Blindpassasjerer i ballastvann - en trussel mot våre hav og vassdrag

Transkript

1 Blindpassasjerer i ballastvann - en trussel mot våre hav og vassdrag Arbeidsnotat WWF-Norge, 30. november 2006 Foreløpig versjon 1

2 Foto: Krabbelarver IMO / GloBallast Utgitt av: WWF-Norge Utgivelsesdato: 30. november 2006 ISBN: Forfatter: Anne-Beth Skrede, Skipsfartsrådgiver, WWF-Norge Ansvarlig utgiver: Maren Esmark, Havmiljøkoordinator, WWF-Norge Utgivelsen er støttet av: Wallenius Wilhelmsen Logistics WWF Norway, Kr. Augustsgate 7A, Pb. 6784, St. Olavs Plass, 0130 Oslo, Norway Alle WWFs publikasjoner er tilgjengelig på under Publikasjoner 2

3 Forord Visste du at en av de største truslene mot livet i havet er... sjøvann? Til en hver tid fraktes minst sju tusen forskjellige arter rundt om på verdenshavene i skips ballastvann. Når ballastvannet blir sluppet ut i et nytt miljø, kan det føre til økologisk kollaps. Nå tar endelig norske myndigheter trusselen på alvor, og ratifiserer ballastvannkonvensjonen. For å sikre skips stabilitet brukes sjøvann som ballast når skipet er uten last. Når skipet lastes, tømmes ballastvannet ut. Dette vannet kan komme fra den andre siden av kloden, og huser tusenvis av marine arter. De fleste marine organismer har planktoniske livsstadier, noe som gjør at selv store arter som fisk og krabber lett kan bli blindpassasjerer i ballasttanker i skip. De fleste organismene overlever ikke tilværelsen som blindpassasjer, og tilpasningen til et nytt fremmed miljø. Men noen gjør. Disse inntrengerne kan utkonkurrere den lokale fauna og flora. De kan sette hele økosystem i ubalanse, medføre kollapser i fiskebestander, og utslette lokale arter. Fremmede arter kan også være en helserisiko for mennesker, gjennom forgiftning av sjømat som skjell og muslinger. Pr i dag vet vi om nær 50 fremmede arter som er kommet til norske farvann. Dette er både skalldyr, fisk, dyreplankton og forskjellige alger. Nylig er en ny inntrenger oppdaget nær norske farvann; Mnemiopsis leidyi, den nordamerikanske ribbemaneten (også kjent som kammanet) er funnet av svenske forskere i Østersjøen, og i svenske farvann så langt nord som ved Koster. Denne maneten har ført til økologisk kollaps i Svartehavet, Azovsjøen og det Kaspiske hav, etter å ha blitt introdusert dit via skips ballastvann. - Det er all grunn til å være bekymret om den skulle trives i norske farvann. Med dette arbeidsnotatet gir WWF en oversikt over hva problemet med ballastvann er, hva som gjøres, og hva som bør gjøres for å møte trusselen fra invaderende marine arter via skips ballastvann. Rasmus Hansson Generalsekretær WWF-Norge 3

4 Innhold Forord side 3 Innholdsfortegnelse side 4 Bakgrunn hva er problemet? side 5 Fremmede marine arter via ballastvann i norske hav og vassdrag side 6 Status reguleringer side 7 Globalt side 7 Ballastvannkonvensjonen side 7 IMOs GloBallast Programme side 8 Reguleringer i forskjellige land side 8 Norge ratifiserer ballastvannkonvensjonen side 9 Hva må gjøres? side 9 Rensing ombord på skipet side 9 Ballastvannutskifting eller mottaksanlegg side 9 WWFs forslag til tiltak side 11 Eksempler på invasjoner av fremmede marine arter side 12 Nordamerikansk ribbemanet/kammanet (Mnemiopsis leidyi) side 12 Kinesisk ullhåndskrabbe (Eriocheir sinensis) side 13 Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) side 14 Kolerabakterier og giftige alger side 14 Europeisk sebraskjell (Dreissena polymorpha) side 14 Gullmusling (Limnoperma fortunei) side 15 Referanser side 16 Vedlegg Tabell innførte arter i norske farvann 4

5 Bakgrunn hva er problemet? I tusenvis av år har skip brukt ballast i form av stein og sand for å sikre stabiliteten til skipet. I moderne tider brukes ballastvann for å sikre stabilitet når skipet ikke er fullastet. Når skip tar inn last, slippes ballastvann ut. Og når skip losses, pumpes vann inn i ballasttankene. De fleste marine arter har planktoniske livsstadier, noe som gjør at selv store arter som fisk og krabber kan bli pumpet inn i skips ballasttanker, og bli blindpassasjerer. Når fremmede arter som bakterier, alger og krepsdyr slippes ut på nye steder, kan de skape økologiske, økonomiske og sosiale katastrofer. Fremmede arter er bortimot umulige å fjerne fra økosystemet. Skadene kan dermed bli uopprettelige. Introduksjoner av fremmede organismer i marint miljø er en svært alvorlig trussel mot arter og leveområder. Marine økosystemer er ofte sammenhengende og har få naturlige spredningshindre. Dette gjør at en introduksjon ett sted lett kan spres videre og gi skadeeffekter i andre områder. Introduksjon av fremmede arter er en av de største truslene mot verdens havmiljø. Til enhver tid transporteres flere tusen arter i ballasttanker verden over. Illustrasjon: IMOs GloBallast Programme; 5

6 Gjennom årenes løp har marine arter forflyttet seg i og gjennom havene på naturlig måte, med strømmene. Naturlige barrierer som temperaturer og land har forhindret arter fra å trenge inn på og etablere seg i nye områder. Særlig har den panglobale tropiske sonen delt nordlige og sørlige tempererte og kalde soner. Slik har mange arter fått utvikle seg særegent i disse sonene, og resultert i ganske så forskjellig biodiversitet mellom nord og sør. Sannsynligheten for vellykkede introduksjoner øker når ballastvannet er tilnærmet likt vannet lokalt der det blir sluppet ut (salinitet, temperatursone, næringsproduksjon), som for eksempel at ferskvanns-ballastvann blir sluppet ut i ferskvann, eller at organismer blir fraktet fra nordlig til sørlig sone over det tropiske beltet. Fremmede marine arter via ballastvann i norske hav og vassdrag Norge er en av Europas største importører av ballastvann, og i motsetning til de fleste andre land, tar Norge imot mer ballastvann enn vi eksporterer. Årlig dumpes det mellom 30 og 50 millioner tonn ballastvann i norske havner. De største ballastvann-importhavnene er oljeterminalene Mongstad og Sture, gassterminalen på Kårstø og havna i Narvik. Etterhvert vil også Melkøya i Finnmark motta betydelige mengder ballastvann, hovedsaklig fra USA og Spania, anslått til rundt 4 millioner tonn årlig. I år 2000 mottok Mongstad rundt 20 millioner tonn ballastvann, der 25 prosent kom fra norske havner, 55 prosent fra den nordamerikanske østkysten og 20 prosent fra europeiske havner. Forskere fra Universitetet i Bergen kartla for få år siden plante- og dyrelivet i ballastvannet og i ballasttankenes sedimenter på tankskip som ankom oljeterminalen på Sture. Der ble det funnet levende organismer i 29 av 30 skip. Det ble oppdaget fremmede arter i prøvene, og det ble påvist flest organismer i ballastvann som hadde blitt tatt ombord kort tid før (et par dager). En oversikt over de plante- og dyregrupper som ble funnet i utpumpet ballastvann ved Sture i Øygarden. (kilde : HAVETS MILJØ 2002, side 78) 6

