IKT-POLITISK PROGRAM 1. Innledning 2. Informasjonsteknologi og nye aktører

Transkript

1 IKT-POLITISK PROGRAM 1. Innledning Teknologi har blitt en viktig og uunnværlig del av vårt samfunn. Det er nesten umulig å unngå å støte på teknologi i hverdagen. Enten man varmer opp maten i en mikrobølgeovn, betaler for billetten i en automat eller bestiller feriereiser på internett. Informasjonsteknologien har de siste tiårene blitt mer og mer omfattende og griper nær sagt inn i alle hjem. Det som tidligere hørtes ut som en fjern framtid har i løpet av kort tid blitt en realitet. Spesielt har utbredelsen av internett på 90-tallet endret manges hverdag. Med det kom også helt nye måter å utføre viktige gjøremål på. Eksempelvis er det få som i dag går i banken for å betale regninger. Dette gjøres raskere fra ens egen stue. I samme periode har leveranser av informasjonstjenester blitt deregulert og mer markedsstyrt. Dette har tidvis også gjort samfunnet mer sårbart i forstand av at hvis et system ikke virker som det skal, så kan det potensielt lamme deler av samfunnet. Alle er avhengig av at teknologien og systemene rundt oss virker som de skal. Informasjonsteknologisk utvikling og omfattende deregulering og markedsstyring har skapt store samfunnsmessige forandringer. Dette har gjort kapitalen og markedet mer dynamisk, men har også skapt usikre arbeidsplasser og økende klasseskiller. Avansert og fleksibel teknologi har økt vår arbeidsproduktivitet og gir friere muligheter til lokalisering og organisering av arbeidsplassene. Det er en overordnet målsetting at alle deler av befolkningen, uavhengig av bosted, alder, kjønn eller sosial tilhørighet, skal ha tilgang til internettbaserte tjenester. 2. Informasjonsteknologi og nye aktører Liberalisering og privatisering har gitt kapitalsterke grupper og selskaper spillerom slik at de har kunnet gjennomføre en omfattende omstrukturering av bransjen. Teleselskaper, medieselskaper og produsenter av elektronisk utstyr og programvare smelter sammen til globale mediebedrifter. Disse aktørene presser ut små nasjonale selskap og bidrar til å framskynde konsentrasjonsprosessen i bransjen. Tidligere atskilte nett for data, telekommunikasjon, kringkasting og elektrisitet kan etter hvert formidle alle typer IKT-tjenester gjør at den samlede overføringskapasiteten øker. Tjenester som har vært eksklusive for telekommunikasjon, internett, kringkasting eller trykte medier vokser sammen, og det utvikles samtidig et stadig mer omfattende tilbud på interaktive tjenester. Framveksten av et fåtall store og globale produsenter som dominerer så vel teknologivalg som innhold utgjør en potensiell trussel mot ytringsfrihet, demokrati og nasjonal kultur og skaper grunnlag for monopolpriser. Bestemte teknologiske løsninger kan benyttes til å kontrollere tilbudet til sluttbruker eller til å stenge ute konkurrenter. Spesifiseringsarbeidet som er gjort i Europa med hensyn til gjennomgående tekniske standarder har et stykke på vei sikret en felles teknologisk plattform, og dermed også valgfrihet, tilgang og rimeligere tjenester, jfr. mobiltelefoni og GSM/UMTS. Arbeidet med å utvikle tekniske standarder og reguleringsmodeller som hindrer private monopoler må forsterkes og føres videre. 1

2 Utviklingslandene møter både de samme problemene som oss, og har i tillegg problemer med at de stenges ute fra teknologiutviklingen som følge av dårlig utbygd infrastruktur og manglende investeringer. Når norske og andre selskaper ønsker hjelp av de nasjonale regjeringene til å støvsuge utviklingslandene for personer med IKT-kompetanse, vil det bidra til å forsterke utviklingslandenes problemer med å henge med i den teknologiske utviklingen.. Åpen kildekode betyr at kildekoden til et dataprogram er gjort tilgjengelig for alle. Åpen kildekode har ingenting med fri programvare å gjøre. Åpenheten består i at hvem som helst har muligheten til å studere kildekoden uten at de nødvendigvis har lov å endre eller tilpasse, redistribuere, kopier eller forbedre allerede iboende funksjon. Det finnes mange forskjellige lisenser for åpen kildekode. En skiller ofte mellom