ÅRSMELDING 24SJU. 24SJU Rus og psykisk lidelse Tollbugata3, 0152 Oslo T : bymisjon.no

Transkript

1 ÅRSMELDING 24SJU SJU Rus og psykisk lidelse Tollbugata3, 0152 Oslo T : bymisjon.no

2 Forord 24SJU flyttet inn i nye lokaler i Tollbugata 3 1.mars De nye lokalene er mer enn 80 prosent mindre i bruksareal enn våre tidligere lokaler i Dronningensgate.. Selv om vi kan si at våre gamle lokaler var i overkant romslige, ble det en merkbar overgang. Ansattes tilpasningsdyktighet må berømmes. Det samme gjelder våre brukere som har vist stor forståelse for vårt behov for å ha større kontroll på hvor mange som er i våre lokaler til enhver tid. Året 2013 har vært preget av tilpasning: Mindre lokaler, færre ansatte, omorganisering og dermed nye rammer for måloppnåelse. Vi kan oppsummere med at vi fortsatt er i utvikling og på rett vei. Endringene har ført til større stabilitet i personalgruppa, økt kapasiteten og hevet kvaliteten i den oppfølgende og ambulante virksomheten. Vi håper årsmeldingen for 2013 vil synliggjøre dette. SIRUS sin evalueringsrapport ble offentligjort vinteren Den har vært en god veileder å ha med seg i året som har gått. Rapporten har fått navnet Øyeblikksomsorg et verktøy for bedring. Den kan lastes ned på Eller våre hjemmesider For å illustrere en kjerneforståelse i møte med brukere på 24SJU innleder vi årsmeldingen med tema skam og skyld: Skam er en sosialpolitisk faktor i fattigdomsbekjempelse skriver den svensk/finske forskeren Carolina Helena Ohls ved HIOA i sin doktoravhandling om skam. «Mens skam svekker handlingskraften, så fremmer verdighet initiativ», sier hun. Skammen reduserer menneskers evne til initiativ og konstruktiv handling, og skam er en følelse som påvirker vår selvvurdering. Lav selvaktelse kan bety passivitet og isolasjon. Skam er nært knyttet til hva jeg er, hvordan jeg ser på meg selv som menneske. Til forskjell fra skyld som er nær knyttet til hva jeg har gjort. I den forskningen hun gjør sammen med et team av internasjonale forskere, har de funnet at sosiale hjelpetiltak enten hevet eller senket folks skamfølelse. Det var kvaliteten på tiltakene som gjorde at skammen økte eller ble mindre. Min tanke da er at når mennesker blir møtt slik at de føler seg sett og verdsatt som menneske, så bidrar det til at de ser mer av sin verdighet som mennesker. Likeverdet blir mer synlig for dem Fra Bloggen til Kai-Rune Myhrer, leder av Batteriet, Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Oslo. Januar Oppdraget 24SJU har siden oppstart høsten 2009 hatt i oppdrag å bidra til bedre helse og økt sosial inkludering for de mest utsatte rusavhengige som oppholder seg i Oslo sentrum. Målgruppa er nærmere bestemt mennesker med alvorlig rusmiddelavhengighet i kombinasjon med somatiske så vel som psykiske lidelser, ofte preget av dårlig allmenntilstand og langvarige sosiale problemer som fattigdom, ustabile boforhold, prostitusjon, kriminalitet og sosialt utenforskap. Gruppa er også kjennetegnet av at de ikke i tilstrekkelig grad har vært nådd gjennom, eller er i stand til å nyttiggjøre seg, det ordinære tjenestetilbudet. 1 1 Helse og omsorgsdepartementet, 5. mars 2009: Oppdrag til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo vedrørende de mest utsatte rusmiddelavhengige i Oslo. 2

