vil en skape et sterkt og attraktivt sentrumsområde. Dette innebærer at kommunen i arealdelen legger ut områder til spredt boligbebyggelse i hele kommunen, mens utbyggingen i sentrumsområdet vil skje planmessig. I den grad det ikke går på bekostning av andre interesser, skal folk få bygge der de vil.. Retningslinjer (strategier) for boligbygging Kommunen skal ha en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder boligbygging i LNF områder utenfor sentrumsområdet. Dette innebærer at kommunen i enkeltsaker der ingen viktige allmenne interesser blir skadelidende og ingen av høringsinstansene har avgitt negativ uttalelse, som regel vil gi dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Denne dispensasjonspraksisen innebærer ikke at folk kan få bygge der de vil. Områder i elvedalen som er viktige for primærnæringene, natur- eller kulturminnevernet skal ikke bygges ned. Det tillates ikke spredt boligbygging i området Veienden i Skiippagurra og Luftjohka på østsiden og mellom Mohkeveaijohka i Vestre-Seida og Lismajohka. Utbygging skal skje på basis av arealdel, regulerings- eller bebyggelsesplan. Tiltak Utarbeide reguleringsplaner. Videre finnes utredningen Struktur i eldreomsorg Fremtidige modeller i pleie- og omsorgstjenesten der ulike forslag til fremtidig organisering er vurdert. Det er lagt opp til en gradvis omlegging av kommunens omsorgstjeneste ved at hjemmebasert omsorg styrkes samtidig som antallet institusjonsplasser reduseres. Plan for psykisk helsetjeneste sier følgende om boligtiltak: Boligtiltak De vanligste grunnene til boligbehovet er utflytting fra institusjon, økt omsorgsbehov eller flytting ut av barndomshjem. Noen mennesker med langvarig psykiatrisk lidelse kan utvikle funksjonshemming som forårsaker sosiale begrensninger og manglende evne til å mestre vanlige funksjoner i dagliglivet. Andre utvikler alvorlige avvik som krever store ressurser bl.a. i form av skjermede tiltak. Å ha et sted å bo er en viktig Side 19 5

20 dimensjon for livskvalitet, og for de psykiatriske pasientene kreves det en aktiv tilrettelegging fra det offentliges side. Hjelpetjenesten har gjennomført en kartlegging av ulike behov hos brukerne innenfor psykisk helsetjeneste. Prioritering av boligbehov ble vedtatt i handlingsplan for eldreomsorgen To boliger er oppført og tatt i bruk i I samsvar med handlingsplanen er ytterligere 6 boliger til personer med psykisk lidelse ferdigstilt mars Brukere i egne boliger har ulike behov for oppfølging. Psykisk helsetjeneste har tilsatt miljøarbeidere, miljøterapeut og psykiatrisk sykepleiere som gir tjenester hjemme hos brukerne. Det er etablert en botjeneste under avdeling for hjelpetjenester som gir tilbud til brukere innenfor PU- og psykiatriområdet. Rusmiddelpolitisk handlingsplan sier blant annet dette om boliger på s. 33: En helt nødvendig forutsetning for å bli rusfri er å ha et sted å bo, noe arbeidet med lovpålagte individuelle planer vil påpeke. Boligsituasjonen for denne gruppen har over lengre tid vært prekær. Det er ikke lett å skaffe verken kommunale boliger eller boliger på det private leiemarkedet. Boligsituasjonen for rusmiddelmisbrukere må løses både på kort og lengre sikt. Dette kan bety at kommunen må vurdere å bygge eller leie boliger til denne gruppen i den selveide boligmassen i kommunen. En løsning kan være boliger tilknyttet miljøarbeidertjeneste. En slik tjeneste vil hindre at boligene får ren hospitseffekt, hvor de som ønsker å komme ut av rusmisbruket eller reduserer det, stadig får uønsket besøk fra rusmiljøet. Dette ville være en vernet boform med botrening i en overgangsperiode før de flytter videre i vanlige leiligheter/boliger med mindre omfattende oppfølging... Side 20 6

21 SAMMENDRAG Tana kommune har hatt nedgang i folketallet de seneste årene. Fremskrevet befolkningsmengde frem mot 2025 viser en meget svak økning i folketallet. 2 Andre faktorer viser at det er lav arbeidsledighet i kommunen, god barnehagedekning, lav kvinneandel i aldersgruppen år og lavere gjennomsnittlig bruttoinntekt for personer bosatt i kommunen enn gjennomsnittlig i fylket og landet for øvrig. Sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet har kommunen også en stor andel sysselsatte innenfor offentlig sektor. Den generelle boligsituasjonen i Tana anses å være god, men det er mange som har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Det synes å være mangel på utleieboliger på det private markedet og forholdsvis liten omsetning av eneboliger. Enkelte grupper har problemer med å bosette seg og bli boende i en bolig. Som grunnlag for rulleringen av planen er det utført en kartlegging av boligbehovet for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen er gjennomført ved at representanter for hjelpetjenesten og pleie- og omsorgssektoren har besvart et kartleggingsskjema. Kartleggingen viste at det fortsatt er utfordringer innenfor boligpolitikken både innenfor rus, psykiatri, PU, barnevern m.v. Det er fortsatt behov for økt satsing på boligpolitikken. Den kommunale boligmassen er av variabel standard. Kommunen har svært god utnyttelse av Husbankens bostøtteordning og ordningen med startlån. Som følge av den generelle boligsituasjonen og kartleggingsresultatene har man valgt å beholde de samme hovedmålene som i opprinnelig plan, men med justeringer innenfor strategier og tiltak: Planen har følgende hovedmål: 1. Øke boligtilbudet til alle som ønsker å bo i Tana. 2. Bedre situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet. 3. Bidra til at eldre kan bo i egne hjem eller spesielt tilrettelagte boliger så lenge som mulig. 4. Hensiktsmessige boliger i gode bomiljøer for rusmisbrukere 5. Psykiatriske pasienter skal få bo i hensiktsmessige boliger i et trygt miljø. 6. Psykisk utviklingshemmede skal få bo i gode boliger i et trygt miljø. 7. Fysisk funksjonshemmede skal sikres tilgjengelighet til og i sine boliger. 8. Gode kommunale boliger. 2 Side 21 7

22 BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON Generell beskrivelse av kommunen. Kommunen hadde i 2007 et folketall på 2979 innbyggere mot 3272 i Det har vært en nedgang på 293 siden 1995, altså en nedgang på nesten 9 % på 12 år. Befolkningsframskrivninger fra Statistisk sentralbyrå tyder på en svak oppgang i folketallet i årene frem mot Hvordan folketallet blir de neste årene vil imidlertid selvsagt avhenge av blant annet arbeidsmarked, næringsliv, skoleplasser, infrastruktur og institusjoner. Et positivt trekk ved kommunen er at arbeidsledigheten er stabilt lav. Kommunen har full barnehagedekning. Kvinneandelen i Tana er forholdsvis lav i forhold til landet for øvrig. I aldersgruppen år er det 107,9 menn per 100 kvinner i kommunen, mens tallet for resten av landet er 102,8 menn per 100 kvinner. 17 % av befolkningen i kommunen har utdanning på høyskole- eller universitetsnivå mot 24 % i resten av landet. 3 Tana er en landbrukskommune og det er derfor mange som bor i tilknytning til gårdsbruk. Det bygges en del kårboliger i forbindelse med generasjonsskifte. Bebyggelsen i kommunesenteret startet opp på begynnelsen av 1960-tallet og har fortsatt siden da. Pr bodde 1760 personer i sentrumsnære områder, dvs. Tana bru, Østre og Vestre Seida, Skiippagurra og Horma/Vestre Skiippagurra januar 2007 var det i alt 1537 boliger i Tana, herunder 1345 eneboliger. 5 Det oppføres kun et mindre antall nye boliger årlig i Tana. Det er innført eiendomsskatt i Tana kommune fra Hva angår boligsituasjonen for øvrig, vises det til Tana kommunale eiendomsselskaps strategiplan: Boligmangel I Tana kommune er det i dag vanskelig å skaffe bolig. Det er så langt ingen ting som tyder på at denne situasjonen vil bedres på verken kort eller lang sikt, snarere tvert i mot. Det er mangel på kommunale boliger til vanskeligstilte. Tana kommunes boligplan vil være retningsgivende for antall boliger, hvilke type boliger som skal skaffes og beliggenhet Høringsutkast til Kommunaplanens samfunnsdel s. 6, Tana kommune 5 Side 22 8

23 Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Da den opprinnelige boligplanen ble utarbeidet, foretok man en kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen tok utgangspunkt i opplysninger som tjenestestedene hadde om husstandene. Representanter for hjelpetjenesten, daværende bygningsavdeling, Austertana eldresenter og Polmak aldershjem bidro til kartleggingen. Den gangen kartla man 41 husstander med et boligproblem. I forbindelse med rullering av planen er det også foretatt en kartlegging, men i noe mindre omfang. Kartleggingen er gjennomført ved at representanter for hjelpetjenesten 6 og pleie- og omsorgssektoren er bedt om å svare på ett kartleggingsskjema. Videre har medlemmene av prosjektgruppa bidratt med kunnskap innenfor sine fagområder og prosjektleder har vært i samtale med representanter for administrativ ledelse, hjelpetjenesten og pleie- og omsorgssektoren. Hovedtrekkene i forhold til boligproblematikken synes å være de samme som under kartleggingen første gang, men med mindre justeringer ut fra siste kartlegging. Derfor vises til konklusjonene fra den kartleggingen: Det er en forholdsvis stor gruppe enslige menn blant de som har problemer på boligmarkedet. Den største gruppa med et boligproblem befinner seg i aldersgruppa år. Registrerte husstander med et boligproblem fordeler seg på flere målgrupper blant andre psykiatriske langtidspasienter, rusmisbrukere, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede. Boligproblemene varierer. Blant annet har noen boliger som ikke er tilpasset bevegelseshemmet i husstanden, noen har boliger med dårlig standard, noen har urimelig høye boutgifter / noen mangler bad/wc. 10 bostedsløse. Når det gjelder hvilke grupper som opplever et problem, så er det fortsatt en stor andel unge voksne, og i tillegg en del eldre som har problemer i forhold til bolig. I forhold til kartleggingen forrige gang, synes det denne gangen å være en viss bedring i forhold til at det nå synes som om urimelig høye boutgifter ikke er et utbredt problem. Man har heller ikke nå opplysninger om at det er noen som mangler bad/wc. Det antas at problemet med bostedsløshet er atskillig mindre ved tidspunktet for rullering av planen enn det som var tilfelle ved første gangs kartlegging. Det synes som om situasjonen i dag er at midlertidig bostedsløshet kan forekomme i noen grad, særlig i tilfeller der personer kommer tilbake til Tana etter endt opphold i institusjon. Det finnes imidlertid tilbud om bolig utenfor sentrumsområdet, men det har ikke alltid blitt akseptert som en god løsning. Dette kan ha sammenheng med at transport kan være et problem for mange vanskeligstilte på boligmarkedet. Under kartleggingen er det tatt utgangspunkt i de husstandene med et boligproblem som de forskjellige avdelingene kjenner til. Det kan derfor ikke utelukkes at det kan være flere 6 Hjelpetjenesten i Tana omfatter barnevern, psykiatritjenesten, kriseteam, sosialtjenesten og transporttjeneste for funksjonshemmede. Side 23 9

24 husstander som har et boligproblem, men som kommunen ikke har kunnskap om og dermed ikke har registrert. De kartlagte behovene er ikke statiske, men endrer seg stadig noen ganger over tid og andre ganger svært raskt. Kommunens oppgaver Kommunene har ansvaret for å skaffe boliger til husstander med svak økonomisk evne, samt bidra med tilstrekkelig forsyning av byggeklare arealer. Gjennom reguleringsmyndigheten har kommunen ansvaret for å planlegge, og legge til rette for boligbygging. Kommunen og sosialtjenesten i NAV har et særlig ansvar for å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, jf. sosialtjenesteloven 3-4: 3-4. Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Boligsituasjonen innenfor ulike grupper Beskrivelsene nedenfor av boligsituasjonen for ulike grupper, er gitt med bakgrunn i kartleggingen som er gjort ved hjelpetjenesten og pleie- og omsorg. Det er fagpersoner som jobber med problemstillingene til daglig som har stått for kartleggingen og for de beskrevne forslagene til tiltak. Samtlige fagfolk har anbefalt at boliger for de ulike gruppene lokaliseres i sentrumsområdet, på grunn av nærhet til arbeid, tjenester, butikker osv. Rus Som det påpekes i rusmiddelplanen, jf. ovenfor, er en forutsetning for å bli rusfri å ha et sted å bo. Rusmisbrukere er som gruppe ofte stigmatisert i lokalsamfunnet og det er ikke lett å skaffe boliger på det private leiemarkedet. Plassering av boliger for rusmisbrukere er også en utfordring. Det er ikke alltid gunstig å ha boliger for rusmisbrukere i boligområder med barn. Forslag til tiltak Det er behov for tiltak og tjenester i tilknytning til boligene, for eksempel for oppfølging etter institusjonsopphold. Det er behov for tilpassede sysselsettingstiltak for flere rusmisbrukere. Boliger bør plasseres i sentrumsområdet slik at det er nærhet til arbeid og tjenester. Boliger for rusmisbrukere bør ligge noe skjermet fra ordinære boligområder for å unngå uro, blant annet knyttet til gjennomgangstrafikk. Side 24 10

25 Det er behov for leiligheter for enslige. Det er mulig at rusmisbrukere med fast inntekt som trygd, lettere vil kunne skaffe seg egne boliger dersom det gis ytterlige økonomisk rådgivning fra kommunalt hold. Det er behov for et mindre antall nye boliger for rusmisbrukere. Barnevern Tana kommune er medeier av Norasenteret 7. I tilfeller der barn og forelder etter opphold på Norasenteret ikke kan flytte tilbake til sitt opprinnelige hjem, vil barnevernet komme til å måtte være behjelpelig med bolig. Tana kommune har en forholdsvis stor andel fosterhjem, og flere har vist sin interesse for å bli fosterhjem. Forslag til tiltak Barneverntjenesten ser at det på sikt kan bli behov for boliger tilpasset ungdom som har bodd i fosterhjem og som skal ut i det voksne liv, i det noen av disse kan ha behov for trening i å bo alene etter myndighetsalder. I tilfeller der man har eller vil få ansvar for oppfølging i familier med funksjonshemmet barn der foreldrenes omsorgsevne vurderes, må barneverntjenesten arbeide tett sammen med Tana kommunale eiendomsselskap for å finne en best mulig egnet omsorgsbolig. Sosialboliger Det er for få sosialboliger i egnet størrelse, til ulike brukergrupper. Erfaringsvis er det behov for boliger for enslige menn og for enslige kvinner med barn. Forslag til tiltak Sosialboliger bør ligge sentralt, det vil si i nær avstand til servicetilbud og arbeid/tiltak. Det er forholdsvis få aktuelle boliger ledige på det private markedet. Det vil være behov for leiligheter noen mindre og noen litt større. Det er videre behov for gjennomgangsbolig for familier. Kartleggingen viste at det er et mindre behov for flere sosialboliger. 7 Krise- og incestsenteret i Øst-Finnmark. Side 25 11

26 PU-boliger Det er flere voksne psykisk utviklingshemmede som fortsatt bor i barndomshjemmet. Disse vil ha behov for egen bolig etter hvert. Det er en utfordring å bidra til at de det gjelder kan skaffe seg egnede boliger, enten i form av å leie kommunal bolig eller å bygge selv. For flere vil det innebære en økonomisk utfordring å finansiere bygging av egen bolig. Området rundt flerbrukssenteret er avsatt til boliger for personer med særlige behov. Det anses hensiktsmessig at området fortrinnsvis forbeholdes for psykisk utviklingshemmede og psykiatriske langtidspasienter uten rusproblemer. Det anses svært viktig at en ikke får rusproblematikk inn i dette området, da dette kan medføre svært uheldige konsekvenser for de brukergruppene området er ment for. Det er ofte en terskel for pårørende når ens psykisk utviklingshemmede barn skal flytte ut av barndomshjemmet. Et slikt bomiljø som nå planlegges vil kunne lette på dette, fordi det vil være nærhet til omsorgstjenester og personale. En slik organisering vil medføre et sosialt miljø for de boende og samtidig også innebære en gevinst i form av et sosialt fellesskap mellom de ansatte. Det antas at man med en slik ordning lettere vil kunne etablere tilpassede tilbud enn om PU-brukerne velger å bli boende andre steder. Forslag til tiltak Kommunen bør selv føre opp en del egnede utleieboliger for psykisk utviklingshemmede i området rundt flerbrukssenteret. I tillegg bør det fortsatt legges opp til at det bygges privatboliger for psykisk utviklingshemmede i det samme området. Området bør fortrinnsvis sikres for disse to brukergruppene for fremtiden, og det må vurderes om det ved bygging av privatboliger må tas inn en klausul om forkjøpsrett for kommunen i tilfelle avhendelse på et senere tidspunkt. Det er behov for både leiligheter, eneboliger og bofellesskap for noen brukere. Hvilken type bolig som er påkrevd i det enkelte tilfelle, vil avhenge av hjelpebehovet hos den enkelte. En lokalisering i tilknytning til flerbrukssenteret vil i tillegg gi nærhet til eventuelt arbeid, butikker og andre servicetilbud mv. Kartleggingen viste et større langsiktig boligbehov. Det bør nedsettes en gruppe som arbeider med detaljert planlegging av utbyggingen av området rundt flerbrukssenteret, for å sikre at ytterligere utbygging kommer i gang. Gruppa bør blant andre bestå av administrativ ledelse, representanter for hjelpetjenesten, Tana kommunale eiendomsselskap og pårørende. Selv om området i utgangspunktet forbeholdes for PU og psykiatri, bør gruppa likevel vurdere om det bør åpnes delvis for ordinær bebyggelse i området, for å få til et integrert boligområde så langt det lar seg gjøre. Side 26 12

27 Psykiatri Innenfor denne gruppen er det behov for flere omsorgsboliger enn de seks som kommunen disponerer i dag. Avhengig av den enkeltes hjelpebehov er det behov både for frittstående boliger og boliger med personale i umiddelbar nærhet. Det siste gjelder særlig brukere som bør ha mulighet til å kontakte personale etter behov. Det er heldøgns omsorg i de eksisterende psykiatriboligene. Forslag til tiltak Psykiatriboliger bør ligge sentralt til, med tanke på nærhet til hjelpeapparat og servicetilbud. Det vil også være viktig med tanke på handlefrihet og livskvalitet at brukerne kan benytte seg av servicetilbud når de måtte ønske. Det samme bør gjelde for nyoppføringer, i det flere av brukerne har så stort hjelpebehov at de bør ha tilgang på personale store deler av døgnet. Kartleggingen viste at det på lang sikt kan bli behov for et mindre antall nye psykiatriboliger. Trygdeboliger En stor del av dagens trygdeboliger bærer preg av slitasje og trangboddhet Boligene er egnet for, og i utgangspunktet ment for personer som ikke har store fysiske vansker med å klare dagliglivets gjøremål, og to av boligene er bygget med livsløpsstandard. Det synes generelt å være en tendens til at behovet for trygdeboliger for eldre minker. Det antas at dette har sammenheng med en utvikling der eldre får hjelp i hjemmet lengre enn det som var tilfelle tidligere. For få år tilbake var det ofte slik at noen eldre valgte å bosette seg i trygdebolig i sentrumsområdet fremfor å fortsette å bo i egen bolig. I dag er ofte hjelpebehovet så stort når en person først flytter ut hjemmefra, at det er behov for enten institusjonsplass eller omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Akutte behov for trygdebolig håndteres fortløpende av sonelederne i fellesskap med eiendomsselskapet. Forslag til tiltak Det er stort behov for renovering og modernisering av trygdeboligene. Det bør også bygges veranda til disse med mulighet for sollys. Trygdeboligene bør ligge sentralt, dvs. i Tanabru-området, med tanke på nærhet til butikker, servicetilbud og hjelpetjenester. Noen av boligene bør tilpasses for funksjonshemmede med behov for store hjelpemidler. Side 27 13

28 Omsorgsboliger Det er etableret nattevaktstjeneste i hjemmesykepleien, med base i omsorgsboligene i Tanabru. Det er planer om etablering av 10 nye omsorgsboliger i 2010, jf. økonomiplan for Tana kommune I utredningen Struktur i eldreomsorg Fremtidige modeller i pleieog omsorgstjenesten er det anbefalt at Austertana eldresenter bygges om til 7 omsorgsboliger. Også for beboerne i omsorgsboligene som er i Austertana, er det heldøgns omsorg. Akutte behov for omsorgsboliger håndteres fortløpende av sonelederne i samarbeid med eiendomsselskapet. Forslag til tiltak I henhold til kartleggingen bør det etableres flere omsorgsboliger. Se for øvrig om forholdet mellom trygdeboliger og omsorgsboliger under Trygdeboliger. De nye omsorgsboligene bør etableres i sentrumsområdet. Det er svært viktig at det blir tatt hensyn til de eldres eget ønske, anbefalinger fra departement og fagområdet, og andres erfaringer med lignende prosjekter. Gode kartlegginger, vurderinger og involvering både internt og eksternt er viktige elementer. Alle boligene som nå føres opp, bygges med sprinkelanlegg (brannslukking) og livsløpsstandard, slik at de også er tilpasset rullestolbrukere. Boligene må ha en slik størrelse at det er mulig for ektepar å bo sammen uten at det går på bekostning av bruk av hjelpemidler. Boligene bør bygges i en U-fasong, det vil si ha fellesarealer midt i bygget med utgang til leilighetene. Virkemiddelbruk Kommunale boliger Tana kommune eiendomsselskap disponerer 89 boliger (boenheter). Boligmassen fordeler seg på omsorgsboliger, psykiatriboliger, sosialboliger, ungdomsboliger, legeboliger og ordinære kommunale utleieboliger. Kommunen disponerer for egne ansatte en del boliger som er svært etterspurte. Det antas at tilbud om bolig kan være et viktig virkemiddel i kommunens ansettelsespolitikk. Kommunen har i løpet av et år svært mange forespørsler om leie av bolig. De fleste av disse må avvises, i det man ikke har nok boliger til å dekke etterspørselen. Dette tilsier et behov for oppføring av flere kommunale utleieboliger, dersom ikke det private utleiemarkedet endrer seg vesentlig. De kommunale boligene er spredt over hele kommunen, men hovedtyngden ligger i Tanabru og i sentrumsnære områder. Side 28 14

