Minoritetsorganisasjoners betydning i et demokratisk samfunn Innledning v/ella Ghosh, rådgiver Senter mot etnisk diskriminering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Minoritetsorganisasjoners betydning i et demokratisk samfunn Innledning v/ella Ghosh, rådgiver Senter mot etnisk diskriminering"

Transkript

1 Referat fra Ungdomshøring 25.okt Minoritets- ungdoms- organisasjoner Nå & Hva nå? OMOD-rapport Innledning Minoritetsorganisasjoners betydning i et demokratisk samfunn Innledning v/ella Ghosh, rådgiver Senter mot etnisk diskriminering Det finnes veier til innflytelse for minoritetsungdom, men det krever profesjonelle organisasjoner å utnytte dem Maktarenaer dominert av norske Innledningsvis tegnet Ghosh et bilde av maktstrukturer og -arenaer i det norske samfunn og skisserte vilkårene for å øve makt og innflytelse i det norske samfunn. Ghosh fortalte blant annet om maktarenaer hun har personlig kjennskap til fra stillinger hun har hatt i Norsk forskerforbund, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Funksjonshemmedes landsforbund. - Maktarenaene er dominert av etnisk norske menn. Etniske minoriteter er ikke representert på høyere beslutningsnivåer i det norske samfunn, og det er dessverre noe det kan ta lang tid å endre på, sa Ghosh. Likevel veier til innflytelse Ghosh mente likevel at det finnes muligheter til innflytelse for minoritetsungdom. - Det finnes veier til innflytelse uten å være direkte representert på beslutningsarenaene. Dette er dokumentert i nyere maktforskning som tillegger indirekte og uformelle former for påvirkning større gjennomslagskraft enn tidligere. I første omgang må minoritetsungdom satse på å øve innflytelse på denne måten. Dette kan gi resultater hvis man har en bevisst påvirkningsstrategi og de nødvendige ressurser å sette inn, sa Ghosh. Maktutredningen Ghosh inndro også maktutredningens rapport om etniske minoriteter, Sand i maskineriet, som nettopp har kommet ut. - Rapportens konklusjon er at etniske minoriteter har begrensede muligheter til å øve innflytelse i det norske samfunn. Rapporten bekrefter dette i mer enn en forstand. Fremgangsmåten som maktutredningen selv har valgt i forhold til etniske minoriteter, illustrerer også hvor kort vi er kommet med å integrere minoritetsperspektivet på maktarenaene. Isteden for en egen rapport på siden av den øvrige utredning, burde etniske

2 minoriteter inngått i analysene som maktutredningen gjør av enkeltvise maktarenaer, sa Ghosh. Svak stilling på sentrale maktarenaer Etter dette gjennomgikk Ghosh etniske minoriteters stilling innen et utvalg av sentrale maktarenaer. - Tilgjengelige data viser at etniske minoriteter er systematisk underrepresentert i kommunestyrer, på fylkesting, på Stortinget, i offentlige utvalg, innen forvaltningen, i rettsapparatet, mediene og frivillige organisasjoner, sa Ghosh. Ghosh pekte imidlertid på Oslo kommune som et unntak blant kommunene. Her har det vist seg mulig for enkelte etniske grupper å oppnå god representasjon i politiske organer. Etter dette vurderte Ghosh etniske minoriteters mulighet til å få økt representasjon og innflytelse på de viktigste maktarenaene. Storting, fylker og kommuner - Underrepresentasjonen av etniske minoriteter er vanskeligere å endre i Stortinget enn i kommunestyrene fordi der er en mye mindre andel av de etniske minoritetene som har stemmerett til stortingsvalg enn ved kommune- og fylkesvalg. I kommune og fylker bør det være bedre muligheter, men det krever at etablerte partier er villige til å fremme personer med minoritetsbakgrunn som kandidater i valg. Dette kan de ikke pålegges å gjøre, sa Ghosh. Offentlig utvalg - Prinsippet om brukermedvirkning gjør derimot at det skal være gode muligheter for å øke representasjonen av etniske minoriteter i offentlige utvalg. Likestillingslovens regler om kjønnsrepresentasjon gjør at det er allerede tenkes i representativitet når utvalgene oppnevnes. Det krever imidlertid sterke organisasjoner om etniske minoriteter skal dra nytte av mulighetene til å få sete i offentlige utvalg. Det er ikke gunstig om representantene blir enkeltpersoner som bare representerer sitt eget perspektiv. De som oppnevnes må representere erfaringsbasert kunnskap og være talspersoner for andre personer med minoritetsbakgrunn. Innflytelse krever nemlig mer enn representasjon, sa Ghosh. Rettsapparatet Rettssystemet ble utpekt som et viktig men vanskelig område å øke representasjonen av etniske minoriteter. - Innen rettsapparatet har etniske nordmenn alle roller. Dette vil det ta tid å endre på ettersom det er svært få jurister med minoritetsbakgrunn. Minoritetsrepresentasjonen blant leggdommerne som i dag er to prosent, kan man imidlertid økes raskere, og her er det handlingsrom for at minoritetsorganisasjonene, sa Ghosh. Offentlig forvaltning

3 - I offentlig forvaltning finnes ulike handlingsplaner som har til formål å øke representasjonen av etniske minoriteter. I staten finnes det en handlingsplan for rekruttering av etniske minoriteter og regler mot diskriminering. Likevel finnes det nesten ikke personer med minoritetsbakgrunn på høyere nivå. Dette er en utfordring for minoritetsorganisasjonene, sa Ghosh. Interesseorganisasjoner - En tilsvarende situasjon finnes innenfor fagbevegelsen som har store paroler om solidaritet med etniske minoriteter og mot diskriminering, men ikke har vært like flinke å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn inn i tillitsvalgtapparatet. Det samme gjelder andre organisasjoner i frivillig sektor. Her er det spillerom for at representasjonen av etniske minoriteter kan økes gjennom aktivt organisasjonsarbeid fordi dette allerede er en formell målsetning, sa Ghosh. Ulike strategier for innflytelse Til slut skisserte Ghosh to ulike strategier for innflytelse som ungdom med minoritetsbakgrunn kan velge. - Få unge med minoritetsbakgrunn er synlige i den etablerte frivillige sektor. Enkelte minoritetsorganisasjoner har fått innflytelse i Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU), men de kan på ingen måte måle seg med de store, ressurssterke ungdomsorganisasjonene som dominerer, sa Ghosh og la til: - Etter mitt syn finnes det to ulike strategier for innflytelse som minoritetsungdom kan velge. Enten kan de organisere seg i egne minoritetsungdomsorganisasjoner, eller de kan søke innflytelse gjennom store, veletablerte ungdomsorganisasjoner hvor etnisk norsk ungdom i utgangspunktet dominerer. Førstenevnte strategi vil gi de beste muligheter til å synliggjøre minoritetssynspunkter, mens sistnevnte gir det største potensial for å øve innflytelse på samfunnsutviklingen. Den forutsetter imidlertid at minoritetsungdom får gjennomslag for sine synspunkter, og at organisasjonene er villige til å prioritere dem, sa Ghosh. Minoritetsorganisasjoner kan sette dagsorden - Slik situasjonen er nå, tyder mye på at egne organisasjoner vil være mest effektive til å sette minoritetssaker på den offentlige dagsorden, og dette er en forutsetning for å påvirke myndighetene og få gjennomslag for sine synspunkter, sa Ghosh. Minoritetsungdomsorganisasjonene må profesjonaliseres - De nåværende minoritetsungdomsorganisasjonene må imidlertid profesjonaliseres, skal de kunne nyttiggjøre seg mulighetene til innflytelse. I likhet med de store organisasjonene trenger de sekretariat og skoleringsarbeid. Dette er en forutsetning for å drive langsiktig organisasjonsarbeid og helt avgjørende for omfanget av myndighetskontakt. Derfor må minoritetsungdomsorganisasjonene få mer penger. Dette er imidlertid ikke det eneste. Andre tiltak må også til. Minoritetsungdomsorganisasjonene må søke sammen i et nettverk eller danne en paraplyorganisasjon. De bør også søke tilknytning til eksisterende minoritetsorganisasjoner med kompetanse for eksempel OMOD, Innvandrernes landsorganisasjon, Antirasistisk senter og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, sa Ghosh.

4 Organisasjonsutvikling - reell mulighet til deltakelse og innflytelse for minoritetsungdomsorganisasjoner Innledning v/ Dilek Ayhan, leder Norsk tyrkisk ungdomsforbund Det er i dag ikke tilrettelagt for at det skal være mulig å drive minoritetsungdomsorganisasjoner. Av de fem organisasjonene som fantes, er nå Viet-Nor lagt ned. Ingen nye har kommet til. Det må handles før flere legges ned. Det må legges til rette for at vi kan drive langsiktig organisasjonsarbeid. På den måten organisasjonene drives nå har arbeidet store personlige omkostninger for dem som har ansvar fordi alt er basert på frivillighet. I 1998 ble jeg invitert til Stockholm for å besøke en svensk-tyrkisk ungdomsforening. Dette var en vekker for meg. I Sverige fantes ikke mindre enn 22 tyrkiske ungdomsforeninger som inngikk i en felles svensk-tyrkisk ungdomsføderasjon. I Norge fantes da ikke en eneste. En tyrkisk ungdomsforening ble startet for cirka tjue år siden men dødde ut. I Sverige opplevde jeg at tyrkisk ungdom var svært integrert. Selv er jeg oppvokst i Bærum i et miljø som i hovedsak var etnisk norsk og uten særlig forbindelse til andre ungdommer med tyrkisk bakgrunn. Etter hvert ble jeg nysgjerrig og oppsøkte andre ungdommer med tyrkisk bakgrunn i Oslo. Det jeg så gjorde meg bedrøvet. Jeg så mange problemer og mye smerte. De var svært lite integrert. Som norsk ble jeg skuffet over mine landsmenn. Samtidig kunne jeg se grunnen til problemene. Vi var tre jenter som gikk sammen og dannet Tyrkisk ungdomsforening i Norge. Etter hvert meldte vi oss på et seminar i LNU og oppdaget at dette var et viktig forum hvor minoritetsungdom trengte en egen stemme. I dag er jeg aktiv i minoritetspolitisk gruppe i LNU. Jeg har også blitt prosjektleder i Juvente. Gjennom LNU kom jeg i kontakt med andre minoritetsungdomsorganisasjoner. Etter hvert oppdaget jeg at det bare eksisterte fem organisasjoner; VietNor, Tamilsk ungdom, Himilo Youth, Afrikan Youth og Tyrkisk ungdomsforening. Ingen hadde medlemsrettigheter i LNU på grunn av de strenge opptaksbetingelsene. Alle organisasjonene befant seg alle i samme situasjon. De fikk ikke driftsstøtte, og de fikk ikke innpass i de eksisterende strukturer i norsk organisasjonsliv. Kanskje utfordret de også vante forestillinger. Som en følge av dette slet organisasjonene med å overleve. Man kan si at dette var ungdommer som hadde nøkkelen til det norske samfunn. De hadde fulgt oppfordringene til å delta i norsk samfunnsliv og hadde gjort en stor innsats. Men de fant ingen nøkkelhull. Derfor slet organisasjonene og hadde problemer med å sikre driften problemer for å overleve. Ser man på minoritetsungdommen organisasjoner i dag, møtes man av et trist syn. Ingen mottar grunnstøtte og ingen har et sekretariat. To til tre har lokaler. Av de fem organisasjonene som fantes, er nå VietNor lagt ned. Ingen nye har kommet til. Det må handles før flere legger ned. Det må legges til rette for at vi kan drive langsiktig organisasjonsarbeid. Slik organisasjonene drives nå har arbeidet store personlige omkostninger for dem som har ansvar fordi alt er basert på frivillighet. I lengden er det vanskelig å drive på denne måten. Det truer kontinuiteten. Selv er jeg er ferdigutdannet ingeniør. Dette har jeg satt til side og jobber nå full tid med dette. Minoritetsungdom trenger voldsomt at det bygges opp positive roller og rollemodeller for dem. I statens handlingsplaner er dette også en målsetning. Det negative fokus som minoritetsungdom opplever fra storsamfunnet, går sterkt inn på mange. Mange får personlige problemer fordi de tar de negative karakteristikkene inn over seg.

5 I tillegg opplever mange at de falder utenfor det vanlige aktivitetstilbudet til norske ungdommer. Dårlig råd er en viktig grunn til at mange stenges ute. Mange ungdommer med minoritetsbakgrunn har svært lite penger til rådighet. Om de blir invitert på fjelltur eller andre utendørs aktiviteter som er typiske i Norge, kan de bli stengt ute fordi de ikke har støvler og varme klær. Tyrkisk ungdom har medlemmer. Ungdommene ønsker ikke prosjekter og tiltak som er flerkulturelle som får dem til å føle seg sære. De vil delta på prosess og li med på å skape som andre ungdommor. Det tradisjonelle i blant norsketyrkere er familiebaserte organisasjoner uten et selvstendig ungdomsperspektiv. Ungdom vil ikke stå som medlemmer, fordi de er redede for skepsis hjemme, men deltar gjerne på aktiviteter. Himilo Youth har en ressursperson som prøver å holde organisasjonen gående. Minoritetsungdomsorganisasjonene opplever at de ansvarliggjøres fra alle i samfunnet rundt oss, fra departementer, foreldre osv. Organisasjonslivet inviterer oss, men ingen tenker på hvordan vi klarer å drive organisasjonene og stille på møter midt i arbeidstiden.. Faktum er: Har du ingen organisasjon har du ingen stemme. En indisk jente som jeg møtte på et LNU arrangement sa dette til meg. De eneste tilskuddsordningene som vi kan søke er slike som Idébanken som bare gir ut små beløp til prosjekter. Etter dagens regler får vi ikke grunnstøtte som kan brukes til å opprette et sekretariat. Storbymidlene får vi heller ikke del i fordi tiltak som gjelder skikkelige samfunnsproblem prioriteres. I tillegg deles de fleste midlene i Oslo ut av bydeler som har hvert sitt satsningsområde. Tyrkisk ungdoms dekker hele byen og har ikke noen spesiell tilknytning til en enkelt bydel. Store organisasjoner har ressurser til å skrive velformulerte søknader om og får pengene, selv om de kanskje ikke har kontakt til målgruppen, for eksempel minoritetsungdom, i det hele tatt. Jeg har også fått å vite at man foretrekker å gi støtte til prosjekter som har et integreringsperspektiv. Det betyr at en norsk organisasjon får penger dersom den inviterer etniske minoritetsorganisasjoner til å bli med på deres premisser, men det samme prosjekt kan ikke få penger dersom minoritetsungdomsorganisasjonene søker alene. Begrunnelsen er at minoritetsungdomsorganisasjonene ikke kan drive integreringsarbeid selv. Minoritetsungdommen som har vært i Norge en stund falder også utenfor tiltakene for nyankomne. Minoritetsungdomsorganisasjonene som stadig finnes har etablert et debattforum. I alt er det bare 5-10 personer som er sentrale i organisasjonsarbeidet blant ungdommer med minoritetsbakgrunn i Norge. Grunnen til dette er de personlige omkostninger som følge av at alt må skje frivillige. Selv skulle jeg egentlig til Tyskland for å motta en pris, men droppet dette fordi jeg fikk mulighet til å tale på regjeringens dialogkonferanse. Ungdom og det offentlige møtende eller kryssende interesser Innledning v/ Inger Aguilera, leder for Agenda X.

6 Vår erfaring er at dagens ungdom shopper rundt og ikke vil være medlemmer. Derfor trenger vi forståelse hos myndighetene for at man kan ha ungdomstiltak som ikke baserer seg på medlemskap og disse også trenger offentlig støtte. Aguilera avløste sekretær Thor Bach som måtte melde avbud på grunn av sykdom. Agenda X er et ungdomstiltak som er knyttet til Antirasistisk Senter og har ARS som moderorganisasjon, men for øvrig fungerer det selvstendig. Formålet med Agenda X er å øke minoritetsungdoms deltakelse i det norske samfunnet. Fokus er rettet mot det enkelte individ som vi tilbyr personlig støtte og ulike former for utviklingsmuligheter. Administrasjon. Agenda X har to medarbeidere tilknyttet Tor Bach og jeg selv som har 50 prosent stilling I Agenda X og 50 prosent på antirasistisk senter. Rundt regnet 60 % av mit arbeid går med til å skrive søknader. De resterende 40 prosent bruker jeg til å rapportere tilbake om hvordan pengene blir brukt. Resten av innsatsen er frivillig. Vårt viktigste arbeidsredskap er mobiltelefonen, særlig tekstmeldinger. Thor og Inger har alltid mobilen på og kan kontaktes døgnet rundt, når det er problemer eller noe er vanskelig.. Dette på kvelden eller natten. Dette er end el av arbeidet som vi ikke mottar økonomisk støtte til. Nettopp nå er Agenda X i økonomisk krise fordi vi ikke har mottatt driftsstøtte for innværende år. Bare takket være lån fra Antirasistisk senter kan vi foreløpig drive videre i påvente av nye bevilgninger. Hadde ikke vi hatt Antirasistisk Senter å støtte oss til, var vi allerede stengt. Agenda X er delt opp i tre tiltak: Agenda X-ungdom, Agenda X-kultur og Agenda X kurs og opplæring. Agenda X ungdom driver oppfølgning av enkeltungdommer. Vårt redskap er kontrakter der den enkelte ungdom og miljøet rundt forplikter seg på å bidra til å løse problemene som ungdommen har. Dette gjelder for eksempel foreldre, barnevern og skole. Dette kan være ungdom som sliter med rus, vold og kriminalitet som vi prøver å hjelpe dem ut av. Noen ungdommer trenger mat som vi deler ut, eller opplevelser som de får på turer. Agenda X kultur driver kulturell virksomhet, bl.a. skrive- og tegneserieverksted, drama og rap. Agenda X kurs og opplæring driver bl.a. ledertrening, datakurs og mediekurs. Vår erfaring er at dagens ungdom shopper rundt og ikke vil være medlemmer. Derfor trenger vi forståelse hos myndighetene for at man kan ha ungdomstiltak som ikke baserer seg på medlemskap og disse også trenger offentlig støtte. Identitetsbygging som organiseringsgrunnlag Innledning v/ Lamisi Gurah, leder Afrikan Youth in Norway (AIYN), systemutvikler og nyoppnevnt medlem av styret for Senter mot etnisk diskriminering. Det er nytt i Norge å jobbe med identitet. Alt må knyttes til integrering. Men man må vi hvem man selv er, før man kan inngå i samfunnet på en positiv måte. Dett har man bl.a. forstått i USA og Storbritannia hvor det jobbes mye med identitet.

7 Bakgrunnen for at Afrika Youth ble startet var økende bekymring for situasjonen til afrikansk ungdom både blant voksne og andre ungdommer. Først ble Afrikan Youth startet som et prosjekt. Siden ble det en organisasjon. I dag drives organisasjonen på det jeg kaller tvungen frivillig basis. De fleste aktive er i tenårene. Organisasjonens formål er todelt å stoppe rekruttering til destruktive miljøer og gi grunnlag for en positiv identitetsutvikling hos den enkelte. For å få dette til prøver å lære ungdommene å takle motgang og omforme negative erfaringer til noe positivt. For å fremme en positiv identitetsutvikling prøver Afrika Youth å trekke frem positive ting om Afrika i offentligheten og informere ungdommene som bruker organisasjonen om positive sider ved afrikansk historie og kultur som kan være motvekt mot de negative forestillingene som finnes i samfunnet om afrikanere. I skolen lærer ungdommene ingenting om Afrika og afrikansk historie bortsett fra slavehandel og kolonisering som er negative erfaringer. Deres etniske bakgrunn gjør at de blir sett på som tapere i skolen som plasseres i NOA og blir bedt om å dempe sine forventninger til hvilken utdanning de kan ta. Ungdommen lærer også om seg selv via media hvor Afrikanere som regel bare omtales i negative sammenhenger. For eksempel kobles kriminalitet som begås av utlendinger ofte til etnisk bakgrunn. Dette skjer ikke når etniske nordmenn begår kriminelle handlinger. Afrikanere fremstilles også generelt som stakkarslige. Dette gjør at ungdommene ofte få et negativt forhold til foreldrenes etniske bakgrunn og representerer en trussel mot deres identitetsutvikling. I deres hverdag opplever de også ofte diskriminering og negative reaksjoner fra nordmenn. Selv er jeg dataingeniør. Når jeg presenterer meg med tittel reagerer nordmenn ofte med overraskelse, og jeg får beskjed om at jeg har klart noe som jeg egentlig ikke burde. Afrikan Youth forsøker å skape arenaer for sosial læring og samhandling. Det sentrale tema er identitet. Vi stiller spørsmål ved negative forestillinger om afrikanere og diskuterer hva som gjør at våres bakgrunn gjøres om til noe negativt. I tillegg driver vi aktiviserende og forebyggende arbeid. Alle aktiviteter i Afrikan Youth er brukerstyrt. Ungdom er representert i alle organisasjonsledd, i lederteam, i arrangørgrupper osv. Afrikan Youth driver også opplæringsvirksomhet, bl.a. lederutdanning og opplæring i skriftlig arbeid. Jeg blir ofte spurt: Hvorfor fokuserer dere bare på Afrikanere? Er dette ikke integrasjonshemmende? Da forteller jeg at de aktive i Afrikan Youth representerer over tretti forskjellige land. Det er heller ikke andre som fokuserer på afrikaneres behov eller sikrer dem tilgang på ressurser og like muligheter. Jeg pleier også å vise til at det er alminnelig godtatt å arbeide med andre spesielle grupper som trenger å styrke seg for å møte samfunnet. Dette gjelder for eksempel homofile og kvinner. Da bør det også være mulig for Afrikan Youth. Afrikan Youth forsøker å formidle kunnskap om Afrika og afrikanere gjennom aktive der de ferdes på skoler og andre steder, men vi har ikke midler til et eget sekretariat. Vår erfaring er at det mangler informasjon i samfunnet om Afrika og afrikanere, og kun en liten del av det som finnes er positivt. Folk tillater seg ofte å spøke om afrikanere og ting i Afrika som er negative og nedverdigende. Man kan gå mye lenger hvis man spøker. Snart kommer det en film som heter Svidd neger.

8 Den handler om en hvit norsk kvinne som er utro og føder en svart gutt. Det legges i en kurv og sendes nedover en elv hvor det blir funnet av noen samer og blir same. Til slutt skjønner gutten at han ikke er same og ender opp som kul og funky. Det er også en stereotype. Afrikanere er late og gidder ikke så mye, bare høre musikk. Vi henvendte oss og ville diskutere filmens innhold og tittel. Svaret vi fikk fra produsenten var: Ikke vær hårsår. Vi har også undersøkt mengden av informasjon om Afrika på biblioteker og i bokhandler. Det viste seg at det finnes svært lite. Mange opplever diskriminering og rasistiske holdninger i forhold til jobb. Når det er faglige problemer på skolen er det afrikansk bakgrunn og manglende integrering som er problemet, ikke dysleksi. Vi er også kommet så langt at mange er oppvokset i Norge og har norske utdanninger. Likevel møter de lukkede dører. Idrettsstjerner er de eneste forbildene som norsk-afrikansk ungdom har, for eksempel John Carew, John Ertzgaard eller Pah-Modou Kah. Aham Okeke var et forbilde som ble hyllet og omtalt som en norsk idrettshelt inntil han gjorde noe feil, så ble han en afrikansk Mange ungdommer falder ut på grunn av skepsis og fordommer. Når du har negative ting rundt deg, gjør det noe negativt med deg. Det har ikke å gjøre med kultur når noen ungdommer skeier ut. Noen bryter kontakten med hjemmet og bakgrunnen sin. Her kommer Afrikan Youths individuelle hjelpetiltak inn i bildet. Det er nytt i Norge å jobbe med identitet. Alt må knyttes til integrering. Men man må vi hvem man selv er, før man kan inngå i samfunnet på en positiv måte. Dett har man bl.a. forstått i USA og Storbritannia hvor det jobbes mye med identitet. Hvordan definerer vi så afrikanere, våres målgruppe? Afrikan Youth er for alle som har blodsbånd eller røtter til Afrika. I dag har Afrikan Youth medlemmer med bakgrunn fra USA, Latinamerika, Karibia og Afrika. I øyeblikket har vi kontakt til ca. 200 ungdommer. Siden Afrikan Youth ble startet har vi hatt kontakt med over 1000 ungdommer. I dag er ungdom ikke nødvendigvis knyttet til en organisasjon og ønsker ikke de forpliktelsene som ligger i å drive vanlig medlemsarbeid. De er brukere av ulike tilbud og ofte for kortere perioder. Dette har betydning for hvordan Afrikan Youth er organisert. Afrikan Youth er ikke en medlemsorganisasjon. Det er heller ikke et heltids fritidssenter. Det er et aktivitetstilbud som har brukerorganisering. Det vil si at organiseringen foregår rundt aktivitene. Samtidig har vi et todelt formål. Det ene er å fremme synspunkter overfor samfunnet. Det andre er innsatsen for å ta vare på enkeltpersoner. Det ene er mer politisk og det andre mer sosialt, og det gjør det vanskelig å plassere oss i noen bås. Tidligere har vi lånt lokaler av bydel 5, og jeg må nevne at hadde det ikke vært for bydel 5 hadde ikke Afrikan Youth kommet så langt som vi er nå. Få får dessverre slik støtte fra en bydel som vi har fått. Nylig ble vårt lokale overtatt av Olav Thon og leien ble satt opp til et nivå langt over det vi kunne klare. Vi var imidlertid så heldige at Thon-gruppen hadde et gammelt verkstedlokale som vi kunne overta til billig leie. Det driver vi nå og setter i stand på dugnad. Dette lokalet skal være den fremtidige base for våre aktiviteter. Dessverre er det ikke alle som har vært så heldige som vi. Det er meget trist at VietNor er lagt etter 7 års virksomhet. De fant det dessverre ikke forsvarlig å drive videre på de vilkår de hadde. De fant ikke at de ikke lenger kunne forsvare å engasjere ungdom samtidig som organisasjonens drift til stadighet var truet på grunn av manglende midler til drift.

9 Urbane ungdommers behov Innledning v/ Farooq Farooqi, Bydel 5 Min erfaring er at ungdom i dag sier: Jeg har ikke bruk for å være medlem, og at vanlige norske organisasjoner ikke appellerer til minoritetsungdommen. Samtidig er det feil at ungdommen bare vil ha penger og forbruk og ikke ønske å endre seg og sine omgivelser. Temaet for denne innledning er livet utenfor medlemsorganisasjonene og oppvekst i en urban setting. Jeg har invitert med Babou Sarr til å si noen ord også, så vi deler taletiden. Jeg sitter i Minoritetsarbeidsgruppen i bydel 5, Grünerløkka-Sofienberg Oslo kommunen engasjement i forhold til minoritetsungdommer i bydel 5 startet allerede på 70-tallet hvor man så at ungdommer med innvandrerbakgrunn i liten grad gjorde bruk av etablerte ungdomsklubbene. Dette førte til at lederne for fritidsklubbene foreslo å etablere et spesielt tilbud for minoritetsungdommer. En arabisk og en pakistansk fritidsklubb ble opprettet. De nasjonale fritidsklubbene fungerte frem til 1994 hvor de ble avviklet etter ønske fra brukerne. I stedet valgte vi en ny modell som ble tilrettelagt for å håndtere etnisk mangfold. Dette ble til ungdomsklubben X-ray i Brenneriveien som fungerer etter brukerstyringsprinsippet med et eget styre valgt blant brukerne. Min erfaring er at ungdom i dag sier: Jeg har ikke bruk for å være medlem, og at vanlige norske organisasjoner ikke appellerer til minoritetsungdommen. Samtidig er det feil at ungdommen bare vil ha penger og forbruk og ikke ønske å endre seg og sine omgivelser. Ungdom vil stadig tas med på råd og medvirke og påvirke. Derfor hadde det også stor symbolsk betydning at ungdommen fikk overrakt egne nøkler da X-ray ble åpnet. Dette var et signal om at vi hadde tillit til ungdommene og dørene til X-ray er åpne for alle. Det står ikke voksne i døren og kontrollerer hvem som slipper inn. Tvert imot er X-ray åpen for alle 24 timer i døgnet syv dager i uken. Likevel har ungdomsklubben unngått problemer og utviklet seg til en stor suksess hvor ungdommer styrer selv og lærer av hverandre. X-ray har nå eksistert i 8 år og har et ukentlig besøkstall på ungdommer. De minoritetsungdommer som kommer på X-ray trenger felles aktiviteter og noen som tror på dem, stoler på dem og tar dem på alvor. Samtidig trenger de å styrke sin personlighet, og dertil trenger de rollemodeller. Afrikas Youth gjør en kjempejobb i så måte. Nylig har vi også blitt kjent med det arbeidet Tyrkisk ungdom driver. Derfor er det kjempeviktig at myndighetene støtter disse organisasjonene økonomisk. Kommentarer fra Babou Sarr Min erfaring er at minoritetsungdommenes fokus er på aktiviteter, men de mistrives med organisasjonslivets formalia. Deltakelse i en organisasjon eller en aktivitet er heller ikke nok for dem. I dag ønsker ungdommene å drive med flere aktiviteter. Fleksibilitet må derfor være et motto, eller når vi ikke frem til disse ungdommene.

10 Det jeg skal si i dag sier jeg på bakgrunn av mine erfaringer som aktiv og leder i Non-fighting Generation som ble startet for 12 år siden og nedlagt i forfjor. Da jeg tok over som lede holdt Non-fighting Generation på å dø ut. Så vi måtte arbeide hele døgnet for å sikre organisasjonens overlevelse som en positiv kraft blant minoritetsungdom i Oslo, og videreføre arbeidet mot vold og konflikt. I motsetning til hva som ofte er forestillingen om byråkratiet hadde vi en ganske fin dialog med Barn- og familiedepartementet, mens vi alltid hadde problemer med å få Oslo kommune sentralt til å ta organisasjonen seriøst. Vi fikk også til en dialog med LNU, selv om de har sine regler som var et hinder for organisasjoner av vår type. Bydel 5 hjalp oss heldigvis økonomisk og praktisk. Uten denne støtten hadde vi ikke klart oss. Ellers søkte vi prosjektmidler og satte i gang de aktiviteter vi kunne. I det følgende vil jeg snakke om minoritetsungdommer s måte å delta i samfunnet på. Dessverre er deltakelsen fra etniske minoriteter ikke kommet særlig langt, og det har dessverre ikke blitt bedre med årene. En stor del av grunnen til dette er manglende støtte fra offentlige myndigheter og manglende forståelse for disse ungdommenes måte å delta i samfunnet på. Myndighetene må vise større fleksibilitet og forstå at man ikke kan stille samme krav til de fleste av disse ungdommene som man stiller i forbindelse med tradisjonelt organisasjonsliv i Norge. Norge er et av verdens mest organiserte samfunn, et foreningsland. Disse ungdommene har ikke den samme kultur for foreningsliv. I motsetning til norske ungdommer lærer de ikke om foreningsarbeid gjennom sine foreldre. Min erfaring er at minoritetsungdommenes fokus er på aktiviteter, men de mistrives med organisasjonslivets formalia. Deltakelse i en organisasjon eller en aktivitet er heller ikke nok for dem. I dag ønsker ungdommene å drive med flere aktiviteter. Fleksibilitet må derfor være et motto, eller når vi ikke frem til disse ungdommene. En viktig grunn til at Non-fighting Generation ble nedlag er at vi aldri fikk etablert et sekretariat. Spørsmålet som myndigheter og politikere nå bør stille seg er hvordan man kan støte opp om de organisasjoner og tiltak for minoritetsungdommer som fremdeles eksisterer. For å sikre langsiktig drift må de bl.a. sikres mulighet til å opprette sekretariater. Da skal man legge vekt på hva disse organisasjonene står for og det arbeid de gjennomfører og ikke formaliteter. Non-fighting Generation ble nedlagt fordi vi fikk motgang. Vi snakket omsider ved virkeligheten som viktige beslutningstakere ikke ønsket å høre om. Derfor ble vi motarbeidet i en del sammenhenger. Bla stiller vi det spørsmål om man blir belønnet av myndighetene for å drive et seriøst arbeid med ungdommer eller for å være PR-kåt. Det offentliges møte med minoritetsungdom Innledning v/ Mari Bollingmo, politioverbetjent, forebyggende avdeling Manglerud politistasjon. Det finnes ting som frivillige organisasjoner kan tilby som det offentlige ikke kan. Politiet kunne for eksempel samarbeide målrettet med minoritetsorganisasjoner om enkeltpersoner som trenger oppfølgning. Jeg representerer avdeling for forebyggende arbeid på Manglerud politistasjon som dekker 7 bydeler i Oslo, hvorav Søndre Nordstrand er den største med ca innbyggere. Der er vi 16 stillinger som bare jobber med kriminalitetsforebyggende virksomhet.

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur

IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur Kort beskrivelse Vi ønsker å støtte opp om den restriktive holdningen som finnes mot rus i mange innvandrermiljøer. Bidra til å gjøre foreldre bedre i

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Arbeidsprogram for UngOrg

Arbeidsprogram for UngOrg Arbeidsprogram for UngOrg 2017-2018 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo. UngOrg bidrar til en sterk frivillig

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Arbeidsprogram for UngOrg

Arbeidsprogram for UngOrg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 Arbeidsprogram for UngOrg 2016-2017 Vedtatt på UngOrgs årsmøte, 30. mars 2016. Barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Kommune/bydel: Oslo / Bydel Grünerløkka Prosjektnavn: Danseglede Prosjektperiode (maksimalt

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering Barne, Likestillings- og Inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Dato: 13.10.2011 Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering Innledning Norges Kristne

Detaljer

Juventes 13. ordinære landsmøte Hadeland folkehøgskole, 15. 17. juli 2014 INNSTILLING FRA REDAKSJONSKOMITEEN FOR POLITISK PROGRAM

Juventes 13. ordinære landsmøte Hadeland folkehøgskole, 15. 17. juli 2014 INNSTILLING FRA REDAKSJONSKOMITEEN FOR POLITISK PROGRAM Forslaget er Helena Hitland Lokallag/ Hordaland Til politisk program innledning: Jeg foreslår å ha Juventes medlemsløfte under innledningen. 41 1 Medlemsløftet inngår i politisk program gjennom det vi

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Sysselsetting og inkludering Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Medlem av etnisk og likestillingsgruppe i SV Velferdskonferansen 06.03.06 Sysselsetting Diskriminering

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

LNUs interessepolitiske arbeid

LNUs interessepolitiske arbeid LNUs interessepolitiske arbeid Interessepolitikk LNU jobber med saker som berører rammevilkårene til alle barne- og ungdomsorganisasjonene. Økonomiske rammebetingelser: o Grunnstøtte o Frifond Ikke-økonomiske

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Per Haarr direktør oppvekst og levekår 10.12.2015 Forankring fryder Mangfold og deltakelse et av de fem langsiktige målene i Kommuneplanen 2014-2029 Stavanger

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.03.2015 23191/2015 2015/1896 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 22.04.15 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 2/08

Oslo kommune. Møteinnkalling 2/08 Oslo kommune Møteinnkalling 2/08 Møte: Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteen Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Tirsdag 08. april 2008 kl. 17.00 SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

Flerkulturell sikkerhetsforsta else

Flerkulturell sikkerhetsforsta else Flerkulturell sikkerhetsforsta else Er det en risikofaktor? Hvordan na frem med sikkerhetstenkning? Diskriminering 1 Dagens mangfold Minoriteter på landsbasis 15,3 % I noen byer er den minoritetsbefolkningen

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.

Detaljer

Et sted for ungdoms i Oslo. En presentasjon av Riverside-prosjektet, utgitt av Utviklingsenheten ved avdeling for oppvekst og fritid.

Et sted for ungdoms i Oslo. En presentasjon av Riverside-prosjektet, utgitt av Utviklingsenheten ved avdeling for oppvekst og fritid. PROSJEKT-BESKRIVELSE RIVERSIDE-PROSJEKTET Et sted for ungdoms i Oslo. En presentasjon av Riverside-prosjektet, utgitt av Utviklingsenheten ved avdeling for oppvekst og fritid. Oslo 17.12.2000 INNLEDNING

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Hvordan jobber vi? Siktemål Barn og unge er en viktig målgruppe for OXLO. Siden startsskuddet for OXLO-arbeidet i 2001 har det vært gjennomført

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR TILDELING AV TILSKUDD TIL FRIVILLIGE AKTIVITETER 2014

SØKNADSSKJEMA FOR TILDELING AV TILSKUDD TIL FRIVILLIGE AKTIVITETER 2014 SØKNADSSKJEMA FOR TILDELING AV TILSKUDD TIL FRIVILLIGE AKTIVITETER 2014 Søknad sendes til Bydel Grünerløkka, Postboks 2128 Grünerløkka, 0505 Oslo E-post: postmottak@bga.oslo.kommune.no Søknadsfrist 21.

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Kriminalitetsforebygging og forebygging av ekstremisme to sider av samme sak? v/siri Severinsen og Johanne Benitez Nilsen SLT

Kriminalitetsforebygging og forebygging av ekstremisme to sider av samme sak? v/siri Severinsen og Johanne Benitez Nilsen SLT Kriminalitetsforebygging og forebygging av ekstremisme to sider av samme sak? v/siri Severinsen og Johanne Benitez Nilsen SLT «Det hviler et ansvar på hver enkelt av oss i forebyggingen av radikalisering

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer)

4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer) 4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer) Innspill fra Innbyggerdialog-gruppa Arbeidet med kommunerformen er en fin anledning til å styrke lokaldemokratiet og involvere innbyggerne i viktige prosesser og

Detaljer

Dette gjelder også først og fremst første generasjon innvandrere, mens andre generasjon har et svarmønster som ligner mer på de norske ungdommene.

Dette gjelder også først og fremst første generasjon innvandrere, mens andre generasjon har et svarmønster som ligner mer på de norske ungdommene. Intro norsk alkoholkultur Kort beskrivelse Vi ønsker å støtte opp om den restriktive holdningen som finnes mot rus i mange innvandrermiljøer, gi nyankomne innvandrere en økt forståelse for den norske alkoholkulturen,

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Juvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017.

Juvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017. Juvente i 2017 Arbeidsplan 2015 2017 Vedtatt av landsmøtet i 2015. Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017. For at vi skal nå disse målene er det ikke nok at bare landsstyret

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.03.2015 23191/2015 2015/1896 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 22.04.15 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Rundskriv Q-10/2008. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - søknad om støtte for 2009 (kap. 857 post 73)

Rundskriv Q-10/2008. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - søknad om støtte for 2009 (kap. 857 post 73) Rundskriv Q-10/2008 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - søknad om støtte for 2009 (kap. 857 post 73) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Til bykommunene;

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt og

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om

Detaljer

Et tilbud til unge kvinner og menn i alderen år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet innenfor

Et tilbud til unge kvinner og menn i alderen år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet innenfor Et tilbud til unge kvinner og menn i alderen 15 25 år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet innenfor idrett, andre fritidsaktiviteter, organisasjonsliv og frivillig

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Juvente i Arbeidsplan Landsstyrets forslag

Juvente i Arbeidsplan Landsstyrets forslag Juvente i 2019 Arbeidsplan 2017 2019 Landsstyrets forslag Arbeidsplan 2017 2019 For at Juvente skal bli en stor, anerkjent og viktig organisasjon, trenger vi en plan for hvordan vi på en målretta måte

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Oppgave 1: Bildeanalyse

Oppgave 1: Bildeanalyse Oppgave 1: Bildeanalyse Digital Medieproduksjon 2011 Identitet er noe som skiller en person til en annen. Selv om alle mennesker er forskjellige, blir man alltid delt inn i grupper påvirket av mange faktorer

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Omsorg på tvers Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Prosjektleder: Organisasjonssjef Roar Råken 1 Bakgrunn I 2010-2012 jobbet

Detaljer

Bokhandleren på Grønland

Bokhandleren på Grønland Liv Hilde Boe Bokhandleren på Grønland Meningers mot mellom to kulturer QAPPELEN D/YMM INNHOLD FORORD 11 En stor del av dagens norske befolkning er preget av en oppvekst langt fra Norge 12 Det man ikke

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Kommune/bydel: Søknadsskjema skal benyttes av bykommunen/bydelen for hvert enkelt tiltak. (Oversendelsesbrevet skal inneholde en oversikt

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

Høring - råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse

Høring - råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse Journalpost:16/39160 Saksnummer Utvalg/komite Dato 053/2016 Fylkestinget 25.04.2016 Komite for samferdsel 25.04.2016 Høring - råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse

Detaljer

Side 1 av 7. Tittelen for foredraget er: Forventninger, nytt fra KMD og fremtidstanker.

Side 1 av 7. Tittelen for foredraget er: Forventninger, nytt fra KMD og fremtidstanker. Side 1 av 7 NYTT FRA KMD, FORVENTNINGER OG FREMTIDSTANKER Først vil jeg takke for at jeg har fått komme hit å åpne denne fagkonferansen her i Haugesund. Tittelen for foredraget er: Forventninger, nytt

Detaljer