åpen programvare og fri programvare. Fri programvare er ifølge Free Software Foundation (FSF), programvare som gir brukeren følgende friheter: 1. Friheten til å kjøre programmet uansett hensikt 2. Friheten til å studere hvordan programmet virker og tilpasse det til sine behov 3. Friheten til å distribuere kopier så en kan hjelpe sin neste - Det utvikles et effektivt internasjonalt politisk og faglig samarbeid med sikte på å redusere de store internasjonale selskapenes makt - Det videreutvikles reguleringsbestemmelser som fremmer teknologinøytralitet og hindrer formidlingsmonopol - Allmennkringkastingen opprettholdes og videreutvikles for å sikre et godt ikkekommersielt programtilbud, norsk språk og kultur og demokratisk tilgang til media - Selskaper som eier og driver installasjoner for formidling av lyd eller bilde skal ha formidlingsplikt - Utviklingslandene får hjelp til å bygge ut infrastruktur og tjenester og utdanning av egen fagekspertise - Det skal brukes åpen kildekode 3. Liberalisering og privatisering skaper et dårligere samfunn Offentlig eierskap har vært et sentralt virkemiddel for teknologiutvikling, utbygging av infrastruktur og et tjenestetilbud. Offentlig eierskap var også et sentralt virkemiddel for utviklingen av nasjonale forsknings og utviklingsprogrammer. Nå blir offentlig eierskap som styringsverktøy avvist av politikere på de ulike fløyene, til fordel for børs. Politisk styring har tapt terreng. De tradisjonelle nasjonale monopolene er avskaffet og det er åpnet for private eiere. Dette har ført til økt makt til markedet med bl.a. større prisvariasjoner på enkelte tjenester og usikre arbeidsplasser. Prisvariasjon på tjenester kan et stykke på vei hindres ved at tjenestene som omfattes av såkalte universelle tjenester og maksimalpriser utvides. For å ivareta demokratiske rettigheter og nasjonale interesser må det utvikles internasjonale avtaler, konsesjonsbetingelser og annen regulering som stanser utviklingen i retning av private mediemonopoler. Ulike offentlige støtteordninger kan 2

3 bidra til å sikre større mediemangfold og sikre blant annet frivillige organisasjoner og politiske partier nødvendig tilgang til informasjons- og kommunikasjonskanaler som befolkningen lett kan finne fram i. Denne rollen kan ivaretas av NRK. Det forutsetter at NRK forblir i statlig eie og lisensfinansiert. Offentlig eierskap er fortsatt et viktig virkemiddel for å sikre en demokratisk utvikling. Det er viktig at statens eierandeler i selskaper som ivaretar infrastruktur er over 50 %, som BaneTele og Telenor. Et politisk styrt Telenor bør være et flaggskip innen utvikling og forskning, samt brukes aktivt i samfunnsutviklingen. Kommuner og fylkeskommuner som er eiere gjennom aksjer i kraftforsyningen kan også gjennom eierskap påvirke utbyggingen av nødvendig infrastruktur for offentlig virksomhet, næringsutvikling og for befolkningen generelt. Tele og IT politikken er satt på dagsorden i de fleste internasjonale organisasjoner. Både WTO, ITU, OECD og EU blir utviklingen drøftet og tiltak anbefalt eller pålagt. Særlig spiller EU en viktig rolle som premissleverandør for det som skjer på teleområdet i Norge gjennom direktiver og generell konkurransepolitikk. Kommisjonen og ESA (EFTAs overvåkningsorgan) har også det avgjørende ordet når det gjelder godkjenning av fusjoner og sikring av konkurransebetingelsene innen EU/EØS området. Ett av EUs sentrale prinsipper er at IKT-området skal reguleres minst mulig, noe som vil skape problemer om man ønsker en strengere regulering enn dagens. Fagbevegelsen må gjennom politiske allianser, også internasjonalt, sørge for å forsvare sine medlemmer mot uønsket fleksibilisering og marginalisering av svake grupper, samtidig som de positive mulighetene som teknologien representerer må utnyttes bedre. EL & IT Forbundet vil arbeide for - Maksimalprisreguleringen opprettholdes og utvides til å omfatte bredbåndstilknytning - Universelle tjenester, i henhold til regelverk i EØS, utvides til å omfatte bredbåndtilknytning. Selskapene må pålegges å sikre nødvendig infrastruktur og tjenestetilbud til hele