Et verktøy for evaluering av bedriftshelsetjenester i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et verktøy for evaluering av bedriftshelsetjenester i Norge"

Transkript

1 Et verktøy for evaluering av bedriftshelsetjenester i Norge Arve Lie Odd Bjørnstad Kirsti Jacobsen Statens arbeidsmiljøinstitutt

2

3 Innhold God BHT sluttrapport...5 Innledning...5 Prosjektgruppen og referansegruppen...5 Finske erfaringer...6 Arbeidsform...6 BHT og den europeiske kvalitetsprismodellen...7 Evaluering av God BHT arbeidshefte...7 Konklusjon...10 Avslutning...10 Vedlegg 1: God BHTarbeidshefte Om prosjektet God BHT Om nivå og poengberegning Fremgangsmåte Kompetanse og tverrfaglighet Kvalitet Etikk Virksomhetsplanlegging i BHT Kunderelasjon Informasjon og markedsføring Bedriftens HMS-planlegging Kartlegging og risikovurdering Undervisning og rådgivning Tiltak Helsefremmende arbeidsplasser Målrettet helseovervåking Arbeidsmedisinsk poliklinikk Sykefravær og attføring Rusforebyggende arbeid God BHT høringsmatrise Referanser Vedlegg 2: EFQM-modellen en utfordring og mulighet for BHT...37 Vedlegg 3: Arbeidshefte for EFQM-modellen for BHT

4 4

5 God BHT Innledning Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten ved Statens arbeidsmiljøinstitutt startet sin virksomhet i januar Målet med Fagsekretariatet var bl.a. å drive kvalitetsutvikling innen BHT. Vi ble tidlig klar over at finnene hadde jobbet en god del med dette og bl.a. utviklet en God BHT håndbok for BHT i Finland. Vi fattet interesse for denne prosessen og særlig for utviklingen av et evalueringsverktøy som Karii Pekka Martimo og medarbeidere hadde utviklet som et ledd i denne prosessen (1). Etter å ha rådført oss med finnene, drøftet vi ideen om å starte en lignende prosess i Norge med representanter for bedriftssykepleierne, bedriftsfysioterapeutene, yrkeshygienikerne og bedriftslegene og vi fikk etablert en prosjektgruppe. I samme tidsrom hadde vi kontakt med Rogalandsforskning som evaluerte BHT i Norge. Mangelen på en kvalitetsstandard for BHT i Norge gjorde dette arbeidet vanskelig. Deres rapport som kom i januar 1999, pekte på at selv om BHT var en viktig bidragsyter til bedriftenes HMS-arbeid så var ikke potensialet fullt utnyttet (2). Kvaliteten var av varierende karakter og BHT var for lite kundeorientert. Vi så det som vår oppgave gjennom prosjektet å bidra til å etablere en beskrivelse av hva som anses som god praksis for bedriftshelsetjenester i Norge, for derigjennom å stimulere til evaluering innen BHT og bidra til forbedret kvalitet. Prosjektet har mottatt økonomisk støtte på til sammen kr fra NHO`s arbeidsmiljøfond for perioden Prosjektgruppen og referansegruppen Høsten 1998 hadde vi forankret prosessen i styrene til bedriftssykepleierne, bedriftsfysioterapeutene, yrkeshygienikerne og bedriftslegene og fått med 1 representant fra hver av dem. Fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) deltok Fagsekretariatet og en representant for Informasjons- og opplæringsseksjonen. Vi etablerte dessuten en referansegruppe med deltakelse og forankring til NHO, LO og Direktoratet for arbeidstilsynet. Prosjektledelsen ble lagt til Fagsekretariatet. Prosjektgruppen Odd Bjørnstad, Statens arbeidsmiljøinstitutt Astrid Brockhus, Norske fysioterapeuters forbund, Faggruppe for ergonomi Sølvi Fagerland, Norsk sykepleierforbund, Landsgruppe av bedriftssykepleiere Jon O Hjelle, Norsk arbeidsmedisinsk forening Kirsti Jacobsen, Statens arbeidsmiljøinstitutt Arve Lie, Statens arbeidsmiljøinstitutt, (prosjektleder) Jakob Nærheim, Norsk Yrkeshygienisk Forening Solfrid Ruud Rekdal, LO-oppnevnt arbeidstakerrepresentant Solrun Røed, NHO-oppnevnt arbeidsgiverrepresentant Steffen Torp, Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen 5

6 Referansegruppen Odd Bjørnstad, Statens arbeidsmiljøinstitutt Kirsti Jacobsen, Statens arbeidsmiljøinstitutt Arve Lie, Statens arbeidsmiljøinstitutt, (prosjektleder) Nina Kristiansen Skalle, LO (inntil 1/8-99) Pål Lynne Hansen, LO( etter 1/8-99) Lisbet Samdahl Høiden, Direktoratet for Arbeidstilsynet Geir Riise, NHO Prosjektgruppen startet arbeidet høsten Vi tok utgangspunkt i den finske høringsmatrisemodellen etter å ha drøftet alternative modeller og ble enige om å utvikle denne slik at den passet for norske forhold. Finske erfaringer I januar 1999 reiste Fagsekretariatet og to representanter for Informasjons- og opplæringsseksjonen ved STAMI til Finland for å lære av finske erfaringer med God BHT. En hovedforskjell mellom den norske og finske prosessen har vært at den finske prosessen ble startet av myndighetene, mens den norske prosessen ble startet av Fagsekretariatet og representanter for BHT. Vi fant det også riktig å starte med den finske høringsmatrisemodellen framfor å lage en bok om hva som er god BHT-praksis i Norge. Arbeidsform Vi har forsøkt å drøfte oss fram til enighet i prosessen med å utvikle en norsk høringsmatrise. Etter som matrisen har antatt form har vi vært rundt i ulike BHT-fora og informert om modellen. Vi har testet den ut på STAMI`s grunnkurs for verne- og helsepersonale og fått verdifulle impulser gjennom dette. Våren 1999 ble God BHT presentert på et kurs om evaluering som Fagsekretariatet arrangerte og vi fikk mange gode innspill til den videre prosessen, bl.a. forslaget om å utvikle en kvalitetsmodell for BHT etter den europeiske kvalitetsprismodellen (EFQM) (3). Høsten 1999 holdt vi en søkekonferanse for bedriftssykepleierne, bedriftsfysioterapeutene, yrkeshygienikerne og bedriftslegene som hver kunne stille med 10 representanter. I tillegg møtte Arbeidstilsynet, LO og NHO, hver med 3-4 representanter. Gjennom konferansen fikk vi nye ideer til kriterier som burde være med, nivåinndelingen og implementering av God BHT. Ved valget av kriterier måtte vi vektlegge innholdet i Arbeidsmiljøloven, Forskrift for verneog helsepersonale, Forskrift for systematisk HMS-arbeid samt Rogalandsforsknings evaluering av BHT i Norge. Innspill fra søkekonferansen i 1999 førte til at vi inkluderte kriteriene helsefremmende arbeidsplasser og etikk. Hvert av de 15 kriteriene er delt inn i 4 kvalitetsnivåer. Prinsippene for dette fremgår av God BHT arbeidshefte, side 5 (vedlegg 1). For å oppnå høyeste nivå skal BHT: 6

