Årsrapport 2014 for. Foreldreutvalget for barnehager og Foreldreutvalget for grunnopplæringen

Transkript

1 Årsrapport 2014 for Foreldreutvalget for barnehager og Foreldreutvalget for grunnopplæringen

2 ÅRSRAPPORT 2014 Forord Årsrapporten for 2014 for Foreldreutvalget for barnehager og Foreldreutvalget for grunnopplæringen har fått en ny disposisjon. Dette er på bakgrunn av føringene i tildelingsbrevet for Årsrapporten skal gi Kunnskapsdepartementet et realistisk bilde av utvalgenes arbeid og måloppnåelse i året som har gått. Direktoratet for økonomistyrings eksempel på en årsrapport fra statlig virksomhet er fulgt. Kapittel I gir kontorsjef Gro Hexeberg Dahl overordnede vurderinger over resultater for begge utvalgenes resultater og utfordringer fremover. Kapittel II inneholder en beskrivelse av virksomheten og hovedtall. Kapittel III er årsrapportens hoveddel og den mest omfattende delen. Her beskrives årets aktiviteter og resultater for begge utvalgene og sekretariatet. Her omtales også Beredskapsteam mot mobbing. Her ligger også redegjørelsen for ressursbruk for FUB og FUG i Kapittel IV beskriver styring og kontroll av virksomheten. Kapittel V skisseres fremtidsutsikter. Kapittel VI presenteres årsregnskapet. 2

3 Innhold Forord 2 Kapittel I. Leders beretning.. 4 Kapittel II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall 6 Kapittel III. Årets aktiviteter og resultater... 8 FUBs virksomhet FUGs virksomhet Kommunikasjonsarbeidet i FUB og FUG Redegjøring for ressursbruken av tildelte midler på kap.221 og kap Kapittel IV Styring og kontroll i virksomheten.. 42 Kapittel V Vurdering av framtidsutsikter 44 Kapittel VI Årsregnskap.. 45 Prinsippnote årsregnskapet. 47 Oppstilling av bevilgningsrapportering 49 Oppstilling av artskontorapportering 52 3

4 Kapittel I Leders beretning Gode barnehager og skoler er avgjørende for at barn og unge skal oppleve en god oppvekst og rustes til å påta seg oppgaver i yrkesliv og fritid. Gode barnehager og skoler er også en forutsetning for familienes livssituasjon gjennom barnas oppvekst. Begge foreldreutvalgene skal arbeide for godt samarbeid mellom foreldrene, barnehagen og skolen. Vi har barnet, barnets tilbud og utviklingsmuligheter i fokus. Alle barn skal oppleve utvikling og læring. Utvalgene skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanningssektor gjennom å fremme en åpen og trygg dialog mellom barnehagen/ skolen og hjemmene. Undersøkelser viser at et nært og tillitsfullt samarbeid fremmer barnas trivsel og læring. Men utvalgene erfarer at det er stor variasjon i hvordan foreldre opplever samarbeidet med barnehagen og skolen. Dette er viktige og høye mål. Men det er komplekse forhold som bidrar til å nå disse målene og det er ikke åpenbart at det er vår innsats som gir resultatene. Vi må stille oss spørsmål om våre tiltak er riktige? Har vi gjennomført oppgavene på en god måte? Bidrar vi til å nå disse høye og sentrale målene? 2014 har vært et spennende år med mange oppgaver. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har vært deltakere på mange arenaer. Utvalgene opplever at vi gjennom dette året har vært en tydelig foreldrestemme og gjort FUB og FUG mer synlig. Dette er nødvendig for at foreldre skal bruke oss og utvikle samarbeidet de har i sin barnehage og skole. Den årlige foreldrekonferansen var i 2014 en felles konferanse for FUB og FUG og samlet over 200 deltagere som fikk ny inspirasjon i sitt arbeid. Tittelen på konferansen var Foreldre i barnehage og skole - gode nok? Foreldreutvalget for barnehager som ble oppnevnt i 2010 har hatt sitt siste utvalgsår og arbeidet gjennom utvalgsperioden er oppsummert i heftet Kvalitet i barnehagen. Tilbakeblikket viser et stort engasjement på mange ulike områder innenfor barnehagesektoren. Foreldreutvalget for barnehager var på studietur til Finland og knyttet kontakter til barnehagelærerutdanningen, foreldreorganisasjoner og barnehageforvaltning. De møtte også organisasjonen Folkhälsan, der fikk de en presentasjon av deres arbeid mot mobbing i barnehagen. Foreldreutvalget for grunnopplæringen har rettet stor oppmerksomhet mot tillitsvalgte foreldre for at disse skal være bedre rustet til å delta i et godt hjem skolesamarbeid lokalt. Målet er at aktive foreldre skal bidra til utvikling av skolen. FUG har også deltatt på møter i EPA (European Parents Association). I det nordiske samarbeidet har det vært sterkt fokus på frafall i videregående 4

5 opplæring i de nordiske landene. I september ble det arrangert nordisk konferanse i Helsinki der utvalget og noen fra sekretariatet deltok. Gro Hexeberg Dahl Kontorsjef Foreldreutvalget for barnehager og Foreldreutvalget for grunnopplæringen 5

6 Kapittel II Introduksjon til virksomheten og hovedtall FUBs virksomhet Medlemmer i FUB i perioden Lena Jensen, leder Egil Dahl, nestleder Hege Oftedal, medlem Dagfinn Bell, medlem Honoratte Muhanzi Kashale, medlem Roger Skarvik, medlem Jimmy Høiberget, varamedlem FUB møter Det er avholt 5 utvalgsmøter. FUGs virksomhet Medlemmer i FUG i perioden Elisabeth Strengen Gundersen, leder Christian Hellevang, nestleder Ubah A. Aden, medlem Laila Aleksandersen Nutti, medlem Synøve Buan, medlem Tom Wennemo, medlem Helge Woie, medlem Medlemmer i FUGs arbeidsutvalg i 2014 Elisabeth Strengen Gundersen, leder Christian Hellevang, nestleder Synøve Buan vara FUG- og AU-møter I løpet av 2014 er det avholdt 6 FUG-møter og 7 møter i arbeidsutvalget. Sekretariatet, ansatte, årsverk og lokalisering Det er 10 personer ansatt fordelt på 9,6 årsverk. Ansatte i sekretariatet har vært 6

7 Torill Braaten, seniorrådgiver Gro Hexeberg Dahl, kontorsjef Kjersti Falck, førstekonsulent (60 %) Anne Føskerud, seniorkonsulent Åse-Berit Hoffart, seniorrådgiver Randi Jørgensen, seniorrådgiver Joachim Majambere, seniorrådgiver Anne D. Nilsen, seniorrådgiver Lou Norreen, seniorrådgiver Turid Reiche, seniorkonsulent Sekretariatet ligger i Oslo og er samlokalisert med Utdanningsdirektoratet. 7

8 Kapittel III Årets aktiviteter og resultater FUBs virksomhet har vært et innholdsrikt og aktivt utvalgsår. En stadig økning i antall henvendelser tyder på at FUB er blitt mer allment kjent både blant media og i målgruppen. FUB markerer seg med synspunkter i media og ved deltagelse i debatter, og blir i økende grad forespurt om å holde foredrag for eksterne aktører og invitert til å delta i arbeidsgrupper og annet samarbeid. I 2014 holdt FUB totalt 46 foredrag, primært i barnehager, men også på høgskoler, for kommuner og på konferanser. Det er spesielt innenfor tre temaer FUB holder foredrag, Betydningen av samarbeid mellom hjem og barnehage, Foreldrenes medbestemmelse og formelle samarbeidsorgan og Mobbing i barnehagen de voksnes ansvar. De to førstnevnte temaene har vært mest etterspurt i høsthalvåret, når barnehagene starter opp igjen etter sommerferien og det formelle samarbeidet med foreldrene skal komme på plass, det tredje og sistnevnte temaet har vært hyppig etterspurt vinter- og vårhalvåret. FUBs inntrykk er at både foreldre og barnehageansatte har behov for mer kunnskap og kompetanse innenfor de tre områdene. I 2014 var det 350 som kontaktet FUB på telefon eller e-post. Det er flest foreldre som henvender seg, men også ansatte i barnehage eller administrasjonen av barnehager. I året som har gått har en fjerdedel av henvendelsene omhandlet bekymring og utfordringer i forhold til samarbeidet med de ansatte, men også spørsmål om hvordan foreldrene konkret skal organisere seg med foreldreråd, samarbeidsutvalg og lokale FUB gjelder en høy andel av henvendelsene. Henvendelsene gjenspeiler etterspørselen av foredrag med de samme temaene. FUB opplever at det er et behov for økt kunnskap og kompetanse blant barnehageledere om foreldrenes rett til medbestemmelse i barnehagen, samt hvordan avdekke, forebygge og stoppe mobbing blant barnehagebarn. FUB noterer seg også at flere og flere foreldre tar kontakt for å få råd og veiledning om hvordan etablere og drive lokale foreldreutvalg. FUB har vært målrettet i sine hovedsaker om barnehage, spesielt sakene om å få på plass en lovbestemt bemanningsnorm, og å sikre kvalitet i alle barnehager. FUB ser med spenning mot revidering av barnehageloven og rammeplan for barnehager i 2015, og håper at Regjeringen får på plass en nasjonal bemanningsnorm i det reviderte lovverket. Arbeidet med å få oversatt FUBs skriftlige materiell har fortsatt i 2014, og det aller meste av det skriftlige materiellet FUB har utgitt til nå er oversatt til nynorsk, nordsamisk og de fem mest benyttede språkene i Norge; arabisk, engelsk, polsk, somali og urdu. Oversettelsesarbeidet fortsetter parallelt med utarbeidelsen av nytt materiell. 8

9 I året som har gått har FUB utarbeidet innspillsdokumentet Kvalitet i barnehagen, som oppsummerer FUBs meninger gjennom de fire utvalgsårene FUB har inngått samarbeid med flere aktuelle aktører, bl.a. Bufdir om utarbeidelse av heftet Barn og brudd. Heftet gir råd til ansatte i barnehager om hvordan møte og ivareta barn og foreldre som befinner seg i en bruddsituasjon. Heftet ferdigstilles og sendes ut til alle landets barnehager vinteren Det er dette året avholdt fem utvalgsmøter. Ett ble holdt i Trondheim hvor utvalget hadde møte med ansatte ved Dronning Mauds Minne Høgskole, barnehageetaten i Trondheim kommune og studiebesøk i Nidarvoll barnehage. Høstens første utvalgsmøte ble holdt i Helsingfors, Finland, hvor utvalget også hadde lagt opp til studiebesøk og møte med både Folkhälsan, Department for Education Policy, Hem och skola (finsk-svensk foreldreforening), Parents League (finsk foreldreforening), Pilten barnehage og Universitet. FUBs resultat og tiltak gitt i tildelingsbrevet for 2014: FUB er et selvstendig rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker om samarbeid mellom barnehage og hjem. Utvalget oppnevnes av Kongen i statsråd. Utvalget har leder, nestleder og fem andre medlemmer. Funksjonstiden er fire år. Det nåværende utvalget er oppnevnt for perioden Mål: FUB skal arbeide for et godt samarbeid mellom barnehage og hjem og ivareta foreldrenes interesser i barnehagesammenheng. Samarbeidet mellom barnehage og hjem skal bidra til at alle barn i barnehage får et best mulig tilbud. Et godt samarbeid kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller og bidra til en god overgang fra barnehage til skole. I henhold til tildelingsbrevet fra departementet har FUB hatt tre resultatmål for 2014: 1. Være høringsinstans og rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i saker som gjelder samarbeidet mellom barnehage og hjem FUB har ved flere anledninger bidratt med synspunkter i aktuelle saker til Departementet og Utdanningsdirektoratet: - Høring Prop. 1 S (Statsbudsjettet) Endring i forvaltningsloven, innføring av et forbud mot bruk av barn som tolk - Meld. St. 25 ( ) Utdanning for utvikling 9

10 - FUB har hatt møte med Udirs direktør Petter Skarheim, og har hatt flere uformelle og formelle møter med Utdanningsdirektoratet om utvikling av materiell, kvalitet og rammeplanen - FUB deltok på Nasjonalt barnehageforum (NABAFO) den FUB hadde møte med fraksjonsleder Rigmor Aaserud og medlem Sonja Mandt fra Stortingskomiteen. FUB har tatt initiativ til møte med familieog kulturkomiteen, men det har dessverre ikke latt seg gjøre å få til. - FUB har hatt møter med både Kunnskapsdepartementet og Udir i løpet av Med Udir hadde FUB møte og og med Kunnskapsdepartementet hadde FUB dialogmøter med embetsverket og etatsstyringsmøte FUB har ikke hatt møte med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet i Kontorsjef har i tillegg regelmessig kontaktmøter med embetsverket i Kunnskapsdepartementet. FUB besvarer alle høringsinnspill fra Kunnskapsdepartementet og Udir som er av relevans for utvalget, og får på den måten formidlet foreldrenes synspunkt og meninger på nasjonalt nivå. FUB tar dessuten initiativ til møter med offentlig sektor, for å diskutere saker FUB er både engasjert i og opptatt av. FUB benytter seg dessuten av alle offentlige kanaler for å gjøre sin mening kjent. 2. Gi informasjon og veiledning til foreldre, de ansatte i barnehagene og barnehageeiere om verdien av samarbeid mellom barnehage og hjem - FUB har i 2014 mottatt 350 henvendelser på telefon og e-post, av disse henvendelsene var 151 på telefon og 199 på e-post. Dette er en økning på 79 henvendelser sammenlignet med året før. Temaene som flest henvender seg om er som følger: o Samarbeidsproblematikk mellom hjem og barnehage o Foreldrenes rett til medvikning og spørsmål om rådsorgan o (foreldreråd, samarbeidsutvalg og lokale FUB) Bekymringer rundt bemanningsforhold, sykefravær, turnover og manglende vikarbruk I tillegg gir FUB råd til foreldre som tar kontakt av mer uformell karakter for eksempel når FUB holder eksterne foredrag og/eller deltar på eksterne møter og seminarer med foreldre og fagansatte til stede. Dette gir en nærhet til brukerne som for FUB er unik, bl.a. i forhold til å bli kjent med hva foreldre og ansatte er opptatt av og hva som oppleves som utfordrende i samarbeidet mellom hjem og barnehage. - FUB sender ut nyhetsbrev ca. annenhver måned. - FUB har holdt til sammen 46 foredrag på ulike arenaer for det meste i kommuner og i barnehager, høgskoler og fylkesmenn. FUB har også holdt foredrag på større barnehagekonferanser. Temaer har vært samarbeidet hjem barnehage, mobbing i barnehagen og om lokale foreldreutvalg. 10

11 Foredragene holdes primært av sekretariatet, men også av utvalgsmedlemmene oktober arrangerte FUB sin fjerde konferanse, denne gang i samarbeid med FUG. Konferansen ble kalt Foreldre i barnehage og skole - gode nok? og 200 foreldre til barnehage- og skolebarn deltok. Hovedmålet med konferansen var å øke foreldreengasjementet og gi motivasjon til det betydningsfulle samarbeidet mellom hjem og barnehage/skole. Innholdet var foredrag om læring og utvikling i barnehage og skole, mobbing, om å være foreldre, oppvekst og overganger. Kulturinnslag med sang både av yngre barn og ungdom og gruppearbeid var også en del av konferansen. Hovedforedragsholdere var Thomas Nordahl, Ingrid Lund, Marianne Godtfredsen, Kjersti Botnan Larsen, Lou Rossling og representanter fra ulike kommuner fra prosjektet Sammen om oppvekst. Også utvalgsmedlemmene selv holdt innlegg i parallellsesjonene som ble holdt den første dagen. Tilbakemeldingene fra deltagerne var udelt positiv. Svært mange gir i sine skriftlige evalueringer uttrykk for stor faglig utbytte, og at FUB og FUGs foreldrekonferanse er et godt sted for nettverksbygging. - FUB holdt foredrag for OECD om utvalget i juni. - FUBs hjemmeside oppdateres stadig og her legges det ut både nyhetsstoff om FUB og relevant informasjon om barnehage. FUB har fått oversatt deler av hjemmesiden til nordsamisk, denne vil bli publisert i løpet av januar I august gjennomførte FUB en undersøkelse blant barnehageforeldre om kvalitet i barnehagen. FUB har hatt flere møtepunkter med minoritetsspråklige foreldre enn tidligere år, bl.a. har utvalget holdt foredrag i Urtehagen voksenopplæring og holdt foredrag i et prosjekt i regi av Hedmark fylkeskommune om samarbeid mellom barnehage, skole og foreldre med minoritetsbakgrunn. - FUB har deltatt med stands på samtlige lærerstevner i løpet av 2014; Sørlandske , Østlandske og Skolemøtet for Rogaland FUB hadde også stand under Udirs nasjonale barnehagekonferanse FUB har også mottatt flere henvendelser fra foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn, sammenlignet med tidligere år. - Alle kommuner fikk tilsendt brev om å sette antimobbing på dagsorden sammen med FUBs brosjyre Mobbing i barnehagen i august var FUBs siste utvalgsår, i den forbindelse utarbeidet FUB et dokument som oppsummerte alle FUB standpunkt og meninger som utvalget har hatt i løpet av den sittende perioden Dokumentet ble sendt til samtlige fylkesmenn og relevante samarbeidspartnere i desember. FUB opplever å ha vært tilgjengelig for alle foreldre og ansatte som tok kontakt, både på telefon og e-post, men også i det direkte møtet når FUB holdt sine presentasjoner og foredrag i barnehager og kommuner. FUB er og har vært opptatt av å gjøre seg kjent, og er aktive både på Facebook og Twitter, og også ved å sende ut egenprodusert materiell til Fylkesmenn, kommuner, barnehager og foreldre. FUB ser at antall henvendelser er økende og tolker dette som et tegn på at FUB begynner å bli bedre kjent. Siden FUB fremdeles er et forholdsvis nytt utvalg og tiden som barnehageforeldre er kort slik at de skiftes ut 11

12 ofte, vil vi fortsette å ha et målrettet arbeid med å gjøre FUB kjent. 3. Samarbeide med aktuelle aktører i saker der det er viktig at foreldreperspektivet er til stede - FUB arrangerte i samarbeid med Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO) frokostseminar 28.august i NHOs lokaler i Oslo. Tittelen på konferansen var Hvorfor må vi satse på barnehagen? Foredragsholdere var bl.a professor emerita Berit Bae, HiOA og ledere fra Utdanningsdirektoratet, Utdanningsforbundet, Fagforbundet samt arrangørenes egne ledere. Konferansen var svært populær og ble fulltegnet på kort tid. Arrangementet fungerte godt både praktisk og innholdsmessig og vi fikk gode tilbakemeldinger både på innhold og samarbeidet med NHO. - I prosjektet Hele barnet hele løpet samarbeider Foreldreutvalget for barnehager og Foreldreutvalget for grunnopplæringen med Universitetet i Agder, Kristiansand kommune og Sørlandet sykehus. Ved hjelp av følgeforsking med både kvalitativ og kvantitativ forskningsmetoder på mobbing i barnehagen som en del av læringsmiljøet, er målsettingen å framskaffe forskningsbasert kunnskap om erfaringer i barnehagen og om overgangen fra barnehage til skolen. Hvordan barn blir møtt og ivaretatt når mobbing skjer, er avgjørende for utviklingen av psykisk helse og samhandlingen med andre. Det har betydning både for skolegang og veien videre i voksenlivet. Prosjektet er nå inne det siste året og flere funn som gir helt ny kunnskap om mobbing er offentliggjort. - Det er stor etterspørsel fra barnehager og kommuner om å få tilsendt FUBs ressurshefte om samarbeidet mellom hjem og barnehage, mobbebrosjyren, temaplakatene og heftet om foreldrenes medvirkning i barnehagen. Alle brosjyrer og hefter er tilgjengelig på nettet. Mobbebrosjyren har vært revidert i løpet av året og oppdatert med ny og aktuell informasjon. - I tillegg til nordsamisk og nynorsk har vi fortsatt med oversettelser av brosjyrer og hefter til engelsk, urdu, arabisk, polsk og somali. - FUB har i året som er gått videreutviklet og utvidet vårt samarbeid med relevante aktører. Vi har faste møter med NAFO, Utdanningsforbundet og Barneombudet. I tillegg har vi regelmessig kontakt med Buf-dir, Fagforbundet, PBL, KS, Voksne for barn, Unicef og Trygg Trafikk. FUB har også kontakt med de største barnehageeiere og andre organisasjoner. Dessuten tar vi jevnlig kontakt med fylkesmennene og høgskoler/universiteter. - FUB har tatt initiativet til besøk av og hatt møter med samtlige 10 nasjonale sentre i løpet av året. FUB har inngått et samarbeid med noen av sentrene, bl.a. Fremmedspråk- og Lesesenteret. Sammen med Lesesenteret ga FUB ut i juni plakatene om viktigheten av at foreldre leser sammen med barna sine. FUB har opplevd det som svært nyttig og givende å inngå konkrete samarbeidsprosjekt med de nasjonale senterne. På denne måten får både barnehageforeldrene og det faglige miljøet sammen understreket betydningen av gitte innsatsområder for barnehagebarn. Det er også av betydning at to nasjonale organ får anledning til å profilere seg samtidig 12

13 gjennom felles saker. FUB ser også at ett samarbeid generer flere, og slik sett får organ på nasjonalt nivå utnyttet kompetanse og kunnskap på tvers av hverandre og fagområdene. - FUB ser at møter med kommuner og fylkesmenn er viktige fora å være i, fordi utvalget når mange, samt møter nivået som har myndighet og makt på barnehageområdet. I tillegg når FUB fram til de som faktisk har direktekontakt med barnehageområdet for eksempel barnehagesjefer og styrere. - FUB har deltatt med stands på Østlandske og Sørlandske lærerstevner, samt Skolemøtet for Rogaland. - I 2014 har FUB deltatt i følgende i arbeids- og referansegrupper: o Arbeidsgruppe for manifest mot mobbing: utvalgsmedlem Hege Oftedal. Stedfortreder er seniorådgiver Lou Cathrin Norreen o o o o o o o o o o o o o o Gruppe for evaluering av gratis barnehagetilbud til 5-åringer: utvalgsmedlem Hege Oftedal. Stedfortreder er seniorrådgiver Åse- Berit Hoffart Referansegruppen GLØD (Kompetanse 2020): utvalgsmedlem Dagfinn Bell. Stedfortreder er seniorrådgiver Åse-Berit Hoffart Referanse gruppe for kvalitet i barnehagen (KIB): leder Lena Jensen. Stedfortreder: Seniorrådgiver Lou Cathrin Norreen Referansegruppe for GLØD i Sør-Trøndelag: utvalgsmedlem Dagfinn Bell Referansegruppe for GLØD i Rogaland: utvalgsmedlem Hege Oftedal Rådet URLU (Utdanningsdirektoratets råd for likeverdig utdanning): utvalgsmedlemmene Dagfinn Bell er medlem og Hege Oftedal er varamedlem. (Utvalget har diskutert sin deltakelse i gruppen og bestemt å ikke delta aktivt.) Universitets- og høgskolerådet: Kontorsjef Gro Hexeberg Dahl Referansegruppe for forskningsprosjektene: 1) Better provision for Norway s children in ECEC 2) Searching for qualities I regi av Høgskolen i Oslo og Akershus (fra 2013): leder utvalgsleder Lena Jensen Nasjonal rådgivningstjeneste for barnehage- og skoleanlegg: utvalgsmedlem Dagfinn Bell Arbeidsgruppe om den nasjonale barnehagedagen sammen med Utdanningsforbundet og Fagforbundet: seniorrådgiver Lou Cathrin Norreen Arbeidsgruppe i samarbeid med Bufdir i utarbeidelsen av en veileder for barnehageansatte om Barn og brudd : utvalgsmedlem Hege Oftedal. Stedfortreder: seniorrådgiver Lou Cathrin Norreen Gratis kjernetid: seniorrådgiver Åse-Berit Hoffart. GOBAN/Blikk for barn: seniorrådgiver Åse-Berit Hoffart. Referansegruppe til Helsedirektoratets arbeid med nye forskrifter til helsestasjonene: seniorrådgiver Åse-Berit Hoffart 13

14 - FUB har i samarbeid med KD arrangert workshops for barnehagestyrere om graderte betalingssatser for foreldre i barnehage. - Studiereise til Finland hvor FUB hadde møter med Folkhälsan, Department for Education Policy, Hem och skola (finsk-svensk foreldreforening), Pilten barnehage, Helsinki Universitet og Parents League (finsk foreldreforening). - Studiereise til København hvor FUB hadde møte med Red Barnet om det pedagogiske opplegget Fri for mobbing og mobbekofferten, samt besøk i Anna Wulffs barnehage i København, hvor vi fikk se hvordan programmet og innholdet i kofferten ble praktisert. FUB har opparbeidet seg ett bredt kontaktnett på overordnet nivå og på landsbasis med aktuelle og relevante aktører. Flere av aktørene har FUB inngått konkrete samarbeidsprosjekt med både på kortvarig og langvarig basis. FUB opplever i tillegg å ha etablert et mangfoldig nettverk som tas i bruk i forskjellige sammenhenger, og at også nettverket tar i bruk FUB når dette er aktuelt. Slik opplever FUB å ha blitt et organ som det regnes med og som det dras veksler på i forbindelse med ulike arbeider, som for eksempel Unicef i forhold til arbeidet mot mobbing og Lesesenteret i forbindelse med lesekampanjen for barn. FUB mener at resultatmålet om å samarbeide med aktuelle aktører i forbindelse med foreldreperspektivet langt på vei er oppnådd. Oppsummering FUB har i 2014 gjennomført sitt fjerde og siste utvalgsår. Avslutningen ble formelt markert i Kunnskapsdepartementet den med et avslutningsseminar og foredrag ved Berit Bae og Lars Maanum. FUB benyttet anledningen til å overrekke Kunnskapsdepartementet sitt oppsummeringsdokument, som inneholder FUBs arbeid og meningsytringer gjennom perioden 1. august 2010 fram til 31. desember Økningen i antall henvendelser og aktivitet for øvrig viser et sterkt engasjement hos foreldrene, spesielt temaet om bemanning og kvalitet i barnehagen. Mange steder i landet dannes det lokale foreldreutvalg som er viktige pådrivere i barnehagesaker i kommunene. Utvalget har også dette året hatt en høy aktivitet og blant de sakene FUB har markert seg mest med har vært bemanning, mobbing i barnehagen og betydningen av foreldrenes medvirkning i barnehagen. Utvalgsmedlemmene har vært aktive og markert seg godt med sitt arbeid. Det arbeides bredt for å nå ut til målgruppene nevnt i tildelingsbrevet, noe som gjenspeiler seg i det økte antall henvendelser og etterspørsler til FUB. FUB ønsker at et hovedarbeidsområde framover fortsatt skal være å bistå barnehagene og kommunene med å etablere lokale foreldreutvalg. Aktiviteten i utvalget samsvarer godt med resultatmålene for

15 FUGs virksomhet 2014 I brev om tildeling for 2014 heter det om FUGs ansvar og hovedoppgaver: FUG er et selvstendig rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker om samarbeid mellom hjem og skole. FUG skal arbeide for godt samarbeid mellom hjem og skole, og skal ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng, jf. forskrift til opplæringsloven FUG skal videre arbeide for å styrke foreldreengasjementet og foreldreinnflytelsen i grunnskolen og første året i videregående opplæring gjennom informasjon, skolering og veiledning overfor foreldre. Utvalget har et spesielt ansvar for å stimulere dialogen mellom hjem og skole. Det er en viktig oppgave for utvalget å bidra til å få alle foreldre med i dette arbeidet. Mål for 2014 FUG skal arbeide for godt samarbeid mellom hjem og skole og skal ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng. Samarbeidet mellom hjem og skole skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglige og sosiale utvikling. FUG vil legge særlig vekt på å: medvirke til å øke elevenes læringsutbytte gjennom å arbeide for et godt samarbeid mellom hjem og skole medvirke til å øke kompetansen i hjem-skole-samarbeidet for de ansatte i skolen medvirke til å øke kompetansen i hjem-skole-samarbeidet for foreldrene og få flere foreldre engasjert i opplæringen FUGs resultat og tiltak gitt i tildelingsbrevet for 2014: Faste oppgaver: 1. Være høringsinstans og rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i saker som gjelder samarbeidet mellom hjem og skole Tiltak 1.1 Avgi høringsuttalelser i relevante skolepolitiske saker. Å avgi høringsuttalelser er en viktig del av FUGs oppgave som rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Gjennom høringsuttalelser har FUG klargjort sitt syn på aktuelle saker og hatt mulighet til å påvirke de endelige bestemmelsene i lov, forskrift og læreplan og andre viktige utdanningspolitiske styringsdokumenter. Alle FUGs høringsuttalelser publiseres i sin helhet på FUGs nettside. I 2014 har FUG avgitt sin uttalelse om følgende høringer: 15

16 Forslag til endringer i opplæringsloven Påbygging til generell studiekompetanse Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Forslag om endringer i privatskoleloven - innføring av midlertidig dispensasjonsbestemmelse Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ( )). Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Kryssløp fra Vg1 helse- og oppvekstfag til Vg2 aktivitør Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - Skolebytte i mobbesaker Innføring av et forbud mot bruk av barn som tolk i forvaltningsloven Formgiving som eget utdanningsprogram Omgjøring av utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Karakterkrav i matematikk for lærerutdanningene Forslag til endringer i utdanningsstøtteloven FUG har også sendt et innspillsnotat til KUF-komiteen og Finanskomiteen om Statsbudsjettet Prop. 1S ( ) Tiltak 1.2 Delta i referansegrupper og arbeidsgrupper i regi av skolemyndigheter. FUG har deltatt i følgende arbeids- og referansegrupper: Kunnskapsdepartementet Nasjonal arbeidsgruppe Ny Giv. Medlem: Elisabeth Strengen Gundersen Vara: Gro Hexeberg Dahl Utdanningsdirektoratet Referansegruppe for felles nasjonalt tilsyn Medlem: Synøve Buan Utdanningsdirektoratet Referansegruppe for: Programme for International Student Assessment (PISA) og Civic Education Study (CIVIC) Medlem: Elisabeth Strengen Gundersen Vara: Randi Jørgensen Utdanningsdirektoratet Arbeid mot rasisme Medlem av jury Benjaminprisen Medlem: Christian Hellevang Utdanningsdirektoratet Råd for inkluderende opplæring og Brukerforum for likeverdig opplæring Medlem: Elisabeth Strengen Gundersen 16

17 Vara: Synøve Buan Utdanningsdirektoratet Manifest mot mobbing Møte med Statsråden Medlem: Elisabeth Strengen Gundersen Vara: Christian Hellevang Utdanningsdirektoratet Arbeidsgruppe Manifest mot mobbing Arbeidsgruppe Medlem: Randi H. Jørgensen Utdanningsdirektoratet Jury for Dronning Sonjas Skolepris Medlem: Elisabeth Strengen Gundersen Vara: Christian Hellevang Utdanningsdirektoratet Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Medlem: Helge Woie Utdanningsdirektoratet Rådgivningstjenesten for skoleanlegg Medlem: Christian Hellevang Vara: Gro Hexeberg Dahl Utdanningsdirektoratet Arbeidsgruppe Regelsverk i praksis Medlem: Elisabeth Strengen Gundersen Vara: Joachim Majambere Kulturdepartementet Referansegruppe Organisert idrett og minoritetsjenters deltagelse. Medlem: Ubah A. Aden Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: Koordinering av arbeid for kompetanse og fullføring for flerspråklige elever Medlem: Ubah A. Aden Vara: Laila Aleksandersen Nutti Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: Arbeidsgruppe for å følge opp arbeidet i Koordineringsgruppe for flerspråklige elever Medlem: Joachim Majambere BUF-dir 17

18 Samarbeid barnevern/skole for bedre gjennomføring Medlem: Elisabeth Strengen Gundersen Helsedirektoratet Arbeidsgruppe - Retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og unge Medlem: Elisabeth Strengen Gundersen Helsedirektoratet Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Medlem: Kjersti Falck FAFO Brukernes erfaringer med minoritetsrådgiverordningen. Medlem: Tom Wennemo Vara: Kjersti Falck Unicef Referansegruppe Du kan være den ene Medlem: Elisabeth Strengen Gundersen Vara: Gro Hexeberg Dahl Medietilsynet Advisory board Safer internet Medlem: Christian Hellevang Vara: Elisabeth Strengen Gundersen Rosa Kompetanse, faglig råd Medlem Elisabeth Strengen Gundersen Nordisk Komité Består av lederne for de nordiske foreldreorganisasjonene Medlem: Elisabeth Strengen Gundersen. Vara: Christian Hellevang European Parents Association (EPA) Medlem: Elisabeth Strengen Gundersen Vara: Christian Hellevang European Parents Association (EPA) Styret Medlem: Christian Hellevang Fra desember 2014 ble Christian Hellevang en av 6 visepresidenter i EPA. Læringsmiljøsenteret UiS Ressursgruppe for læringsmiljøprosjektet Medlem: Elisabeth Strengen Gundersen Vara: Gro Hexeberg Dahl 18

19 Elevmedvirkningsnettverk Uformelt nettverk for å fremme elevmedvirkning Medlem: Randi H. Jørgensen FUG opplever deltagelsen i gruppene som viktig for å få formidlet foreldreperspektivet i mange og svært varierte saksområder. Tiltak 1.3 Ha jevnlige kontaktmøter med politisk ledelse og embetsverk i departementet og direktoratet for å bringe videre det som foreldre er opptatt av og opplever som utfordrende i skolen. Sekretariatet og utvalget har hatt: - 13 møter med Kunnskapsdepartementet og 8 av disse har vært kontaktmøter der sekretariatets leder har deltatt møter med Utdanningsdirektoratet. FUG-leder, nestleder og sekretariatsleder har hatt faste møter med ledergruppen i Utdanningsdirektoratet. I tillegg har ansatte i FUG hatt møter med andre medarbeidere i direktoratet. Tiltak 1.4 Være en aktiv bidragsyter på nasjonalt og regionalt plan for å synliggjøre foreldrenes betydning for barnas læring. Foreldre er barnas viktigste rollemodeller og første lærere. Foreldrenes holdninger til skolen påvirker barnas trivsel, motivasjon og læring. For å kunne dokumentere dette overfor foreldre og skoleverket, har FUG holdt seg orientert på forskning om samarbeid hjem - skole. Tiltak 1.5 Opprettholde kontakt med de politiske partiene og Kirkeutdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. FUG har opprettet kontakt med de politiske partiene og også hatt et møte med KUF-komiteen på Stortinget. Konklusjon: Gjennom sine høringsuttalelser om ulike saker, har FUG fremmet foreldrestemmen for å bidra til elevenes læringsmiljø. FUGs deltakelse i ulike referanse - og arbeidsgrupper har gitt organisasjonen anledning til å løfte fram foreldrenes viktighet og foreldrenes ønske om å bidra til et godt læringsmiljø for elevene. Deltagelsen i gruppene er vesentlig for at foreldreperspektivet skal komme frem i mange og svært varierte saksfelt. FUG blir invitert og bidrar som en svært sentral aktør. 2. Gi informasjon, skolering og veiledning til foreldre og de ansatte i skolen om verdien av samarbeid mellom skole og hjem Tiltak 2.1 Holde foredrag for foreldre og ansatte om samarbeid og foreldrenes betydning for læring. 19

20 Utvalgsmedlemmer og ansatte har i løpet av 2014 holdt 30 foredrag for foreldre, lærere og skoleledere i grunnskolen og den videregående skolen. I de fleste tilfellene har skoler i kommunene slått seg sammen og arrangert et stormøte, noen få ganger har det vært enkeltskoler. FUG ser verdien i at alle samarbeidsparter i skolen får lik informasjon om viktigheten av hjem-skolesamarbeid og foreldre for elevenes læring. FUG har også vært representert på Sørlandsk og Østlandsk lærerstevne, samt Skolemøtet for Rogaland.. Tiltak 2.2 Arrangere en nasjonal konferanse sammen med FUB for tillitsvalgte foreldre. FUG arrangerte en nasjonal konferanse sammen med FUB der hvor ca. 200 tillitsvalgte foreldre deltok. Konferansen fant sted på Gardermoen 25. og 26. oktober. Temaet for denne konferansen var Foreldre i barnehage og skole - gode nok?. Målet med Foreldrekonferansen var å medvirke til å øke kompetansen i samarbeid hjem - barnehage/skole for foreldre, og for å få flere foreldre engasjert i barnas læring, uavhengig av sosial bakgrunn. Informasjon om konferansen ble lagt ut på FUGs hjemmeside og brev ble sendt skolefaglig ansvarlig i kommunene. I tillegg ble det sendt e-post til de kommunene som har kommunale foreldreutvalg (KFU). Den samme informasjonen ble publisert på FUGs Facebook-side. Det var stor interesse for konferansen, og evalueringen viste at deltakerne hadde et stort utbytte av den. En spørreundersøkelse besvart av 70 % av deltakerne viste at deltakerne opplevde at det var positivt å ha en felles konferanse for barnehage- og skoleforeldre. Tiltak 2.3 Gi råd til foreldre via e-post og telefon. I 2014 fikk FUG 605 henvendelser på telefon og e-post fra enkeltforeldre og tillitsvalgte foreldre. Tabellen under viser hva foreldrene ba råd om. Kategori Antall Prosent (ca.) Organisering Rådsorganer Læringsmiljø Mobbing Vanskelig kommunikasjon med rektor Spesialundervisning 23 4 Beskrivelse av kategoriene Organisering (32 %) Foreldrene tok opp blant annet undervisningstilbud, vurdering, klassesammensetning, skolenedleggelse og tilknyttet lovverk. Rådsorganer (23 %) 20

21 Foreldrene spurte mest om FAU, dets mandat og sammensetning. Noen FAUledere ba om råd om hvordan de kunne bistå foreldre som opplever vanskelig kommunikasjon med rektor eller dårlig klassemiljø i enkeltklasser/grupper. Læringsmiljø (18 %) Foreldrene uttrykte frustrasjon knyttet til uro i klassen, konflikter mellom lærer og elever, bruk av ufaglærte vikarer og mangelfull klasseledelse. Mobbing (12 %) Foreldrene beskrev mobbesituasjoner på skolen/ i klassen. De fortalte at skolens ansatte forholdt seg bagatelliserende og passivt til henvendelser om mobbing. Noen rapporterte om manglende initiativ fra skolens side til å fatte enkeltvedtak om mobbing og lurte på hvordan de kunne klage på dette lovbruddet. Vanskelig kommunikasjon med rektor (11 %) Foreldrene følte seg overhørte og overkjørte av rektor, som var opptatt av å beskytte seg selv, sin praksis og sine ansatte. Noen av foreldrene fortalte at rektor bagatelliserte alvorlige saker om blant annet mobbing, dårlig klasseledelse og manglende tilpasset opplæring. Noen andre opplevde at rektor møtte foreldre med skolevegring negativt. Spesialundervisning (4 %) Foreldrene klagde på mangelfull oppfølging av enkeltvedtak knyttet til spesialundervisning med tanke på antall timer og bruk av ufaglært personale. Oppsummering I 2014 fikk FUG 605 henvendelser fra enkeltforeldre og foreldrerepresentanter. Dette tilsvarer en økning på ca. 60 henvendelser siden 2013 og 230 siden Det har vært dobbelt som mange henvendelser på telefon enn via e-post. Foreldreutvalget for grunnopplæringen tror at det store antallet henvendelser om organisering og rådsorganer - ca. 55 % - skyldes mangelfull informasjon fra skolens side. Tilstrekkelig informasjon fra og god dialog med skolen er en nødvendig forutsetning for at foreldre skal være i stand til å delta i barnas skolehverdag og læring. Henvendelsene om skolemiljøet, altså læringsmiljø, mobbing og vanskelig kommunikasjon med rektor, utgjorde ca. 44 % av henvendelsene i Til tross for en forebedring av den elektroniske kommunikasjon på nett og på sosiale medier, opplever FUG en økning i antall henvendelser. Dette antallet har økt med 230 siden Foreldrene uttrykker at de finner god informasjon på FUGs hjemmeside, men at de har et behov for å snakke med FUGs rådgivere. 21

22 FUG har videreutviklet siden Ofte stilte spørsmål (OSS) for at foreldre raskt og lett kan finne svar på det de lurer på. I forbindelse med deltakelsen i arbeidsgruppen Regelverk i praksis, har FUG formidlet sine erfaringer til resten av gruppen, spesielt Utdanningsdirektoratet og beskrevet hvor skoen trykker mest, sett fra foreldrenes ståsted. Tiltak 2.4 Ha direkte kontakt med FAU-ene og KFU-ene for å ha dialog om aktuelle saker. FUG har jobbet med å skaffe seg e-postadresser til FAU-ene, slik at kommunikasjonen med disse kunne bli direkte. Vi har i første omgang bedt Utdanningsdirektoratet om en rubrikk til FAU-adresse i GSI. I påvente av Utdanningsdirektoratets svar på vår forespørsel, har vi samlet inn noen FAUadresser ved å henvende oss til rektorene. Tiltak 2.5 Vedlikeholde og oppdatere hjemmesiden som et ressurssted for foreldre og skole, sende jevnlige nyhetsbrev og være aktiv på sosiale medier. FUG har materiell til nedlasting på sine hjemmesider. Det er skoleringsmateriell for tillitsvalgte foreldre, filmer om hjem-skole-samarbeid og veiledning om hvordan foreldre kan hjelpe sine barn. Også i 2014 er materiellet blitt løftet fram og synliggjort for foreldre og skole til bruk i samarbeidet. Mange foreldre som ringer til FUG forteller at de er fornøyde med ressursmateriellet som ligger ute på FUGs hjemmeside. Tiltak 2.6 Legge vekt på universell utforming av nettsiden, oversette mer materiell til ulike språk og utvikle den nordsamiske nettsiden FUG har ivaretatt prinsippet om universell utforming på sin hjemmeside med blant annet verktøy for tekstopplesning og mulighet for økt skriftstørrelse. Alle maler for nettstedet er validert i henhold til anbefalt W3C-standard og dermed tilrettelagt for skjermleseutstyr og annen spesialtilpasning for alle brukere. I 2014 ble deler av nettstedet oversatt til nordsamisk. Tiltak 2.7 Videreutvikle SKAP dialog og å gjøre FUG kjent blant ansatte i skolen. FUG sendte også i 2014 ut SKAP dialog - materiell til skolene før skolestart. Prosjektet SKAP dialog var i utgangspunktet en femårig satsning som ble utviklet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, KS, Skolenes Landsforbund og Utdanningsforbundet. Hensikten med dette var å bevisstgjøre alle foreldre i 1. trinn om hvor viktige de er for sine barns læring og betydningen av at foreldrene kjenner hverandre og hverandres barn. Sendingen til skolene bestod av informasjonsark til foreldrene, et brev til rektor og FAU - leder og ett eksemplar av Kontaktbok mellom hjem og skole. Denne kunne de bestille klassesett av om de 22

23 ønsket. Utdanningsdirektoratet la ikke ved noen brosjyre i år, da de ikke hadde hjem-skole-samarbeid i sitt tildelingsbrev. Informasjonsarket til 8. trinn og spillene Samspillet hjem-skole og Dialog er også lagt ut på vårt distribusjonssted SubjectAid hvor lærerne kan gå inn og bestille disse kostnadsfritt. FUGs materiell har i hele år ligget på topp 10-listen av materiell som blir bestilt. Henvendelser til FUG tyder på at det fortsatt er mye enveiskommunikasjon fra skole til foreldre. Ett av målene med kampanjen har derfor vært å bidra til en toveiskommunikasjon og dialog og reell medvirkning. Det har også vært et mål å få foreldre til å danne foreldrenettverk. Forskning viser at det er viktig for barns læringsmiljø at foreldrene kjenner hverandre. Tiltak 2.8 Ta initiativ overfor rektorer til å invitere FUG for å holde foredrag for ansatte i lærernes fellestid. FUG har uttrykt sitt ønske om å holde foredrag for skolens ansatte og har dessverre opplevd at lærernes arbeidstidsavtale har vært noe til hinder for dette. Tiltak 2.9 Oppfordre skoleeiere og skoleledere til å ta ansvar for at de lovpålagte rådsorganene fungerer. FUG har sendt et brev til og oppfordret skoleeiere og skoleledere til å ta ansvar for at de lovpålagte rådsorganene fungerer. Konklusjon: FUG har gjennom sin daglige rådgivning, foredragvirksomhet og foreldrekonferanse formidlet til både foreldre og skoleansatte verdien av hjemskole-samarbeidet. 3. Medvirke til å få foreldre engasjerte i opplæringen Tiltak 3.1 Formidle forskning, gode eksempler og relevant materiell som viser at alle foreldre er ressurser for sine barn. FUG har lagt ut forsking, gode eksempler og relevant materiell på Tiltak 3.2 Formidle gode eksempler på gjennomføring av foreldremøter. FUG har oppdatert og lagt ut gode eksempler på foreldremøter på Tiltak 3.3 Inspirere til at foreldre engasjerer seg som tillitsvalgte ved å bidra til at valgprosessene blir bedre og mer demokratiske. I forbindelse med rådgivningen, har FUG oppfordret tillitsvalgte foreldre til å informere alle foreldre og ha gode valgprosesser, slik at disse skulle gis anledning til å engasjere seg også som foreldrerepresentanter. 23

24 Tiltak 3.4 Drøfte og arbeide for forventningssamtaler på 8. trinn og Vg1 umiddelbart etter skolestart. På et utvalgsmøte ble det vedtatt at FUG skulle arbeide for at det ble innført obligatorisk forventningssamtale på 8. trinn og på Vg1. Ungdomstrinnet markerer noe nytt både for elever og foreldre. FUG mener at det er nødvendig med en forventningssamtale mellom lærer, elev og foreldre ved starten av 8.trinn. Dette vil gi avklaringer som er nødvendige for å få et godt utbytte av opplæringen. Læreren vil få kunnskap om eleven, eleven vil få avklart sine forventninger og foreldrene vil få kunnskap om hvordan de kan bidra på en best mulig måte. Det er en bedre og lengre tradisjon med samarbeid omkring den enkelte elev i grunnskolen enn det er i videregående, der det nylig er lovfestet med konferansetimer/utviklingssamtaler. Flere videregående skoler har opplevd positive resultater ved å innføre forventningssamtaler ved oppstarten av Vg1. Bjørnholt skole i Oslo har hatt så gode erfaringer med dette, at de også har innført forventningssamtaler ved oppstart av Vg2. Forventningssamtalene holdes med elev, foreldre og kontaktlærer umiddelbart etter oppstart av skoleåret. For de fleste vil denne samtalen være tilstrekkelig å gjennomføre i første skoleuken eller ved innflytting der elevene flytter hjemmefra. For enkelte elever vil det være hensiktsmessig å ha dette møtet allerede i semesteret i forkant. FUG ønsker å arbeide for at forventningssamtalene blir innført obligatorisk. Dette mener FUG vil være med på å sikre at samarbeidet mellom hjem og skole blir etablert på en positiv måte. Samtidig vil det gi eleven et signal om at det er en helhetlig tenkning og praksis mellom hjem og skole og ikke en dialog med skolen og en annen med hjemmet. FUG er av den oppfatning at dette ikke bare vil bidra til å hindre frafall, men også gi bedre motivasjon og større læringsutbytte underveis i løpet. Tiltak 3.5 Prosjektsamarbeid med Oslo KFU for å få flere foreldre fra språklige minoriteter til å engasjere seg som tillitsvalgte. I 2014 deltok FUG på et samarbeidsprosjekt med Kommunalt Foreldreutvalg i Oslo, som hadde som mål å øke engasjementet i hjem-skole-samarbeidet hos minoritetsspråklige foreldre i Osloskolen. Samarbeidsprosjektets målsetting var å fremme en 40/60 % satsing i sammensetningen av FAU-ene i Oslo. Bakgrunnen for denne målsetningen er prognosene som sier at det om en tid vil være 40 % minoritetsspråklige og 60 % majoritetsspråklige innbyggere i Oslo. Sammensetningen i FAU bør gjenspeile dette, i det minste på de skolene som har en høy andel minoritetsspråklige elever. Oslo - KFU var prosjekteier. I dette prosjektet ble tre skoler valgt ut: Rommen og Gran tilhørende Oslo og Verket skole som kontrollskole fra Moss. 24

25 De to Oslo-skolene er representerte med over 90 % elever med minoritetsspråklig bakgrunn, mens Verket skole har ca. 30 % elever med minoritetsbakgrunn. Resultatet av en spørreundersøkelse foretatt blant rektorer og FAU-ledere på disse skolene viser at det er veldig lav deltagelse blant foreldre med minoritetsbakgrunn. Tiltak 3.6 Lage foreldreveiledning for utdanningsvalg. FUG har i 2014 startet arbeidet med å lage en foreldreveiledning for utdanningsvalg. Konklusjon: FUG har gjennom sin rådgivning og samarbeid med relevante instanser, herunder Oslo-KFU og NAFO og kontakt med skoleeierne bidratt med innspill som er nyttige for at alle foreldrene skal engasjere seg mer i hjem-skolesamarbeidet. 4. Samarbeide med aktuelle aktører i saker der det er viktig at foreldreperspektivet er til stede Tiltak 4.1 Ha jevnlig kontakt med samarbeidspartnere som for eksempel lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, Barneombudet, Sametinget, KS, IMDI, NAFO og Fylkesmennene. I 2014 har FUG samarbeidet med følgende aktører: - KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon - Utdanningsforbundet - Skolelederforbundet - Skolenes Landsforbund - Elevorganisasjonen - Sametinget - Alle fylkesmenn - Barneombudet - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) - Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) - Helsedirektoratet - Medietilsynet - Trygg Bruk - NAFO - Trygg Trafikk - Unicef - Barnevakten - Redd Barna - Røde Kors - Voksne for barn - LUFS - Landslaget for nærmiljøskolen 25

26 Foreldreutvalgets leder og sekretariatet har hatt regelmessige møter med mange av samarbeidspartnere og diskutert skolepolitiske saker av felles interesse. FUG og samarbeidspartnerne har en felles opplevelse av dette samarbeidet er av stor verdi og skal videreføres. Tiltak 4.2 Etablere kontakt med naturlige samarbeidspartner om en mulig mentorordning for elever i faresonen for ikke å fullføre videregående opplæring. FUG har sendt en møteforespørsel til Arbeids- og sosialdepartementet for å drøfte følgende med politisk ledelse i departementet: 1. Tiltak for å få flere elever til å fullføre videregående opplæring 2. Tilpasset/kompetansegivende opplæringstilbud også for de som har falt fra/valgt bort den ordinære skolen 3. Lærlingenes dobbeltsituasjon. Med dobbeltsituasjon sikter FUG til at lærlingene har både en elev- og arbeidstakerstatus. Som lærling har man i utgangspunktet et ekstra sterkt lovvern mot dårlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø, ettersom man både har rettigheter etter opplæringsloven og etter arbeidsmiljøloven. Noen lærlinger opplever likevel et stort sprik mellom arbeidsmiljøet i lærebedriften og læringsmiljøet på skolen, spesielt med tanke på arbeidstid, arbeidsbyrde og fleksibilitet. Det viser seg også at lærlingene fort kan falle mellom to stoler: ansvarsfordelingen mellom fylkeskommunene og lærlebedriftene er ikke alltid innlysende. Hvordan sørge for at lærlingenes rettigheter blir respekterte og innfridd? FUG mener at en god innsats på dette området vil kunne ha en positiv effekt på yngre elevers utdanningsvalg og fullføringsevne. Tiltak 4.3 Holde forelesninger om hjem skole samarbeid på lærerutdanningene og jobbe for at ressursmateriellet for lærerutdanningen tas i bruk. Det er av stor betydning at lærerstudentene får kompetanse i det å kommunisere med foreldre og se på foreldre som en ressurs. FUG har holdt 7 foredrag på lærerutdanningsinstitusjoner og oppdatert ressursmateriellet til lærerutdanning på hjemmesiden vår. Tiltak 4.4 Delta aktivt i Manifest mot mobbing og videreføre samarbeidsprosjektet med KS om beredskapsteam mot mobbing i fire utvalgte kommuner. FUG deltar aktivt som part i Manifest mot mobbing. I 2013 deltok fire kommuner i et pilotprosjekt for å gjøre seg erfaringer med beredskapsteam mot mobbing. Kommunene var Eigersund, Kristiansand, Råde og Sarpsborg. Det ble skrevet en rapport om pilotprosjektet. 26

27 I 2014 ble pilotperioden forlenget til ut Rapporten er trykket i nytt opplag og det er gjort en tilføyelse om arbeidet i FUG har hatt ansvaret for dette arbeidet i samarbeid med KS. Beredskapsteamarbeidet videreføres, med start i KS er prosjekteier. Råde kommune er sekretariat for prosjekter i fire regioner. FUG bidrar med erfaringer fra pilotprosjektet og bidrar i gjennomføringen. Tiltak 4.5 Samarbeid med foreldreorganisasjoner i Norden gjennom NoKo og i Europa gjennom EPA. FUG har hatt et godt samarbeid med sine søskenorganisasjoner i Nordisk Komité (NoKo) og med den europeiske foreldreorganisasjonen EPA. Det er et godt samarbeid mellom de nordiske foreldreorganisasjonene gjennom Nordisk Komité. Komiteen består av lederne av foreldreorganisasjonene i de nordiske landene. Nordisk Komité er en sammenslutning av grunnopplæringens foreldreorganisasjoner i Norden. Søskenorganisasjonene til Foreldreutvalget for grunnopplæringen er: Förbundet Hem och Skola (Finland), Skole og Forældre (Danmark), Riksförbundet Hem och Skola (Sverige), Landssamtök foreldre Heimili og skóli (Island). Nordisk komité møtes hvert år for å diskutere skolepolitikk og foreldresamarbeid. Annethvert år arrangerer sammenslutningen en felles konferanse. Mange saker er av felles interesse for de nordiske landene, for eksempel forskning om hjem-skole-samarbeid, kompetanse om hjem-skole-samarbeid i lærerutdanningen, foreldrenes rolle i kvalitetsutvikling og skolevurdering, mobbing, skolens ansvar og foreldrenes rolle samt frafallsproblematikken. Møtene har blitt brukt til å utveksle erfaringer, gi hverandre innpill og foreslå tiltak. Alle de nordiske landene er representerte og formannskapet går på omgang for en periode på to år om gangen. Annethvert år arrangeres det også en nordisk konferanse i regi av de fem medlemslandene. Nordisk Komité har de siste to år hatt fokus på temaet frafall. Dette er en problemstilling som har hatt, og fortsatt har, stor oppmerksomhet på regjeringsplan i de nordiske landene. Økt foreldremedvirkning og et godt samarbeid mellom hjem og skole er et viktig virkemiddel for å hindre frafallet. I perioden har Finland hatt formannskapet i Nordisk Komité. Sekretariatsoppgavene ivaretas av den danske foreldreorganisasjonen Skole og Forældre. 27