befolkningen gjennom konsesjonsbetingelser og annen regulering - At Regjeringa øker sitt eierskap i Telenor slik at det blir 100 % statseid, samt at det samme gjøres i datterselskaper og andre selskaper som har tjenester av nasjonal betydning og selskapene tas av børs. - At konsesjonsplikten for kringkasting opprettholdes, og lisensfinansiert allmennkringkasting bygges videre ut. - Internasjonale avtaler som tar sikte på å begrense makta til de store internasjonale selskapene. - At NRK og Posten fortsetter som helstatlig eid selskap 4. Tjenester, bruksområder og behov for reguleringer Pengespill og spill som fokuserer på vold, ulovlig fildeling, virtuell verden, porno, sporing, overvåking er utviklingstrekk som fordrer bevisstgjøring og regulering. 3

4 Bruken av Internett har økt formidabelt, og utgjør et stort potensial for ulike typer tjenester. Underholdningsindustrien tilbyr direktebestilling av filmer, et utall TVkanaler via satellitt eller kabel med videre. Nettbank, elektronisk handel, fjernarbeid og andre nettjenester gir større fleksibilitet og nye tilbud for forbrukerne. IKT skaper også nye muligheter for næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene. Den nye teknologien gir også muligheter for å overvåke ansatte eller samle informasjon om brukere av elektroniske tjenester for kommersiell utnyttelse.. Teknologiutviklingen har skapt nye næringspolitiske muligheter, ikke minst for distriktene. Offentlig innsats er imidlertid en viktig betingelse for å utnytte disse mulighetene. - Det stilles krav til at teleselskaper ansetter nødvendig personell til drift og vedlikehold av infrastruktur. - Det stilles krav til sikkerhet og beredskap overfor selskaper som opererer i Norge - Reguleringer innen konvergensområdet baseres på klart definerte politiske målsettinger og allmenne samfunnshensyn som markedskreftene ikke ivaretar - Den tekniske regulering av sektoren forblir i Post og Teletilsynet 5. Personvern i et informasjonssamfunn. Etter hvert som infrastrukturen vokser vil behovet for dette øke. Det vil være viktig hvem som eksempelvis har tilgang til personlige opplysninger som blir lagret i offentlige registre. Likeså hvem som kan gjøre oppslag i databasen, hvem som kan endre disse opplysningene og hvem som kan slette disse opplysningene. Ofte ser man at de løsninger som velges, i private så vel som offentlige løsninger, ikke har nevneverdig fokus på personvern. Man kan oppleve at det er lite bevissthet rundt dette inntil man får en ulykke der persondata kommer på avveie. Andre ganger kan man oppleve at rutinene for adgang, sletting, endring og oppslag i en database ikke har tatt høyde for alle de personvernrelaterte problemstillingene som kan oppstå når mange personer er avhengig av nettopp tilgang til disse opplysningene. Datatilsynet synes å mangle ressurser til å være helt i forkant av utviklingen. Mengden av problemstillinger ser også ut til å øke uten at ressursene har økt tilsvarende. Offentlig registre som slås sammen er en annen utfordring. Nylig har Rikstrygdeverket, Arbeidsdirektoratet og sosialkontorene blitt slått sammen i én stor enhet kalt NAV. Dermed er det veldig mye persondata som skal samles og mange personer skal ha adgang til disse dataene. Det er helt avgjørende at disse opplysningene behandles i tråd med personverninteressene. Det er således viktig at de som har tilgang har en berettiget interesse og at de andre lukkes ute av enten hele systemet eller deler av systemet. Berettiget interesse må avgjøre hvor stor klarering en arbeidstaker skal ha. Det skal ikke være tilstrekkelig at man er ansatt i NAV for å ha tilgang til personopplysningene. Kan man ikke dokumentere at man har behov for opplysningene bør man heller ikke ha adgang. Selv om man har en toppstilling i enheten. 4

