NOTAT SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE I FORBINDELSE MED ANLEGGSARBEID
|
|
- Helene Sunde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppdragsgiver: Randesund Tomteutvikling AS Oppdrag: Lauvåsen - VVA Næring Syd Del: Dato: Skrevet av: Fredrik Ording Kvalitetskontroll: Fred-Arne Sivertsen SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE I FORBINDELSE MED ANLEGGSARBEID INNHOLD 1 Bakgrunn Opplysninger om søker Lokalisering Framdrift Resipient og forhold i området Areal og topografi Risikoforhold i resipienten Forhold til reguleringsplan og til annet lovverk Reguleringsplan Lov om laks og innlandsfisk, forskrift om fysiske tiltak i vassdrag Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Mulige utslipp til vann Kilder Typer stoff Sulfid Tiltak for å forebygge og avbøte forurensning Kartlegging og evt reparasjon Prøvetaking Tiltak mot partikler Tiltak mot nitrogen Tiltak mot fosfor Tiltak mot oljeprodukter Tiltak mot øvrige kjemikalier Annet Konklusjon...11 Asplan Viak AS - Vestre Strandgate Kristiansand - Tlf Faks asplanviak.no
2 1 BAKGRUNN Lauvåsens syd- og vestligste del skal i henhold til kommuneplan og reguleringsplan bygges ut med næringsområder. Dette vil medføre omfattende sprengningsarbeider og masseflytninger. Denne søknaden gjelder tillatelse til virksomhet som kan medføre utslipp til vann (Timenesbekken) i anleggsfasen. I driftsfasen vil det ikke være utslipp ut over normal avrenning fra trafikkarealer. Forhold vedrørende vannføring i Timenesbekken omhandles ikke av denne søknaden ble det avholdt et diskusjonsmøte med representanter fra Fylkesmannen i Vest- Agder, Kristiansand kommune Parkvesenet og Ingeniørvesenet, Randesund Tomteutvikling og Asplan Viak. 2 OPPLYSNINGER OM SØKER Søker: Virksomhet: Randesund Tomteutvikling AS Adresse: Vigeveien 50, 4633 Kristiansand Org.nr.: Prosjekt: Lauvåsen syd, næringsarealer N1, N4 og N5 iht vedlagte plan. Kommune: Kristiansand Fylke: Vest-Agder Asplan Viak AS har utarbeidet søknad om utslippstillatelse og oversender denne på vegne av Randesund Tomteutvikling AS. 3 LOKALISERING Arbeidet vil foregå i næringsarealer og vegarealer i sørlige/østlige del av Lauvåsen. N1 drenerer mot grøft langs Topdalsvegen (R41), med unntak av ca 5 daa i nordligste hjørne, som ligger i vannskillet drenerer mot Bjønndalen. N4 og N5 drenerer til Timenesbekken langs E18. Områdene er vist på vedlagt kart. Timenesbekken fra bassenget i Timenes krysset og nedover er ikke fysisk berørt av arbeidene. Søknad om utslippstillatelse i forbindelse med anleggsarbeid 2
3 4 FRAMDRIFT Sprengning og masseutskiftning skal starte primo januar Arbeidene skal være avsluttet til sommeren Hogst samt avgraving av jordlag på fjell (ikke myrområder) vil starte opp snarest mulig. Dette er arbeider som vi anser at faller inn under forurensningslovens 8 første ledd nr 3 jf siste ledd. 5 RESIPIENT OG FORHOLD I OMRÅDET 5.1 Areal og topografi Området er i dag uberørt og består hovedsakelig av skog og enkelte myrområder. Terrenget er kupert med noe fjell i dagen og liten jordoverdekning på fjell. Høyeste punkt er på Kt Laveste punkt (Timeneskrysset) ligger på Kt + 8. Timenesbekken ved passering under Topdalsvegen har et nedbørfelt på ca - Lauvåsen: 400 daa - Øst for E18: 300 daa - Øst for Topdalsvegen: 120 daa - Vest for Topdalsvegen: 300 daa Arealene øst for E18 og vest for Topdalsvegen er til dels vanskelige å bestemme på grunn av utbygging med terrenginngrep. Analyseresultatene fra E18-prosjektet (beregnet fortynning) kan tyde på at bidraget fra vest for Topdalsvegen er forholdsvis lite, dvs at deler av de anslåtte 300 daa drenerer ut i bekken nedstrøms krysset. Totalt areal anslås ut fra dette til ca 900 daa. N4 er dels plassert i et stort myrområde, for tiden oppdemt av bever. N5 er dels plassert i et myrområde som i hovedsak er tilplantet med gran. I disse områdene skal løsmassene fjernes og det skal fylles i sprengstein. Det skal sprenges ut i alt m 3 fjell. Av dette skal 57 % brukes til utfylling på stedet, resten vil bli deponert utenfor området (sted ikke bestemt). 5.2 Risikoforhold i resipienten Timenesbekken er en ualminnelig god sjøaurebekk med meget høy produksjon. I følge kartleggingen i forbindelse med E18-utbyggingen er fisken (før utvandring) liten av vekst, hvilket synes rimelig i en så tett populasjon. To faremomenter er spesielt viktige: - varig reduksjon av bekkens kvalitet som gytebekk Søknad om utslippstillatelse i forbindelse med anleggsarbeid 3
4 - dreping av all fisk i bekken. Det første kan skje dersom gyteområdene ødelegges ved gjenslamming eller evt på annen måte. Det andre kan skje ved utslipp av giftstoff, ved ekstrem senkning av ph, og/eller ved tilførsel av aluminium. Her gir imidlertid den rolige bekkestrekningen gjennom Timenesjordene en betydelig sikkerhet, i det fortynning, utfelling, bunnfelling og andre selvrensningsmekanismer vil redusere giftigheten betydelig. Fisk (to-/treåringer) som står i nedre del av bekken vil derfor i langt mindre grad bli rammet. Et aktuelt skadelig stoff er sprengsteinspartikler. Hvis det skulle skje at det kommer ut så mye sprengsteinspartikler at det tar livet av all fisk i gyteområdet, anser vi det likevel for i praksis umulig at så store mengder skulle passere jordene at det kan gjøre større skade på fisken nærmest Drangsvann. Det anses derfor svært lite sannsynlig at all fisk i bekken kan bli drept. Hvis det likevel skulle skje, finnes det fisk i sjøen som vil komme opp og gyte, det vil si at genmaterialet ikke er tapt. Det er imidlertid viktig at bekken ikke blir ulevelig for fisk over lengre tid (flere gytesesonger), da sjøauren er engangsgyter og bestanden av gytefisk derfor blir «oppbrukt» i løpet av forholdsvis få år. 6 FORHOLD TIL REGULERINGSPLAN OG TIL ANNET LOVVERK 6.1 Reguleringsplan Utbyggingen er i henhold til reguleringsplan vedtatt Lov om laks og innlandsfisk, forskrift om fysiske tiltak i vassdrag Fiskeførende deler av Timenesbekken er ikke fysisk berørt av arbeidene, og forskriften kommer derfor ikke til anvendelse. Det er likevel hensynet til sjøauren i Timenesbekken som er styrende for tiltak og oppfølging beskrevet i denne søknaden. 6.3 Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Asplan Viak har drøftet forhold vedrørende vannføring med NVE. Det er lagt inn i planene for utformingen av området at utjevning innenfor de regulerte områdene skal ivareta hensynet til både maksimal flomvannføring og minstevannføring Når minstevannføringen ikke endres vesentlig (slik at det kan oppstå skade) trenger inngrepet ikke konsesjonsbehandles iht Vannressursloven 8. Asplan Viak tilskriver NVE for formell bekreftelse av dette. Søknad om utslippstillatelse i forbindelse med anleggsarbeid 4
5 7 MULIGE UTSLIPP TIL VANN 7.1 Kilder Følgende arbeider vil foregå som en del av virksomheten: - masseutskiftning i myrområder, fjernede masser som ikke benyttes som dekkmasser over fyllingsskråninger plasseres i massedeponi, - Sprengning, sprengstein fylles i der naturlige masser er fjernet og opp til et høyere nivå. Et overskudd av sprengstein skal deponeres utenfor området. 7.2 Typer stoff Nedenfor er det gitt en oversikt over stoff som skal håndteres på anlegget og en beskrivelse av deres mulige virkning på vannmiljøet. Tabellen gir en generell oversikt over mulige skadevirkninger, men disse vil ikke nødvendigvis opptre ved dette anlegget. For beskrivelse av omfang og tiltak vises til påfølgende kapitler. Stoff Mulig virkning på vannmiljøet Partikler fra løsmasser, blottlagt ved graving, kan være organiske eller mineralske. tilslamming og dermed ødeleggelse av rogn eller yngel i grusen tilslamming og dermed ødeleggelse av bunnsubstrat i gyteområder tilslamming av bunn og dermed skade på bunnfauna (som igjen bl a er næringsgrunnlag for fisken) visuelt uheldig, farget og grumset vann Partikler fra sprengstein skade på gjeller hos fisk og andre akvatiske dyr, fordi partiklene er skarpere enn naturlig materiale For øvrig som naturlige partikler ved store mengder Nitrogen fra sprengstoff økt algevekst, særlig i vassdrag som har fosfatoverskudd pga annen forurensning Fosfor Fosfor i jordsmonnet er partikkelbundet, og konsentrasjonen vil normalt øke kraftig ved økende innhold av suspenderte partikler i vannet. Partikkelbundet fosfor er ikke så lett biotilgjengelig som løst fosfor. Over tid vil også partikkelbundet fosfor bli biotilgjengelig, men over en kort bekkestrekning med rask strøm får dette liten betydning. Drivstoff, smøreolje og hydraulikkolje kan i høyere konsentrasjoner føre til skade på Søknad om utslippstillatelse i forbindelse med anleggsarbeid 5
6 Andre kjemikalier som benyttes i forbindelse med bygge- og anleggsarbeid. akvatiske organismer skade på akvatiske organismer Sulfid Forsuring For nitrogen og aluminium er det gitt en nærmere omtale nedenfor: Nitrogenforbindelser Nitrogenavrenning stammer hovedsakelig fra ikke-forbrent sprengstoff. Det kan skyldes inaktivering på grunn av vann i hullet, dårlig kontakt mellom patroner, søl fra slange ved lading, mangelfull forbrenning på grunn av skader på hullene før detonering. Det siste er typisk i tunneler (mest i vanskelig fjell), og ellers ved lange hull. Aktuelle tiltak for å redusere nitrogenavrenning er særlig: - rutiner for å hindre søl under lading. - krav om gode tenn- og salveplaner, nøyaktig boring, fokus på riktig tenningsopplegg og at store salver med mange raster bør unngås. NIVA har vist at i tunnelmasse gjenfinnes 8-25 % av nitrogenet i avrennings- eller vaskevannet fra sprengsteinen. Normalt vil andelen uforbrent sprengstoff være lavere ved dagsprengning. Man kan gjøre et overslag med følgende antakelser: m 3 fjell sprenges ut - sprengstoff-forbruk 0,6 kg/m 3-10 % uforbrent sprengstoff vaskes ut - 30 % fraktes ut av nedbørfeltet (jf at 43 % av utsprengt masse ikke skal benyttes i området) - Mengden fordeles jevnt i bekken over 1 ½ år Dette gir en gjennomsnittlig økning i N-innhold på 6000 µg/l-n øverst i bekken. I praksis vil verdiene variere betydelig rundt dette tallet. Opplysninger fra sprengstoff-leverandører tilsier at 10 % er et konservativt anslag. Også Asplan Viaks erfaring fra veganlegg tilsier at dette er noe høyt. Konsekvenser Nitrogenet fordeler seg på ammonium og nitrat. Andelen ammonium synker raskt etter sprengning. I praksis vil ikke avrenningen fordele seg jevnt, men sannsynligvis komme som en større økning i månedene etter sprengning for deretter å synke gradvis mot null. Av dette vil under halvparten være ammonium (NH3), og i løpet av få måneder synker andelen ammonium til 0-10 %. Søknad om utslippstillatelse i forbindelse med anleggsarbeid 6
7 Ammonium fra sprengstoff i vann med høy ph-verdi (over 8,0) er giftig for fisk. Så høye phverdier er bare aktuelt ved bruk av betong eller andre basiske kjemikalier. Dette vil ikke bli brukt her. (Oppføring av bygninger, der betong benyttes, vil foregå etter at det aller meste av ammoniumet er omsatt til nitrat og/eller vasket ut. Uansett skal det ikke benyttes betong i direkte forbindelse med vannet. Dette er derfor ikke en aktuell fare her.) Høye ammoniumkonsentrasjoner kan i noen tilfeller medføre oksygensvikt. Både mengder og resipientforhold viser at dette ikke er aktuelt i Timenesbekken. For øvrig er nitrogenforbindelsene ikke direkte skadelige for vannlevende organismer. Forhøyet nitratkonsentrasjon kan føre til økt algevekst i vann. I ferskvannforekomster på Agder er det normalt fosfatinnholdet som er begrensende for algeveksten, da fosfattilførselen er lav mens det er en relativt større tilførsel av nitrogen fra jordsmonnet og fra atmosfæren. Økt tilførsel av nitrogen vil derfor i flertallet av resipienter ikke medføre markerte endringer i algeveksten. I Timenesbekken synes bakgrunnskonsentrasjonen av nitrogen å være forholdsvis høy. Før E18-arbeidene startet i 2007 var høyeste målte verdi for nitrat ca 1200 µg/l N, som er mer enn man finner i uberørte resipienter. Det er mulig at dette skyldes tilførsel fra steinmasser i Sørlandsparken. Ved avslutning av overvåkingen i 2010 lå konsentrasjonen rundt 600µg/L N. Det er klart at nitrogen ikke er den begrensende faktor for algevekst i denne resipienten. Økt tilførsel av nitrogen vil derfor ikke har dramatisk betydning, men man kan ikke se bort fra at det kan føre til en forbigående økning i veksten. Vi vil for øvrig peke på at det i 2008 ble gjort en endring av utslippstillatelsen til E18- prosjektet slik at begrensningen i nitrogenutslipp ble fjernet. Bakgrunnen for dette var at virkningen i ferskvann var liten med unntak av enkelte resipienter som syntes å ha fosforoverskudd, samt at utslippet til sjø var ubetydelig i forhold til øvrige kilder. 7.3 Sulfid Det er sannsynligvis ikke sulfidfjell i området. Overvåkingen av vannkvalitet i Grobekken og bekken fra Lauvåstjønn tyder ikke på at det er påtruffet sulfidfjell under arbeidene. Entreprenøren skal likevel instrueres om at hvis det under arbeidene påtreffes fjell med typisk skifrig struktur og rustbrun eller gulbrun farge, skal Asplan Viak kontaktes for nærmere vurdering. 8 TILTAK FOR Å FOREBYGGE OG AVBØTE FORURENSNING 8.1 Kartlegging og evt reparasjon Før arbeidene begynner skal det gjøres en kartlegging av gytestrekningene øverst i Timenesbekken (oppstrøms og et stykke nedstrøms E18). Tilsvarende kartlegging skal gjøres etter arbeidene. (Dette er allerede bestilt hos Terrateknikk (Tor Kviljo)). Hvis det har vært en negativ utvikling i form av tilslamming, gjengroing eller andre forhold som direkte Søknad om utslippstillatelse i forbindelse med anleggsarbeid 7
8 eller indirekte virker negativt for produksjonen av fisk, skal dette rettes opp. Oppretting kan bestå i raking av grusen (under stor vannføring) for å fjerne slam, fjerning av ødelagt grus og utlegging av ny gytegrus, eller andre nødvendige tiltak. Arbeidet skal skje under ledelse av biolog eller annen ekspert på gyteforhold. Dette skal gjennomføres i perioden augustseptember 2013, etter at årets yngel har blitt i stand til å rømme fra aktiviteten, men i god tid før årets gyting. Dette er et svært viktig tiltak. Tiltakene som gjøres under arbeidets gang er også nyttige, men en del har usikker nytteverdi og en del er usikre i det et enkelt uhell kan ødelegge hele effekten. 8.2 Prøvetaking Under arbeidet planlegges det månedlige prøver i to stasjoner: 1. I utløpet at «bassenget» i Timeneskrysset 2. Ved utløpet av kulverten under E18 Følgende parametre analyseres: - Ammonium - Nitrat - Suspendert tørrstoff - Sulfat - Aluminium Hvis sulfatkonsentrasjonene stiger over 50 mg/l skal det analyseres også mht ph, da forhøyet sulfatkonsentrasjon kan indikere sulfidholdig fjell. 8.3 Tiltak mot partikler Størstedelen av løsmassene i området finnes i myra/jordet i N4. Generelt skal partikkelavrenningen minimaliseres ved: - i størst mulig grad å hindre at vann renner gjennom sprengstein og oppgravde masser - å legge til rette for sedimentering. Dette gjøres gjennom - Bekken (langs E18) får gå i sitt nåværende løp lengst mulig, spesielt nedenfor tilløpet fra glattkjøringsbanen. Opparbeidelse av ny veg vil gå i selve bekkeløpet, og skal derfor gjøres i løpet av et kortest mulig tidsrom. - Ved oppstart av arbeidene graves det ut en sedimenteringsdam på m 2 mer hvis mulig lengst sør i området N4 (se figur). Denne holdes åpen gjennom mye av anleggsperioden, før den nødvendigvis fylles igjen mot slutten av anleggsperioden. Søknad om utslippstillatelse i forbindelse med anleggsarbeid 8
9 - Avløpet fra tjønna/myra i N4 åpnes slik at vannstanden senkes mest mulig (av hensyn til arbeidet og til vannmiljøet). Dagens bekk fra tjønna ut mot hovedbekken senkes og utvides i bredden til ca 2 m, slik at man har en rolig kanal ut mot hovedbekken. I enden kan det evt legges en liten terskel av sprengstein eller naturlig stein for å sikre et fast vann-nivå i kanalen. Dermed har vannet som kommer ut via myra en kanal med forholdsvis rolig strømning, der en del av partiklene kan synke til bunns. Dette vil gi beskyttelse under fjerningen av den største del av løsmassene i området. (Bunnfelling vil også foregå i dammen lengst mot sør, men her vil det til tider være langt større vannmengder som passerer, og dermed blir effekten her dårligere.) Det kan imidlertid være nødvendig å arbeide seg østfra og vestover i N4 for å oppnå hensiktsmessig atkomst for transport av overskuddsmasse ut av området. I så fall skal det arbeides systematisk østfra slik at nytt løp for bekken opparbeides uten forsinkelse. Sedimenteringsbassenget i sør-enden skal uansett etableres fra starten og beholdes lengst mulig. Søknad om utslippstillatelse i forbindelse med anleggsarbeid 9
10 Område N5 har liten tilførsel av vann fra oppstrøms arealer. Arbeidene her skal gjøres slik at flombekker ikke renner gjennom oppgravde masser. Område N1 ligger mot/på vannskillet og er ikke utsatt for tilført vann. Det er ikke store løsmassemengder som skal graves i. Avrenningen foregår via grøft langs Topdalsvegen, og dette vil være tilstrekkelig til at bekken påvirkes lite av partikler herfra. Videre vises til beskrivelse over av kartlegging og evt reparasjon, som særlig har forbindelse med faren for tilslamming, samt overvåkingen av vannkvalitet. Det er her ingen vesentlig forskjell på tiltak rettet mot sprengsteinspartikler og tiltak mot naturlige partikler. Begge deler skal minimeres. Sprengsteinpartikler sedimenterer forholdsvis godt. (Det er ikke praktisk gjennomførbart å spyle/vaske sprengsteinen før endelig deponering. Massene måtte i så fall fraktes ut av nedbørfletet til Timenesbekken, men de tilliggende områder drenerer til Grobekken eller Barselvann, som begge har fiskestammer (sjøaure) og som heller ikke har godt av økt belastning, eller til Ravnåstjønnene-Vesvann, som også har en aurestamme, og som er bydelens krisevannkilde.) Merk: Det er ikke til å unngå at vannet tidvis blir sterkt farget og turbid som følge av partikkeltilførsel. Dette skyldes i de aller fleste tilfeller naturlige organiske partikler og/eller leire, og er i seg selv ikke skadelig for fisk før det når opp i svært høye konsentrasjoner (over mg/l STS). Å fjerne alle synlige partikler vil være praktisk umulig, da det vil kreve ekstremt lang oppholdstid i sedimenteringsbasseng. Farget vann skal likevel følges opp fra entreprenørens side med en kontroll av om det skyldes svikt i sedimenteringsbasseng, feilaktig leding av innkommende vann gjennom utgravningsområder osv., da tilfeller av sterkt farget vann selvfølgelig også indikerer fare for at vannet også fører med seg sedimenterbare partikler. 8.4 Tiltak mot nitrogen Entreprenøren skal instrueres om å utvise spesiell forsiktighet - ved lading generelt for å unngå søl, samt - ved valg av ladning i hull i dårlig fjell. Om nødvendig skal det brukes både topp- og bunntenning i slike hull for å sikre minimalt med uforbrent sprengstoff. Som beskrevet over er det ikke praktisk gjennomførbart å vaske sprengsteinen. Det beste man kan gjøre med nitrogenet ut over det som er beskrevet over er sannsynligvis å sørge for at det vaskes raskest mulig ut, i praksis å ikke hindre utvaskingen ved tildekking tidligere enn nødvendig. Dette foreslås ut fra den vurdering at hvis det skulle vise seg at man får økt begroing øverst i Timenesbekken (slik det ble observert antydning til under E18-arbeidene), er det sannsynligvis bedre å komme ut av denne tilstanden så raskt som mulig enn å trekke den ut i form av mindre begroing over flere år. Søknad om utslippstillatelse i forbindelse med anleggsarbeid 10
11 8.5 Tiltak mot fosfor Tiltakene er de samme som for partikler av naturlig materiale. 8.6 Tiltak mot oljeprodukter Den største kilden til oljeutslipp er dårlig sikrede drivstofftanker plassert uten hensyn til behovet for å oppdage og avskjære evt lekkasjer og søl, samt dårlige rutiner ved fylling. Entreprenøren skal instrueres om følgende: - Oljeabsorberende stoff skal finnes i beredskap i alle maskiner. - Drivstofflagring i anleggsområdet tillates ikke annet enn ved helt spesielle atkomstproblemer. Fylling av alle maskiner skal foregå fra tankbil. 8.7 Tiltak mot øvrige kjemikalier Eventuelle andre kjemikalier som tas i bruk på anlegget skal håndteres i tråd med HMSdatablad, og skal uansett ikke slippes til avløp. 8.8 Annet Entreprenøren skal ha en internkontroll som oppfyller lovverkets krav. Betingelser i utslippstillatelsen skal innarbeides i internkontrollen før anleggsstart. 9 KONKLUSJON Det søkes om tillatelse etter forurensningsloven under følgende forutsetninger: 1. Det graves ut en sedimenteringsdam på minst 1000 m 2 lengst syd i myra i N4. 2. Bekken sør-østover i myra i N4 utvides til en sedimenteringskanal. 3. Hovedbekken parallelt med E18 holdes uberørt lengst mulig, vegen øst for N4 bygges etter at masseutskiftning i myra for øvrig er gjennomført. Alternativt arbeides systematisk i motsatt retning. 4. Det skal utvises spesiell forsiktighet ved lading generelt for å unngå søl av sprengstoff. 5. Det skal utvises spesiell forsiktighet ved valg av ladning i hull i dårlig fjell. Om nødvendig skal det brukes både topp- og bunntenning i slike hull for å sikre minimalt med uforbrent sprengstoff. 6. Oljeabsorberende stoff skal finnes i beredskap i alle maskiner. 7. Fylling av drivstoff skal foregå fra tankbil. 8. Arbeidene avsluttes innen sommeren Vannkvaliteten overvåkes i henhold til oppsatt plan. 10. Tilstanden i Timenesbekken kartlegges før og etter arbeidene, og eventuelle ødeleggelser (f eks av gyteområder) repareres for søkers kostnad i god tid før gytesesongen Søknad om utslippstillatelse i forbindelse med anleggsarbeid 11
Statens vegvesen. Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø. Utgave: 1 Dato: 2014-01-22
Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø Utgave: 1 Dato: 2014-01-22 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Generelle føringer...
DetaljerInspeksjonsrapport. Kontaktpersoner ved kontrollen:
Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved E18 Grimstad - Kristiansand Dato for inspeksjonen: 22.09.2010 Rapportnummer: 2010.034.I.FMAA Saksnr. hos Fylkesmannen: 2008/856 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten:
DetaljerTURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
DetaljerMILJØUNDERSØKELSE KISTEFOSSDAMMEN, SUPPLERENDE INFORMASJON
Oppdragsgiver: Oppdrag: 537341-01 Heggedal Torg og park DETALJPROSJEKT Dato: 3.3.2016 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: Rolf Egil Martinussen MILJØUNDERSØKELSE KISTEFOSSDAMMEN, SUPPLERENDE
DetaljerDet er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
DetaljerHistorikk og erfaringer Sulfidproblematikk i og omkring Lillesand kommune
Historikk og erfaringer Sulfidproblematikk i og omkring Lillesand kommune Hva er risikoområdene i regionen? Rapport utarbeidet av Fridtjof Frigstad i 2009 Basert på berggrunnsgeologiske kart Store deler
DetaljerOppdragsgiver. Jernbaneverket. Rapporttype. Søknad JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT
Oppdragsgiver Jernbaneverket Rapporttype Søknad 2016-03-16 JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT
DetaljerForurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.
Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha
DetaljerYTRE MILJØ. E39 Gartnerløkka Breimyrkrysset RIGEKRYSSET BREIMYRKRYSSET. Kristiansand kommune REGULERINGSPLAN. Ytre Miljø TYPE PLAN
TYPE PLAN REGULERINGSPLAN Ytre Miljø YTRE MILJØ Foto: Leif Åge Strand 2009 E39 Gartnerløkka Breimyrkrysset RIGEKRYSSET BREIMYRKRYSSET Kristiansand kommune Region sør Kristiansand kontorsted 15.08.2014
DetaljerOppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17
Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING
DetaljerKåja kraftverk - konsekvensutredning
Kåja kraftverk - konsekvensutredning Presentasjon for folkemøtet 20 januar 2014 Brian Glover, Energiavdeling, seksjon for naturressurser Oppsummering av presentasjonen Overblikk over fagutredninger utført
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerDokumenttittel. Projectnummer 10089. Dokumentnummer 1703931. Oppdragsgivers kontakt Ove Brattberg
Supplerende Miljø-, transportog anleggsplan Gradering Åpen Statnett SF Divisjon Nettutbygging Husebybakken 28B Postboks 5192 Maj. 0302 OSLO Dokumenttittel 132 kv-kabel Naustdal-Grov, kryssing av Nausta
Detaljer= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak
Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.
DetaljerNy vannforsyning Hammerfest. Tiltaksplan mot forurensning av vannkilde ved legging av ny vannledning Hammerfest kommune
R a p p o r t Oppdrag: Rapport: Oppdragsgiver: Ny vannforsyning Hammerfest Tiltaksplan mot forurensning av vannkilde ved legging av ny vannledning Hammerfest kommune Dato: 04.12.2013 Oppdrag / Rapportnr.
DetaljerHELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA
Oppdragsgiver: Dato: 09.02.2017 Skrevet av: Susanna Grimsæth Kvalitetskontroll: Odd Ivar Kjærås, Rolf Terje Christensen (VA-consult) HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA I forbindelse
DetaljerKOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER
KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE
DetaljerMILJØEFFEKTER OG MULIGHET FOR ETABLERING AV LANDBRUKSAREAL VED OPPFYLLING AV SPRENGSTEIN MÆL
Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Nina Syversen og Per Kraft Kvalitetskontroll: Per Kraft MILJØEFFEKTER OG MULIGHET
DetaljerRådgivende Biologer AS
Stracon AS Bergen, 23. desember 2015 UTBYGGINGSALTERNATIVER FOR ARNADALSFLATEN TILLEGGSVURDERING AV KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD Rådgivende Biologer AS utarbeidet i 2015 en konsekvensutredning for
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 234 2004 ISSN 0333-161x Fiskedød i Sognsvannsbekken august 2004 Trond Bremnes og Åge Brabrand Universitetet i Oslo
DetaljerDeres ref.: Vår dato: 16.01.2014 Vår ref.: 2013/7389 Arkivnr.: 461.5
Deres ref.: Vår dato: 16.01.2014 Vår ref.: 2013/7389 Arkivnr.: 461.5 Stavanger kommune Postboks 8001 4068 STAVANGER Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger
DetaljerVEDLEGG TIL TILTAKSPLAN SULFIDHÅNDTERING FASTERDAMMEN VERSJON 5
VEDLEGG TIL TILTAKSPLAN SULFIDHÅNDTERING FASTERDAMMEN VERSJON 5 TITTEL Tilleggsdokument til NOT001 DATO 30. august 2018 TIL KOPI FRA OPPDRAGSNR. AMB arkitekter/ Christian Bratz Horisont Eiendom COWI/ Anke
DetaljerFROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA
FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA 00A Første utgivelse 24.6.2011 Nina Syvesen Kai Lande CCC Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj.
DetaljerVann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk
TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Vann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk Seminar 03.05.19
Detaljer1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5
Oppdragsgiver: Sel Kommune Oppdrag: 537122 VA-sanering Otta Sør Dato: 2015-02-25 Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord VURDERING AV GRUNNVANN OG GRUNNFORHOLD INNHOLD 1 Innledning...1
DetaljerDenne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.
I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk
DetaljerOVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)
1 Dr. phil Øivind Løvstad Dato: 30.12.2009 LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47) 22 30 07 54 Mobiltlf: 90 92 51 24 Organisasjonsnr. 966633336 E-mail: limno@online.no OVERVÅKINGSPROGRAM
DetaljerElvemusling og veganlegg i Norge
Eksempler på gjennomførte tiltak for elvemusling. Har vi nødvendig kunnskap? Frode Nordang Bye, Statens vegvesen Region sør Foto: Bjørn Mejdell Larsen Frode Nordang Bye, sjefingeniør, SVV Region sør, Plan-
Detaljer12 Vannforskriften og dens anvendelse i reguleringsplaner/ byggeprosesser i sulfidholdige bergarter
12 Vannforskriften og dens anvendelse i reguleringsplaner/ byggeprosesser i sulfidholdige bergarter Anke Degelmann, Rådgiver miljø, Avdeling Miljø Sørvest, COWI Kristiansand 1 Innhold Kort om Vanndirektivet
DetaljerVurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk)
Til: Fra: Anja Krohn Bjørnstad Katrine Bakke Dato 2018-08-22 Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk) Innledning I forbindelse med etablering av ny fylkesvei
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerDenne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen.
I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk
DetaljerForurensningsmyndighetens oppfølging av forurenset veivann. Norsk Vannforening, Fagtreff 20.mars 2017 v/ Simon Haraldsen
Forurensningsmyndighetens oppfølging av forurenset veivann Norsk Vannforening, Fagtreff 20.mars 2017 v/ Simon Haraldsen Forurensninger fra tette flater til Indre Oslofjordtilførsler fra veier er dominerende
DetaljerREHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
DetaljerMassedeponier og vannforvaltning. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune
Massedeponier og vannforvaltning v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Massedeponier og vannmiljø - Overordna bestemmelser Kommuneplan Miljøplan Vannforskriften og vannforvaltningsplaner Forurensningsloven
DetaljerTillatelse til forurensning under bygging av Tverrgjuvlo Kraftverk for BKK Produksjon AS
Sakshandsamar, innvalstelefon Henriette Ludvigsen, 5557 2115 Vår dato 13.03.2014 Dykkar dato Vår referanse 2013/15192 461.3 Dykkar referanse BKK Produksjon AS Kokstadvegen 37 5020 BERGEN Tillatelse til
DetaljerOvervåking av avrenning fra sprengsteinfylling på Sunde R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 941
Overvåking av avrenning fra sprengsteinfylling på Sunde R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 941 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av avrenning fra sprengsteinfylling på Sunde FORFATTERE:
DetaljerLivet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder
Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder ved Hellerslien
VS: Sender e-post: Litleåna, bekymringsmelding file://fmvapdf01/pdfdocproc$/ephorte/541373_fix.html Side 1 av 1 11.07.2014 Fra: Peder Johan Pedersen[peder@doebla.no] Dato: 09.07.2014 19:47:16 Til: Hellerslien,
DetaljerBIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND
BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer
DetaljerTil NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker
7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerAnleggsvirksomhet og miljøoppfølgingsprogram. Status,innhold og samspill kommuner og Fylkesmannen.
Miljøvernavdelingen Anleggsvirksomhet og miljøoppfølgingsprogram. Status,innhold og samspill kommuner og Fylkesmannen. Simon Haraldsen FMOA Fylkesmannen i Oslo og Akershus, - Simon Haraldsen, Lovverk og
DetaljerMyndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør
Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør NVE visjon og hovedmål Bidra til en helhetlig forvaltning
DetaljerBakgrunn...1 Innledning...2 Metode...3 Resultat...3 Diskusjon...5 Konklusjon...6 Kilder...7
Oppdragsgiver: Oppdrag: 608218-01 Utviding Meland kyrkjegard Reguleringsplan Dato: 13.06.2017 Skrevet av: Rune Lunde Kvalitetskontroll: Kjersti Møllerup Subba ELVEMUSLING INNHOLD Bakgrunn...1 Innledning...2
DetaljerElvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
Detaljer1. Innledning...2 2. Mulig forurensning...3 3. Undersøkelser...3 Naturgrunnlag...3 Prøvetaking...7 4. Vurdering...7 5. Konklusjon...
Oppdragsgiver: Oppdrag: 537362-01 Miljøteknisk vurdering Skolebakken Dato: 15.5.2015 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: Ola Nordal INNHOLD 1. Innledning...2 2. Mulig forurensning...3 3. Undersøkelser...3
DetaljerMiljøutfordringer ved utbygging av E18 i Telemark. Espen Hoell, Miljøansvarlig E18 Telemark Teknologidagene
Miljøutfordringer ved utbygging av E18 i Telemark Espen Hoell, Miljøansvarlig E18 Telemark Teknologidagene 1.11.2018 Vegprosjektet E18 Rugtvedt Dørdal Oppstart juni 2017, åpning des 2019. 16,5 km 4 felts
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
DetaljerFYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Statens vegvesen - Region sør Serviceboks 723 4808 Arendal Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2008/856 / VSK 23.04.2008 OVERSENDELSE AV
Detaljer- å reflektere over det som har blitt presentert og tatt opp i innleggene i forkant
HENSIKTEN MED GRUPPEARBEIDET ER - å bli kjent med Siltgardin-rapporten og å gi et grunnlag ta denne i bruk for å få tips og idéer til hva man bør vurdere i et prosjekt i ulike faser av dette - å reflektere
DetaljerDetaljregulering for Fjellhamar skole
Lørenskog kommune Dato: 2019-03-04 Oppdragsgiver: Lørenskog kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Steen Blach Sørensen Rådgiver: Norconsult AS, Kjørboveien 22, NO-1337 Sandvika Oppdragsleder: Jan-Roger
DetaljerTverrgjuvlo Kraftverk
Rapportnavn: Tverrgjuvlo Kraftverk Utslipp av tunnelvann i anleggsfasen Kunde: Dokument-ID: Fylkesmannen i Hordaland, miljøavdelinga 11357663 Utarbeidet av: Godkjent av: Dato: Versjon: Erlend Tveiterås
DetaljerRapport El-fiske
Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende
DetaljerOvervåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009
Rapport 5-2010 Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 1; 2010 Skien 27. september 2010 Side 2 av 6 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger
DetaljerInspeksjonsrapport. Dato for inspeksjonen: Saksnummer:2008/856. Informasjon om kontrollert virksomhet: Navn: Statens vegvesen Region sør
Inspeksjonsrapport Dato for inspeksjonen: 09.04.08 Saksnummer:2008/856 Informasjon om kontrollert virksomhet: Navn: Statens vegvesen Region sør Adresse: Serviceboks 723, 4808 Arendal Navn på andre sentrale
DetaljerTillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!
Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker Ja dere må søke! 1 Lakse- og innlandsfiskloven 1 - Lovens formål Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres
DetaljerOmrådeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.
Notat Dato: 17.02.2008 Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens
DetaljerVURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER
Oppdragsgiver: Oppdrag: 534737-01 - Sagstugrenda Dato: 4.9.2015 Skrevet av: Petter Snilsberg/Ludolf Furland Kvalitetskontroll: Nina Syversen VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER
DetaljerArendal kommune Planstaben
PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14 Plannavn: Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal Vedtatt: 22.05.2014 Planident: 09062012-31 Arendal kommune Planstaben
DetaljerTiltak for bedre vannmiljø ved veg
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for
DetaljerHensyn til vannmiljø i arealplan
Hensyn til vannmiljø i arealplan 1 Byggegrenser i de fleste kommuner «Tiltak etter pbl 1-6 er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn 50 meter fra
DetaljerMiljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan
COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Nordre Holtenfeltet vann- og avløpslag Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Dokumentnr 1 Versjon 1 Utgivelsesdato
DetaljerOppdragsgiver. Prosjekt. Notat nr
1 Området Dyregrendi er et eksisterende hyttefelt som ligger sentralt til på Hovden og som i gjeldende kommuneplan er avsatt til eksisterende fritidsbebyggelse. (se fig. 1 og 2) Fig. 1 Dagens bebyggelse.
DetaljerHANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerRISIKOANALYSE FOR DETALJREGULERING AV KAMPENESMYRA NORD. Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan for.
Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan for Kampenesmyra nord SØYLAND ARKITEKTER AS VEDLEGG B7 Datert: 07.04.2015 FORMÅL Risikoanalyser utarbeides for å avdekke og vurdere risikofylte arbeidsoperasjoner
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling
DetaljerStatens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver
Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Regioninndeling Region midt Regionvegkontor Distriktskontor Trafikkstasjon EUs vannrammedirektiv Viktige milepæler Karakterisering
DetaljerVurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395
Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 395 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva
DetaljerEr det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim
Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerPLANPROGRAM OG DAGENS SITUASJON
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 612868-01 Andøy Industripark Kvalnes Dagmar Kristiansen KU - FORURENSNING OG VANNMILJØ INNHOLD Planprogram og dagens situasjon... 1 Organisk
DetaljerResultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.
Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerSøknad om midlertidig og permanent utslippstillatelse for tunnel fv. 14 Sumstad Hellfjord
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Martin Engum / 95165474 17/8473-3 03.03.2017 Søknad
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING FORURENSET GRUNN
Oppdragsgiver: Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Oppdrag: 531493 Gjenvinnings- og omlastingsstasjoner RfD Del: Dato: 2013-06-17 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: Ola Nordal FORURENSET
DetaljerMiljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,
Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:
DetaljerFylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse
Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler
DetaljerOppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem
Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem Innhold Litt om vannforskriften og vannforvaltningsplanene Hvordan en ravinedal dannes Egenskaper til leirvassdrag Påvirkning
DetaljerFigur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007).
Figur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007). 3 Plassering Bassenget må plasseres nedstrøms anleggsområdet. Bassenget bør også
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
Detaljer«Skogen og vann, sett med samme blikk».
«Skogen og vann, sett med samme blikk». Ved Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust-Agder. Heidi Kielland Hvem kom først, skogen eller vannet? Vannet kom først Og fisken kom til Agder før skogen Men dette
DetaljerFaktaark M
Faktaark M-1243 2018 Mellomlagring og sluttdisponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset Gunnhild Preus-Olsen Seniorrådgiver, seksjon for avfall og grunnforurensning Hvorfor? Utfordringer
DetaljerNYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK
NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:
DetaljerKontrollrapport. Tilstede under kontrollen Fra virksomheten: Torstein Vistven, Bjarne Tyldum
Saksbehandler: Anne Sundet Tangen, tlf: 74168065 Kontrollrapport Dato for kontrollen: 11.04.2011 Informasjon om kontrollert virksomhet Navn: Nortura SA avd. Steinkjer Adresse: Serviceboks 2508, 7725 Steinkjer
DetaljerVannkvalitet i marin yngelproduksjon
Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerTiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr
Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av
DetaljerTiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet
Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Fagtreff I Vannforeningen 22.11.2010 Risiko og kontroll med vannforurensning fra anleggsvirksomhet og energibrønner Siv.ing.
DetaljerDet nye bekkeløpet i Songebekken.
Det nye bekkeløpet i Songebekken. Arendal JFF var en av pådriverne til at det skulle anlegges et nytt bekkeløp i Songebekken, hvor tilførselsveien fra Krøgenes opp til den nye E18 ville blitt liggende
DetaljerInternt notat. Marte Rødseth Kvakland
Internt notat Til: Fra: Marte Rødseth Kvakland Ansvarlig: Dato: 18.6.2010 Saksnr.: NVE 200702098 Arkiv: 411 Kopi: Bakgrunn NVE Region Sør, ved Harald Sakshaug, ble kontaktet av Hol kommune da det hadde
DetaljerSTATENS VEGVESEN REGION MIDT E6 VINDÅSLIENE - KORPORALSBRUA
STATENS VEGVESEN REGION MIDT E6 VINDÅSLIENE - KORPORALSBRUA SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR MIDLERTIDIG ANLEGGSDRIFT OG TUNNELVASKEVANN 3-2 1-0 8 0 2 n 4 o ra RAPPORT Innholdsfortegnelse 1 Innledning...
DetaljerMasseuttak i vassdrag
Masseuttak i vassdrag Heidi Eriksen Oppland fylkeskommune Historikk Grusuttak i vassdrag Vanlig med uttak i elver for å dekke grusbehovet på landbrukseiendommer. Veibygging førte til større behov for grus
DetaljerNOTAT VURDERING AV NATURVERDIER
NOTAT Oppdrag Massedeponi Øvre Bratsberg Kunde Brende AS Notat nr. 1 Til John Thorgård Fra Kopi Langelo, Geir Frode VURDERING AV NATURVERDIER Dato 2014-07-05 Det planlegges å etablere et massedeponi på
DetaljerBeskrivelse av prosjektet og problemstillinger i forhold til miljø og samfunn
2 Beskrivelse av prosjektet og problemstillinger i forhold til miljø og samfunn Beliggenhet Eiendommen er på ca. 145 mål og ligger på østsiden av E16, knappe 2 km sør for tettstedet Sollihøgda. Nærliggende
DetaljerVERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT
SKOLT HOLDING AS GRUNNLAGSDOKUMENT FOR RENSING OG FORDRØYNING AV OVERVANN SAMT UTFORMING AV VA-ANLEGG ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no FORELØPIG
DetaljerKonsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill
NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane
DetaljerVurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.
Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:
Detaljer