Styrets årsberetning Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus (SUS)

Transkript

1 Styrets årsberetning 2013 Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus (SUS) Helse Stavanger HF er heleid av Helse Vest RHF. Helse Vest RHF forvalter eierfunksjonen på vegne av Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Foretaket yter spesialisthelsetjenester til en befolkning på innbyggere (per ). Stavangerregionen har i de senere år hatt en betydelig befolkningsvekst, og denne veksten ser ut til å ville fortsette i årene som kommer. Stavanger har også en spesiell demografi med stor tilflytting til regionen siden 1970-tallet. I løpet av en generasjon er folketallet i vårt nedslagsfelt (Sør-Rogaland) blitt fordoblet. Dette innebærer at vi nå ser begynnelsen på en eldrebølge som er større enn andre steder på grunn av denne markerte folkeveksten på 70-tallet. Helse Stavanger HF har en struktur med hovedvekten av tjenestetilbudet i Bekkefaret i Stavanger, men det er også flere enheter innen somatikk og psykiatri som er geografisk spredt fra Egersund i sør og til Hjelmeland i nord. Tjenestene som helseforetaket utfører er forankret i blant annet Helseforetaksloven 1, spesialisthelsetjenesteloven 1-1, psykisk helsevernloven 1, pasientrettighetsloven 1-1 og i øvrig helselovgivning og annen lovgivning som retter seg mot foretaket sin virksomhet. Helse Vest RHF utøver sin eierstyring gjennom det årlige styringsdokumentet som gis styret i Helse Stavanger HF i foretaksmøtet. Dette legges til grunn for styrets prioriteringer og styrets oppdrag til administrerende direktør. Foretakets lovpålagte oppgaver er pasientbehandling, utdanning, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har videre en gjensidig veiledningsplikt overfor hverandre. Brukerorienterte oppgaver Pasientbehandling Etter flere år med betydelig vekst i pasientbehandlingen ved Helse Stavanger HF, i tråd med befolkningsveksten, skjedde det en utflating i denne veksten i Både antall dag- og døgnbehandlinger ble ca. 1 % lavere i 2013 i forhold til året før. Mens antall polikliniske konsultasjoner økte med 3,1 % i forhold til Innen psykiatri har foretaket i likhet med somatikken en større nedgang i forhold til 2012 innen døgnopphold (3,5 %) enn poliklinisk behandling (0,6 %). Regnskap 1

2 I 2013 ble det registrert pasienter som kom inn til mottak og observasjon, som øyeblikkelig hjelp-pasienter Av disse ble behandlet og skrevet ut til hjem direkte fra Mottaks- og behandlingsavdelingen (MOBA). Dette utgjør 16,1 % og er en liten økning fra foregående år. Det er ønskelig og i tråd med strategien i Helse Stavanger HF at så mange som mulig etter en medisinsk faglig vurdering blir ferdigbehandlet i mottaket. Foretaket vil derfor arbeide aktivt for at denne andelen fortsatt øker. At MOBA-konseptet fungerer godt gir gevinst i form av sparte innleggelser i avdelingene og kortere sykehusopphold for de pasientene som skrives ut direkte fra mottaket. Fødende og elektive pasienter inngår ikke i antallet pasienter som går gjennom akuttmottak, heller ikke majoriteten av barna som blir innlagt som øyeblikkelig hjelp. I 2013 var det innenfor somatikken i alt innleggelser (heldøgnopphold), en reduksjon på 0,9 % fra Det var dagopphold, en reduksjon på 1,1 % fra året før. Antall polikliniske konsultasjoner var , en økning på 3,1 % fra Aktivitetstallene for psykiatrien viser utskrivninger for BUPA og voksenpsykiatrien. Dette er nedgang på 3,5 %, målt mot fjoråret. Antall polikliniske konsultasjoner var , som gir en reduksjon på 0,6 % målt mot forrige år. Innen Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling (TSB) ble det i 2013 utført polikliniske konsultasjoner. Foretaket har fokus på å redusere antall tvangsinnleggelser i psykiatrien. Det har likevel ikke vært noen endring i andel av pasienter lagt inn til behandling med tvangsparagraf eller til tvungen observasjon. Andelen var i 2012 og 2013 på 19,4 % Antall fødsler i Helse Stavanger HF var lavere i 2013 enn i Antall fødsler i 2013 ble registrert til 4762 (4 877 i 2012) og antall fødte barn var 4862 (4 982 i 2012). Økt antall pasienter til behandling gir en økning i aktiviteten også i støtteavdelinger. Foretaket har gjennom året registrert en betydelig økning innen radiologiske undersøkelser, mens man har nedgang i laboratorieanalyser, noe som skyldes nedgang i antall analyser og undersøkelser bestilt av og utført for kommunehelsetjenesten. Det er likevel verdt å merke seg at forbruket av radiologiske undersøkelser og laboratorieanalyser rettet mot inneliggende pasienter i foretaket har økt mer enn den generelle aktivitetsveksten. Foretaket har klart å redusere både ventetider og fristbrudd betydelig gjennom målrettet arbeid. Mye er forbedret, men foretaket er ennå ikke i mål med dette arbeidet. Driften har i deler av året vært preget av overbelegg og korridorpasienter. Foretaket har også dette siste året klart å redusere den gjennomsnittlige liggetiden i somatikken, fra 5,23 dager i 2011 til 5,01 dager i 2012 og i 2013: 4,73 dager. I psykiatrien har foretaket hatt en gjennomsnittlig liggetid i voksenpsykiatrien inklusiv Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling (TSB) på 33 dager og i barne- og ungdomspsykiatrien 22 dager. TSB hadde gjennomsnittlig 182 dagers liggetid. I fjor var tallene henholdsvis 33 dager for voksenpsykiatri, 23 dager for barne- og ungdomspsykiatrien og TSB hadde 167 dager. Regnskap 2