7 Prøver av innpumpet ballastvann i Amsterdam i et skip med destinasjon Mongstad samt prøver av skipet ved ankomst Mongstad, viste at et meget stort antall organismer fortsatt var i live. Det er også tatt prøver i strandsonen ved havneanleggene til Kårstø, Sture og Mongstad, og påvist flere innførte alger fra Østen. I norske hav og vassdrag anslår en at oppunder 50 introduserte marine arter er etablert. Nær halvparten antas å ha kommet via skips ballastvann. Mange av disse er skadelige planktonalger. (Se vedlegg med tabell over innførte arter i norske farvann, og eksempler på konsekvenser fra side 10) Status reguleringer Globalt Introduksjon og spredning av fremmede arter via ballastvann skjer først og fremst via internasjonal skipstrafikk. Problemet må derfor løses gjennom et internasjonalt forpliktende regelverk. Problemet med innføring av fremmede marine arter via skips ballastvann ble tatt opp i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO på slutten av 1980-tallet, og anbefalinger/retningslinjer (Guidelines) for å unngå innføring av skadelige fremmede marine organismer ble vedtatt både i 1993 og Disse inneholdt anbefaling om å: Minimere inntak av organismer ved å unngå opptak av ballastvann i havner der skadelige organismer er kjent å befinne seg, unngå opptak i grunt vann og i mørke. Rense ballasttankene jevnlig, og fjerne sedimenter som samler seg i bunnen av tankene. Unngå unødig utslipp av ballastvann. Gjennomføre ballastvann kontroll, innholdende: 1. Ballastvannutskifting i åpent hav 2. Ikke-utslipp av ballastvann, eller minimalt utslipp 3. Levering av ballastvann til mottaksanlegg for rensing. FN konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 ba IMO gjennomføre tiltak for å hindre trusselen fra introduserte arter, og World Summit on Sustainable Development i Johannesburg i 2002 ba om fortgang i IMOs arbeid med en konvensjon. IMO, London 7

8 Ballastvannkonvensjonen Ballastvannkonvensjonen, The Convention for the Control and Management of Ships Ballast Water and Sediments ble vedtatt av IMOs medlemsland i februar IMOs miljøkomite, Marine Environment Protection Committee, behandler fortsatt innholdet i konvensjonen, der de blant annet er i gang med å utarbeide gjenværende retningslinjer for hvordan konvensjonen skal gjennomføres, hvilke godkjenningsordninger for rensesystemer som skal gjelde, og hvordan ballastvannutskifting skal foregå. Konvensjonen vil tre i kraft ett år etter at minst 30 land som minst omfatter 35 % av verdens handelsflåte, har ratifisert den. Bestemmelsene innebærer at alle nye skip som blir bygget etter 2009 skal ha rensesystem ombord, og at alle eksisterende skip må rense ballastvannet ombord fra Inntil kravet om obligatorisk ballastvannrensing gjelder alle skip, kan det foretas utskifting av ballastvannet langt fra land og over store havdyp (200 nautiske mil fra land, og ved dyp på minst 200 meter), som er antatt å kunne redusere faren for invasjon. Det vil også være opp til kyststaten å bestemme hvor slike ballastvannutskiftingsområder skal være. En kan ikke se bort fra at kravet om 200 nautiske mil fra land og 200 meters dyp vil kunne være praktisk uhåndterlig for mange land. Konvensjonen legger også til grunn at det kan opprettes mottaksanlegg for ballastvannrensing inntil kravet om rensing ombord blir gjeldende. - Bare seks land har hittil ratifisert ballastvannkonvensjonen. Disse representerer bare 0,62 % av verdens handelsflåte. For å tre i kraft må konvensjonen ratifiseres av tretti land, og med 35 % representasjon fra verdenstonnasjen. IMOs GloBallast Program For å promotere tilslutning til konvensjonen om kontroll og behandling av ballastvann, og hjelpe medlemsstater å implementere effektive tiltak for å kontrollere introduksjon av fremmede marine arter, til å ratifisere konvensjonen og få på plass nasjonale reguleringer, har IMO opprettet et eget program. GloBallast er opprettet i samarbeid med UNDP (United Nations Development Programme), GEF (Global Environment Facility), medlemsland og skipsfartsnæringen. Dette programmet har gjennomført tiltak i en del land, og er nå i ferd med å starte opp med en fase to i flere land. WWF, representert av WWF-Norge, deltar som partner i styringsgruppen for dette arbeidet Reguleringer i forskjellige land Noen land har gjennomført nasjonale reguleringer av ballastvannutslipp fra skip, som for eksempel Australia, Canada og USA. Disse reguleringene går stort sett på at skipene som anløper skal ha skiftet ut ballastvannet sitt i åpent hav. I Europa er det noen land som har påbegynt overvåking, men det er få reguleringer. Ukraina har deltatt i GloBallast programmet, og Spania har ratifisert konvensjonen, så det er ventet at disse landene har på plass effektive tiltak snart. Det er ingen mottaksanlegg for ballastvann i Europa. Den siste i rekken i å innføre reguleringer er Californias guvernør, Arnold Schwarzenegger, som nylig har vedtatt forbud mot utslipp av urenset ballastvann gjeldende nye skip fra San Francisco Bay har rundt 235 innførte fremmede arter, og California har lenge hatt krav til 8

9 utskifting av ballastvann minst femti nautiske mil fra Californias kyst. Guvernøren uttalte i forbindelse med innføring av den nye loven, at målet er nullutslipp av ballastvann, - og at dette burde være oppnåelig. Samtidig med innføringen av den nye loven, ble bøtene øket fra USD til USD (rundt kroner) for ulovlig utslipp av ballastvann. Norge har hittil aldri hatt noen form for regulering av ballastvannutslipp. Norge ratifiserer ballastvannkonvensjonen. I oktober vedtok Kongen i Statsråd at konvensjonen skal ratifiseres. Tre forskjellige miljøvernministre har lovet rask norsk ratifikasjon, men likevel har det tatt neste tre år. Med den norske tiltredelsen, kommer antallet ratifikasjoner opp i 7 land med 3 % av verdens handelsflåte. Det er altså langt igjen. Men norsk ratifikasjon er viktig, ikke bare for å få norske reguleringer i egne farvann. - Med dette viser Norge at en betydelig skipsfartsnasjon bidrar til å få instrumentet i kraft (Norge har 2,4 % av verdens handelsflåte), og ikke minst at Norge mener dette er et svært viktig instrument. Lovhjemmelen for å si at organismer er forurensing, er på plass i den nye skipssikkerhetsloven. Nå venter vi på at de norske forskriftene til ballastvannkonvensjonen skal komme på plass. Disse er under utarbeiding, og det er ventet at de skal tre i kraft fra sommeren Vi vet fortsatt lite om innførte marine arter i Norge. Kartlegging av risikoområder er imidlertid ennå ikke gjennomført. Det er heller ingen planer om mottaksanlegg.. Det må også etableres en beredskap for denne trusselen. I Norge har regjeringen sagt at Kystverkets beredskapsorganisasjon for akutt forurensing skal tillegges denne oppgaven. Beredskapsdirektøren har imidlertid ennå ikke mottatt noen henvendelse om dette... Hva må gjøres? Så hva kan gjøres for å hindre spredning av fremmede marine arter via skips ballastvann? - Den dårlige nyheten er at skadene ikke kan repareres. Den gode nyheten er at det begynner å gå opp for både myndigheter og skipsfartsnæringen at dette er en farlig og høyst reell trussel. Viljen til å hindre invasjoner av fremmede arter er økende. Det finnes ingen gode løsninger på å bli kvitt en invasjon fra en fremmed marin art. Og det finnes ikke noe eksempel på at noen har fått det til. Føre-var -tiltak og strenge reguleringer er altså eneste mulighet. Rensing ombord på skipet Reguleringer i konvensjoner, lover og forskrifter er den drivende kraften bak investeringer og innovasjon. Vi har sett en skikkelig boom i forskning og utvikling av ballastvannrenseteknologier siden IMO påbegynte arbeidet med denne konvensjonen. Ved siden av forskjellige renseteknologier som er under utvikling, har konvensjonen skapt markeder for andre produkter og service knyttet til slike produkter, som utstyrsleveranser, utstyrs-sertifisering, prøvetakingsutstyr, analysemateriell, m.v. Pr i dag er i underkant av tjue forskjellige 9

10 renseteknologier under utvikling og utprøving, men ingen er foreløpig godkjent av IMO og klare for markedet. Norge har fått på plass et av verdens første test-anlegg for typegodkjenning av ballastvannrenseteknologier hos NIVAs Marin Forskningsstasjon på Solbergstrand ved Drøbak. Dette vil bidra til at de første renseteknologiene blir utprøvd, kan godkjennes i følge IMOs krav, og settes i produksjon for markedet. Ballastvann-rensesystem har vunnet Lloyd s prestisjetunge Seatrade Award for Protection of the Marine and Atmospheric Environment to år på rad: Seatrade Award 2005 ble gitt til svenske Alfa Laval Ballast Water Treatment System som Wallenius Wilhelmsen Logistics har under utprøving. Og Seatrade Award 2006 gikk til det norske selskapet OceanSaver for Oceansaver Ballast Water Treatment System. Oceansaver kan trolig komme på markedet med renseteknologien sin i løpet av kort tid, og er aktuelt system for Leif Høegh & co for deres LNG-tankere som skal trafikkere på Melkøya med Snøhvit-gass. Seatrade Award statuetten Ballastvannutskifting eller Mottaksanlegg Ballastvannkonvensjonen og IMOs retningslinjer legger til grunn at det kan opprettes mottaksanlegg for ballastvannrensing inntil kravet om rensing ombord blir gjeldende. Dette betyr ikke nødvendigvis at en trenger å investere i og bygge store landanlegg. WWF har flere ganger, blant annet sammen med Norges Rederiforbund, påpekt at man også kan bruke skip som mottaksog rense-anlegg. Fram til 2016 kan det ifølge konvensjonen foretas utskifting av ballastvannet langt fra land og over store havdyp etter særlige regler. Ballastvannutskifting er ansett å være et høyst usikkert virkemiddel, der risikoen for innføring av fremmede arter bare blir redusert og ikke eliminert. Det bør derfor ikke satses på at ballastvannutskifting skal gjennomføres inntil konvensjonen er trådt i kraft, og rensekravet er innørt for alle skip. - Det vil ta mer enn ti år. WWF fraråder å tillate dette i norske farvann. Dersom ballastvannutskifting tillates, må biologisk og økologisk sårbare områder få spesielle og strenge krav som utslippsforbud. Det må gjennomføres en kartlegging av hvilke sesonger eller tidspunkt ballastvannutslipp må forbys hvor. 10

11 WWFs forslag til tiltak WWF vil ha: Norske forskrifter til ballastvann-konvensjonen basert på føre-var må på plass raskt. Kartlegging av risiko-områder for fremmede marine arter må gjennomføres snarest hvor slippes det ut mye ballastvann, hvor er det lettest for nye arter å etablere seg, og hvor er det mest skadelig med nye arter Tankskip som mottaksanlegg/renseanlegg for ballastvann i alle store norske havner Oppretting av spesielle ballastvannutskiftingsområder langt fra kysten på store dyp, regulert etter sårbarhet og sesong inntil mottaksanlegg og ombordrensing er på plass Alle norske rederier må ta i bruk renseteknologi ombord på sine skip, så snart teknologien er tilgjengelig Sanksjoner og økonomiske insentiver må tas i bruk for å få fortgang 11

12 Eksempler på invasjoner av fremmede marine arter Konsekvensene for et marint økosystem som mottar fremmede arter kan bli katastrofale. En invasjon av en ny art, som ikke har naturlige fiender i et nytt område, kan utradere eksisterende arter. Felles for disse fremmede, skadelige artene, er at de ikke utgjør noen trussel i sine naturlige, hjemlige farvann. Tvert imot har de sin nyttige plass i sitt opprinnelige økosystem. Det er når de blir tatt ut av sitt fungerende system at det blir uforutsigbart og ukontrollerbart. Resultatet er ofte både økologisk kollaps, og tap av næringsgrunnlag, fattigdom og helseproblemer for menneskene som blir omfattet. De økonomiske kostnadene for å kontrollere konsekvensene av en slik invasjon kan bli enorme. Introduserte marine arter kan når som helst invadere norsk flora og fauna med makroorganismer og sykdomsbringende mikroorganismer, og true våre naturverdier. Her er noen skremmende eksempler på hvor galt det kan gå, der den skyldige er ballastvann fra skip; Nordamerikansk ribbemanet / kammanet (Mnemiopsis leidyi) Dette er en av de mest veldokumenterte invasjonen av en fremmed art via skips ballastvann, som har ført til total kollaps i et økosystem. Nordamerikansk kammanet ble innført fra amerikanske farvann til Svartehavet på slutten av 1980-tallet. På midten av 1990-tallet hadde maneten konkurrert ut flere fiskebestander, og sto for 90 % av den totale biomassen i Svartehavet (opp til 1 kg biomasse pr kvadratmeter) en biomasse på mer enn den totale, årlige globale fiskefangsten. Kammaneten spiser dyreplankton, egg og larver av fisk. Den reproduserer seg selv i hurtig tempo (hermafroditt), og kan bli opptil et par centimeter lang. Den tåler temperaturer fra 0 til 32º C. Biomassen er mye lavere i kalde temperaturer, som er den største begrensingsfaktoren. Den tåler salinitet på mellom 5 og 38 (vanlig i havet; 30-35, og i ferskvann mindre enn 0,5 ). Den hadde ingen naturlige fiender i sine nye omgivelser. Nordamerikansk kammanet/ribbemanet foto: 12

13 Maneten spredde seg raskt fra Svartehavet til Azovsjøen, der ansjosfiskeriene kollapset totalt. Oksygennivået i Svartehavet og Azovsjøen er blitt redusert som følge av denne invasjonen, og annet dyreliv som for eksempel delfiner, er forsvunnet som følge av matmangel. Nordamerikansk kammanet fortsetter å spre seg, og nådde Det kaspiske hav for få år siden. Den har nå ødelagt bestandene av sardinartene, kilka, som tusenvis av fattige familier har vært helt avhengige av som næringsgrunnlag og matkilde. De økonomiske konsekvensene er enorme, og har ført til tap på mange milliarder kroner for sjømatindustrien. De sosiale kostnadene er omfattende, med fattigdom og nød som direkte følger. Den er også spredd til Egeerhavet/ Middelhavet fra Svartehavet, men har ennå ikke fått store konsekvenser der. Nå har svenske forskere oppdaget kammaneten ved Bohuslän så langt nord som ved Koster utenfor Strømstad, og sør i Østersjøen. Det er altså ikke langt til norske farvann. Det finnes ingen måte å stoppe den på. Kinesisk Ullhåndskrabbe (Eriocheir sinensis) Den kinesiske ullhåndskrabben er på vei inn i norske elver og vassdrag. Dette er en høyst uønsket slukhals, som tar for seg av fisk og andre levende organismer på sin vei. Den ødelegger elvebredder, og truer den opprinnelige flora og fauna. Krabben ble først oppdaget ved Fredrikstad i Det er hittil usikkert om den har klart å reprodusere seg i norske farvann, men det er funnet flere eksemplarer av arten i Østfold og Oslofjorden. For to år siden ble det funnet hunnkrabber med rogn. Det er bare et tidsspørsmål før denne krabben er fullt etablert i norsk natur. Dette er en uønsket gjest, og den bør behandles som biologisk forurensing. Finner du en slik krabbe: - Fjern den! Ullhåndskrabben kommer opprinnelig fra Kina, og er introdusert til flere steder i Europa og Nord-Amerika via ballastvann fra skip. Den er en ferskvannskrabbe som stort sett holder seg i elver, men den legger eggene sine i brakkvann i elveutløp. Skallet kan bli 8 cm bredt, og klørne ca 12 cm lange. Den kan opptre i enorme mengder under formeringsvandringer, og har forårsaket stor skade på tyske elvebredder og diker, samt ført til lokal utrydding av andre arter. Kinesisk ullhåndskrabbe, foto: California Dept of Fish and Game 13

14 Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) Snøkrabben har sitt naturlige tilholdssted på østkysten av Kanada, Vest-Grønland og på vestkysten av Alaska. Den er nå i ferd med å etablere seg i Barentshavet. Havforskerne har funnet store mengder snøkrabbe ved Gåsbanken, vest for Novaja Zemlja, blant annet hunnkrabber fulle av rogn, noe som tyder på at arten trives og vil etablere seg. Fiskere på Finnmarkskysten har også funnet noen eksemplarer. Snøkrabben er antatt å ha kommet til Barentshavet med ballastvann fra tankskip. Hunkrabben legger mellom og egg i løpet av få dager, og den har tre forskjellige larvestadier, der nyklekkede larver er ca tre millimeter. Den fullvoksne hannkrabben er dobbelt så stor som hunnen, og har en skallstørrelse på 16,5 cm, lange bein og med vekt på oppunder halvannen kilo. Den spiser mye forskjellig, blant annet sjøstjerner, larver og andre skalldyr. Russiske og norske havforskere følger nå med denne krabben for å se hvordan den brer seg videre. Kongekrabben som også er en introdusert art, har i løpet av 40 år eksplodert i utbredelse, og som kjent er den nå i stort antall langs Finnmarkskysten. Det samme kan skje med snøkrabben. Kolerabakterier (vibrio cholerae) og Giftige alger (flere arter) Det finnes en rekke eksempler på at innførte arter som er skadelige for folks helse, er direkte relatert til ballastvann. For eksempel er kolerabakterien som tok livet av minst mennesker i Peru i 1991, antatt å være innført via ballastvann. Flere arter av giftige alger, som giftige dinoflagellater, kan skape skadelige algeoppblomstringer. De kan danne såkalte røde/brune/grønne flak på overflaten, forårsake massiv utryddelse av marint liv med bakgrunn i oksygenmangel og utslipp av gift eller slim, og skalldyr og muslinger kan ta opp giften i seg. Når folk spiser disse, kan de bli alvorlig forgiftet. Forgiftningen fra disse algene kan forårsake alvorlige sykdommer og også død. Våren 2002 tok giftalgen Chattonella livet av flere hundre tonn oppdrettslaks på Sørlandet. Denne algen stammer opprinnelig fra japanske kystfarvann og blir antatt å være brakt til Nordsjøen i ballastvann. Europeisk sebraskjell (Dreissena polymorpha) Sebraskjellet er ikke et problem i Norge, men en katastrofe i Nord-Amerika. Fra Øst-Europa ble denne arten innført til de nordamerikanske store innsjøene, Great Lakes, på slutten av 1980-tallet. Sebraskjellet har infisert mer enn 40 % av de amerikanske elver og innsjøer, og blokkerer vanninntak, ødelegger fiskeredskaper, dekker alle harde flater som skipsskrog og installasjoner, og fortrenger lokale arter. Den har endret økosystemet både når det gjelder habitater og næringskjeder. 14