3 Oppsøkende tjeneste ved rusavhengighet (OPTRA), Bergen Det ble tidlig bestemt, i tråd med departementets ønske, at Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bergen (SKBB) skulle overføres en prosentdel av midlene gitt Oslo for å starte et prosjekt med tilsvarende målsetting som 24SJU. Det leveres en selvstendig rapportering fra prosjekt OPTRA. Samarbeidsgruppen For å støtte SKBO i gjennomføringen av oppdraget etablerte Helse og Omsorgsdepartementet en egen samarbeidsgruppe som skulle ha en rådgivende og koordinerende funksjon. Det ble utnevnt deltakere fra Oslo Kommune, Helse Sør-øst, Oslo Politidistrikt, Helse- og omsorgsdepartementet og Direktoratet. Generalsekretær i Kirkens Bymisjon er leder av gruppen. Samarbeidsgruppen har hatt til sammen 3 møter i Gruppen hadde sitt avsluttende møte i september da alle deltakere var enige om at prosjektperioden for virksomheten 24SJU var over. 24SJU og organisasjonen Kirkens Bymisjonen takket for det arbeidet samarbeidsgruppens medlemmer har lagt ned og for måten dette har bidratt til å styrke gjennomføringen av prosjektet. Møter med Helsedirektoratet Kirkens Bymisjon ba om et møte med Helsedirektoratet våren Bakgrunnen for ønsket var tilbakemeldingen fra representanten fra helsedirektoratet i et møte i samarbeidsgruppa for 24SJU på evalueringsrapporten fra SIRUS. Konklusjonen fra møtet ble at Helsedirektoratet gjerne ville være med å videreutvikle 24SJU og at de ønsket å invitere Oslo Kommune inn i et samarbeid om dette. Det ble derfor avviklet et møte høsten 2013 hvor representanter fra Oslo Kommune også var til stede. På forespørsel fra Helsedirektoratet utarbeidet 24SJU i forkant av møtet forslag til områder for samarbeid med Oslo Kommune. Kort oppsummert beskriver vi følgende områder for samarbeid: Ha spesielt fokus på rusavhengige med en samtidig psykisk lidelse som er uten bostedstilhørighet til Oslo kommune. Bidra til å etablere eller re-etablere kontakt med det offentlige tjenesteapparatet der dette er tilgjengelig for den gruppa som av ulike grunner ikke har eller tar denne kontakten. Fortsatt utvikle og bidra til at det blir etablert gode samarbeidssoner med alle aktører på feltet. Vi ser fram til å fortsette møtene med Helsedirektoratet og Oslo Kommune i 2014 for å fremme samarbeid og samhandling som kommer de mest utsatte rusavhengige til gode. Sentrale samarbeidspartnere Tiltak som møter og har erfaring med målgruppen for 24SJU er alle sentrale samarbeidspartnere. Vi har samarbeid med både 1. og 2. linjetjenesten med spesialisthelsetjenesten innen somatikk og psykisk helse, med både private og offentlige behandlingsinstitusjoner og botiltak over hele landet. Etter åpningen av Mottakssenteret Prindsen, er det etablert et Samarbeidsfora for Lavterskel Helsetiltak hvor det møter flere representanter for tiltak under Velferdsetaten, representanter fra Frelsesarmeen, Fransiskushjelpen og 24SJU. Fra tidligere møter vi jevnlig i samarbeidsgruppen Gatenær. Vi deltar også, i samarbeid med Leder av Møtestedet, Kirkens Bymisjon, på møter med Sentrum politi om nettopp sentrumsmiljøet. Vi har omfattende samarbeid og kontakt med Uteseksjonen, lavterskeltiltakene, Bybo, Natthjemmet, Enga, Mottakssentret Prindsen, Sporet og Gatehospitalet. Vi avlaster og henviser til hverandre for best mulig ivaretakelse av brukere og bistår ved etablering i permanente botilbud - konkret forebygger vi da avvisning og utkastelse. 3

4 23 januar 2013 arrangerte vi en egen seminardag i samarbeid med Uteseksjonen. Tema var de yngste i miljøet. Det møtte flere representanter fra ulike etater og fagmiljøer. Det ble en veldig viktig og spennende dag som fremmet samarbeid og samhandling mellom ulike aktører. 2. Tiltaksinnretning og organisering av 24SJU 24SJU er et døgnåpent tiltak. Beliggenheten i sentrum av Oslo, nærmere bestemt Tollbugata 3., er gunstig i forhold til målgruppa for tiltaket. Dette fordi brukermiljøene tradisjonelt sett etablerer seg i sentrumsnære deler av en by. 24SJU sin arbeidsmåte er å ta imot målgruppa gjennom lavterskel virkemidler som mat, klær, dusj og den omsorg som er nødvendig i her og nå situasjoner. Denne tilnærmingen kan defineres som øyeblikksomsorg uten endringskrav. Gjennom øyeblikksomsorg imøtekommes brukeres umiddelbare helse- og omsorgsbehov. Etter hvert blir det ofte mulig å arbeide for endring i livssituasjon og (re-)inkludering i ordinært behandlings- og tiltaksapparat. Utover øyeblikksomsorg følger 24SJU derfor opp brukere som samtykker til det, og kartlegger deres behov for videre tiltak. Dette forutsetter ansatte med sosial- og helsefaglig ruskompetanse, samt psykologisk og medisinskfaglig kompetanse som gjør det mulig å ivareta og/eller utløse ivaretakelse av somatiske og psykiatriske behov og symptomer. Dette er mulig da de ansatte inkluderer lege, psykologspesialist, psykiater og helse- og sosialfaglig personell med videreutdanning. Vi har i 2013, etter at vi flyttet til Tollbugata 3, hatt noe større kontroll med besøkende. Vi prøver å begrense besøkende til å gjelde dem som har behov for vårt tiltak, men må som før bruke tid på å bli kjent med den enkelte. Vi serverer som oftest en enkelt lunsj kl og et varmt måltid mat kl I helgene og i høytider (ikke julehøytiden), hvor mange andre tiltak er stengt, er det i perioder mange som søker seg hit for å få et måltid varm mat. Det er begrenset hvor mange mennesker som kan være i våre lokaler samtidig, maks 20 personer med ansatte, så vi opplever da situasjoner hvor vi må be folk vente til det blir plass. Kartlegging og oppfølging En viktig og planlagt del av omorganiseringen var å frigjøre tid og ressurser til kontaktetablering, kartlegging, oppfølging og økt ambulant virksomhet. Vi har endret turnus slik at ansatte med størst kunnskap og erfaring med oppfølging og ambulant virksomhet har mer tid til dette arbeidet og ansatte med størst erfaring og kompetanse med miljøterapi bruker mer av sin tid inne på virksomheten. Dette gir en langt større fleksibilitet for hele personalgruppa fordi en miljøvakt kan bytte med en utevakt når eksempelvis relasjonen til brukeren er det som er viktigst i situasjonen. Kvalitetssikring 24SJU har utarbeidet en bemanningsplan slik at helsepersonellovens krav om faglig forsvarlighet og god praksis blir ivaretatt. Bemanningsplanen sikrer arbeidstidsordninger som ikke utsetter arbeidstakerne for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og sikrer tilgangen på spesialister utover ordinær åpningstid. 24SJU har utarbeidet en egen handlingsplan med Bedriftshelsetjenesten. Vi har her løpende avtale om tiltak ved sykefravær, bistand med krisehåndtering og HMS arbeid ved behov. I 2013 har vi hatt kontakt med bedriftshelsetjenesten i forbindelse med langtidssykemeldt arbeidstaker. 4