5 Personvern er viktig å bli opplært i. Dessverre ser mange bedrifter og offentlige etater ut til å ta dette mindre alvorlig. En løsning kan være at man fra skolealder opplæres i hvordan man skal bruke ulik teknologi og hvilke utfordringer man kan støte på. Et eksempel i så måte er barn og unge som publiserer personlige opplysninger på internett. For sent oppdager de at disse opplysningene har blitt misbrukt på det groveste. Ikke sjelden er det ingenting offeret kan gjøre. Det er viktig at denne utviklingen snus og derfor bør opplæring i personvern være en integrert del av undervisningen. Dette bør starte samtidig som elevene begynner å bruke datamaskin i forbindelse med undervisningen. Det har i senere tid vært flere saker der arbeidsgiver har tatt seg til rette når det gjelder ansattes e-post. EL & IT Forbundet mener at arbeidsgiver og arbeidstager i fellesskap må utarbeide og etablere retningslinjer som regulerer partenes rettigheter og plikter på dette feltet. Det vil gjøre det lettere å vite hva man kan gjøre evt. ikke gjøre hvis det oppstår problemer på dette feltet. Et annen utfordring er arbeidsplasser hvor store mengder personinformasjon håndteres. Det kan være banker, offentlige etater eller helsevesenet. Det er viktig at hvem som helst ikke har tilgang til de ulike registrene som enheten disponerer. Bare der ansatte har berettiget bruk for opplysningene bør vedkommende ha tilgang. Det bør i slike enheter være klare retningslinjer for hvem som skal ha adgang, hvordan informasjonen skal lagres og hvordan/når informasjonen skal slettes. Ulike IKT-verktøy som er vanlige på de fleste arbeidsplasser gjør det også enklere å overvåke ansatte. EL & IT Forbundet vil arbeide for at arbeidsgivere ikke skal kunne benytte disse verktøyene til å overvåke de ansatte. For eksempel kan mobiltelefoner med GPS lett brukes til slik overvåking. EL & IT Forbundet vil arbeide mot alle former for udokumentert overvåking dvs. der slik overvåking ikke kan begrunnes ut fra sikkerhetshensyn. - Det utvikles et mer restriktivt regelverk for innsamling, oppbevaring og bruk av elektronisk lagrede data - Et sterkt personvern i den digitale hverdagen må sikres for hver enkelt - Samarbeid med Datatilsynet utvikles - All udokumentert overvåking blir ulovlig 5. Utdanning og FoU. Offentlig utdanning må rustes opp slik at informasjons- og kommunikasjonsteknologien kan tas fullt ut i bruk i undervisningen, og det må utdannes flere arbeidstakere på alle nivå for å dekke behovet for kompetanse innen IKT sektoren. Både næringslivet og offentlig sektor mangler personer med relevant kompetanse. Det vil kreves både økte bevilgningene og at man utnytter teknologiens muligheter til å organisere nye og mer effektive utdanningsløsninger. IKT vil også være et viktig element i forhold til etter- og videreutdanningsreformen. Nettbasert utdanning vil også kunne spille en viktig rolle. Myndighetenes bevilgning til forsøksvirksomhet er en god start, men arbeidet må føres videre i hele det offentlige utdanningsvesenet for å sikre et godt tilbud til voksne som ønsker mer utdanning. 5

6 Dette vil også være et viktig tiltak for å hindre at privatisering av utdanningen vinner ytterligere terreng. Forskning og utvikling og utdanning er kanskje de to viktigste områdene hvor det kreves økt offentlig innsats. Sparsomme offentlige bevilgninger og svak innsats fra næringslivet har ført til at Norge ligger godt under OECDgjennomsnittet når det gjelder forskningsinnsats. Sentrale tiltak her er økte offentlige bevilgninger til grunnforskning og utvikling av livskraftige norske FOU-miljøer. Dagens IKT har et meget vidt nedslagsfelt, og andre bransjers mulighet for å lykkes innen sine respektive områder ofte vil være betinget av at den mest avanserte teknologi er tilgjengelig. FOU rettet mot IKT-næringen er derfor et viktig virkemiddel for å beholde en konkurransekraftig norsk industri, og for å sikre internasjonalt nivå i norske bruker- og forskningsmiljøer i sin alminnelighet. - Den samlede FOU-innsatsen i Norge økes til 3 prosent av BNP - Næringslivets forskningsinnsats i Norge økes som en del av dette - Forskning innen IKT prioriteres - Offentlige investeringer i IKT-utstyr til utdanningsinstitusjonene økes. - Det bevilges nødvendige midler til etterutdanning av lærere, til opprusting og vedlikehold av utstyr. - Alle sikres rett og mulighet til å gjennomføre etter- og videreutdanning - Det utdannes flere med fagkompetanse og høyere utdanning innen IKTfagkretsen. - Det bør bygges ut en nettbasert utdanningsstruktur over hele landet som sikrer at befolkningen kan få de ønskede utdanningstilbudene uansett hvor de bor og til langt lavere kostnader enn i dag - Lærebøker digitaliseres og legges fritt tilgjengelig ut på nett. 6. Nye faglige utfordringer Deler av IKT- bransjen har hittil utmerket seg som fagforeningsfiendtlig. Antifagforeningsholdninger finnes både i selskapenes ledelse og i enkelte bransjeorganisasjoner. Nye bedrifter og hyppige endringer i organisasjon og eierskap forsterker problemene med å bygge opp kultur og tradisjoner for kollektive løsninger. Hyppige omorganiseringer og eierskifter skaper usikkerhet for de ansatte. Finansiell fleksibilisering i form av prestasjonslønn, bonus og lønn i form av aksjer og opsjoner gir enkelte høye lønninger, men også liten økonomisk oversikt og trygghet. Mange bedrifter satser lite på faste ansettelser og velger i stedet innleie, vikarer eller korttidsansatte. Dette gir større økonomisk uttelling for selskapet, men betyr usikkerhet og press på de ansatte. Høye krav til prestasjoner og stor usikkerhet i jobbsituasjonen har ført til at mange ansatte sliter seg ut svært tidlig. Fjernarbeid er en mulighet som gir den enkelte arbeidstager større fleksibilitet i måten å organisere sitt arbeid på. Dette skal være frivillig og bygge på en skriftlig avtale. Dagens lov- og avtaleverk samt forsikringsordninger må revideres og utvides slik at det tas høyde for de 6

7 utfordringene dette medfører. Ratifisering av ILO-konvensjon nr. 184 om hjemmearbeid vil være et viktig og nødvendig skritt i riktig retning. Fusjoner mellom store selskaper på tvers av landegrensene skaper problemer for fagbevegelsen. Transnasjonale konsern forsøker aktivt å kvitte seg med faglige tillitsvalgte og motarbeider faglig organisering. Tydelig ser man denne strategien i land hvor faglige rettigheter står svakt, som i de fleste landene i Latin-Amerika, hvor faglige tillitsvalgte utsettes for trusler og oppsigelser. Informasjon og kommunikasjon via Internett og elektronisk post blir brukt aktivt av fagbevegelsen over hele verden. På sikt kan dette bety samordning av aksjoner og større bredde i kampen mot global kapitalisme. Faglige internasjonaler har også et betydelig uutnyttet potensiale med hensyn til samarbeid og aksjonsfellesskap på tvers av landegrensene. Direktivet om Europeiske Samarbeidsutvalg (ESU) gir ansatte innen konsern rett til å møtes og til informasjon under bestemte forutsetninger, men omtaler ikke faglig organisasjoners rettigheter. EL & IT Forbundet vil støtte kampen for faglige rettigheter og aksjonsfellesskap på tvers av landegrensene. EL & IT Forbundet vil arbeide aktivt mot forsøkene på å stenge fagbevegelsen ute. For å bedre lønns- og arbeidsvilkårene for ansatte i bransjen vil vi fokusere arbeidsmiljøproblemene og sikre kollektive avtaler som betyr økt ansettelsestrygghet, mindre stress og forutsigbar avlønning. - Den norske regjeringa ratifiserer ILO-konvensjonen om hjemmearbeid - Arbeidsmiljøet i bransjen kartlegges - Ansatte får større sikkerhet med hensyn til ansettelse, arbeidskontrakter og lønn. - Det etableres landsomfattende vertikale bransjeoverenskomster for våre medlemmer - At ansatte får styrerepresentasjon i internasjonale konsern som er lokalisert med hovedkontor i Norge, eller hvor det offentlige har betydelige eierandeler - Internasjonale konsern undertegner avtaler med de faglige internasjonalene om å respektere faglige rettigheter og menneskerettigheter generelt - At det utvikles et internasjonalt rammeverk som slår fast minimumsrettigheter for fagorganiserte - Å bygge opp internasjonale faglige nettverk for å hjelpe fram faglig organisering og for å samordne faglige aksjoner. 7. Offshoring - Bortsetting av arbeid til utlandet Et relativt nytt fenomen i IKT-bransjen er offshoring. Nytt i den forstand at det er i de senere årene det har forplantet seg til Norge og fått et visst omfang. Dette representerer en utfordring for IKT arbeidere i Norge. En av årsakene til offshoring er mangel på kunnskapsarbeidere i Norge i IKTsektoren. Alternativet til bortsetting av arbeid til utlandet er import av høykvalifiserte innvandrere. Arbeidsinnvandring er en berikelse og en ufravikelig nødvendighet i en moderne verden. Vi må likevel være varsomme med ikke å bidra til at vi tapper fattige land for verdifull kompetanse og arbeidskraft 7

8 En av utfordringene er at arbeidsoppgaver forsvinner til lavkostland. Lønningene i lavkostlandene er relativt mye billigere og mange selskaper velger derfor å bestille tjenester fra utlandet. En følge av dette vil over tid være at antall arbeidsplasser i bransjen reduseres. Det nye er at flere norske konsulentselskaper kjøper opp tilsvarende konsulentselskaper i utlandet. Norske selskap har eksempelvis nylig kjøpt opp selskap i Ukraina og har planer om videre oppkjøp i India. Argumentet er et ønske om vekst og at man ikke har mer kapasitet i Norge til å ta flere oppdrag. Problemet vil oppstå når det igjen blir dårligere tider i bransjen. En mulig løsning på oppdragstørke kan være at man velger å si opp dyr arbeidskraft og heller bruke den billige arbeidskraften. Jo større et IKT-selskap er i antall hoder i utlandet, jo større er sjansen for oppsigelser i Norge som, relativt sett, produserer dyrere IKT-tjenester. Dette vil være en stor utfordring for IKT-bransjen i Norge. En annen utfordringen knytter seg til arbeidsvilkårene. I Norge har man arbeidet hardt for å oppnå gode lønns- og arbeidsbetingelser. Dette har imidlertid skjedd over flere tiår og man har således et godt utviklet lov- og avtaleverk som understøtter arbeidstakere, også i IKT-sektoren. Det er ikke gitt at de som vinner anbudene i konkurranse med norske budgivere har, relativt sett, like gode arbeidsbetingelser. Også om man ser bort fra lønn. Fordelen er at andre land på denne måten får sjanse til bygge ut et godt (velferds) samfunn slik Norge gjorde det i det forrige århundret. En tredje utfordring knytter seg til sikkerhet på IKT-systemene. Flere konsulentselskaper leverer systemer er kritiske for kunden. Det er avgjørende for virksomheten at opplysninger knyttet til deres datasystem ikke kommer på avveie. Dette vil i mange tilfeller føre til åpne dører noe som igjen kan bety store tap. Både økonomisk men ikke minst av anseelse. Dette kan igjen føre til at selskapet taper kunder fordi man vil kunne stille spørsmålstegn ved selskapets intensjoner og evne til å iverksette disse. Erfaring med offshoring har vist seg å være mindre glitrende enn mange ønsket ved oppstart av prosjektene. Det er mange forutsetninger som ikke er i kundens favør. Ved direkte kontakt med leverandør ute er risikoen vesentlig høyere og krever andre former for arbeidsrutiner og ledelse enn det som er vanlig i Norge. Økt geografisk avstand til oppdragstaker fører til økt sosial distanse og færre forpliktelser. Andre viktige faktorer er nøyaktighet, evne til å levere i tide, lojalitet, stabil arbeidskraft, lokal forankring, effektivitet med mer. I tillegg må prosjektene være av en viss størrelse for at alle disse momentene ikke skal spise opp gevinsten sved bruk av billigere arbeidskraft. I de tilfeller der outsourcing gjennomføres må arbeidstakerne i mottagerlandet sikres anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Forbundet vil gjennom sitt internasjonale arbeid delta i utarbeidelsen av globale rammeavtaler. Avtalene skal minimum innholde klausuler om arbeidstagernes rettigheter, arbeidsmiljø, avskaffelse av diskriminering, ansettelsestrygghet, respekt for hverandre og for miljøet. Før det tas en beslutning om outsourcing skal forbundets tillitsvalgte orienteres og gis adgang til alt beslutningsgrunnlag 8

9 Det ikke skjer oppsigelser i Norge på grunn av global outsourcing av oppgaver til lavkostland Arbeidstagere som berøres skal ha rett til utdanning og aktiv hjelp og støtte til å finne nye arbeidsoppgaver og karrieremuligheter Deler av kostnadsbesparelsene skal reinvesteres i utdanning og kompetanseutvikling for ansatte i det nasjonale selskap som gjennomfører global outsourcing Globale rammeavtaler etableres Programmets varighet: Ut inneværende landsmøteperiode. 9