15 Ssebraskjell fortsetter å spre seg vestover i USA til stadig nye områder, og har trengt seg frami mestemarten av Mississippi med sideelever. De økonomiske kostnadene for kontrolltiltak i tiden mellom 1989 og 2000 anslås til rundt 1 milliarder dollar. Samfunnskostnadene kommer i tillegg. Sebraskjell, foto: usgs Gullmusling - The Golden Mussel (limnoperma fortunei) Denne ferskvannsmuslingen kommer opprinnelig fra kinesiske elver. Den har ikke noe norsk navn ennå, så vi kaller den gullmusling etter dens engelske navn. Den ble innført til Argentinske Rio de la Plata i 1991 i larvestadiet via skips ballastvann. Gullmuslingen er bare 3-4 centimeter lang, men reproduserer raskt og vokser i klynger til store klumper. Det er registrert opp til individer pr kvadratmeter på noen steder i de infiserte elvene. Det er enorme kostnader, fattigdom og ødeleggelse av økosystem som følge av denne inntrengeren. Den fortrenger opprinnelige arter gjennom blant annet å beslaglegge og fullstendig tildekke elvebunnen. Fiskearter og annet dyreliv er forsvunnet fra elvene, og lokale fiskere har mistet livsgrunnlaget. Den klynger seg til og dekker alt, og har medført store komplikasjoner og kostnader for kraftindustri, vannverk, dam-anlegg, kjøleanlegg, m.m. Dette er en stor og omfattende invasjon. Gullmuslingen har spredd seg raskt i de søramerikanske vannveiene, og er registrert i stort antall i Uruguay, Paraguay og Brasil. Den er ventet å nå Amazonasdeltaet innen Hvilke konsekvenser det kan få for biomangfoldet i verdens lunger, regnskogen, er ukjent. WWF frykter det verste. 15

16 Referanser: Artsdatabanken, database. Uønskede gjester i naturen vår. BBC Worldwide - IMO Production 2006, Invaders From the Sea. ISBN-10: , ISBN-13: Botnen, H. & Jelmert, A., Ballastvann en fare for det norske havmiljøet?havets Miljø DN, Utredning , Introduced Marine Organisms, Workshop on Risks and Manaagement Measures, Trondheim, Norway May Directorate for Nature Management. DNV, Ballast Water Scoping Study North Western Europe. DNV report rev no 02. Rapport til MCA UK som koordinator for CONSSO. The GloBallast Programme, Gollasch, S. & E. Leppäkoshi, Initial Risk Assessment of Alien Species in Nordic Coastal Waters, Nordic Council of Ministers, Copenhagen ISBN Gollasch, S.2002, North Sea Directorate, the Netherlands. Ballast Water Management in the North-East Atlantic. Report to OSPAR. Hopkins, C.C.E., Actual and potential effects of introduced marine organisms in Norwegian waters, including Svalbard. Research report for Direktoratet for Naturforvaltning nr International Convention for the Control and Management of Ships Ballast Water and Sediments. IMO February Jelmert, A Spøkelseskreps, Nyhetsbrev , NOBANIS, North European and Baltic Network on Invasive Alien Species, database. Setreng, S.K. & Album, G., Hvor fartøy flyte kan...der følger ballastvann. ISBN St.prp. nr. 5 ( ) Om samtykke til tiltredelse av Internasjonal konvensjon om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip av 13. februar 2004 Van der Meeren, G.I., Krepsdyr som invasjonsarter: frilynte farende og kompetente kolonister, Naturen nr

17 WWF arbeider for å stanse dagens naturødeleggelser og for å skape en framtid der mennesket lever i harmoni med naturen. For å oppnå dette fokuserer WWF spesielt på: Å verne mangfoldet av arter og økosystemer Å sikre bærekraftig bruk av naturressurser Å bekjempe forurensing og overforbruk av ressurser og energi WWF-Norge Kr. Augusts gate 7A Pb St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf: Faks: info@wwf.no 17