5 Vi har mottatt 7 episodemeldinger og 6 skademeldinger fra ansatte i løpet av året. Meldingene omhandler trusler som blir oppfattet og vurdert som mer (skademeldinger) eller mindre (episodemeldinger) alvorlige av den eller de ansatte som sto i situasjonen. Truslene har i 9 av 10 tilfeller kommet i forbindelse med grensesetting. Det er brukere med kjente atferdsproblemer som forårsaker 9 av 10 episode- eller skademeldinger altså er det ikke tilfeldig hvem som forårsaker disse påkjenningene for ansatte. 24SJU er en IA Bedrift og vi har i den forbindelse avtaler om arbeidstrening og hospitering for mennesker som ønsker å komme tilbake til arbeidslivet. Vi har i 2013 hatt 3 hospitanter. Vi har gjort oss kjent med AKAN arbeidet. Vi har i 2013 ikke hatt behov for bistand fra AKAN Medarbeidersamtaler Det ble avviklet medarbeidersamtaler både vår og høst 2013 på bakgrunn av den belastningen ansatte var utsatt for med omorganisering og nedbemanning. Virksomhetsplan Virksomhetsplan for 2014 kan lastes ned på vår hjemmeside Fag- og kompetanseutvikling - Det avvikles månedlig Fagdag for alle ansatte. Fagdagene er sentrale for deling av kunnskap, metodeutvikling og for å fremme kvaliteten i arbeidet vårt.. - Det avvikles lege/sykepleiermøte hver 14 dag for å sikre at prosedyrer og rutiner i forbindelse med medisinutdeling blir fulgt opp. - Det avvikles behandlingsmøter to ganger pr. uke mandager og fredager. Behandlingsmøtene er tverrfaglig sammensatt og vurderer og iverksetter tilta overfor enkelte bruker. - Det avvikles Miljø- og personalmøte hver onsdag. På disse møtene vurderer vi tiltak i miljørommet og tiltak for ivaretakelse av personal og arbeidsmiljø. - Det avvikles ledermøte hver mandag. Her behandles ulike tiltak knyttet til driften og forberedelse av møter, fagdager, og fordeling av blant annet eksternseminar og konferanser. - Vi deltar på konferanser, kurs, seminarer med relevant interesse. Flere ansatte er aktive i ulike organisasjoner som har både samfunnsmessig og kunnskapsmessig interesse for vårt arbeid. Voldsundersøkelse Vi har iverksatt et fagutviklingsprosjekt om voldserfaringer blant rusavhengige i lavterskeltiltak. Prosjektet er godkjent av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Denne undersøkelsen tok vår kompetansegruppe sikkerhet initiativet til på bakgrunn av ulike erfaringer i møte med brukere. Det er ikke ukjent for feltet generelt at miljøet er preget av vold og trusler om vold. Hvilke erfaringer har våre brukere med vold både egne opplevelser med vold og om de selv har utøvd vold og hvordan har de blitt møtt og ønsker å bli møtt i disse situasjonene.. Eksterne oppdrag Vår prest og miljøterapeut Flemming Jakobsen hadde ulike oppdrag som prest for avdeling Helse- og Sosial da avdelingens faste rådgiver og prest hadde permisjon høsten Psykiatrisk sykepleier Pelle Slagsvold er aktiv i Nasjonalt Forum for Akuttpsykiatri og Norsk Forening for Familieterapi med ulike styreverv. Leder er nestleder i Fagrådet rusfeltets hovedorganisasjon. 5

6 To sykepleiere har årlige kurs om førstehjelp, hjerte-lungeredning og rus og overdoser for ansatte og frivillige på Sporet og for ansatte på Enga. To ansatte hadde undervisning på institusjonen Manifest. Vi har hatt informasjonsmøter med studenter og elever fra universitet, høyskoler, Folkehøyskoler og Videregående skoler. Leder og en spesialsykepleier har undervist treganger for ansatte ved Oslo Legevakt. Leder har undervist studenter ved Høyskolen i Oslo. Leder har holdt Workshop ved Fagrådets Nasjonale konferanse. Psykologspesialist og konsulent har holdt innlegg på Fagforum for Etniske minoriteter. Eksternseminar og studietur Vi har gjennomført et eksternseminar for alle fast ansatte i april. Vi var på studietur til København i november. Leder og nestleder deltok på Fagrådets studietur til Finland i juni. Ansatte i 24SJU 24SJU har i 2013 hatt totalt 20 årsverk. 15 ansatte er i 100 prosent stilling, 11 ansatte har deltidsstillinger. Primært er det stillingene på natt som er under 100 prosent. Innsatsen til ansatte i et tiltak som 24SJU er imponerende. Vi har et utfordrende oppdrag og vi må stadig forholde oss til krevende endringsprosesser. Alle ansatte har bred erfaring fra feltet, både fra bo- og behandlingsinstitusjoner, innen tverrfaglig spesialisert rusomsorg og/eller psykisk helsevern, helseinstitusjoner, lavterskeltiltak og oppsøkende virksomhet. Flere ansatte har spesialkompetanse i rus/psykisk lidelse i tillegg til sin helse- og sosialfaglige grunnutdanning. Vi har også ansatte med brukererfaring. Alle fast ansatte, med unntak av leder, deltar i tverrfaglig team/behandlingsmøter. Personalveileder i hele 2013 har vært psykiatrisk sykepleier Tone Veum. Personalveiledning har vært gjennomført hver torsdag formiddag. Frivillige Det har i 2013 vært 21 frivillige medarbeidere på 24SJU. Innsatsen til frivillige utgjorde i 2013 anslagsvis 1 årsverk. Kjønn, nasjonalitet, alder Blant fast ansatte er det 13 kvinner og 13 menn. Det er flest kvinner i ledende stillinger. Eldst ansatte er 63 år, yngst er 28 år. Gjennomsnittsalderen på ansatte er nesten 48 år, så vi er en godt voksen gruppe. Noen navn på ansatte, vikarer og frivillige kan tyde på innslag av et fargerikt fellesskap, men den vestlige kulturbakgrunnen er den dominerende. Vi har ingen ansatte med nedsatt funksjonsevne. Sykefravær De tre siste kvartalene hadde vi en fraværsprosent på 4,74% hvorav 1,79 % er korttidsfravær som skyldes vanlig sykdom. 2,94 % skyldes langtidsfravær hvorav 83% ( av 2,94%) skyldes en ansatt som var/er langtidssykemeldt. Dette blir fulgt opp og den ansatte vil være tilbake i fullt arbeid i løpet av februar kvartal hadde en fraværsprosent på 16,84, men dette var i en omstillingsprosess og er ikke representativ for den normale driften ved virksomheten. 6

7 3.Erfaringer og resultater Aktivitetskartleggingen som 24SJU har gjennomført gjennom hele prosjektperioden bekrefter at det er en relativt stor gruppe mennesker som befinner seg i sentrumsmiljøene i Oslo som har bostedsrettigheter andre steder i landet eller som har uavklarte rettigheter og tilknytning til landet. Med hensyn til den første gruppa samarbeider vi tett med Uteseksjonen og Mottakssenteret Prindsen, og 24SJU kan her strekke oss langt i å handle overfor enkeltpersoner som befinner seg i Oslo i samråd med tiltak i hjemkommune, inkludert å arbeide med brukers motivasjon gjennom å formidle beskjeder og informasjon, praktisk bistand til hjemreise eller tilbakeføring til behandlingsinstitusjon. For den andre kategorien kreves ulik oppfølging, eksempelvis samarbeid med ambassader eller tilbakeføring til asylmottak, eller henvisning og assistanse til å få hjelp fra Kirkens Bymisjon og Røde Kors Helsesenter for papirløse migranter. På dette området er det å forvente at oppgavene vil fortsette å være store, med den størrelsen byen og rusmarkedet her har, og plassering som kommunikasjonsknutepunkt. Det er også grunn til å tro at 24SJU her som en ideell aktør fortsatt kan supplere Oslo kommunes eget arbeid med å tilrettelegge boliger eller tilbakeføre til hjemkommunene. 4.1 Statistikk Vi får stadig høyere kvalitet på statistikken vi kjører ut fra vårt journalsystem. Dette skyldes både at vi jobber med kvalitet på registrering og journalskriving og at vi i dag har en ansatt som har en IT-utdanning og som har fått frigjort noe arbeidstid for å ivareta denne oppgaven. Statistikk er tall, og sånn sett en enkel måte å synligjøre resultater og produksjon på. men hva som skjuler seg bak tall og statistikk er det ikke alltid like lett å få tak på. Vi prøver derfor å gi statistikken en mer utfyllende tekst for å gi et tydeligere bilde av arbeidet ved 24SJU. Antall besøk I mange sammenhenger sier vi at vi gir tid til mange som oppsøker oss og som ikke i første omgang sier noe om behov for hjelp. Vi ber imidlertid om navn og får som oftest et fornavn men ikke alltid etternavn. Etter noe tid og spesielt hvis personen kommer hyppig til våre lokaler, jobber vi med kontaktetablering og relasjonsbygging. Ofte kan dette ta utgangspunkt i en hverdagsprat som kan gi oss viktig informasjon vi kan bygge videre på. Vi har fortløpende kliniske vurderinger av personens psykiske og fysiske helse for å fange opp eventuelle akutte behov. For å gi et bilde av hvor mange som bruker våre lokaler uten å være kartlagt og dermed registrert i vårt journalsystem SOMA, valgte vi to tilfeldige uker, uke 41 i 2013 og uke 4 i Det var registrert 115 unike besøkende både i uke 41 og uke 4 det beror på tilfeldigheter. Vi sjekket alle navn på besøkende i dags- og døgnrapportene og sjekket hvor mange av dem som også var registrert i SOMA. Dette gav oss følgende informasjon: (Se neste side) 7

8 Uke 41.(2013) Over 10 prosent er ikke registrert i SOMA Uke 4 (2014) I underkant av 5 prosent er ikke registrert i SOMA Selv om vi ikke har tilsvarende tall fra tiden i Dronningensgate, kan vi uten problemer slå fast at vi i dag får kontakt med de aller fleste som bruker vårt tilbud og at det ikke var tilfelle i Dronningensgate. Forskjellen på rundt 5 prosent av dem vi fikk kontakt med i uke 41 i 2013 og uke 4 i 2014 tyder også på at vi stadig blir bedre på kontaktetablering. Vi har behov for å understreke at det fortsatt er en viktig målsetting for oss å gi folk tid, men vi blir dyktigere i de vurderingene vi gjør og hvilke metode vi bruker i kontaktetableringen. 8

9 Fordeling kjønn I 2013 hadde vi aktiv oppfølging av 541 unike brukere. Av disse var 64 prosent menn og 36 prosent kvinner. Utfra den mer tradisjonelle fordelinger på menn og kvinner (70 prosent menn og 30 prosent kvinner) kan tallene tyde på at vi har en liten variasjon i denne fordelingen i Vi har en opplevelse av at mange kvinner søker vårt tiltak, og det stemmer sånn sett med statistikken, selv om utslaget er lite. Mengde journalnotat på enkeltbrukere viser imidlertid en interessant fordeling. Av 50 brukere med flest journalnotat, noe som betyr en omfattende og tidkrevende innsats, står kvinnene for 56 prosent. Blir vi veldig hjelpetrengende i møte med kvinnene i dette miljøet, eller er kvinner de mest hjelpetrengende? To case - kvinner Vi valgte en tilfeldig uke, uke 41 i 2013, og ukens journalnotater om arbeidet med to av kvinnene vi har omfattende kontakt og oppfølging med. Kvinne 38 år, alvorlig psykisk lidelse, rusproblemer og tidvis atferdsvansker. Ansvarsgruppe med NAV, DPS, LAR og oss. Søndag kveld; Telefon fra SAA/Legevakten. Kvinnen er utskrevet fra lavterskelhybelhus hvor hun har bodd i et par måneder. Fikk midlertidig plass i et av kvinnetiltakene, men ble raskt utskrevet derfra etter en konflikt. Hun venter på fast plass i et mer egnet botiltak. Ikke noe ledig akuttovernatting søndag kveld og hun innvilges derfor overnatting på 24SJU. Kom på kvelden, ganske sliten og medtatt. Sovnet etter hvert i en stol. Mandag; Ivaretagelse og oppfølging. Telefon til NAV vedr. planer videre. Telefon med Ambulant team som kom med hennes medisiner. Telefon med DPS som kom for samtale. Innvilget fortsatt overnatting. Tirsdag; Fortsatt ivaretagelse og oppfølging. Medisiner og ny telefon til NAV. Fortsatt ingen ledig plass. Innvilget ny overnatting på 24SJU, men kom ikke. Onsdag; Dukket opp på morgenkvisten, sliten, hadde med seg mye bagasje. Kom inn for ivaretagelse og oppfølging. Medisiner og telefon til NAV. På slutten av dagen hadde NAV fått ordnet plass på lavterskel. Fikk taxi dit med all bagasje. Fredag; Innom og sier det går bra der hun bor nå. Søndag; Innom for å spise og hvile seg. Må minnes på hvor hun bor og at hun må gå dit for å få medisiner. Status p.t. Flyttet inn i egnet botiltak, men skrevet ut etter ny konflikt. Fortsatt usikkert hvor hun skal bo og hvor hun kan få rett oppfølging. Kvinne 40 år. Omfattende rusmisbruk. Injiserer heroin og amfetamin i lysken samt bruker diverse piller. Skrevet ut av LAR grunnet avtalebrudd. Dårlig somatisk helse. Innlagt sykehus med multiorgansvikt. Kroniske legg sår som hun har hatt i flere år. Dårlig samarbeid med NAV. Møter ikke til avtaler. Lange perioder ufb da hun ikke vil betale egenandel. Får Fragmin (blodfortynnende)og Dolcontin ( morfinpreparat)i samarbeid med sykehus grunnet helsesituasjonen og har fått plass på lavterskel botiltak i samarbeid med NAV. Mandag; Kom for sent for å få medisiner. Fikk derimot et par sko. Minnet på tidspunkt for medisinutdeling og sårstell. Tirsdag; Kom tidsnok til å få medisiner, men for sent for følge til Posten for å få tatt ut penger. Misfornøyd med det. Onsdag; Avtalt ansvarsgruppemøte på botiltaket med bruker, personalet, NAV og lege fra oss. Bruker minnet på møtet, men dukket ikke opp. Betaler egenandel og kan bli boende. Vi informeres om at hun ikke alltid er tilstede når hjemmesykepleien kommer med medisiner og møter sjelden til sårstell. Avtalt neste møte på NAV. Samtale med bruker senere på dagen på 24sju. Hun er lei seg og ikke fornøyd med den oppfølgingen hun får. Torsdag; Fikk medisiner. Fredag; Ikke møtt. Ringt og bedt om å få medisiner der hun bor. Ansatt tok med medisiner og leverte det på vei hjem fra jobb. Lørdag; Ikke møtt Søndag; Fikk medisiner. Hvilte seg og spiste middag. Ønsket å bli søkt til Gatehospitalet. Fikk beskjed om å komme til samtale med legen på mandag. 9

10 Fordeling tiltak Det foreligger til sammen 5753 journalnotat på 541 unike brukere i Journalnotatene er kategorisert i type oppfølging og tiltak. Kategoriene er selvfølgelig overlappende, men de forteller noe om hovedinnholdet og hovedmålsettingen i oppfølgingsarbeidet 5753 journalnotat fordelt på kategorier Direkte pasientarbeid Kategorien direkte pasientarbeid innebærer alt fra kartleggingssamtaler og vurderinger, besøk, kafe, til oppfølging og besøk i fengsel, på sykehus, avrusning, behandlingsinstitusjon etc. Hjemreise Dette er hjemreiser gjennomført av oss eller i samarbeid med eksterne tiltak eller familie. Vi bistår også med et større antall hjemreiser i samarbeid med Uteseksjonen. Samarbeid Dette omfatter alle journalnotat hvor en ekstern samarbeidspartner har vært konkret involvert. Medisiner inkl. vurdering Der hvor det er foretatt en vurdering av medisinering, og der det faktisk er fattet et vedtak om dette. og hvordan utdeling har blitt gjennomført Henvist til rus/psyk/somatikk Omhandler de sakene hvor vi har sendt henvisningen. 10

11 Henvist til 24SJU Der hvor eksterne og samarbeidende instanser har henvist klienten til oss for ivaretakelse, kartlegging og oppfølging Erklæringer/uttalelser/søknad Der hvor vi har skrevet en erklæring eller gitt en uttalelse på forespørsel fra samarbeidende instans eller sendt søknad for eksempel om opphold på hybelhus eller rehabiliteringsinstitusjoner via bydel. LAR Der vi har henvist pasienten til LAR. Behandlingsmøter Omhandler journalnotat om tiltak behandlingsmøte har besluttet i forhold til en pasient. Etablert i Bolig Dette gjelder etablering i permanent bolig ikke boliger med midlertidig opphold og hvor vi har vært sentralt medvirkende til denne etableringen. Fylkesfordeling 541 aktive brukere % av aktive brukere er registret i Oslo. 25 % er fra de nærmeste fylkene. 8 % kommer fra de resterende fylkene. 4 % har ukjent tilhørighet Ukjent: 15 med ukjent kommunetilhørighet, 6 utenlandske statsborgere og 1 asylsøker med uavklart status i Norge. Det er nærkommuner i Akershus Fylke som topper statistikken over brukere uten Oslotilhørighet. Det er også kjent fra tidligere års statistikker at vi har flere brukere fra kommuner i Østfold, Buskerud, Vestfold og Hedmark. 11

12 Bosituasjon aktive 2013 FREG er forkortelse for folkeregistrert. Den største gruppa finner vi i folkeregisteret, de er registrert med adresse, men ukjent bostatus i betydningen om de faktisk fremdeles har eller har hatt en reell tilknytning til adressen. Den nest største gruppa er registrert uten fast bopel. Bosituasjon Oslo-tilhørende Den største gruppa er uten fast bopel (UFB). Blant de som er registrert med fast adresse bor de fleste i permanent bolig med ulik grad av oppfølging. 12

13 Nyregistrerte 2013 Det er 206 nyregistrerte brukere i menn og 50 kvinner. Av dem er 77 registrert tilhørende andre kommuner og fylker enn Oslo. Andelen registrert uten fast bolig (UFB) er 71, hvorav 54 tilhørende Oslo. Bosituasjon nyregistrerte Aldersfordeling 206 nyregistrerte Det er ingen registrert økning, men heller ingen nedgang, på ny registrering av unge brukere i Gjennomsnittsalderen holder seg relativt høy, snittalder på alle aktive brukere i 2013 var nærmere 38 år. 13

14 Noen flere case fra uke 41 i 2013 Oppfølging av kvinne 40 år. Medisinering: Metadon og sobril. Rusinntak: Røyker hasjisj og inntar en del xanor (benzodiasepin) Hun er i perioder deprimert, men i lange perioder en meget labil dame som kan svinge fra topp til bunn flere ganger om dagen. Dramatiserer ofte og da særlig på NAV, men også hos fastlege. Bor i kommunal bolig. Har fastlege og har kontaktpersoner i forhold til oppfølging på NAV og i bolig. Oppfølger på 24SJU blir med på NAV i uke 41, da hun ønsket følge og trengte å komme i gang igjen i forhold til hjelpeapparatet. NAV og bydelen setter pris på at noen utenfra er med som kan dempe henne litt. Avtale gjøres med henne på forhånd slik at den som er med kan be henne være stille eller la andre komme til orde. Oppgaver blir fordelt mellom forskjellige personer på NAV og 24SJU, samt damen selv. I forhold til dette møtet var det slik at det ble tatt flere telefoner både før og etter. Ettersom hun er sterkt preget av mistenksomhet overfor det offentlige så er det til hjelp at en som ikke representerer NAV og bydel er med som hjelper og som da kan støtte begge leire. Oppfølging av kvinne 25 år. Denne kvinnen kommer fra en Østfold-kommune. Hun har et omfattende rusproblem, og bruker heroin, amfetamin og benzodiazepiner. Etter lengre kontakt med barnevern og øvrig hjelpeapparat er hun skeptisk til alle hjelpeprofesjoner, men knyttet seg samtidig fort til personer på 24sju som bisto henne med ulike behov. Hun har store somatiske skader fra sitt rusmisbruk; i en grad som må sies å være uvanlig ut fra hennes alder. Hun skaffer seg penger til rusmidler gjennom prostitusjon, og snakker åpent om dette. Kvinnen ble utredet og fikk diagnose ADHD som barn, og gikk da også en periode på medisiner for dette. Vi opplever henne som en som er hard to reach, hun har mange planer samtidig som ikke nødvendigvis lar seg kombinere. Hun har flyttet mye rundt mellom ulike kommuner. I løpet av uke 41 hadde hun: 1 overnatting 1 samtale med lege 4 samtaler med andre ansatte Vi ringte 4 ganger til samarbeidspartnere (-med samtykke, men uten hennes deltakelse), og hun fikk hjelp til 1 hjemreise (-til mor i Spania). 24sju har hatt kontakt med henne i lengre tid. Hun var imidlertid lenge en cafegjest (d.v.s. en som har brukt 24sju til å få mat, bruke telefon/ internett o.s.v.), og hun pendlet mellom hjemkommune og Oslo. Dette endret seg etter at hun hadde et samlivsbrudd, og begynte å være mye mer i Oslo. Hun søkte mer kontakt med ansatte på 24sju, og ga klart uttrykk for at hun trengte hjelp. Vi jobbet for å søke LAR for henne, samt heldøgns rusbehandling. Hun har vært på besøk på en av Tyrilistiftelsens institusjoner og ønsket seg plass der. Hun ga tydelig uttrykk for at hun ønsket seg bort fra rusmiljøet. I slutten av uke 41 fikk kvinnen tilbud fra sin mor om å komme til henne i Spania. Mor betalte billetten, og vi hjalp kvinnen en del praktisk med avreisen. Oppfølging av mann 42 år. Han har et leggsår som har vansker med å gro når han ruser seg og går ute på gata. Han blir stadig skrevet ut fra lavterskeltilbud fordi han kommer med trusler overfor personalet eller beboere. Han kan virke meget skremmende når han blir sint. Han er uten innsikt i dette og synes bare han har sagt sin mening. Rusinntak: Han får i perioder metadon og inntar rivotril(antiepileptikum) og sobril (anxiolytikum), samt amfetamin. Psykisk lidelse: Han har generalisert angstlidelse, men ingen psykoselidelse. Han er selvsagt merket av det livet han lever både fysisk og psykisk. Han er ofte passiv og kan virke deprimert. Somatikk: Er plaget av sår på den ene leggen, både foran og bak. Dette er kronisk. Er ofte inne på infeksjonsmedisinsk når han blir for dårlig. 14

15 Han har sittet inne mye av sitt voksne liv. Kontakt med søsken. Problematikk uke 41: Ikke noe sted å bo. Høy CRP (infeksjon i kroppen) Mandag: Han kom ut fra infeksjonsmedisinsk i uke 40 etter en lengre innleggelse. Vanskelig for å følge opp sårstell, avtaler og personlig hygiene. Trenger tett oppfølging på dette. Vanskelig når han ikke har noe sted å bo og når han er utestengt fra alle lavterskeltilbud i perioder. Lege og oppfølger fra 24SJU har hatt møter og telefonsamtaler med NAV, infeksjonsmedisinsk avdeling, feltpleie og lavterskeltilbud. Dette for å klare å sy sammen et opplegg ute slik at han kan få oppfølging i forhold til helse. Mandag skal oppfølger ta ham med fra Ila til Prindsen hvor han skulle få sårstell. Dette tar tid da han er vanskelig å få raskt ut av rommet sitt og ut på gata. Grunnen til at han må følges er at han gjerne stopper opp på veien, blir opptatt av noe annet og dermed forsvinner behovet for sårstell. Tirsdag: Kommer hit for å få metadon. Samtale med oppfølger og lege. Lege på 24SJU har vært i kontakt med lege på infeksjonsmedisinsk avdeling og avtalt at han skulle få 80 mg. metadon samt blodfortynnende i en periode for å se om dette virker positivt inn på sårhelingen sammen med regelmessig stell. Onsdag: Fikk medisiner. Torsdag: Besøk på Ila. Tok ham med for sårstell. Fredag: Fikk medisiner. 24SJU laget avtale om møte med NAV for at ansvarsgruppen skal kunne møte pasienten. Oppfølging av mann 37 år. I løpet av uke 41 hadde mannen: To overnattinger (han var innvilget en natt til, men kom ikke) Ett avtalt møte med samarbeidspartner, hvor han ikke møtte To samtaler med kontaktperson på 24sju Mannen har et omfattende rusmisbruk, hovedsakelig på heroin, samt noe amfetamin. 24sju samt våre samarbeidspartnere i NAV antar at han har en medfødt nevrologisk sykdom, kanskje Asberger (diagnose innen autismespekteret). Han er imidlertid ikke utredet for dette. I hele 2012 var han i rusbehandling i heldøgnsinstitusjon, og ble på slutten av 2012 overført ettervernsinstitusjon i Oslo. Etter kort tid der begynte han imidlertid å ruse seg igjen, og ble overført til en av Velferdsetatens lavterskelinstitusjoner. Han har vært uten fast bopel nesten hele Vi har forsøkt å få han inn i mere stabile boforhold; men han har hver gang falt ut pga. manglende husleie, omfattende rusing, eller brannfare. Vi har i perioder opplevd han som svært forkommen og deprimert. Med bakgrunn i den manglende utredningen, har vi i samarbeid med NAV søkt rusbehandling i en institusjon som er åpen for ROP-pasienter. Institusjonen avslo søknaden. Mannen har en skadet tå ( Hallux valgus) og har mye smerter. Operasjon har vært forsøkt, men var mislykket. Vi har flere ganger henvist han til poliklinikk for vurdering av ny operasjon, men han har uteblitt fra flere timer til undersøkelse. Vi valgte å utsette dette og i stedet prioritere hjelp til bosted. Han bor nå på et av Frelsesarmeens botilbud, får Dolcontin 2 g pr dag på 24sju, og skal til kontroll/ vurdering om 2 uker. 15

16 Overnattinger 194 unike brukere hadde til sammen 1117 overnattinger i Det er et klart mindretall (30 brukere) som har brukt tilbudet om overnatting mer en 10 netter. Livssituasjonen for disse brukerne er oftest langvarig bostedsløshet og stort behov for stabilitet i mer permanent bolig. Flere av dem er i lange perioder og av ulike grunner utestengt fra opphold i lavterskel og midlertidig botilbud. Begrunnelse for bruk av overnattingstilbudet Det å ha mulighet til å tilby enkeltpersoner overnatting er en veldig viktig del av vårt lavterskeltilbud. Tilbudet brukes primært når brukeren skal på en viktig avtale neste dag, det være møte med NAV, avrusning, inntakssamtaler, behandling etc. Vi samarbeider her også med Uteseksjonen og Sosial Vakttjeneste. Uteseksjonen kan ta kontakt med oss i forbindelse med hjemreise og Sosial Vakttjeneste når det ikke er plass på andre lavterskeltilbud eller i situasjon hvor vi er enige om at det er best for brukeren å 16

17 få være hos oss gjennom natta. Også ivaretakelse i forhold til kortvarige behandlingsavbrudd og som et ledd i relasjonsbygging er tilbudet et viktig bidrag. Avslutning Vi gleder oss i dag over et godt og stabilt arbeidsmiljø og hva det betyr for ressursutnyttelse og kvalitet på vårt arbeid. Vi ser i 2014 fram mot videre møter og samtaler med Helsedirektoratet og Oslo Kommune for å innrette vårt arbeid i hovedstaden på best mulig måte for ivaretakelse av utsatte rusavhengige. Vi håper selvfølgelig at vi i løpet av året som ligger foran oss skal få signaler som sikrer oss økt forutsigbarhet og stabilitet i forhold til flerårige bevilgninger. 17