29 Standarden i de kommunale boligene er variabel og preget av for lite ressurser til vedlikehold. I denne sammenheng vises til Tana kommunale eiendomsselskaps strategiplan: Vedlikeholdet på dagens kommunale boliger har gjennom en årrekke vært forsømt. Det er foretatt en statusvurdering av samtlige boliger som viser et akkumulert vedlikeholdsbehov på 19,5 mill. Denne beskrivelsen gjelder eldre boliger. De nyoppførte boligene, dvs. nye omsorgsboliger trygdeboliger, psykiatriboliger og ungdomsboliger anses imidlertid å være av meget god standard. Dette vil etter planen også gjelde for de 10 nye omsorgsboliger som skal føres opp i Eiendomsselskapet vurderer salg av boliger som har behov for omfattende oppgraderinger 8 og som det ikke vil lønne seg å utbedre. Det er likevel kun snakk om salg i forholdsvis beskjedent omfang. Årlige leieinntekter for de kommunale boligene er på i overkant av kr ,-. Sett i forhold til det store vedlikeholdsbehovet, er det for 2009 satt av svært begrensede midler til vedlikehold. Det jobbes imidlertid med å få til en bedre situasjon på dette området, og det er satt i gang et eget prosjekt om vedlikehold av kommunale boliger. Det bør vurderes om kommunen bør ha en rekrutteringsbolig stående klar ved akutte behov for bolig ved nyansettelser til kommunale stillinger. En slik ordning har man i forbindelse med legeboligene, i det legesenteret betaler for flere boliger som skal stå til disposisjon for turnuskandidater mv. Oversikt og vurdering av bruken av økonomiske virkemidler Husbanken har ulike økonomiske virkemidler til disposisjon: Startlån Boligtilskudd til etablering Grunnlån Boligtilskudd til tilpasning av bolig Prosjekteringstilskudd Bostøtte Startlån er en behovsprøvd rimelig topp- eller totalfinansieringsordning til kjøp av ny eller brukt bolig for unge og vanskeligstilte. Lånet vil også kunne benyttes som toppfinansiering i forbindelse med nybygging. I Tana er det årlig rundt ti søkere på startlån. Det er søkt om kr. 1 million for tildeling av startlån for Kommunen har god kjennskap til de forskjellige virkemidlene og saksbehandler innenfor alle områdene. 8 Tana kommunale eiendomsselskap KFs budsjett for 2008 Side 29 15

30 Kommunen har høy grad av utnyttelse av bostøtteordningen. I 2007 fikk 125 personer i Tana bostøtte. Det utgjorde til sammen kr ,-. Ved Husbankens vurdering av størrelsen på boligtilskudd til etablering til kommunene, legges det 60% vekt på disponert startlån året før og 40% vekt på folketall. Når det gjelder tilskudd til tilpasning av bolig, har kommunen hatt følgende bruksfrekvens: 2005 Etablering Kr Tilpassing Kr Etablering Kr Tilpassing Kr Etablering Kr Tilpassing Kr Figuren viser at bruken at tilpasningstilskudd har økt. Det er imidlertid fortsatt flere som har behov for tilpassing av boligen. Booppfølging Når det gjelder oppfølging av vanskeligstilte husstander, så er det i hovedsak hjemmesykepleiere, hjemmehjelpere og hjelpetjenesten som har ansvaret. Tana kommunale eiendomsselskap KF har ansvaret for inngåelse og oppfølging av leieavtaler og bygningsmessige forhold ved de kommunale boligene. Etter kommunens egen vurdering fungerer denne ordningen forholdsvis godt. Men når det gjelder booppfølging av psykiatriske langtidspasienter og rusmisbrukere har hjelpeapparatet behov for økte ressurser. Arealressurser Tana er en langstrakt kommune med store arealer. I kommuneplanens arealdel er det lagt ut byggeområder i flere av bygdene, dvs. i Seida, Søndre Luftjok, Skiippagurra, Rustefjelbma, Båteng, Polmak og Torhop. Noen av disse områdene må imidlertid reguleres først før de er byggeklare, og i noen av dem er ikke infrastrukturen på plass. I det nyeste boligfeltet i Tanabru, er det noen få ledige byggeklare tomter igjen, og det planlegges ytterligere et nytt boligfelt der. Størstedelen av arealene er i kommunens arealplan lagt ut som LNF-områder. 9 I planbestemmelser til kommuneplanens arealdel sies følgende om boligbygging i disse områdene: 9 Landbruks-, natur- og friluftsområder. Side 30 16

31 4. Kommunen vil ha en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder boligbygging i LNF-områder utenfor sentrumsområdet. ORGANISERING Tana kommunale eiendomsselskap KF har ansvar for tildeling og vedlikehold av kommunale boliger. Tana kommune ivaretar en rekke driftsoppgaver, herunder vaktmestertjeneste for boligene. NAV og hjelpetjenesten ivaretar kommunens lovpålagte ansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte. I forbindelse med tildeling av boliger samarbeider eiendomsselskapet med pleie- og omsorgssektoren, hjelpetjenesten og NAV. NAV, hjelpetjenesten og pleie- og omsorg foretar den faglige vurderingen og prioriteringen av hvem som bør tildeles bolig og fatter vedtak om det. Dette følges opp av eiendomsselskapet, som har det praktiske ansvaret med hensyn til selve leieforholdet. Dette gjelder for omsorgsboliger, psykiatriboliger, trygdeboliger og sosialboliger. Når det gjelder oppføring av nye boliger som omsorgsboliger, trygdeboliger mv., vil ansvarsforholdet være at Tana kommune har ansvar for både behovskartlegging og oppføring. Eiendomsselskapet vil ha driftsansvaret for disse boligene når de er oppført. Side 31 17

32 HOVEDMÅL, STRATEGIER OG TILTAK HOVEDMÅL 1: ØKE BOLIGTILBUDET TIL ALLE SOM ØNSKER Å BO I TANA Dette hovedmålet er valgt på bakgrunn av den generelle situasjonen i Tana, blant annet folketallsnedgang, lav kvinneandel og stor grad av utflytting blant ungdommene. Strategi: Det skal være lett å etablere seg i Tana kommune Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Legge ut flere byggeklare tomter både i Tanabru og i bygdene. Utviklingsavdelingen Innenfor ordinært budsjett Fortsatt liberal dispensasjonspraksis med hensyn til boligtomter Utviklingsavdelingen Innenfor ordinært budsjett Tildele boligtilskudd til etablering til de som har behov for det. Bygg- og anleggsavdelingen Husbanken Vurdere å leie rekrutteringsboliger fra Tana kommunale eiendomsselskap som virkemiddel i ansettelsespolitikken Rådmann Innenfor ordinært budsjett Strategi: Serviceinnstilt kommune Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Enklere og raskere behandling av tomtesøknader Løpende kontakt med Nav, hjelpetjenesten, pleie- og omsorgssektoren og serviceavdelingen om de aktuelle virkemidler som Husbanken disponerer. Utviklingsavdelingen Innenfor ordinært budsjett Bygg- og anleggsavdelingen Innenfor ordinært budsjett 18 Side 32

