Se godt på dagens avis mens du ennå har den. Noen av de beste avisene i verden lever på lånt tid, og lånet forfaller snart.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Se godt på dagens avis mens du ennå har den. Noen av de beste avisene i verden lever på lånt tid, og lånet forfaller snart."

Transkript

1 Sven Egil Omdal Når aviser dør Se godt på dagens avis mens du ennå har den. Noen av de beste avisene i verden lever på lånt tid, og lånet forfaller snart. Noen av de største avisene i Norge kommer aldri mer til å bli det de var. De kommer ikke engang til å fortsette å være det de er. De kommer til å klamre seg til livet mens all mening langsomt suges ut av dem, for det er slik aviser dør: langsomt og smertefullt, ikke minst for leserne. Den kostbare journalistikken forsvinner først, den som krever investering i tid eller reiser. Så går profilerte medarbeidere sure og tar sluttpakker eller farvel på annet vis. Desken klipper raskere, snarveiene blir kortere. Redaktørene kommer ut fra hyppigere strategisamlinger og forkynner stadig nye omlegginger: Kulturstoffet skal bakerst. Det skal fremst. Det skal bli dypere eller raskere, stillere eller modigere. Men fremfor alt skal det bli billigere. Utenriks skal sitte hjemme og tenke, ikke reise ute og spørre. Vi skal bli best på nyheter. Vi skal tone ned nyhetene, leserne vil heller ha bakgrunn og forståelse. Slik dør en stor avis: Hogg for hogg, linjeskift etter linjeskift. Relansering er en eufemisme for dødskrampe. Redaksjonen utarmes, produksjonspresset øker, kvaliteten synker. Til slutt er det knapt skinnet igjen. Når siste utgave endelig kommer med bilde av hele staben på førstesiden under overskriften: "Takk for oss!", er det få som husker gullalderen, og enda færre som kjenner savnet. Aften ryker først Finanskrisen traff noen av de rikeste norske mediehusene som en dårlig varslet tsunami høsten Direktørene var så vidt ferdige med å feire rekordregnskapene fra de foregående årene da telefonene i annonseavdelingene plutselig stilnet. Annonseinntektene falt ikke, de stupte. Når bølgen nå langsomt trekker seg tilbake, ser vi et forandret landskap. Langvarige endringer i avismønsteret er blitt mer synlige, vi ser hva som vil komme: Store aviser vil dø eller forandres radikalt. Dagbladet og Aftenpostens Aften ligger dårligst an, de er Norges tredje og fjerde største. Aften har allerede begynt på den trinnvise avviklingen, og kommer siden mai bare ut tre dager i uken. Den er den første som ryker. Dagbladet forandrer og forandrer, men til ingen nytte. VG har 70 prosent av det totale opplaget for de to avisene, mot 60 prosent for 15 år siden. Det er ille nok, om det ikke i tillegg var 70 prosent av et langt lavere opplag. Bare i løpet av de siste seks årene har de to avisene til sammen mistet hver tredje kjøper. Denne kurven vil antakelig flate ut, den gamle observasjonen til Hjallis om at "dæm kan itj gå på null", fungerer også som økonomisk lov. Men selv om situasjonen først og fremst er dramatisk for Dagbladet, faller også VG Verdens Mest Vellykkede Avis, så raskt at nok An article from 1/10

2 et bilag eller noen grep på forsiden ikke vil være tilstrekkelig. Siden 2002 har hver fjerde VG leser funnet ut at dagen stort sett blir den samme uten. Fortsetter opplaget å falle med ni prosent i året, forsvinner også VG slik vi kjenner avisen, og med det noe av det tåpeligste og mye av det ypperste i norsk journalistikk. De store regionavisene; Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisen, ble truffet ekstra hardt av finanskrisen. De vil gjenvinne en viss balanse i regnskapene når næringslivet igjen tør å rekruttere, og antallet stillingsannonser langsomt kryper oppover igjen. Men de vil ikke være de samme avisene som før krisen. I løpet av det siste året har hver femte journaliststilling i norske mediehus forsvunnet, kuttene har vært hardest i de største avisene. Selv om inntektene raskt steg til nye høyder etter krisene i 1988 og 2001, er det en annen stemning denne gang. Det er de tektoniske platene som har forskjøvet seg, verden blir aldri den gamle trygge igjen. De store norske abonnementsavisene har vært fundert på regionale nestenmonopoler, som det suverent mest effektive kontaktleddet mellom handelsstanden og kundene. Disse monopolene er brutt for alltid, og vil ikke lenger kunne finansiere urasjonell produksjon og journalistiske spesialiteter som ikke interesserer andre enn journalisten selv. Mesteparten av nedgangen i det totale norske avisopplaget de siste årene, skyldes VG og Dagbladet alene. Løssalgsavisene fortoner seg i øyeblikket som to uerfarne strikkhoppere som midt i svevet lurer på om den andre husket å feste strikken. Opplaget til storbyavisene og de lokale dagsavisene har gått jevnt, men ikke dramatisk, tilbake de siste 10 årene. I samme periode har de daglige nisjeavisene, som DN og Klassekampen, og de mange lokale fådagersavisene faktisk vokst. Internett har foreløpig ikke fått oss til å slutte å lese aviser. Nettet har fått oss til å slutte å lese en viss type aviser, og til å lese andre mer sporadisk og på en ny måte. Denne utviklingen vet amerikanske aviser alt om. Dra til Egersund I hele etterkrigstiden har norske redaktører reist til USA for å studere avisutvikling. Nesten fnisende av ærbødighet har de fått slippe inn i skyskraperne til The New York Times, Washington Post, Boston Globe, Chicago Tribune og Los Angeles Times for å lære å lage kvalitetsaviser. Svært sjelden har noen minnet gjestene på at alle disse avisene kommer ut i millionmarkeder og at de alle har en husstandsdekning som ville vært en katastrofe i Norge. Hvis man virkelig ville forstå hvordan en avis klarer å beherske sitt marked, burde strømmen gått motsatt vei. Amerikanerne burde dratt til Dalane Tidende, som i Gunnar Kvassheims redaktørtid var oppe i en husstandsdekning på 102 prosent. I dag drar ingen norske redaktører til USA for å lære, på samme måte som også strømmen av europeiske bilfolk til Detroit har avtatt. Men det var nå de skulle dratt. Langt mer interessant enn å finne ut hvordan man kan lage spennende politisk journalistikk med 600 reportere og daglig kontakt med Kongressen og Det hvite hus, er det å lete etter den egentlige årsaken til at Chicago Tribune har søkt konkursbeskyttelse, Christian Science Monitor har lagt ned papirutgaven, begge avisene i Detroit har sluttet å bære ut avisene fire dager i uken, The New York Times har måttet søke finansiell hjelp hos en meksikansk milliardær og Rocky Mountain News og Seattle Post Intelligencer er gått til den store papirinnsamlingen in the sky. Av de 25 største amerikanske avisene hadde alle, bortsett fra Wall Street Journal, nedgang i opplaget i 2008, noen av An article from 2/10

3 dem over 20 prosent. Prognosemakerne hevder at fjorårets fall i annonseinntektene på 22 prosent vil bli fulgt av et nytt fall på 10 prosent i Alt dette skyldes ikke Twitter. Amerikanske aviser har vært på vei nedoverbakke siden før andre verdenskrig, de norske regionavisene siden 1960, eller i det minste siden 1970 tallet. Men fordi bransjen konsekvent velger å måle lesertall, en svært upålitelig enhet, i stedet for opplagstall, er nedgangen blitt forkledd som vekst og velstand. Av uforklarlige grunner opplever mange aviser at lesertallene øker mens opplaget synker. Antallet lesere per eksemplar er også ubegripelig høyt for mange avisers vedkommende, det er ikke særlig troverdig at hvert eksemplar av Aftenposten i gjennomsnitt blir lest av tre personer i et marked hvor hver husstand har 1,9 medlemmer, småbarn inkludert, og hvor nesten hver femte innbygger er innvandrer (ikke skandinaviske vestlige inkludert). Nesten ingen, i eller utenfor bransjen, vet hva som skjuler seg bak begrepet "leser", men det skal definitivt mindre til for å kvalifisere til betegnelsen enn grundige studier av alt fra lederartikkelen til nekrologene. Den som så vidt har kastet et blikk på forsiden, blir talt som leser. Den som låner VG mens eksemplarets eier er bortom pissoaret et øyeblikk, blir registrert som leser. På denne måten kan lesertallene øke selv når opplagstallet, basert på hvem som faktisk kjøper avisen, synker. Men heller ikke opplagstallene er noen god målestokk. De sier noe om avisens absolutte størrelse, men det er den relative størrelsen som avgjør. Opplagstallene kan øke i årevis, samtidig som posisjonen svekkes fordi konkurrenten vokser mer, og markedet vokser enda mer. Avisens egentlige vare er verken journalistikk, fotballtabeller eller matvareannonser. Avisene selger innflytelse. Lykkeligvis bekrefter forskningen det journalistene så gjerne vil tro: Journalistikkens kvalitet avgjør hvilken innflytelse avisen har over leserne, politikerne og næringslivet. Presis og faktabasert journalistikk har større virkning enn omtrentligheter og hørensagen. Med økende innflytelse stiger opplaget. Annonsørene oppdager hvilken avis som har størst innpass hos leserne de potensielle kundene og styrer sine annonser dit. Avisens redaksjonelle omdømme smitter over på annonsespaltene og forsterker virkningen. Konkurrentene presses til side, monopolet vokser fram. Monopolavisene har hatt råd til å drive kvalitetsjournalistikk på områder hvor publikum ikke er stort nok til at det egentlig lønner seg. Annonsørene har ikke noe sterkt behov for å finansiere utenriksjournalistikk, kulturreportasjer og politiske analyser, men dette har vært avisbransjens lykkelige symbiose: Fordi annonsørene trenger en troverdig kanal til sine kunder, har de finansiert noe samfunnet trenger for å kunne utvikle en opplyst offentlighet og en noenlunde ukorrupt forvaltning. Pressestøtten har aldri vært stor nok til å finansiere en journalistikk i de avisene som mottar den som kunne utfordre de dominerende avisene og bryte ned de lokale annonsemonopolene. Stortinget har nøyd seg med å holde i drift en respirator, begrunnet i ønsket om å ha mer enn én politisk stemme i hvert lokalsamfunn. Etter at avideologiseringen er fullført, har dette argumentet mistet sin kraft. Den store avisen snakker vanligvis med mer enn én tunge, og den lille avisen utgjør vanligvis ikke noen politisk eller ideologisk opposisjon. Pressestøtten videreføres inntil videre som en ren næringsstøtte, og har ikke stort annen virkning enn å bevare noen arbeidsplasser. Unntakene er de nasjonale nisjeavisene som Vårt Land og Klassekampen, som takket være de statlige millionene kan produsere kvalitetsjournalistikk innenfor sektorer som An article from 3/10

4 ikke er store nok til selv å finansiere slik virksomhet. Med en de facto monopolsituasjon har de store avisene utviklet økonomiske modeller som ville vært umulige i et marked preget av konkurranse. Aviser er dagligvarer, de har ingen lagerverdi og krever rask omsetning. Som industri likner avisene mest på resten av dagligvarebransjen, men avkastningen har vært som hos de mest vellykkede produsentene av kapitalvarer. Amerikanske aviser har jevnt over hatt driftsmarginer på mellom 20 og 40 prosent. Så sent som i 2007 var den gjennomsnittlige driftsmarginen like under 25 prosent, mens den amerikanske dagligvarebransjen opererer med marginer på én til to prosent, og er storfornøyd med fire. Norske aviser har ikke nådd opp i amerikanske størrelser, men kravene til netto driftsmargin har de siste årene ligget mellom 8 og 15 prosent. Det er ganske mye mer enn de norske dagligvarekjedene, som ligger rundt 2 prosent. Med så lave driftsmarginer vil dagens eiere, for eksempel Mecom, som eier kjeden av gamle Orkla aviser fra Østfold til Haugesund ikke klare å betjene gjelden. Avkastningen er heller ikke akseptabel for Schibsted eller A pressen. Men andre eiere vil forstå at 2 3 prosent margin er nok for en dagligvare, og vil være fornøyd med det. Spesielt når dagligvaren gir politisk innflytelse og smører demokratiets tannhjul. Problemet er å finne ut hvordan bransjen skal gå fra dagens eiere til morgendagens, hvis et slikt skifte i det hele tatt er mulig. De nåværende eierne venter seg en avkastning de ikke kan få, men de har ikke råd til å selge. Det er som om de nåværende eierne og avisene er låst i et dødsgrep, samtidig som det finnes andre der ute som kunne reddet journalistikken og vært fornøyd med andre belønninger enn dem som gjør inntrykk på børsen. Philip Meyer, professor i journalistikk ved University of Missouri og en journalistisk ringrev, har beskrevet sammenhengen mellom økt journalistisk kvalitet og økt inntjening 1, en sammenheng som Dagens Næringslivs bemerkelsesverdige vekst er et godt eksempel på. Investering i det journalistiske produkt fører normalt til høyere kvalitet, hevder Meyer. Etter en tid begynner denne kvalitetsøkningen å betale seg i form av økt innflytelse og medfølgende sterkere grep om flere markeder (DN setter ofte dagsorden i den politiske debatt og er blitt det foretrukne organ for dyre annonser for lederstillinger, nasjonalromantiske hytter og boliger med tjenerfløy). Inntil et visst punkt fungerer denne formelen til alles tilfredshet, muligens bortsett fra annonsørene, som ikke klarer å presse annonseprisen ned når konkurransen forsvinner. Men før eller siden når utviklingen et topp punkt, Meyer kaller det "The Sweet Spot". Kurven kulminerer i et punkt hvor det er en optimal balanse mellom investeringer i det journalistiske produktet og den økonomiske avkastningen. Bakenfor dette punktet vil økte kostnader ikke medføre økt inntjening, det går utforbakke nærmest uansett hva man finner på. Dagbladets ledelse vil kunne gjøre nærmere rede for akkurat denne situasjonen. Kurven bøyer vanligvis av like før en moden bransje blir rystet av en ny og konkurrerende teknologi. Og her er det endelig på tide å logge seg på internett. 15 år etter at de første nettstedene langsomt fylte skjermen, til sprakende lyd fra et 56K modem, er det klart for de fleste avisledere at monopolets tid er for evig brutt. Den lukrative bomringen, som alle lokale kjøpmenn måtte gjennom for å nå sine kunder, står der ennå, men mest som et gullalderminne. De siste årene er det rullet ut tusenvis av digitale stikkveier utenom bommen. En stakket stund kunne de hardt pressete avislederne trøste seg med at de i hvert fall ville beholde de eldre leserne, det grå gullet. Men det siste mediebarometeret fra Statistisk sentralbyrå viser at også de eldste har satt seg til rette foran skjermen. Avislesningen blant de mellom 67 og 79 år falt med An article from 4/10

5 seks prosentpoeng på ett år. Fjernsynet var hva Harvard Business School gjerne kaller en "disruptive technology", en teknologisk endring som endrer både spillbrettet og reglene. Skjermen borte i hjørnet stjal ikke bare oppmerksomhet, den begrensete ressursen som alle medier kjemper om. Dagsrevyen erobret også hegemoniet for nasjonale og internasjonale nyheter. Sportssendingene tok livet av det gammeldagse referatet. Den politiske debatten flyttet fra leserbrevspaltene til studio på Marienlyst. Men avisene lærte seg å leve med fjernsynet, løssalgsavisene lærte seg til og med hvordan man kunne leve av fjernsynet, ved å behandle fjernsynsverdenens pseudonyheter som noe tilsynelatende vesentlig. Men enda viktigere var det at fjernsynet ikke utfordret avisene økonomiske monopoler. Mens det kommersielle fjernsynet ble den viktigste kanalen for merkevareannonsering i land etter land (i Norge først etter innføringen av TV2 i 1992), beholdt avisene de stadig større annonsene for detaljhandelen og de aller viktigste annonsetypene: stilling ledig og eiendom. Stavanger Aftenblads inntekter av stillingsannonsene alene ble halvert fra 2007 til 2009, fra 146 millioner kroner til 73 millioner. Utviklingen gikk dessuten langsomt, det var tid til å omstille seg. Kampen om oppmerksomheten førte til at avisenes husstandsdekning sank. Fjernsynsreklamen erobret omlag 20 prosent av reklamemarkedet, men disse prosentene ble skåret av en voksende kake. Avisenes annonseomsetning vokste også i den samme perioden, målt i absolutte tall. Det fortonte seg som florisante tider; økende opplag og stigende inntekter. Men under overflaten tok skutene inn vann. Hvert nytt årskull som etablerte seg med hus og barn og slike vaner som tidligere omfattet abonnement på den lokale avisen, ga mindre tilvekst enn det forrige. I de nye hjemmene sto det ofte en pc eller mac borte i hjørnet; behovet for å sjekke nyhetsbildet eller tv programmet i avisen, avtok år for år. Så traff hundreårsbølgen, i form av bredbåndet. I 2004 fikk det samlete opplaget til VG og Dagbladet en brå knekk nedover. Samme høsten gikk minigraverne varme i norske bygater. Det ble strukket bredbånd over landet, terskelen for å logge seg på nettet og søke etter informasjon og opplevelser, ble radikalt lavere. For løssalgsavisene var det søte punktet definitivt passert. Dagbladets kjernelesere merket ikke dette, de har alltid ment at avisen har vært i bevegelse fra vondt til verre, og tror kanskje ennå at det er de kortere bokanmeldelsene som er avisens egentlige problem. I virkeligheten er det Dagbladets reservat i det norske medielandskapet som er gått tapt. Noen av de beste skribentene gir ennå papirproduktet en særegen verdi, men ingen har hittil kunnet fortelle Anne Aasheim hva hun skal gjøre med en avis som stort sett består av informasjon som nettet formidler raskere, bredere, mer levende og ikke minst langt billigere. Gratis er en forretningsmodell Jonathan Knee, som leder mediestudiene ved Columbia Business School, sa til Financial Times i mars 2009, mens konkursvarslene strømmet fra avishus etter avishus, at bransjens antikvariske kostnadsstruktur likner på flyindustrien: "Fagforeningene, den ineffektive utnyttelsen av trykkeriene og distribusjonsnettverkene, og journalistenes stadige motvilje mot å spørre seg om de sakene de selv ønsker å dekke, er de som tjener leserne best, alt dette har bidratt til å holde kostnadene oppe." 2 An article from 5/10

6 Mot en industriell produksjon av et masseprodukt, som i alle vesentlige henseender blir framstilt på samme kompliserte og kostbare måte i dag som for 100 år siden, står en ny teknologi som ikke har variable kostnader. Mens den prisen en ny abonnent betaler for en norsk regionavis, akkurat dekker kostnadene ved å trykke og distribuere det eksemplaret han får i postkassen, er merkostnaden ved én ekstra leser av den samme avisens nettutgave nøyaktig null. Den eneste gevinsten papiravisen har av å øke abonnementstallet, er et potensial for å skru opp annonseprisen tilsvarende. Dette potensialet blir ikke det samme hvis annonsørene har billigere og mer effektive alternativer. Og leserne? De har jo virkelig penger å tjene på å hente sin informasjon annetsteds. Chris Anderson, redaktør av "Wired" og oppfinneren av begrepet "the long tail" om nettets evne til å gjøre forretning av mange bittesmå salgsstrømmer argumenterer i boken Free 3 for at gratis er en effektiv forretningsmodell. Det er en modell de gamle mediemonopolistene sliter med å forstå, selv om mesteparten av veksten i verdens totale avisopplag skyldes nettopp gratisaviser, og selv om alle de kommersielle fjernsynskanalene har vokst seg fete og rike på å gi den ene varen programmene gratis, for å kunne ta godt betalt for den andre varen annonsene. Mens avislederne funderer, sniker helt nye aktører seg inn på markedet; Nettavisen, Startsiden og ABC Nyheter i Norge, Yahoo, Google News og Huffington Post i USA. Uten de gamle mediehusenes organisasjon, kulturelle sperrer og kompliserte kostnadsstruktur, viser disse nykommerne at papiravisene ikke har enerett på kvalitetsjournalistikken. I løpet av noen få år, mindre enn det tar en avis å planlegge, installere og ta i bruk et nytt trykkeri, har nettjournalistikken rystet grunnvollene til det David Halberstam i sin berømte bok om noen av de viktigste mediene i USA kalte "The Powers That Be". Utfordret av en oppbruddsteknologi, har den eksisterende makten flere alternativ. Ett er å omdirigere ressursene til områder som ikke er like truet. Gamle industrihaller blir kjøpesentra, leiligheter og kafeer, fergeselskapene starter bussruter når fjordene krysses av bruer og tuneller. For mediebransjen er det ikke lett å få øye på slike områder, kompetansen er begrenset og kapitalstrukturen tillater ikke de helt store eventyrene. Alternativ to er å satse tungt på den nye teknologien, i et bevisst og langsiktig forsøk på å overføre solnedgangsproduktets innflytelse og merkevaregjenkjennelse til en ny plattform. De fleste avishusene har dyttet noen unge medarbeidere bort i et hjørne, kalt dem for utviklingsavdeling og stort sett neglisjert dem. Men slike teknologisprang kan ikke utføres med halvt hjerte og kvart hjerne. Et sprang må til. Ett sprang. De fleste hopper lenger i tresteg enn i lengde, men skal du over et juv, er tresteg en tvilsom strategi. VG Nett er blitt en suksess som blir lagt merke til verden over fordi nettutgaven ble skilt fra mor ved fødselen, og fikk lov å vokse seg stor og sterk på egne premisser. I dag er det nettversjonen som er den viktigste bæreren av merkevaren VG, papirredaksjonen vet det bare ikke ennå. Da ledelsen i Los Angeles Times for noen år siden forsto at de måtte finne en redningsflåte eller gå under, ble avisens fremragende gravejournalister satt på saken. Oppdraget var å undersøke hva et mediehus kan gjøre for å overleve i internettets tid. De bestemte seg for å dra to steder: Til London for å studere verdens hardeste aviskonkurranse, og til Oslo for å studere Schibsted, ansvarlig for verdens mest vellykkete adapsjon av oppbruddsteknologi. Ikke bare var VG.no og Aftonbladet.se verdens relativt sett sterkeste nettaviser, Blocket.se og Finn.no var de beste eksemplene på at den gamle avisbransjen hadde klart å An article from 6/10

7 ta med seg gullgåsa rubrikkannonsene ut på nettet. Amerikanerne kom til Oslo omtrent samtidig med at konserndirektør Birger Magnus i Schibsted dro på en slags polygam frierferd til Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisen for å overbevise regionavisene om visdommen i å samle kreftene i ett Media Norge, eid av Schibsted. I stedet for å fortsette som fire uavhengige mediehus, delvis eid av Schibsted og andre profesjonelle investorer, og delvis eid av lokale krefter, burde disse avisene som på mange måter er ryggraden i norsk presse gå sammen i ett konsern, dominert av Schibsted. Formålet med sammenslåingen var å skape muskler sterke nok til å tåle de nødvendige investeringene i den digitale fremtiden. Media Norge skulle være Schibsteds tredje sprang over kløften som var i ferd med å åpne seg. Alle disse lokale kjempene hadde en bakgrunn som ideologibærere, eid av lokale krefter. Tre av dem var gamle Venstre aviser, mens Aftenposten og Adresseavisen hadde slåss konservatismens sak i henholdsvis 150 og 250 år. De hadde styrt seg selv, og det hadde de gjort godt. Skepsisen mot å havne i et børsnotert nasjonalt konsern (Media Norge), eid av et annet konsern med europeiske ambisjoner (Schibsted), var stor. Mange av redaktørene hadde som nevnt vært på studietur i USA og visste at det ikke alltid var lett å skjerme redaksjonsbudsjettene og utenrikskorrespondentene når McKinsey kom for å sminke bruden foran neste emisjon eller framleggelse av kvartalsresultatet. "De amerikanske avisene driver en innhøstingspolitikk. Det er ikke Schibsteds strategi, vi arbeider langsiktig både med å så og høste," sa Magnus i møte etter møte kysten rundt, og ble til slutt trodd på sitt ord. Riktignok ble Adresseavisen dyttet ut av det gode selskap etter en langvarig strid med Medietilsynet, som endelig fikk prøve Eierskapsloven på det den var opprettet for: Å lage et tak for hvor store Schibsted får lov til å bli i norsk presse. Adresseavisen snudde seg litt snurt rundt og etablerte landets fjerde store aviskonsern: Polaris Media, hvori etterhvert opptatt også de tidligere Orklaavisene i Molde og Ålesund. Men før Media Norge i det hele tatt ble etablert, tapte Birger Magnus vinteren 2009 kampen om å etterfølge Kjell Aamot som konsernsjef i Schibsted, uten sammenlikning den mektigste posisjonen i norsk avisverden. Ennå vet vi ikke om såmannsarbeidet gikk med i dragsuget, men hittil er ikke Media Norge blitt særlig mer enn et nasjonalt innkjøpskontor som sørger for at alle avisene har samme datautstyr, og et redskap for outsourcing ved at Stavanger Aftenblads regnskapskontor flyttes til Oslo og kundesenteret til Bergen. Investering i digitale medier har ingen snakket høyt om siden sommeren Innhøstingsstrategien er, ikke uventet, det tredje og siste alternativet en moden industri har i møte med den nye tid. Det er det soleklare valget for eiere som ikke tror at det går an å fylle ny vin på de gamle sekkene, og som derfor velger en økonomisk modell som bare har to utganger: nedleggelse eller salg til noen som ennå ikke har klart å tyde skriften på veggen. Den siste modellen omtales i økonomiske kretser vanligvis som the even greater fool theory. Michael E. Porter ved Harvard Business School beskriver strategien slik: "A stagnant industry¹s market postition is harvested by raising prices and lowering quality, trusting that customers will continue to be attracted by the brand name rather than the substance for which the brand once stood. This is a nonrenewable, take the money and run strategy. A given crop can be harvested only once." An article from 7/10

8 Da motvinden meldte seg for de store, annonsebærende avisene, valgte de fleste av dem aggressiv prising som motkonjunkturpolitikk. I et konkurransemarked er aggressiv prising rettet mot konkurrenten, bare spør Bjørn Kjos i Norwegian. Men i et monopolmarked, som det avisene ennå tror de lever i, rettes aggresjonen mot annonsører og lesere. Prisene på løssalg, abonnement og annonser ble skrudd opp, samtidig som kostnadskutt, sluttpakker, AFP ordninger og nedleggelse av korrespondentstillinger og gravegrupper utvilsomt bidro til å senke kvaliteten. Ifølge forskerne ved Harvard er innhøstingsstrategien først og fremst tilpasset børsnoterte selskaper med kort horisont og sterkt trykk fra investorene, selskaper med stor gjeld og behov for høy kontantstrøm og selskaper som innser at de driver i en moden industri og ikke tror at de vil klare overgangen til en situasjon drevet av endrete teknologiske eller markedsmessige forhold. Blant de tre norske aviskonsernene faller Edda i alle tre kategorier, mens Media Norge og A pressen i varierende grad er i samme situasjon. De norske avishusene hadde sjansen til å ta det store teknospranget, både da VG gjorde det, og senere. Men hver gang papirinntektene sank, svarte bransjen ved å skjære investeringene i ny teknologi. Nå er det snart ikke mer å hente der, de store nettredaksjonene er redusert til tynt bemannete nyhetsdesker som skal forsøke å gjøre det beste ut av de produktene som kommer fra såkalte integrerte redaksjoner, en omskriving for gamle avisredaksjoner som er blitt bedt om å lage nettversjoner hvis de har tid. Mens de minste avisene ennå vokser, og de mellomstore klarer seg sånn noenlunde, er det altså dødsens alvor i Akersgata og de store regionavisene. Svaret fra dem alle synes å være: Billigere produksjon, færre trykkerier, kutt i sidetallet, nedlegging av søndagsaviser, færre eller mindre helgebilag, mindre ressurser til redigering og presentasjon, nedskjæringer i redaksjonelle overtids og reisebudsjetter samt høyere pris på abonnement og løssalg. Dette er en innhøstingsstrategi, samme hva direktørene sier på allmøtene. Under innhøstningen vil det bli dårligere råd til den type journalistikk som tar tid og krever høy kompetanse. I et foredrag på Shorenstein Center on the Press, Politics and Public Policy, 22. september i fjor, sa Clay Shirky som er professor ved New York University og en av de fremste tenkerne om medienes digitalisering at omstruktureringen av mediebransjen vil bety at de avisene som overlever, ikke vil kunne levere like mye og like god samfunnsjournalistikk ("accountability journalism") som før: "Det etterlater oss med et gigantisk og ganske skremmende hull. Det marerittaktige scenarioet som jeg har strevd med de siste par årene ser slik ut: Hver eneste by i dette landet med eller færre innbyggere synker ned i hverdagslig og utbredt korrupsjon. Ikke en episk eller katastrofal korrupsjon, bare en slik som tar fem prosent av toppen. Avisene har vært vår viktigste forsvar mot en slik situasjon. Når avisene krymper eller forsvinner, er dette den største trusselen." Ingen vet ennå i hvilken grad den digitale journalistikken vil klare å påta seg den politiske og sosiale renovasjonsjobben som papiravisene har utført i hvert fall de siste 100 årene. Hvis markedet ikke lenger vil, eller makter, å finansiere denne viktige journalistikken, hva skal vi da gjøre? Fra pressestøtte til journalistikkstøtte? Hele mediestøttesystemet skal opp til vurdering, og sannsynligvis legges kraftig om. Kulturdepartementet opprettet i fjor høst et utvalg, ledet av An article from 8/10

9 tidligere statssekretær Ynge Sletholm, som innen utgangen av 2010 skal legge fram forslag til framtidens mediestøtte. Utvalget skal ikke vurdere NRK lisensen, en åpenbar svakhet i forhold til det tilsvarende arbeidet i Danmark, hvor hele den offentlige støtten til mediene ble vurdert samlet. Momsfritaket for avisene vil bli spilt inn i denne debatten, behovet for å holde relativt uviktige nummer to aviser flytende vil også bli debattert. Men viktigst blir diskusjonen om vi skal flytte støtten fra produktet til produsentene, slik at det blir journalistikken som finansieres, ikke Norske Skog. Den danske utredningen endte med tre ulike scenarier, hvorav det mest interessante åpner for at en vesentlig del av støtten blir tildelt etter søknadenes journalistiske ambisjoner; til dokumentarprogram, debattserier, større produksjoner eller nye journalistiske produkt, alt uavhengig av plattform. Ny kvalitetsjournalistikk på nettet skal kunne finansieres like så gjerne som tradisjonell avisproduksjon. Det norske utvalget bør gå ennå et steg lenger og se på mulighetene for å flytte støtten ut til den enkelte journalist. Modellen finnes allerede. Staten deler hvert år ut drøye 200 millioner kroner til kunstnerstipend og garantiinntekter til forfattere, billedkunstnere, musikere og filmskapere. Det er omtrent like mye som pressen får i direkte produksjonsstøtte. Hvis disse midlene ble brukt til å gi en lav garantiinntekt til journalister som følger de politiske prosessene, graver i det som blir forsøkt holdt skjult, stiller kritiske spørsmål til makten og ikke tar "ingen kommentar" for et svar, ville summen dekket rundt 1000 slike stillinger. Selv om spesielt verneverdige aviser som Morgenbladet, Klassekampen og Vårt Land skjermes, er det rom for hundrevis av slike arbeidsstipend eller garantiinntekter. Det offentlige finansierer allerede mellom 70 og 100 musikere i hvert av de regionale symfoniorkestrene, fordi markedet for Mozart og Brahms alene ikke kan bære disse kostnadene, samtidig som det er godt for et samfunn å ha jevnlig tilgang til klassisk musikk av høy kvalitet. Hvorfor skal ikke Stavanger kunne ha 50 delvis statslønnete journalister som forplikter seg til å produsere kvalitetsjournalistikk som kan tilbys alle eksisterende medier til priser som er lavere enn det dagens frilansere kan leve av? Journalistene med garantiinntekt trenger ikke være ansatt i noe mediehus. De kan selge sin vare til papiraviser, nettaviser, forlag og tv stasjoner etter behov, billigere enn hva det vil koste mediehusene å produsere denne journalistikken selv, på samme måte som skoler og andre arrangører i dag kan hente inn musikere fra symfoniorkestrene til en pris de har råd til å betale. Staten kan som motytelse kreve at journalister med garantiinntekt forplikter seg på noe som likner på dagens NRK plakat, hvor det heter at "NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser." Slike modeller for finansiering av kvalitetsjournalistikk i avisdødens tid, utforskes over hele den vestlige verden. Amerikanerne leter etter private løsninger gjennom fonds og humanitære stiftelser, andre utforsker journalistiske kollektiv, der det også legges inn mye gratisarbeid. The New York Times innførte i november egne lokale seksjoner i Chicago og San Francisco. Disse sidene blir produsert av to ulike kooperativer av erfarne journalister, som i tillegg leverer materiale til lokale og nasjonale radio og fjernsynsstasjoner. I tillegg til salg av journalistikk, får disse kooperativene støtte fra veldedige stiftelser. Frankrike innfører skattelette for bedrifter som satser på digitale medier. Den skandinaviske modellen vil være å lete etter offentlige eller halvoffentlige løsninger. An article from 9/10

10 Denne debatten må ikke bli kneblet av de forutsigbare ropene om pressens uavhengighet og hvilken trussel mot det frie ord en slik ordning vil være. Mye av den beste samfunnsjournalistikken i Norden er allerede offentlig finansiert gjennom kringkastingslisensene og pressestøtten, det er ikke prinsipielt forskjellig å finansiere journalistene direkte enn indirekte gjennom et ansettelsesforhold. Offentlig subsidiert journalistikk er ikke noe nytt i landet. I Bergen, Norges nest største medieby, er det fire større journalistiske miljøer: Ett av dem TV2 har hittil levd på et offentlig tildelt monopol på riksdekkende fjernsynsreklame. Et annet NRK Hordaland er fullfinansiert av en offentlig lisens. Det tredje miljøet Bergensavisen er totalt avhengig av dagens pressestøtte, bevilget over statsbudsjettet. Det fjerde Bergens Tidende nyter godt av momsfritaket for aviser. Journalistikk er selv på sine beste dager et ensomt yrke. Den som undersøker makten, trenger ofte den styrken som ligger i fellesskapet i en redaksjon. Den beste garantien for vedvarende kritisk journalistikk er etablerte redaksjoner med en utviklet kultur for å motstå press og bite seg fast i ofte langvarige og langsomme prosesser. Men når disse redaksjonene blodtappes av forhold utenfor journalistenes kontroll, kan ikke det beste bli det godes fiende. Mye av den beste undersøkende journalistikken i verden blir allerede utført av reportere som er sine egne herrer, og som henter inntektene fra mange kilder. Mange av disse søker sammen i journalistiske kollektiv, kooperativer eller kontorfellesskap for nettopp å kunne imitere mye av kvaliteten ved de tradisjonelle redaksjonene. Det er små, men oppmuntrende tegn til en slags journalistisk renessanse i skyggen av de gamle trykkpressene som blir stående stille. Har Philip Meyer rett, og mange journalister ber en gudløs liten aftenbønn om at han har det, så vil det også i det digitale samfunnet være slik at den som leverer journalistisk kvalitet bygger innflytelse som lar seg omsette i penger til å finansiere enda bedre journalistikk. Lykkes det, er det en sensasjonelt god nyhet. Men det er ikke sikkert den kommer i avisen. 1 Philip Meyer: The Vanishing Newspaper. Saving Journalism in the Digital Age. University of Missouri Press When newspapers fold. Financial Times 16. mars Chris Anderson: Free. The Future of a Radical price. rh Business Books 2009 Published Original in Norwegian Contribution by Samtiden First published in Samtiden, 1/2010 (Norwegian version) Sven Egil Omdal Eurozine An article from 10/10

Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL

Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Stabilt abonnement løssalget svikter Opplaget går totalt tilbake med 3,7% til 2 532 207 eks. Tilbakegangen totalt er på 97 407 eksemplarer

Detaljer

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012 Medietall 2011 16. februar 2012 Rammebetingelser Det store - bildet mediepolitikken Opplagene både for papiravisene og magasin/ukepresse faller Mediebruken på digitale plattformer øker veksten er nå størst

Detaljer

Avislesing 2017: Flere leser aviser på mobil enn på papir

Avislesing 2017: Flere leser aviser på mobil enn på papir Avislesing 2017: Flere leser aviser på mobil enn på papir 07.03.18 Knut-Arne Futsæter Kantar Media @Futsaeter Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den

Detaljer

Avislesing 2015/2016: Sterk tilbakegang for papiravisene. Knut-Arne

Avislesing 2015/2016: Sterk tilbakegang for papiravisene. Knut-Arne Avislesing 2015/2016: Sterk tilbakegang for papiravisene Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 20.09.16 Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den inneholder

Detaljer

Medietall 2010. Medietall 2010

Medietall 2010. Medietall 2010 Medietall 2010 Avisenes opplagstall 2010 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Stabilt abonnement løssalget svikter Opplaget går totalt tilbake med3,5% % til 2 444 084 eks. Tilbakegangen totalt er på 89 753

Detaljer

Til Finanskomiteen

Til Finanskomiteen Til Finanskomiteen 24.10.17 Status for mediebransjen Stort mediemangfold landet rundt o 2016: 227 aviser, mer enn 200 fagblader, rundt 65 magasiner. o 2016: 200 aviser hadde et digitalt opplagstall. Det

Detaljer

Avislesing 2016: Fra papir til digitalt

Avislesing 2016: Fra papir til digitalt Avislesing 2016: Fra papir til digitalt 07.03.17 Knut-Arne Futsæter Kantar TNS @Futsaeter Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den inneholder blant

Detaljer

Avislesing 2016/2017: Papir tilbake mobil fram

Avislesing 2016/2017: Papir tilbake mobil fram Avislesing 2016/2017: Papir tilbake mobil fram 28.09.17 Knut-Arne Futsæter Kantar Media @Futsaeter Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den inneholder

Detaljer

19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013

19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013 19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013 DET STORE BILDET Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner i de respektive markedene Fortsatt nedgang på de papirbaserte plattformene, økning på

Detaljer

Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene

Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 03.03.15 TNS Gallup Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste fullverdige multimedieundersøkelsen i Norge.

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Mva-fritaket for kjøp av aviser

Mva-fritaket for kjøp av aviser ÅNDALSNES AVIS AS Romsdalsveien 2 Postboks 153 6301 Åndalsnes Telefon sentralbord 71 22 22 22 Telefaks 71 22 77 22 Bankgiro 7435.05.61114 Org nr NO 934 271 084 MVA Dato: 24. mars 2011 Mva-fritaket for

Detaljer

Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter

Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 08.03.16 TNS Gallup Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den

Detaljer

Innlegg Innspillmøte NRK,

Innlegg Innspillmøte NRK, Innlegg Innspillmøte NRK, Kulturdepartementet 17.06.14 Sven Egil Omdal Verken det totale mediekonsumet eller det totale mediemarkedet er nullsumspill. Den enes brød er ikke nødvendigvis den andres død.

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016

Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016 Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016 Rapport februar 2017 Innhold Innledning... 2 Metoder og datagrunnlag... 3 Nyhetskilder...

Detaljer

Avislesing 2018: Tilbakegang for papiravisene fortsetter

Avislesing 2018: Tilbakegang for papiravisene fortsetter Avislesing 2018: Tilbakegang for papiravisene fortsetter 28.03.19 Knut-Arne Futsæter Kantar Media @Futsaeter Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG OM ENDRING AV DEN ØVRE GRENSEN FOR NASJONALT I MEDIEEIERSKAPSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG OM ENDRING AV DEN ØVRE GRENSEN FOR NASJONALT I MEDIEEIERSKAPSLOVEN MEDIEBEDRIFTENE I iculmr- m kirked.---n. -' Kultur - og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo - postmottak @ kkd. dep. no Deres ref.: 2001/04589 ME roy:elt Vår ref.: 048 Oslo, 9. januar 2006 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Mediehusenes lesertall

Mediehusenes lesertall Mediehusenes lesertall STABILT MAGASINMARKED Samlet sett en stabil utvikling fra 2016/2017 til 2017/2018. Det er en samlet svak vekst på 0,5 %. 45 magasiner øker i 2017/2018 (18/2) 29 går tilbake sammenlignet

Detaljer

Magasinopplag Totalopplaget for norske magasiner er eksemplarer. Det ble solgt 51 mill. blader i 2016

Magasinopplag Totalopplaget for norske magasiner er eksemplarer. Det ble solgt 51 mill. blader i 2016 MEDIETALL 2016 MAGASIN Magasinopplag 2016 Totalopplaget for norske magasiner er 1.876.175 eksemplarer Det ble solgt 51 mill. blader i 2016 Totalopplaget gikk tilbake med 4,5 prosent på sammenlignbare titler

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på? Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum

Detaljer

Avislesing 2017/2018: Tilbakegang for papiravisene fortsetter men nisjeavisene øker

Avislesing 2017/2018: Tilbakegang for papiravisene fortsetter men nisjeavisene øker Avislesing 2017/2018: Tilbakegang for papiravisene fortsetter men nisjeavisene øker 25.09.18 Knut-Arne Futsæter Kantar Media @Futsaeter Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen

Detaljer

Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015

Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016 Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 2015 har vært et dramatisk år for norske aviser. Annonseinntektene har falt, og mange har nedbemannet.

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Resultatpresentasjon pr. 2. tertial 2010. 11. oktober 2010

Resultatpresentasjon pr. 2. tertial 2010. 11. oktober 2010 Resultatpresentasjon pr. 2. tertial 2010 11. oktober 2010 Agenda 1. Innledning og gjennomgang av agenda v/styreleder Kaare Frydenberg 2. Overordnede utviklingstrekk pr. 2 tertial 2010 v/administrerende

Detaljer

Undersøkende journalistikk i dag. Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011

Undersøkende journalistikk i dag. Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011 Undersøkende journalistikk i dag Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011 Hva skal dette handle om? En undersøkelse av SKUP-prosjekter på 2000- tallet Vilkårene for undersøkende journalistikk

Detaljer

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

MEDIETALL 19/1. Medienes lesertall og opplagstall

MEDIETALL 19/1. Medienes lesertall og opplagstall MEDIETALL 19/1 Medienes lesertall og opplagstall OPPLAGSTALL For mediehus og magasiner 19/1 AVIS Mediehusenes opplagstall DIGITAL (inkl. eavis) Abonnement og løssalg KOMPLETT Papir- og digitalutgaver i

Detaljer

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo, 4. januar 2013 Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Generelle merknader Vi vil innledningsvis

Detaljer

Polaris Media ASA Trondheim. Til. Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA

Polaris Media ASA Trondheim. Til. Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA Polaris Media ASA Trondheim Til Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland Trondheim, 9. februar 2012 HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA Vi viser til det pågående arbeidet

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 26. januar 28. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 26. januar 28. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Google-sjef Larry Page kan bli tilgitt for å være i dårlig humør denne helgen. På hans selskapets Q1 2014 inntjening samtale, hans folk leverte

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Sak 2013-69: Høringssaker NR-styret gjorde i sitt møte 3. november 2013 følgende vedtak: «Sekretariatet får fullmakt til å avgi høringsuttalelse om rapportering

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

NR 1/2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt NOTAT. Sigurd Høst

NR 1/2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt NOTAT. Sigurd Høst NR 1/2016 NOTAT Sigurd Høst Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 3 Forord Gjennom mange år har jeg laget statistikk som dokumenterer utviklingen for norske aviser, og

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn.

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Levende lokalsamfunn Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Tradisjonell god avisdebatt. Demokratiet I hva slags debattklima skal

Detaljer

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! 1 av 7 05.01.2016 21:50 medier24.com Gard L. Michalsen Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! Tom

Detaljer

MAGASIN Mediehusenes opplagstall

MAGASIN Mediehusenes opplagstall MEDIETALL 2017 MAGASIN Mediehusenes opplagstall Totalopplaget for norske magasiner er 1.712.938 eks. Totalopplaget gikk tilbake med 5,3 prosent på sammenlignbare titler Det ble solgt 46 mill. blader i

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Mediehusenes opplagstall

Mediehusenes opplagstall Mediehusenes opplagstall Totalopplaget for norske magasiner er 1.712.938 eks. Totalopplaget gikk tilbake med 5,3 prosent på sammenlignbare titler Det ble solgt 46 mill. blader i fjor, mot 51 mill. året

Detaljer

Fagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger

Fagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Fagpressedagen, 17.11.2010 Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Kampanje Forlag utgir redaksjonelle produkter for bedriftsmarkedet (B2B). Vårt nedslagsfelt er medie- og kommunikasjonsindustrien.

Detaljer

Mediekrise? Forsøk på en diagnose og forslag til medisinering

Mediekrise? Forsøk på en diagnose og forslag til medisinering Mediekrise? Forsøk på en diagnose og forslag til medisinering Av Jo Bech-Karlsen Hvis prisen er lav og du er optimist på papiravisenes vegne, kan det være smart å kjøpe Edda Media nå, melder fagbladet

Detaljer

Åttitallistenes mediebruk HVOR BLE DET AV AVISEN? WILBERG, ERIK

Åttitallistenes mediebruk HVOR BLE DET AV AVISEN? WILBERG, ERIK 2019 Åttitallistenes mediebruk HVOR BLE DET AV AVISEN? WILBERG, ERIK Hvor ble det av avislesingen? Åttitallistenes mediebruk. Husker du Walkman? Den plattformen som dominerte musikklyttingen i store deler

Detaljer

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye?

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? NOTAT Til: Landsstyret Dato: 09.10.2012 Saksnummer: 12-533 Rekruttering strategi 2012 Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? Antallet medlemmer i NJ økte jevn og trutt frem til 2009. Man så opplevde

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering.

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 1 Lesermarkedet. 2 Sammendrag spørreundersøkelse lesermarkedet Demokraten Dette sammendraget tar kort for seg resultatene

Detaljer

Søk i arkivet: forsiden Papirutgaven i PDF. Søk

Søk i arkivet: forsiden Papirutgaven i PDF. Søk Page 1 of 12 Søk i arkivet: Søk Forsiden finans bedrifts-it min it [Esc] 3GSM Debatt forum diskuterte saker kommentarer Tjenester it kalender jobbsøk bedriftssøk kontraktsbørsen verktøykasse forsiden Papirutgaven

Detaljer

Høringsuttalelse fra Media Norge om NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte

Høringsuttalelse fra Media Norge om NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Høringsuttalelse fra Media Norge om NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Vi takker for anledningen til å kommentere Mediestøtteutvalgets innstilling. Media Norge

Detaljer

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Forretningsstrategier Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Priskonkurranse Hver bedrift velger pris

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide

Detaljer

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN Monica Onsrud, Direktør rubrikk & Jonas Mjaaland, Redaksjonell innholdsutvikler 2,4 MILLIONER DAGLIGE BRUKERE

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 Sammendrag: Konkurransetilsynet griper ikke inn mot fusjonen mellom Scan Foto AS og NTB Pluss AS. Tilsynet

Detaljer

Vinner Årets Forside

Vinner Årets Forside Vinner Årets Forside Årets førsteside Morgenbladet "Med humor og lekenhet serveres en original og elegant løsning der det ligger en ekstra leseopplevelse skjult for den som knekker koden. Djevelen er i

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Enkle grep for å få en hel bransje å annonsere mobilt

Enkle grep for å få en hel bransje å annonsere mobilt Enkle grep for å få en hel bransje å annonsere mobilt MBLs markedsdager 10. mars 2014 Lise K. Olsen Mobil- og tabletansvarlig, E24 Nicolas Tidhammar Daglig leder og partner, Whydentify Mobilen tar stadig

Detaljer

Det blir varmt! Eller iskaldt!

Det blir varmt! Eller iskaldt! FRIPENN Det blir varmt! Eller iskaldt! Vinteren blir rekordkald eller riktig fin og mild. Oljeprisen skal opp eller ned, det samme skal boligprisene. Dette er ganske sikkert, vi har spurt ekspertene. PUBLISERT:

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Nir Baram. Verdens skygge. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Nir Baram. Verdens skygge. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Nir Baram Verdens skygge Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Til R. Alle karakterer og hendelser i denne boken er et resultat av forfatterens fantasi og enhver likhet mellom dem og virkeligheten er rent

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Norges Bank skriver brev

Norges Bank skriver brev Norges Bank skriver brev Månedsbrev 1/2018 NBIM bør ikke investere i unoterte aksjer. Det vil kreve mer ressurser til NBIM og gir større omdømmerisiko. Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME)

Detaljer

Seniorenes kilde til generelle nyheter 2011

Seniorenes kilde til generelle nyheter 2011 Sølvrevenes digitalisering: Sterk utvikling i digital mediebruk blant 60+ Av Erik Wilberg, Førsteamanuensis Campus Bergen Er 60+ et segment som bare kan glemmes i digitaliseringen av mediebruken? Nei,

Detaljer

Frokostmøte 30. april

Frokostmøte 30. april Frokostmøte 30. april Hva kan du oppnå med å skrive debattinnlegg? Delt 64.411 ganger Delt 24.331 ganger, lest 61.300 Lest av 83.000, delt av 23 611 Lest av 240 000 BT Meninger er blitt en av de viktigste

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Ne#undersøkinga 2008. Arne H. Krumsvik Hauststormen på Voss, 27.09.2008

Ne#undersøkinga 2008. Arne H. Krumsvik Hauststormen på Voss, 27.09.2008 Ne#undersøkinga 2008 Arne H. Krumsvik Hauststormen på Voss, 27.09.2008 Agenda 1. Om Ne#avisundersøkelsen 2. Noen sammenhenger 3. Test av norske mediebedrigers ne#strategier 4. Ne#journalisJkk og kvalitet

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

2018 Fremtid og. forandring. En rapport om mediebedrifters utfordringer og muligheter. Wilberg, Erik BI NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL

2018 Fremtid og. forandring. En rapport om mediebedrifters utfordringer og muligheter. Wilberg, Erik BI NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL 2018 Fremtid og forandring En rapport om mediebedrifters utfordringer og muligheter Wilberg, Erik BI NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL Innhold Introduksjon... 2 Arbeidsområde... 2 Antall år i mediebransjen...

Detaljer

Etablering av Media Norge Pressekonferanse 5.januar 2007

Etablering av Media Norge Pressekonferanse 5.januar 2007 Etablering av Media Norge Pressekonferanse 5.januar 2007 Agenda Introduksjon Birger innleder Det nye konsernet Jan Einar, Ådne Publisistisk plattform Einar Operasjonelle og finansielle forhold Lars Erik

Detaljer