7 ! holde en høy faglig standard! være seg bevisst de ulike roller den skal ha overfor bedriften.! bidra til aktiv medvirkning og egenaktivitet fra ledelse og ansatte! bruke anerkjente metoder og arbeide tverrfaglig! bidra til gode tiltak, god dokumentasjon, regelmessig evaluering og kontinuerlig forbedring. Gjennom praktisk utprøving av matrisen på ulike BHT-grupperinger innså vi at det var behov for et arbeidshefte for å gjøre det lettere for den enkelte BHT å evaluere seg selv. I januar 2000 hadde vi kommet fram til en endelig modell som vi valgte å teste ut systematisk på noen utvalgte bedriftshelsetjenester for å evaluere God BHT arbeidshefte, altså en evaluering av et evalueringsverktøy! BHT og den europeiske kvalitetsprismodellen Sommeren 1999 besluttet vi å utvikle en kvalitetsmodell for bedriftshelsetjenesten i Norge basert på den europeiske kvalitetsprismodellen. Denne prosessen valgte vi å kjøre parallelt med arbeidet med God BHT arbeidshefte. Vi samarbeidet med Kokstad BHT i Bergen og Trond Wincentsen i konsulentfirmaet TietoEnator. Forsøket var meget vellykket og en sluttrapport (vedlegg 2) og et arbeidshefte (vedlegg 3) ble utarbeidet. Styrken med EFQM modellen er at det er en internasjonalt anerkjent kvalitetsmodell som gjør det mulig for ulike bedrifter å sammenligne seg med hverandre, uavhengig av bransje. Den fokuserer dessuten på BHT som bedrift alene, mens God BHT arbeidshefte fokuserer på samhandlingen mellom bedrift og BHT og kan således gi BHT en dårlig score hvis bedriften er lite interessert i å samarbeide. På den andre siden er God BHT arbeidshefte mye mer spesifikk på konkrete og viktige arbeidsområder for BHT og beskriver hva som er god kvalitet på disse på en langt mer konkret måte enn EFQM-modellen. Den er også mindre ressurskrevende enn EFQMmodellen som er mer komplisert, krever grundig opplæring og egner seg best for den særlig interesserte BHT. Prosjektgruppen og referansegruppen besluttet derfor å satse på God BHT arbeidshefte som vårt hovedverktøy. Vi vurderer imidlertid å teste ut EFQM-modellen på andre BHT som er interessert for å skaffe mer erfaring. Evaluering av God BHT arbeidshefte Våren 2000 testet vi ut arbeidsheftet på til sammen 58 bedriftshelsetjenester spredt rundt i landet. 26 ble rekruttert via Landbrukshelsen, 15 meldte seg frivillig til å delta i utprøvingen og 17 ble plukket ut ved loddtrekning fra Fagsekretariatets BHT register. Disse evaluerte seg selv og besvarte etterpå et spørreskjema om hvilke forbedringsområder de var kommet fram til for egen BHT, hvordan de scoret seg selv på matrisen og hva de syntes om evalueringsverktøyet. De ble også bedt om synspunkter på forbedringsområder av selve verktøyet. Dybdeintervju på 12 tilfeldig utvalgte bedriftshelsetjenester som deltok ble også foretatt for å se i hvilken grad BHT var for snille eller kritiske mot seg selv og om forslag til forbedringstiltak virket relevante. 7

8 Tabell 1: Oversikt over dem som deltok i evalueringen Antall Prosent Antall BHT % Egenordning % Fellesordning % Har lege % Har sykepleier % Har fysioterapeut % Har yrkeshygieniker % Median Range Antall bedrifter Antall ansatte i bedriftene Ansatte i BHT Årsverk i BHT Tabell 1 viser en oversikt over dem som deltok i evalueringen. flertallet av BHT, men ikke alle, har lege/ sykepleier/ fysioterapeut, mens bare litt over halvparten har yrkeshygieniker. Det er flest fellesordninger med. Det skyldes at alle BHT fra Landbrukshelsen er fellesordninger, slik at av de 32 ordningene som meldte seg frivillig eller ble trukket ut fra BHT registeret så var knapt halvparten egenordninger. Størrelsen og bemanningen tilsvarer ganske nøyaktig landsgjennomsnittet. Det er også brukbar geografisk spredning. Tabell 2: De viktigste forbedringsområder som ble foreslått Antall Kvalitetsforbedring 27 Kompetanse og tverrfaglighet 19 Etikk 18 Markedsføring 16 Kunderelasjon 15 Helsefremmende arbeidsplasser (HEFA) 10 Tiltak 9 Tabell 2 viser forbedringsområdene for egen BHT som oftest ble foreslått. Mange BHT har ønsker om å forbedre sitt eget kvalitetssystem både mht eget arbeidsmiljø og kvalitet på produktene som leveres. Behovet for å sette utvikling av egen kompetanse mer i system og i forhold til bedriftenes behov ble også erkjent. Noen var ukjente med de internasjonale etiske retningslinjer for BHT-personell som er utviklet, og ønsket å sette seg nærmere inn i disse sammen med bedriftene for å synliggjøre hvilke etiske rammer vi jobber innenfor. Rogalandsrapporten pekte på behovet for større grad av kundeorientering og dette synes det som at mange har skjønt idet så vidt mange ønsker å bli bedre på områdene kundeorientering og markedsføring. Interessen for å bidra til helsefremmende tiltak på arbeidsplassene er også rimelig stor. Mange ønsker også å bidra til å omsette kartleggingsresultater til arbeidsmiljøforbedrende tiltak. 8

9 Figur 1: Resultater av egenevaluering i 58 BHT. (Gjennomsnitt og 10 og 90 percentil som spredningsmål) Kompetanse og tverrf. Kvalitet Etikk Planlegging BHT Kunde Markedsf. Bedr. HMS planl. Kartl. og risikovurd. Undervisning Tiltak HEFA Helsektr. Arb.med.poliklin. Sykefrav.og attf. AKAN Når det gjelder oppfatning av nivået på egen BHT, så viser figur 1 at resultatene varierer sterkt. Gjennomsnittlig så scores det best på områdene arbeidsmedisinsk poliklinikk, målrettet helseovervåking og virksomhetsplanlegging i BHT og svakest på etikk, kvalitet og helsefremmende arbeidsplasser. Tabell 3: Evaluering av God BHT arbeidshefte Frivillige og uttrukne BHT (N=32) God BHT arbeidshefte er et egnet verktøy for Å øke vår faglige bevissthet 97 % Å øke kvaliteten på våre tjenester 97 % Å drive regelmessig evaluering av BHT 97 % Å forbedre vår forhold til kundene 94 % Å se hvordan vi skal prioritere vår fremtidige utvikling 93 % Å øke vår etiske bevissthet 87 % Å se hvordan vi skal prioritere ressurser og innsats 87 % Tabell 3 viser resultatene av evalueringen av arbeidsheftet fra de 32 BHT som ble trukket ut eller som meldte seg frivillig til å delta i evalueringen. Nesten alle har sagt seg helt eller delvis enig i de 7 utsagnene som de ble bedt om å ta stilling til. Tilsvarende positive resultater kom fram fra evalueringen som ble gjort av Landbrukshelsens 26 BHT hvor et litt annerledes spørreskjema ble brukt (tabell 4). Det kan tyde på at verktøyet oppfattes som nyttig i bruk. 9

10 Tabell 4: Evaluering av God BHT arbeidshefte Landbrukshelsens BHT (N=26) Angi hvor enig du er i følgende utsagn om God BHT God BHT gir innsikt i de mest vesentlige deler av vår faglige standard som BHT 100 % Det er OK at Landbrukshelsen bruker God BHT i sitt arbeide med å finne fram til egnede samarbeidspartnere 96 % Landbrukshelsen må gjerne bruke God BHT i sin oppfølging og evaluering av samarbeidende HMS/BHT 96 % God BHT er et hensiktsmessig hjelpemiddel for at de ansatte hos oss skal enes om nivået på vår egen faglige standard 92 % God BHT er hensiktsmessig for å kartlegge hvordan vi skal prioritere vår egen faglige utvikling 88 % God BHT er et godt verktøy når vi skal fortelle potensielle kunder hvor gode vi er 76 % Dybdeintervjuene av BHT viste, som ventet, at noen BHT er svært kritiske til seg selv mens andre er mindre kritiske. Det betyr at scorene ikke bør brukes til å sammenligne en BHT med en annen. Dette er en del av selvevalueringens begrensning. Både de kritiske og mindre kritiske har kommet med gode og relevante forbedringsforslag. Det er nok det viktigste. Et av Arbeidstilsynets distriktskontor har prøvet ut arbeidsheftet på 9 lokale BHT. Erfaringene derfra tyder på at BHT med lav kompetanse kan komme til å evaluere seg selv alt for positivt og at lav kvalitet slett ikke betyr at kunden (=bedriften) er misfornøyd med det den får. Disse resultatene stemmer også godt overens med våre erfaringer og viser begrensningene med å overlate kvalitetsvurderingen til bedriften alene slik Arbeidstilsynets forskrift for verne og helsepersonell, bestillingsnummer 518, legger opp til. Bruk av God BHT arbeidshefte krever nok en viss kompetanse for at en BHT skal kunne nyttiggjøre seg innholdet. I prosessen med God BHT har vi lært at arbeidsheftet kan brukes på flere måter. Noen BHT har trukket inn representanter for ledelse og ansatte i bedriftene i evalueringen og synes at dette var nyttig. Andre har brukt heftet som et kommunikasjonsverktøy overfor bedriftene for å bedre samarbeidet med bedriften og derigjennom bedriftens bestillerkompetanse. Behovet for bedring av kommunikasjonen mellom bedrift og BHT var noe av det Rogalandsforskning pekte på i sin BHT-evaluering (2). Konklusjon God BHT arbeidshefte ser ut til å være et nyttig verktøy for å evaluere BHT i Norge. Avslutning Selv om de aller fleste BHT sa seg fornøyd med God BHT arbeidsheftet, så fikk vi inn en del forbedringsforslag som vi har brukt til å forbedre arbeidsheftet ytterligere. På avslutningskonferansen for God BHT prosjektet 6/12-00 ble en endelig versjon 5/2000 vedtatt. Den vil bli revidert med jevne mellomrom. Kommunal- og regionaldepartementet har nedsatt et utvalg som skal vurdere den videre utviklingen av bedriftshelsetjenesten i Norge. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1/ En revisjon av God BHT må sees i sammenheng med dette arbeidet. 10

11 Takk Vi vil rette en takk til deltakerne i prosjekt- og referansegruppa for deres engasjement og nyttige bidrag. Vi vil også takke alle de 58 bedriftshelsetjenestene som har evaluert seg selv og bidratt til arbeidsheftet. En særlig takk til Ingolv Sørensen i Arbeidstilsynet og Ole Bjørn Herland i Landbrukshelsen som har bidratt til denne evalueringen og Kokstad Bedriftshelsetjeneste AS for sitt bidrag til God BHT etter EFQM-modellen. Til slutt vil vi takke NHO`s arbeidsmiljøfond som har gjort dette arbeidet mulig økonomisk. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arve Lie Kirsti Jacobsen Odd Bjørnstad Referanser 1. Martimo KP: Audit matrix for evaluating Finnish occupational health units. Scand J Work Environ Health 1998;24(5): Lie T, Karlsen JE, Tharaldsen JE: Evaluering av verne- og helsepersonale i virksomhetene. RF- 1999/007. ISBN EFQM European Foundation for Quality Management (EFQM). Internett: 11

12 12

13 God BHTarbeidshefte Vedlegg 1 Høringsmatrise med arbeidshefte Versjon 5/

14 14

15 1 Om prosjektet God BHT 1.1 Trenger vi en standard for BHT? BHT i Norge er nylig blitt evaluert av Rogalandsforskning (1). Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at kvaliteten varierer sterkt. Det er uklart for bedriftene hva de kan forvente seg som kunder, og da blir de heller ikke gode til å bestille de tjenestene de trenger. Økt kundeorientering og satsing på kvalitet er derfor en av hovedkonklusjonene i undersøkelsen. For å kunne satse på kvalitet, må man bli enige om hva som særpreger God BHT. Dette arbeidet er et resultat av et samarbeid hvor Statens arbeidsmiljøinstitutt sammen med representanter for profesjonsforeningene i BHT, arbeidsgiverne (utnevnt av NHO) og arbeidstakerne (utnevnt av LO) har deltatt. Ideen til høringsmatrisen er hentet fra en tilsvarende prosess som ble gjennomført i Finland i perioden og som bl.a. førte til en finsk høringsmatrise (2). Denne er blitt positivt mottatt i Finland. Under presentasjonen av ideen om en norsk matrise er vi blitt møtt med stor interesse. Dette har gitt oss troen på at det er behov for et slikt verktøy også i Norge. Derfor dette arbeidet som har fått økonomisk støtte fra NHO`s arbeidsmiljøfond. 1.2 Om verktøyet God BHT er i første omgang ment å være et redskap for interne diskusjoner i egen BHT og omfatter noen viktige områder for hva vi mener er god BHT. Den kan kanskje minne om en sjekkliste. Liknende sjekklister finnes allerede (3,4). Det som gjør dette verktøyet spesielt, er at både profesjonsforeningene innen BHT, arbeidstakersiden ved LO, arbeidsgiversiden ved NHO, Direktoratet for arbeidstilsynet, Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen og Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har bidratt og gitt sin støtte til det. 1.3 Deltakere i prosjektet Prosjektgruppen Odd Bjørnstad, Statens arbeidsmiljøinstitutt Astrid Brockhus, Norske fysioterapeuters forbund, Faggruppe for ergonomi Sølvi Fagerland, Norsk sykepleierforbund, Landsgruppe av bedriftssykepleiere Jon O Hjelle, Norsk arbeidsmedisinsk forening Kirsti Jacobsen, Statens arbeidsmiljøinstitutt Arve Lie, Statens arbeidsmiljøinstitutt, (prosjektleder) Jakob Nærheim, Norsk Yrkeshygienisk Forening Solfrid Ruud Rekdal, LO-oppnevnt arbeidstakerrepresentant Solrun Røed, NHO-oppnevnt arbeidsgiverrepresentant Steffen Torp, Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen Referansegruppen Odd Bjørnstad, Statens arbeidsmiljøinstitutt Kirsti Jacobsen, Statens arbeidsmiljøinstitutt Arve Lie, Statens arbeidsmiljøinstitutt, (prosjektleder) Nina Kristiansen Skalle, LO (inntil 1/8-99) Pål Lynne Hansen, LO( etter 1/8-99) Lisbet Samdahl Høiden, Direktoratet for Arbeidstilsynet Geir Riise, NHO 15

16 1.4 Kriteriene Kriteriene er ikke tilfeldige, men bygger på krav i lov og forskrift (5, 6, 7). Forskrift for verne- og helsepersonale (6) er riktig nok rettet til arbeidsgiver, men viser til viktige områder hvor BHT skal gi bistand til bedriften. Kriteriene nr. 2 ( Kvalitet ), 5 ( Kunderelasjon ) og 6 ( Informasjon og markedsføring ) er ikke eksplisitt uttrykt i lovverket, men er tatt med ut i fra konklusjonen i Rogalandsrapporten om evaluering av BHT (1) hvor blant annet manglende kundeorientering i BHT framheves. Vi har i tillegg valgt å ta med et eget kriterium nr. 3 ( Etikk ) fordi dette er en viktig grunnpilar, og fordi det finnes internasjonalt fastsatte retningslinjer for bedriftshelsepersonell (8). Et kriterium nr. 11 om «Helsefremmende arbeidsplasser» er også tatt med fordi vi mener det i økende grad erkjennes både nasjonalt og internasjonalt at arbeidsplassen bør utnyttes som en viktig helsefremmende arena (8, 9). Kriteriene kan deles i 3 grupper hvor nr. 1-4 omhandler BHT som virksomhet, nr. 5-6 om kundeorientering og de siste 9 kriteriene om sentrale tjenester som BHT skal yte. Se for øvrig figur 1 og høringsmatrisen på side 22. Figur 1: God BHT-modell Bedriftens HMS-planlegging Kartlegging og risikovurdering Undervisning og rådgivning Kompetanse og tverrfaglighet Kvalitet Etikk Virksomhetsplanlegging i BHT Kunderelasjon Informasjon og markedsføring Tiltak Helsefremmende arbeidsplasser Målrettet helseovervåking Arbeidsmedisinsk poliklinikk Sykefravær og attføring Rusforebyggende arbeid 1.5 Scoring Først må man finne ut hvilket nivå som passer best for hvert kriterium. Det lønner seg å starte lengst til høyre og lese beskrivelsen som står under nivå 4. Er man fortsatt i tvil, er det lurt å se etter i veiledningen som gir en noe fyldigere beskrivelse av hvert enkelt kriterium. På nivå 1 får man 0 poeng. På nivåene 2-4 kan man selv velge mellom 2 scorer, avhengig om man ligger høyt eller lavt i forhold til beskrivelsen. Poenggivingen er imidlertid ikke det viktigste. Matrisen skal først og fremst være en hjelp til å se forbedringsområder og iverksette tiltak. God BHT handler mye om samarbeid med bedrift. Akkurat som det finnes gode og 16

17 dårlige BHT så finnes det også gode og dårlige bedrifter på HMS-området. Det kan oppleves «urettferdig» når en BHT gjør så godt den kan, men likevel oppnår en dårlig score fordi bedriften er vanskelig å samarbeide med. Da må utfordringen for BHT bli å få samarbeidet til å fungere bedre. Det kan være særlig problematisk for fellesordninger å bestemme nivået fordi forholdet til ulike bedrifter vil variere. Disse forskjellene er det viktig å erkjenne fordi dette kan gi forslag til forbedringsområder. Da er det viktig å få fram spredningen i karakterer. Hvis det er stor spredning bør derfor både gjennomsnittskarakter og høyeste og laveste karakter for hvert kriterium bestemmes. Egenordninger kan også støte på noe av samme problemet fordi forholdet til ulike avdelinger i bedriften kan variere på tilsvarende måte. Også her må karaktersetting bli på tilsvarende måte som for fellesordninger. 1.6 Ikke bare et verktøy for BHT Selv om matrisen primært er laget for at BHT skal evaluere seg selv, så er det ikke noe i veien for at en arbeidsgiver eller fagforening bruker den for å evaluere sin BHT. Den kan også brukes for å evaluere samarbeidet mellom bedrift og BHT. Arbeidstilsynet vil på sin side kunne benytte den for å evaluere om bedriftene får den typen tjenester som de bør ha. Matrisen kan også brukes slik at en BHT evaluerer en annen BHT. 1.7 Målet er kontinuerlig forbedring Det vil helt sikkert også oppstå tolkingsproblemer i forhold til hva det enkelte team legger i de ulike nivåene. Dette er ikke noe problem så lenge spørsmålene fører til diskusjoner og eventuelle tiltak. Matrisen er ikke ment å være en strikt målematrise med større detaljeringsgrad. De 15 kriteriene skal være med å stake ut retningen og nivåinndelingen fra 1-4 skal si noe om de groveste nivåforskjellene. 1.8 Kommentarer ønskes Hvis du har synspunkter på verktøyet ber vi deg om å kontakte: Statens arbeidsmiljøinstitutt Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten Pb 8149 Dep, 0033 Oslo Tlf /96 Fax: e-post: 17

18 2 Om nivå og poengberegning Matrisen er delt inn i 4 nivåer og det gis poeng ut fra det aktuelle nivå. Vurder aktuelle kategorier og finn ut på hvilket nivå din BHT befinner seg og hvor den er på poengskalaen. Bruk matrisen for å finne fram til forbedringspotensialer. Hvis det er stor spredning i karakterene fra bedrift til bedrift (fellesordninger) eller fra avdeling til avdeling (egenordninger) bør både gjennomsnittskarakter og høyeste og laveste karakter noteres. Nedenfor er det satt opp en oversiktstabell hvor nivåene er forsøkt beskrevet ut fra BHT s forhold til bedriften. Målet for alle må være Nivå 4 hvor BHT klarer å komme inn i et samspill med virksomhetene der ledere og ansatte*) tar sitt fulle HMS-ansvar og bruker BHT som en aktiv rådgiver og medvirker. Dette er God BHT. Tabell 1: Poengberegning Nivå Nivåbeskrivelse Poeng Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 BHT holder en høy faglig standard, og klarer å forholde seg til de ulike roller den skal ha overfor bedriften. Dette gir aktiv medvirkning og egenaktivitet fra ledelse og ansatte. BHT bruker anerkjente metoder, arbeider tverrfaglig og bidrar både til gode tiltak, god dokumentasjon, regelmessig evaluering og kontinuerlig forbedring. BHT arbeider som eksperter, gjør kartlegginger, gir råd og skriver rapporter, men forankringen i bedriften må bli bedre. Aktiv medvirkning og egenaktivitet fra ledelse og ansatte er mangelfull. BHT arbeider lite planmessig og systematisk og dokumentasjon er mangelfull. Kompetanse og tverrfaglighet er mangelfullt utviklet. Samarbeidet mellom bedriften og BHT er svært mangelfullt. BHT mangler kompetanse, plan og strategi og aktiviteten preges av tilfeldigheter. Fokus er på individer og enkelthendelser. Rene personallegeordninger kan være eksempler på dette *) Når det i God BHT brukes begrepet ansatte tenkes det i særlig grad på de ansattes representanter (verneombud/ hovedverneombud) 18

19 3 Fremgangsmåte Erfaringene fra bedriftshelsetjenester som har prøvet ut dette, tilsier at alle i BHT-teamet bør være med og at en må sette av god tid. Fremgangsmåten kan være som følger:! Forberedelse # Hver enkelt går igjennom arbeidshefte på forhånd og setter karakter på hvert kriterium. Feltet Egne notater kan brukes til stikkordsmessig begrunnelse for karaktersetting. Feltet Forslag til forbedring kan brukes til å notere ned stikkord om hva som kan gjøres for å bli bedre.! Konsensus # Teamet går i fellesskap gjennom alle 15 kriteriene og blir enige om en score. En vil da få fram en profil som antyder sterke og svake sider for bedriftshelsetjenesten.! Oppfølging # Diskuter hvilke områder som er viktigst å forbedre og prioritere. Det kan være hensiktsmessig å identifisere hvem i teamet som har sterke og svake sider i forhold til de prioriterte forbedringsområdene og se på hva som trengs av ressurser for å bli bedre. Dette kan drøftes i forhold til enkelt personer eller for teamet som helhet. Følgende kan for eksempel komme opp: BHT-teamet scorer 0 på «Undervisning og rådgivning» og spørsmålet blir da hva en kan gjøre med dette. Er det slik at det er inntjeningskrav eller uskrevne regler som gjør det «forbudt» å lese i arbeidstiden, eller er det enkeltpersoner som trenger ekstra kompetanse? Hvis «ja» på «forbudt» å lese i arbeidstiden, kan følgende løsning være aktuell: «Alle i teamet skal sette av en halv dag i uken til egenstudier». Hvis «ja» på at det er enkeltpersoner som trenger skolering innen et felt, f.eks. kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet, kan konklusjonen være: «Neste semesters kursbudsjett prioriteres til opplæring innenfor kvalitative metoder.»! Hva med totalscore? # Det er selvsagt mulig å summere scorene fra hver enkelt modul til en totalscore. Skulle dette vært meningsfylt måtte vi hatt en eller annen form for vekting av modulene, og det har vi ikke. Bruk av totalscore i sammenligning av kvalitet mellom to BHT blir derfor uten mening. # La derfor ikke scoringen bli hovedpoenget. Det viktigste er faktisk at den enkelte BHT finner fram til forbedringsområder og iverksetter tiltak. På denne måten kan regelmessig bruk av verktøyet forhåpentligvis være til hjelp i forbedringsarbeidet som bør være kontinuerlig og ikke skippertakspreget. LYKKE TIL! 19

20 1. Kompetanse og tverrfaglighet Kriterium Nivå 1 (0 poeng) 1. Kompetanse og tverrfaglighet Foreløpig meget begrenset kompetanse. Nivå 2 (1-2 poeng) Kompetanse noe mangelfull. Litt tilfeldig opplæring, plan og behov er dårlig definert Nivå 3 (3-4 poeng) BHT har god kompetanse og en utdanningsplan, men den er i begrenset utstrekning laget ut fra bedriftens behov. Nivå 4 (5-6 poeng) BHT har et meget høyt kompetansenivå som fullt ut dekker bedriftens behov og arbeider tverrfaglig. Utdanningsplan samsvarer med bedriftens behov. Poeng (minmax)! God BHT etterstreber spesialistkompetanse innen BHT både innen arbeidsmedisin, yrkeshygiene, bedriftssykepleie, bedriftsfysioterapi og organisasjonsutvikling.! God BHT har fagkompetanse på de områder den engasjerer seg og unnlater å gå ut over sitt kompetanseområde.! God BHT sikrer samarbeid med bedriften og utarbeider en oversikt over kompetanse i forhold til bedriftens behov.! God BHT lager en utviklingsplan hvor målet er å skaffe bedriften spesialistkompetanse på alle relevante HMS-områder.! God BHT sikrer tverrfaglighet hvor dette er nødvendig og setter regelmessig av tid til egenutvikling og selvstudier.! God BHT bidrar til forskning og vitenskapelig innsikt. Egne notater Forslag til forbedring 20

21 2. Kvalitet Kriterium Nivå 1 (0 poeng) 2. Kvalitet Tilfeldig etter skippertaksmetoden Nivå 2 (1-2 poeng) Har Internkontrollbok og metodebok, men mangler systematikk og dokumentasjon Nivå 3 (3-4 poeng) Som nivå 2, men systematikk og dokumentasjon er klart bedre Nivå 4 (5-6 poeng) BHT har et system for kvalitet i samsvar med bedriftens behov og bruker anerkjente og kvalitetssikrede metoder Poeng (minmax)! God BHT har et system for kvalitet som omfatter både kvalitet på de produktene BHT leverer og BHT sitt eget arbeidsmiljø (7). Systemet stiller også kvalitetskrav til BHT`s underleverandører (laboratorier etc.)! Systemet fungerer som styringssystem for den daglige drift av BHT. Fortrinnsvis bør et anerkjent kvalitetssystem som f.eks. ISO (10) eller EFQM (11) brukes.! God BHT bruker anerkjente metoder. Profesjonsforeningenes veiledninger er eksempler på dette (12, 13, 14). Egne notater Forslag til forbedring 21

22 3. Etikk Kriterium Nivå 1 (0 poeng) 3. Etikk Foreløpig ikke noe tema Nivå 2 (1-2 poeng) Etikk diskuteres internt i BHT, men det mangler retningslinjer. Nivå 3 (3-4 poeng) BHT har etiske retningslinjer, men forankring av disse i bedriften er mangelfull. Nivå 4 (5-6 poeng) Følger internasjonalt vedtatte etiske retningslinjer for BHTpersonell. Retningslinjene er forankret i bedriften. Poeng (minmax)! God BHT følger International Commission on Occupational Health (ICOH) sine etiske retningslinjer for BHT-personell (8), eller tilsvarende.! God BHT sørger for at disse er gjort kjent og forankret i bedriften.! God BHT bidrar til god dokumentasjon og evaluering av at retningslinjene følges. Egne notater Forslag til forbedring 22

VERKTØY FOR EVALUERING AV BEDRIFTSHELSETJENESTEN

VERKTØY FOR EVALUERING AV BEDRIFTSHELSETJENESTEN VERKTØY FOR EVALUERING AV BEDRIFTSHELSETJENESTEN Revidert utgave 2013 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Introduksjon... 3 Målgruppe... 3 Erfaringer til nå... 3 Behov for revisjon... 4 Hva er

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll 1 Spesifikke kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Landsforening/Bransje: Bedrift:.. Denne sjekklisten skal gi arbeidsgiver et grunlag for å

Detaljer

Presentasjon ----------------------------------

Presentasjon ---------------------------------- Presentasjon ---------------------------------- Hvem er vi? Vestoppland Bedriftshelsetjeneste ble etablert i 1982 på Dokka Felles bedriftshelsetjeneste som eies av medlemsbedriftene Ca 323 medlemsbedrifter

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Januar 2010 Hovedprinsippet i AML 3-1 og HMS-forskriften er at arbeidsgiver

Detaljer

Ergonomigruppas fagseminar i Stavanger 2014

Ergonomigruppas fagseminar i Stavanger 2014 Ergonomigruppas fagseminar i Stavanger 2014 Status erfaringer utfordringer Godkjenningsenheten for BHT 21.03.2014 1 Status godkjenning Pr 7. mars 2014: 375 søknader registrert. 260 godkjente (flere med

Detaljer

HMS-SEKSJONEN. ved POA

HMS-SEKSJONEN. ved POA HMS-SEKSJONEN ved POA 1. Mars 2009 BHT POA HMSseksjonen BHT ble organisert som en egen HMS-seksjon ved Personal- og organisasjonsavdelingen Hvem er vi? o Ragnar Flo er yrkeshygieniker Arbeidsområde: Klima

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer

Verne- og helsepersonale

Verne- og helsepersonale best. nr. 518 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 21. april 1994, nr. 333 Verne- og helsepersonale ARBEIDSTILSYNET Utgitt juni 1994 Direktoratet for arbeidstilsynet

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Nye utfordringer for BHT

Nye utfordringer for BHT Nye utfordringer for BHT Lie,A: 21.mai 2008 To påstander Enhver bedrift får den bedriftshelsetjenesten den fortjener Enhver bedriftshelsetjeneste får den bedriften den fortjener Lovverket Forskrift for

Detaljer

Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Søgne kommune

Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Søgne kommune Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter som er avtalt skal gjennomføres for det aktuelle

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Avdeling Agder Barstølveien 34 4636 Kristiansand Søgne kommune v/ Inga Fjeldsgaard Rådhusveien 1 4640 Søgne Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Kristiansand,

Detaljer

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr. 2/2011 Møtedato: 01.03.11 Notatdato: 22.02.11 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter som

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune Saksnr: 201533154-1 Saksbehandler: MAAN Delarkiv: ESARK-0383 Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune 1.0 Partene Det er inngått avtale om leveranse av bedriftshelsetjenester

Detaljer

Verne- og helsepersonale

Verne- og helsepersonale Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 518 Forskrift Verne- og helsepersonale Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 21. april 1994, nr. 333. Utgitt juni 1994 Direktoratet

Detaljer

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Vedlegg II til Målbeskrivelsen for arbeidsmedisin : Aktivitetsoversikter for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Kandidatens navn: Bedrift/bedriftshelsetjeneste:

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Kvalitet i Bedriftshelsetjenesten 2015. Arve Lie, Odd Bjørnstad Nr. 1 Årgang 2015 Serie 16 ISSN nr. 1502-932

Kvalitet i Bedriftshelsetjenesten 2015. Arve Lie, Odd Bjørnstad Nr. 1 Årgang 2015 Serie 16 ISSN nr. 1502-932 Kvalitet i Bedriftshelsetjenesten 2015 Arve Lie, Odd Bjørnstad Nr. 1 Årgang 2015 Serie 16 ISSN nr. 1502-932 2 Innhold Sammendrag... 4 Summary... 4 Innledning... 5 Metode... 5 Resultater... 5 Deltakerne

Detaljer

Kvalitet i Bedriftshelsetjenesten. Arve Lie, Odd Bjørnstad, Inger Helene Gudding Nr. 4 Årgang 2011 Serie 12 ISSN nr. 1502-932

Kvalitet i Bedriftshelsetjenesten. Arve Lie, Odd Bjørnstad, Inger Helene Gudding Nr. 4 Årgang 2011 Serie 12 ISSN nr. 1502-932 Kvalitet i Bedriftshelsetjenesten Arve Lie, Odd Bjørnstad, Inger Helene Gudding Nr. 4 Årgang 2011 Serie 12 ISSN nr. 1502-932 Innhold Sammendrag... 4 Summary... 4 Innledning... 5 Metode... 5 Resultater...

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Bjørn Lau, Dr. philos / organisasjonspsykolog Avdelingsdirektør, STAMI Professor II, NTNU & Cecilie Aagestad, Msc organisasjonspsykologi

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjeneste M3 Helse har en høy og tverrfaglig kompetanse og er et av de ledende miljøene innen HMS i Innlandet. Vi ønsker å bidra til bedriftenes helsefremmende arbeid gjennom målrettede tiltak

Detaljer

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner v/marit Norberg og Siv Wergeland Kort om oss Bergensbasert konsulentselskap stiftet

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Molde Frænaveien 16 6415 Molde Bedriftsnavn: Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: HSAMU, Hovedverneombud Årsrapport

Detaljer

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Bra kontornettverk i Møre og Romsdal Hjelp24 HMS er landets største landsdekkende leverandør av HMS/BHT tjenester Hjelp24 i Møre og Romsdal

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift

Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift Arbeidshelse Quality Hotel Augustin 19. Mai 2010 Ingun Elisabeth Rosenberg, seniorinspektør Arbeidstilsynet 25.05.2010 2 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune Hjelp24 as Møre og Romsdal Fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: Hovedvernombud, SAMU Stamina HOT Nordmøre og Romsdal Frænaveien 16 6415 Molde Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Generelt Vedlegg 1 beskriver oppdragsgivers krav samt grunnleggende forhold som må være tilstede for at tilbudet skal komme i betraktning.

Generelt Vedlegg 1 beskriver oppdragsgivers krav samt grunnleggende forhold som må være tilstede for at tilbudet skal komme i betraktning. 1 INNLEDNING Troms fylkeskommune ønsker tilbud på levering av bedriftshelsetjenester fra og med 1.1.2009. Tilbud skal være basert på følgende kravspesifikasjon gitt i dette vedlegg. Generelt Vedlegg 1

Detaljer

1b()_--N. for. Amli kommune. Arendal 07.02.14

1b()_--N. for. Amli kommune. Arendal 07.02.14 1b()_--N stamina",* Åmli Kommune v/ Terje Beruldsen II for Amli kommune Arendal 07.02.14 Årsrapporten er en oppsummering av de tjenester Stamina bedriftshelsetjeneste (Hjelp24HMS) har bistått Åmli kommune

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.08.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker kommune sentraladministrasjon Postboks 355 1383 Asker Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG Vi

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten på fastlegekontoret?

Bedriftshelsetjenesten på fastlegekontoret? Bedriftshelsetjenesten på fastlegekontoret? Fastlegens rolle? Hvilke prinsipper bør være tilstede for god bedriftshelsetjeneste? Kan bedriftshelsetjeneste drives forsvarlig på fastlegekontoret? Arve Lie,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG- HAMMER SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hammer skole i Lørenskog kommune dato 20.10.2010.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG- HAMMER SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hammer skole i Lørenskog kommune dato 20.10.2010. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 16.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009

Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009 Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009 Min bakgrunn: Jobbet i bedriftshelsetjenesten siden 1995 10 år som daglig leder 1 år som intern IA rådgiver i Melhus kommune Etablerte HMS

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.05.2011 2011/11278 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid.

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid. Side 1 av 6, versjon 02 2008-06 1. DEFINISJONER OG MÅL 1.1. DEFINISJONER Med INTERNKONTROLL menes å påse at krav til å fremme helse, miljø og sikkerhet fastsatt i, eller i medhold av lov eller forskrift,

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

Veiledning til risikovurdering

Veiledning til risikovurdering Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets

Detaljer

Risikovurderingens betydning ved omstilling. HMS-ledersamling 03.september 2014 HMS-sjef Kristin Ytreberg

Risikovurderingens betydning ved omstilling. HMS-ledersamling 03.september 2014 HMS-sjef Kristin Ytreberg Risikovurderingens betydning ved omstilling HMS-ledersamling 03.september 2014 HMS-sjef Kristin Ytreberg Begrepet omstilling - Omstillingsbegrepet kan ha vid betydning som også omfatter mindre organisatoriske

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

Felles transport til Hurdal kurs- og konferansesenter. Velkommen, presentasjon av deltakere og program, div info

Felles transport til Hurdal kurs- og konferansesenter. Velkommen, presentasjon av deltakere og program, div info STAMIs Videreutdanningsprogrammet for BHT (VUP). Innholdsoversikt for alle seks samlinger. Samling 1: Fremmøte på Gardermoen Felles transport til Hurdal kurs- og konferansesenter Kl 10:00 Kl 11:00 Velkommen,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Kap.ll 4 Regelverk som ligger til grunn for ordningen Arbeidsmiljøloven 3-3 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4204-4 Arkiv: 441 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: ORGANISERING AV BEDRIFTSHELSETJENESTEN I ALTA KOMMUNE

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4204-4 Arkiv: 441 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: ORGANISERING AV BEDRIFTSHELSETJENESTEN I ALTA KOMMUNE Saksfremlegg Saksnr.: 08/4204-4 Arkiv: 441 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: ORGANISERING AV BEDRIFTSHELSETJENESTEN I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

FORETAKSGRUPPEN RESULTATER FRA PILOT I HELSE NORD

FORETAKSGRUPPEN RESULTATER FRA PILOT I HELSE NORD Saksbehandler: Grete Åsvang, tlf. 75 51 29 48 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.12.2008 200800425-6 254 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 141-2008/3

Detaljer

Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften. Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset

Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften. Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset Tema for foredraget Bakgrunnen for ny bransjeforskrift Bestillingen fra departementet

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Hvorfor Læringsnettverk?

Hvorfor Læringsnettverk? Hvorfor Læringsnettverk? Praktiske erfaringer fra SAK-prosjektet PMU 2014 Bjørnar Nyen Kommuneoverlege SAKs læringsnettverk 2012 Del av et utviklingsprosjekt i Legeforeningen med mål å utarbeide og utvikle

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - MAURA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Maura skole i Nannestad kommune dato 08.06.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - MAURA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Maura skole i Nannestad kommune dato 08.06.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.09.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Tone Eriksen tlf 979 85 146 Nannestad kommune v/ Rådmannen Kommunehuset 2030 Nannestad TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS advokat Ottar F. Egset, Føyen Advokatfirma DA Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA I OFFENTLIGE BYGG, HERUNDER SKOLER

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA I OFFENTLIGE BYGG, HERUNDER SKOLER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 05.12.2011 2011/14733 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Rita Lindbom tlf 971 97 095 FET KOMMUNE Postboks 100 1901 FETSUND TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer