IKT-POLITISK PROGRAM 1. Innledning 2. Informasjonsteknologi og nye aktører

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT-POLITISK PROGRAM 1. Innledning 2. Informasjonsteknologi og nye aktører"

Transkript

1 IKT-POLITISK PROGRAM 1. Innledning Teknologi har blitt en viktig og uunnværlig del av vårt samfunn. Det er nesten umulig å unngå å støte på teknologi i hverdagen. Enten man varmer opp maten i en mikrobølgeovn, betaler for billetten i en automat eller bestiller feriereiser på internett. Informasjonsteknologien har de siste tiårene blitt mer og mer omfattende og griper nær sagt inn i alle hjem. Det som tidligere hørtes ut som en fjern framtid har i løpet av kort tid blitt en realitet. Spesielt har utbredelsen av internett på 90-tallet endret manges hverdag. Med det kom også helt nye måter å utføre viktige gjøremål på. Eksempelvis er det få som i dag går i banken for å betale regninger. Dette gjøres raskere fra ens egen stue. I samme periode har leveranser av informasjonstjenester blitt deregulert og mer markedsstyrt. Dette har tidvis også gjort samfunnet mer sårbart i forstand av at hvis et system ikke virker som det skal, så kan det potensielt lamme deler av samfunnet. Alle er avhengig av at teknologien og systemene rundt oss virker som de skal. Informasjonsteknologisk utvikling og omfattende deregulering og markedsstyring har skapt store samfunnsmessige forandringer. Dette har gjort kapitalen og markedet mer dynamisk, men har også skapt usikre arbeidsplasser og økende klasseskiller. Avansert og fleksibel teknologi har økt vår arbeidsproduktivitet og gir friere muligheter til lokalisering og organisering av arbeidsplassene. Det er en overordnet målsetting at alle deler av befolkningen, uavhengig av bosted, alder, kjønn eller sosial tilhørighet, skal ha tilgang til internettbaserte tjenester. 2. Informasjonsteknologi og nye aktører Liberalisering og privatisering har gitt kapitalsterke grupper og selskaper spillerom slik at de har kunnet gjennomføre en omfattende omstrukturering av bransjen. Teleselskaper, medieselskaper og produsenter av elektronisk utstyr og programvare smelter sammen til globale mediebedrifter. Disse aktørene presser ut små nasjonale selskap og bidrar til å framskynde konsentrasjonsprosessen i bransjen. Tidligere atskilte nett for data, telekommunikasjon, kringkasting og elektrisitet kan etter hvert formidle alle typer IKT-tjenester gjør at den samlede overføringskapasiteten øker. Tjenester som har vært eksklusive for telekommunikasjon, internett, kringkasting eller trykte medier vokser sammen, og det utvikles samtidig et stadig mer omfattende tilbud på interaktive tjenester. Framveksten av et fåtall store og globale produsenter som dominerer så vel teknologivalg som innhold utgjør en potensiell trussel mot ytringsfrihet, demokrati og nasjonal kultur og skaper grunnlag for monopolpriser. Bestemte teknologiske løsninger kan benyttes til å kontrollere tilbudet til sluttbruker eller til å stenge ute konkurrenter. Spesifiseringsarbeidet som er gjort i Europa med hensyn til gjennomgående tekniske standarder har et stykke på vei sikret en felles teknologisk plattform, og dermed også valgfrihet, tilgang og rimeligere tjenester, jfr. mobiltelefoni og GSM/UMTS. Arbeidet med å utvikle tekniske standarder og reguleringsmodeller som hindrer private monopoler må forsterkes og føres videre. 1

