NOTODDEN KOMMUNE. Blueskommunen ÅRSMELDING

Transkript

1 NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen ÅRSMELDING 2010

2 I n n h o l d s f o r t e g n e l s e 1. Rådmannens innledning Side 2 2. Mål for utviklingen Side Samfunn 2.2 Brukere 2.3 Organisasjon og medarbeidere 2.4 Økonomi 3. Årsregnskap 2010 Side Seksjonenes mål og tiltak Side Sentraladministrasjon/felles 4.2 Oppvekst 4.3 Kultur og stedsutvikling 4.4 Helse og omsorg 4.5 Sosial og flyktninger 4.6 Samfunnsutvikling og tekniske tjenester 4.7 Vann, avløp og renovasjon Forsidefoto Per Ivar Bye 1

3 1. RÅDMANNENS INNLEDNING For Notodden kommune har 2010 vært et aktivt år med positiv utvikling på en rekke områder. Det er tiltrengt og meget positivt at kommunen fikk et overskudd på 11 mill. kroner. At resultatet ble så positivt skyldes eksterne faktorer som økt skatteinngang, ekstraordinær økning av rammetilskudd fra staten og lavere pensjonsutbetalinger. Men grunnlaget for resultatet ble lagt gjennom kommunestyrets to budsjettrevisjoner og organisasjonens fokus på økonomikontroll gjennom året. Rådmannen er meget tilfreds med overskuddet, som øker kommunens handlingsrom. På samfunnssiden har flere store prosjekter hatt god utvikling i Det ble gjennomført arkitektkonkurranse for Bok & Blueshuset, hvor 74 arkitekter fra hele verden deltok. Notoddens kandidatur for UNESCOs verdensarvliste ble styrket etter at Riksantikvaren og internasjonale eksperter har kartlagt og analysert byen og transportåren. Områderegulering av byens sentrale områder jernverkstomta og Nesøya har pågått gjennom året og legger til rette for ny byutvikling. Og i Lisleherad er det startet opp omfattende utbygging av vann- og avløpsnettet, med tilknyttet utbygging av gang- og sykkelsti. Kommunens informasjon til innbyggerne er bedret gjennom lansering av nye internettsider. Det er også innført åpen spørretime i kommunestyret, men innbyggerne har ikke tatt dette i bruk. Kommunen har også opprettet et ungdomsråd, som har hatt en meget god start med høyt engasjement. Nærværet i organisasjonen har økt med 1,4 prosentpoeng til 90,3 %. Rådmannen synes dette er meget positivt. Flere mellomledere og sterkt fokus på oppfølging av sykemeldte har begynt å gi resultater. Nærværsarbeidet er langsiktig, men rådmannen er optimistisk i forhold til videre framgang. Rådmannen er også godt fornøyd med resultatet av den gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelsen. Medarbeiderne i Notodden kommune har høy trivsel, og resultatet ligger over landsgjennomsnittet. Tjenesteområdene arbeider meget bra selv i omstilling og med knappe rammer. Notodden har full barnehagedekning, og det gir utfordringer i forhold til ressursutnyttelse. Skolene har satset spesielt på norsk og matematikk, og resultatene fra nasjonale prøver viser at vi ligger på gjennomsnittet i Telemark. Vi har startet med mottak av enslige mindreårige flyktninger med oppstart av en egen bolig. Omgjøringen av sykehjemsplasser til omsorgsboliger fortsetter, men det er et press på hjemmebaserte tjenester. Et ressursstyringsverktøy er innført og gir pleie og omsorg økt kontroll på ressursbruken. Sosialhjelpsutbetalingene har økt kraftig, noe som må ses i sammenheng med kutt i statlige tiltak. Vinterens kulde og snømengde medførte overforbruk på strøm og brøyting. 2

4 Rådmannen er bekymret over befolkningsutviklingen i Notodden. Notodden har et stabilt folketall mens samtlige nabokommuner har vekst. Det er fødselsunderskudd og innenlands utflytting fra Notodden. Det er takket være innvandring at Notodden unngår en befolkningsnedgang. Notodden deltar i internasjonale prosjekter hvor attraktivitet og befolkningsnedgang er tema. Etter rådmannens vurdering vil befolkningsutviklingen bli et viktig tema for kommunen i kommende år. Notodden, 31. mars 2011 Magnus Mathisen Rådmann 3

5 BALANSERT MÅLSTYRING Fig. Kompasshuset i Mål for utviklingen Helhetlige overordnede strategiske føringer. Seksjonenes mål og ambisjoner Attraktivitet for folk Attraktivitet for næring Bærekraftig utvikling Utnyttet handlingsrom Helhetlige overordnede strategiske føringer Nærvær Samfunn Organisasjon/ medarbeidere Samhandling preget av verdiene åpenhet, raushet og respekt Riktig kompetanse Seksjonenes mål og ambisjoner Utnyttet handlingsrom Brukere RÅDMANNENS MÅLEKART Arbeid/sysselsetting/utdanning for alle Økonomi Velferd for alle Brukermedvirkning Budsjettkontroll Kostnadseffektivitet Utnyttet handlingsrom Helhetlige overordnede strategiske føringer Seksjonenes mål og ambisjoner Seksjonenes mål og ambisjoner Helhetlige overordnede strategiske føringer Fig. Rådmannens målekart 4