33 Legge fram oppdaterte brosjyrer om Husbankens virkemidler på de aktuelle avdelingene i kommunen. Ta opp startlån i henhold til behov Bygg- og anleggsavdeling Serviceavdeling, Hjelpetjenesten, Legestasjonen Bygg- og anleggsavdeling, Økonomi- Avdeling Innenfor ordinært budsjett Husbanken Strategi: Motivere til et differensiert boligmarked og at flere bygger egen bolig Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Motivere til at flere bygger bolig med livsløpsstandard Motivere til at flere bygger miljøvennlige boliger Videreføre ordningen med gratis boligtomt til søkere under 35 år Bygg- og anleggsavdeling, Utviklingsavdeling Bygg- og anleggsavdeling, Utviklingsavdeling Utviklingsavdeling, Økonomiavdeling Innenfor ordinært budsjett Innenfor ordinært budsjett Innenfor ordinært budsjett HOVEDMÅL 2: BEDRE SITUASJONEN FOR VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Noen grupper er vanskeligstilte på boligmarkedet. Flere av behovene til disse gruppene tas opp enkeltvis. Det er imidlertid også behov for noen generelle tiltak i denne sammenheng. Strategi: Aktiv bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Motivere de som har bolig med dårlig standard, til å ta opp utbedringslån gjennom informasjon om ordningen. Bygg- og anleggsavdeling, Hjelpetjenesten Innenfor ordinært budsjett Videreføre informasjonsarbeid vedrørende bostøtteordningen. Bygg- og anleggsavdeling, Hjelpetjenesten Innenfor ordinært budsjett 19 Side 33

34 Strategi: Sikre vanskeligstilte gruppers mulighet til å etablere seg og bli boende i bolig Tiltak Ansvar Finansiering Tidsplan Dra erfaring fra nasjonale/kommunale prosjekter og gjennomføre aktuelle prosjekter for å bedre boligtilbudet for vanskeligstilte Hjelpetjenesten, Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett Bidra til at de som har behov for det får bistand i søknads- og byggeprosess Bygg- og anleggsavdeling, Utviklingsavdeling Innenfor ordinært budsjett Boligbehov for vanskeligstilte grupper tas med i den ordinære kommuneplanlegging. Rådmann, Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett Videreføre økonomisk rådgivningstjeneste Området rundt flerbrukssenteret forbeholdes boligbygging for psykisk utviklingshemmede og psykiatriske langtidspasienter uten rusproblemer Nav sosial Utviklingsavdeling Innenfor ordinært budsjett Innenfor ordinært budsjett Vurdere oppføring av et mindre antall boliger med sikte på å dekke boligbehovet for vanskeligstilte grupper Tana kommunale eiendomsselskap, Rådmannen Låneopptak HOVEDMÅL 3: BIDRA TIL AT ELDRE KAN BO I EGNE HJEM ELLER SPESIELT TILRETTELAGTE BOLIGER SÅ LENGE SOM MULIG. Strategi: Bidra til at de som ønsker det, kan bo hjemme eller i tilrettelagte boliger Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Fortsatt informasjon til funksjonshemmede og personer over 60 år om Husbankens tilskudd til tilpasning av bolig og lån til utbedring. Pleie- og omsorgssonene, Bygg- og anleggsavdeling Innenfor ordinært budsjett 20 Side 34

35 Oppføring av 10 nye omsorgsboliger tilknyttet helsesenteret Rådmannen, Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett, samt låneopptak og delvis husbankfinansiering 2010 HOVEDMÅL 4: RUSMISBRUKERE HENSIKTSMESSIGE BOLIGER I GODE BOMILJØER FOR I den opprinnelige planen var rusmisbrukere den nest største gruppa blant de som ble kartlagt med et boligproblem. Fortsatt er det en forholdsvis stor gruppe. Strategi Tilby et differensiert botilbud til rusmisbrukere Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Individuelle forhold settes i fokus ved boligtiltak for rusmisbrukere Hjelpetjenesten Innenfor ordinært budsjett Motivere og bistå rusmisbrukere med fast inntekt til å kjøpe eller bygge egne boliger Hjelpetjenesten Innenfor ordinært budsjett Føre opp boliger til rusmisbrukere i et område som er hensiktsmessig for denne gruppen. Tana kommunale eiendomsselskap, Tana kommune Innenfor ordinært budsjett, låneopptak, samt husbankfinansiering Oppstart av planarbeid 2010 HOVEDMÅL 5: PSYKIATRISKE PASIENTER SKAL FÅ BO I HENSIKTSMESSIGE BOLIGER I TRYGGE MILJØER Strategi Skaffe til veie tilstrekkelig med boliger i nærhet til hjelpeapparatet Tiltak Ansvar Finansiering Tidsplan Motivere pårørende og psykiatriske langtidspasienter til å bygge egne boliger Hjelpetjenesten Innenfor ordinært budsjett 21 Side 35

36 Bidra til at de som har behov for det, har tilgang på heldøgns omsorg i tilrettelagte psykiatriboliger Hjelpetjenesten Innenfor ordinært budsjett Føre opp et mindre antall nye psykiatriboliger innenfor regulert område for denne type boliger Tana kommune, Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett, evt. låneopptak, samt delvis Husbankfinansiering HOVEDMÅL 6: PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE SKAL FÅ BO I GODE BOLIGER I ET TRYGT MILJØ Strategi: Tilrettelegge for individuelt tilpassede boforhold for psykisk utviklingshemmede Tiltak Ansvar Finansiering Tidsplan Fortsatt dialog med psykisk utviklingshemmedes pårørende om best mulige boløsninger for den enkelte bruker Hjelpetjenesten Innenfor ordinært budsjett Oppnevne gruppe som skal detaljplanlegge videre utbygging av området rundt flerbrukssenteret Ombygging av ubenyttet del av flerbrukssenteret til leiligheter/bofellesskap for psykisk utviklingshemmede med behov for heldøgns omsorg Motivere til at psykisk utviklingshemmede selv bygger bolig gjennom å informere om Husbankens virkemidler og bistå i søknads- og byggeprosess. Rådmann Hjelpetjenesten, Bygg- og anleggsavdeling Hjelpetjenesten, Bygg- og anleggsavdeling Innenfor ordinært budsjett Innenfor ordinært budsjett, evt. låneopptak, samt delvis Husbankfinansiering Innenfor ordinært budsjett 2009 Oppstart av planarbeid i Side 36

37 Vurdere oppføring av flere boliger for psykisk utviklingshemmede Hjelpetjenesten, Bygg- og anleggsavdelingen, rådmannsoppnevnt arbeidsgruppe for PU-boliger, Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett, evt. låneopptak, samt delvis Husbankfinansiering HOVEDMÅL 7: FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE SKAL SIKRES TILGJENGELIGHET TIL OG I SINE BOLIGER Strategi: Aktiv informasjon Tiltak Ansvar Finansiering Tidsplan Informere om Husbankens tilpasningstilskudd til funksjonshemmede som bor i bolig som ikke er tilpasset. Bygg- og anleggsavdeling, Pleie og omsorg Innenfor ordinært budsjett HOVEDMÅL 8: GODE KOMMUNALE BOLIGER Strategi: Økt satsing på vedlikehold Tiltak Ansvar Finansiering Tidsplan Årlig øke avsetning til vedlikehold av boligene Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett Utarbeide vedlikeholdsplan for kommunale boliger Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett 2009 Gjennomføre prosjekt for oppussing av kommunale boliger Fortløpende vurdere om det er hensiktsmessig å legge enkelte boliger ut for salg Hjelpetjenesten, Tana kommunale eiendomsselskap Tana kommunale eiendomsselskap Sosialdirektoratet, Fylkesmannen, nav Innenfor ordinært budsjett 23 Side 37

38 Strategi: Boliger som passer for alle Tiltak Ansvar Finansiering Tidsplan Ved kjøp eller bygging av nye kommunale boliger, skal man satse på boliger med livsløpsstandard Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett RULLERING OG OPPFØLGING AV PLANEN De aktuelle kommunale avdelinger følger opp de tiltak som de har ansvaret for. De tiltak som er skissert, tas inn i øvrige relevante kommunale planer etter hvert som de rulleres. Rulleringen i 2009 er første gangs rullering av boligplanen. Planen forutsettes imidlertid rullert av kommunestyret en gang hvert fjerde år. Hver gang planen rulleres, skal det foretas en ny kartlegging av boligbehovet i kommunen. Side 38 24

39 VEDLEGG EVALUERING AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR I forbindelse med rullering av boligplanen er det også foretatt en kort evaluering av den opprinnelige planen. Oppfølgingen av planen synes forholdsvis god. Det er blant annet oppført nye psykiatriboliger og omsorgsboliger i. For øvrig er de fleste tiltakene gjennomført. At noen tiltak ikke er blitt gjennomført, henger hovedsakelig sammen med manglende ressurser. Det gjelder blant annet målene om igangsetting av egne prosjekter, samt planene om økt vedlikehold av kommunale boliger. Knappe ressurser er fortsatt et problem i forhold til mange av problemområdene man ser innenfor boligpolitikken. I her det skjedd en omorganisering av boligpolitikken i Tana kommune, ved at ansvaret for den kommunale boligmassen er overført til Tana kommunale eiendomsselskap. Det er oppført 6 psykiatriboliger og 5 omsorgsboliger i. Nedenfor kommenteres kort hva som er gjennomført og ikke gjennomført i for opprinnelig boligplan. Hvert tiltak kommenteres og det tas utgangspunkt i hovedmålene: Hovedmål 1: Øke boligtilbudet til alle som ønsker å bo i Tana Det er lagt ut tomter både i Tanabru og i bygdene. I arealplanen er det lagt ut byggeområder i blant annet Seida, Søndre Luftjok, Rustefjelbma, Polmak m.v. For noen av områdene er det imidlertid krav om regulering eller opparbeiding av infrastruktur før de kan bebygges. I henhold til planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel skal det føres en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder boligbygging i LNF-områder utenfor sentrumsområdet, jf. 4. Dette er gjennomført. Boligtilskudd til etablering er tildelt etter behov. Det har imidlertid vært forholdsvis lite midler å fordele. I forrige boligplan hadde man en målsetting om enklere og raskere behandling av tomtesøknader. Dette har man ikke klart å oppnå, blant annet på grunn av kapasitetsproblemer på utviklingsavdelingen. Det er ikke utarbeidet en informasjonsfolder om byggeprosessen fra søknad til ferdigstillelse. Det er imidlertid lagt ut en del informasjon og søknadsskjemaer på kommunens nettside Det har vært løpende kontakt mellom den ansvarlige i kommunen for Husbankens virkemidler og de andre aktuelle kommunale sektorene. Det er lagt frem brosjyrer om Husbankens virkemidler på aktuelle avdelinger i kommunen. Side 39 25

40 I de tilfeller kommunen har kjent til private utleiemuligheter, er dette videreformidlet til boligsøkere. Kommunen har gjort aktiv bruk av Husbankens ordning med startlån. Det er ikke satt av noe av tildelt boligtilskudd til tapsfond. Det har vært forholdsvis lite midler å fordele, og det som har vært til rådighet, er blitt fordelt. Det har ikke vært en aktiv holdning fra kommunens side i forhold til å motivere boligbyggere til å bygge boliger med livsløpsstandard. Man registrerer imidlertid at bevisstheten rundt dette blant boligbyggere, er økende. Kommunen har ikke hatt en aktiv holdning i forhold til å motivere boligbyggere til å bygge miljøvennlige boliger. Kommunen har ikke hatt lavere kommunale avgifter for nyetablerere. I 2007 var det imidlertid en prøveordning for boligbyggere under 35 år, med gratis boligtomter og kommuen dekket kostnader til innfestingssum og tilknytningsgebyr for vann og avløp. Hovedmål 2: Bedre situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet Kommunen har aktivt motivert de som har bolig med dårlig standard til å ta opp utbedringslån. Informasjonsarbeid vedrørende bostøtteordningen er videreført. Det vurderes å være svært god utnyttelse av bostøtteordningen i kommunen. På grunn av ressurshensyn, har kommunen ikke utviklet et eget prosjekt om hensiktsmessige bomiljøer for vanskeligstilte. I neste planperiode ønsker man å trekke ytterligere lærdom av nasjonale prosjekter vedrørende denne problemstillingen, samt av andre kommuners erfaringer. De som har behov for bistand i forbindelse med søknads- og byggeprosess, har i stor grad fått nødvendig hjelp av byggesaksbehandlere på utviklingsavdelingen. Boligbehov for vanskeligstilte er til en viss grad tatt med i den ordinære kommuneplanleggingen. Her vises særlig til planene som er lagt for arealet rundt flerbrukssenteret. Området er satt av til boligbygging for grupper med særlige behov. Økonomisk rådgivningstjeneste er videreført på hjelpetjenesten. I tillegg bidrar også arbeidsleder (tidligere boligveileder) på bygg- og anleggsavdelingen med økonomisk rådgivning i forhold til søknader om tilskudd fra Husbanken. Hovedmål 3: Bidra til at eldre kan bo i egne hjem eller spesielt tilrettelagte boliger så lenge som mulig Både pleie- og omsorgssonene og tidligere boligveileder har gitt informasjon til funsjonshemmede og personer over 60 år om Husbankens tilskudd og lån til tilpasning Side 40 26

41 og utbedring av bolig. Det er imidlertid et problem at det er svært lite midler å fordele, og langt fra nok til å dekke hele behovet. Hovedmål 4: Hensiktsmessig bosetting av rusmisbrukere Det er ikke utviklet prosjekt om hensiktsmessige bomiljøer for rusmisbrukere. Man har imidlertid rullert rusmiddelpolitisk handlingsplan der rusproblematikken tas opp på generelt grunnlag, herunder også boligproblematikken. Kommunen har ikke i tilstrekkelig grad hatt mulighet for å sette individuelle forhold i fokus ved bosetting av rusmisbrukere. Hovedmål 5: Psykiatriske pasienter skal få bo i hensiktsmessige boliger i trygge miljøer I er det oppført 6 psykiatriboliger i tilknytning til flerbrukssenteret. Hovedmål 6: Psykisk utviklingshemmede skal få bo i gode boliger i et trygt miljø Hjelpetjenesten har innledet dialog med psykisk utviklingshemmedes pårørende om best mulige boløsninger for den enkelte bruker. Det er lagt ut tomter for denne gruppa i tilknytning til flerbrukssenteret. Kommunen har motivert til at psykisk utviklingshemmede selv bygger bolig og har informert om Husbankens virkemidler, samt bistått i søknads- og byggeprosess. Hovedmål 7: Fysisk funksjonshemmede skal sikres tilgjengelighet til og i sine boliger Det gis informasjon om Husbankens tilpasningstilskudd etter behov til funksjonshemmede som bor i bolig som ikke er tilpasset. Hovedmål 8: Gode kommunale boliger Kommunen har ikke oppnådd målsettingen om å øke avsetningen til vedlikehold av kommunale boliger. Det har ikke vært ressurser til å foreta grundig renovering av fem boliger hvert år i. 3 boliger er fullstendig renovert siden Kommunen har solgt 6 boliger siden De boliger som er oppført av kommunen i er av livsløpsstandard. Side 41 27

