Jus i hardt vær. Klimaendringer utfordrer. Advokater som skriver krim // Dommere trues Rettssikkerheten i NAV // Avslått mikrofon i retten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jus i hardt vær. Klimaendringer utfordrer. Advokater som skriver krim // Dommere trues Rettssikkerheten i NAV // Avslått mikrofon i retten"

Transkript

1 W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Klimaendringer utfordrer Jus i hardt vær Advokater som skriver krim // Dommere trues Rettssikkerheten i NAV // Avslått mikrofon i retten

2 HVEM ER BILLIGST I LANDET HER? Strømprisen endrer seg fra time til time og det er så å si umulig å alltid ha den billigste strømavtalen men løsningen er enkel: Som medlem i Juristforbundet kan du få Topp 5-garanti! TOPP-5 GARANTI Enkelt å bestille gratis å bytte! Les mer og bestill Topp 5-garanti på norgesenergi.no/juristforbundet Nytt forsikringstilbud fra 2015 Medlemmer i Juristforbundet får svært gunstige betingelser på forsikring gjennom Juristforbundet Forsikring. Forsikringskontoret gir deg svar på alt du lurer på, mulighet til å kjøpe forsikringer og hjelp til å si opp eksisterende forsikringer du har i andre selskaper. Forsikringsproduktene leveres av Storebrand. Juristforbundet Forsikring Telefon: forsikring@juristforbundet.no MEDLEMSFORDELER

3 Innhold 6 16 Jus i hardt vær Siden sist 6 Hardt vær Flom, ras og ekstremvær utfordrer jussen, sier Steinar Taubøll. 18 Advokater skriver krim 21 Lærte opp journalister Halloween-saken Scandinavian Star Monika-saken 22 Skremt av prosess Geir Ole Nilstads sønn ble drept i Halloween-saken. Han er skremt over rettsprosessen. 28 Trusler mot dommere Edvard T. Eide Dyrevelferdsloven Advokatlovutvalget 26 Etterlyser kompetanse Sverre Bromander i Politijuristene sier det er mye å lære av Monika-saken. 38 Jurister i NAV 40 Lydopptak i domstolen Arbeidslivet Fagartikkel Juss-Buss kommenterer 28 Trusler mot dommere Dommerforeningens leder, Ingjerd Thune, forlanger tiltak mot trusler. 51 Curt A. Lier mener Meninger Stilling ledig Nytt om navn 38 Rettssikkerhet i NAV Leder av Juristforbundet i NAV mener antall små NAV-kontorer må ned. Trusler mot dommere må anses som et angrep på rettsstaten og det frie demokratiet Ingjerd Thune, side 29

4 Annonsér i Juristkontakt Gjennom Jobbmarkedet når du norske jurister i både privat og offentlig sektor. Du treffer forvaltnings jurister og nærings livs jurister, advokater og dommere, jus studenter og alle andre typer jurister. Ved publisering på nett vil stillingsannonser eksponeres her: nyhetsbrev til medlemmer hver 14. dag Annonse i papirutgaven INKLUDERER alltid nett! Annonseformater Utgivelsesplan /1 side 396 x 281 (Inkl. 3 mm utfallende) 1/1 s 201 x 281 (Inkl. 3 mm utfallende) Nr Materiellfrist (annonser) Utgivelse 1 9. januar 21. januar februar 25. februar mars 1. april april 13. mai 1 spalte 52 x spalter 108,5 x spalter 165 x juni 17. juni august 26. august september 30. september oktober 4. november 1/6 s 52 x 111 1/4 s 108,5 x 111 1/2 s 165 x november 9. desember ANNONSEANSVARLIG Per-Olav Leth 07 Media Mobil: e-post: perolav@07.no

5 JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes Journalist Tore Letvik Annonsesjef Per-Olav Leth 07 Media Tlf.: Design/layout Inge Martinsen, 07 Media Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 27. april Redaksjonen avsluttet 24. mars Tips redaksjonen omg@jus.no mob For annonser perolav@07.no tlf.: Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Kostbare naturkrefter Økt kunnskap om uvær, flom, ras og ekstremvær utfordrer og skjerper krav til arealbruk og planlegging. Hvem har ansvaret når ny kartlegging og kunnskap får konsekvenser, som for eksempel økonomisk tap for en utbygger? Vi har i denne utgaven tatt turen til Lom kommune i Oppland for å besøke ekteparet Kjell og Grete Madsen. Det er 800 meter fra eiendommen deres så å si rett opp til den vakre snøkledde fjelltoppen Lomseggen. Her har de gjennom sitt selskap Nissegården drevet med næringsutvikling basert på turisme en aktivitetsgård med hytteutleie som skal trekke folk til den naturskjønne fjellkommunen i Gudbrandsdalen. Basert på tidligere byggetillatelser og godkjent reguleringsplan var de bare halvferdig med den næringsutviklingen de hadde planlagt å gjennomføre da planene for eiendommen måtte endres. For da det viste seg at området hadde høyere sannsynlighet for snøras enn regelverket tillater, ble det stans i ytterligere byggetillatelse Madsen hadde basert hyttesatsningen og næringsutviklingen på. Ekteparet gikk til erstatningskrav mot kommunen. De vant fram i tingretten, men ikke i lagmannsretten. Nylig ble saken avgjort i Høyesterett, i Madsens disfavør. Madsen tapte saken, men en av høyestrettsdommerne dissenterte i avgjørelsen, og mente uten å ta stilling til selve erstatningsspørsmålet at kommunen ikke hadde oppfylt sine plikter etter plan- og bygningsloven. At det er vanskelig å vurdere hvor grensen ligger for ansvar mellom kommune og utbygger, viser både domstolsbehandlingen og intervjuer med jurister i denne utgaven. Steinar Taubøll ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet peker på at veksten av tilgjengelig informasjon, takket være ny teknikk og økonomisk evne, og et økt farepotensial på grunn av klima- endringer, gir utfordringer. Men han mener dommen slår fast at grunneier ikke har krav på å få innvilget en søknad om utbygging, til tross for at søknaden er i tråd med plan, når ny kunnskap om fare foreligger på søknadstidspunktet. Og at man ikke får erstatning for tap som skyldes nyoppdagede farer i eksisterende bebyggelse, med mindre kommunen har utvist uaktsomhet ved godkjenningen. Advokat Mia Ebeltoft i Finans Norge, som er hovedorganisasjon for finansnæringen, mener på sin side at Høyesterettsdommen ikke vil danne presedens i byggesaker og viser blant annet til at dommen omhandler en sak som ble behandlet av kommunen for en del år siden. Hun sier at kommuner nå bør vite at på grunn av klimaendringer har naturskadene økt og vil øke ytterligere i forhold til prognoser som NVE og forskning viser til. Naturskader blir stadig dyrere for forsikringsselskapene og i perioden betalte forsikringsselskapene ut til sammen 10,66 milliarder kroner i erstatning for værrelaterte skader, ifølge tall fra Finans Norge. Skader som følge av ekstrem nedbør, flom, skred og storm er ventet å øke fremover på grunn av klimaendringer. Kjell og Grete Madsen i Lom har opplevd det som trolig stadig flere utbyggere vil kunne oppleve av økende utfordringer knyttet til klimapåvirket natur og det ansvar plan- og bygningsloven krever for å undersøke fare som følge av naturforhold. Avgjørelsen i Høyesterett viser etter min mening at ingen bør stole på den byggetillatelsen en kommune gir. Reguleringsplanen betalte jeg kroner for å få utarbeidet, forteller Madsen i vår store tema-sak denne gang. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Utgiver:

6 Trodde kommunen hadde ansvar for å undersøke rasfare Næringsutvikler saksøkte kommune tapte i Høyesterett Klimaendringene skaper hodebry for kommuner, utbyggere og jurister og har nådd helt inn i landets øverste domstol. Ekteparet Kjell og Grete Madsen gikk til sak mot kommunen de bor i for å kreve erstatning etter at kommunen ga byggetillatelse i et område som senere viste seg å ha høyere sannsynlighet for snøras enn regelverket tillater. Nå har de tapt i Høyesterett, i en prinsippsak som trekker linjer i ansvaret mellom kommunene og utbyggere i en stadig mer klimapåvirket hverdag. En av de fem høyesterettsdommerne dissenterte i avgjørelsen. Tekst og foto: Tore Letvik Jeg trodde det var kommunen som hadde ansvar for å undersøke grundig faren for ras med tanke på å forhindre at det skjer utbygging i rasfarlige områder. Vi fikk byggetillatelse og vår private reguleringsplan ble godkjent. Det tok vi som et klarsignal for å kunne satse på den næringsutviklingen vi hadde planlagt å gjennomføre, sier Madsen til Juristkontakt. Han har opplevd det trolig stadig flere utbyggere vil kunne oppleve av økende utfordringer knyttet til klimapåvirket natur og det ansvar plan- og bygningslovens krever for å undersøke fare som følge av naturforhold. Vi er ved Skim-vannet i Lom kommune i Oppland. Over oss ruver den naturskjønne Lomseggen om lag 1200 meter over havet. Vi er på eiendommen til Kjell og Grete Madsen på Nordre Vike, om lag to kilometer utenfor Lom sentrum. Eiendommen ligger 400 meter over havet. Det er 800 meter fra eiendommen så å si rett opp til den snøkledte Lomseggen. Mellom gården og Lomseggen ligger Riksvei 15, som går mellom Gudbrandsdalen og Vestlandet. Det

7

8 Jus i hardt vær var på denne eiendommen de to, og deres selskap Nissegården AS var i gang med en næringsutvikling basert på turisme. Ekteparet ville satse på turismen i bygda de bor i. De ville utvikle eiendommen til en aktivitetsgård med hytteutleie og stiftet to selskaper som senere har stått for næringsvirksomheten på eiendommen. Kjell Madsen utarbeidet og fikk godkjent en privat reguleringsplan for området i år 2000, hvor den nordvestre delen av eiendommen var avmerket som fareområde. Der var det ikke aktuelt å bygge likevel. Der visste vi at det var rasfare. På andre deler av eiendommen var det imidlertid gitt en godkjenning som vi trodde ga oss rett til å videreutvikle næringsvirksomheten, sier Madsen som fra 1999 til 2006 fikk ti ulike byggetillatelser av kommunen. I 1999 godkjente kommunen bygging av driftsbygning, sauefjøs og resepsjon og i 2000 oppføring av servicebygg. Madsens private reguleringsplanforslag for eiendommen ble vedtatt i juni Etter dette tidspunkt ga kommunen tillatelse til bygging av løe/selskapslokale i 2000, 20 store hytter i 2001, 21 små hytter og tilbygg til bolighus i 2005 og stall i Alle bygningene, så nær som 11 av de små hyttene, er oppført. I 2002 fikk Madsen også tillatelse til å bygge 40 mindre campinghytter innenfor fareområdet nordvest på eiendommen. Han utnyttet imidlertid ikke tillatelsen, som senere bortfalt. Vant i tingretten Som ledd i arbeidet med ny kommuneplan, engasjerte Lom kommune Norges Geotekniske Institutt (NGI) til å vurdere rasfaren rundt kommunesenteret Fossbergom. NGIs rapporter fra februar 2009 og oktober 2010 konkluderte med at flere områder hadde en årlig nominell sannsynlighet for snøskred større enn 1/1000, det vil si hvor det i snitt kan forventes ett snøras per 1000-årsperiode. Dette er grensen etter forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK 97) for hvor det er tillatt å føre opp hus til beboelse. Undersøkelsen viste at hele Madsens eiendom lå i et område hvor skredfaren var minst 1/1000 og 15 av turisthyttene lå i et område med beregnet faregrad over 1/333. I april 2011 skrev Madsen til kommunen og søkte om tillatelse til videre utbygging av Nissegården AS i henhold til godkjent reguleringsplan. Nå fant imidlertid kommunen at søknaden ikke oppfylte kravene til dokumentasjon og den ble derfor ikke realitetsbehandlet. I kommunens svarbrev ble det likevel henvist til rasfaren på eiendommen og opplyst at kommunen hadde søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om støtte til sikringstiltak. NVE avslo søknaden om støtte til skredsikring. Nytten ved sikringstiltakene var etter NVEs vurdering ikke stor nok til å forsvare kostnadene. Det ble vist til at den beste måten å sikre liv og helse mot snøskred på ville være å sørge for at hyttene bare ble brukt sommerstid. Vi var bare halvferdig med den næringsutviklingen vi hadde planlagt å gjennomføre basert på tidligere byggetillatelser og godkjent reguleringsplan, sier Madsen. Han gikk til sak mot kommunen og KLP Skadeforsikring AS med krav om fastsettelsesdom for erstatningsansvar som følge av at det var godkjent bygging i rasfarlig område. Og han vant fram i første instans. I mai 2013 avsa Nord-Gudbrandsdal tingrett en dom som konkluderte med at de saksøkte var erstatningsansvarlige overfor Madsen og Nissegården AS for de økonomiske tapet de hadde lidt som følge av at Lom kommune hadde tillatt oppføring av bygninger i rasfarlig område. I dommen het det at KLP Skadeforsikring AS sitt ansvar var begrenset til 9,95 millioner kroner. Tingretten fant at kommunen ikke hadde foretatt noen egentlig vurdering av rasfaren, og at kommunen derved hadde opptrådt uaktsomt. Den ble også dømt til å betale saksøkers saksomkostninger. Vi følte at vi ble rettferdig behandlet, men det skulle ikke vare lenge, sier Madsen. Anket Lom kommune anket til Eidsivating lagmannsrett som kom til et helt motsatt resultat enn tingretten. Lagmannsretten fant at kommunen vurdert ut fra kunnskapen om rasfare som kommunen hadde på dette tidspunktet ikke hadde overtrådt alminnelige krav til god aktsomhet, og frifant kommunen og KLP Skadeforsikring AS. Dette var for oss et helt uakseptabelt utfall og vi anket derfor til Høyesterett, sier Madsen. Saken ble funnet å være av så prinsipiell karakter at den ble sluppet inn for behandling i Høyesterett. Anken gjaldt rettsanvendelsen, bevisbedømmelsen og saksbehandlingen. Bare anken over bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen ble tillatt fremmet for Høyesterett. For Madsen gikk høyesterettsdommen i fullstendig gal retning.. Avgjørelsen i Høyesterett viser etter min mening at ingen bør stole på den byggetillatelsen en kommune gir. Denne reguleringsplanen betalte jeg kroner for å få utarbeidet. I vårt tilfelle viser Høyesteretts dom at reguleringsplanen ikke en gang er verdt papiret det er skrevet på. Jeg har mistet troen på rettssystemet, sier en tydelig skuffet Kjell Madsen til Juristkontakt. Madsen og hans prosessfullmektig, advokat Christian Wefling, prosederte på at kommunen hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt ved å godkjenne byggesøknadene og tillate oppføring av bygninger uten å foreta nærmere undersøkelser av rasfaren. «Kommunen er pålagt en streng undersøkelsesplikt for å forhindre at det skjer utbygging i rasfarlige områder. Denne plikten er ikke oppfylt. Kommunen skulle ha krevd 8 Juristkontakt

9 Ingen bør stole på den byggetillatelsen en kommune gir Ekteparet Kjell og Grete Madsen fikk ikke utviklet eiendommen som planlagt og gikk til sak mot kommunen. at Madsen dokumenterte at området var trygt», fremholdt Wefling i Høyesterett og viste til at topografien i området og jevnlige skred på den nordvestre delen av eiendommen medførte en skjerpet aktsomhetsplikt for kommunen. Madsens prosessfullmektig fremholdt at det forelå detaljerte retningslinjer fra sentrale myndigheter med en tallfestet norm for skredrisiko på 1/1000, og at kommunen ut fra en slik norm ikke kunne basere seg på egen kjennskap til rasfaren, at det forelå årsakssammenheng mellom kommunens uaktsomhet og Madsen og Nissegården AS tap, og at tapet kunne sees under ulike synsvinkler: som verditap på eiendommen, som kostnader ved sikring eller flytting av bygninger eller tap som følge av at videre utbygging av gården blir uaktuelt. Akseptabel risiko Lom kommune og KLP Skadeforsikring prosederte i Høyesterett på at kommunen ikke hadde handlet uaktsomt, og at det ikke var noen lokal kunnskap om rasfare utenfor den nordvestre delen av eiendommen. «Den kommunale risiko- og sårbarhetsanalysen hadde konkludert med at det var akseptabel risiko i området. Madsen hadde med sakkyndig bistand selv utarbeidet et privat reguleringsforslag og i den forbindelse krysset av for at rasfare var vurdert. Kommunen hadde ingen foranledning til å reise spørsmål ved rasfaren før faresonekartet fra NGI forelå», fremholdt advokat Tormod A. Sletten, som prosederte saken for Lom kommune og KLP Skadeforsikring AS. De viste også til at det fra de ankene partene ikke var påvist noe lidt økonomisk tap, at driften hadde gått med underskudd og at det ikke var påregnelig at det ville skje videre utbygging. «Det kan uansett ikke utledes noen rett til videre utbygging av en reguleringsplan. Det er ikke sannsynliggjort at eiendommens markedsverdi er redusert. Virksomheten kan fortsette som før, og ingen bygninger vil kunne kreves revet», fremholdt kommunens prosessfullmektig og nedla påstand om at anken ble forkastet. Høyesterett fant at kommunen ikke hadde handlet erstatningsbetingende uaktsomt da kommunen godkjente byggesøknadene fra Madsen. Da tillatelsene ble gitt, antok både kommunen og utbygger at det ikke var fare for snøskred på eiendommen. Seinere undersøkelser viste imidlertid at risikoen for ras i området var større enn det som er grensen etter regelverket. Ved avgjørelsen la Høyesterett blant annet vekt på at det ble tatt hensyn til kjent rasrisiko og at hverken kommunen eller byggherren da tillatelsene ble gitt hadde opplysninger om skred på det aktuelle området. Videre ble det lagt vekt på at det bare dreide seg om sommerhytter og hus som ikke var til beboelse, og at det generelt var liten rasfare i kommunen. Dommen bidrar til å fastlegge hvilke krav som med rimelighet kan stilles til en kommune ved behandlingen av byggesøknader i et område som seinere viser seg å være rasutsatt. En dommer dissenterte og mente at kommunen ikke hadde oppfylt sine plikter etter plan- og bygningsloven. Kjell og Grete Madsen forteller at de sitter igjen med en stor tomhet etter rettsavgjørelsen. Vi har boplikt i huset vi bor i på eiendommen, og har liten tro på at det vil være mulig å selge nå som det er konstatert rasfare her. Vi har satset alt det vi har på å utvikle virksomheten. Nå har vi intet annet valg enn å bli boende og å drive med det vi har. Vi er enormt skuffet over hele prosessen, sier de to. Juristkontakt

10 Større profesjonalisering av risikovurderingen i byggesaker Dosent i juridiske fag, Steinar Taubøll ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) mener avgjørelsen i Høyesterett viser at både kommuner og utbyggere i større grad må bruke ekspertråd i byggesaker hvor naturforhold kan representere en fare. Det legges opp til en større profesjonalisering av risikovurderingen, sier Taubøll som foreleser om klimatilpasningsansvar og naturfare for kommunepolitikere rundt om i landet. Tekst: Tore Letvik Foto: Thomas Haugersveen

11 Jus i hardt vær

12 Jus i hardt vær Taubøll mener Nissegård-saken gir et tydelig eksempel på møtet mellom tre utviklingstrender i vårt samfunn. For det første veksten av tilgjengelig informasjon takket være ny teknikk og økonomisk evne. For det andre økt farepotensial av usikker størrelse på grunn av klimaendringer. For det tredje de økende forventningene om at det offentlige garanterer for sikkerhet i de fleste av livets forhold. Det er en åpenbar spenning i dette krysningsfeltet, sier Taubøll. Han mener økt kartleggingsevne og økt farepotensial sammen gir en voldsom vekst i opplevd fare. Dette påkaller økende aktsomhet og forebygging. Full trygghet er umulig å oppnå i og med at samfunnets ressurser fortsatt er begrensede. Et klassisk eksempel på dette er ulykkene i veitrafikken som teoretisk kunne vært unngått. Veitrafikken illustrerer også hva som gjelder i mange sektorer; en ansvarsfordeling mellom brukerne og den offentlige infrastrukturen. Plan- og bygningsloven legger også opp til en slik ordning, og reglene om tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare bør leses i dette lyset. Lovens 28-1 og den tidligere 68 stiller strenge krav til det offentlige, men det er fortsatt ikke krav til allvitenhet eller objektivt ansvar, sier Taubøll. Han mener Nissegård-saken gjelder et erstatningskrav med en meget spesiell innfallsvinkel. Utbyggeren fikk først godkjent sin private reguleringsplan. I de påfølgende årene fikk han i tråd med planen byggetillatelse til 44 bygninger som brukes i hans næringsvirksomhet. Et nytt farekart i 2010 viste at hele eiendommen til utbygger hadde så høy risiko at videre bygging ikke var lovlig. Altså et klassisk eksempel på nyoppdaget klimarelatert fare som gir handleplikt for myndighetene. Juridisk sett var det dermed umulig for utbygger å kreve videre utbygging eller erstatning for tapt byggemulighet. For å komme i posisjon til erstatning saksøker han heller kommunen for å ha gitt ham de tillatelsene som opp til nå har vært utgangspunktet for næringsdriften, og som han har full mulighet til å bruke videre, sier Taubøll. Hvis det skulle betales full erstatning til alle som kom innenfor en nyoppdaget faresone ville det bli så dyrt at man nesten måtte slutte med kartlegging Prinsipiell Naturskadejuristen mener Høyesteretts dom er av stor prinsipiell interesse selv om den konkrete situasjonen er uvanlig. Dette fordi dommen fokuserer rendyrket på hvilken grad av aktsomhet en kommune må ha når den vurderer naturfare i byggesaker. Og siden dommen er avsagt under dissens på dette punktet kan vi regne med at det foreligger et grensetilfelle. Dette gir dommen ytterligere verdi som målestokk for senere saker. Slik jeg leser Nissegård-dommen holder den fast på en normalt streng aktsomhetsnorm, i tråd med det meste av underrettspraksis. Kommunens vurdering blir sett i lys av hva som var normalt kunnskapsnivå på vedtakstiden. Nettopp her ligger også det økte kravet til profesjonalisering, fordi det er bygget opp mye ny ekspertise de siste årene, og den må brukes. Mange kommuner kan nok oppleve dette som en skjerping av aktsomhetsnormen. I denne saken. I etterpåklokskapens lys ser man at det var teoretisk mulig for begge parter å belyse saken enda bedre, men skulle man legge avgjørende vekt på dette ville man være over i et tilnærmet objektivt ansvar for kommunen, sier Taubøll. Han mener det er lett å forstå utbyggerens frustrasjon over tapte inntektsmuligheter. Kommunens skifte av standpunkt mellom reguleringsplan og byggesøknadene ti år senere kan sikkert oppfattes som virrete, men er jo faktisk en konsekvens av økt bevisstgjøring. En bevisstgjøring man antagelig ville satt pris på hvis skredet en dag kom. Et interessant forhold ved saken er at en utbygger som selv krysset av på søknadsskjemaet for at sikkerheten var utredet, og funnet god nok, går til sak mot kommunen fordi kommunen ikke stilte større krav til hans utredning. Utbyggerens egenerklæring ble riktignok ikke tillagt avgjørende betydning i dommen, men forholdet er et eksempel på sprikende rolleforventninger i møte med risiko. Sammenlignet med veitrafikken kunne man spørre om hvilke farlige svinger myndighetene plikter å skilte, og hvilke bilførere forventes å oppdage selv. Ikke erstatning Hva innebærer dommen for personer som ønsker å bygge ut eiendommer i områder som kan være rasutsatt? Dommen slår fast at grunneier ikke har krav på å få innvilget en søknad om utbygging, til tross for at søknaden er i tråd med plan, når ny kunnskap om fare foreligger på søknadstidspunktet. Dette uten at utbygger får erstatning for sine tapte muligheter. Videre viser dommen at man ikke får erstatning for tap som skyldes nyoppdagede farer i eksisterende bebyggelse, med mindre kommunen har utvist uaktsomhet ved godkjenningen. Prinsippene gjelder ikke bare for snøras, men også fjellskred, leirskred, flom osv. Hvis det skulle betales full erstatning til alle som kom innenfor en nyoppdaget faresone ville det bli så dyrt at man nesten måtte slutte med kartlegging, noe som også er utenkelig. Et godt eksempel er skredog tsunamifaren ved Åknes som berører ti kommuner. Må folk/firmaer forholde seg til kommunene på en annen måte enn tidligere? 12 Juristkontakt

13 Nei, dommen holder etter min mening fast på de prinsippene som allerede er fulgt i de fleste underrettsdommer på dette feltet. Hovedansvaret for fareutredningen ligger hos den som vil bygge, men kommunen har et ansvar for å vurdere om de framlagte opplysningene er tuftet på et bra nok grunnlag. Innebærer dommen at grunneiere og utbyggere nå får et større ansvar, og at de ikke kan stole på at en byggetillatelse gitt av kommunen gir tilstrekkelig trygghet for at man kan investere penger i næringsvirksomhet eller husbygging? Ansvarsfordelingen har ikke blitt endret. Dommen viser at kommunens ansvar for kvalitetssikring av utbyggers opplysninger er underlagt et normalt aktsomhetskrav. Det er viktig å se at denne saken i realiteten dreier seg om hele prosessen med reguleringsplan og byggetillatelser, og at det var endringene i farekunnskap som førte til at byggetillatelse senere ikke kunne gis i tråd med planen. Dette vil vi nok se mer av som følge av klimatilpasning. Tilbaketrekking av en gitt byggetillatelse er derimot lite aktuelt, med mindre man oppdager en ny fare før byggestart. Dommen sier imidlertid ikke noe om den situasjonen. De som har bygget på grunn som senere viser seg å ha dårlig sikkerhet vil, som Nissegården, kunne fortsette bruken. Og hvis det skjer en ulykke vil kommunen være erstatningsansvarlig bare hvis det ble utvist uaktsomhet på vedtakstidspunktet. Dette gjelder all eksisterende bebyggelse. For eksempel har flere hundre tusen personer på grunn av ny kartlegging oppdaget at de bor i områder som kan få problemer med kvikkleire. Bruksforbud kommer ikke før faren har blitt helt prekær, slik som det ventede raset fra Mannen i Romsdal, sier han. Små kommuner Både kommuner og utbyggere må ta inn over seg at naturfarene i Norge øker som følge av klimaendringer og at man plikter å ta i bruk nye kartleggingsmeto- Økt kartleggingsevne og økt farepotensial gir voldsom vekst i opplevd fare, sier Steinar Taubøll. der som har blitt tilgjengelige. Nasjonale myndigheter har en bevisstgjøringsoppgave når det gjelder lokal klimatilpasning. Universiteter og høgskoler har også en sentral rolle når det gjelder formidling av kunnskap. Jeg deltar selv i denne prosessen som redaktør av Kart og plans temanummer om klimatilpasning som kom ut Der vil man blant annet finne to artikler som går rett på temaet i den aktuelle dommen. Hva med et prinsipp om at den menige mann, som har mindre ressurser og forutsetninger for å ha, eller å skaffe seg, nødvendig kunnskap kan ikke han/hun lenger kunne stole på de avgjørelser som fattes av en «profesjonell part, som en kommune når det gis en byggetillatelse? I saker mellom private og det offentlige kan man lett fristes til å anføre argumenter fra forbrukerlovgivningen, den lille mot den store. Kommunens hovedansvar preger også eldre rettspraksis om farevurdering i planer og byggetillatelser. Men bildet av den lille menige mann og den sterke allvitende kommunen er i de fleste tilfeller feil når det kommer til slike planer som denne dommen gjelder. I dag utarbeides nesten alle reguleringsplaner av private firmaer, og de fleste har solid kompetanse på det de gjør. Ofte vil det faktisk være den næringsdrivende som har mest kompetanse og utredningsressurser. Særlig tydelig blir dette i forhold til små kommuner. Denne dommen gjelder en næringsdrivende som i ettertid klager på at kommunen stolte på hans vurderinger. Slikt ser man ikke hver dag, mener Taubøll. Juristkontakt

14 Jus i hardt vær Naturskader stadig dyrere for forsikringsselskapene Men fagsjef mener ny Høyesterettsdom ikke vil danne presedens i byggesaker I perioden betalte forsikringsselskapene ut til sammen ut 10,66 milliarder kroner i erstatning for værrelaterte skader som naturskader, tilbakeslag og overvann i Norge. Tekst: Tore Letvik Dette viser nye tall fra Finans Norge, som er hovedorganisasjon for finansnæringen her i landet. Oversikten viser at overvannskader og tilbakeslagskader, hvor vann eller kloakk utenifra strømmer inn i folks hus og kjellere, har økt dramatisk siste årene på grunn av ekstrem nedbør. Disse «værrelaterte» skadene utgjør nå 35 prosent av alle erstatninger knyttet til vannskader på bygninger i Norge. Advokat Mia Ebeltoft i Finans Norge advarer mot den dramatiske utviklingen i naturskader, og setter fingeren på hvilke konsekvenser det må få for kommunene. Det er kommunens ansvar å sikre sine innbyggere mot slike farer, understreker Ebeltoft som er fagsjef i prosessområdet Skadeforsikring i Finans Norge. Etter å ha vurdert Høyesteretts avgjørelse i Nissegårdsaken konkluderer Ebeltoft med at dommen ikke har, eller bør ha særlig presedens i byggesaker. Hun peker på at dommen omhandler et sakskompleks som ble Saksbehandler kan ikke kun «tikke av» skjematisk på bakgrunn av utredninger gjort av private byggherrer eller utbyggere, sier Mia Ebeltoft. behandlet av den aktuelle kommunen for en del år siden. Generelt må sies at til denne dommen hører med at det har vært en stor kompetanseutvikling og fokus på dette temaet etter det tidspunktet disse byggetillatelsene ble gitt, og som Høyesterett baserer sine vurderinger på. Kommuner vet nå eller bør vite, at grunnet klimaendringene har naturskadene økt og vil øke ytterligere i forhold til alle prognoser som NVE og forskning viser til. Det vil medføre mer ekstremvær, ( villere og våtere) med ekstremnedbør over kort tid, og mer snø i høyereliggende strøk vil komme. Noe som innebærer økning av flom og ras, og oversvømmelser i byer, skriver Ebeltoft som svar på en forespørsel fra Juristkontakt. Mindretallets dissens Hun peker på at paragraf 14 i dagens sivilbeskyttelseslov nå krever at kommunene utarbeider en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser med hensyn til naturfare. Og at plan og bygningsloven hjemler et krav om at det skal tas hensyn til klima, herunder klimatilpasning. ROS-analyse og klimaendringer skal inn i overordnede planer, som kommunal- og arealplaner. Det skal igjen ha virkning for reguleringsplaner og enkeltvedtak i byggesaker. Myndighetene legger også vekt på at føre-var prinsippet legges til grunn i kommunenes klimatilpasningsarbeidet. På denne bakgrunn mener jeg denne dommen ikke har særlig stor betydning fremover for kommunenes ansvar, skriver Ebeltoft. I følge fagsjefen stadfester dommen samtidig at det legges stor vekt på «lokal kunnskap både hos kommunen og byggherre. Fra rettspraksis har det i dag derimot ingen betydning om kunnskapen ikke var gjort kjent i hele kommunen. Forskning viser at 7 av 10 naturskader kunne vært unngått, skriver Ebeltoft og viser til Vestlandsforsknings prosjekt AREALKLIM (Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima) som er et treårig forsknings og utviklingsprosjekt som har som formål å bidra til en reduksjon i naturskadehendelser gjennom bedre arealplanlegging. Ebelftoft peker også på at Høyesterettsdommen i Nissegårdsaken 14 Juristkontakt

15 dermed forventet kunnskap om naturfarer, samt at regelverket er skjerpet, gjør at jeg mener denne dommen ikke har, eller bør ha særlig stor presedens, skriver Ebeltoft i sin vurdering av høyesterettsavgjørelsen. I et innlegg i Kommunal Rapport har Ebeltoft også tidligere satt fingeren på betydningen av at kommunene må være føre var. Skader som følge av ekstrem nedbør, flom, skred og storm er ventet å øke fremover på grunn av klimaendringene. Dette må kommunene nå ta på alvor. Forebygging vil være billigere for samfunnet enn erstatninger og lidelser. At klimaendringene vil påvirke både naturen og samfunnet burde ikke komme som noen overraskelse på kommunene, skriver Ebeltoft. Hun peker på at kommunene i sine areal- og reguleringsplaner, og i behandling av byggesaker, har en plikt til å sikre innbyggerne mot naturskader. Teknisk etat opplever klimaendringene mest direkte gjennom underdimensjonerte rør, vann «på avveie», og oversvømmelser i hus og kjellere. Regresser fra forsikringsselskapene er med på å øke bevisstheten i kommunene og få fart på tiltakene. Kommunal planlegging og byggesaksbehandling må kobles sammen med de utfordringene klimaendringene skaper. Uavhengig av kompetanse har alle kommuner samme ansvar etter plan- og bygningsloven og sivilbeskyter vurdert etter gamle plan- og bygningslovens paragraf 68. Dagens ledd er endret fra «kan etter 68 til «skal -regel med hensyn til å nedlegge byggeforbud eller sette konkrete tiltak. Konkret til dommen er å si at flertallet ikke tok stilling til hva slags betydning eller virkning det hadde at reguleringsplanen alene var utarbeidet av byggherre og ble godkjent av kommunen uten innvendinger, eller slik man kan oppfatte fakta fra dommen; uten at det da ble gjort en selvstendig nok vurdering fra kommunenes side, skriver Ebeltoft. Mindretallet tar derimot opp temaet, og sier at når kommunen velger ikke å innhente en ekspert, men kun baserer seg på byggherres vurderinger, har de ved behandling av byggesøknadene ikke «i tilstrekkelig grad tatt hensyn til faren under planarbeidet og at kommunen av samme grunn «ikke kunne regne med at A (byggherre) hadde foretatt ytterligere vurderinger eller undersøkelser». Selv om dette er en uttalelse fra mindretallet, peker den på noe vesentlig, nemlig at kommunen bør ha et mer skjerpet ansvar for å dokumentere at de har gjort en selvstendig vurdering eller etterprøving når en reguleringsplan er utarbeidet av byggherre selv. En slik selvstendig vurdering er et krav etter plan- og bygningsloven, understreker Finans Norges fagsjef. Bedre tilgjengelig informasjon Ifølge dommen hadde fylkesmannen «særskilt påpekt at rasfaren må utredes», og videre hadde NVE påbegynt kartlegging av rasutsatte områder men «ennå ikke kommet til Lom». Kommunen visste også at det tidligere var gått ras i tilliggende nære området for der byggetillatelse var gitt. Kommunen velger senere å innhente NGI som ekspert, som fastslår for høy rasfare. Dommerne er splittet i sitt syn på om kommunen har handlet erstatningsbetingende uaktsomt. Dette, i tillegg til at kommunene i dag både har bedre tilgjengelig informasjon og Kommunen bør ha et mer skjerpet ansvar for å dokumentere at de har gjort en selvstendig vurdering eller etterprøving når en reguleringsplan er utarbeidet av byggherre selv telsesloven. Kommunen plikter å tenke bærekraftig og forebygge risiko for skader, skriver Ebeltoft. Faresonekart Både kommuneplan, og reguleringsplan for fremtidig grunnutnyttelse, bør ha planer om hvordan unngå farer som kan ramme liv og infrastruktur. Kommunen har en adgang og en plikt etter loven til å hindre utbygging når de burde ha forstått at slik utbygging kunne medføre skader. Ellers kan kommunen komme i erstatningsansvar hvis det går galt. Det betyr at saksbehandler ikke kun kan «tikke av skjematisk på bakgrunn av utredninger gjort av private byggherrer eller utbyggere. Det holder heller ikke kun å opplyse tiltakshaver om faren, stole blindt på opplysninger fra søkeren eller å skrive seg ut av ansvaret gjennom en ansvarsfraskrivelse. Det burde nå være kjent vitenskap for kommunene at klimaendringer øker naturfarene. Det innebærer at faresonekart må revideres eller suppleres med ny viten, og at byggetillatelser etter eksisterende arealplaner ikke kan gis automatisk, skriver Ebeltoft. Hun mener forsikringsselskapene s arbeid med disse sakene har stor verdi. Forsikringsselskapene lever av å estimere risiko for skade enten det gjelder personer eller materielle verdier. De bruker sine historiske skadedata til riktig prising. De sitter på en unik skadestatistikk om antall skader helt ned på lokalnivå, hvor skadene har skjedd, og hva de har kostet. I tillegg har forsikringsselskapene lang erfaring fra å møte mennesker som er rammet av skader. Denne informasjonen har verken kommuner eller nasjonale myndigheter. Gjennom et felles samarbeid med kommuner og nasjonale myndigheter kan vi styrke det nasjonale kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging og gi kommunen bedre verktøy til å prioritere forebyggende tiltak. Og det vil øke den totale risikoforståelsen i samfunnet, skriver fagsjefen i Finans Norge. Juristkontakt

16 Juristforbundet på FNs Kvinnekonferanse i New York Juristforbundets president Curt A. Lier fulgte den offisielle norske delegasjonen under FNs kvinnekonferanse i New York i mars. Susanne Eliassen fra forbundets hovedstyre deltok på andre fagarrange menter under konferansen, melder Juristforbundet. Tema for konferansen var å evaluere hvor man står tjue år etter Kvinnekonferansen i Beijing i Det var en stor opplevelse å få være med på FNs kvinnekonferanse. Ikke minst var det flott å oppleve den viktige rollen Norge spiller for å oppnå reell likestilling mellom menn og kvinner, sier Curt A. Lier til forbundets nettsted. Susanne Eliassen forteller blant annet om dårlige rettigheter i arbeidslivet for kvinnelige immigranter og om møte med Iraks kvinneminister under konferansen. Se også Curt A. Liers kommentar på side 51. Søker flere jurister til styrket forbrukervern Når en forbruker havner i en konflikt etter et kjøp, kan Forbrukerrådet megle i saken. Det gjelder vel å merke om den hører inn under forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven håndverkertjenesteloven, eller angrerettloven. Andre områder har en klagenemnd, der Forbrukerrådet representerer forbrukerens interesser. Imidlertid faller en rekke saker utenom også disse, og er prisgitt et løp i rettssystemet med de omkostningene det medfører. Et nytt EU-direktiv vil imidlertid se til at en er sikret utenrettslig tvisteløsning, når Forbrukerrådet får ansvaret for å megle på alle områder der det ikke finnes en klagenemnd, forteller Forbrukerrådet. Tilbudet skal være tilgjengelig fra juli. Organisasjonen søker derfor etter ti nye jurister til sitt Tromsøkontor, der dette arbeidet bygges opp, opplyser Forbrukerrådet Manglende rettsikkerhet til sentrale trygdeytelser Rettssikkerheten til enkelte søkere av NAVs arbeidslinjeytelser er ikke tilfredsstillende. Det kommer fram i Sivilombudsmannens årsmelding for Sivilombudsmannen mottok drøyt 3000 klagesaker og skriftlige forespørsler i fjor. Det er flest klager på kommuner, NAV og fylkesmenn. En gjennomgang ved Sivilombudsmannen av saker om arbeidsavklaringspenger behandlet i Trygde retten, viser at brukeren etter dagens praksis kan havne i en situasjon der han eller hun får avslag på tiltak og på arbeidsavklaringspenger, uten å ha reell mulighet til å klage på noen av avslagene. Vi mener at rettssikkerheten til enkelte søkere av NAVs ytelser knyttet til arbeidslinjen, særlig arbeidsavklaringspenger (AAP), ikke er tilfredsstillende og vi stiller spørsmål ved om Stortinget under lovarbeidet ble gjort kjent med disse vesentlige rettssikkerhetsmessige konsekvensene av AAP-reformen, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en pressemelding. Lite bevisst IP-behandling Partner og advokat Joakim Marstrander i Deloitte Advokatfirma mener næringslivets håndtering av IP(Intellectual Property) ikke er bra. Ifølge advokaten utgjør IP 80 prosent av verdien i norske virksomheter, skriver Hegnar.no. IP er etter vår definisjon alt som virksomheten mener er unikt for sin bedrift, men som ikke kan føres opp som eiendel i balansen. IP er derfor mer enn patent, varemerker og andre registrerbare rettigheter, sier han til Hegnar.no. Han beklager det han mener er et næringsliv generelt lite bevisst på IP-forvaltning. Når bedrifter selges, ser vi at det ofte er helt avgjørende for prisen hvorledes IP er forvaltet. En må derfor ha en bevisst tanke om hva IP-en er verdt, og hvordan det skal håndteres, sier advokaten. Ny straffelov i kraft fra 1. oktober Regjeringen har fremmet forslag om ikraftsetting av ny straffelov. Ny straffelov skal etter forslaget tre i kraft 1. oktober Den nye straffeloven er vedtatt av Stortinget i flere omganger, første del i Ikrafttredelsen av loven har blitt utsatt i påvente av nye IT-systemer i politiet det såkalte «Merverdiprogrammet». Regjeringen har nå besluttet at eksisterende IKT-løsninger i politiet skal tilpasses den nye loven. Mange tusen ansatte i politi- og påtalemyndighet, domstolene og andre aktører skal læres opp. 16 Juristkontakt

17 Sivilombudsmannen: Manglende ytringsfrihet og møteoffentlighet Lovforslag om nasjonalt ID-kort Et nytt lovforslag om nasjonalt ID-kort er sendt Stortinget. Loven vil gi norske statsborgere tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som legitimasjon, opplyser Justisdepartementet. Det nasjonale ID-kortet skal utstedes ved bruk av de Etikk til milliarder Folkevalgte organer må i større grad ta inn over seg at hovedregel ved behandling av saker i møter er offentlighet. Arbeidsgivere må også godta ansattes ytringer, selv om de er uheldige eller ubehagelige, sier sivilombudsmannen i sin årsmelding for Det er anledning til å ytre seg om egne oppfatninger, såfremt det ikke er taushetsbelagte opplysninger. Dette gjelder også ytringer som arbeidsgiveren oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelig, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. I 2014 behandlet Sivil ombudsmannen flere klager fra ansatte som har fått tjenstlig tilrettevisning eller ordenstraff etter kritiske ytringer om forhold ved arbeidsplassen. Sivilombuds mannen ser også at møter der offentlige saker behandles, lukkes for presse og publikum. Selv om møtet gjennomføres i et av kommunens formelle organ, for eksempel administrasjonsavdelingen, betyr ikke det at møtet kan lukkes. Dette bestemmes blant annet ut fra om møtet er ledd i behandlingen av en sak. Folkevalgte organer må i større grad ta inn over seg at hovedregelen ved behandling av saker i møter er at det skal utvises møteoffentlighet, sier sivilombudsmannen i forbindelse med ombudets årsmelding. nye systemene for pass og ID-kort som nå er under anskaffelse i Politidirektoratet. Kortet foreslås utstyrt med samme biometriske personopplysninger som passet, det vil si ansiktsfoto og fingeravtrykk, og vil kunne erstatte passet på reiser i EØS-området. Lovforslaget legger også til rette for å inkludere et elektronisk identitetsbevis i ordningen. Passkontorene vil etter planen kunne starte utstedelsen av nasjonale ID-kort fra Oljefondet gikk glipp av en betydelig utelukker en rekke selskaper som hadde meravkastning i 2014, skriver en samlet avkastning i 2014 på 27,7 Finansavisen. Det er Statens Pensjonsfond prosent, målt i kroner. Avkastningen til Utlands etikkråd som oppgir kriterier for Oljefondets aksjeportefølje var 24,6 hvordan Oljefondet skal investere, og prosent. Med en aksjeporteføljeverdi på disse rådene er basert på kriterier satt av milliarder kroner (61 prosent av Finansdepartementet. Hvert år legges fondets verdi) ved årsslutt, utgjør denne disse frem for Stortinget som, ifølge differansen betydelige summer. Innenfor sekretariatsleder Eli Ane Lund i fondets mandat kan differansen ifølge etikkrådet, 180x33 annonse_layout har det siste ordet Det Side Finansavisen 1 bety 25 milliarder kroner. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «I fem år har amanuensis Jon Bing arbeidet med et rettslig tekstsøkesystem som skal gjøre det mulig å lete frem tekster, forskrifter, lover og dommer ved hjelp av datamaskinen.» (Foreløpig har trygderetten kjørt inn 1505 av sine presedenser i en database, som det første forsøk av sitt slag her i landet) Juristkontakt for 30 år siden «Sløyfingen av tittelen høyesterettsadvokat er blitt en varm potet i advokatkretser. De som etter sløyfingen er blitt berettiget til å opptre for Høyesterett, er ikke alle like begeistret for bare å være advokater.» (Fører til disiplinærsaker om kreativ tittelbruk) Juristkontakt for 20 år siden «Det overrasker meg at kravet om juridisk embetseksamen nå foreslås å bli tatt ut av politiloven.» (Trond Prytz, leder av Politiembetsmennenes Landsforening) Juristkontakt for 10 år siden «Trygdeetaten i Oppland satser på bonusordninger for de ansatte for å nå målene Rikstrygdeverket setter. (Pengene går i felles pott og brukes til internseminar i London) VI O V E R SETTER J U RIDIS K E DOKUMENTER FOR J USTI S D E PA R TEMENTET, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, Translations Juristkontakt

18 F.v. Chris Tvedt, Jens Lapidus, Viveca Steen og William Landay har alle arbeidet som advokater.

19 Kriminelt advokatmøte Juristbakgrunn er perfekt for å skrive kriminalromaner, sier Chris Tvedt, Jens Lapidus, Viveca Steen og William Landay. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Tore Letvik De fire kriminalforfatteren møttes i mars under Krimfestivalen i Oslo. Alle har advokatbakgrunn som forsvarsadvokater, statsadvokat og forretningsadvokat. Og alle mener yrkesbakgrunnen har vært en solid ballast å ta med inn i forfatterskapet. Jeg er vant til å jobbe med tekst, språk og ikke minst mennesker. Det er et godt fundament for å skrive krim. Det handler om interesse for menneskelig adferd, sier svenske Jens Lapidus. Lapidus bor i Stockholm og arbeider som jurist ved et av landets ledende advokatfirmaer. Han er kjent for den såkalte Stockholm-noir trilogien, en hardbarket krimserie fra Stockholms underverden. Boka «Cash er en av 2000-tallets mest solgte og omtalte bøker i Sverige. Mange år som forsvarsadvokat har gitt god bakgrunn for forfatterskapet og var en direkte inspirasjon til å skrive, forteller han. Som advokat blir du god på å vurdere den personen som sitter foran deg og hvordan du skal forholde deg til den personen for eksempel et vitne i rettssalen. Det har hjulpet meg når jeg skriver personbeskrivelser, sier han. Også Chris Tvedt har en bakgrunn som forsvarsadvokat. Han praktiserte i flere år som advokat før han begynte å skrive krimbøker. Bergenseren debuterte med kriminalromanen «Rimelig tvil i 2005 og har skrevet flere bøker med advokathelten Mikael Brenne som gjennomgangsfigur. Han har også skapt Kripos-etterforskeren Edvard Matre. I 2010 ble han hedret med Rivertonprisen. Jeg har hatt en nysgjerrighet for kriminelle og den kriminelle verden, sier han om grunnen til at han begynte å skrive krim. Amerikanske William Landay forteller om det samme. Landay kommer fra Boston i USA og arbeidet i mange år som statsadvokat. Han er utdannet ved Yale University og Boston College Law School. Etter noen år ved høyesterett i Massachusetts, arbeidet han ved statsadvokatens kontor og fungerte som aktor i seks år. Skrivingen begynte i det små, men utviklet seg mer og mer. Til slutt bestemte han seg for å satse for fullt på forfatterskapet og han sluttet etterhvert ved statsadvokatens kontor. Det handler om en fascinasjon for kriminalitet. Det setter i gang mange tanker om menneskelig adferd. Med min bakgrunn vet jeg mye om denne verdenen. Jeg arbeidet i mange år som statsadvokat. Det har vært en stor fordel under skrivingen og gir blant annet en selvsikkerhet når det gjelder det juridiske språket og beskrivelser av prosesser og miljøer, sier han. Etter at Landay sluttet som statsadvokat for å bli forfatter på heltid, fulgte noen tøffe år og flere strøjobber, før han fikk napp hos et forlag med manuskriptet til sin debutbok. Kriminalromanen «Den ubehagelige sannheten kom ut i USA i Den ble godt mottatt og vant en pris for beste debutroman. Med sin tredje bok. «Til Jacobs forsvar», tok karrieren av og han er nå godt etablert som kriminalforfatter. Fra post til krim Godt etablert er også svenske Viveca Sten. Hun har vært jurist i blant annet det svenske postverket og SAS. I 2011 ga hun opp en lovende juristkarriere for å bli forfatter på heltid. Bøkene hennes skildrer livet på øya Sandhamn, ytterst i den svenske skjærgården. Romanserien «Mordene i Sandhamn» handler om kriminalinspektør Thomas Andreasson og Nora Linde, ansatt som jurist i en svensk bank. Juristkontakt

20 Jeg arbeidet som forretningsadvokat og har blant annet skrevet juridisk faglitteratur om outsourcing. Men jeg ønsket å skrive noe annet og kriminallitteratur virket interessant. Jeg ville unngå en trilogi om outsourcing. Bøkene hadde blitt annerledes om jeg ikke hadde hatt bakgrunn som jurist. Den juridiske tankegangen har hjulpet. Det samme har disiplinen. Det er ikke alle forfattere som er strukturerte, holder deadline og svarer på alle mailer fra forlaget. Viveca Sten er overbevist om at bakgrunnen som jurist har vært til stor hjelp og påpeker at krimsjangeren handler om å finne en løsning på en sak og at bøkene ofte er logisk bygget opp. I vårt naboland har bøkene hennes solgt i mer enn to millioner eksemplarer. I Norge er TV-serien «Mordene på Sandhamn godt kjent. Serien har blitt vist over flere sesonger på TV2 og det er bokserien som er grunnlaget for den kjente TV-serien. Bøkene er forøvrig gitt ut i 17 land. Under Krimfestivalen ble Chris Tvedt, Jens Lapidus, Viveca Steen og William Landay presentert sammen og intervjuet på scenen med spørsmål om juristbakgrunn er spesielt egnet for en krimforfatter. Ja, selvfølgelig. Det er nok den beste bakgrunnen, sier Jens Lapidus ironisk. Chris Tvedt nikker smilende. Men den store forskjellen mellom kriminalbøker og virkelighetens verden, er at det det i virkeligheten ikke finnes noen god forklaring på ting eller hvorfor mennesker handler som de gjør. I krimbøkene er for eksempel seriemordere svært intelligente manipulatorer, men i virkeligheten er de primitive og dumme, sier Viveca Sten. Ja, det meste er primitivt, dumt og enkelt i den reelle kriminelle verden, sier Tvedt. Ikke dødsstraff William Landay husker en juristhverdag et stykke bortenfor bøkenes verden. For spenningens skyld skulle jeg ønske at karakterer risikerte dødsstraff I virkeligheten går jo sakene selvfølgelig mye saktere enn i en bok, med mye kjedelig papirarbeid. Den er dessuten ikke særlig lineær. I bøkenes verden finner man en løsning og en avslutning. Alle tråder nøstes opp. I en kriminalroman må det være en avslutning og et punktum. Slik er det ikke så ofte i virkeligheten. Og en annen ting: det er sjelden så mye åpen dramatikk i rettsalen. Det kan Chris Tvedt bekrefte fra norske rettssaler. Her i landet har vi dessuten ikke dødsstraff, så det blir ikke like dramatisk som en amerikansk rettssal-thriller kan bli. For krimbøkenes skyld for spenningens skyld skulle jeg ønske at karakterer i bøkene mine risikerte dødsstraff, sier han med et lurt smil. William Landay har ikke forsvarerbakgrunn, men har sett sakene fra den andre siden. Aktorrollen er ulik forsvarerrollen. Vi har ikke samme kontakt med de kriminelle, men mer med offer og politi. Men det som er felles er at man skal fortelle en historie om en dramatisk hendelse uten at man vet absolutt alt om hva som skjedde. Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Forsvarerrollen handler også mye om å knytte en historie sammen, sier Chris Tvedt. I virkeligheten vet man ikke om en person er skyldig eller ikke. Det handler om bevisene, konstaterer Jens Lapidus. Han peker på at Skandinavia er et sikkert område i verden med fallende kriminalitet. Men det eneste som stiger er antallet kriminalbøker. Så den store interessen for sjangeren handler vel kanskje om fascinasjon for den kriminelle verden betraktet på trygg avstand, sier Jens Lapidus. Forsvarsadvokatenes lykkelige lodd i livet er å bare se det gode i mennesket. Uansett hvor ond eller uforståelig ugjerningen er, uansett hvor overveldende bevismaterialet er, glemmer forsvarsadvokaten aldri at klienten hans er et menneske som alle oss andre. Det er selvsagt det som gjør det verdt å forsvare enhver som er tiltalt. Jeg kan ikke fortelle deg hvor mange ganger en advokat har antydet til meg at babyristeren eller konebankeren «egentlig er en grei fyr». Selv de brautende leiesoldatene med gull-rolex og dokumentmapper i alligatorskinn holder fast på dette ørlille, forløsende fnugget av humanisme: enhver kriminell er fortsatt et menneske, satt sammen av gode og dårlige egenskaper, og fortjener fortsatt vår empati og vår barmhjertighet. For politifolk og påtalemyndighet er ikke ting så strålende. Vi har den motsatte impulsen. Vi er raske til å se flekkene, ondskapen, og den latente kriminaliteten i selv de beste menneskene. Erfaringen sier oss at den hyggelige mannen i nabohuset er i stand til å gjøre hva som helst. Presten kan være pedofil, politimannen korrupt, den kjærlige ektemannen og faren kan bære på en stygg hemmelighet. Selvsagt tror vi disse tingene av samme grunn som en forsvarer tror det han gjør: alle er bare mennesker. Fra «Til Jacobs forsvar av William Landy 20 Juristkontakt

Jus i hardt vær. Klimaendringer utfordrer. Advokater som skriver krim // Dommere trues Rettssikkerheten i NAV // Avslått mikrofon i retten

Jus i hardt vær. Klimaendringer utfordrer. Advokater som skriver krim // Dommere trues Rettssikkerheten i NAV // Avslått mikrofon i retten W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 3 2015 49. ÅRGANG Klimaendringer utfordrer Jus i hardt vær Advokater som skriver krim // Dommere trues Rettssikkerheten i NAV // Avslått mikrofon i retten Innhold

Detaljer

Forsikringsdagene Hamar 2015. Aktuelle temaer og eksempler fra skadeoppgjør

Forsikringsdagene Hamar 2015. Aktuelle temaer og eksempler fra skadeoppgjør Forsikringsdagene Hamar 2015 Aktuelle temaer og eksempler fra skadeoppgjør Tema Storskader så langt i år Problemstillinger knyttet til kommuners ansvar ved arealplanlegging og byggetillatelser Nytt innen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00484-A, (sak nr. 2014/1641), sivil sak, anke over dom, A (advokat Christian Wefling til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00484-A, (sak nr. 2014/1641), sivil sak, anke over dom, A (advokat Christian Wefling til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 2. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00484-A, (sak nr. 2014/1641), sivil sak, anke over dom, A X AS (advokat Christian Wefling til prøve) mot Lom kommune KLP Skadeforsikring

Detaljer

Virkning av ikke å ha oppdaterte data Juridiske betraktninger

Virkning av ikke å ha oppdaterte data Juridiske betraktninger Virkning av ikke å ha oppdaterte data Juridiske betraktninger Vikersund 2. februar 2017 Ida Rørbye Foto: Ida Rørbye, 2008 Den juridiske beslutningsprosess Gjenspeiles i forvaltningsloven 25 Utredningsplikten

Detaljer

Klimatilpasning med vekt på kommunenes ansvar

Klimatilpasning med vekt på kommunenes ansvar Klimatilpasning med vekt på kommunenes ansvar Steinar Taubøll Dosent, NMBU Plan- og framtidsverksted for Oppland 18. mars 2015, Hafjell Klimatiltak Sektor-jus Klimatilpasning Sektor-jus NOU 2010:10 En

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Kravene til kommunens aktsomhet ved mulig naturfare en kommentar til Nissegård-dommen (Rt-2015-257)

Kravene til kommunens aktsomhet ved mulig naturfare en kommentar til Nissegård-dommen (Rt-2015-257) Kravene til kommunens aktsomhet ved mulig naturfare en kommentar til Nissegård-dommen (Rt-2015-257) Vitenskapelig bedømt (refereed) artikkel Eivind Junker and Steinar Taubøll: The responsibilities of local

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige

Detaljer

Kommunens ansvar ved feil i reguleringen. Geomatikkdagene 2017 Workshop for arealplanleggere Lillehammer 29. mars 2017 Ida Rørbye

Kommunens ansvar ved feil i reguleringen. Geomatikkdagene 2017 Workshop for arealplanleggere Lillehammer 29. mars 2017 Ida Rørbye Kommunens ansvar ved feil i reguleringen Geomatikkdagene 2017 Workshop for arealplanleggere Lillehammer 29. mars 2017 Ida Rørbye Foto: Ida Rørbye, 2007 Den juridiske beslutningsprosess Rettsregler Finnes

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene Mia Ebeltoft 6 mai 19.03.2014 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i HR-2014-01530-U, (sak nr. 2014/1193), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret ved klimatilpasning

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret ved klimatilpasning Juridiske rammer for det kommunale ansvaret ved klimatilpasning Steinar Taubøll 27.03.14 KS konferanse om klimatilpasning i kommuneplanleggingen Juridiske rammer for det kommunale ansvaret ved klimatilpasning

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-5 Klage over avslag på søknad om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg: Vedlegg

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2009/363), sivil sak, anke over beslutning, (advokat Stephan L. Jervell)

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2009/363), sivil sak, anke over beslutning, (advokat Stephan L. Jervell) NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2009 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2009-01199-S, (sak nr. 2009/363), sivil sak, anke over beslutning, Avante AS (advokat Stephan L. Jervell) mot Finsbråten Eiendom AS

Detaljer

Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade?

Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade? Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade? Hege Hodnesdal, Finans Norge Byggesaksdagene 7. november 2017 Direktoratet for byggkvalitet Agenda 1. Hvorfor er forsikring

Detaljer

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer

Detaljer

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Mia Ebeltoft Fagsjef/Advokat Forsikringsforeningen 30.11.16 Årsak: global oppvarming gir mer regn og endringer i klima

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Hvordan sikre plankompetansen i Finnmark. Fredrik Holth Dosent Institutt for landskapsplanlegging, Ås

Hvordan sikre plankompetansen i Finnmark. Fredrik Holth Dosent Institutt for landskapsplanlegging, Ås Hvordan sikre plankompetansen i Finnmark Fredrik Holth Dosent Institutt for landskapsplanlegging, Ås Plankompetanse Hvorfor plankompetanse? Plankompetanse Pbl. 3-2.Ansvar og bistand i planleggingen Ansvaret

Detaljer

Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold»

Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» Advokat Ole Magnus Heimvik ADVOKATFIRMA HALD & CO DA Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» To adskilte verdener? Rettslig utgangspunkt

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

BYGGESAKSDAGENE 2017 KOMMUNENS ERSTATNINGSANSVAR. Liv Zimmermann og Kristian Korsrud 6. november 2017

BYGGESAKSDAGENE 2017 KOMMUNENS ERSTATNINGSANSVAR. Liv Zimmermann og Kristian Korsrud 6. november 2017 BYGGESAKSDAGENE 2017 KOMMUNENS ERSTATNINGSANSVAR Liv Zimmermann og Kristian Korsrud Nærmere om temaet Kommunens erstatningsansvar i plan- og byggesaker - Knyttet til utøvelse av myndighet og oppgaver etter

Detaljer

Klage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune

Klage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune Ifølge liste Deres ref. Vår ref. Dato 12/1821-2 14.01.2013 Klage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune Det vises til oversendelse fra Fylkesmannen i Vest- Agder av 28.06.2012.

Detaljer

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE Skredfarekart og arealplanlegging Eli K. Øydvin, NVE NGU-dagen 9. februar 2010 Ansvarsområde NVE Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom (vassdrag) og skred Helhetlig modell, 5 arbeidsområder:

Detaljer

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp 7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp Det kan oppstilles 7 viktige regler for reklamasjon på mangel, ved kjøp av brukt bolig. Av advokat Trond Wåland trond@advokatsylte.no Noen regler er viktigere

Detaljer

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare.

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare. 1 of 10 18.12.2014 09:11 NEMNDSLEDERE_NORWAY_2_12_14 Kjære nemndsledere i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/3

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/3 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/3 Klager: X Innklaget: SpareBank 1 Nord-Norge Markets Saken gjelder: Saken gjelder klage på megler, som angivelig ga misvisende opplysning vedrørende klagers ubenyttede

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

stortingsmelding om flom og skred

stortingsmelding om flom og skred Naturfareprosjektet og akseptabel risiko stortingsmelding om flom og skred Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE NIFS-seminar 13.6.2013 Risiko - akseptkriterier Risiko er et uttrykk for kombinasjonen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 FJØRFE - Informasjon vedr. avbruddsdekning - FAL 2-1. Sikrede

Detaljer

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

.)7 1 I.1. AHL. Vår saksbehandler Kari Rørstad. Det vises til tidligere korrespondanse, sist fylkesmannens brev 2. februar 2015.

.)7 1 I.1. AHL. Vår saksbehandler Kari Rørstad. Det vises til tidligere korrespondanse, sist fylkesmannens brev 2. februar 2015. Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8, inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 11 Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag En mann som kommer fra Sudan hevder at Nav diskriminerte ham på grunn av nasjonal opprinnelse i forbindelse med utbetaling av sykepenger.

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Sak: 2006/1616 INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Saken gjelder innsyn i tre dokumenter knyttet til Forsvarsdepartementets gjennomgang av regnskapene til Lista Flypark AS.

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Avkorting i tilskudd. Samling Rogaland 29. Januar 2013 Åge-Andre Sandum og Henriette Evensen Seksjon Direktetilskudd

Avkorting i tilskudd. Samling Rogaland 29. Januar 2013 Åge-Andre Sandum og Henriette Evensen Seksjon Direktetilskudd Avkorting i tilskudd Samling Rogaland 29. Januar 2013 Åge-Andre Sandum og Henriette Evensen Seksjon Direktetilskudd Tema videre Hva er avkorting? Hvorfor avkorting? Hvordan gjøre en avkorting saksbehandlingsregler

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Uttalelse i klagesak spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Uttalelse i klagesak spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet NOTAT Til: Fra: Maren Anna Lervik Dam Vår ref. 09/1369 17/SF 411, SF 414, SF 512.1, SF 514.4//MLD Dato: 02.07.2010 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Uttalelse i klagesak spørsmål om forskjellsbehandling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11 Klag straks om du finner feil ved boligen Publisert 2014-02-14 13:11 Arkivfoto: DU BØR KLAGE STRAKS OM DU AVDEKKER FEIL OG MANGLER Boligen bør gjennomgås grundig etter overtakelsen, og det bør reklameres

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/18/1258 - Søknad om dispensasjon - Sina og Viggo Anfinnes - Garasje - Statsråd Holts veg 15 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Gunnar Vatn gunnar.vatn@innherred-samkommune.no 74048217

Detaljer

Redaktøransvaret. Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar

Redaktøransvaret. Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar Redaktøransvaret Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar Rettslig ansvar i media straff erstatning Den originære ytrer Journalister, fotografer og lignende. Medieforetaket Den bevisste (skyldige)

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Innledning på forbundets sikkhetsklareringskonferanse

Innledning på forbundets sikkhetsklareringskonferanse Innledning på forbundets sikkhetsklareringskonferanse 3.4.19 Først av alt vil jeg benytte sjansen til å takke innledere og bidragsytere for at de på hver sin måte at hjulpet oss å belyse tema for dagens

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Sak nr. 20/2014. Vedtak av 8. oktober Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet

Sak nr. 20/2014. Vedtak av 8. oktober Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Sak nr. 20/2014 Vedtak av 8. oktober 2014 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sverre Erik Jebens (møteleder) Johans Tveit

Detaljer

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Har du et sterkt ønske om å bli rik, men aner ikke hvordan du skal gå fram? Tror du at du må lese en haug med bøker og

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: (advokat Vidar Lind Iversen) K J E N N E L S E :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: (advokat Vidar Lind Iversen) K J E N N E L S E : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Normann og Bergsjø i HR-2018-1992-U, (sak nr. 18-147625STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

Sammendrag 11/722 20.12.2013

Sammendrag 11/722 20.12.2013 Vår ref.: Dato: 11/722 20.12.2013 Sammendrag En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente mener reglene om godskriving av overgangsreglene i forbindelse med innføringen av pensjonsreformen for omsorgsopptjening

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER BOLIGKJØPERFORSIKRING HVA ER DET? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. april 2008 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. april 2008 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. april 2008 truffet vedtak i Sak nr: 128/07 (arkivnr: 200701034-10) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen 1 of 16 18.12.2014 09:09 ALM. MEDLEMMER_NORGE_161214 Kjære alminnelige medlemmer i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer