Plan-, bygg- og miljøavdelingen

Transkript

1 Trysil kommune Plan-, bygg- og miljøavdelingen «MOTTAKERNAVN» Vår ref. 2014/ /2015 «KONTAKT» Deres ref. «REF» «ADRESSE» Arkiv L13 «POSTNR» «POSTSTED» Saksbehandler Alvar Verdugo «UTLANDSADRESSE» Direkte telefon Telefaks Dato Detaljregulering Høgåsen massetak - offentlig ettersyn Vedlagt følger utskrift fra møte i hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift den til orientering. Planforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Dokumentene er utlagt på kommunens servicetorg, biblioteket, Høringsuttalelser sendes skriftlig innen Bruk elektronisk høringsskjema som fins på eller e-post til postmottak@trysil.kommune.no, eller i posten til Trysil kommune, postboks 200, 2421 Trysil. Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor uten signatur. Evt svar på dette brevet bes sendt postmottak@trysil.kommune.no merket 2014/1596. Med hilsen Alvar Verdugo Arealplanlegger

2 Sendt til: Fylkesmannen i Hedmark Hedmark Fylkeskommune - samferdsel, kulturminner og plan Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Statens vegvesen region øst Postboks Hamar Fylkeshuset, Parkgt Hamar Kristin Ødegård Bryhn Postboks HAMAR Postboks Lillehammer

3 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2166/2015 Arkiv: L13 Vår saksbehandler: Alvar Verdugo Detaljregulering Høgåsen massetak - 1. gangs behandling Saksnr Utvalg Møtedato 15/11 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Planbeskrivelse Høgåsen Planbestemmelser Høgåsen ROS-analyse Høgåsen RP Høgåsen A2 SOSI45 UTM Driftsplan Høgåsen massetak Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommune godkjenner i henhold til plan- og bygningslovens 12-2, ved 1. gangs behandling å legge forslag til detaljplan for Høgåsen massetak datert , tilhørende bestemmelser datert , planbeskrivelse datert , og driftsplan ut til offentlig ettersyn med følgende endring: Punkt d) under kap. IV Bebyggelse og anlegg i Planbestemmelser for Høgåsen massetak erstattes av følgende nytt punkt d): Støyende virksomhet, herunder sprengning, pigging, knusing og sortering av masser, er tillatt mandag-fredag i tidsperioden kl til Støyende virksomhet på helligdager tillates ikke. Uttransport av ferdig knuste og sorterte masser regnes ikke som støyende virksomhet. Behandling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Forslag fra Ap og Sp v/bjørg-edith Enger: Rådmannens innstilling med følgende endring i 2. avsnitt: Støyende virksomhet, herunder sprengning, pigging, knusing og sortering av masser, er tillatt mandag-fredag kl 6-22 og lørdag og søndag kl Uttransport av ferdig knuste og sorterte masser regnes ikke som støyende virksomhet. Forslag fra H v/morten O. Lutnæs: Trysil kommune godkjenner i henhold til plan- og bygningslovens 12-2, ved 1. gangs behandling å legge forslag til detaljplan for Høgåsen massetak datert , tilhørende bestemmelser datert , planbeskrivelse datert , og driftsplan ut til offentlig ettersyn.

4 Votering: 1. Rådmannens innstilling falt enstemmig. 2. Hs forslag vedtatt med fire mot tre stemmer som ble avgitt for Ap og Sps forslag (Sp samt Aps Halvard Ås og Gry Vanja Eriksen). Vedtak i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Trysil kommune godkjenner i henhold til plan- og bygningslovens 12-2, ved 1. gangs behandling å legge forslag til detaljplan for Høgåsen massetak datert , tilhørende bestemmelser datert , planbeskrivelse datert , og driftsplan ut til offentlig ettersyn. TRYSIL KOMMUNE Kristian Trengereid rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.)

5 Bakgrunn Norconsult AS har på vegne av Erling Rolstad AS fremmet et forslag til ny detaljreguleringsplan for Høgåsen massetak. Formålet med reguleringsplanen er å videreføre og utvide dagens drift i massetaket og avsette et større område til fremtidig drift. Høgåsen massetak er et eksisterende steinuttak som har vært i drift siden Massetaket ønskes utvidet for å sette vilkår for forsvarlig drift og istandsetting av uttaket samtidig som en utnytter en svært viktig ressurs av god kvalitet. Planområdet er på 196 daa og er består av eiendommen gnr. 29 bnr Området ligger på vestsiden av Fv 26 og Trysilelva, ca. 8 km nord for Trysilsentrum. Atkomsten til området skjer via privat veg. Midlertidig ligger nedre del av atkomstvegen fra FV 26 på eiendom gnr. 38 bnr. 10. Vegretten for massetak er avtalt med grunneier. Det eksisterende massetaket har en størrelse på ca 59 daa og utgjør nær 3/5-deler av foreslått uttaksområde. Arealet nord for atkomstvegen har en størrelse på ca 47 daa og brukes til masselagring i tillegg til at midlertidige bygninger er ført opp i denne delen av massetaket. Massetaket sysselsetter en person på heltid. I tillegg kommer sysselsettingen knyttet til transportvirksomheten. Mesteparten av materialet blir brukt i forbindelse med hyttebyggingen i Trysilområdet. Det er beregnet at gjenværende ressurser i det som er godkjent i gjeldende reguleringsplan er ca m 3. Ut fra gjennomsnittlig årlig uttak hittil vil dette dreie seg om ca. 10 års drift ( m 3 pr. år). I foreslått utvidet område er det beregnet en uttaksmengde på m 3, tilsvarende ytterligere ca. 23 års driftstid. Samlet vil da massetaket kunne ha en samlet gjenværende uttaksmengde på til sammen m 3, tilsvarende ca. 4,4 mill. tonn, og en forventet driftstid på ca. 33 år. Planarbeidet følger opp vedtatt planprogram som viser hvilke områder av planen som skal konsekvensutredes. Planprogram ble vedtatt i hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift den Merknad 1, Fylkesmannen i Hedmark, datert Fylkesmannen er enig i vurderingen at en bør tilnærme seg det ønskete tiltaket med en konsekvensutredning slik at berørte interesser blir godt vurdert gjennom planprosessen. Planforslaget må gi grunnlag for å sette klare rammer for uttak, skjerming, istandsetting og etterbruk. Det skal utarbeides en enkel støyvurdering og utslipp av støv redegjøres. Rystelser fra sprengning bør også vurderes. Fylkesmannen er ikke kjent med spesielle naturverdier innenfor planområdet. Forventer at naturmangfoldlovens saksbehandlingsregler følges opp. Miljøulemper fra massetak reguleres gjennom forurensingsforskriftens kap. 30. Det bes om at det henvises til forurensingsforskriftens kap. 30 i planbestemmelsene. Kommentar: Søker kommenter at Planforslag gir rammer for uttak. Skjerming av uttaket er ivaretatt med en vegetasjonsskjerm på 20 m. Driftsplan gir føringer for istandsetting. Reguleringsplan legger likevel opp til at toppdekke ivaretas og lagres forsvarlig til bruk ved istandsetting av arealene. Det er foretatt en enkel støyvurdering se under Vurdering. Det er vist til forurensingsforskriftens kap. 30 i planbestemmelsene. Arealbruk etter endt uttak er avklart gjennom planens bestemmelser. Områdene for råstoffutvinning og vegetasjonsskjermer føres tilbake til landbruks-, natur- og friluftsområder.

6 Kommentar 2, Hedmark fylkeskommune, datert Utvidelsen av massetaket er ikke avklart i overordna plan og skal konsekvensutredes. Det er viktig at landskapsvirkningen av tiltaket synliggjøres for å kunne vurdere avbøtende tiltak og istandsetting etter endt bruk i planen. Det forutsettes en støyvurdering som også omfatter atkomstvegen til anlegget. Forutsettes at produksjon skjer i henhold til reglene i forurensingsforskriftens kap. 30. Samt at det utarbeides driftsplan etter mineralloven. Forutsettes videre at planarbeidet skjer i dialog med kommunen og øvrige berørte parter. Tiltaket vil ikke virke negativt på nyere tids kulturminner. Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner vurderes som liten og befaring av området anses ikke som nødvendig. Kommentar: Landskapsvirkningen er innarbeidet i konsekvensutredningen. Støyvurderingen inkluderer atkomstvegen. Driftsplanen er blitt utarbeidet og vil trolig godkjennes etter reguleringsplanforslaget har blitt vedtatt. Merknad 3, Direktoratet for mineralforvaltning, datert Det anbefales at det ikke settes en nedre kote for uttaket i reguleringsplanen, da dette kan være begrensende for driften av uttaket. Planer for drift, avslutning og istandsetting er forhold som fastsettes i driftsplanen. Det presiseres at eksisterende driftsplan ikke er godkjent pga. at den er i strid med gjeldende reguleringsplan. Det vises til brev at som gjør rede for hvilke endringer som må gjennomføres for at driftsplanen skal godkjennes. Det gjøres oppmerksom på at planlagt utvidelse kommer inn under 3 i mineralloven og er konsesjonspliktig etter 43. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for å søke om driftskonsesjon. Drift kan ikke settes i gang i utvidelse før driftskonsesjon, godkjent driftsplan og økonomisk sikkerhet for opprydding og sikring er på plass. Kommentar: Søker sier at det er ikke satt en nedre kote for uttak i planforslaget. For øvrig er det gitt bestemmelser som skal kunne gi noe rom for justeringer av driftsmønster, men innenfor anbefalingene av Direktoratet. En har således valgt å ikke fastsette for eksempel pallutforming nøyaktig. Masseneangivelsene i denne planen kommer fra modellberegninger som bygger på en pallutforming som vist på figuren 10 i side 37 av planbeskrivelse. Til slutt sier søkeren at driver at uttaket er kjent med at han må søke konsesjon, få en godkjent driftsplan og stille økonomisk sikkerhet til opprydding og sikring. Vurdering Planstatus Det finnes en gjeldende reguleringsplan for område. Denne ble utarbeidet i 2002 og området er blitt tillatt utvidet med en masselagringsplass i 2005, som ligger nord for atkomstvegen. Dagens uttaksområde er avsatt som område for råstoffutvinning i dagens kommuneplanens arealdel som ble vedtatt Utvidelsen som ønskes nå er ikke lagt opp til i kommuneplanen. Området til utvidelsen av massetaket er vist som LNFR. Dermed har forskriften om konsekvensutredning kommer til anvendelse i saken «skal detaljreguleringer som innebærer endringer av kommune- eller områdeplan vurderes i henhold til kriteriene for vurdering av vesentlig virkning for miljø og samfunn». Planen medfører omdisponering av LNFR-areal.

7 Konsekvensutredning Det er utarbeidet en konsekvensutredning. Utredningen er inkludert i planbeskrivelsen. Den beskriver de konsekvensene av et tiltak og omfatter en beskrivelse av de ulike punktene samt forslag til avbøtende tiltak dersom nødvendig. Den samlende effekten på omgivelsen av tiltakene beskrives som liten. Sammen med ROS-analysen viser det at konsekvensene av tiltakene i planen vurderes å ikke få alvorlige konsekvenser for hendelser som er vurdert. I tillegg er 6 av 7 hendelser vurdert å gi ubetydelige konsekvenser mens en hendelse gir mindre alvorlige konsekvenser. Videre er konsekvensutredningen blitt utredet i forhold til 0-alternativet og Hovedalternativet. 0-alternativet er «er den mest sannsynlige utviklingen av området dersom tiltaket ikke gjennomføres». Hovedalternativet er «den mest sannsynlige utviklingen av området dersom tiltaket gjennomføres med full utnytting av ressursen i henhold til planforslaget». Hovedutredningsalternativet vurderes å gi små til middels positive samfunnskonsekvenser, mens omfanget av de negative konsekvensene for natur- og miljøverdiene øker noe i forhold til 0-alternativet». I tillegg, «en sammenstilling av konsekvensene av tiltak foreslått i denne planen viser at natur- og miljøverdiene påvirkes på en negativ måte, men med begrenset omfang. Konsekvensene for samfunnet er positive og av større verdi og omfang enn konsekvensene er negative for natur- og miljøaspektene». Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven er det viktig å vurdere hvordan prinsippene i 8-12 i loven er vurdert. I forhold til 8 og kunnskapsgrunnlaget er det tatt utgangspunkt i kjent kunnskap i ulike databaser som naturbase og kommunens egen base over egne registreringer. Det er ikke funnet noe i disse basene som tilsier at det er spesielt verdifulle elementer av arter eller naturtyper innenfor området. Lovens 9 omtaler føre-var-prinsippet og at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger tiltaket kan ha for naturmiljøet, skal det legges til grunn at en må unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. I dette tilfellet er det gjort en beslutning basert på tilstrekkelig kunnskap og føre var prinsippet vil ikke komme til anvendelse i denne saken. Lovens 10 omhandler den samlede belastning tiltaket vil kunne påføre økosystemet. I denne saken vil den samlende belastningen tiltaket vil påføre økosystemet være veldig liten. Jf lovens 11 skal tiltakshaver dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Det framkommer ikke at det i denne saken er spesielle tiltak som må settes i verk, da tiltaket ikke vil ha vesentlige skadevirkninger på naturmangfoldet. Lovens 12 omhandler miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, og det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder og teknikk som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.

8 Det er etter en samlet vurdering gitt i føringer av naturmangfoldloven at bygningsmyndigheten ikke har betenkeligheter med å godkjenne dette tiltaket med tanke på naturmangfoldet. Støy Søker har utredet framtidige støy forhold. Søkeren skriver følgende: Nærmeste bebyggelse ligger ca 600 meter i luftlinje vest og ovenfor det planlagte uttaksområde. Det er en hytte som ligger nærmere eksisterende uttaksområde langs atkomstvegen. Avstanden til hytta er ca 150 m fra formålsgrensen. Den aktiviteten som planlegges nå i uttaksområde gjør at støykilden som består av anleggsmaskiner vil flytte seg lengre vekk fra hytten ettersom uttaket drives vestover. Støybelastningen for hytta vil minskes ettersom driften flytter seg lengre vest/sørvest. Området rund uttaksområdet er skogkledd. Erfaringstall fra flere støyanalyser av tilsvarende tiltak viser at gul støysone jf. T-1442 (Lden = 55 db uten impulslyd) oftest har en avgrensing på ca. 150 til 200 m fra støykilden. I perioder er det ønskelig at asfaltproduksjon kan foregå 7 dager i uka mellom kl og Den totale lydnivåeffekten er samlet anslått til 120dBA basert på erfaringstall fra massetak. Ved driftstider på kveldstid mellom kl. 18 og kl. 22 (L evening = 50 db), lørdag (L den =50 db) og søn-/helligdager L den =45 db) gjelder andre grenseverdier for gul støysone. Gul støysone vil ved en total lydnivåeffekt på 120dBA flytte seg til maksimal 600 m fra støykilden under disse forutsetninger. Erfaringstallene baserer seg på tidligere modellberegninger/analyser av forskjellige masseuttak utført av vår akustikker. Det antas at uttaksmengde forblir stabil i framtiden, dvs. at massetransporten forblir på dagens nivå også. Støybelastningen av transporten vil dermed være lik i årene framover for bebyggelse langs atkomstvegen, dvs. for den hytten som ligger langs vegen. Rådmann er enig i at støyforholdene ikke blir betydelig endret i forhold til dagens støynivå. Bestemmelser Bestemmelsene er nesten videreført fra eksisterende planen. De er blitt og oppdatert i henhold til plan-og bygningsloven fra Søkeren har også skrevet inn som Bebyggelse og Anlegg bokstav d) følgende: «Støyende virksomhet skal utføres mellom kl og kl på hverdager. Drift på helgedager tillates i samme tidsrom ved asfaltproduksjon». Rådmannen mener de foreslåtte utvidelsene av driftstid på hverdager gir tiltakshaver vesenntlig utvidete rammer. I forhold til andre interesser som f.eks. andre brukere av området (turgåere, bærplukkere, jegere o.a.) mener rådmannen det ikke er ønskelig å ha støyende virksomhet på helgedager og helligdager. Derfor foreslås det at denne bestemmelsen endres til: «Støyende virksomhet, herunder sprengning, pigging, knusing og sortering av masser, er tillatt mandag-fredag i tidsperioden kl til Støyende virksomhet på helligdager tillates ikke. Uttransport av ferdig knuste og sorterte masser regnes ikke som støyende virksomhet.» Gjeldende reguleringsplanen legges opp til pallhøyde på kun 5 m. i nordvestlig retning. Søkeren sier at driftsplanen som har blitt utarbeidet ikke er i samsvar med gjeldende reguleringsplanen. Derfor legges det opp til pallhøyder mellom 10 m. og 15 m. med flat bunn på nivå 450. Videre sier søkeren at direktoratet for mineralforvaltning har vurdert driftsplanen og mener at planen viser en normal driftsmåte for bryting av den aktuelle forekomsten og representerer både bergfaglig og presentasjonsmessig sett en meget god driftsplan. Dagens reguleringsplan legger derimot opp til en uvanlig og uhensiktsmessig driftsmåte. Rådmannen mener at endringen i pallyhøyder mellom 10 m. og 15. er akseptabel, særlig siden direktoratet for mineralforvaltning har vurdert det fra sin egen ekspertise.

9 Landskap Det er i dag lite innsyn i massetaket. Uttaket er ikke synlig fra fylkesvegen eller dalbunnen. Tiltaket kan bare ses fra andre siden av dalen, men «her er da beliggende på så langt unna at landskapsvirkningen er begrenset». Søkeren har laget en enkel landskapsanalyse, og skriver følgende: Det finnes lite bebyggelse på motsatt side av dalen. I dag er uttaket etablert med bunn 450 og den øverste av to pallhyllen er etablert på høydekote 475. Etter utvidelsen sørvestover vil det måtte økes til totalt 4 paller hvor øvre pall er etablert omtrentlig på kote 500. Den totale høydeforskjellen i uttaket etter utvidelsen vil øke med ca. 25 høydemeter tilsvarende to paller. Nærvirkingen av uttaket er begrenset til atkomstvegen gjennom uttaksområde. Vegetasjonsskjermen som er avsatt, skal bidra til å hindre innsyn fra områdene rundt tiltaket. I henhold til konsekvensutredningen gir konsekvensene av hovedalternativet liten konsekvens for nærvirkningen av uttaket, mens landskapsvirkningen på fjernt hold påvirkes negativt. Videre, vil fjernvirkningen endre karakter ettersom uttaket settes i stand og etter istandsetting av området og reetablering av skogbildet vurderes konsekvensene av tiltaket til å være tilnærmet nøytrale med tanke på landskapsbildet av uttaket. Til slutt skriver søkeren at tiltakene som er nødvendige for at landskapseffekten av uttaksområdet dempes best mulig og istandsetting sikres, er hjemlet i bestemmelsene. Ressurs Søkeren skriver at ressursen som blir drevet fram er en rødlig granitt av prekambrisk alder. I materialet finnes kvarts og feltspat i tillegg til grønn amfibol. I selve bruddet kan en se mindre partier og soner av ren amfibol. I Norges geologiske undersøkelse (NGU) sin database er ressursen beskrevet som en meget viktig ressurs. Om lag 90 % av produksjonene har de senere årene gått til hyttebygging i Trysilfjellet. Ressursen har gode til meget gode egenskaper som tilslagsmaterial for betong, asfalt, veg- og byggeformål og jernbaneballast, i henhold til prøver/analyser som utbyggeren har gjort. Støv Søker skriver at dersom det oppstår problemer med støvflukt, er entreprenør som er ansvarlig for å iverksette tiltak umiddelbart. Dette følger av planbestemmelsene. Det er også avsatt vegetasjonsskjermer rundt hele uttaksområde som skal minske støvflukten fra området noe. Rådmannen er enig med søkeren i at støv vil ikke gi store konsekvenser for bebyggelsen og nærområdet. - hittil nå er det ikke blitt et problem og forventer ikke at det blir et problem med utvidelsen av massetaket. Forurensing Søkeren opplyser at det oppbevares diesel og andre oljebaserte væsker knyttet til driften i uttaket. Disse væskene skal være lagret på godkjent tank/fat. Konsekvensene av forurensing fra disse væskene blir negative, men dessverre kan en ikke forhindre at noen ulykker/lekkasjer, osv skjer. Det viktigste her er iverksetting av forhåndsregler og gode rutiner for å forebygge uønskede hendelser og minimere konsekvensene av et eventuell ulike, som for eksempel, at alle lekkasjer fra maskiner og utsyr repareres snarest og dersom masse har blitt forurenset pga lekkasje skal massen graves bort og leveres på egnet deponi. Utbyggingsavtale Rådmann ser ingen aktuelle områder der det kan være aktuelt å inngå en utbyggingsavtale.

10 Konklusjon Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn sammen med driftsplan for Høgåsen Massetak, med følgende endringer: I Planbestemmelsene kap. IV under Bebyggelse og Anlegg endres bokstav d) til: «Støyende virksomhet, herunder sprengning, pigging, knusing og sortering av masser, er tillatt mandag-fredag i tidsperioden kl til Støyende virksomhet på helligdager tillates ikke. Uttransport av ferdig knuste og sorterte masser regnes ikke som støyende virksomhet.»