6 2. MÅL FOR UTVIKLINGEN Det utføres årlig mye godt arbeid under alle målene. Vi har fremhevet resultater av nye tiltak. Disse er satt i kursiv under det enkelte mål. 2.1 SAMFUNN Overordnede rammer for lokalsamfunnsutvikling har følgende punkter i Mål for utviklingen: Ta vare på den enkeltes menneskeverd og rettigheter. Bekjempe diskriminering på bakgrunn av kjønn, religion, seksuell legning og etnisk opphav. Rapport om livssynsnøytrale seremonirom Søke samarbeid med befolkning og de som berøres av tiltak, og la disse bli hørt. Folkemøte om byjubileet 2013 Folkemøte om ungdomsvold Folkemøter ved alle skoler i forbindelse med skolestruktursak Ta vare på biologisk mangfold, urørte områder, kulturlandskap og viktige areal for matproduksjon. Miljøregistreringer i skog er utført for hele kommunen. Økonomisk støtte til restaurering av verneverdige bygg i landbruket og rydding av gjengrodd kulturmark (SMIL-midler). Arbeidet med vannforskriften og vannrammedirektivet ble startet opp. Vegetasjonsrydding langs Heddøla ble ferdigstilt. Ta vare på den lokale kulturarven. Søknad til UNESCOs verdensarvliste. Uttalelse om fredning av Tinnosbanen. Reguleringsplan for Tinfos ble vedtatt. Begrense bruk av ikke- fornybare ressurser. Krav om vannbåren varme i reguleringsplaner innen området for fjernvarmekonsesjon. Arbeid med kommunedelplan for klima- og energi ble startet opp. Utnytte eksisterende infrastruktur best mulig og ivareta materielle verdier. Reguleringsplaner for Semsfeltet og Abelsgate ble vedtatt. Balansere vern og bruk av fysisk miljø. Reguleringsplan for Grasbott skiferbrudd ble vedtatt. Ta hensyn til samfunnssikkerhet i all planlegging og sikre en god beredskap mot ulykker og naturkatastrofer. Notodden har blitt en av Telemarks beste kommuner på beredskap. Atomberedskapsøvelse er gjennomført. Sikre universell utforming av nyanlegg. Bystranda og Myrgvarv har fått toaletter med handicap-løsning. Arbeid med bybrua. Utvikle et inkluderende og nyskapende lokaldemokrati som legger vekt på åpne lokale prosesser. Innføring av åpen spørretime i kommunestyret. Satse på bred involvering i demokratiske prosesser, med økt vekt på barn og unge, blant annet en styrking av ungdomsdemokratisk råd. Opprettet Ungdomsråd. 5

7 Attraktivitet for folk Befolkningsutvikling: Notodden Landet Notodden Landet Notodden Landet Faktisk antall Endring i antall Endring i % 0,66 1,31 0,63 1,23 0,05 1,28 Notodden kommune har et stabilt folketall. I samtlige nabokommuner er det høyere vekst enn i Notodden. Befolkningsveksten i Notodden ligger langt under landets vekst på 1,28 %. For å ha en tilsvarende vekst måtte folketallet i Notodden økt med 158 personer. Når veksten i Notodden er lavere enn i resten av landet får Notodden en redusert andel av rammetilskuddet og vil måtte redusere tjenestene. Befolkningsendring dekomponert: Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto innenlands flytting Tilvekst Notodden har fødselsunderskudd og fraflytting. Det er takket være innvandringen at Notodden kommune opprettholder befolkningstallet. Kommunens overordnede strategi er å: Utvikle et bedret image og selvbilde. Ny internettside er på plass Bedre kommunikasjonene til/fra Notodden. Fornyet driften av Bratsbergbanen. Påbegynt konseptvalgutredning for E134. Følge opp arbeidet og utredningen for høyhastighetsbane i Norge. Utvikle et variert botilbud som er attraktivt for befolkning og potensielle innflyttere. Notodden kommune har full barnehagedekning. Flere boligområder er under regulering. Gjøre Notodden kjent som Bluesbyen og Blueskommunen. (Kommunestyret ) Gjennomført arkitektkonkurranse og totalentreprise for Bok & Blueshuset. Videreutvikle Notodden som Europas blueshovedstad og porten til Telemark, i tillegg til å utvikle én til to nye kraftfulle attraksjoner. Videreutvikle Notodden som godt bo- og oppvekststed. Utvikle Notodden sentrum (inkludert Jernverkstomta og Næringsparken) til en spennende, trivelig og fremtidsrettet by. Områderegulering for Jernverkstomta Nesøya og detaljregulering for Jernverkstomta sør øst Bok- og blueshuset) under arbeid. Legge til rette for bosetting i bygdene gjennom tilrettelegging for varierte tomteområder og mer bosetting på gårdsbruk og småbruk. Reguleringsplan for Kasin boligfelt i Nordbygda vedtatt. Utvikle senterfunksjoner i de eksisterende bygdesentrene. Holde en rimelig god standard på bygdeveiene. Opprusting av Nordre Vestsidaveg og Ørvella vest, samt Klokkargardsveg i Gransherad. Videreføre sentrumsopprustningen i det gamle sentrumsområdet ned mot vannet. Vektlegge god kontakt mellom Jernverkstomta, Næringsparken, Nesøya og det gamle bysentrum. 6

8 Gi gode rammebetingelser for bostedsutvikling, eksisterende og ny handels- og næringsvirksomhet, kompetansebasert næring og skoler. Utvikle Jernverkstomta og Nesøya for turisme og som en naturlig innfallsport til Telemarkskanalen. Områdeplan Jernverkstomta Nesøya er ute på høring Få Notodden med på UNESCOs verdensarvliste i samarbeid med Tinn. (Kommunestyret ) Befaring med Riksantikvaren og internasjonale eksperter. Samarbeid med Tinn kommune om felles Dive-analyse. Utvikle Telemarkskanalen som regionalpark. (Kommunestyret ) Attraktivitet for næring Årsrapport for Notodden Utvikling AS (NUAS) blir lagt frem som egen sak til Kommunestyret. Kommunens overordnede næringsstrategi er å: Legge til rette for nyskaping og utvikling i eksisterende næringsliv og handel. Legge til rette for nyetableringer, nytenkning og skaperkraft. Legge til rette for gode rammebetingelser for næringsvirksomhet. Utvikle Notodden som kommunikasjonssenter. Kommunen bidrar til bygging av kolletivterminalbygg blant annet i samarbeid med ROM Eiendom og Telemark fylkeskommune. Styrke sykehuset som kompetansesenter og bygge et sterkt fagmiljø innen helsesektoren i samhandling med næringsaktører. Stimulere til kompetansebasert næringsliv innen helse og omsorgstjenester. Skape rimelige bomuligheter og næringsarealer som markedsføres overfor mer sentrale strøk. Legge til rette for et inkluderende arbeidsliv i forhold til alder, kjønn og arbeidsevne. Planlegge samfunnet for fremtidsrettede energiløsninger basert på vannbåren varme, fornybar energi og spillvarme. Arbeid med kommunedelplan for klima- og energi ble startet opp. Oppstart av arbeid med å tilrettelegge sentrumsbygg for vannbåren varme og tilkobling til fjernvarmenettet. Legge til rette for mindre næringsvirksomhet og småskalaindustri i lokalsamfunnene utenfor sentrum. Reguleringsendring Thomoen industriområde Gransherad. Reguleringsplan for Søndre Homtjønn hytteområde og Gravtjønn hyttefelt ble vedtatt. Videreutvikle lokalt landbruk som råvareleverandør til lokal foredling og som bidragsyter til lokale opplevelseskvaliteter. Arbeid med landbruksplan ble startet opp. 7

9 Bærekraftig utvikling Kommunens overordnede folkehelsestrategi er å heve det generelle helsenivået i befolkningen ved å: Sikre størst mulig fravær av støy, luftforurensninger og andre helsebelastninger hvor folk bor og ferdes. Nattestenging av Storgata. Tilrettelegge for fysisk aktivitet i hverdagen med gode gang- og sykkelforbindelser til viktige målpunkter. Gang- og sykkelveiprosjekt i Lisleherad er igangsatt Sikre bynære turområder og større sammenhengende naturområder for rekreasjon og enkelt friluftsliv, og sikre god tilgang fra boligområder til naturområder. Styrke samhandling mellom kommunen, Nav, lokalsykehus, frivillige organisasjoner, funksjonshemmedes organisasjoner for å drive forebyggende helsearbeid for alle aldersgrupper. Brobyggersamarbeidet er etablert som en fast struktur for samordning av tjenester i Notoddensmfunnet. Kommunen bidrar til etableringen av Heddal aktivitetspark. Utnyttet handlingsrom Vedtatt årsrapport for Kongsbergregionen følger saksdokumentene. Se også kapittel 6. Kommunens overordnede strategi er å: Utvikle utvidet samarbeid eksternt, primært innenfor rammen av Kongsbergregionen. Styrke vår posisjon som regionsenter i vår del av Telemark. Utnytte potensialet som ligger i samhandling med frivillige organisasjoner og dugnadsånd. Etablering av frivillighetssentral er vedtatt. Satse aktivt på samarbeid med og mellom offentlige organer. Utnytte potensialet som ligger i forpliktende samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Legge til rette for videreutvikling av Høgskolen i Telemark og sykehuset og utnytte disse kunnskapsinstitusjonene lokalt. Støtte opp under tiltak som tar sikte på å utvikle kunnskapen om det internasjonale samfunn og om internasjonalt solidaritetsarbeid. Øke Notoddens attraktivitet gjennom EUs stedsutviklingsprosjekt Trans in Form. (Notodden EU-godkjent som ledende partner i prosjektet ) Se kap

10 2.2 BRUKERE Velferd for alle Kommunens overordnede strategi er å: Styrke det forebyggende helsearbeidet rettet mot barn og unge. Tigris prosjektet omfatter et styrket tilbud til rusutsatte barn og foreldre Utvikle det offentlige helse- og omsorgstilbudet. Deler av rehabiliteringsplanen er besluttet igangsatt med styrking av korttidsavdeling på Notodden omsorgssenter Utvikle tilpassede botilbud til utsatte grupper. (Kommunestyret ) Boligsosial plan er vedtatt Arbeid/sysselsetting/utdanning for alle Kommunens overordnede strategi er å: Heve den arbeidsdyktige andelen av befolkningen. Stimulere utviklingen av entreprenørskap og innovasjon, og motivere innbyggerne til å skape noe selv uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Utvikle gode, samordnede og varierte utdanningstilbud for barn, unge og voksne. Ledighet, pr. desember 2010: i % av arbeidsføre år i % av arbeidsføre år i % av arbeidsføre år Personer i alt Personer i alt Personer i alt Notodden 108 1, , ,3 Telemark , , ,1 Landet , , ,7 Mottakere av uføreytelser, andel av befolkningen år: Tidsbegrenset og varig Notodden 17,9 18,1 15,2 Telemark 14,4 14,7 12,9 Landet 11,0 11,1 9,6 Legemeldt sykefravær (langtidssykefravær) for årets tre første kvartal, prosentandel av yrkesaktiv befolkning: Notodden 8,2 8,9 8,9 Telemark 6,8 7,4 6,4 Landet 6,2 6,9 6,1 Totalt sykefravær for kommuneorganisasjonen omtales i kapittel 4. 9

11 Personer med nedsatt arbeidsevne: 2009 Notodden 9,8 % Telemark 7,3 % Landet 6,6 % Brukermedvirkning Kommunens overordnede strategi er å: La tiltak og tjenester være preget av tilgjengelighet, brukertilpasning og samordning. Utvikle et godt samarbeid med brukere og viktige aktører for Notoddensamfunnet. 10

12 2.3 ORGANISASJON/MEDARBEIDERE Sentraladministrasjon Personal IKT Økonomi Oppvekst Kultur og stedsutvikling Helse og omsorg Samfunnsutvikling og tekniske tjenester Ny arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) Nærvær Kommunens overordnede mål i 2010 er: Et samlet nærvær på 89,90 % som er 1 prosentpoeng bedre enn i Kommunen vil utvikle helsefremmende arbeidsplasser gjennom tydelig ledelse hvor medarbeidere blir sett og verdsatt ved balanse mellom krav og støtte. Årsverk pr : ,5 867,9 895 Kommentarer til utviklingen i 2010: Antall årsverk har vært stabilt gjennom året, men tallet for desember 2010 viser en økning i forhold til Nærvær i % : ,55 88,90 90,28 Kommentarer til utviklingen i 2010: Nærværstallene viser en meget positiv utvikling i Det vises til kapittel 6 for kommentarer til utviklingen i den enkelte seksjon. Det er satt måltall i den enkelte seksjonsleders oppdragsbrev. Månedlig rapportering på nærvær til formannskap og kommunestyre har også bidratt til økt fokus på utviklingen i nærværstallene. Systematisk opplæring av ledere har vært videreført i Ny IA-avtale ble vedtatt i 2010 og forutsetter et enda tettere oppfølgingsarbeid. 11

13 Samhandling preget av verdiene åpenhet, raushet og respekt Kommunens overordnede strategi i Mål for Utviklingen er å: Utvikle god bedriftskultur på alle nivåer som grunnlag for trivsel på arbeidsplassen og produksjon av gode tjenester til befolkningen. Kommunens overordnede strategi i kommunens vedtatte arbeidsgiverpolitikk, er: Å bygge sin arbeidsgiverpolitikk på et positivt menneskesyn. Samhandling preget av dialog og gjensidig tillit og lojalitet. Medarbeidere med medbestemmelse på sin egen arbeidssituasjon via sine tillitsvalgte. Tydelig ansvar og oppgavefordeling mellom politikere, ledere og øvrige ansatte. Medarbeiderundersøkelse er gjennomført høsten 2010 med en svarprosent på 85 %. For Notodden kommune som helhet viser resultatene en god profil, og kommunens resultat er bedre enn på landsbasis. I de virksomheter det har vist seg nødvendig med nærmere oppfølging, har Vital vært inne som prosessveileder. Riktig kompetanse Kommunens overordnede strategi i Mål for Utviklingen er å: Utvikle et utstrakt samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonene. Legge til rette for kunnskapsutvikling i kultursektoren. Utvikle bedre samarbeid mellom skole-, barnehage- og helsesektoren. Gjennomføre kunnskapsløftet i skolene. Utnyttet handlingsrom Kommunens overordnede strategi i Mål for Utviklingen er å: Legge til rette for et inkluderende arbeidsliv i forhold til alder, kjønn og arbeidsevne. Tabeller og kommentarer nedenfor er basert på de resultater som er oppnådd i Vi viser til redegjørelsesplikten som går fram av kommunelovens 48 nr. 5 og likestillingslovens 1a tredje ledd. Arbeidstakere/nærvær 50 +, prosentvis: %-vis Antall Antall Nærvær % ,34 89,00 Nærværet i forhold til arbeidstakere 50+ har vist en jevn øking, i tråd med utviklingen ellers i kommunen ,6 12

14 Heltid og deltid, ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn: Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Stilling % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % 1-49,99 % % % % % 89 74% 32 26% 50-74,99 % % % % 19 7 % % 21 8% 75-99,99 % % % % % % 22 10% 100 % % % % % % % Total % % % % % % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Deltidsansatte % % % % % 75 13% Heltidsansatte % % % % % % Total % % % % % % Uønsket deltid seksjon helse og omsorg Som ledd i tiltaksplan for å redusere omfanget av uønsket deltid ble det i 2010 foretatt kartlegging, i første omgang blant sykepleiere, hjelpepleiere og vernepleiere (dvs. faglærte). I 2011 vil omfanget av uønsket deltid blant assistenter i pleie og omsorg bli kartlagt. 63 ansatte har meldt interesse for utvidet stilling. Av disse har nå 14 fått større stilling. Flere vil få utvidet stilling etter hvert, men det forutsetter fleksibilitet med hensyn til arbeidssted og turnus. Fått utvidet stilling 100% 75-99% <75% De fleste har inngått avtale om fleksibel arbeidstid + jobbe oftere helg Ønsker utvidet stilling Ønsker 100% Ønsker 75-99% Ønsker <75% Av de som ønsker større stilling er det 30 som setter begrensninger ved at de enten ikke vil bytte arbeidssted, ikke ønsker flytende vakter eller ikke ønsker å jobbe ekstra helg (øke fra 4 til 5 arbeidshelger i løpet av 12 uker). Stillinger, årsverk og kjønnsfordeling: Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall stillinger % % % % % % Antall årsverk 663,2 77 % 201,3 23 % 656,6 77 % 200,8 23 % 687,1 77% 210,23 23% 13

15 Kjønnsfordeling i administrative ledelse, antall og prosentvis fordeling: Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Lederforum % % % % 18 60% 12 40% Toppledergruppe 3 43 % 4 57 % 3 43 % 4 57 % 2 33% 4 67% Kjønnsfordelingen i andre stillingsgrupper: Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Sykepleiere/spesialsykepleiere % 4 10 % % 4 10 % 42 91% 4 9% Undervisningsstillinger % % % % % 40 22% Ingeniører 3 19 % % 2 17 % % 2 12,5% 14 87,5% Tabell fra PAI-registeret/KS lønnsutvikling kvinner og menn for perioden : Kvinner Menn Avvik % Kvinner Menn Avvik % Kvinner Menn Avvik % Månedsfortjeneste ,6 % ,6 % ,8% Grunnlønn ,5 % ,8 % ,5% Endring månedsfortjeneste - kroner Endring grunnlønn - kroner Endring månedsfortjeneste - % 4,0 % 3,0 % 5,1% 4,0% Endring grunnlønn - % 3,8 % 3,1 % 6,0% 4,5% 2.4 ØKONOMI Mål for 2010: Realistisk budsjett og god budsjettkontroll Utnyttet handlingsrom. Oppnå et netto driftsresultat i løpet av økonomiplanperioden Tiltak: Innføre månedlig rapportering til formannskap og kommunestyre. Investeringer Mål for 2010: Innføre felles prosjektstyringsverktøy. Tiltak: Utarbeide kriterier og rutiner for god prosjektstyring. Velge hensiktsmessig verktøy og forplikte alle til å ta det i bruk. 14

16 3. ÅRSREGNSKAP 2010 Tabellen synliggjør de samlede midler som kommunen har hatt til å bruke på tjenester og aktiviteter innenfor de ulike områdene eller virksomhetene i Opprinnelig Revidert Alle tall i 1000 kroner Regnskap budsjett budsjett Regnskap Avvik Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 5.1 Investeringskomp. reform ' Momskompensasjon fra investeringsutg Komp.tilskudd handl.planen for eldreomsorg Tilskudd ressurskrevende brukere Integreringstilskudd flyktninger Rentekompensasjon skoleanlegg Investeringstilskudd Utbedrings- og tilpasningstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte 7.1 Renteinntekter bankinnskudd Avkastning næringsfond Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter på ansvarlig lån Utbytte Notodden Energi Andre rente-/utbytteinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 8.1 Renteutgifter Avdrag på lån 9.1 Avdragsutgifter Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Til ubundne avsetninger Avsetning til bundne driftsfond Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift ! 20 Rammer fordelt ut på seksjonene Sentraladministrasjon/felles Oppvekst Kultur og stedsutvikling Helse og omsorg ! Sosial og flyktninger !! Samfunnsutvikling og tekniske tjenester !! Tiltakspakke (kun 2009) VAR Sum forbruk seksjonene Merforbruk (+) / mindreforbruk (-) Tabellen: Negative tall betyr inntekter, mindreforbruk for utgifter og mindreforbruk for netto forbruk. I alle tabeller er angitt tegn for resultater: < 1 % avvik fra budsjett: 1 til 2 % avvik fra budsjett:! > 2 % avvik fra budsjett:!! 15

17 Utvikling i totalt mindre-/merforbruk januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember I diagrammet er merforbruk vist som negativt. Frie disponible inntekter Kommunen hadde en skattevekst på 7,3 %, mens veksten på landsbasis var på 6,6 %. Samlet merinntekt på skatt og inntektsutjevning utgjør om lag 5,4 mill kr i forhold til revidert budsjett Kommunen har fått beholde merskatteveksten gjennom inntektsutjevningen. Kommunen mottok i tillegg ekstra rammetilskudd i 2010 på 2,9 mill kr. Samlet merinntekt rammetilskudd, skatt, inntektsutjevning og skjønnsmidler er 6,1 mill kr i forhold til revidert budsjett Eiendomsskatten viser en merinntekt på 0,9 mill kr. Dette skyldes at anslaget på hytteskatten viste seg å være lavt. Momskompensasjonen på investeringer er beregnet på bakgrunn av planlagte investeringer i Forsinket ferdigstillelse av prosjekter fra tidligere år ga kommunen en merinntekt på om lag 3 mill kr i Av momskompensasjon fra investeringer for 2010 er 20 % overført til investeringsregnskapet. Netto merinntekt for momskompensasjonen i drift er dermed 2,6 mill kr. Regnskapet viser en merinntekt på 0,9 mill kr i integreringstilskudd for flyktninger. Dette skyldes mottak av fem flyktninger og fem enslige mindreårige flyktninger i desember Det vises til beskrivelse i seksjon Oppvekst nedenfor i forhold til merkostnader ved mottak av enslige mindreårige flyktninger. Regnskapet viser en mindreinntekt på rente- og avdragskompensasjon på eldreomsorg og skole tilsvarende 1,2 mill kr fordi husbankrenten ble lavere enn budsjettert. 16

18 Likviditet Likviditet driftskonti pr. måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Likviditet driftskonti årlig snitt pr. måned Kommunens likviditet har forverret seg de siste årene. I mars og i september måned måtte kommunen benytte driftskreditten for å betale lønn. Ved årets slutt hadde kommunen positiv likviditet. Netto finansinntekter/-utgifter Det er tatt ut til sammen 1 mill kr i ordinært utbytte fra Notodden Energi AS i Rentene har blitt lavere i 2010 sammenliknet med budsjett, og dette har påvirket flere poster i kommunens regnskap. I første rekke har renten på kommunens innlån gått ned. Dette har også påvirket renteinntektene på kommunens innskudd, kompensasjonstilskudd fra Husbanken og utlån av Startlån. Renten på kommunens innlån ble i snitt 3,4 % i 2010 mot budsjettert 3,8 %. Merforbruk rentekostnad på 1,2 mill kr skyldes at bidraget fra VAR ble lavere enn budsjettert. 17

19 Renter på lån til anlegg innenfor vann, avløp og renovasjon (VAR), får kommunen igjen via gebyrene. Den gode utvikling i næringsfondet i 2009 har vedvart i 2010 med stigning på 5 mill kr. Plasseringene er i løpet av 2010 overført til Gjensidige Fondsforvaltning ASA. Det er overført 4,5 mill kr fra næringsfondet til Notodden Utvikling AS i Tabellen nedenfor viser utviklingen av fondet: Markedsverdi Markedsverdi Pareto Aktiv Pareto Høyrente Pareto Likviditet Norske aksjer Bankinnskudd Pengemarked Norske obligasjoner Utenlandske obligasjoner Sum Resultat i 2010: Gevinst/-tap plasseringer Renteinntekter Konsesjonsavgifter Sum netto avkastning Det er tatt opp lån til investeringer i 2010 på 88,7 mill kr. Alle tall i 1000 kroner Budsjett Faktisk Mindreforbruk Renter innlån alle lån Avdrag innlån alle lån Sum Mindreforbruket for 2010 på 10,9 mill kr eller 2,1 % av revidert budsjett, foreslås avsatt til disposisjonsfond. Sum mindreforbruk i drift på seksjonene er på 2,8 mill kr tilsvarende 0,5 % av revidert budsjett. Det er imidlertid store variasjoner både seksjonene imellom og på virksomhetsnivå. Se for øvrig seksjonenes rapportering i kapittel 6. 18

20 Fordeling på rammeområdene: Opprinnelig Revidert Alle tall i 1000 kroner Regnskap budsjett budsjett Regnskap Avvik Til fordeling drift ! 20 Rammer fordelt ut på seksjonene Sentraladministrasjon/felles Oppvekst Kultur og stedsutvikling Helse og omsorg ! Sosial og flyktninger !! Samfunnsutvikling og tekniske tjenester !! Tiltakspakke (kun 2009) VAR Sum forbruk seksjonene Merforbruk (+) / mindreforbruk (-) Noen nøkkeltall Nedenfor er grafiske illustrasjoner av nøkkeltall fra regnskap og KOSTRA-rapportering. Notodden sammenligner seg med kommuner i gruppe 11. Gruppe 11 inneholder middels store kommuner med middels bundne kostnader pr. innbygger og middels frie disponible inntekter. KOSTRA-tall fra tidligere år er prisregulert etter årlig konsumprisindeks for å vise vekst over tid. Driftsutgifter etter type i % av brutto driftsutgifter (regnskapstall) 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i egen produksjon Kjøp som erstatter egen produksjon Overføringer 0 % Lønn og sosiale utgifter utgjør nå om lag 64 % av kommunens totale driftsbudsjett. Dette er om lag 6 prosentpoeng mer enn i 2008, men 4 prosentpoeng mindre enn i

21 Netto driftsutgifter i % av totale netto driftutgifter Barnehage 45,00 % 40,00 % 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Gj.snitt Landsgj.snitt Notodden Notodden Notodden Telemark Gruppe 11 utenom Oslo Grunnskole Kommunehelse Pleie og omsorg Sosial Barnevern Administrasjon og fellesutgifter Annet 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Brutto driftsinntekter etter type pr. innbygger i % av brutto driftsinntekter Notodden 2008 Notodden 2009 Notodden 2010 Telemark Gj.snitt 2010 Gruppe ,0 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av brutto driftsinntekter Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter utenom Oslo Landsgj.snitt 2010 Utviklingen i tidligere år har vært en vridning fra skatteinntekter til rammetilskudd. For 2010 er samlet inntekt skatt og rammetilskudd noe høyere enn i Andre driftsinntekter består i hovedsak av øremerkede tilskudd innenfor de ulike tjenestene, refusjoner for tjenesteyting til andre kommuner og private, sykelønnsrefusjoner og momskompensasjon fra drift og investeringer. Gjeld og lånekostnader Netto finansutgifter i prosent av brutto driftsinntekter: Notodden Notodden Notodden Snitt Telem Gruppe 11 Landsgj.sn Renteutgifter 4,8-2,7 1,0 0,2 0,6-0,1 Avdragsutgifter 3,2 2,9 2,9 2,6 2,9 3,0 Total 8,0 0,2 3,9 2,8 3,5 2,9 20

22 I 2009 inngår urealisert gevinst på aksjeplasseringene i næringsfondet i renteutgiftene. Samlet har Notodden nå høyere rente- og avdragsutgifter enn de gruppene vi sammenligner oss med. Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger: Prisregulert Notodden Notodden Notodden Snitt Telem Gruppe 11 Landsgj.sn Gjeld pr. innbygger Kommunens lånegjeld har økt med kr pr. innbygger i perioden 2008 til Notodden ligger nå over snittet i de gruppene vi sammenligner oss med. 3.2 Investeringer Budsjettskjema 2A synliggjør de samlede midler som kommunen har bruk på investering og hvordan disse er finansiert: Opprinnelig Revidert Tall i 1000 kroner Regnskap budsjett budsjett Regnskap Avvik Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler - investeringer Bruk av lånemidler - utlån Inntekt fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finanseiring Overføringer fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Det er udekket merforbruk i forhold til ramme på enkeltprosjekter: Tall i 1000 kroner Beløp Miljøgate 4. etappe 99 Bok & Blueshuset Utbedring av tak Lisleherad kirke 129 Sum merforbruk Prosjektene Miljøgate og Bok & Blueshuset har hatt en noe raskere fremdrift enn budsjettet for 2010 la opp til. Merforbruk i 2010 finansieres av budsjettert finansiering i Utbedring av taket på Lisleherad kirke ble dyrere enn budsjettert. Det er estimert at totalkostnaden for prosjektet vil bli mill kr mot budsjettert 1 mill kr. Rammen foreslås utvidet med 0,25 mill kr i 2011 som skal dekke merforbruk 2010 og noe gjenstående arbeid i Utvidelsen av rammen dekkes med opptak av lån. 21

23 Samlet inntekt for salg av anleggsmidler og avsetning til ubundet investeringsfond fordeler seg slik: Tall i 1000 kroner Beløp Salg av tomter 524 Sum salg 524 Strøket avsetning til dekning av: Kapitalinnskudd KLP -136 Kjøp av tomter -47 Sum avsettes 341 Det er overført 20 % av inntekt fra momskompensasjon fra investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i Bruken fordeler seg slik: Tall i 1000 kroner Beløp Sum overført fra drift Brukt til finansiering av prosjekter Rest avsatt til ubundet investeringsfond 410 Etterslep på gjennomføring av investeringer er fortsatt stort, og ved utgangen av året beløper ubrukt bevilgning seg til 82,5 mill kr. Av dette foreslår rådmannen at ferdigstilte og ikke påbegynte prosjekter for til sammen 3,5 mill kr slettes, mens prosjekter for 79 mill kr videreføres. Prosjektene nedenfor er avsluttet og rådmannen foreslår at gjenværende finansiering slettes i sin helhet: Totalramme prosjekt Ubrukt ramme Rest Vedtatt Brukt pr finansiering Inventar og utstyr oppvekst Barnevern, bokollektiv mindreårige flyktninger Rydding i fagarkiver Senger og nattbord institusjon Møbler institusjon HMS etter nærmere vurdering Enøk-kommunale bygg Idrettsanlegg, diverse utstyr idrettsbanen Idrettsanlegg, Idrettshallen-ENØK Idrettsanlegg, Tinfos-bad Opprustning komm.bygg, Sentrumsskolen Haugmotun omsorgshjem Tveiten skole TS-anlegg G/S NSB/Hydro Ny brannbil TS-anlegg Lærerskolevei Sykkelby Kommunale veier - standardheving (TU/KS) Eikeskar Hvålagata Prix vei, vann og avløp Parkering Sentrumsbygg Parkering Myrgvarv Beredskapstank drikkevann Villandvegen-Heddal, vann og avløp SUM

24 Tabellen nedenfor viser rest ramme pr for alle prosjekter som videreføres inn i Tilhørende finansiering videreføres. Vedtatt Brukt Ubrukt ramme ramme pr pr SENTRALADMINISTRASJON/FELLES IKT KULTUR OG STEDSUTVIKLING Digital fremviser kino HELSE OG OMSORG Løfteutstyr institusjon Legeutstyr institusjon SAMFUNNSUTVIKL. / TEKN. TJENESTER ULAB Geovekst: kartverk -dig. reg.pl/nykart Heddal Digitalisering av teknisk arkiv Geovekst: Ortofoto Eiendom og utedrift Maskinkjøp teknisk drift Renholdsutstyr Gulvvaskemaskiner Rehabilitering av kommunale bygg Felles låssystem kommunale bygg Idrett Idrettsanlegg Kommunale bygg Sentrumsbygg - oppgradering og utvidelse Brannforebyggende tiltak Skoland Brannstasjon Gransherad bygdeheim - ombygging NOS - skjermet enhet Heddal ungdomskole Nytt bibliotek Bok- og Blueshus Ventilasjonsutstyr Ramsflog Lisleherad kirke, utbedring tak TS-tiltak TS-tiltak etter vedtatt plan (TU/KS) TS-tiltak, Olaf Moensvei, Lisleherad Enkeltprosjekter kommunale veger Egne hjemsgt/o.ryesgt., veidel Bruer Bygangbru Tinnelva (Tinnesøyren) Bru Lienfoss Bruer Høibødalen Sammensatte prosjekter Veilys samordnet bredbåndutbyggingen Veilys Kirkeparken Miljøgate sentrum etp. 4-reg.vei, vann og avløp Abelsgt./Telnes, reg/plan/vei, vann og avløp Ola Lensmannsveg - vei, veilys, vann og avløp Gavlesjå: Utskifting bru Notodden kapell, utvidelse parkering

25 Bystranda, Tømmestasjon/toalett-momspliktig VAR-ANLEGG Fjernovervåkning ledningsnett, vann Fjernovervåkning ledningsnett, avløp Trykksoner vann, justeringer Enkelttiltak saneringsplan, vann Enkelttiltak saneringsplan, avløp Enkelttiltak saneringsplan, Egne Hjemsgt/O. Ryesgt. Vann Enkelttiltak saneringsplan, Egne Hjemsgt/O. Ryesgt. Avløp Akuttiltak ledningsnett, Badstudalen Notodden vannverk Rehab. Pumpestj. Vann Lienfoss Rehab. Pumpestj. Lienfoss og Høgås Høydebass./pumpestasjoner Kullfilteranlegg Ramsflog Rehab.tekn. Utstyr RA/PA NNv, pumpestasjon avløp Utskifting VA, Hvåladalen Sanering Høybødalen, forsterkning kanal Akuttiltak led. Nett, Badstudalen (se også vann) Utskifting VA, Hvåladalen Sanering avløp Heddal stavkirke Bolkesjø vannverk Gransherad vannverk og ledningsnett Renovasjon Svelgfoss, avslutningstiltak SUM

26 4 SEKSJONENES ÅRLIGE MÅL OG RESULTATER FOR Sentraladministrasjon/felles administrative områder Sentraladministrasjonen omfatter: Ordfører, politiske utvalg, politisk sekretariat og revisjon med kontrollutvalg Rådmann Personal IKT Økonomi Regionalt og internasjonalt arbeid Strategisk utredningsarbeid Juridiske tjenester Informasjon Innkjøp Hovedverneombud og hovedtillitsvalgte Kongsbergregionen Innenfor internasjonalt arbeid fremheves at Notodden kommune er med i tre store internasjonale prosjekt. I tillegg er vi medlem i det internasjonale nettverket Innovation Circle Network. Notodden kommune har også gjennomført aktivitetsplan for vennskapsbysamarbeidet med Suwalki i Polen. Trans in Form er snart midtveis i løpet. Vi har hatt mange deltagere med på arbeidssamlinger og fått ny inspirasjon til å gjøre byen mer attraktiv for folk og næring. Vi viser ellers til innspill fra kultur og stedsutvikling og teknisk og samfunnsutvikling. Sentrumsutvikling og verdensarven er sentrale elementer i vårt prosjekt der vi også har nært samarbeid med Telemark fylkeskommune og Tinn kommune. OP-ACT er kommet i gang med fase to. Det er lagt opp til 6 samlinger i løpet av prosjektperioden. Dette er et prosjekt som først og fremst handler om erfaringsutveksling. Det er laget en bredt sammensatt lokal arbeidsgruppe som skal lage en handlingsplan for Notodden i løpet av prosjektperioden. PURR har hatt workshop på Notodden som og en foreløpig rapport vil foreligge våren her vil vi tillegg til egne forutsetninger og muligheter bli sammenlignet med tre områder i Storbritannia og ett i Latvia. Regnskapet viser merinntekter gjennom salg av konsesjonskraft på 0,8 mill kr. Dette skyldes endringer i priser for kraft i forhold til budsjett. Pensjonskostnad for hele kommunen fremkommer slik: I 1000 kroner Netto pensjonskostnad Totalt budsjettert Mer/-mindreutgift totalt for kommunen Det ligger 1,1 mill kr i merinntekt for total pensjonskostnad i

27 2,2 mill kr av lønnsreserven for 2010 gjenstår Stabsenhetene (Personal, IKT og økonomi) Staben er et viktig støtteapparat for å sette virksomhetene i stand til å yte bedre tjenester. Staben har også en kontrollfunksjon på vegne av rådmannen. Stabslederne rapporterer til rådmann. Staben bidrar til formidling av informasjon fra kommuneorganisasjonen til Notoddensamfunnet og kommunens brukere. Stabens brukere er i stor grad organisasjonen Samfunn Mål for 2010: Bidra til å øke tilgjengelighet til kommunens forvaltning. Tiltak: Implementering av ny internettportal vår 2010, og politiske møter på nett. Kommunens nye internettportal ble lansert i Kommunestyrets møte Brukere Mål for 2010: Bidra til å videreutvikle og effektivisere forvaltningen. Tiltak: Implementering av intranettportal starter høsten Anskaffelse av nye administrative styringssystemer for implementering i Anskaffelsesprosessen for nye administrative styringssystemer ble startet i oktober 2010 med utsendelse av anbudspapirer. Forhandlinger er planlagt i februar Organisasjon og medarbeidere Omfatter organisasjons og medarbeidere i stabsenhetene; Personal, IKT og økonomi. Årsverk pr : ,8 26,8 28,3 Nærvær i % : ,07 96,27 95,6 Kommentarer til utviklingen i 2010: Staben har et stabilt antall medarbeidere med et stabilt, høyt nærvær. 26

28 Mål for 2010: Legge inn og følge opp nødvendig og hensiktsmessig innhold i internett- og intranettportalen. Tiltak: Stabsenhetene definerer og legger inn informasjon som skal være tilgjengelig og oppdatert for hele organisasjonen Økonomi Tildelt ramme: Opprinnelig Revidert Alle tall i 1000 kroner Regnskap budsjett budsjett Regnskap Avvik Rådmann og politisk styring !! Næring Tilskudd flyplassen ! Kirkelig fellesråd Pensjoner !! Lønnsreserve Felles administrative kostnader Indirekte kostnader VAR Servicetorget Personal ! IKT Økonomi Sum Mål for stab og utvikling 2010: Kostnadseffektivitet. Tiltak: Redusere manuelle operasjoner. IKT-enheten har deltatt i en rekke prosjekter i Kongsbergregionen i Se for øvrig årsrapport for Kongsbergregionen som følger saksdokumentene. Det er ikke rekruttert i forhold til vakanser i økonomienheten. 27

29 4.2 Oppvekst Seksjonen inneholder følgende virksomheter: 11 skoler (8 barneskoler, 2 ungdomsskoler og 1 kombinert skole) Barnehager (6 barnehager) Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Kulturskole Voksenopplæring Organisasjonskart: Sentraladministrasjon Personal IKT Økonomi Oppvekst Kultur og stedsutv. Helse og omsorg Samfunnsutv. og tekniske tj. Nav Barnehage PPT Voksenopplæring Barnevern 11 grunnskoler Servicetorg Servicetorg Notodden kulturskole Samfunn Mål for 2010: Videreføre et gjensidig og forpliktende samarbeid med Høgskolen i Telemark (HiT). Tiltak: Gjennomføre skolevurderinger ut fra definerte kriterier. Tilby lærere videreutdanning innenfor veiledning. Tilby veiledning av nyutdannede lærere. Videreføre prosjekt Skolebasert lærerutdanning. Det er gjennomført skolevurdering på Sætre skole i samarbeid med Høgskolen i Telemark. 15 tilsatte i barnehage og grunnskole har fullført 15 studiepoeng veiledning i nyutdannede lærere har fulgt programmet veileding av nyutdannede lærere i Prosjekt skolebasert lærerutdanning er avsluttet. 28

30 4.2.2 Brukere Mål for 2010: Alle får opplæring og oppfølging etter evner og forutsetninger. Tiltak: Styrke elevenes matematikkferdigheter. Styrke elevenes lese- og skriveferdigheter. Satsningen på skoleutvikling har vært fokusert på to prosjekter som strekker seg frem til 2011; Regnekartet og Notoddenprosjektet Notoddenprosjektet Lese- og skriveferdighetene til elevene skal styrkes. Deltagerskoler: NUSK, Lisleherad skole, Tinnesmoen skole, Tveiten skole, Sætre skole, Gransherad barne- og ungdomsskole. Skolene har i 2010 kommet godt i gang med å utarbeide en kommunal plan for leseopplæring. Regnekartet Regneferdighetene til elevene skal styrkes. Deltagerskoler: HUSK, Nordbygda skole, Yli skole, Rygi skole, Høgås skole. Skolene har i 2010 utarbeidet systematiske kartleggingsverktøy i matematikk 1 10 trinn. Det er i 2010 utarbeidet årshjul for kartlegging matematikk. Prøvene og årshjulet er prøvd ut ved skolene som deltar i Regnekartet. Nasjonale prøver Nasjonale prøver gjennomføres hver høst for 5. og 8. årstrinn. Elevene blir testet i lesing, regning og engelsk. Elevenes resultater blir presentert på en skala med ulike mestringsnivåer. Det vurderes om elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning slik de er integrert i læreplanene. Resultatene fra prøvene for 5. årstrinn blir gradert i tre mestringsnivåer, hvor tre er beste nivå og en er dårligste nivå. 5. årstrinn Engelsk Lesing Regning Notodden kommune 2,0 1,9 1,9 2,0 2,0 2,0 1,9 2,0 2,1 Telemark gjennomsnitt 1,9 1,9 2,0 1,9 1,9 2,0 1,9 1,9 1,9 Landsgjennomsnitt 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 KILDE: Skoleporten Resultatene fra prøvene for 8. årstrinn har fem mestringsnivåer hvor fem er det beste og én er det dårligste. 8. årstrinn Engelsk Lesing Regning Notodden kommune 2,9 3,2 2,8 3,0 3,2 2,9 3,0 3,3 3,0 Telemark gjennomsnitt 2,9 2,9 2,9 3,0 3,0 2,9 3,0 3,0 2,9 Landsgjennomsnitt 3,0 3,0 3,0 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 KILDE: Skoleporten Notodden kommune har ikke store avvik i forhold til gjennomsnittet i Telemark men ligger noe under landsgjennomsnittet. 29

31 Karakterer Kunnskapsløftet Eksamenskarakterene for 10. årstrinn med resultater fra fagene engelsk skriftlig, matematikk og norsk hovedmål skriftlig: Eksamen Norsk hovedmål Engelsk skriftlig Matematikk 10. årstrinn Notodden kommune 3,4 3,4 3,9 3,6 3,2 2,9 Telemark gjennomsnitt 3,3 3,4 3,7 3,6 3,3 2,9 Landsgjennomsnitt 3,4 3,5 3,8 3,8 3,4 3,2 KILDE: Skoleporten Notodden kommune har ikke store avvik i forhold til gjennomsnittet i Telemark, men ligger noe under landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen Resultatene fra elevundersøkelsen for 7. årstrinn i Notodden avviker ikke mye fra gjennomsnittstallene og det er små variasjoner fra år til år. Gjennomgående har utviklingen fra skoleåret til skoleåret vært positiv. Mobbing viser en svak økning i Resultatene fra elevundersøkelsen for 10. årstrinn i Notodden avviker heller ikke mye fra gjennomsnittstallene, men resultatene fra Notodden er gjennomgående noe dårligere enn gjennomsnittet i Telemark og landsgjennomsnittet. Avviket er størst når det gjelder elevdemokrati, fysisk læringsmiljø og karriereveiledning. Resultatene fra skoleåret til skoleåret viser en negativ trend. Unntaket er elevdemokrati og fysisk miljø som viser en positiv utvikling. Fysisk miljø viser en markant bedring på 10. trinn, noe som kan knyttes til rehabiliteringen av Heddal ungdomskole Organisasjon og medarbeidere Årsverk pr : ,5 316,5 Kommentarer til utviklingen i 2010: Seksjon for oppvekt lønnet 316,5 årsverk i desember Dette er en økning på 12 årsverk i forhold til desember Seksjon for oppvekst har i november igangsatt bolig for enslige mindreårige flyktninger som i desember lønnet ut 15,47 årsverk. Nærvær i % : ,07 90,80 92,68 Kommentarer til utviklingen i 2010: Mål for 2010: 1% høyere nærvær enn 2009 Tiltak: Videreutvikle et godt arbeidsmiljø. 30