3 Øyeblikkelig hjelp målt i prosent er relativt lik i 2012 og 2013, med henholdsvis 78,5 % og 78,2 %. Bruken av pasienthotellet er 3,5 % lavere i 2013 sammenlignet med Det er en reduksjon innen samtlige somatiske divisjoner med henholdsvis medisinsk divisjon 1,1 %, kirurgisk divisjon 7,3 % og kvinne-barnedivisjonen 2 %. Det er fortsatt gode tilbakemeldinger fra pasienter som bruker hotellet. Det er ledig kapasitet på hotellsenger, noe foretaket kontinuerlig forsøker å utnytte. På kort sikt utgjør pasienthotellet den beste kapasitetsbuffer. Det er tidligere anslått at foretaket kan avlastes med ca. 80 senger på pasienthotellet ved maksimal utnyttelse. Kvalitet og pasientsikkerhet Helse Stavanger HF har i 2013 videreført kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeid i tråd med lokal og regional strategi for kvalitetssatsing, der lederansvar og medarbeidermedvirkning er sentrale virkemidler. Kvalitet- og pasientsikkerhet er fast punkt på ledermøter på alle nivå i helseforetaket. Foretaket har divisjonsvise kvalitetsråd og overordnet kvalitetsutvalg. Kvalitetssystemet i foretaket har blitt utviklet videre, blant annet er det blitt gjennomført ledelsens gjennomgang som et ledd i internkontrollen på de fleste internkontrollområdene. Det er i foretakets avvikssystem i 2013 registrert ca pasientrelaterte, uønskede hendelser og trenden for registrerte saker er økende. Økningen oppfattes å skyldes bedre kultur for å melde og ikke flere reelle avvik. Det antas at det fortsatt er en underrapportering av avvik. De alvorligste sakene meldes nå til Kunnskapssenteret og Statens helsetilsyn. Foretaket har varslet om 17 alvorlige saker til Statens helsetilsyn. Alvorlige pasientrelaterte skadesaker publiseres anonymisert på foretakets internettside. De meldepliktige hendelsene ble behandlet i foretakets skadeutvalg, som er underutvalg til Kvalitetsutvalget. Styret får i hvert styremøte rapport om antall pasientrelaterte avvik, 3-3- meldinger som nå sendes Kunnskapssenteret, samt hendelser som krever umiddelbar varsling til Statens Helsetilsyn. Foretaket har som ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» foretatt metodiske og systematiske journalgjennomganger, såkalt «Global Trigger Tool» (GTT), for å registrere komplikasjoner og pasientskader. Målingene for 2012 viser at behandlingsrelaterte skader/komplikasjoner oppsto i 15,8 % av alle innleggelser. For 2013 er dette tallet redusert til 13,3 %. Helse Stavanger HF deltar for øvrig aktivt kampanjen, hvor målsetningen å forbedre pasientsikkerheten i Norge ved å: - Redusere antall pasientskader - Bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet - Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Foretaket har i 2013 fortsatt implementeringen av alle tiltakene i kampanjen, og er regional pådriver for innsatsområdene forebygging av trykksår, forebygging av selvmord og hjerneslagsbehandling. Helse Stavanger HF deltar i tillegg i regionale kvalitetsforbedringsprosjekt i regi av «Kvalitetssatsinga» i Helse Vest. «Kvalitetssatsinga» ble i 2013 videreført i «Program for pasienttryggleik i Helse Vest». Helse Stavanger HF er her pådriver for et regionalt GTT-prosjekt Regnskap 3