2 Utviklingslandene møter både de samme problemene som oss, og har i tillegg problemer med at de stenges ute fra teknologiutviklingen som følge av dårlig utbygd infrastruktur og manglende investeringer. Når norske og andre selskaper ønsker hjelp av de nasjonale regjeringene til å støvsuge utviklingslandene for personer med IKT-kompetanse, vil det bidra til å forsterke utviklingslandenes problemer med å henge med i den teknologiske utviklingen.. Åpen kildekode betyr at kildekoden til et dataprogram er gjort tilgjengelig for alle. Åpen kildekode har ingenting med fri programvare å gjøre. Åpenheten består i at hvem som helst har muligheten til å studere kildekoden uten at de nødvendigvis har lov å endre eller tilpasse, redistribuere, kopier eller forbedre allerede iboende funksjon. Det finnes mange forskjellige lisenser for åpen kildekode. En skiller ofte mellom åpen programvare og fri programvare. Fri programvare er ifølge Free Software Foundation (FSF), programvare som gir brukeren følgende friheter: 1. Friheten til å kjøre programmet uansett hensikt 2. Friheten til å studere hvordan programmet virker og tilpasse det til sine behov 3. Friheten til å distribuere kopier så en kan hjelpe sin neste - Det utvikles et effektivt internasjonalt politisk og faglig samarbeid med sikte på å redusere de store internasjonale selskapenes makt - Det videreutvikles reguleringsbestemmelser som fremmer teknologinøytralitet og hindrer formidlingsmonopol - Allmennkringkastingen opprettholdes og videreutvikles for å sikre et godt ikkekommersielt programtilbud, norsk språk og kultur og demokratisk tilgang til media - Selskaper som eier og driver installasjoner for formidling av lyd eller bilde skal ha formidlingsplikt - Utviklingslandene får hjelp til å bygge ut infrastruktur og tjenester og utdanning av egen fagekspertise - Det skal brukes åpen kildekode 3. Liberalisering og privatisering skaper et dårligere samfunn Offentlig eierskap har vært et sentralt virkemiddel for teknologiutvikling, utbygging av infrastruktur og et tjenestetilbud. Offentlig eierskap var også et sentralt virkemiddel for utviklingen av nasjonale forsknings og utviklingsprogrammer. Nå blir offentlig eierskap som styringsverktøy avvist av politikere på de ulike fløyene, til fordel for børs. Politisk styring har tapt terreng. De tradisjonelle nasjonale monopolene er avskaffet og det er åpnet for private eiere. Dette har ført til økt makt til markedet med bl.a. større prisvariasjoner på enkelte tjenester og usikre arbeidsplasser. Prisvariasjon på tjenester kan et stykke på vei hindres ved at tjenestene som omfattes av såkalte universelle tjenester og maksimalpriser utvides. For å ivareta demokratiske rettigheter og nasjonale interesser må det utvikles internasjonale avtaler, konsesjonsbetingelser og annen regulering som stanser utviklingen i retning av private mediemonopoler. Ulike offentlige støtteordninger kan 2

3 bidra til å sikre større mediemangfold og sikre blant annet frivillige organisasjoner og politiske partier nødvendig tilgang til informasjons- og kommunikasjonskanaler som befolkningen lett kan finne fram i. Denne rollen kan ivaretas av NRK. Det forutsetter at NRK forblir i statlig eie og lisensfinansiert. Offentlig eierskap er fortsatt et viktig virkemiddel for å sikre en demokratisk utvikling. Det er viktig at statens eierandeler i selskaper som ivaretar infrastruktur er over 50 %, som BaneTele og Telenor. Et politisk styrt Telenor bør være et flaggskip innen utvikling og forskning, samt brukes aktivt i samfunnsutviklingen. Kommuner og fylkeskommuner som er eiere gjennom aksjer i kraftforsyningen kan også gjennom eierskap påvirke utbyggingen av nødvendig infrastruktur for offentlig virksomhet, næringsutvikling og for befolkningen generelt. Tele og IT politikken er satt på dagsorden i de fleste internasjonale organisasjoner. Både WTO, ITU, OECD og EU blir utviklingen drøftet og tiltak anbefalt eller pålagt. Særlig spiller EU en viktig rolle som premissleverandør for det som skjer på teleområdet i Norge gjennom direktiver og generell konkurransepolitikk. Kommisjonen og ESA (EFTAs overvåkningsorgan) har også det avgjørende ordet når det gjelder godkjenning av fusjoner og sikring av konkurransebetingelsene innen EU/EØS området. Ett av EUs sentrale prinsipper er at IKT-området skal reguleres minst mulig, noe som vil skape problemer om man ønsker en strengere regulering enn dagens. Fagbevegelsen må gjennom politiske allianser, også internasjonalt, sørge for å forsvare sine medlemmer mot uønsket fleksibilisering og marginalisering av svake grupper, samtidig som de positive mulighetene som teknologien representerer må utnyttes bedre. EL & IT Forbundet vil arbeide for - Maksimalprisreguleringen opprettholdes og utvides til å omfatte bredbåndstilknytning - Universelle tjenester, i henhold til regelverk i EØS, utvides til å omfatte bredbåndtilknytning. Selskapene må pålegges å sikre nødvendig infrastruktur og tjenestetilbud til hele befolkningen gjennom konsesjonsbetingelser og annen regulering - At Regjeringa øker sitt eierskap i Telenor slik at det blir 100 % statseid, samt at det samme gjøres i datterselskaper og andre selskaper som har tjenester av nasjonal betydning og selskapene tas av børs. - At konsesjonsplikten for kringkasting opprettholdes, og lisensfinansiert allmennkringkasting bygges videre ut. - Internasjonale avtaler som tar sikte på å begrense makta til de store internasjonale selskapene. - At NRK og Posten fortsetter som helstatlig eid selskap 4. Tjenester, bruksområder og behov for reguleringer Pengespill og spill som fokuserer på vold, ulovlig fildeling, virtuell verden, porno, sporing, overvåking er utviklingstrekk som fordrer bevisstgjøring og regulering. 3

4 Bruken av Internett har økt formidabelt, og utgjør et stort potensial for ulike typer tjenester. Underholdningsindustrien tilbyr direktebestilling av filmer, et utall TVkanaler via satellitt eller kabel med videre. Nettbank, elektronisk handel, fjernarbeid og andre nettjenester gir større fleksibilitet og nye tilbud for forbrukerne. IKT skaper også nye muligheter for næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene. Den nye teknologien gir også muligheter for å overvåke ansatte eller samle informasjon om brukere av elektroniske tjenester for kommersiell utnyttelse.. Teknologiutviklingen har skapt nye næringspolitiske muligheter, ikke minst for distriktene. Offentlig innsats er imidlertid en viktig betingelse for å utnytte disse mulighetene. - Det stilles krav til at teleselskaper ansetter nødvendig personell til drift og vedlikehold av infrastruktur. - Det stilles krav til sikkerhet og beredskap overfor selskaper som opererer i Norge - Reguleringer innen konvergensområdet baseres på klart definerte politiske målsettinger og allmenne samfunnshensyn som markedskreftene ikke ivaretar - Den tekniske regulering av sektoren forblir i Post og Teletilsynet 5. Personvern i et informasjonssamfunn. Etter hvert som infrastrukturen vokser vil behovet for dette øke. Det vil være viktig hvem som eksempelvis har tilgang til personlige opplysninger som blir lagret i offentlige registre. Likeså hvem som kan gjøre oppslag i databasen, hvem som kan endre disse opplysningene og hvem som kan slette disse opplysningene. Ofte ser man at de løsninger som velges, i private så vel som offentlige løsninger, ikke har nevneverdig fokus på personvern. Man kan oppleve at det er lite bevissthet rundt dette inntil man får en ulykke der persondata kommer på avveie. Andre ganger kan man oppleve at rutinene for adgang, sletting, endring og oppslag i en database ikke har tatt høyde for alle de personvernrelaterte problemstillingene som kan oppstå når mange personer er avhengig av nettopp tilgang til disse opplysningene. Datatilsynet synes å mangle ressurser til å være helt i forkant av utviklingen. Mengden av problemstillinger ser også ut til å øke uten at ressursene har økt tilsvarende. Offentlig registre som slås sammen er en annen utfordring. Nylig har Rikstrygdeverket, Arbeidsdirektoratet og sosialkontorene blitt slått sammen i én stor enhet kalt NAV. Dermed er det veldig mye persondata som skal samles og mange personer skal ha adgang til disse dataene. Det er helt avgjørende at disse opplysningene behandles i tråd med personverninteressene. Det er således viktig at de som har tilgang har en berettiget interesse og at de andre lukkes ute av enten hele systemet eller deler av systemet. Berettiget interesse må avgjøre hvor stor klarering en arbeidstaker skal ha. Det skal ikke være tilstrekkelig at man er ansatt i NAV for å ha tilgang til personopplysningene. Kan man ikke dokumentere at man har behov for opplysningene bør man heller ikke ha adgang. Selv om man har en toppstilling i enheten. 4

5 Personvern er viktig å bli opplært i. Dessverre ser mange bedrifter og offentlige etater ut til å ta dette mindre alvorlig. En løsning kan være at man fra skolealder opplæres i hvordan man skal bruke ulik teknologi og hvilke utfordringer man kan støte på. Et eksempel i så måte er barn og unge som publiserer personlige opplysninger på internett. For sent oppdager de at disse opplysningene har blitt misbrukt på det groveste. Ikke sjelden er det ingenting offeret kan gjøre. Det er viktig at denne utviklingen snus og derfor bør opplæring i personvern være en integrert del av undervisningen. Dette bør starte samtidig som elevene begynner å bruke datamaskin i forbindelse med undervisningen. Det har i senere tid vært flere saker der arbeidsgiver har tatt seg til rette når det gjelder ansattes e-post. EL & IT Forbundet mener at arbeidsgiver og arbeidstager i fellesskap må utarbeide og etablere retningslinjer som regulerer partenes rettigheter og plikter på dette feltet. Det vil gjøre det lettere å vite hva man kan gjøre evt. ikke gjøre hvis det oppstår problemer på dette feltet. Et annen utfordring er arbeidsplasser hvor store mengder personinformasjon håndteres. Det kan være banker, offentlige etater eller helsevesenet. Det er viktig at hvem som helst ikke har tilgang til de ulike registrene som enheten disponerer. Bare der ansatte har berettiget bruk for opplysningene bør vedkommende ha tilgang. Det bør i slike enheter være klare retningslinjer for hvem som skal ha adgang, hvordan informasjonen skal lagres og hvordan/når informasjonen skal slettes. Ulike IKT-verktøy som er vanlige på de fleste arbeidsplasser gjør det også enklere å overvåke ansatte. EL & IT Forbundet vil arbeide for at arbeidsgivere ikke skal kunne benytte disse verktøyene til å overvåke de ansatte. For eksempel kan mobiltelefoner med GPS lett brukes til slik overvåking. EL & IT Forbundet vil arbeide mot alle former for udokumentert overvåking dvs. der slik overvåking ikke kan begrunnes ut fra sikkerhetshensyn. - Det utvikles et mer restriktivt regelverk for innsamling, oppbevaring og bruk av elektronisk lagrede data - Et sterkt personvern i den digitale hverdagen må sikres for hver enkelt - Samarbeid med Datatilsynet utvikles - All udokumentert overvåking blir ulovlig 5. Utdanning og FoU. Offentlig utdanning må rustes opp slik at informasjons- og kommunikasjonsteknologien kan tas fullt ut i bruk i undervisningen, og det må utdannes flere arbeidstakere på alle nivå for å dekke behovet for kompetanse innen IKT sektoren. Både næringslivet og offentlig sektor mangler personer med relevant kompetanse. Det vil kreves både økte bevilgningene og at man utnytter teknologiens muligheter til å organisere nye og mer effektive utdanningsløsninger. IKT vil også være et viktig element i forhold til etter- og videreutdanningsreformen. Nettbasert utdanning vil også kunne spille en viktig rolle. Myndighetenes bevilgning til forsøksvirksomhet er en god start, men arbeidet må føres videre i hele det offentlige utdanningsvesenet for å sikre et godt tilbud til voksne som ønsker mer utdanning. 5