42 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G18 Arkivsaksnr: 2009/959-2 Saksbehandler: Kjell Nilssen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 11/ PLAN FOR FOREBYGGING AV SELVMORD I TANA KOMMUNE Rådmannens innstilling Det foreliggende dokument oversendes kommunestyret med slik innstilling: Selvmordsforebyggende plan for vedtas. Plandokumentet vil være retningsgivende for kommunens økonomiplanarbeid og arbeidet med de årlige budsjettene. Saksopplysninger 1. Bakgrunn og begrunnelse for Selvmordsforebyggende plan for Tana Kommune I tiden har 7 mennesker i Tana tatt sitt liv. Alle var menn, de fleste unge menn. I perioden fram til i dag har vi dessverre også hatt tragiske situasjoner i vår kommune. Det ble etter tverrfaglig vurdering startet et selvmordsforebyggende prosjekt med Tana kommune og Mental helse Tana/Nesseby som eiere. Prosjektet som heter Åpenhet og nærhet startet og ble avsluttet Styret i Åpenhet og nærhet så behovet for videreføring av selvmordsforebyggende tiltak i Tana kommune i form av en forpliktende plan med konkrete tiltak, ansvarliggjøring, tidsfrister for de enkelte tiltak og med et eget budsjett. Dette fordi selvmordsforebyggende arbeid i Tana kommune ikke kan begrense seg til et 2 års prosjekt. Forebygging må være en kontinuerlig prosess i fremtiden om man ønsker å forebygge selvmord, selv om vi vet at vi ikke kan forhindre alle selvmord. I prosjektperioden har 2 mennesker tatt sitt liv. I tillegg har legene behandlet flere selvmordsnære mennesker. Kommuneoverlegen har delegert oppdrag til å skive en slik plan. Selvmordsforebygging er en relevant oppgave I h t Lov om helsetjenesten i kommunene Kap : å fremme folkehelse Side 42

43 og trivsel og gode miljømessige forhold og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte sette den enkelte i stand til å fremme sin egen og andres helse og trivsel. 2. Begrunnelse for det faglige innhold i planen som krever tverrfaglig/ tverretatlig samarbeid. Det er kjent at helsepersonell alene ikke kan forebygge selvmord. Det anbefales at man forebygger ved tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, i tillegg anbefales det samarbeid med befolkningen og frivillige organisasjoner.( L. Mehlum, en av Norges og verdens fremste suicidologer). Primærforbyggende tiltak. Dette er forebyggende tiltak som skal settes inn så tidlig som mulig for å hindre skadevirkning eller stoppe problem utvikling. Det er kjent at tidlig forebygging gi best resultat i forhold til helsegevinsten og er samfunnsøkonomisk billigst. Derfor har man valgt å starte forebygging med å utvikle sosial kompetanse, empati og mestring av dagliglivets problemer på barnehagestadiet og i 1. klasse for alle i skolen. Programmene som er anbefalt i planen er utprøvd og evaluert andre steder i Norge, andre land og har påvisbar effekt. Aktuelle lærere i Tana kommune har fått tilbudt om opplæring. Ungdomstrinn og ungdomsklubb er også viktige arenaer for forebygging. Her gjelder det å fremme kunnskap om psykisk helse, hvordan ivareta den og hvor man kan få hjelp ved psykisk problem eller sykdom i Tana kommune. Man har i Tana allerede gjort gode erfaringer i prosjektperioden med disse tiltak. Relevante lærere har fått opplæring gjennom programmet Alle har en psykisk helse. Tidlig avdekning av psykiske problem med etterfølgende tilbud om hjelp/behandling er viktig for å forebygge utvikling av psykisk sykdom hos ungdom. Dette gjøres i Tana ved skolehelsetjenesten på ungdomstrinnets 9. klasse. Foreldrenes tillatelse til Humørbarometer innhentes forut. Man har i Tana allerede i 2 år gode erfaringer med dette program. Det er videre ønskelig at den voksne befolkning i Tana kan få tilstrekkelig kunnskap om selvmordsproblematikk. I tillegg må en del myter om selvmord i befolkningen korrigeres, dette fordi disse mytene er til hinder for at mennesker søker hjelp. Informasjon om hjelpeinstanser i Tana kommune er også viktig å formidle. Denne oppgaven kan løses ved informasjonsmøter i bygdelagene m.fl. ved kommunalt helsepersonell og ved kursing av befolkning i førstehjelp ved selvmordsfare VIVAT. Også disse tiltakene er prøvd ut i prosjektperioden med gode tilbakemeldinger fra de som har deltatt på informasjonsmøter og/eller på kurset. I fremtiden er det viktig å nå flere tanaværinger med denne kunnskapen. Mange eldre i Tana er ensomme. Ensomhet er en risikofaktor som kommer i tillegg til dårlig helse og tapsopplevelser som eldre ofte har. Tiltak mot ensomhet kan gjøres i samarbeid med frivillige organisasjoner. De senere årene har man via pressen fått vite om selvmord og depresjon blant politikere. Derfor ble det i planen anbefalt å drøfte i Tana kommunestyre hvordan politiker kan ta vare på hverandres psykiske helse og skape et godt arbeidsmiljø, (som bieffekt kan det ha positive konsekvenser for att unge mennesker søker seg til kommunalpolitikken). Gode prosedyrer for å være rustet ved selvmordsrelatert problem er viktig for den enkelte kommunale institusjonen. Det å ha skiftlige prosedyrer om hva man gjør og hvor man kan søke hjelp er lurt å ha klar når krisen først er ute. De fleste avdelinger (barnehager, skoler og helseavdelinger) har prosedyrer ved selvmordsrelaterte problemstillinger. Side 43

44 Sekundær forbygging betyr å forebygge selvmord hos mennesker som tilhører risikogruppen og/ eller har allerede utviklet psykisk sykdom. Helsepersonellet og kriseteamet i Tana må settes i stand til dette vanskelige arbeid. Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko er en av de mest krevende oppgaver. Helsepersonellet må få et kompetanseløft iht nyere forskningsbasert kunnskap om selvmordsforebygging. Dette gjøres ved seminar/ kurs i samarbeid med VIVAT (landsdekkende kurstilbud om førstehjelp ved selvmordsfare) RRTVS (Regionalt Resurssenter for Vold, Traume og Selvmordsforebygging) og LEVE (Landsforening for etterlatte etter selvmord). Tertiærforbygging omtales ikke i planen d.v.s. arbeidet med mennesker som har prøvd å ta sitt liv. 3. Oppfølging og evaluering Oppfølging og evaluering av planen bør skje årlig innen Evalueringsskjema som ligger ved planen bør brukes. Ansvarlig for oppfølging og evaluering oppnevnes av rådmannen, og det er hensiktsmessig at kommuneoverlege har dette fagansvaret, men annen avdelingsleder kan også oppnevnes som ansvarlig. Tiltakene er delt mellom hjelpetjenesten, helsetjenesten ved lege/helsesøster og hjemmesykepleier, barnehage, skolen og ungdomsklubb. 4. Økonomiske forutsetninger for gjennomføring av selvmordsforebyggende plan for Tana kommune Man har foreslått et eget budsjett for planen, dette for å kunne gjennomføre viktige tiltak. Det er også nødvendig med en koordinator for planen. Koordinatoren forutsettes å arbeide med oppfølging, evaluering og rapporterer til rådmannen eller eventuelt annen ansvarlig for planen. De fleste avdelinger har liten kapasitet ved sine ledere for slik organisert oppfølging. Budsjettet beløper på kr ,-. Summen på kr til koordinatoroppgaven er muligens for lav budsjettert. Selv om et liv ikke kan måles i kroner så har selvmord et samfunnsøkonomisk perspektiv: så som varig eller midlertidig kompetansetap, større arbeidsbelastning for arbeidskolleger, til dels lange sykemeldinger hos de etterlatte. Også hos barn kan langvarig sorg gi negativ virkning på psykisk helse i form av angst og depresjon noe som kan føre til forsinket læring m fl. Hvert menneske som tar sitt liv etterlater seg minst 100 nære familiemedlemmer i sorg. Helsepersonellet, lærere og andre blir opptatt med sorgarbeid over lang tid og må prioritere bort andre daglige oppgaver. Planen har fokus på primærforebygging og i noen grad på sekundærforebygging. Dette er samfunnsøkonomisk billigst og kan gi Tana kommune mest helsegevinst. Vurdering Rådmannen vil peke på at det som nå tas opp, både gjennom det foreliggende planforslaget og i denne utredningen er svært omfattende og også vanskelige spørsmål som ingen kan ha absolutte meninger om. Det er kjent fra ulike diskusjoner i samfunnet at det foreligger en viss uro om at et sterkt fokus på dette temaet kan virke motsatt av det hensikten er. Våre egne fagpersoner og de rådgivere som vi har benyttet har imidlertid konkludert med at kommunen fortsatt bør ha et åpent fokus på alle forhold som knyttes til selvmord som samfunnsproblem og som personlig tragedie. Side 44

45 Foreningen for etterlatte etter selvmord LEVE, har i brev av ytret et sterkt ønske at planen for selvmordsforebygging nå kommer opp og er kritisk til at dette ikke har skjedd tidligere. LEVE ønsker også at kommunen får nedsatt en gruppe som skal analysere Tanasamfunnet. En slik gruppe bør etter lokallaget bestå av fagfolk, representanter fra politikere, befolkningen blant annet ungdommen, samt samfunnsvitere. Temaet for analysen kunne være en drøfting av likhetspunkter mellom Tana og Karasjok kommuner. Karasjok hadde en tilsvarende bølge av selvmord for ca 20 år siden. Det vises for øvrig til brevet fra lokallaget av LEVE som vedlegges. I forhold til det forslaget som LEVE tar opp er rådmannen i tvil om en slak analyse er et virkemiddel som er hensiktsmessig i forhold til å redusere selvmordsraten. Plandokumentet som nå legges fram for behandling bør få en mulighet til å virke før nye virkemidler tas i bruk. Side 45

46 SELVMORDSFOREBYGGENDE PLAN FOR TANA KOMMUNE Utarbeidet av Sigrun Winterfeldt sammen med prosjektleder og styret for Åpenhet og nærhet Godkjent i Tana kommunestyre.. Side 46

Deanu gielda - Tana kommune BOLIGPLAN FOR TANA KOMMUNE

Deanu gielda - Tana kommune BOLIGPLAN FOR TANA KOMMUNE BOLIGPLAN FOR TANA KOMMUNE 2014 2017 1 1 INNLEDNING... 4 1.1 Overordnet mål... 4 1.2 Planarbeidet... 5 1.3 Stortingsmelding nr 17... 5 1.4 NOU 2011:5 Rom for alle... 5 1.5 Boligforvaltning i Tana kommune...

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune. Innledning

Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune. Innledning Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune Innledning I St. meld nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale boligsosial handlingsplaner.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Galleri Martin, Miljøbygget Dato: 17.01.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 27.06.2011 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200.

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/16757-1 97749/15 23.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.12.2015

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 5/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder tirsdag møte den 14.06.2005 kl. 08.30 på Kokelv grendehus. Medlemmene innkalles til

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 22.09.2008 Tidspunkt: 15:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 22.09.2008 Tidspunkt: 15:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 22.09.2008 Tidspunkt: 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 22.10.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 26.05.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Pleie og omsorg Spørsmål knyttet til foreløpig prosjekt «helse- og omsorgssenter» og litt mer

Pleie og omsorg Spørsmål knyttet til foreløpig prosjekt «helse- og omsorgssenter» og litt mer Pleie og omsorg Spørsmål knyttet til foreløpig prosjekt «helse- og omsorgssenter» og litt mer Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Plan for

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/13

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/13 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/13 Møte: Eldrerådet Møtested: Bydelsadministrasjonen, Olaf Helsets v. 6, 5. etg Møtetid: Mandag 22. april 2013 kl. 14.00 Sekretariat:

Detaljer

Boligplan Berlevåg kommune

Boligplan Berlevåg kommune Boligplan Berlevåg kommune Oppdragsgiver: Rådmann Plan- og utviklingsavdelingen 2013-2016 2012 Boligplan Berlevåg kommune Innhold Boligplan Berlevåg kommune... 2 Bakgrunn... 3 Mål... 3 Mandat... 3 Overordnede

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Til orientering vil det før formannskapets møte settes, avvikles generalforsamling i Verdal Boligselskap AS og møte i administrasjonsutvalget.

Til orientering vil det før formannskapets møte settes, avvikles generalforsamling i Verdal Boligselskap AS og møte i administrasjonsutvalget. Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 26.11.2012 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 9. Vedlegg 2: Statusoppdatering på tiltak fra 2011 Status Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 Videreført 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Deanu gielda - Tana kommune. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 24.02.2014 Tidspunkt: 09:00 10:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 22.10.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Deanu gielda - Tana kommune. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Kommunestyresalen Rådhuset Dato: 27.11.2012 Tidspunkt: 09:00 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2014/336-1 Saksbehandler: Kjell Nilssen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2014/336-1 Saksbehandler: Kjell Nilssen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2014/336-1 Saksbehandler: Kjell Nilssen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 10.02.2014 Overgang mellom gammelt institusjonstilbud

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 05.12.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200.

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Godkjenning av romprogram for utbygging v/ HOBOS og VIBOS, samt finansiering av videre prosjektering

Godkjenning av romprogram for utbygging v/ HOBOS og VIBOS, samt finansiering av videre prosjektering Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2011/2371-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 4/11 22.08.2011 Formannskapet 34/11 23.08.2011 Kommunestyret 41/11 29.08.2011

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Møterom1, Tana Rådhus Dato: 22.05.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Galleri Martin, Miljøbygget Dato: 30.09.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post

Detaljer

Saker til behandling. 1/15 15/00224-1 Opprettelse av stilling som kommune psykolog 2

Saker til behandling. 1/15 15/00224-1 Opprettelse av stilling som kommune psykolog 2 MØTEINNKALLING Komite for pleie, omsorg, helse og sosial Dato: 12.11.2015 kl. 10:00 Sted: Stort møterom 2 etg helsesenteret Arkivsak: 15/00180 Arkivkode: Mulige forfall meldes snarest til tlf 78943300

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør «Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing Bård Øistensen, administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere 1. Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

Husbankens boligsosiale virkemidler

Husbankens boligsosiale virkemidler Husbankens boligsosiale virkemidler Startlån Boligtilskudd Selveid bolig fra kommune til enkeltpersoner Kommunal utleiebolig (20 %/40 %) Utredning- og prosjekteringstilskudd (24`) Investeringstilskudd,

Detaljer

Suksessfaktorer i bosetting.

Suksessfaktorer i bosetting. Suksessfaktorer i bosetting. Bosettingsprisen 2012 Torstein Fuglseth Daglig leder Molde Utleieboliger KF Samhandlingsstruktur KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP MOLDE UTLEIEBOLIGER KF RÅDMANN NAV MOLDE FLYKTNINGTJENESTEN

Detaljer

Bolig sosial handlingsplan

Bolig sosial handlingsplan Bolig sosial handlingsplan Driftskomiteen 15.02.12 - Bolig sosial handlingsplan - Lars Kverkild 1 Målgrupper Personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet:

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet: 8. VEDLEGG Vedlegg 8.1 Mandatet til prosjektgruppa Bakgrunn Oppfølging av vedtak i Tromsø formannskap 6. august 2001 Overordnet målsetting Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Møteprotokoll fra Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Møtedato: 12.04.2012 Møtested: Møteleder: Rådhuset, møterom 3 etg. Svein Tore Uldal Ikke møtt: Helse og omsorg,

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer