Domeneklagenemnda 10 år

Transkript

1 Domeneklagenemnda 10 år

2 Domeneklagenemnda Enkel og rask prosess, billig for partene, korrekte avgjørelser

3 Kompetent tvisteløsning blir stadig viktigere Foto: Tonje Ovesen, UNINETT Norge ligger nesten på topp i verden når det gjelder bruk av Internett, både i befolkningen generelt og i nærings- og organisasjonsliv. Et klart flertall ønsker at det skal være enkelt, raskt og billig å søke om domenenavn under det norske toppdomenet. Dette betyr at eventuelle konflikter, for eksempel knyttet til at domenet utgjør et inngrep i andres rettigheter, må håndteres i etterkant. Heldigvis er det svært få domeneregistreringer som leder til konflikter. Samtidig er det alvorlig nok for den det gjelder. I 2003 åpnet norske myndigheter derfor for at det skulle finnes en egen klagenemnd for domenekonflikter, en ordning som kunne fungere som et raskere og billigere alternativ til konfliktløsning enn behandling i domstolene. Norid opprettet domeneklagenemnda samme år. Mange og ulike hensyn måtte balanseres. Nemnda skulle være rask og rimelig, med en enkel klageprosess der ingen av partene skulle trenge advokathjelp for å ta seg frem. Samtidig var det viktig at nemnda fikk tilstrekkelig grunnlag til å kunne ta riktige avgjørelser. Behandling i domeneklagenemnda måtte dermed begrenses til de åpenbare sakene. Det lå i kortene at vi måtte engasjere kompetente personer som kunne fylle oppgaven som medlemmer i nemnda. Den nye nemnda med Eirik Djønne som leder satte i gang arbeidet med stor entusiasme og grundighet. Det var ubrøytet vei både for nemnda og for Norid som sekretariat, og vi måtte begge gå opp veien mens vi gikk den. I februar 2010 tok Kari Anne Lang-Ree over stafettpinnen, og hun har videreført arbeidet med å skape et grundig og stødig fundament og en enhetlig praksis i domeneklagenemnda. Begge lederne har vært med i mange år, og vi vil benytte anledningen til å takke dem hver især for godt lederskap og iherdig innsats. Vi vil også takke de mange som har brukt av sin tid som medlemmer av nemnda. Takket være dem og et effektivt sekretariat, er nemnda i dag et anerkjent og vel ansett tvisteløsningsorgan som markedet har tillit til. Solid ekspertise og fagkunnskap har ført til gode og korrekte vedtak, og en ensartet praksis som gir forutsigbarhet også for parter i fremtidige tvister. Men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Med den forestående lanseringen av mange hundre nye generiske toppdomener, vil vi oppleve store forandringer i adressestrukturen på Internett, forandringer som innebærer usikkerhet og en mulig økning av varemerkerettslige konflikter. Da er det desto viktigere at det norske toppdomenet har en stabil, velfungerende og anerkjent klageordning. Vi registrerer med glede at vi har en lang rekke høyt kvalifiserte kandidater som ønsker å gjøre en innsats i domeneklagenemnda. Dette borger for at nemnda også i fremtiden vil fylle sin viktige og nødvendige rolle i norsk domenenavnforvaltning. Hilde Thunem daglig leder 3

4 Effektiv hjelp ved domenekonflikter Elisabeth Farstad, Norid Siden domeneklagenemnda ble opprettet i 2003, har den behandlet nesten 400 klager på domenenavn. Seks av ti klagere har fått medhold. Hva klager folk på? Og hvem får medhold? Klagene skyldes oftest at noen har registrert et domenenavn som andre mener de har rettigheter til, for eksempel et varemerke, produktnavn eller bedriftsnavn. Nemnda behandler først og fremst de opplagte sakene. Er sakene for kompliserte i jus eller fakta, har nemnda mandat til å avvise saken. Domeneklagenemnda skal avlaste rettssystemet ved å være et lavterskeltilbud som er langt raskere og billigere enn domstolene, og det stilles lavere krav til hvor mye dokumentasjon som må sendes inn. Men det betyr også at nemnda ikke er egnet til å løse komplekse saker. «Ond tro» Regelverket for.no stiller ikke krav om at den som søker må dokumentere at han eller hun har rett til navnet. Søkeren må imidlertid underskrive en erklæring som blant annet bekrefter at han eller hun ikke krenker andres rettigheter til navnet. Registreringsordningen baserer seg med andre ord på tillit. Sentralt i klagebehandlingen er formuleringen «ond tro». Skal klageren få medhold, må han for det første kunne dokumentere at han har en rettighet. I tillegg må det være åpenbart at motparten har registrert navnet i såkalt ond tro. Hund eller dekk? Noen klagesaker er opplagte, som klagen fra den kjente dekk forhandleren Sharifs Dekksenter i Skedsmo. Domenet sharifs.no var registrert av en dame som hevdet at navnet var valgt på bakgrunn av navnet på hunden hennes. Det faktum at nettsiden hennes inneholdt dekkannonser, vitnet likevel om at hun hadde handlet i ond tro. Hun fikk derfor ikke medhold, og domenet ble overført til Sharifs Dekksenter, som allerede hadde domenet sharif.no. Andre saker er mer komplekse. Hvem har for eksempel rettigheten til domenenavnet moller.no? Bilforhandleren Møller Bil eller tranprodusenten og merkevaren Möller s? Dette er et eksempel på saker som ikke kan avgjøres i domeneklagenemnda. Begge kan ha rett til navnet, men likevel kan bare én ha domenenavnet. Høy kompetanse Annebeth B. Lange, juridisk leder i Norid, forteller at det siden starten har vært en jevn økning i antall klagesaker, og at nemnda behandler en stadig større andel. Nemnda er etter hvert blitt bedre kjent, og har gjennom gode avgjørelser blitt stadig mer anerkjent og trygg på egen kompetanse. Klageordningen er et billig og enkelt alternativ til rettssystemet, sier Lange, som kaller ordningen et lavterskeltilbud. I domene klagenemnda får du behandlet en klagesak for rundt kroner. Nå er det også slik at den som får medhold i klagen får pengene tilbake, og den som taper må betale. 4

5 Norid fungerer som sekretariat for domeneklagenemnda, men skiller skarpt mellom sekretariats- og registreringsfunksjonen. Ulike land har ulike løsninger for behandling av domenekonflikter. Nominet i Storbritannia har for eksempel en egen avdeling som behandler klager, mens Sverige har en ekstern nemnd som likner den norske. Felles for de fleste er målet om en rask og rimelig løsning for å avlaste rettssystemet, forklarer Annebeth B. Lange. Svært få klagesaker Andelen klagesaker utgjør under én promille av det totale antallet registreringer i perioden. Det er med andre ord svært få som klager sett i forhold til antall registrerte domenenavn. Det viser at den norske modellen med automatisert søknadsbehandling og håndtering av mulige konflikter i ettertid fungerer meget bra, sier Annebeth B. Lange. Domeneklagenemnda er et selvstendig organ som først og fremst behandler tvistesaker om rettigheter til domenenavn. Nemnda har i dag elleve medlemmer, alle er jurister. Nemnda behandler først og fremst de åpenbare tvistesakene. Nemnda tar avgjørelsene på grunnlag av forskrift om domenenavn under norske landkodetoppdomener (domeneforskriften). Avgjørelsene fra klagenemnda blir publisert i Lovdata. Klageren må dokumentere at han eller hun har rettigheter til et navn eller merke som er identisk med eller forvekslbart med domenenavnet, og at abonnentens registrering eller bruk av domenenavnet er foretatt i ond tro. Ond tro anses blant annet å foreligge dersom navnet er brukt på en måte som drar urettmessig fordel av klagers rettigheter eller på en måte som er ødeleggende for klagers rettigheter, eller registreringen er foretatt for å hindre klager i å utnytte sine rettigheter eller for å tilby klager eller andre å overta navnet mot vederlag. Offentlige organer kan klage på at registreringen eller bruken av domenenavnet uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse. Per juni 2013 hadde domeneklagenemnda behandlet totalt 379 saker. Av disse - fikk 222 klagere medhold - fikk 88 klagere avslag - ble 9 saker løst ved mekling - ble 60 klagere avvist og henvist videre til rettssystemet UNINETT Norid AS - Norid i kortform - driver registeret for norske domenenavn, og fungerer som sekretariat for domeneklagenemnda. Norid tar imot klager og innhenter sakspapirer fra partene, men gir ingen innstilling eller råd til nemnda. 5

6 Den lille klage Eirik Djønne, tidligere leder i domeneklagenemnda Foto: Anne-Helene Gjelstad I 2003 ble jeg valgt til leder for domeneklagenemnda, et verv jeg hadde i tillegg til advokatvirksomheten i seks år. Medlemmene var jurister, en sivilingeniør og en informatiker. Entusiaster hele gjengen! Den fornærmede i domenesaker måtte begrense seg når klage til domeneklagenemnda skulle nedfelles, og tilsvaret fra abonnenten som ble innklaget likeså. Klagehåndteringen skulle skje via e-post. Forskjellen var stor i forhold til ordgyteriet i klager på Post- og teletilsynets vedtak innenfor et stadig mer liberalisert telemarked. Statens Teleforvaltningsråd fikk et rikt antall arkivbokser med advokatbrev! I én sak ble det holdt muntlig forhandling for å sikre at relevante opplysninger fra utredninger som fulgte klagen, ble fanget opp av rådets medlemmer. Dagen etter kom nye permer. Det er ikke sikkert at rettssikkerheten økte med antall kubikkmeter dokumenter. I forvaltningssakene og rettssakene kunne ballen bli spilt mange ganger frem og tilbake. Domeneklagenemndas sekretær fra starten var Unni Solås. Hun veiledet klagere og abonnenter, men var svært forsiktig med å spille inn egne synspunkter til nemnda. I domeneklagenemnda var det én ping og én pong. Leder kunne tillate ytterligere utveksling, men den adgangen ble brukt med stor forsiktighet. Partene måtte komme med det essensielle av faktum, bevis og anførsler med én gang. Klageordningen var dessuten billig for klager. Vi skulle ta for oss de kurante sakene hva angikk faktum og regelverk, og saksbehandlingstiden som ble satt av var beskjeden. Mange benyttet advokat, noe som ordningen ikke forutsatte. Nettopp lavkostaspektet tilsa det. I mer enn én sak slo det oss at et minnelig tilbud burde vært akseptert av klager, og ikke fremmet som klagesak med tap som følge. Klageordningen har også tilbud om mekling. Hvis begge parter ønsker det, kan mekling prøves før saken eventuelt går videre til klagebehandling. Flere burde brukt den muligheten. DOK fikk det privilegiet en domstol ikke har, nemlig å kunne avvise saker som er for kompliserte rettslig eller faktisk. Hver sak ble behandlet av tre av oss. Førstemann laget utkast, og de andre bidro med sitt. Det ble ofte gjort arbeid langt utover rammene uten at dette førte til noen ekstra regning. Nysgjerrighet og iver preget medlemmene. Diskusjonene pågikk stort sett per e-post, men noen ganger fant det sted fysiske møter. Dette var særlig når det skulle foretas prinsipielle vurderinger. Noen klagesaker oste av ønske om forvekslinger, mens abonnenten kom med de mest troskyldige forklaringer. Humoren var absolutt til stede i drøftingene. Forveksling med myndigheter har vært en gjenganger. Økokrim.no bør vel tilhøre justissektoren? Slik ble det! En billig, velfungerende klageordning som tar av sakstilstrømning til domstolene har bevist at den har livets rett! P.S. Selv skriver jeg gjerne Domeneklagenemnda med stor D siden det er et egennavn. Språkrådet har fastslått at det skal være liten d, mens rådet mener det er riktig med stor S i sitt eget navn. 6

7 Fra slottet til kjæledyr 10 år med domenetvister Kari Anne Lang-Ree, leder i domeneklagenemnda Foto: Anette Thomsen, NRK Domeneklagenemnda har nå virket i 10 år. Det har vært 10 år med svært varierende saker både i innhold og form, og som både har skapt hodebry og påkalt smil hos nemndas medlemmer. Når sakene skal fordeles merkes det at vervet er populært. Det er stor entusiasme i nemnda, og jeg oppfatter at klagesakene prioriteres høyt. Domeneklagenemnda skal behandle relativt enkle saker siden partene kun får én mulighet hver til å komme med sitt syn på saken. Klager får altså ikke mulighet til å kommentere domeneabonnentens tilsvar. Klagen og tilsvaret skal være skriftlige og ikke mer omfattende enn 2000 ord. Nemnda skal behandle saken innen 15 dager. På denne måten kan kostnadene holdes nede, og nemndsbehandlingen blir et raskt og billig alternativ til domstolene. Og nettopp det er formålet med nemnda. Innenfor disse rammene er det likevel et stort mangfold av klagesaker. Et flertall av sakene gjelder rettigheter til varemerker, enten registrerte eller innarbeidede. Klagere påberoper seg også rettigheter til foretaksnavn eller naturlige navnerettigheter, som beskyttede slektsnavn. Eksempler her er sakene 16/2010 dronningsonja.no, og 24/2009 jensstoltenberg.no. Påberopt grunnlag i mer uklare rettigheter ser vi også, som forhandleravtaler og rettigheter i andre land. De mer kreative klagesakene kan for eksempel påberope rettighet gjennom navn på barn eller kjæledyr, som sak 9/2007 sharifs.no. Enkelte ganger vises det ikke til noen rettighet, men klager mener å ha et større behov for domenet enn abonnenten, eller klager vil stoppe andres bruk, som i sak 34/2009 vigrid.no. Det at klager har hatt domenenavnet tidligere selv og eventuelt mistet det ved en feil, er ikke en grunn i seg selv til å vinne frem i klagesaken. Heller ikke at klager abonnerer på samme domenenavn under andre toppdomener. Det fremgår av regelverket for.no punkt 14.2 at et domenenavn ikke gir abonnenten større eller andre rettigheter til navnet enn hva vedkommende hadde fra før. Domenenavn har dermed større likheter med et telefonnummer eller en adresse enn med vernede kjennetegn. Dersom domenenavnet skal gi abonnenten en rettighet, må det altså brukes på en slik måte at det innarbeides som et varemerke eller brukes som et foretaksnavn. Det er noe forvirring rundt dette i markedet. Domene navn er viktige og verdifulle for virksomhetene, og det kan oppfattes som urimelig at bruk av et domenenavn ikke gir en selvstendig rettighet. Dette er noe som kan endre seg med tiden. For å sikre retten til navnet, er det per i dag tryggest å registrere domene navnet som et varemerke dersom det ikke er vernet som foretaksnavn eller en naturlig navnerettighet. Utviklingen fra nemndas første år viser at partene har blitt mer og mer kompetente, og at domenemarkedet har modnet. Det er mindre av de helt opplagte sakene, og partene bruker oftere bistand fra advokater eller konsulenter. Det er imidlertid et viktig poeng at slik assistanse ikke skal være nødvendig. Målet er at skjemaet for klage og tilsvar og informasjonen på Norids nettsider skal være så god at partene kan forsvare sine interesser på en betryggende måte på egen hånd. Antallet klagesaker for nemnda har vært noe stigende siden oppstarten. Samtidig er antallet domenetvister for domstolene svært begrenset og relativt stabilt. Ingen av nemndas vedtak har så langt blitt overprøvd av domstolene. Dette er forhåpentligvis et tegn på at nemnda fungerer som ønsket. Nemndas medlemmer bestreber seg hele tiden på å komme frem til riktig resultat og å være konsekvente i avgjørelsene. Forhåpentligvis vil nemnda i årene som kommer befeste seg som et velfungerende og kompetent organ som løser domenetvister på en god måte. 7

8 Varemerkeiere står foran store utfordringer Elisabeth Farstad, Norid Jon Bing ser positive effekter av at tvister om domenenavn behandles av et spesialisert organ som domeneklagenemnda. Han mener utfordringen fremover ligger i å opprettholde legitimitet. Han vurderer domeneklagenemnda som et effektivt alternativ til domstolene. Et spesialisert organ har innsikt og kompetanse, og det kan handle mye raskere enn en domstol, også fordi de følger andre prosessregler. Utfordringen fremover ligger i å opprettholde legitimitet, blant annet ved at prinsipper blir rentegnet og fremhevet for å skape større forutberegnelighet, mener Bing. Fra.no til.lawyer I løpet av 2013 lanseres det flere hundre nye generiske topp domener (gtld-er), en prosess Jon Bing har vært tett på gjennom sitt mangeårige verv som medlem i ICANNs råd for globale toppdomener. Vi står midt i en meget omfattende endringsprosess når det gjelder domenestrukturen. Det gjenstår å se hvordan markedet vil ta imot de nye mulighetene som er i ferd med å åpne seg, men jeg vil tro at det vil ta betydelig tid å venne brukerne til noe helt nytt, mener Bing. Han ser både fordeler og ulemper med den endringen som skjer. Fordelene vil være at det blir flere domener som kan bære tjenester ut til brukerne, og at det til tross for mangfoldet kanskje blir lettere å finne frem. Ulempene ligger i at mangfoldet kan føre til forvirring. Det vil imidlertid være varemerkeeiere som møter de største utfordringene. Jeg er redd for at mange vil finne det hensiktsmessig å registrere firmanavn og varemerker under mange nye toppdomener, noe jeg mener vil være en ulykke. Uansett strategi spår jeg at det kan bli arbeidskrevende og kostbart for dem å pleie sine rettigheter fremover, fremholder Jon Bing. Mot semantiske domener Domener er en essensiell teknologi for manøvrering på Internett. Samtidig vet vi at navigering via søkemotorer, sosiale medier og apper overtar mer og mer for inntasting av domenenavn. Spørsmålet er hvilken verdi et domenenavn vil ha i en ny digital virkelighet. Man må vurdere det i forhold til om tjenesten er lett å finne ved hjelp av en søkemotor. I det hele bør man reflektere over hvorvidt det blir lettere å finne et domene når det er utformet med et navn som særpreger egen tjeneste, mener Jon Bing. Med flere hundre millioner registrerte domenenavn kan det være vanskelig å finne et fengende navn som er ledig. Spesielt vanskelig er det under den mest populære gtld-en,.com, men også under.no er det nå nesten domener registrert. Men igjen er dette et spørsmål om hvor viktig domenenavnet er sammenlignet med gjenfinning ved hjelp av en søkemotor. Jeg er ikke sikker på at det er så viktig med et fengende domenenavn, men selvsagt hjelper det at domenenavnet er lett å skrive og å huske. Fremover tror jeg man vil få eksempler på strukturerte domener, der adressen ikke bare er en merkelapp, men er knyttet til en form for semantikk. For eksempel slik at.oslo får underdomener som karljohan.oslo og lignende, legger Bing til. 8

9 Styrket ytringsfrihet På spørsmål om hva den rivende digitale utviklingen har gjort for samfunnet og måten vi kommuniserer med hverandre på, frem hever Jon Bing at det viktigste er nettopp endrede kommunikasjons mønster og -former. Han peker særlig på det faktum at terskelen for å ytre seg er senket, noe han ser som et avgjort gode i ytringsfrihetens perspektiv. Når det gjelder hvilke teknologier som vil prege fremtiden, peker han på at vi knapt kjenner de disruptive teknologiene som vil komme. Han ser imidlertid spennende utviklingsmuligheter når det gjelder menneske-maskingrensesnitt. Utfordringene med nye teknologiske muligheter er mange, fra de store spørsmålene om Hva er egentlig et menneske? til all verdens små irritasjoner som baktale og omtale på nettet, avslutter Jon Bing. Jon Bing (69) Professor dr. juris ved Universitetet i Oslo Pioner innenfor norsk og internasjonal rettsinformatikk En rekke æresbevisninger og verv, blant annet medlem av ICANNs råd for globale toppdomener (GNSO Council) fra 2006 Omfattende skjønnlitterært og faglitterært forfatterskap fra debuten i 1967 Foto: Bing Hodneland advokatselskap DA 9

10 En kvalitativt god ordning Elise Lindeberg, Post- og teletilsynet Post- og teletilsynet (PT) er tilsynsorgan for våre nasjonale domenenavnressurser, og følger aktivt med på utviklingen og ressurs situasjonen under toppdomenet.no. Domenenavn har utviklet seg til å bli en grunnleggende identifikator på Internett, og med denne utviklingen oppstår det også interessekonflikter ved tildeling og bruk av domenenavn. Foto: Eivind Rossen, Post- og teletilsynet Domeneklagenemnda er en lett tilgjengelig og effektiv tviste løsningsmekanisme i det norske domenemarkedet. I takt med utviklingen på Internett, får domeneklagenemnda til behandling et økende antall saker hvert år. Det er per i dag tilnærmet ingen domenekonflikter som ender opp i det ordinære rettsapparatet etter at domeneklagenemnda har fattet en avgjørelse. Dette mener PT blant annet viser at domeneklagenemnda tilbyr domeneabonnenter en kvalitativt god ordning for håndtering av rettighetskonflikter under.no. PT konstaterer at det er mange godt kvalifiserte jurister som ønsker å sitte i nemnda og delta i rettsutviklingen på domenenavnfeltet. Et godt og bredt rekrutterings grunnlag for nemndsmedlemmer lover bra for nemndas videre arbeid på et samfunnsområde som er i stadig og rask endring, også som følge av den internasjonale utviklingen innen domenenavnadministrasjon og Internett. 10

11 Domeneklagenemndas medlemmer Medlemmer per oktober 2013: Kari Anne Lang-Ree (leder) cand. jur Thea Broch cand. jur Solrun Dolva cand. jur Øystein Flagstad cand. jur Hans Marius Graasvold cand. jur Inger Elise Mey cand. jur Per Christian Opsahl cand. jur Sarah Wennberg Svendsen cand. jur Jarle Roar Sæbø cand. jur Constance Ursin cand. jur Magnus Ødegaard cand. jur Tidligere medlemmer som har fungert i minst én periode: Eirik Djønne (tidligere leder) fratrådt Knut Andreas Bostad fratrådt Lars Jakob Blanck fratrådt Haakon Flage Bratsberg fratrådt Eugen Landeide fratrådt Mathias Lilleengen fratrådt Anna Elisabeth Nordbø fratrådt Anne Marie Sejersted fratrådt Håkon Styri fratrådt Henvisninger Domeneforskriften: Rapporten.no eller aldri Forvaltningsmodell og tvisteløsning under norsk domenenavnsadministrasjon (2002) : Regelverket for.no: Om domenekonflikter:

12 UNINETT Norid AS NO-7465 Trondheim Besøksadresse: Abels gt. 5, Teknobyen Telefon: Faks: E-post: Layout: HK reklamebyrå Trykkeri: Skipnes Kommunikasjon Opplag: /2013