4 og koordinerer også et regionalt system for faglige revisjoner på tvers av helseforetakene i regionen. Nettverk og samarbeid Samhandling Ansvaret for oppfølging og eventuelt revisjon av samarbeidsavtalene som ble inngått mellom helseforetaket og kommunene i løpet av 2013, er lagt til Samhandlingsutvalget. De første fagrådene innen rus og psykiatri (delavtale 2a), forskning (delavtale 7), IKT løsninger (delavtale 9), samarbeid om forebygging (delavtale 10) og samarbeid innen beredskap og akuttmedisin (delavtale 11) på tvers av forvaltningsnivåene. Fagrådene skulle gi innspill til eventuell revisjon av avtalene. Strategisk ledermøte, hvor ordførere, rådmenn og øverste administrative ledelse møter øverste ledelse i foretaket, ble avholdt 16. september Tema for møtet var «Prioriteringer i helsetjenesten sett fra nasjonalt hold, samt utfordringer innen rus og psykiatri sett i relasjon til samhandlingsreformen». Foredragsholdere var ass. direktør i Helsedirektoratet Øystein Mæland, avdelingsdirektør i Helse og omsorgsdepartementet, Thor Rogan og interne foredragsholdere fra helseforetaket og Stavanger kommune som ga innspill til debatt om utfordringer innen rus og psykiatri. Samhandlingsutvalget hadde seks møter i Utvalget behandlet totalt 32 saker. Oppfølging av samarbeidsavtalene samt etablering og oppfølging av fagråd, har vært sentrale oppgaver for samhandlingsutvalget i I tillegg har flere kommuner etablert kommunale ø-hjelp senger i løpet av Dette gjelder Eigersund kommune som etablerte to senger og Klepp kommune som etablerte 12 senger som vertskommune for kommunene Gjesdal, Time og Sandnes. Ved utgangen av 2013 var det totalt etablert 22 kommunale ø-hjelp senger i kommunene. Helse Stavanger HF mottok i 2013 til sammen ,- i prosjektmidler fra Helse Vest RHF til samhandling. Midlene ble fordelt både innen somatikk og psykiatri/rus i tråd med retningslinjene har vært benyttet til å iverksette prosjektene ute i divisjonene som videreføres ut Intermediæravdelingen på Stokka undervisningssykehjem ble, som resultat av evaluering ultimo 2011, redusert med fire senger fra 16 til 12 senger i januar Ny evaluering ultimo 2012 konkluderte med ytterligere reduksjon av fire senger fra Samarbeidet om de resterende sengene i intermediæravdelingen ble forlenget for ett år, før ny evaluering tidlig høst 2013 resulterte i at helseforetaket besluttet å trekke seg ut av samarbeidet fra og med Helseforetaket sin beslutning begrunnes ut fra: Samhandlingsreformen og iverksatte tiltak som har styrket kompetansen i kommunen generelt etter at prosjektet med etablering av IMA ble iverksatt i ( Stavanger kommune, i likhet med øvrige kommuner, utfører flere prosedyrer ute i kommunene nå enn før reformen). Nye tilbud er etablert i kommunen (eks. overgangssenger på Våland sykehjem) slik at pasientene ikke lenger ligger og venter på et tilbud etter at de er erklært utskrivningsklare, pasientene tas ut samme dag som de meldes utskrivningsklare. Pasientene til IMA er vanskelige å skille fra ordinære utskrivningsklare pasienter, dvs. at pasientgrupper som overføres til IMA i dag i stor grad skrives ut til ordinære korttidstilbud i andre kommuner. Pasienter til IMA skrives således i dag i liten grad ut tidligere enn tilsvarende pasienter fra andre kommuner. Avvikling av samarbeidet om IMA-sengene anses derfor i svært liten grad å gi økt belastning på sykehuset. Regnskap 4

5 Pasienter som innlegges IMA er i stor grad sammenfallende med pasienter til kommunale ø- hjelp senger (KØH- senger). Etter hvert som KØH-senger bygges opp, vil pasienter som i dag innlegges hos oss og videreføres til IMA kunne innlegges direkte i KØH- senger og sluttbehandles i et kommunalt tilbud. En videre utbygging av tilbudet vil kunne avlaste sykehuset i større grad enn det IMA gjør i dag. Praksiskonsulent ordningen har til hensikt å fremme og utvikle samarbeidet mellom fastleger, øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste til beste for enkeltpasienten. I overordnet avtale som er inngått mellom helseforetaket og kommunene står det nedfelt at praksiskonsulent-ordningen skal evalueres i løpet av 2013/2014 med fokus på ansvar og oppgavefordeling, eierskap, forankring og struktur. Arbeidsgruppe på tvers av forvaltningsnivåene er nedsatt og arbeidet med utvikling av evalueringsverktøy startet høst PKO-legene har i 2013 avholdt 10 møter og behandlet 56 saker. PKO-sykepleierne har hatt ukentlige møter med fokus på å gjennomføre og avslutte iverksatte prosjekter knyttet til samarbeid på tvers av omsorgsnivåene. Av ulike årsaker sluttet flere av sykepleierne i løpet av 2013 og vi avventer resultat av evalueringer før nyansettelser. Praksiskonsulentordningen i Helse Stavanger HF var i 2013 arrangør for regional PKO-konferanse i september. Representanter fra ordningen deltok i tillegg på Nasjonal PKO-konferanse i november. Praksiskonsulentene var i 2013 som tidligere representert i Kvalitetsutvalget legemiddelkomiteen og Samarbeidsutvalget. Gjensidig hospiteringsordning for helsepersonell mellom Helse Stavanger HF og kommunene fortsetter. I løpet av 2013 tok helseforetaket imot 30 hospitanter fra kommunene, tilsvarende tok kommunene imot 23 hospitanter fra helseforetaket. Effekten av samhandlingsreformen Antall utskrivningsklare pasienter innen somatikk er betraktelig redusert etter at reformen trådte i kraft. I 2013 lå antall utskrivningsklare pasientdøgn pr. dag i uken på mellom 1-10 døgn. Innen psykiatri og rus, hvor det ikke er innført betaling for utskrivningsklare pasienter, var tilsvarende tall mellom utskrivningsklare pasientdøgn. Det er vanskelig å se effekten av opprettelse av 22 kommunale ø-hjelp senger i kommunene. 14 av sengene ble først etablert i løpet av høsten 2013 og belegget i de resterende 8 sengene har vært lav. Helseforetaket inviterte på den bakgrunn Stavanger kommune, som har opprettet seks ø- hjelp-senger, og Klepp kommune, som har opprettet 12 ø-hjelp-senger på vegne av fire Jærkommuner, til å delta i et prosjekt i samarbeid med helseforetaket. Prosjektet fikk som mandat å registrere pasienter som over en to-ukers periode kom inn i akuttmottak og som i henhold til definerte kriterier i delavtale 4 «Avtale om etablering av kommunale ø-hjelp-senger», kunne hatt bedre nytte av en innleggelse i kommunen fremfor en sykehusinnleggelse. Resultatet av prosjektet vil kunne gi et bilde av hvilke kommuner som benytter etablerte senger, samt innspill til hvilke tiltak kommunene må iverksette for bedre utnyttelse av sengene. Utdanning og undervisning Helse Stavanger HF har en omfattende undervisningsaktivitet. Følgende utdanninger og studenter er registrert i året: Regnskap 5

6 Helse Stavanger HF Aktivitet 2011 Aktivitet 2012 Aktivitet 2013 Sykepleie Ca. 600 Medisin Legehospitanter (studerer i utlandet) Spesialutdanning sykepleie (kreft, operasjon ++) Andre ulike videreutdanninger Master/PHD utdanning alle grupper Fysioterapi, ergoterapi Radiograf * Lærlinger helsefag, ambulanse Helsesekretær 3 1 Logistikk Jordmor Paramedic Videreutdanning, barsel og barnesykepleie 2 - Turnusleger Turnuskandidater i fysioterapi 5 5 Leger, LIS 195,5 217,5 225,5 Psykologspesialister Totalt ,5 * I tillegg til disse 14 så er det også 3 radiografer som tar videreutdannelse i MR. Disse har dekket utgifter både fra stipend fra SUS, og dekket opp fra avdelingen. Utdannelsen startet høst 2013 og vil vare i ca 1,5 år. Dette tas i tillegg til 100 % jobb. - Stipend/kostnader: Helse Stavanger HF 2013 Stipend - bachelornivå Kr ,00 Stipend - masternivå ,00 Stipend videreutdanning av sykepleiere (jordmor, intensiv, operasjon, anestesi mm.) Kr ,00 Stipend ansatte i spesialistutdannelse Kr ,00* Totalt Kr ,00 * Gjelder psykologer i spesialisering Lærling og utdanninger Helseforetaket har fagopplæring for ambulansefagarbeidere og helsefagarbeidere. Helse Stavanger HF har som mål å inngå minimum 25 lærekontrakter for helsefag-lærlinger hvert år. Dersom noen faller fra forsøker foretaket å fylle på med voksenkandidater, eller med lærlinger som ønsker å bytte læreplass. Det er inngått 27 lærekontrakter med helsefagarbeiderlærlinger som startet opp august Helseforetaket hadde totalt 53 helsefaglærlinger i Regnskap 6

7 Ambulansearbeiderfaget tar opp 7 nye ambulansefaglærlinger pr. år, det vil si at foretaket til enhver tid har 14 lærlinger i ambulansearbeid. Innen dette faget er det lite frafall og foretaket ser ikke behov for å øke antall læreplasser. For ambulansefagarbeider-lærlinger tilbys alle ansettelser i ambulansetjenesten etter endt fagprøve. I 2013 ble 7 ansatt som helsefagarbeider i helseforetaket etter endt læretid, flere fikk fulle faste stillinger i kommunen og ca. halvdelen av helsefagarbeiderne ønsker fortsatt å gå videre med påbygg allmennfag etter gjennomført fagutdanning. Medisinerutdanning/spesialistutdanning av leger og psykologer/fysioterapeuter Foretaket samarbeider med Universitetet i Bergen om medisinerutdanningen og tok i 2013 imot totalt ca. 180 studenter i klinisk praksis/undervisning. Samtidig har Helse Stavanger HF i 2012 gitt siste års praksis for 12 norske medisinstudenter fra universitetene ved Semmelweiss, Pecs og Debrecen i Ungarn. Foretaket har 53 universitetsansatte med 20 % stilling, hvorav 31 av disse er ansatt ved Universitetet i Bergen (UiB), de resterende ved Universitetet i Stavanger og ved andre universiteter. Av disse er 26 professorer. Foretaket hadde i leger og 11 fysioterapeuter som avtjente sin turnustjeneste. Videre er det registrert 225 personer i utdanningsstillinger for spesialisering i de forskjellige medisinske spesialiteter, i tillegg til 75 psykologer i spesialiseringsløp. Forskning Foretaket hadde i 2013 en god forskningsaktivitet. Det var i ansatte som disputerte for PhD-graden ved Helse Stavanger HF og forskerne ved sykehuset produserte i fjor 196 vitenskapelige publikasjoner (Foreløpig registrering i Cristin Current Research Information System In Norway, februar 2013). I foretaket er det nå totalt 136 ansatte med doktorgradskompetanse. Av disse er det 26 som innehar et professorat, og ansatte ved sykehuset har 53 akademiske stillinger totalt ved (UiB, UiS, UiO og NTNU). Ca 100 personer har påbegynt eller planlegger en doktorgrad, og av disse er over halvparten oppmeldt til et doktorgradsstudium ved et universitet. I 2012 var der ca. 260 personer som var involvert i forskningen i foretaket, og totalt utgjorde dette ca. 90 årsverk. 190 av disse personene var i 2013 adressert på en publikasjon som gikk ut fra Helse Stavanger. Det blir hvert år utarbeidet måltall for forskningsproduksjon i helseforetakene i Norge i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Tallene for 2013 blir ikke endelig beregnet og publisert før mai De foreløpige tallene hentet i Cristin viser at Helse Stavanger HF i 2013 hadde en vitenskapelig produksjon når det gjelder antall tidsskriftspublikasjoner på omtrent samme nivå som i 2012, med 191 publikasjoner, samt en god oppgang hva angår doktorgrader. 103 av artiklene, det vil si 54 % av artiklene, hadde internasjonalt medforfatterskap, og 44 artikler/23 % var publisert i nivå 2 tidsskrifter. For 2013 er beregningsmetoden for forskningspoeng endret. Det er derfor ikke mulig enda å anslå noen andel av produksjon blant helseforetak i Norge, eller i Helse Vest RHF. Arbeidsmiljø og ansatte Totalt sykefravær i Helse Stavanger HF var i 2013 på 6,7 %. I henhold til ny nasjonal definisjon er dette en økning på 0,2 % i forhold til 2012 og ligger 1,2 % over målsetningen på 5,5 % satt av Helse Vest RHF. Regnskap 7

8 Det er en svak økning i korttidsfraværet (egenmeldt sykefravær og sykemeldt fravær under 17 dager) fra 2012 til Også i langtidsfraværet (sykefravær over 17 dager) har det vært en svak økning fra 2012 til I gjennomsnitt hadde 60,9 % av enhetene (målt på kostnadssted) et sykefravær under 5,5 % målt i Det arbeides med helsefremmende og forebyggende tiltak på ulike nivåer i organisasjonen. Et eksempel på dette er "Aktiv bedrift" som ble avsluttet i "Aktiv bedrift" er et prosjekt som har gått over tre år, og var et tiltak for å motivere ansatte til økt fysisk aktivitet og egentrening gjennom tilrettelegging av tilbud og fasiliteter. Helse Stavanger HF står overfor utfordringer når det gjelder systematisk sykefraværsreduserende arbeid og tettere oppfølging av ansatte med sykefravær. Opplæring av ledere med personalansvar innen sykefraværsoppfølging, samt overfor tillitsvalgte og verneombud for å klargjøre deres rolle i dette arbeidet blir derfor sett på som viktig. Helseforetaket har fokus på inkluderende arbeidsliv og har gjort en betydelig innsats vedrørende oppfølging og tilrettelegging for sykemeldte, samt for ansatte som har stått i fare for å bli sykemeldte. Det er inngått IA-avtale som skal gjelde fra 1. mars desember 2013, i tillegg har divisjonene utarbeidet divisjonsvise handlingsplaner. Sykefraværet pr. aldersgruppe og kjønn var i 2013 registrert med følgende: Kvinnelige ansatte i aldersgruppen: år: 7,0 % år: 8,7 % år: 6,2 % år: 7,2 % år: 7,4 % Mannlige ansatte i aldersgruppen: år: 1,9 % år: 4,1 % år: 4,9 % år: 4,6 % år: 7,0 % Sykefraværet totalt blant både kvinner og menn er lavt, sammenlignet med andre helseforetak og andre virksomheter. Uønskede hendelser/uhell/ulykker/skader, nesten-uhell og farlige forhold for ansatte 2013 Gjennom avvikssystemet Synergi har foretaket tilgang til alle meldinger om avvik og uønskede hendelser, inklusiv ansattskader. Synergi er system for melderutiner av yrkesskader/yrkessykdommer til NAV, tilsynsmyndighet og/eller yrkesskade-forsikringsselskap. Det rapporteres iht. nasjonale HMS indikatorer og det brukes H1-verdi (antall skader med fravær per million arbeidede timer) og H2-verdi (antall fraværsskader, antall tilfeller av alternativt arbeid etter skade og andre personskader eksklusiv førstehjelpsskader pr. million arbeidstimer) i månedlige ansattskaderapporter. Det har vært 32 (26 stk. i 2012) skader med fravær i Fraværsskadefrekvens (H1-verdi) var 3,07 i 2013 mot 2,53 i Totalskadefrekvensen (H2 verdi) var 5,37 (56 skadetilfeller) mot 5,94 (61 skadetilfeller) i Skader og trusler i forbindelse med vold fra pasienter, har gått ned fra 72 % i 2012 til 65 % av meldte ansattskader i Antall stikkskader utgjør 13 % av skadetilfeller meldt i Synergier (11,4 % i 2012). Man har videreført analyser, opplæring, Regnskap 8

9 holdningsskapende og forebyggende arbeid, risikovurderinger, korrigerende tiltak, opplysningskampanjer og diverse tiltak rettet mot enheter og enkeltpersoner. Det arbeides godt med terapeutisk mestring av aggresjon TMA - innen Psykiatrisk divisjon, hvor det drives systematisk opplæring og trening av ansatte. Tilbudet har også omfattet aktuelle enheter i somatikken og i intern service. Arbeidet med det skadeforebyggende arbeidet vil i 2013 få enda større oppmerksomhet i hele foretaket. Foretaket har implementert og rapporterer på samtlige nasjonale HMS indikatorer i Disse vil inngå i ledelsens gjennomgang av HMS området i Arbeidstilsynet - Tilsyn Arbeidstilsynet har foretatt tilsyn i foretaket ved Psykiatrisk divisjon, Sandnes DPS og ved SV, E1 i Det ble ikke gitt avvik eller merknader under noen av tilsynene. Godkjenningsenheten for bedriftshelsetjenester i Arbeidstilsynet hadde oppfølgingsmøte med Helse Stavangers BHT den Oppfølgingsmøtet omfattet både kontroll og veiledning i forbindelse med godkjenning av BHT, og hadde som hovedformål å vurdere om forutsetningene for godkjenningen er til stede. Arbeidstilsynet hadde ingen merknader eller avvik. Det ble derimot gitt ros til BHT. Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Foretaket arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Foretaket har som målsetning å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Foretaket er en IA-bedrift og arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge hovedløsningene i de fysiske arbeidsforholdene. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Helse Stavanger HF har oppnådd det totale rekrutteringsmålet i forhold til antall medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Det er også en ganske jevn fordeling mellom vestlige og ikke-vestlige medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Likestilling Helse Stavanger HF er en kompetansebedrift og en kvinnedominert arbeidsplass. Forholdet ansatte kvinner/menn er på ca. 80/20. Ledere på alle nivåer har et spesielt ansvar for at Likestillingsloven blir fulgt ved nye ansettelser. På toppledernivå er det en god fordeling med 50 % kvinner og 50 % menn. De andre ledernivåene preges av at den største andel av lederne er kvinner, mens fagansvarlige preges av å være menn. I handlingsplanen for likestilling for perioden har Helse Stavanger HF fokus på å redusere andelen deltid, øke andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn, samt å ta i mot personer med nedsatt funksjonsevne. Regnskap 9

10 Miljørapportering 2013 Hovedfokus Hovedfokuset for 2013 var å videreføre arbeidet med å sertifisere foretaket i henhold til ISO14001 innen utgangen av Dette arbeidet er en oppfyllelse av krav i styringsdokumentet for Helse Stavanger HF har videreført prosjektet med 4 tilhørende delprosjekter. Delprosjektene er sammenfallende med nasjonalt miljøforums 4 delrapporter. Nasjonalt miljø- og klimaforum for spesialisthelsetjenesten Helse Stavanger HF har deltatt i Miljø- og Klimaforum for Spesialisthelsetjenesten. Forumet har hovedsakelig fokusert på arbeidet med sertifiseringsprosessen samt kompetanseoppbygging og erfaringsdeling mellom de enkelte helseforetak. Helse Stavanger deltar også i den regionale miljøfaggruppen. Miljøpolitikk Administrerende direktørbesluttet en ny miljøpolitikk i Etter «Ledelsens gjennomgang» 2013 ble det besluttet å beholde miljøpolitikken uendret. Andelen av avfall til materialgjenvinning økte i 2013 fra 32,6 til 37,0 %. Øvrig avfall ble energigjenvunnet. Totalavfallsmengden økte med 0,5 % noe som i hovedsak skyldes produksjonsøkning samt rydding av et stort lager under MOBA for å gjøre plass for ny sengesentral. Miljømål Helse Stavanger HF vedtok i 2013 følgende miljømål for perioden 2013 til 2016: 1. Redusere foretakets CO2-utslipp med 3 % årlig Regnskap 10

11 I skrivende stund er ikke klimaregnskapet for 2013 ferdig. Foretaket kan derfor ikke ennå si om dette målet er nådd for Klimaregnskapet legges ut på så snart det foreligger. 2. Øke andelen kildesortert avfall med 2 % årlig Kildesorteringsprosenten økte med 4,4 % så dette målet ble nådd. 3. Redusere forbruket av kopipapir med 20 % innen utgangen av 2016 Forbruket av kopipapir økte i 2013 med 5,5 %. Dette medfører at foretaket nå må redusere forbruket med 25,5 % for å oppfylle dette målet. Prosjekt ISO har på bakgrunn av dette startet en intern gjennomgang for å klarlegge årsaken til økningen og foreslå tiltak slik at dette målet kan nås innen utgangen av Øke andelen av økologiske matvarer til 15 % innen utgangen av Det arbeides nå med nye regionale leveringsavtaler for mat. I disse avtalene vil det bli lagt til rette for økt tilgang på økologiske varer. Vi er avhengig av at disse avtalene kommer på plass for å nå målet på 15 % innen utgangen av Fremdriftsplan ISO-sertifisering Fremdriften i «Prosjekt ISO 14001» følger godkjent milepælsplan. Prosjektet har inngått avtale med Det Norske Veritas Certification AS (DNVC) om sertifisering i uke 35 og 36 i I april 2013 gjennomførte DNVC en statusanalyse. Statusanalysen medførte 8 avvik, 13 observasjoner og 12 samsvar med ISO 14001:2004. Avvikene og observasjonene er nå lukket. Revisjoner Det ble i 2013 gjennomført 10 internrevisjoner innenfor området ytre miljø. Revisjonene er lagt inn i foretakets avvikssystem (Synergi) og følges opp der. I november gjennomførte Fylkesmannen et uanmeldt tilsyn ved sykehusets varmesentral på Våland. Det ble avdekket 2 avvik som det nå arbeides med å lukke. Energiforbruk Energiforbruket har økt med 0,6 % fra 2012 til Tallene er daggradskorrigerte. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Fortsatt drift I henhold til regnskapsloven 3-3 bekreftes det at forutsetning for fortsett drift er lagt til grunn når årsregnskapet ble avsluttet. Til grunn for dette er at Staten har gitt 100 % driftsgaranti for helseforetakene og at foretaket derfor ikke kan gå konkurs. Styrets oppfatning er at det ikke er forhold som ikke tilsier fortsatt drift. Generelt om regnskapet Regnskapet for 2013 er satt opp i samsvar med Regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk. Regnskapet for året består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og note - opplysninger. Regnskapet er basert på de grunnleggende prinsipp for regnskap i samsvar med god norsk regnskapsskikk; transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, forsiktighetsprinsippet, kongruensprinsippet, sikring, beste anslag, konsistent bruk av prinsipp og forutsetning om fremdeles drift. Ved utarbeidelsen av regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og anslag som vil påvirke regnskapsført verdi av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt note opplysninger vedrørende forpliktelser med vilkår (se særlig forklaring i note 1). Regnskap 11

12 Resultat Foretakets driftsresultat ble positivt med 78,6 mill. av en totalomsetning på 5 665,4 mill. Resultat etter finans ble 61,7 mill. Driften tilførte foretaket en netto positiv kontantstrøm på 498,6 mill. Kontantstrøm etter investering og finansieringsaktiviteter var positiv på 329,8 mill. Likviditetsbeholdning pr var 123,40 mill. I tillegg er har Helse Stavanger 323,4 mill. i konsernkontoordning i Helse Vest. Totalt gir dette en likviditetsreserve på 446,8 mill. ved utgangen av Investeringer Foretaket hadde en investeringsramme på 380 mill. i Pr utgangen av 2013 hadde foretaket investert for 250,3 mill. Av de totale investeringene ble 153,3 mill knyttet til byggeprosjekter. Produksjonsutstyr som MTU (medisintekniske utstyr) står for 74,1 mill, mens andre investeringer hadde et forbruk på 22,9 mill. I 2013 har foretaket hatt en tilgang på anleggsmidler på 250,3 mill. Av dette er 84,3 mill netto økning i anlegg under utføring. Kapital Foretakets totalkapital var pr kr Sum egenkapital pr kr Likviditet Foretakets likviditetsreserve pr kr Her av bundne midler kr Den store positive endringen i likvider fra 2012 er først og fremst forårsaket av innbetaling fra Helse Vest RHF til styrking av egenkapitalen i Helse Stavanger HF med kr. 372 mill. Driftskreditten er samtidig satt ned til 0. Årlig resultat og disponering Styret foreslår følgende disponering av årets resultat for Helse Stavanger HF: Overført til annen egenkapital kr Sum disponert kr Usikkerhet og ekstraordinære forhold i regnskapet Det er ikke registrert usikkerhet eller ekstraordinære forhold i regnskapet i Foretaket har ikke registrert klager fra KOFA i For øvrig har foretaket ikke registrert andre uavstemtheter med samarbeidspartnere og leverandører. Framtidig utvikling I 2014 har foretaket en samlet investeringsramme på 410 mill. Dette beløpet inkluderer overføring av investeringsmidler fra 2013 samt lånetilsagn på kr 50 mill. til PET-Senter og til palliativ enhet. I tillegg er det i budsjett 2014 ført opp og vedtatt 235 mill. kr i nye investeringer. Av dette siste beløpet er 89 mill. bygningsmessige investeringer inkludert videreføring av nybygg for Stavanger DPS som ferdigstilles i 2014, flytting av AMK og innredning av nye lokaler, samt oppstart av prosjektering og byggeriene av et PET-Senter. Regnskap 12

13 Det er prioritert nye 54 mill. til medisinsk teknisk utstyr i I dette beløpet er det innarbeidet anskaffelse av ny CT-, ny MR-maskin og en røntgenlab. I tillegg kommer de vedtatte investeringene fra 2013 som ikke ble realisert da. Helseforetaket hadde i 2013 et resultatkrav i budsjettet på 90 mill. Helse Stavanger HF valgte å nedjustere sin prognose fra 90 mill. til 60 mill. (ref. styremøte sak 041/13) og ytterligere til 50 mill. kr i 2013 (ref. styremøte sak 082/13). Resultatet ble altså vesentlig bedre enn den siste prognosen, - men med et avvik i forhold til budsjettet på 29 mill. ved årets slutt. På grunn av store kostnader i sykehusutbyggingsprosjektet som må kostnadsføres, er budsjettkravet for 2014 er satt til 75 mill. kr. Foretaket hadde i 2013 fokus på å kunne utføre en kvalitetsmessig god pasientbehandling for alle de henviste pasientene, unngå fristbrudd og samtidig sørge for optimal utnyttelse ressursene. Etter en utflating av aktivitetsveksten i 2013 har foretaket i 2014 budsjettert med en moderat økning i pasientbehandlingen og samtidig har foretaket ambisjoner om å innfri et noe høyere økonomisk krav enn resultatet for Dette er nødvendig for å sikre nødvendige bygningsmessige tilpasninger utskiftinger og nyanskaffelser av MTU. Det må dessuten sikres økonomisk handlekraft på lengre sikt, - det vises her særlig til sykehusutbyggingsprosjektet. Antall fristbrudd økte over sommeren 2013 i lavaktivitetsperioden, men på høsten har foretaket igjen klart å ta dette inn igjen. Ved utgangen av året er antall fristbrudd lavere enn tidligere år. Ventetidene for de som fortsatt venter, viser en gradvis reduksjon hele året bortsett fra den vanlige økningen i august, som følge av redusert elektiv aktivitet på sommeren. Utover høsten er ventetidene igjen merkbart redusert. Fokus i 2014 er å redusere ventetidene ytterligere, og fristbrudd skal bare unntaksvis forekomme. Samhandlingsreformen ble implementert i 2012 og oppfølgingen av reformen har også preget Denne reformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid. Problemet med antall utskrivningsklare pasienter var også for 2013 betydelig mindre enn før reformen. I 2013 lå antall utskrivningsklare pasientdøgn pr. dag i uken på mellom 1-10 døgn. Andre effekter er foreløpig vanskelig å registrere. Kommunene vil nok måtte ha mer tid på seg før en ser effekt når det gjelder både kommunal medfinansiering og etableringen av kommunale senger for øyeblikkelig hjelp. Videre har mye ressurser gått med til oppfølgingen av 20 dagers norm for kreftbehandling og dokumentasjonen av dette. Regnskap 13

14 Andre opplysninger Det forventes ikke endringer til foretakets vedtekter eller eierstruktur som igjen kan påvirke verdiene i foretaket. Styret gir sin takk til alle ansatte i foretaket for en stor innsats som er utført i Styrets medlemmer Stavanger 14. mars 2014 Aslaug Mikkelsen Grethe Høiland Jan Friestad nestleder styrets leder styremedlem Unn Therese Omdal Lars Kåre Kleppe Ivar Eriksen styremedlem styremedlem styremedlem John Peter Hernes Aud H Riise Brit Bø styremedlem styremedlem styremedlem Egil Olsen styremedlem Bård Lilleeng Administrerende direktør Regnskap 14