Naturkart for Bredtvet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Naturkart for Bredtvet"

Transkript

1 KART PÅ SIDE 16! Naturkart for Bredtvet Hilde Friis Solås og Siri Dharma Kaur Khalsa Bli med til Bredtvet! Se den frodige elven og de lysåpne løvskogene! Nydelig purpurfarge! Om høsten slynges frøene ut som en katapult. Viste du at bregner fantes i dinosaurtiden? De røde bærene står langt utover høsten og er svært populære blant fuglene. En tredjedel av maten som ender på våre tallerkener kan vi takke humlene og biene for. Viste du at blomstene til alle som tilhører kurvplantefamilien består av mange små blomster samlet i en kurv. Blomstene ligner på en bjelle! Denne finner vi ofte på avfallsplasser fordi den liker nitrogen. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

2 Innhold Naturmangfold... 3 Biologisk mangfold... 3 Naturkartene... 3 Hva er et vegetasjonskart?... 3 Bredtvet... 4 Post 1 Gråorskog... 5 Post 2 Alm-lindeskog... 7 Post 3 Fremmede arter... 9 Post 4 Kulturpåvirket løvskog med gjengroing Post 5 Eng med gjengroing Post 6 Bringebær Post 7 Alm-lindeskog Post 8 Hageavfall Post 9 Hagemarkskog Post 10 Fengsel Post 11 Kirken Kart Post 12 Eiketre utenfor kirken...17 Fugler i området...17 Treslag i området Ordforklaring Belgkapsel En frukttype som kjennetegnes av at den er tørr og at frøene slippes fri. Bladskaft Stengeldel mellom stengel og blad Blomsterskaft Stengeldel mellom stengel og blomst Edelløvskog Skog med innslag av varmekrevende løvtrær (alm,ask,bøk,eik,lind og lønn) Fruktknute Den hunnlige blomsterdelen der frøene utvikler seg Kjertel et lite organ som skiller ut stoffer. Kjertelhår hår med klebrig, ofte kuleformet spiss. Pollenbærere Hannlig del av blomsten, består av pollentråd og pollenknapp der pollen blir dannet. Sambu både hann- og hunn-blomster på samme plante. Småblad Et enkelt blad i en sammensatt bladform. Særbu hann-blomster på noen planter. Hunn-blomster på andre. Kronblad Begerblad Fruktemne Pollenbærer Blad Stengel Takk En stor takk til Hilde Friis Solås som har inspirert og lært meg opp i laging av naturkart. Takk til alle som har bidratt i arbeidet med dette heftet! Hilde Friis Solås, Rachel Bohlin, Maria Andersen, Gjermund Andersen og David Keeping for layouten. Takk til Sparebankstiftelsen og andre som har bidratt til å finansiere arbeidet. Takk til Bydel Bjerke i Grorudsatsingen og Sparebankstiftelsen som har finansiert arbeidet. Hva kan du gjøre? Ta med deg noen på tur i området del naturgleden med dem! Naturkart for andre områder: se noa.no naturkart Like oss på Bli medlem - send SMS NATUR til 2377 Skoleoppgaver til naturkartene se noa.no - skoleoppgaver Redaksjon Foto: Hilde Friis Solås og Siri Dharma kaur Khalsa (hvis ikke annen er nevnt) Layout: David Keeping Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 2015 Kilder Artsdatabanken (2012). Artsdatabankens faktaark. ISSN nr. 252 Berg, G.A. (1980) Floraen i farger 1. H. Aschehoug & Co. Falk, B. & Kallenberg, L. (1985) Barnas bok om trær. Norsk utgave. Aventura forlag. Feilberg, J. (1999). Blomster i Norge. H. Aschehoug & Co. Fonstad, T. (2006). Norges dyr og planter. Fremstad (1997) Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Grøndahl, Frøy (2012). Post 1 Kvinnefengselet på Bredtvet. Groruddalsturene. Haugset, T. Alfredsen, G. & Lie, M.H. (1996) Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Siste sjanse, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Krog, O. M. W. (2008). Einstape-en enkel bekjempelsesmetode. Blyttia 66(2): 97. Kummen, T. & Larsson, J.Y. (1990) Vegetasjonskart for Oslo. Oslo kommune, etat for miljørettet helsevern. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) (2010) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken. Lid, J. & Lid, D. T. (2005) Norsk flora. 7.utgave ved Reidar Elven. Det norske samlaget. Lindbekk, B. (2000) Våre skogtrær. Omega forlag. Miljøstatus: miljostatus.no Mossberg, B. & Stenberg, L. (2007) Gyldendals store nordiske flora. Norsk utgave. Gyldendal Norsk Forlag. Naturarkivet: Nylén, B. (2001) Sopp i Norden og Europa. Landbruksforlaget. Ryman, S. og Holmåsen, I. Svampar. En fälthandbok. Interpublishing AB Stockholm. Ryvarden, L. (red.) (1994) Norges planter. J. W. Cappelens forlag. SABIMA-seminar om ny lov om biologisk mangfold: Professor Nils Chr. Stenseth, UiO: Hva er nødvendig av arealer for å sikre det biologiske mangfoldet? Stordal, J. (1977) Soppene i farger. H. Aschehoug og Co. Store norske leksikon: Wikipedia 2

3 Naturmangfold Vi vil vise deg noe av den store variasjonen som finnes på dette lille området. I Norge finnes det trolig så mye som ulike dyre- og plantearter. I en blomstereng, skog, myr eller strand, finner man en sammensetning av mange arter som lever sammen og er tilpasset hverandre. Noen arter er i konkurranse med hverandre mens andre er helt avhengig av hverandre for å overleve. Mangfold er viktig i naturen. I 2010 kom det en ny norsk rødliste for arter. En rødliste er en vurdering av om artene står i fare for å forsvinne fra norsk natur. Artene som står i fare for å forsvinne fra norsk natur kalles truete arter. Dette er mange hele 2399 arter! Rødlista forteller oss at de største truslene mot artene er skogbruk og menneskers nedbygging. Det forsvinner et lite stykke Norge hver dag! Arter forsvinner ikke alltid med en gang selv om man ødelegger store deler av leveområdet. Men etter en tid kan artene likevel dø. Det er farlig å være få. Når det er få individer igjen av en art skal det bare en tilfeldighet til før den dør ut. Det er også viktig at de områdene som er igjen er sammenhengende. Da kan dyr og planter av samme art holde kontakt med hverandre og formere seg. Men hva kan så du gjøre? Hvorfor forteller vi dette til deg? Jo, fordi det du gjør betyr noe! Fordi hver og en av oss har et ansvar for hvordan det går med naturen vår. Vi ønsker å dele naturgleden med deg fordi: Det vi er glad i det har vi lyst til å verne om! Naturopplevelse Fysisk aktivitet virker positivt på helsen, sier helseforskning. Effekten er også mye større dersom det foregår ute i naturen. Særlig psykisk helse påvirkes positivt av naturopplevelser. Vi i Norge er heldige som har så mye vakkert natur! Flotte naturopplevelser rett utenfor stuedøra! Stemningsfulle daler, magiske skogsrommer, bratte bergvegger, myke mosekledde stier og sprutende bekker. Marka gir oss et sted for undring og oppdagelser. Naturen passer bra til mange type aktiviteter, blant annet vennetur, båltur, badetur og bærtur. Naturkartene Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har så langt laget 27 naturkart i Osloområdet. Flere er underveis. Naturkartet inneholder en sti med beskrivelser av naturen vi møter på underveis. Kart med vegetasjonstyper, sti og poster i bakpermen! Hva er et vegetasjonskart? Planter som har noenlunde samme behov vil vokse på samme sted. De danner det vi kaller et plantesamfunn eller en vegetasjonstype. Det er disse du finner igjen på vegetasjonskartet. Vegetasjonskartet kan fortelle deg hvor du kan forvente å finner blåbær, for eksempel! Vegetasjonen varierer, men vi finner ikke alltid skarpe grenser. Det er derfor ikke sikkert du ser et tydelig skille i skogen akkurat der streken går på kartet. Men tenker du på områdene samlet, vil du nok se at det er forskjell på dem. Giftig/ Spiselig Noen av plantene vi finner underveis er spiselige og også veldig gode. Men vær oppmerksom! IKKE SPIS noe FØR du er HELT sikker på hva det er og at det er spiselig! Mange planter som er giftige kan ligne på spiselige planter. Trykk: BK Grafisk ISBN Plukking Det kommer andre etter deg! Ikke plukk plantene på postene! 3

4 Legg merke til den kvinnelige statuen oppført av billedhugger Sigurd Nome ( ). Den finner du like ved Veitvet t-bane stopp. Bredtvet Bredtvet stammer fra norrøn breidr og tveit som betyr bred jorde. Område er en åsrygg med Veitvet i vest og Kalbakken i øst. Historisk sett er område kjent for Bredtvet gård, hvor det nå er bygget kirke, og Selvågs blokker. Naturen har også mye å by på. Her er det frodige gråorskoger ved elva og mengder edellauvskog! Edellauvskog er sjeldent i Norge og finnes bare der det er sol og varme, først og fremst i Oslo område. Selvågs blokker Olav Selvåg oppførte blokkene på Bredtvet i Selvågs firma ble et av landets største boligprodusenter. Etter krigen var det et enormt behov for boliger, og samtidig mangel på materialer og arbeidskraft. Selvåg fant en enklere og billigere måte å bygge boliger på. I august 1948 sendte han Stortinget et åpent brev som samtidig ble levert til 12 av landets største aviser. I brevet påstod han at det kunne bygges tre ganger så mange boliger med samme materialer og arbeidskraft. Han ble utfordret til å bevise sine påstander. Dette gjorde han gjennom boligfeltene Veitvet, Bestum og Vestli i Oslo. Selvåg brukte skulpturer som utsmykking på boligfeltene sine. Det ble et kjennetegn og fast innslag. Selvåg hadde et lyst sinn. Kriteriet på en god arbeidsdag for ham og hans medarbeidere var at de hadde ledd godt minst to ganger. Hvor finner jeg stien? Ta t-bane line 5 til Veitvet stasjon. Følg Veitvetveien nedover, forbi kjøpesenteret og Veitvet skole til rundkjøringen. Følg skiltet sti mot Rødtvet gård inn i skogen til post 1. Følg elva og den frodige gråorskogen til broen og veikrysset. Før broen tar man av veien bratt opp til høyre og følger den smale stien langs post 2. Post 3 finner man der den smale stien igjen møter opp med veien. Følg veien til høyre og over broen. Følge stien som dreier til venstre. Her er post 4. Litt før parkeringsplassen tar man av på en sti til høyre. Når stien går over til plen og leilighetshage, forsetter man langs kanten av buskene. Etter litt svinger buskene innover og går over til eng. Her tar man inn på en liten nedtråkket sti gjennom engen og kommer til post 5. Følg den smale nedtråkkete stien oppover på høyre side av engåsen. Etter hvert kommer et lite stikryss. For å komme til post 6,7 og 8 følger man stien til venstre. Post 6 begynner der stien tar seg brått nedover til hovedveien og t-bane linjen. Post 7 er til venstre av den nedgående stien, og post 8 er helt nederst. Disse postene er altså ganske nærme hverandre. Post 9 finner man ved å gå tilbake til stikrysset og ta stien som går rett frem. Du er kommet riktig når du treffer på benken. Post 10 finner man ved å ta tilbake til stikrysset og ta stien til høyre. Ved fengselet krysser man parkeringsplassen og tar veien nedover til kirken. For å returnere kan man følge veien nedover fra kirken også kommer man til post 3 der en kan følge stien tilbake til start. Obs. mange av plantene i naturkartet ble sett på sensommeren juli/august/september. Om våren kan det hende at skogbildet er preget av andre arter. Berggrunn her i område Berggrunnen inneholder både grorudgranitt og normarkitt (valgt til Oslos fylkesstein). Disse lyserøde stein-artene kommer fra tidligere vulkanutbrudd og ble utvunnet i hele Groruddalen i 1800-tallet. De var veldig populære og ble brukt til bygging av kirker, og blant annet stortingsløvene. Løvene foran Stortinget er laget i nordmarkitt i Groruddalen 4

5 Post 1 Gråorskog Skogen er frodig, og gjerne langs elver og bekker der det ofte er flom. Vårblomstene hvitveis bekkeblom maigull og gullstjerne liker seg godt i gråorskogen fordi det er mye lys her om våren før løvsprett. Senere er skogbildet preget av bregner og lave urter som strutseving, skogburkne, rips og mjødurt. Som navnet tilsier er gråor den vanligste treslag i denne type skog. Hegg, bjørk, selje og litt gran er også vanlig. Treslag: Hestekastanje, rogn, gråor, hegg, spisslønn, alm, selje, bjørk, ask og hassel. Langs veien finner du kanskje disse plantene! Rips Ribes 1-1,5 m. Busk som vokser i nordlige strøk. Den har spiselige røde bær som smaker syrlig. Blomstene sitter i klaser og er ofte hengende. Se hvor små kronbladene er! Begerbladene er opprette og sitter igjen på bæret. Blomstrer i mai. Storklokke Campanula latifola cm. Blomstene varierer i farge fra hvit til blå. Det fines ti klokkearter i Norge. Storklokke er størst! Planten ble tidligere brukt i supper. Den ble kalt gople i tidligere tider. Steder med mye storklokke fikk navn deretter: Goplerud,Gopletjern. Blomstrer i juli september. Kratthumleblom Geum urbanum cm. Den har små gule blomster. Frukten ligner et opprullet piggsvin. Frøene fester seg lett på klærne! Blomstrer i juni september. Deler av rota har blitt brukt som erstatning for kryddernellik. Foto:Urtens bildegalleri. Mjølke Epilobuim sp. Flerårige urter. Blomstene er lyserosa og stenglene ofte rødfarget. Bladene er stilt motsatt på hver sin side av stengelen. Det som ligner blomsterskaftet er egentlig en langstrakt fruktknute. Her utvikler det lagvis med frø omkranset i frøull. Fruktknuten åpner seg om høsten med skyer av frø og frøull. Det er omtrent 15 mjølkearter i Norge, og som regel er de vanskelig å skille fra hverandre. Løkurt Alliaria petiolata opptil 1m høy. Denne hører til korsblomstfamilien. En familie lett å kjenne igjen ved at blomstene ligner på et kors, med fire kronblad. Ta et blad og gni på det med fingrene, lukter hvitløk! Bladene egner seg godt i salaten, og planten ble tidligere brukt som smakstilsetning. 5

6 Post 1 forts. Ta en tur ned til elva! Vakkert ikke sant! Her finner du kanskje disse Hegg Prunus padus Stor busk eller tre. Barken lukter sterkt av bitre mandler ved brudd. Fruktene spres ved dyrespising. Hvite blomster i lang klase. Kjenn som den dufter om våren! Blomstrer i mai-juni. Bekkeblom Calta palustris cm. En vakker vårplante som hilser gult i våte grøfter og bekker. Bladene er nyreformet. Frukten er en belgkapsel som åpner seg og slipper ut mange frø i vannet. Den er giftig som hele soleiefamilien. Blomstrer i mai juni. Gråor Alnus incana Tre eller stor busk med lysegrå bark. under or er det alltid god jord. Dette er fordi både gråor og svartor lever i symbiose med soppen Actinomyces alni. Soppen bor i røttene og binder nitrogengass i luften. Nitrogentilskuddet gjør at oreblader holder seg grønne om høsten og tilfører næring til jorda når de felles. Den har små frukter som ligner på kongler. De glatte bladene er tannete og spiss i enden, i motsetning til svartor som er butt i enden. Oreveden farges rødt når den blir skadet. I Norge er gråor en av de som blomstrer tidligst, gjerne i april. Skogsvinerot Stachys sylvatica cm. Kan minnes om brennesle når den ikke er i blomst. Blomstene er purpurrød med hvite merker på underleppen. Gni på et blad også lukt på fingrene, forferdelig lukt! Den har vært brukt mot lopper, lus og møll. Blomstrer i juni august. Strutseving Matteuccia struthiopteris cm. Strutseving er en bregne. Store tuer med kortskaftete, lysegrønne og finlodne blad. Disse smalner nedover, men har sin fulle bredde nesten oppe ved den korte spissen. Sporehus sitter på egne blad som står gjennom vinteren. Meandering Meandering Har du tenkt på hvorfor elver er spiralformet? Meander Dette dannes når sand og andre sedimenter blir fraktet og avlagt i vannstien. Da må vannet svinge utenom avsetningene, og den får en slyngende form. Skogsnelle Equisetum sylvaticum cm. Denne planten har noen blad-skudd og noen skudd for å kunne formere seg. Blad-skuddene er ru og har forgreinete greiner. Se så grasiøst de bøyer seg! Vendelrot Valeriana sambucifolia cm. Plantens underjordiske stengel har en sterk lukt som virker opphissende på katter og beroligende på mennesker. Blad oppsplittet med 3 5 par småblad, og et stort småblad i enden. Må ha det ganske fuktig, men liker seg ikke omsluttet av vann. Blomstrer i mai-juli. Død ved Her er det igjen døde trær som har velta - dette liker vi å se! Døde stammer og greiner er et eldorado for et stort antall truete sopp og insekter. Sopp bruker den døde veden til å spise (næring). Det kan også være et sted å bo eller jakte. Men er insekter og sopp så viktig? Ja, fordi det meste i naturen henger sammen! Sopp og insekter trekker til seg fugler. Og hvem syns ikke det er vakkert med fugle sang om våren? Sopp og insekter er også viktige for å omgjøre døde dyr og planter til jord. På denne måten gir død ved (døde trær) skogen liv! 6

7 Post 2 Alm-lindeskog Trærne i denne type skog er varmekjære og finnes på steder med god innstråling av lys og varme. Den vokser også gjerne på kalkrik, god jord. Bladfall fra løvtrærne gir basisk jord som sammen med meitemarkens aktivitet fører til næringsrikt jord. Det kan forventes å finne et større mangfold av arter i denne type skog, særlig sopp og plante arter som ikke vokser andre steder. Treslag akkurat her: Hassel, bjørk, osp, gran, selje, rogn, alm, morell, ask, spisslønn og sommereik. Alm og lindeskogen strekker seg langs hele den smale stien. Se hvor mange av disse du får øye på! Hassel Corylus avellana Stor busk eller av og til et tre, 2 6 m. Hasselskog gir gode vekstvilkår for en lang rekke næringsog lyskrevende planter. Nøttene er en viktig matkilde for mange små dyr. Røde kjertelhår på bladstilken. Hunn blomstene er små, men vakre er de før løvsprett i februar-april. Hasselnøtter du spiser vel det til jul? Hundekjeks Anthriscus sylvestris cm. Ser du hvordan blomstene sitter sammen i en skjerm? Det er typisk for skjermplantefamilien, som den tilhører. Under blomstene er det en bladkrans som heter småsvøp og under blomsterstengelen er det en bladkrans som heter storsvøp. Typisk for hundekjeks er at den har småsvøp men mangler storsvøp. Men pass på, denne familien har mange matplanter og giftige planter som ligner! Sokrates døde av giftkjeks. Blomstrer i mai juli. Firblad Paris quadrifolia cm. Lange, krypende jordstengler og opprette stengler med fire eggformete blad i krans. Blomsten er grønngule med fire brede og fire smale blomsterdekkblad, åtte støvbærere og fire grifler. Klarer du å se dem? Blåsvart bær. Giftig. Blomstrer i mai juni. Teiebær Rubus saxatilis cm. Opprette skudd. Pass på, den har torner! Blader er koblet sammen tre og tre. Nedbøyde begerblad og opprette, smale kronblad. Den sprer seg ved hjelp av lange krypende utløpere. Røde, spiselige bær med smak som minner om rips. Blomstrer i juni-august. Bær i juli-august. 7

8 Post 2 forts. Se på de små rødrandkjukene på bjørketreet! De har så vidt begynt å vokse. Rødrandkjuke Fomitopsis pinicola Soppen er formet som en hov med en tydelig rød stripe. Kjuker vokser på døde veltede trær og tar seg av nedbryting ved hjelp av brunråte. Rødrandkjuke er landets vanligste kjuke og foretrekker nåletrær men forekommer også på bjørk (som her). Korsved Viburnum opulus 1 4 m. Trenger næringsrik jord med kalk for å kunne vokse. Blomstene står samlet i noe vi kaller en blomsterstand. Hos korsved er den flat, 5 10 cm bred. Det som ser ut som store hvite blomster, er ikke egentlig blomsten! Den er der bare for å lokke til seg insekter. Selve blomstene er mye mindre og sitter i midten! Blomstrer i juli august. Markjordbær Fragaria vesca 5 20 cm. Den har 5 kronblader. Ser du alt det gule inni blomsten? Å ha mange pollenbærere er typisk for rosefamilien, som den tilhører. Den bruker renninger for å spre seg. Bladet er koblet sammen av tre små blader. Blomstrer i mai juni. Modne bær i juni juli. Skogstorknebb se post 3 Trollbær Actaea spicata cm. Dette er en karakteristisk art i næringsrike skoger, særlig edelløvskog. Delikate blomster som gjør lite av seg, reklamefunksjonen er overtatt av de hvite pollenbærerne. Sorte bær. Giftig, men i små doser har den blitt brukt i folkemedisin og til blekk. Blomstrer i mai juni. Hvitveis Anemone nemorosa 8 30 cm. Om våren kler den skogbunnen i hvite tepper. Hvordan sprer den seg over så store områder? Ved hjelp av underjordiske stengler. Fra nettverket dukker det opp nye blomster hvert år. Mange gule pollenknapper! Blomstrer i april mai. 8

9 Post 3 Fremmede arter Se så mye gult! Eng på eng med Kanadagullris om høsten! Denne sprer seg forrykkende fort og i store mengder. Kanadagullris er en fremmed art. Fremmede arter er arter som er spredt av mennesker til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen er svært destruktive og fortrenger den hjemlige naturen. Typiske egenskaper hos fremmede arter med høy risiko faktor er at de endrer jordsmonnet og sprer seg kraftig. Artsdatabanken fører oversikt over fremmede arter i Norge, og vurderer den økologiske risikoen. Denne heter en svartliste. Kanadagullris er oppført i svartlista med svært høy risiko, dette gjelder også for Russekål, Russesvalerot, Hagelupin, kjempebjørnekjeks og Rynkerose. Treslag rund enga med skogstorknebb/ kanadagullris: osp, ask, hassel, bjørk, selje, spisslønn og hegg. Kanadagullris Solidago canadensis cm. Flerårig. Sagtannede smale blad og gule blomster. Lager store mengder frø. Sprer seg også med rotskudd. Kommer fra Nord-Amerika. I Norge har den vært brukt som hage- plante. Planten sprer seg lett fra hagene. Den vokser så tett at ingen andre planter klarer å vokse innimellom. Det blir et problem når den vokser på steder med sjeldne og sårbare arter. Blomstrer i august oktober. Geitrams Epilobium angustifolium cm. Den er nitrogenelskende og dukker hyppig opp på gjødslet jord, forstyrret mark og brannflater. De blomstene som er nederst på stengelen starter å blomstre først. Dermed kan du se på geitramsen hvor langt vi har kommet på sommeren! De unge skuddene smaker asparges. Bladene kan brukes til te og røttene som kaffe erstatning. Blomstrer i juli august. Skogstorknebb Geranium sylvaticum cm. Vokser der det ikke er for næringsfattig. Etter avblomstringen dannes en lang delfrukt som ser ut som et nebb, derav navnet storkenebb. Når frøene er modne sprekker «nebbet» opp, og frøene slynges ut som en katapult. Smart, ikke sant? Blomstrer i mai juli. 9

10 Post 4 Kulturpåvirket løvskog med gjengroing Post 5 Eng med gjengroing Landskapet er i stadig endring. Område var tidligere et gårdstun med dyrket mark. Det vi ser i gang her i skogen er gjengroing. Gjengroing er en endringsprosess der åpent landskap gjennom flere faser blir til lukket skog. Skogarealet her er lyst og åpent og dominert av løvtrær. Vegetasjon bærer preg av tidligere beite ved at den inneholder mange arter som tåler beite og tråkk. Treslag i skogen akkurat her: Bjørk, selje, gråor, alm, spisslønn og ask Ask Fraxinus excelsoir opptil 25m høy. Kjennes igjen ved de finnete bladene med 9 11 sagtakkete småblad. Ask har vært i Norge i ca 5000 år, navnet kan spores tilbake til vikingtiden og nordisk mytologi. Odin brukte en askegrein for å skape den første mannen. Askegreiner peker oppover. Dette er et typisk løvtre som bare gror der det er sol og varme. Bladene kommer sent om våren, det samme gjelder for eik. En gammel værprofeti lyder sådan: «ask før eik gir steik. Eik før ask gir plask». For en engsamfunn! Her er det rikelig med engplanter! Engsamfunn finner vi på mark der det av en eller annen grunn ikke vokser skog. Kanskje etablerer det seg skog her etter hvert, da flytter engplantene videre til andre åpne områder. Marka her er næringsrikt, og vi finner arter som er lyskrevende, liker næringsrikt jordsmonn og tåler beite. Gjerdevikke Vicia sepium cm. Gjerdevikke er omrent like vanlig som fuglevikke og skilles ved at blomstene sitter inne ved stengelen, mens hos fuglevikke sitter blomstene på en blomsterstengel. Gjerdevikke er spesiell ved at den har nektar i ørebladene (som sitter der bladet starter inntil stengelen). Maur elsker nektar og kryr på planten, og sprer frøene på vandringene sine. Belgfrukten blir brunlig/svart utover sommeren når den tørkes. Skogstorknebb se post 3 Stormaure Galium mollugo cm. Firkantet stengel med 5 8 blad i krans. Blomstene er hvite eller gulhvite. Vokser i næringsrik jord over hele landet. Blomstrer i juni august. Engreverumpe Alopecurus pratensis cm. Vanlig gressart på frisk kulturmark. Tidligere dyrket. Småaks sitter tett i myk topp. Få leddknuter på strået. Bladene er ru på toppen. Blomstrer i mai juni. Engsoleie Ranunulus acris cm. Engsoleie kalles ofte for smørblomst. Her i landet er det masse av den. Den vokser rett oppover. Blomsterstilken er rund, ikke kantete som hos krypsoleie og krattsoleie. Det blir mye mer av denne når en eng slås. Beitedyr lar denne stå. Giftig! Blomstrer i juni september. 10

11 Tiriltunge Lotus corniculatus cm. Tilhører erteblomstfamilien. Gule til rød-oransje blomster. Vokser ofte på mager jord. Tiriltunge har vært en viktig kalenderplante i eldre tid: Når tiriltunge blomstrer klarer kyrne seg ute, når blomstene visner, skal en ta til å slå. Blomstrer i juni juli. Hundegras Dactylis glomerata cm. Har du tenkt at gress var likt alt sammen? Visste du at det finnes 160 forskjellige arter gress i Norge? Gras har blomster også, men de er enkle og bitte små. Flere blomster sitter ofte sammen i det vi kaller småaks. I hundegras sitter mange småaks tett sammen. Det gjør at den ligner bustete hår. Grå grønnlig. Vokser i tuer. Blomstrer i juni juli. Høymol Rumex longifolius cm. Blad brett lansettformet til tungeformet med tverr, rund eller noe kileformet grunn og litt bølgete kant. Fruktskaft med et ledd nedenfor midten. Fruktdekkblad hjerteformet. Ugress på dyrket mark. Vanlig i hele landet. Engsyre Rumex acetosa cm. Flerårig. Noen planter av engsyre har bare hann-blomster. Andre har bare hunnblomster. Da sier vi at arten er særbu. Blad oftest 2 3 cm brede. Blomstrer i mai juli. Reinfann Tanacetum vulgare cm. Den ble tidligere dyrket i Norge som medisinplante. Den inneholder det giftige stinkende stoffet tanacetin. Den kalles også for gullknapp på grunn av de knappeformede, gule kurvene. Bladene er sterk fjærdelte, og stengelen ofte litt rødfarget. Planten liker seg godt i åkerlandskap. Blomstrer i juli-sep. Grasstjerneblom Stellaria graminea cm. Vanlig i hele landet. Hvitfargete blomster på en delikat stengel med smale blad. Tilhører nellikfamilien. Den liker seg i alle slags type kulturmark, enger veigrøfter og skogkanter. Blomstrer i juni sep. Gulflatbelg Lathyrus pratensis cm. Den ligner på tiriltunge men kjennes igjen ved klengetråd på bladene og bare et par småblad. Klaser med 5 12 gule blomster. Gulflatbelg er en næringsrik fôrplante, men smaker bittert. Derfor er ikke husdyr så glad i den. Vanlig på næringsrik jord i gjenvoksende eng, veikanter, beitemark og havstrand. Blomstrer i juni juli. Åkertistel Cirsium arvense cm. Hann- og hunnblomster er på forskjellige planter. Blomstene er røde hos hannplantene, fiolette hos hunnplantene. Kjenn hvordan blomstene dufter! Åkertistel formerer og sprer seg med frø og med krypende jordstengler. Timotei Phleum pratense cm. Tette dusker. Planten er oppkalt etter Timothy Hanson, som fraktet den fra Europa til USA på 1700 tallet. Den har blitt brukt mye som beiteplante, fordi den har vekstpunkter på de nederste leddene. Andre urter har vanligvis vekstpunktene på de øverste leddene. Når disse fjernes stopper veksten opp en stund. Timotei derimot fortsetter å vokse under beiteforhold. Forts. 11

12 Post 5 forts. Firkantperikum Hypericum maculatum cm. Firkantet stengel. Kronblad gule med svarte kjertler (prikker eller striper). Den har vært en av de aller mest brukte medisinplanter i tidligere tider. Perikumvin var et universalmiddel mot alt fra lett forkjølelse til alvorlige sykdommer. Nylig brukes den som naturmiddel mot depresjon. Klarer seg best når det beites. Blomstrer i juli september. Engmarikåpe Alchemilla subcrenata cm. Det ligger gjerne en stor vanndråpe i bladene om morgen. Hver bladtann skiller ut en liten dråpe hver natt, disse triller ned mot midten av bladet. Navnet Alchemilla kommer fra alkymistene i middelalderen. Når de skulle lage gull av uedelt metall, samlet de vanndråper på marikåpeblad til å ha i smeltedigelen. Marikåpe setter ubefruktede frø, som er genetisk identisk morplanten. Dette gjør at det er mange arter i marikåpeslekten som er tilsynelatende helt like. Blomstrer i mai-juni. Mjødurt Filipendula ulmaria cm. Små gulhvite blomster med sterk lukt. Endebladet ligner en trefork. Bladene inneholder eteriske oljer, og har vært brukt som smaksforsterker i mjød og øl. Blomstrer i juni juli. Gresshopper Orthoptera sp. Hører du gresshopperne summe? Det finnes 25 gresshopparter i Norge. De fleste gresshoppere er plante etere og vi finner dem først og fremst i enger. Bakføttene er utviklet til lange springbein som gir dem en forrykende hopplengde. De har ingen larvestadium og er født i mini utgave. De vokser seg større gjennom en serie hudskiftninger. Foto: Bård Bredesen. Post 6 Bringebær Her er det massevis av bringebær. Legg en bringebærtur hit! Pass deg for tornene og sjekk etter om det er insekter inni bærene. Sunt! Bringebær ligger på topp-ti-listen over de mest antioksidantrike matvarene vi har. Antioksidanter beskytter kroppens vev mot skader. En tommerfingerregel sier at jo mørkere farge frukten/grønnsakene/bærene har, desto mer antioksidanter inneholder den. Den flotte rødfargen på bringebærene forteller oss at her er det mye antioksidanter å finne, spesielt antocyaniner og ellagsyre. Disse forebygger kreft og hjertesykdom. Ville bringebær har høyere antioksidantinnhold enn hagebær. Bringebær er også en god kilde til vitamin C, kostfiber og andre mineraler. Bringebær Rubus idaeus 0,5 2 m. «Å måtte lykken gro som bringebærene bak do». Bringebær vokser der det er mye nitrogen, eksempelvis der det er mye gjødsling og der hogstflater råtner. Blomstene har rikelig med nektar og er vel besøkt av insekter og honningbier. Bladene består av en til tre små blader som er koblet sammen. Blomstrer i juni-juli. Røde bær smak, da vel! 12

13 Post 7 Alm-lindeskog Alm-lindeskog igjen? Ja, vi stanser her også fordi vi tenkte å se på litt andre planter enn i sted. Det var blant annet mange forskjellige treslag her. Hvor mange løvtrær klarer du å finne? Alm Ulmus glabra Opp til 35 m. Blad dobbelt sagtannete. De er sterkt rue og har korte stive hår på oversiden. Bladstilk mindre enn 3 mm lang. Knoppene har rustfargete hår. Blomstrer før løvsprett. Bestøves og spres med vind. Står som nær truet på rødlista. Morell Prunus avium 5 20 m. Blad spisse, sagtannete, dunhårete under. Store purpurfagete kjertler øverst på bladskaftet. Blomstrer i mai, etter løvsprett. Kronblad hvite. Frukten kan bli rødbrun og smaker søtt. Liker du moreller? Lind Tilia cordata Stort tre opp til m. Myke, hjerteformede blader. Blomsterstand med 4 15 blomster. Lukter søtt. Lind er løs i veden og lett å arbeide med. Derfor brukes den mye til treskjæring. Blomstrer i juli. Liljekonvall Convallaria majalis cm. Blad blankt grønne, avlange og langskaftete. Skaft fra jordstengelen med en ensidig klase av hvite klokkeblomster. Blomster velluktende. Bær røde. Giftig! Blomstrer i mai juni. Selje Salix caprea. Små til store trær, 3 8 m. Blad 5 10 lange, elliptiske til omvendt eggformete. Bladene har tenner eller ujevn kant. Hvitveis se post 2 13

14 Post 8 Hageavfall Post 9 Hagemarkskog Hageavfall blir ikke det til jord igjen da? Mye blir det, ja, men det skjuler seg også ofte frø og rotdeler fra planter som er fine i hagen, men som ikke hører hjemme i naturområder, altså fremmede arter. Faren er at disse sprer seg og fortrenger den hjemlige naturen. Kanadagullris fra post 3 er et sånt eksempel! Spredning av hageavfall utgjør i dag, utrolig nok, en stor trussel mot biologisk mangfold i Osloområdet. Så vær så snill å levere alt hageavfall på mottak for hageavfall! En annen god mulighet er å etablere kompost i egen hage. Sleng deg ned på den vesle benken og nyt utsikten og roen i hagemarkskogen! Arter her: Valurt Symphytum officinale cm. Tilhører rubladfamilien. Finnes ofte på avfallsplasser. Den har breie blad og klokkeformete blomster. Ble innført i middelalderen som medisinplante. Navnet valurt kommer av at den ble brukt på valen dvs slagmarken til å lege sår. Blomstrer i juni sep. Kvassdå Galeopsis tetrahit cm. Ettårig art i leppeblomstfamilien. Artene i leppeblomstfamilien kjennes lett igjen ved at de har alle noenlunde samme blomsterform med underleppe og overleppe. Kvassdå er vanlig på havstrand og i åker over hele landet. I åkerkulturer kan den være et særdeles konkurransekraftig plante. Blomstrer i juni sep. Engknoppurt Centaurea jacea 30 70cm høy. Denne tilhører kurvplantefamilien. Viste du at blomstene til alle som tilhører denne familien består av mange små blomster sammen i en kurv. Denne vokser på tørre engbakker og småskog med kalkrik grunn. Blomstrer i juli september. Bladsveve Foliosa sp cm. Korgdekkblad med mørke kjertler. Korgskaftet derimot er uten kjertler. Et viktig skille fra skogsvever er at de øvre bladene omslutter stengelen. Vanlig på eng, veikanter, åpen skog og berg. Blomstrer i august september. Hvitkløver Trifolium repens cm. Flerårig. Tilhører erteblomstfamilien. Kløverartene er viktige nektarkilder for biene, og dermed viktige honningplanter. Tre og tre småblader i hvert blad. Denne planten klarer seg absolutt best når det beites. Blomstrer i juni september. 14

15 Post 10 Fengsel Rundt gårdstun og gammel dyrket mark finner vi kulturpåvirket skog. Slike områder ble brukt både til beite, til å skaffe trevirke og til å få vinterfôr til dyr. Nå er det ikke lenger økonomisk lønnsomt å drive på denne måten. Derfor er det få steder vi finner hagemarkskog i dag. Skogen ligner litt på granskog med lave urter, men det er som regel mest løvtrær her. På grunn av mye tråkk finnes det gjerne mange planter som tåler godt tramping og tråkk. Vi kan også finne eksempler på gamle kulturplanter. Treslag i hagemarkskogen akkurat her: Bjørk, selje, gråor, alm, morell, hegg, spissslønn, rogn, ask, hassel og sommereik. Humlene er ekstremt viktige for bestøvning av blomster. Humler gir oss epler, brokkoli, melon, løk, kirsebær og hundrevis av andre frukter og grønnsaker. Anslagsvis en tredjedel av maten som ender på våre tallerkener kan vi takke humlene og biene for. Over hele verden ser vi at bier og humler dør ut, av årsaker vi ikke har full oversikt over. Hva kan du gjøre? La humlevennlige planter stå i hagen. Fengselet er fredet. Den ble bygget i 1920 og var opprinnelig ment som et tilfluktsted og oppdragelseshjem for problemgutter for å motvirke kriminalitet. Hele prosjektet ble imidlertid mislykket av mange grunner og ble nedlagt etter få år. Under krigen brukte tyskerne anlegget til politisk fengsel. Etter krigens slutt har det vært ordinært kvinnefengsel. Post 11 Kirken Åkerhumle Bombus pascuorum Åkerhumlen er meget vanlig over hele Norge. Bare dronningen overvintrer. Hun våkner om våren og finner seg et bol i eller over jorden, i en steinrøys, gamle trestubber eller et gammelt musereir. Hun fostrer opp unge sterile hunner som utover sommeren tar over oppfostringen av de følgende generasjoner. Koloniene kan telle over 100 arbeidere. Fuglevikke Vicia cracca cm. Vikkene er kjent for sin finnete blad. De fleste vikkene bruker klengetråder for å hekte seg fast i andre planter og dermed holde seg noenlunde oppreist på tross av en svak stengel. Blomsterklasen henger på et skaft, dette skiller den fra gjerdevikke som mangler blomsterskaft. Blomstrer i juni september. Ryllik Alchemilla millefolium cm. De hvite blomstene består av mange små blomster sammen i det vi kaller en kurv, dette er typisk for kurvplantefamilien, som den tilhører. Ytter blomstene er hunnlige og inner blomstene er tvekjønnet. Når høsten inntrer blir frøkapselen igjen på den tørkete blomsten. Frøene ristes ut ved berøring, som en pepperbøsse. Det blir mye mer av denne når det beites. Blomstrer i juni-oktober. Reinfann- se post 5 Grasstjerneblom- se post 5 Engsoleie se post 5 Engreverumpe se post 5 Her sto Bredtvet gård før det ble bygget kirke. Maren Jensdatter Roll eide Bredtvet gård på slutten av 1600 tallet i tillegg til åtti flere. Hun bodde på rådhusgata 19 og var en meget rik borgelig dame som tok seg ut til å være adelig. Etter å ha lagt seg ut med kommanderende general i Norge, Gustav Wedel Jarlsberg, ble hun satt i husarrest her på sin egen gård. På tidlig 1800 tallet var gården en av de største i Groruddalen. Den ble drevet av Hans Nielsen Hauge frem til I kirkeparken er det oppført et minnesmerke av Hans Nielsen Hauge. I 1963 opphørte driften av gården. Det meste ble nedbygd i perioden , men deler av de gamle beitemarkene, og hageanlegget samt alleen som gikk opp til det gamle tunet er bevart. Bredtvet kirke ble først tatt i bruk i Kirken er bygget av tre med et lag av tegl oppå. Siden april 2013 har den blitt leid ut til en katolsk menighet. 15

16 Trondheimsveien Veitvetveien Veitvet skole Bredtvet fengsel Nedre Kalbakkvei Bredtvet og Sofienberg videregående skole Vegetasjonskart med Natursti Poster 13 Natursti Sti Vegetasjonstyper Eng Hagemarkskog Gråorskog Alm-lindeskog Mjødurt eng Park Eng og gjengroing Kulturpåvirket løvskog Ugras Blåbærgranskog Granskog med små bregner 3 16

17 Post 12 Eiketre utenfor kirken Eik kan bli 1000 år gammel! Hvor gammel tror du denne er? Prøv denne formelen: Alder = omkrets(cm) x 4/10 Her i parken vokser det ikke bare gress LITT mangfold klarer seg til tross for gressklipp. Sommereik Quercus robur Tre, 5 15 m. Bladplaten har rett eller hjerteformet grunn. Bladstilken er kort. Eikenøtter ble tidligere brukt til å mate høns og griser. Store mengder eik gikk med til skipsbygging. Blomstrer i mai. Groblad Plantago major 5 30 cm. Blad er eggforma til elliptiske. Den ble kalt «hvite manns fotspor» av indianerne. Planten fantes ikke i Amerika før Europerne kom. Frøene fester seg lett på dyrebein og fottøy og vokser særlig der mennesker lager sti. Friske knuste blad hjelper sår til å gro bedre. Blomstrer i juli september. Ryllik se post 9 Løvetann Taraxacum sp. Flerårig. Blader i rosett. Blomstene står i kurver på hule stengler. Unge løvetannblad egner seg i salaten før planten blir full av hvit besksmakende saft. Noen blomstrer så tidlig som i mai. Andre så sent som i august. Burot Artemisia vulgaris cm. Flerårig. Når buroten begynner sin blomstring i august er det mang en allergiker som ser frem mot høsten. Den har blitt brukt som medisinplante og inneholder absinthol, kineol og eucalyptol; stoffer med en positiv virkning på nervesystemet. Den har også blitt brukt som krydder, men da måtte man være forsiktig planten er giftig. Blomstrer i august september. Fugler i området Gråtrost Turdus pilaris cm fra haletipp til nebb. Den vanligste av våre troster. Hodet og nakken er grått, mens brystet er gult med svarte flekker. Gråtrost er en sosial hekker og danner trekolonier med husrom opp til par. Fredsforstyrrende blir møtt av et kor aggressive gråtroster og trosteskitt! Den elsker bær, særlig rognebær. Gråtrost kalles også bjørketrost, fjelltrost og skittrost.foto:wikipedia.com SvarttrostTurdus merula cm lang. Hannen har svart fjærdrakt, mens hunnen er brun. Det er bare gamle fugler som får det karakteristiske gule nebbet og ringene rundt øynene. Den trekker sørover i september november og ankommer i mars april. Svarttrosten synger våren inn med sin vakre melankolske stemme på ettermiddagen og tidlig kveldstid. Den er en hyppig gjest i hager, parker og åpne skogområder. Svarttrosten er nasjonalfugl for Sverige og fylkesfugl i Aust-Agder. Foto:wikipedia.com 17

18 Treslag i området Alm Ulmus glabra Blad sagtannet, sterkt rue av korte stive hår på oversiden. Bladstilk mindre enn 3 mm lang. Knoppene er spisse og har rustfargete hår. Blomstrer før løvsprett. Vindbestøvet og vindspredd. Har blitt brukt både til barkebrød og til å lage ski. Gråor Alnus incana. Tre eller stor busk med lysegrå bark, Vinterknopper butte, hårete. Unge kvister korthåret. Blad matte, sagtannete. Spisse eller avrundet. Små frukter som ligner på kongler. Sambu. Rogn Sorbus aucuparia 3 10 m. Tre eller stor busk. Blad med 6 8 finner. Hvite blomster. Rognebær står til langt utover høsten og er svært populært blant fuglene. Bærene kan brukes til å lage rognebærgele eller rognebærgrøt, men vent til etter den første frosten for å plukke. Blomstrer i mai juni. Ask Fraxinus excelsoir opptil 25m høy. Kjennes igjen ved de finnete bladene med 9 11 sagtakkete småblad. Ask har vært i Norge i ca 5000 år, navnet kan spores tilbake til vikingtiden og nordisk mytologi. Odin brukte en askegrein for å skape den første mannen. Askegreiner peker oppover. Dette er et typisk løvtre som bare gror der det er sol og varme. Bladene kommer sent om våren, det samme gjelder for eik. En gammel værprofeti lyder sådan: «ask før eik gir steik. Eik før ask gir plask». Hassel Corylus avellana Stor busk eller av og til et tre, 2 6 m. Blad hårete, avrundete, dobbelt sagtannede, tilspissede. Røde kjertelhår på bladstilken. Hvis du ser godt etter klarer du kanskje å se disse hårene som har en rød prikk i tuppen! Blomstrer med rakler før løvsprett. Hasselnøtter du spiser vel det til jul? Selje Salix caprea. Små til store trær, 3 8 m. Blad 5 10 lange, elliptiske til omvendt eggformete. Bladene har tenner eller ujevn kant. Du kan lage seljefløyte av greinene når sevjen stiger opp i treet om våren! Morell Prunus avium Blad spisse, sagtannete eller dobbelt sagtannete, dunhårete under. Store purpurfargete kjertler øverst på bladskaftet. Blomstrer etter løvsprett. Kronblad hvite. Modne bær i juli-august. Sommereik Quercus robur. Stamme med grå, sprukken bark. Kan få stammeomkrets på inntil 10 meter og bli veldig gamle. Blader med 2 4 par ulike store lapper. Nøtter med «skål» ved grunnen. Bjørk Betula sp. Stort tre, 7 20 m. Hvite stammer med svarte felter. Bladstilk halvparten så lang som bladplate. Rakler som sprer pollen før løvsprett. Kan brukes til garnfarging. Garnet får da en klar gul farge. Hegg Prunus padus Stor busk eller tre. Mørk, bitter bark. Blad bredt lansettforma eller avlange, fint kvasstannete, dunhårete under. Hvite, velluktende blomster i lang klase. 18 Osp Populus tremula Høyt tre med blankt gulgrønn bark. Bladstilk lang og flat. Blad runde med buktende kant. Spisslønn Acer platanoides Stort tre, opp til 10 20m. Grønne vårblomster som passer ypperlig i salat. Blad håndfliket. Frukten er fin å sette på nesen!

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,

Detaljer

Naturkart for Stubberud skogpark

Naturkart for Stubberud skogpark KART PÅ SIDE 16! Naturkart for Stubberud skogpark Hilde Friis Solås og Siri Dharma Kaur Khalsa Bli med til Stubberud skogpark! Se et fantastisk mangfold av blomster og en gammel brønn hvor det kanskje

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Naturkart for Akerselva nedre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Naturkart for Akerselva nedre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus KART I BAKPERMEN! Naturkart for Akerselva nedre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med ut på tur langs Akerselva fra badebakken til Ankerbroen. Her kan du følge elven i rolige

Detaljer

Naturkart for Nedre Ljanselva

Naturkart for Nedre Ljanselva KART I BAKPERMEN! Naturkart for Nedre Ljanselva Catrine Curle Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med på oppdagelsesferd langs nedre del av Ljanselva. Her finnes gamle kulturminner, et variert plante-

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Naturkart for Smalvollen Hilde Friis Solås og Elen M. Søreide Lie Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Naturkart for Smalvollen Hilde Friis Solås og Elen M. Søreide Lie Naturvernforbundet i Oslo og Akershus KART I BAKPERMEN! Naturkart for Smalvollen Hilde Friis Solås og Elen M. Søreide Lie Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Ta en tur til Smalvollen når mjødurten blomstrer! Denne oasen i Groruddalen har

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Naturkart for Mærradalen

Naturkart for Mærradalen KART I BAKPERMEN! Naturkart for Mærradalen Catrine Curle Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med og se den rike floraen i Mærradalen. Her går du fra frodig bekkevegetasjon gjennom den trange dalen

Detaljer

Kart i bakpermen! Naturkart for Svartdalen og Etterstad Revidert utgave Hilde Friis Solås Foto: Bård Bredesen Svarttrosten er glad i rognebær! Se bekkeblommen lyse om våren! Skogsvinerot Ugh! For en lukt!

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Naturkart Grefsenkollen Hilde Friis Solås og Siri Dharma Kaur Khalsa

Naturkart Grefsenkollen Hilde Friis Solås og Siri Dharma Kaur Khalsa KART I BAKPERMEN! Naturkart Grefsenkollen Hilde Friis Solås og Siri Dharma Kaur Khalsa Nei, se! Hva slags sopp kan det være? Den ser jo ut som små rosa tyggegummibobler! Smak da vel! Det er gøy i eventyrskogen!

Detaljer

Naturkart for grønne lunger i Nordre Aker

Naturkart for grønne lunger i Nordre Aker KART I BAKPERMEN! Naturkart for grønne lunger i Nordre Aker Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med til de fire områdene Lunden, Bakkehaugen, Bergskogen og Ullevålskrenten! De kan

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Naturkart for Nyland

Naturkart for Nyland KART I BAKPERMEN! Naturkart for Nyland Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bil med ut og se på ulike planter langs Alnaelva. Hvilke trær vokser det her? Kanskje frosken hopper i gresset

Detaljer

Naturkart for Maridalen Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Naturkart for Maridalen Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus KART I BAKPERMEN! Naturkart for Maridalen Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med ut og se på den varierte naturen i Maridalen. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus www.noa.no

Detaljer

Naturkart for Hvalstad

Naturkart for Hvalstad KART I BAKPERMEN! Naturkart for Hvalstad Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med ut og se på den varierte naturen på Hvalstad Naturvernforbundet i Oslo og Akershus www.noa.no Innhold Biologisk mangfold...3

Detaljer

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 132 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-130-4 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune,

Detaljer

NOTAT. Notat Klinkenberghagan, registrering av naturverdier.

NOTAT. Notat Klinkenberghagan, registrering av naturverdier. NOTAT Oppdrag 1350006641 Kunde Lier kommune Notat nr. - Dato 2015/06/18 Til Fra Kopi Ann Kristin Røset Ulrikke Christina Kjær Geir Frode Langelo - sidemannskontroll Notat Klinkenberghagan, registrering

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Hagemarkskog nord for Høieelva

Hagemarkskog nord for Høieelva Hagemarkskog nord for Høieelva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 40501 Naturtype: Hagemark Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Berggrunnen i området består av

Detaljer

Arboretet 32 av artene:

Arboretet 32 av artene: Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG

Detaljer

Naturkart for. Dælivannsområdet. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Naturkart for. Dælivannsområdet. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Naturkart for KART I BAKPERMEN! Dælivannsområdet Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med til Dælivann! Se tysbastens rosa blomster og hør svarttrosten synge! Noen av Norges mest

Detaljer

Naturkart for Røverkollen

Naturkart for Røverkollen KART I BAKPERMEN! Naturkart for Røverkollen Catrine Curle Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Naturvernforbundet i Oslo og Akershus www.noa.no Innhold Biologisk mangfold...3 Naturkartene...3 Hva er et

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Naturkart. for Hoffselven

Naturkart. for Hoffselven Naturkart KART SIDE 16 for Hoffselven Hilde Friis Solås Bli med til gamle gårder og dammer hvor det ble skåret is! Se Dronningfossen en bortgjemt perle midt i bebyggelsen! Og kanskje finner du noen planter

Detaljer

Naturkart: Fra Isdammen til Hestejordene

Naturkart: Fra Isdammen til Hestejordene KART I BAKPERMEN! Naturkart: Fra Isdammen til Hestejordene Hilde Friis Solås Bli med til Isdammen, hvor det ble skåret is til å lagre mat! Se kattefot og skogfiol eller hils på dyrene som beiter på hestejordene!

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Naturkart: Fra Stovnerbakken til Liastua Hilde Friis Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Dagpåfugløye lever særlig i områder der det vokser tistler! Fra stri kråkefot får vi heksemel som er naturens

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Løvetann. Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord. Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv. Lese

Løvetann. Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord. Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv. Lese Løvetann Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv Lese Fakta om løvetann lese faktatekst Ord på ulike plantedeler Samtale Løvetann

Detaljer

Naturkart langs Ljanselvas øvre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Kart i bakpermen! Foto: Gjermund Andersen Opplevelsen av vann i eventyrskogen! Når en eng slåes jevnlig blir

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Naturkart fra Strømsdammen. til Bogstad gård. På

Naturkart fra Strømsdammen. til Bogstad gård. På KART I BAKPERMEN! Naturkart fra Strømsdammen til Bogstad gård Catrine Curle Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Kom og bli med på tur fra badeperlen Strømsdammen gjennom skog og kulturlandskap til Bogstad

Detaljer

Naturkart for Lutvannsområdet Hilde Friis Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Foto: Gisken Trøan Utsikt og oversyn i eventyrskogen Ballblom blir det mer av når det beites! Korsved med narreblomster!

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

KONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:

KONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL: 1.OG 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og opplevelser på skoleveien KONKURRANSESTART VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Innledning Undersøkelsen har vært utført av botaniker Anders Often. Med på undersøkelsen var også Zsuzsa Fey, dugnadsansvarlig

Detaljer

Naturkart for Ammerud Hilde Friis Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Kart i bakpermen! Bli med - skogen langs Alna er rik og frodig! Hør fuglesangen og se heggen blomstre om våren! Eller stans ved en

Detaljer

Uteskole på Kælahaugen

Uteskole på Kælahaugen Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Sofienberggata. Geologisk museum. Zoologisk museum. Oldemors hage. Kafé Utstilling Tøyen hovedgård. Palmehuset. Victoriahuset. Rød- og svartelistebed

Sofienberggata. Geologisk museum. Zoologisk museum. Oldemors hage. Kafé Utstilling Tøyen hovedgård. Palmehuset. Victoriahuset. Rød- og svartelistebed Norske løvtrær En rundtur i Botanisk hage Sofienberggata 1 Zoologisk museum Geologisk museum ate Oldemors hage Sars' gate 4 2 3 1 WC WC Systematisk hage Monrads gate Arboretet Fjellhagen Kafé Utstilling

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT Kjuker Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT Økologi: Vokser under eller opp på siden av grove lægere av spessielt på gran, men kan også vokse på furu. Skogen må være lite påvirket og lægerne ligger

Detaljer

KONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:

KONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL: 3. OG 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og opplevelser på skoleveien KONKURRANSESTART VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Den flotte jordkloden vår blir mer og mer

Detaljer

Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold

Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold Utarbeidet av: Kastet Plankontoret Hallvard Homme AS. Prosjektnr: 2593 Ved naturforvalter Ida Larsen, juni 2014 Sammendrag Tiltakshaver Nome Investeringsselskap

Detaljer

Natur- og kulturkart for Bygdøy nordøst

Natur- og kulturkart for Bygdøy nordøst Natur- og kulturkart for Bygdøy nordøst Hilde Friis Solås og Bjørn Anders Fredriksen Bli med - på Bygdøy finner vi unik natur! Den er spesiell selv når vi ser oss om i hele verden! Samtidig er dette området

Detaljer

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om

Detaljer

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Nok et år har gått, og siden oktober 2011 har jeg tatt over 10.000 bilder. Et lite utvalg er brukt i kalender for 2013, men har også tatt frem noen gamle bilder som

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

schoolnet Den store vårspretten!

schoolnet Den store vårspretten! schoolnet Den store vårspretten! Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig

Detaljer

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 I en barnehage der friluftsliv og uteaktivitet er en stor del av hverdagen, passer det godt med planleggingsdager ute i det fri. Presttrøa barnehage

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Natur- og kulturkart for Høvikodden

Natur- og kulturkart for Høvikodden KAR TIB AKP ERM EN! Natur- og kulturkart for Høvikodden Hilde Friis Solås og Elen M. Søreide Lie Blodstorkenebb trives på kalkrik grunn! Flyttblokker fraktet hit med istidens is! Foto: Øyvind Hammer Finner

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

Naturkart for Årvollåsen Hilde Friis Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med så kanskje du får se noen planter du ikke har sett før! Eller vi kan se om froskene er ute og lager lyder som en motorsag

Detaljer

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter 8.juli 2012 Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter S - 1 Mylla Dam Syljusæter 2,92 km / 18,89 km 128 hm / 638 hm 1-2 Syljusæter Åssjøsætra 5,41 km / 24,30 km 82 hm / 720

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune Elsåkerneset -øst sett fra grense mot nord-øst Oppdragsgiver: J. Tufteland AS, Rådgivende ingeniører og arkitekter Kartlegging er utført

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

130 Aurskog-Høland kommune

130 Aurskog-Høland kommune Ullensaker 479 477 173 478 257 476 Nes Aulifeltet 253 Rånåsfoss 5 17 252 Blaker Sørum 171 251 Hogsetgrenda 171 237 170 6 23 235 8 170 Lierfoss 234 14Finstadbru 12 13 238 Aursmoen Aurskog 11 239 21 Bjørkelangen

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk

Detaljer

NATUR, MAT OG HELSE KAPITTEL 13 1 HVA VET DU? Skriv navn på fem bærtyper og fem fruktslag. Skriv navn på fem spiselige ting du kan finne i skogen.

NATUR, MAT OG HELSE KAPITTEL 13 1 HVA VET DU? Skriv navn på fem bærtyper og fem fruktslag. Skriv navn på fem spiselige ting du kan finne i skogen. KAPITTEL 13 NATUR, MAT OG HELSE 1 HVA VET DU? Skriv navn på fem bærtyper og fem fruktslag. Skriv navn på fem spiselige ting du kan finne i skogen. Skriv navn på fem spiselige ting du kan finne i hagen.

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-23 Ekstrakt Et mindre areal ble undersøkt for mulig

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

Eidsvoll kommune. 140 Eidsvoll kommune529. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Prestegardshagan. Minnesund. Eidsvoll. Råholt. Maura.

Eidsvoll kommune. 140 Eidsvoll kommune529. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Prestegardshagan. Minnesund. Eidsvoll. Råholt. Maura. Ü 33 3 33 E6 512 553 33 Morskogen 2 55 18 51 4 Hurdal 513 Prestegardshagan 554 12 1 511 177 Minnesund 181 552 Gullverket Eidsvoll 51 51 18 Finnbråtengrenda 2 Eidsvoll 8 12 59 181 58 6 5 Eidsvoll Verk 55

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

Skogen og engens planter. Feltkurs for lærere

Skogen og engens planter. Feltkurs for lærere Feltkurs Horten natursenter Skogen og engens planter Feltkurs for lærere Navn: Skogens muligheter Mange barnehager og skoler har tilgang på skogsområder i nærmiljøet. Om man har god kjennskap til dyr og

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Denne boken anbefales å lese

Denne boken anbefales å lese Denne boken anbefales å lese TRENIKKENE var et lite folk laget av tre. Alle var de skåret ut av treskjæreren Eli. Verkstedet hans lå oppe på en topp med utsikt over landsbyen. Alle trenikkene var forskjellige.

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 INTENSJON Målet er å lage et grønt tak bestående av arter som trives under de forutsetningene som finnes på taket. Samtidig skal det gi et frodig inntrykk og ta seg godt ut

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer