OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I LØ KRETS

Transkript

1 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I LØ KRETS Et samarbeid mellom Lø skole Sørlia barnehage Figga barnehage Kringla frilufts- barnehage Poppellunden barnehage

2 1.0 INNLEDNING Bakgrunn for samarbeidet: Organisering av samarbeidet BEGREPER Definisjon av sosial kompetanse Definisjon av språk TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) BARNEHAGE Sosiale ferdigheter Språk SKOLE Organisering av undervisningen for 1. trinnet ved Lø barneskole Hvordan arbeider skolen med sosiale ferdigheter Hvordan arbeider skolen med lese- og skriveferdigheter: SKOLEFRITIDSORDNING OG LEKSEHJELP Skolefritidsordning (SFO) Leksehjelp EVALUERING 14 VEDLEGG: ÅRSHJUL for samarbeid mellom Lø skole og barnehager i Lø krets BRUKERUNDERSØKELSE. Vedrørende overgang mellom bhg - skole 16 SAMTYKKESKJEMA. Overgang og sammenheng mellom barnehage og skole MESTRINGSSKJEMA. Overgangen barnehage skole

3 1.0 INNLEDNING Samarbeidet har som mål å utarbeide et felles arbeidsdokument som forplikter samarbeidspartnerne, og som sikrer barna og familiene en god overgang mellom barnehagene og skolen. 1.1 Bakgrunn for samarbeidet: Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse og lek og læring. En tydelig sammenheng mellom barnehage og skole er viktig, slik at både barn og foreldre opplever at det er en kontinuitet i læringsløpet. Barnehagene og skolen bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. De må kjenne til hverandres lover, planer og arbeidsmetoder. Skolen kaller inn barnehagene til samtale etter innskrivingen. Det er ulike barnehager som tilhører Lø skolekrets og vi hadde et ønske gjennom samarbeidet om å gjøre overgangen fra barnehage til skole mer lik for barna i Lø krets, uavhengig av hvilken barnehage de kom fra. Samarbeidet har valgt å vektlegge språk og sosial kompetanse som felles satsingsområder for barnehagene og skolen. Kanskje kan en ved evalueringa se om en skal utvide til flere satsningsområder. Arbeidsdokumentet har fokus på kunnskaper, ferdigheter og holdninger fra barnehagestart til og med 1.trinn. 3

4 1.2 Organisering av samarbeidet Deltagere i samarbeidet: Lø skole og barnehagene; Sørlia barnehage, Figga barnehage, Poppellunden Barnehage og Kringla Friluftsbarnehage. Oppstart: 1. februar 2010 Birte A. Aarsand Figga barnehage Inger Lise Vang Aalberg - Sørlia barnehage Mari H. Ringseth - Poppellunden Barnehage Anita Singsaas - Kringla Friluftsbarnehag Svanhild Finvik - Lø skole 4

5 2.0 BEGREPER 2.1 Definisjon av sosial kompetanse Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner: Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring, og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap. ( Ogden 2001: 196) Sosial kompetanse kan vi videre dele inn i empati, samarbeid og ansvar, selvkontroll, selvhevdelse, problemløsning, leik, humor og glede. Med bakgrunn i dette, ønsker dette arbeidsdokumentet å: - Gi alle førskolebarn i Lø skolekrets en plattform av sosiale ferdigheter som et godt utgangspunkt for resten av livet. 2.2 Definisjon av språk Den menneskelige egenskap å frembringe hørbare (tale) eller synlige (tegn, skrift) ytringer som kan gi meddelelser om sanseinntrykk, tanker, følelser osv. fra individ til individ. Denne definisjonen omfatter den menneskelige språkevne og alle de manifestasjoner den fremstår i. Småbarnstiden er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Et godt språk er viktig for barns opplevelse av egen identitet og mestring. Det er utgitt et eget temahefte i tilknytning til Rammeplanen: Kommunikasjon, språk og tekst. Dette heftet er til støtte for barnehagene i arbeidet med tilrettelegging av et godt språkmiljø. ( Kommunedelplan for barnehage ) Med bakgrunn i dette ønsker dette arbeidsdokumentet å: - Gi alle førskolebarn i Lø skolekrets en felles språklig plattform, som et godt utgangspunkt for videre lese- og skriveopplæring TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) Barnas språkutvikling skal observeres systematisk i alle barnehagene ved hjelp av TRAS. TRAS er en metode for observasjon av språk og språkutvikling hos barn i alderen 2 5 år. Materiellet gjør det blant annet mulig å vurdere et barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn. 5

6 Steinkjer kommune har bestemt at TRAS skal brukes av alle barnehagene i kommunen. I kommunedelplan for barnehage fastslås det at i samråd med foreldrene skal TRAS - skjemaet følge med det enkelte barnet over i skolen. Oversendes skolen innen 1. juni sammen med mestringsskjemaene. Både barnehagene og koordinatorene for spesialundervisning ved barneskolene har fått samme opplæring. 6

7 3.0 BARNEHAGE Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas samtidig som barnehagen må sees i sammenheng med skolens virksomhet. Å se omsorg, oppdragelse, hverdagsaktiviteter, lek og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk og skandinavisk barnehagetradisjon. Barnehagene jobber kontinuerlig med disse områdene i alle barnehageårene, men sosiale ferdigheter og språk skal vektlegges ekstra i førskolegruppene. Barnehagene bør kartlegge sitt eget språkmiljø årlig, for å kunne kvalitetssikre punktene under Sosiale ferdigheter I barnehagene skal barna ha erfart: Selvstendighet. Oppfordre og motivere barna til selvstendighet i av/påkledning, hygiene/toalettsituasjon, dekke av og på bordet, rydde og vaske, holde orden på egne klær og utstyr, m.m. Konflikthåndtering. Gi barna mulighet til å håndtere eller løse konflikter selv, slik at barna får en forståelse for rett og galt, samt å ta ansvar for felles regler. Medvirkning. Barna skal ha muligheten til å komme med ideer og synspunkter, og få utforske gjennom egen kreativitet og fantasi. Ansvar via å skape et godt arbeidsmiljø (respekt/hensyn), å rydde, ta med andre i leik, bordskikk, dele med andre, respekt for regler og voksne sine avgjørelser, si fra, hevde egne meninger. Selvkontroll via å takke, hilse, presentere seg, vente på tur, rekke opp hånda, tåle å tape, kunne gi seg, innrømme feil, mestre sinne, løse problem med ord, ikke stjele og lyge, ikke hevne (ta igjen), la være å banne, skjelle og kalle, kunne utsette egne behov. Selvhevdelse via å gi uttrykk for følelser, spørre om å få være med, kunne velge noe annet, holde på egne valg, selvstendighet, ha tro på seg selv, hevde egne meninger, se en sak fra ulike sider. Samarbeid via å hjelpe hverandre, tåle endring, be om hjelp, ta mot beskjeder, følge regler, samordne aktivitet, ta og opprettholde kontakt. Empati via å trøste, hjelpe, rose, respektere andre sine følelser, sette ord på følelser, omtanke, forutse andre sine følelser, unne andre noe, be om unnskyldning, inkludere andre. Voksne som er gode rollemodeller mht toleranse og respekt og språkbevissthet. 7

8 Gode samtaler med tid og rom for spørsmål, undring og ettertanke. Leik, glede og humor. Dette handler om å ha evnen til å komme med i andres lek, kunne inkludere andre i sin lek, glede seg over småting i hverdagen, produsere humor og kunne innta en lekende og humoristisk holdning til seg selv og til omgivelsene. Viktig å gi nok tid og rom til leik, humor og glede. Det er viktig at barna opplever ros, positiv tilbakemelding og anerkjennelse på seg selv og egen adferd. Et positivt selvbilde er en forutsetning for å lykkes i sin omgang med andre! 3.2 Språk I barnehagene skal barna ha fått erfaringer med følgende: Blitt kjent med bøker, rim regler, ellinger og sanger: Det skal utarbeides et felles sett for barnehagene i Lø krets, som også er kjent for Lø skole Kunne rime på egenhånd. Bevissthet rundt rytme og endelser. Eks: Hatt katt. Ulike språkleiker Språksprell og bruk av den kommunale språkpermen Gåter og vitser Gi barna en forståelse for poeng, ords doble betydning, humor. Lese bøker daglig Barna skal oppleve å bli lest for daglig, og de skal ha erfaring i å få gjenfortelle fra bøker og historier. Stimulere og vise lese/skriveretning. Kjenne igjen egen bokstav og kunne skrive navnet sitt. Bevissthet rundt bokstavnavn og bokstavlyd. Eks: Bokstavens navn er KÅ, mens lyden er k`. Fokus må være bokstavlyden. Erfaring i samtale og argumentasjon. Barna skal ha erfaring i å bruke språket i dialog med andre. Ta ordet, la de andre snakke, argumentere for egne meninger, inngå kompromiss, bruke språket i konfliktløsning, be om hjelp, sette ord på følelser. Tidlig fokus på et funksjonelt blyantgrep. Øve på sporing, øye hånd koordinasjon, rom -retning Fokus på store bokstaver 8

9 I barnehagen konsentrerer vi oss om de store bokstavene, men barn som har kommet langt i lese/skriveinteressen skal/kan introduseres for de små bokstavene. Bli kjent med bokstaver i ulikt materiale. Barna skal bli kjent med bokstaver i ulikt materiale, som stimulerer sansemotorikk hos barn på ulike måter. Skrivedans: - Skrivedans er bevegelse til musikk med hele kroppen, både de ville og de rolige. Fra grovmotoriske bevegelser på gulvet, til finmotoriske bevegelser med fargestifter på papir. Her brukes fantasien og den skapende lek i 9 forskjellige temaer, som bl.a. tre, vulkan, robot, samt framgangsmåter og diverse variasjoner. Til de ulike temaene følger det med musikkassetter, en instruksjonsvideo, og en plakat til å sette opp i lekerom, terapirom eller gymsal. Hvert tema bearbeides først med grovmotoriske bevegelser i luften med musikk, deretter de samme bevegelsene på papiret eller tavla til den sammen musikken. Målet er å gå fra fri bevegelser til konkrete linjer. Det må jobbes med rom retning - form bl.a. gjennom skrivedans. Speiling er vanlig fram til 7/8 årsalder. Kjenne til skriveretningen (og at skriving av tall og bokstaver starter øverst på tallet/ bokstaven). Fokus på begrep og språkforståelse. Barna skal ha erfaring i samtale rundt betydningen av ord, finne ord som betyr omtrent det samme, ord som betyr det motsatte og få mulighet til å utvikle ordforråd og begrepsforståelse i alle situasjoner i hverdagen. Tall og mengde begreper. Bruke språk som redskap for logisk tenkning, gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikle barna sin matematiske kompetanse. Spille ulike spill, kort og terningspill. Nå er jeg rustet til skolestart 9

10 4.0 SKOLE Kunnskapsløftet (K-06) legger sterkere føring på læring fra første skoledag enn L97. Arbeidsmetodene må selvsagt ta hensyn til aldersgruppens egenart og behov. Kunnskapsløftet vektlegger tilpasset opplæring sterkere enn tidligere. Mange av kompetansemålene i Kunnskapsløftet er av en slik art at arbeidet begynner på 1.trinn og jobbes videre med på 2.trinn. Hva møter barna på 1. trinn Nye rammer, mer struktur på dagene og fastere timeplan Større miljø Barnet går fra størst til minst Mindre hjelp til det praktiske Større krav til sjølstendighet Leik blir en metode for innlæring Mindre tid til valgfrie aktiviteter Større fokus på fagkunnskaper 10

11 4.1 Organisering av undervisningen for 1. trinnet ved Lø skole Kontaktlærer Elevene på 1. årstrinn har en kontaktlærer som har ansvar for oppfølgingen av elevene og har ansvaret for kontakten med heimene til disse. Kontaktlærerens funksjon er som kontaktperson mellom skole-heim for en gruppe elever og med ansvar for særskilt oppfølging av enkelteleven, m.a. for det lovpålagte vurderingsarbeidet; deriblant utarbeiding av elevens IUP. Undervisningsgrupper kan etableres uavhengig av kontaktlærergruppen. Disse tilstrebes en optimal sammensetning med tanke på læring: I løpet av den første tiden observeres elevene særskilt med tanke på sosial funksjon. Dette er sentralt for trivsel og trygghet, og er en viktig og til tider nødvendig forutsetning for barnas læring. Styrkingstimene kan bli brukt i grupper av ulike sammensetninger avhengig av fokus på gjennomgang og øving av fagstoff. Målet med denne organiseringen er å: - sikre den faglige kvaliteten på undervisningen - det er flere lærere på hvert trinn med forskjellig kompetanse og styrke, som kommer alle elevene til gode. - det er flere lærere som ser elevene og vurderer/drøfter hva som gagner elevene best, både sosialt og faglig - elevene slipper å være prisgitt en enkeltlærer alene på godt og vondt - gi alle elevene på trinnet et likeverdig undervisningstilbud - få til en mer behovsprøvd ressursfordeling (hvem trenger ressursene nå?) - - skape et bedre sosialt fellesskap for elever på samme aldersnivå - elevene blir bedre kjent med hverandre og får gjennom dette større forståelse for hverandres ulikheter - - skape en tryggere og mer forutsigbart voksenkontakt for elevene - elevene slipper å møte alt for mange tilfeldige vikarer når en lærer er fraværende - elevene blir like mye kjent med alle lærerne på trinnet - elevene er forberedt på andre gruppeinndelinger etter hvert som mulighetene for 3- deling avtar (mest ressurser på laveste årstrinn tidlig innsats!) 4.2 Hvordan arbeider skolen med sosiale ferdigheter Empati: Vektlegge samtale og leik, barn- barn og barn voksne for å bli kjent og trygg i forskjellige grupper og med forskjellige voksne. Være oppmerksomme og rose hvert barn positivt når de viser omtanke for andre. Fokus på å lytte til andre og ikke avbryte. Selvkontroll: Lage klasseregler og øve seg på å følge dem. F. eks å vente på tur, rekke opp hånda, bruke innestemme og høflighetsutsagn som å hilse og si takk for i dag. Sitte på plassen sin under 11

12 samling og i timene. Øve seg på å få orden på egen garderobeplass, pult og sekk. Møte på bestemt plass når det ringer inn til time. Samarbeidsevne og ansvar: Bruke tid til leik der de får samspille med andre og løse oppgaver og problemer selv, men gjerne med en voksen som veileder. Være ordensbarn med faste oppgaver. Samarbeide i leke- og verkstedgrupper/stasjonsarbeid. Humor og glede: Vi vil gi rom for humor og glede i skolehverdagen. På skolen skal barnet møte voksne som: Er gode modeller Som er tilstede Som er oppmerksom Som viser empati Som er imøtekommende Som er oppmerksomme på barnets behov Som skaper en god tone Som veileder barn i å løse konflikter Som forsterker positiv sosial atferd Som involverer seg og støtter Som er tydelige og setter grenser Vi vil være gode modeller som forsterker positive adferdsmønstre ved å registrere og vise barnet oppmerksomhet ved positiv sosial adferd. De voksne må komme med oppmuntrende og rosende bemerkninger når barna leker og løser sine konflikter uten vold, når de inkluderer andre, når de deler, venter på tur, følger regler og osv. Samarbeid med heimen Det er de foresatte som har hovedansvaret for egne barn, og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Heimen skal få informasjon om målene for sosial kompetanse, elevenes utvikling og hvordan heimen kan bidra til å fremme deres videre utvikling. 4.3 Hvordan arbeider skolen med lese- og skriveferdigheter: Muntlig: Sette ord på følelser, meninger og opplevelser i lek, samspill og samtalestunder. Få erfaring i å hevde egne meninger. Lære begreper for ulike følelser som glede, sinne og frustrasjon. Leke med rim, rytme, språklyder og ord og meningsbærende elementer. Lære å lytte ut første, siste og midterste lyd i ordet. Gjenkjenne rimord og lære seg å rime. 12

13 Lytte til hverandre og gi respons i små og store grupper. Rekke opp handa, og vente på tur. Gi og motta positive tilbakemeldinger fra andre. Oppmuntres til å spørre om ting de ikke forstår og som de undrer seg over. Samtale om personer og handlinger i eventyr og fortellinger. Bli kjent med personer og handling i et utvalg av både klassisk og moderne barnelitteratur. Skriftlig: Lære de store og små bokstavene i alfabetet. Lære riktig skriveretning, lære å lese og skrive to-lydsord. Lære forskjellen på vokaler og konsonanter. Kunne snakke om forskjellene mellom eget talespråk og skriftspråk. Bruke bokstavene og eksperimentere med ord. Tekstskaping med og uten data. Gjøre seg kjent med tastatur, og å finne igjen bokstavene. Bruke datamaskinen i arbeidet med å skrive seg til lesing. Gjennomføre IKT trappa for 1. klasse. Finne ulike bøker på biblioteket til egen lesing. Lære hvordan man oppfører seg på et bibliotek. Sammensatte tekster: Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser. Samarbeide med kulturskolen, la barna oppleve teaterforestillinger. Erfare hvordan bilde og tekst hører sammen i billedbøker. Språk og kultur: Snakke om innhold og form i sanger, regler og dikt. Lære kjente ordtak og betydning av dem. Lære tradisjonssanger. Lære tradisjonelle sanger, sangleiker, rim og regler. 13

14 5.0 SKOLEFRITIDSORDNING OG LEKSEHJELP 5.1 Skolefritidsordning (SFO) Kommunen har et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal legge til rette for leik, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Barna skal være aktivt med på å påvirke innholdet. Skolefritidsordninga skal formidle de samme holdninger som de skolen bygger sin virksomhet på, jf. Lø krets satsing på sosial kompetanse og språk. 5.2 Leksehjelp Ved skolestart høsten 2010 er det innført gratis leksehjelp for alle elever på trinn. Et tilbud om leksehjelp skal bidra til at skolens rolle som verktøy for sosial utjevning blir styrket, jf. St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Dette kan bidra til sosial utjevning gjennom inkludering, bedre rammer for læringsutbytte og økt sosial trivsel. Lø skole ønsker at alle elevene på klasse er med på leksehjelpordninga. Frivillig og gratis tilbud Ikke en del av den ordinære opplæringen Skal understøtte arbeidet som skjer i skolen, men ikke erstatte dette. Alle kommunale skoler gir tilbud om 3 timer à 45 minutter med leksehjelp til alle elever ved trinn 6.0 EVALUERING Planen evalueres etter 3 år. Skolen kaller inn til evalueringsmøte. 14

15 VEDLEGG: ÅRSHJUL for samarbeid mellom Lø skole og barnehager i Lø krets BRUKERUNDERSØKELSE. Vedrørende overgang barnehage - skole SAMTYKKESKJEMA. Overgang og sammenheng mellom barnehage og skole MESTRINGSSKJEMA. Overgangen barnehage skole 15

16 ÅRSHJUL for samarbeid mellom Lø skole og barnehager i Lø krets Tidspunkt/mnd Oppgave/innhold Ansvar August/ september/ tidlig høst Septemeber Dele ut og innhente samtykkeskjema fra foresatte. Det omfatter overføring av nødvendig informasjon fra barnehage til skole, TRAS-skjema og Mestringsskjema for skolestarterne neste år. Brukerundersøkelse deles ut til årets førsteklassinger. Skolen sender svarene til de ulike barnehagene. Figga og Sørlia bruker gymsalen hver uke Styrere Rektor Styrere Oktober Skolen sender mail til barnehagene om dato for innskriving av skolestartere neste høst. Barnehagene minner foreldrene om at de må følge med i avisa, ang dato og tid for innskriving. Skolen sender brev til de som pr. dato er i folkeregisteret. Innskriving av nye elever. Figga og Sørlia bruker gymsalen hver uke Rektor Styrerne Rektor Rektor November Møte mellom kontaktlærere / SFO leder/miljøterapeut og barnehagene om neste års 1. klassinger etter innskriving. Skolen kaller inn til møte. Overføring av opplysninger fra barnehage til skole vedr behov for spesialundervisning/tilrettelegging. Figga og Sørlia bruker gymsalen hver uke Desemberjanuar Jan-april April-juni Mai Juni Søknad om ressurser ( Skolens plan ) med frist 15.januar Skolekoret har generalprøve i desember: Skolestarterne i alle barnehagene blir invitert. Figga og Sørlia bruker gymsalen hver uke Barnehagene informerer om frist for søknad SFO: 10. mars. Skjema sendes fra skolen til hver heim/ oppfordrer foreldre til å bruke digital påmelding. Figga og Sørlia bruker gymsalen hver uke Skolestarterne til høsten ved de ulike barnehagene kan besøke skolen/sfo /avtale med kontaktlærer 1. klasse/kontaktlærer fadderklassen Figga og Sørlia bruker gymsalen hver uke Overlevering av Tras-/Mestringsskjema Frist 1.juni Figga og Sørlia bruker gymsalen hver uke Foreldremøte på skolen for skolestartere i forbindelse med førskoledager. Faddere er 3. årstrinn - neste års 4. Figga og Sørlia bruker gymsalen hver uke Skolen v/rektor Skolen v/rektor-spk Trinnleder kl Styrere SFO -leder Hver enkelt barnehage/ Kontaktl. Styrere Rektor, kontaktl., SFO -leder 16

17 Lø skole Løsbergveien Steinkjer BRUKERUNDERSØKELSE VEDRØRENDE OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Som et ledd i kvalitetssikringen av overgangen mellom barnehage og skole, ber vi om at du/dere svarer (anonymt) på flg. spørsmål, og returnerer svarene til kontaktlærer på 1.årstrinn innen fredag 15.oktober. A. Barnehage: (barnehagens navn) : Hvordan føler du/dere at barnehagen har ivaretatt forberedelsen av skolestart for barnet ditt/deres? 1. Hva var bra?: 2. Hva kunne vært gjort annerledes?: A. Skolen : Hvordan føler dere at skolen har ivaretatt både forberedelsene til skolestart og selve skolestarten? Hva var bra/hva kunne vært gjort annerledes? 1. Innskrivingsdagen (høst-) : 2. Foreldremøte/infomøtet (juni ) : 3. Bli kjent dagene (juni ): 4. Oppstart (1. skoledag- august): 5. Skolefritisdsordningen (Oppstart ved SFO) : 6. Den første tiden etter skolestart : Utfyllende svar kan gis på baksiden av arket Takk for hjelpen med å gjøre Lø skole til en stadig bedre skole for elevene som skal starte på skolen. Mvh Svanhild Finvik, rektor 17

18 Overgang barnehage skole i Lø krets SAMTYKKESKJEMA Overgang og sammenheng mellom barnehage og skole Kunnskapsdepartementets veileder Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole sier: At skolen får informasjon om hvert barn før skolestart kan bidra til at skolen bedre kan legge til rette for individuelle læringsløp allerede fra skolestart. Informasjon fra barnehagen må ha fokus på hva barnet kan og mestrer og på hva det kan trenge særskilt støtte til. Barnehagen kan også gi skolen informasjon om hva barna har opplevd, lært og gjort i barnehagen. Dersom barnehagen skal gi informasjon om enkeltbarn skal foreldre samtykke i dette. Jeg /vi samtykker til at: Utveksling av muntlig og relevant informasjon om mitt/vårt barn blir gitt mellom barnehage og skole. TRAS skjema (gjennomgås med foreldre i forkant) overføres fra barnehage til skole før skolestart/1. juni. Mestrinsskjema (utfylles både av barnehagen og foreldre) overføres fra barnehage og til skole før skolestart/1. juni. Dato:. Barnets navn:.. Foresattes underskrift 18

19 Fylles ut om våren på det siste foreldremøtet i barnehagen før skolestart. MESTRINGSSKJEMA OVERGANGEN BARNEHAGE SKOLE NAVN/FØDSELSNR... BARNEHAGE:... N.N.har gått i barnehagen siden , på 00 % plass. GENERELL INFORMASJON - Eventuelle søsken som går på skolen, hvilket trinn. - Hvor bor barnet, evt. delt omsorg mellom mor-far - Annen relevant informasjon. Sterke sider Utfordringer MINE STERKE SIDER OG UTFORDRINGER Språk Sosial kompetanse Generelt MINE INTERESSER Barnets interesser, satt opp punktvis. KJEKT Å VITE OM MEG: Eventuelle særpreg ved barnet, evt. allergier, sykdom, etc. Dato Sign foreldre Dato Sign barnehage 19