Utbyggingsareal på Gaddholmen, Langholmen, Terøya, Grønenga og Sandvika. Kostnadsvurdering for Veg, tekniske anlegg, bru og kaianlegg

Transkript

1 Utbyggingsareal på Gaddholmen, Langholmen, Terøya, Grønenga og Sandvika Kostnadsvurdering for Veg, tekniske anlegg, bru og kaianlegg

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Flora kommune Kostnadsvurdering Sammendrag: SWECO har på oppdrag fra Flora kommune vurdert kostnadene vedrørende infrastrukturutbygging knyttet til havneanlegg. Det foreligger tre mulige utbyggingsområder: Alternativ vest: Gaddholmen og Langholmen til kr (1507 kr/m 2 ) Alternativ øst A: Sandvika, Grønenga og Terøya til kr (1120 kr/m 2 ) Alternativ øst B: Sandvika, Grønenga, tilrettelagt for senere utbygging av Terøya til kr (1399 kr/m 2 ) Figur 1 Alternativ øst og alternativ vest Endring areal, ny modellering av massebalanse, oppdaterte kart TOOY Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Nils Petter Storebø, Tone Øy Gulliksen, Torbjørn Valnes og Harald Sverre Arntsen Kontrollert av: Smari Thorvaldsson 2 (16) S w eco Fornebuveien 11 Pb 400 NO-1327 Lysaker, Norge Telefonnummer Faks S wec o N org e AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Torb jø rn Valn es Mobil tov@sweco.no

3 1 Innledning 2 Veg 3 Kai 4 Brukonstruksjoner Generelt : Området Sandvika Grønenga - Terøya, bruer linje 123 : Området Gjervågnes Langholmen - Gaddholmen, bru linje I4: 7 5 Geologi Grunnforhold Registreringer Vurdering av bergarter og grunnforhold Enhetspriser Massebalanse 10 6 Tekniske anlegg Forutsetninger for begge alternativene: Alternativ: Området Øst for Botnaneset: Sandvika Grønenga - Terøya: Alternativ: Området Vest for Botnaneset: Langholmen - Gaddholmen: 12 7 Kostnadsoverslag 13 3 (16)

4 1 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Flora kommune for å vurdere et kostnadsoverslag for flere alternative utbyggingsareal. Det foreligger et kostnadsoverslag og masseberegninger utarbeidet av ivest Consult as datert 2.nov I kostnadsoverslaget utarbeidet av Sweco er utbyggingsarealene endret i samsvar med gjeldene områdereguleringsplan. De to kostnadsoverslagene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Usikkerhet i Sweco sitt kostnadsoverslag er antatt til +/- 25 % og er angitt som entreprisekost eks. mva. Grunnlag : Ref. [1] Rapport «Utbyggingsareal på Rota, Grønenga Terøya. Kostnadsoverslag» fra ivest Consult, datert 2.nov Ref. [2] Reguleringsplankart tegn.nr datert Ref. [3] GIS /LINE Webinnsyn for Flora Kommune: datert Ref. [4] NGU kart. Ref. [5] Mail med tilleggsopplysninger fra Anders Espeset datert :12 Ref. [6] Telefonsamtale med Rune Kristiansen datert :30 2 Veg Veg er kostnadsvurdert med forutsetning at den bygges etter klasse A2 «adkomst til industriområde» ihht. Statens vegvesen, håndbok 017. Vegklasse A2 bygges med 6 meter kjørebane og 0,5 meter skulder på hver side. Det er tatt med kostnader for sikring av vegen langs utsatte steder. Kostnadsvurderingen for vegen inkluderer bærelag, slitelag, plastring mot sjø og rekkverk. Det er i kostnadsberegningen tatt høyde for gang og sykkelsti langs de nye veiene. Vegene som er kostnadsvurdert tar utgangspunkt i traseene i områdereguleringsplanen som foreligger, traseene er annerledes enn de ivest vurderte og kostnadene kan ikke direkte sammenlignes. Kostnaden pr løpemeter vei er sterkt avhengig av grunnforhold som gir utslag i hvor mye skjæring og hvor mye masseutskiftning som trengs. Prisen for masseutskiftning er avhengig av hvor man kan hente ut masser, har man lang vei til steinbrudd øker transportkostnaden. Følgende priser og forutsetninger er benyttet: V1, V2, V3: Forutsetter bærelag på utfylte fyllingsmasser kr /lm. V4: Bru 4 (16)

5 V5: Forutsettes masseutskifting i ¼ av strekningene, underskudd av masser, 5500 kr /lm. V10 og del av V13: Forutsettes masseutskifting i ¼ av strekningene, overskudd av masser, 4500 kr /lm. 3 Kai Vi har beregnet kostnader for bygging av nye kaier overslagsmessig til ca. kr pr. m 2. Med en bredde på 8-10 m blir kostnaden kr pr. m kai. Det er usikkert om man trenger 100m kai, men det er lagt til grunn 100 m kai for hvert utbyggingsareal. 4 Brukonstruksjoner 4.1 Generelt : Det er antatt at veg med bredde 6,0 m og fortau 3,0 m føres over bruene innenfor en føringsbredde på 9,0 m. På bruene er det opphøyet fortau med avvisende kantstein. Det er antatt maks. 7 % stigning på vegene. Seilingshøyde er i [5] angitt til min. 7,0 m. For bruene fra Sandvika, over til Grønenga og Terøya er seilingshøyden antatt 20 m som i ref. [1] både av hensyn til skipstrafikken og brutekniske forhold. Bruløsningene er basert på sjøkart som vist på skisse i Figur 2 og Figur 4. Kostnadsestimatene er basert på erfaringspriser for tilsvarende bruer. 4.2 Området Sandvika Grønenga - Terøya, bruer linje 123 : Brulinja fra Sandvika via Storeneståa over til Lille Terøya er kalt linje 123 og vist på utsnitt av sjøkart for området, se skisse i Figur 2, dvs. linjen dekker bruene 1, 2 og 3 i [1]. Seilingshøyden er satt til 20 m. Høyden er valgt ut fra to forhold. I første rekke er det en konsekvens av foreslått bruløsning som ligger til grunn for kostnadsvurderingen, se skisse i Figur 3. Det er relativt store spenn, spesielt mellom akse 7 og 8 og havdyp på m. Det ligger derfor til rette for store fritt-frem-bygg-bruer (FFB-bruer) med spennvidde opp mot verdens lengste for denne type bruer (Stolmasundet bru har verdens lengste FFB-spenn på 301 m). Både av byggetekniske og estetiske grunner bør seilingshøyden være minst 20 m. For det andre vil ei bru med en seilingshøyde på 7 8 m kunne bli en barriere for leden mellom Botnafjorden og hhv. Klavfjorden og Norddalsfjorden. Alternativ led blir da nord om Store Terøya. Mest aktuelle alternative bruløsningen basert på en lav seilingshøyde, vil bære kasse- eller fagverksbru, men disse løsningene vil kreve flere fundamenter på dypt vann. En vurdering av alternative bruløsninger kan/bør utføres i neste planfase og da basert på og koordinert mot en nærmere bearbeidet veggeometrien (linjeføring og linjepålegg). 5 (16)

6 For FFB-alternativet er det en utfordring med horisontalkurvatur på veglinja fordi dette gir store torsjonskrefter i bruene i byggefasen. Veglinja 123 er derfor rettet ut noe i forhold til vist linje i [2], men det må vurderes nærmere i neste planfase hvorvidt linjen må rettes ut mer for at bruene skal være gjennomførbare. Konstruksjonshøyden for bruoverbygningen varierer fra rundt 3,5 m midt i spennet til rundt 14 m ved søyleaksene 7 og 8, se skisse K102. Ut fra estetiske vurderinger burde brua ligge høyere enn vist på skisse K102 fordi lavtliggende FFB-bruer virker tunge og «undersetsige». Krav til seilingshøyde tilsier at høyeste punkt på bru må bli på minst ca. kote +26. Stigningsforhold for vegen sammen med byggeteknikken for FFB-bruene tilsier at bruene ikke «lander», men fortsetter i høyden over Storeneståa. Av samme grunn er brua foreslått som ei kassebru over terreng i området akse 1 6. Foreslått bruløsning som vist på skisse i Figur 3 består av ei 220 m lang kassebru fra akse 1 6, ei 560 m lang FFB-bru fra akse 6 9 og ei 360 m lang FFB-bru fra akse Total brulengde blir 1120 m. Bruen følger trase V13 og V18 i områdereguleringsplan. Figur 2: Plan brulinje fra Sandvika via Grønenga til Terøya. 6 (16)

7 Figur 3: Skisse K102 av bruløsning alternative øst. Antatt kostand for bruløsning: 400 mill kr. 4.3 Området Gjervågnes Langholmen - Gaddholmen, bru linje I4: Brustedet med brulinje I4 er vist på utsnitt av sjøkart for området, se skissene i Figur 4 dvs. brua tilsvarer bru 4 i [1], men er nå flyttet ca. 170 m nordover i samsvar med vegtrase i områdereguleringsplan. Oppriss av foreslått bruløsning er vist på skisse i Figur 5,. Figur 4: Planskisse for bru over til Langholmen og Gaddholmen. 7 (16)

8 Figur 5: Skisse K202 av bruløsning alternative vest. Brua har ett spenn på 80 m og et samvirketverrsnitt bestående av en stålkasse/trau med påstøpt bruplate. Bruas føringsbredde er 9,0 m og brutto brubredde er 10,0 m. Seilingshøyden er 7,0 m. Ståltrauet bygges i verksted, fraktes på lekter(e) til brustedet, og heises inn på ferdigstøpte landkar. Bruplata støpes på stedet på forskaling påhengt ståltrauet. Alternativt kan det bygges ei forspent betongkassebru i tre spenn med et midtspenn på m. Bruas totallengde blir da rundt 110 m. Økt brulengde sammen med to ekstra fundamenter i sjøen tilsier at kostnadene for stålalternativet vil bli omtrent som betongalternativet, sannsynligvis noe lavere. Det kan dog være aktuelt å velge ei betongbru ut fra levetidskostnader (enklere vedlikehold). Kostnader knyttet til tilløpsfyllingene inngår. Anslått kostnad for stålbrualternativet: 33 mill kr. 5 Geologi 5.1 Grunnforhold Registreringer Bergartene i området er ut fra NGU s kart helt grovt som følger: - Gaddholmen: Konglomerat - Langholmen: - Terøya: Sandstein - Vågsåsen: Anortositt 8 (16)

9 - Sandvika: Diorittisk til granittisk gneis og fyllitt. Løsmassene i området er angitt å være bart fjell, eller tynt løsmassedekke for alle områdene unntatt Sandvika, der det er tynt lag av hav- og strand-avsetning. Løsmasse-forholdene ute i sjøen er ikke kjent Vurdering av bergarter og grunnforhold Vi har ikke lokal kjennskap til bergarter, eller løsmassene, og kan derfor kun gi generelle vurderinger. Vedrørende borbarhet, dette er generelt lettere i de myke bergartene som fyllitt og glimmerskifer. De mer kvarstrike bergartene, som gneis og anortositthar, har dårligere borbarhet. Ved sprengning, har de myke bergartene dårligere sprengbarhet enn de myke bergartene. Alle de utsprengte massene kan benyttes til utfylling, men massene bør sorteres slik at de kvartsrike bergartene brukes i den øverste meteren av fyllingen. I enhetsprisene er ikke skilt mellom bergartstype når det gjelder sprengningspris. Det er angitt kun små løsmassemektigheter, på øyene mye bart fjell. For områdene med bart fjell har vi derfor antatt kun kostnader for rensk av fjelloverflaten. For Sandvika der det er angitt tynt strand og hav-sedimenter har vi antatt noe transport av renskmasser. Vedrørende grunnforholdene i sjø har vi ingen opplysninger, slik at stabilitet og setningsforhold ikke er vurdert. Dette vil kunne ha betydning for oppfyllingsmetode, f.eks behov for utlegging med pram, nødvendig overvåkning av stabiliteten under oppfylling etc. I våre priser er det ikke antatt spesielt dårlige grunnforhold og at utfyllingene kan utføres uten spesielle tiltak. 5.2 Enhetspriser I enhetsprisen for sprengning inngår: - Rensk av fjelloverflate. For Sandvika også borttransport av renskmasser. - Boring, lading, sprengning. - Dekning av salvene for områdene Langholmen, Sandvika og Grønenga, for øvrig fri sprengning. Det er ikke antatt nødvendig med kontursprengning for noen av industriområdene. Sprengning for veg utføres med kontur. I enhetsprisen for transport inngår: - Lasting - Transport - Utlegging 9 (16)

10 - Komprimering - Plastring mot sjø Det forutsettes at kun et av alternativene bygges ut og at man ikke kan benytte overskuddsmasser fra øst i vest. For vest som har behov for eksternt tilførte masser bør det vurderes tilførsel av masser vha sjøveien som alternativ til transport langs offentlig veg.. I enhetsprisene er det inkludert tilrigging, drift av rigg og sikkerhetstiltak i forbindelse med sprengning og massebearbeiding. 5.3 Massebalanse Som følge av arealendringer gitt i gjeldene områdereguleringsplan er det utført en ny beregning av massebalanse, se regneark 1. Område 1, Rota, er tatt ut av planen, mens Gaddholmen, Langholmen og Grønenga er utvidet. Alle angitte masser er antatt å være faste kubikkmeter, fm 3. For området øst for Botnaneset A er det et masseoverskudd på fm 3. For området øst for Botnaneset B er det et masseoverskudd på fm 3. For området vest for Botnaneset er det et masseunderskudd på fm 3. Vi har antatt at område øst og vest ikke bygges ut samtidig og at man ikke kan benytte masseoverskudd for område øst i område vest. Masseunderskuddet i vest må hentes eksternt. Vi har ikke innhentet opplysninger om hvor disse massene kan hentes fra. I kostnadsoverslaget er sprengningskostnadene tillagt det området der massene sprenges, mens lasting, transport og utlegging tillegges det området der massene legges i fylling. 6 Tekniske anlegg 6.1 Forutsetninger for begge alternativene: En forutsetning gitt av kommunen, er at VA, el og fiber skal legges i forbindelse med offentlig vei [5]. Det anbefales senere å vurdere alternativ løsning med installasjonene i sjøledning på deler av strekke. Dette kan være gunstig for utbyggingskostnad og senere vedlikehold. VA ledning må ligge frostfritt. I Flora kommune er kravet til dybde til frostfri grunn på brøytet veg av grov masse, dybde 1,4 m. I tillegg kommer rørets diameter og fundamentmasser for røret. Grøftene for rør er satt til 2,0 meter. I brospennene er ledningene tenkt hengt under broen. Dette medfører at rørene blir meget frostutsatt, og ledningene bør både isoleres og legges sammen med en varmekabel. Det anbefales i et senere stadium å vurdere sjøledning for disse strekkene. 10 (16)

11 Florølandet og Brandsøy blir regnet som sammenhengende bebyggelse, og overstiger grensen på innbyggere som gir krav om sekundærrensing av avløpsvann. Tidligere har kommunen kun hatt krav om primærrensing med slamavskiller. Det ligger i dag inne en søknad hos Fylkesmannen om dispensasjon fra krav om sekundærrensing, hvor kommunen viser til undersøkelser som viser at resipienten tåler dette. Det er i kostnadsberegningene forutsatt primærrensing. Avløpsvann skal føres ut i fjorden med en utslippsledning. Siden mengde avløpsvann, nødvendig lengde på utslippsledning, og hvor høyt man kan få lagt utslippskummen er ukjent, er det i kostnadsberegningen tatt høyde for at avløpsvannet må pumpes. Vannforbruket på det planlagte kaianlegget er ikke kjent. Ut fra erfaring, vil bunkring av vann på skip eller krav om brannvann være dimensjonerende. Flora kommune har satt en grense på 200 m 3 /t (55 l/s) for Fjord Base kaianlegg, og man kan anta at et tilsvarende maksuttak vil bli satt på en ny havn. Kravet til brannvann, er for industriareal på 50 l/s. For å imøtekomme l/s, med akseptable friksjonstap i de opptil 3 km lange vannledningene fra vannverket, er ledningen dimensjonert til 300 mm. For å finne et overslag over rørlengder på VA fordelingsnett på kaianleggene, er lengdene for rørene ved kaiområdet Fjord Base målt opp [3] og deretter skalert med planlagt areal for de nye kaianleggene. Fordelingsnett for vannledninger, spillvannsledninger og overvannsledninger, er i kostnadsoverslaget lagt i hver sin grøft. Antagelig vil noen av linjestrekkene være sammenfallende, og ledningene vil kunne legges i en fellesgrøft, se regneark 2. Det er i kostnadsberegningene antatt at man trenger høyspentkabler frem til kran ved hver kai. Kostnadsestimatene er basert på erfaringspriser for tilsvarende anlegg. 6.2 Alternativ: Området Øst for Botnaneset: Sandvika Grønenga - Terøya: Følgende endringer er lagt til grunn i forhold til tidligere arealberegninger [1]: Grønenga, Sandvika A og B er utvidet og det totale arealet blir m 2. Vannledning på 2000 m legges fra vannverket parallelt med eksisterende veitrase som vist i Figur 6. Det er i kostnadsoverslaget antatt 1000 meter med grøft, med noe sprengning, og 1000 meter grøft i løsmasser. 11 (16)

12 Figur 6 Vannledning fra vannverk til start bru. Veien ut til Grønenga og Terøya får tre bruer med total lengde på 1100 m som beskrevet i kap 4.2. I kostnadsberegningen er det forutsatt at VA-ledning hektes under broen, isoleres og trekkes, sammen med en varmekabel. Det anbefales å vurdere om sjøkabel er mer gunstig i neste prosjektfase. Ellers gjelder de felles forutsetningene som er nevnt i 6.1. Anslått kostnad for teknisk anlegg i alt. øst for Botnaneset: kr.56 mill. 6.3 Alternativ: Området Vest for Botnaneset: Langholmen - Gaddholmen: Følgende endringer er lagt til grunn i forhold til ivest sin studie [1]: Område 1 Rota utgår, Gaddholmen blir større og Langholmen større. Totalarealet blir på m 2. Vannledning legges fra vannverket, i ny veitrase som vist i Figur 7, ca m, her er det antatt 750 meter med grøft, med noe sprengning, og 750 meter grøft i løsmasser. 12 (16)

13 Figur 7 Vannledning fra vannverket til start bru/fylling. Deretter blir det en 1200 meter lang strekning med rør i utfyllingsmasse/vei og 80 meter over et bruspenn, i traseen vist i områdereguleringsplan. Ellers gjelder de felles forutsetningene som er nevnt i 6.1. Anslått kostnad for teknisk anlegg i alt. vest for Botnaneset: kr. 29 mill. 7 Kostnadsoverslag Det utarbeidet kostnadsoverslag for tre mulige utbyggingsområder: alternativ vest: Gaddholmen og Langholmen kr (1507 kr/m 2 ) alternativ øst A: Sandvika, Grønenga og Terøya kr (1120 kr/m 2 ) alternativ øst B: Sandvika, Grønenga, tilrettelagt for senere utbygging av Terøya kr (1399 kr/m 2 ) Se Figur 8, Figur 10 og Figur 10 for kostnadsoverslagene. 13 (16)

14 Figur 8: Kostnadsberegning for alternativ vest 14 (16)

15 Figur 9: Kostnadsberegning for alternativ øst A 15 (16)

16 Figur 10: Kostnadsberegning for alternativ øst B. 16 (16)