6 Dette vil også være et viktig tiltak for å hindre at privatisering av utdanningen vinner ytterligere terreng. Forskning og utvikling og utdanning er kanskje de to viktigste områdene hvor det kreves økt offentlig innsats. Sparsomme offentlige bevilgninger og svak innsats fra næringslivet har ført til at Norge ligger godt under OECDgjennomsnittet når det gjelder forskningsinnsats. Sentrale tiltak her er økte offentlige bevilgninger til grunnforskning og utvikling av livskraftige norske FOU-miljøer. Dagens IKT har et meget vidt nedslagsfelt, og andre bransjers mulighet for å lykkes innen sine respektive områder ofte vil være betinget av at den mest avanserte teknologi er tilgjengelig. FOU rettet mot IKT-næringen er derfor et viktig virkemiddel for å beholde en konkurransekraftig norsk industri, og for å sikre internasjonalt nivå i norske bruker- og forskningsmiljøer i sin alminnelighet. - Den samlede FOU-innsatsen i Norge økes til 3 prosent av BNP - Næringslivets forskningsinnsats i Norge økes som en del av dette - Forskning innen IKT prioriteres - Offentlige investeringer i IKT-utstyr til utdanningsinstitusjonene økes. - Det bevilges nødvendige midler til etterutdanning av lærere, til opprusting og vedlikehold av utstyr. - Alle sikres rett og mulighet til å gjennomføre etter- og videreutdanning - Det utdannes flere med fagkompetanse og høyere utdanning innen IKTfagkretsen. - Det bør bygges ut en nettbasert utdanningsstruktur over hele landet som sikrer at befolkningen kan få de ønskede utdanningstilbudene uansett hvor de bor og til langt lavere kostnader enn i dag - Lærebøker digitaliseres og legges fritt tilgjengelig ut på nett. 6. Nye faglige utfordringer Deler av IKT- bransjen har hittil utmerket seg som fagforeningsfiendtlig. Antifagforeningsholdninger finnes både i selskapenes ledelse og i enkelte bransjeorganisasjoner. Nye bedrifter og hyppige endringer i organisasjon og eierskap forsterker problemene med å bygge opp kultur og tradisjoner for kollektive løsninger. Hyppige omorganiseringer og eierskifter skaper usikkerhet for de ansatte. Finansiell fleksibilisering i form av prestasjonslønn, bonus og lønn i form av aksjer og opsjoner gir enkelte høye lønninger, men også liten økonomisk oversikt og trygghet. Mange bedrifter satser lite på faste ansettelser og velger i stedet innleie, vikarer eller korttidsansatte. Dette gir større økonomisk uttelling for selskapet, men betyr usikkerhet og press på de ansatte. Høye krav til prestasjoner og stor usikkerhet i jobbsituasjonen har ført til at mange ansatte sliter seg ut svært tidlig. Fjernarbeid er en mulighet som gir den enkelte arbeidstager større fleksibilitet i måten å organisere sitt arbeid på. Dette skal være frivillig og bygge på en skriftlig avtale. Dagens lov- og avtaleverk samt forsikringsordninger må revideres og utvides slik at det tas høyde for de 6

7 utfordringene dette medfører. Ratifisering av ILO-konvensjon nr. 184 om hjemmearbeid vil være et viktig og nødvendig skritt i riktig retning. Fusjoner mellom store selskaper på tvers av landegrensene skaper problemer for fagbevegelsen. Transnasjonale konsern forsøker aktivt å kvitte seg med faglige tillitsvalgte og motarbeider faglig organisering. Tydelig ser man denne strategien i land hvor faglige rettigheter står svakt, som i de fleste landene i Latin-Amerika, hvor faglige tillitsvalgte utsettes for trusler og oppsigelser. Informasjon og kommunikasjon via Internett og elektronisk post blir brukt aktivt av fagbevegelsen over hele verden. På sikt kan dette bety samordning av aksjoner og større bredde i kampen mot global kapitalisme. Faglige internasjonaler har også et betydelig uutnyttet potensiale med hensyn til samarbeid og aksjonsfellesskap på tvers av landegrensene. Direktivet om Europeiske Samarbeidsutvalg (ESU) gir ansatte innen konsern rett til å møtes og til informasjon under bestemte forutsetninger, men omtaler ikke faglig organisasjoners rettigheter. EL & IT Forbundet vil støtte kampen for faglige rettigheter og aksjonsfellesskap på tvers av landegrensene. EL & IT Forbundet vil arbeide aktivt mot forsøkene på å stenge fagbevegelsen ute. For å bedre lønns- og arbeidsvilkårene for ansatte i bransjen vil vi fokusere arbeidsmiljøproblemene og sikre kollektive avtaler som betyr økt ansettelsestrygghet, mindre stress og forutsigbar avlønning. - Den norske regjeringa ratifiserer ILO-konvensjonen om hjemmearbeid - Arbeidsmiljøet i bransjen kartlegges - Ansatte får større sikkerhet med hensyn til ansettelse, arbeidskontrakter og lønn. - Det etableres landsomfattende vertikale bransjeoverenskomster for våre medlemmer - At ansatte får styrerepresentasjon i internasjonale konsern som er lokalisert med hovedkontor i Norge, eller hvor det offentlige har betydelige eierandeler - Internasjonale konsern undertegner avtaler med de faglige internasjonalene om å respektere faglige rettigheter og menneskerettigheter generelt - At det utvikles et internasjonalt rammeverk som slår fast minimumsrettigheter for fagorganiserte - Å bygge opp internasjonale faglige nettverk for å hjelpe fram faglig organisering og for å samordne faglige aksjoner. 7. Offshoring - Bortsetting av arbeid til utlandet Et relativt nytt fenomen i IKT-bransjen er offshoring. Nytt i den forstand at det er i de senere årene det har forplantet seg til Norge og fått et visst omfang. Dette representerer en utfordring for IKT arbeidere i Norge. En av årsakene til offshoring er mangel på kunnskapsarbeidere i Norge i IKTsektoren. Alternativet til bortsetting av arbeid til utlandet er import av høykvalifiserte innvandrere. Arbeidsinnvandring er en berikelse og en ufravikelig nødvendighet i en moderne verden. Vi må likevel være varsomme med ikke å bidra til at vi tapper fattige land for verdifull kompetanse og arbeidskraft 7

8 En av utfordringene er at arbeidsoppgaver forsvinner til lavkostland. Lønningene i lavkostlandene er relativt mye billigere og mange selskaper velger derfor å bestille tjenester fra utlandet. En følge av dette vil over tid være at antall arbeidsplasser i bransjen reduseres. Det nye er at flere norske konsulentselskaper kjøper opp tilsvarende konsulentselskaper i utlandet. Norske selskap har eksempelvis nylig kjøpt opp selskap i Ukraina og har planer om videre oppkjøp i India. Argumentet er et ønske om vekst og at man ikke har mer kapasitet i Norge til å ta flere oppdrag. Problemet vil oppstå når det igjen blir dårligere tider i bransjen. En mulig løsning på oppdragstørke kan være at man velger å si opp dyr arbeidskraft og heller bruke den billige arbeidskraften. Jo større et IKT-selskap er i antall hoder i utlandet, jo større er sjansen for oppsigelser i Norge som, relativt sett, produserer dyrere IKT-tjenester. Dette vil være en stor utfordring for IKT-bransjen i Norge. En annen utfordringen knytter seg til arbeidsvilkårene. I Norge har man arbeidet hardt for å oppnå gode lønns- og arbeidsbetingelser. Dette har imidlertid skjedd over flere tiår og man har således et godt utviklet lov- og avtaleverk som understøtter arbeidstakere, også i IKT-sektoren. Det er ikke gitt at de som vinner anbudene i konkurranse med norske budgivere har, relativt sett, like gode arbeidsbetingelser. Også om man ser bort fra lønn. Fordelen er at andre land på denne måten får sjanse til bygge ut et godt (velferds) samfunn slik Norge gjorde det i det forrige århundret. En tredje utfordring knytter seg til sikkerhet på IKT-systemene. Flere konsulentselskaper leverer systemer er kritiske for kunden. Det er avgjørende for virksomheten at opplysninger knyttet til deres datasystem ikke kommer på avveie. Dette vil i mange tilfeller føre til åpne dører noe som igjen kan bety store tap. Både økonomisk men ikke minst av anseelse. Dette kan igjen føre til at selskapet taper kunder fordi man vil kunne stille spørsmålstegn ved selskapets intensjoner og evne til å iverksette disse. Erfaring med offshoring har vist seg å være mindre glitrende enn mange ønsket ved oppstart av prosjektene. Det er mange forutsetninger som ikke er i kundens favør. Ved direkte kontakt med leverandør ute er risikoen vesentlig høyere og krever andre former for arbeidsrutiner og ledelse enn det som er vanlig i Norge. Økt geografisk avstand til oppdragstaker fører til økt sosial distanse og færre forpliktelser. Andre viktige faktorer er nøyaktighet, evne til å levere i tide, lojalitet, stabil arbeidskraft, lokal forankring, effektivitet med mer. I tillegg må prosjektene være av en viss størrelse for at alle disse momentene ikke skal spise opp gevinsten sved bruk av billigere arbeidskraft. I de tilfeller der outsourcing gjennomføres må arbeidstakerne i mottagerlandet sikres anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Forbundet vil gjennom sitt internasjonale arbeid delta i utarbeidelsen av globale rammeavtaler. Avtalene skal minimum innholde klausuler om arbeidstagernes rettigheter, arbeidsmiljø, avskaffelse av diskriminering, ansettelsestrygghet, respekt for hverandre og for miljøet. Før det tas en beslutning om outsourcing skal forbundets tillitsvalgte orienteres og gis adgang til alt beslutningsgrunnlag 8

9 Det ikke skjer oppsigelser i Norge på grunn av global outsourcing av oppgaver til lavkostland Arbeidstagere som berøres skal ha rett til utdanning og aktiv hjelp og støtte til å finne nye arbeidsoppgaver og karrieremuligheter Deler av kostnadsbesparelsene skal reinvesteres i utdanning og kompetanseutvikling for ansatte i det nasjonale selskap som gjennomfører global outsourcing Globale rammeavtaler etableres Programmets varighet: Ut inneværende landsmøteperiode. 9

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012

Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012 Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Finansforetakenes bruk av IKT og betalingstjenester Seksjonssjef Frank Robert Berg Finanstilsynet Risikobildet

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar Sak- og portaldagene 2014 Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar Bård Jørgen Haaland Direktør, Løsninger Offentlig sektor EVRY EVRY`s rolle som samfunnsaktør. Kort om digitalisering

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Samordning, samarbeid og samhandling

Samordning, samarbeid og samhandling Samordning, samarbeid og samhandling IKT som virkemiddel for effektivisering og bedre tjenester i og med offentlig forvaltning - Hvordan møter vi utfordringene? Statssekretær Tone Toften Fornyings-, administrasjons-

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND MARIT WARNCKE / EINAR VAAGE

KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND MARIT WARNCKE / EINAR VAAGE KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND Kort om Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 100.000 ansatte 14 ressursgrupper Synliggjør næringsliv og kompetanseklynger Næringspolitisk agendasetter

Detaljer

Innhold. Forord 5. Kapittel 2 Effektiv arbeidsdag? 37 Tanker og teorier om effektivitet 37 Er ledelse avgjørende for effektive organisasjoner?

Innhold. Forord 5. Kapittel 2 Effektiv arbeidsdag? 37 Tanker og teorier om effektivitet 37 Er ledelse avgjørende for effektive organisasjoner? Kapitteloversikt Kapittel 1 Farvel til normalarbeidsdagen? 15 Kapittel 2 Effektiv arbeidsdag? 37 Kapittel 3 Fleksibel arbeidsdag 57 Kapittel 4 IKT og organisering 87 Kapittel 5 Nye måter å kommunisere

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Produktivitetskommisjon en 19.05.2015

Produktivitetskommisjon en 19.05.2015 Produktivitetskommisjon en 19.05.2015 Roger Schjerva Sjeføkonom IKT-Norge IKT løfter produktiviteten i Norge Hvor står vi? Mest omfattende måling av landenes IKT-modenhet (55 kriterier innenfor 10 hovedområder)

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

STRATEGI 2015-2020 www.mattilsynet.no

STRATEGI 2015-2020 www.mattilsynet.no STRATEGI 2015-2020 SAMFUNNS- OPPDRAG Mattilsynet skal arbeide for følgende mål: sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann fremme god helse hos planter, fisk og dyr fremme god dyrevelferd og respekt

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper: Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 8. Økende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) medfører flere utfordringer når det gjelder sikkerhet ved bruken av IKT-system, nettverk og tilknyttede

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen

Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen Forbundsleder Hans O. Felix EL & IT Forbundet Lysbilde nr.: 1 EL & IT Forbundet har medlemmer innen følgende områder: Ansatte innen elektroinstallasjon

Detaljer

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune Erfaringer med elektronisk ID og signatur Mari Holien, Steinkjer kommune Filmen - To prosjekter, mange kommuner, én framtidsrettet region Mål om modernisering, effektivisering og bedre tjenester Behov

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Endringsprosesser på arbeidsplassen

Endringsprosesser på arbeidsplassen Endringsprosesser på arbeidsplassen 17. september 2009 Rådgiver, Stig Morten Frøiland Personal og organisasjonsavdelingen Sammendragslysbilde 1. Endringsprosesser på arbeidsplassen 2. Hva er omstilling

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Global Rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund/IBTU og Veidekke ASA

Global Rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund/IBTU og Veidekke ASA Global Rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund/IBTU og Veidekke ASA for utvikling av gode arbeidsforhold i Veidekke ASAs globale virksomhet 1. Forord Denne avtalen er forhandlet fram

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Agenda Utenlandske arbeidstakere i Norge skatt Rapporteringsforpliktelser

Detaljer

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT 1 Mandat Nasjonal IKT skal: Være spesialisthelsetjenesten sin arena for styring, koordinering og samordning

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00 Arbeid i høyden Bakgrunn og regelverk for arbeid i høyden Bakgrunn, Fall er hyppigste årsak til uhell Fall til lavere nivå står for de fleste dødsulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Den internasjonale arbeidskonferansen

Den internasjonale arbeidskonferansen Den internasjonale arbeidskonferansen KONVENSJON 189 KONVENSJON OM ANSTENDIG ARBEID FOR ARBEIDSTAKERE I PRIVATE HJEM, VEDTATT AV KONFERANSEN PÅ DENS 100. SESJON, GENÈVE, 16. JUNI 2011 1 Konvensjon 189

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko?

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Fagseminar i Ptil 4.12.2008 Preben H. Lindøe 1 Problemstilling Gitt at det finnes risikoutsatte grupper i petroleumsindustrien, hvilken sammenheng

Detaljer