Bård Jordfald og Sissel C. Trygstad. Vold og trusler i finansnæringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bård Jordfald og Sissel C. Trygstad. Vold og trusler i finansnæringen"

Transkript

1 Bård Jordfald og Sissel C. Trygstad Vold og trusler i finansnæringen

2

3 Bård Jordfald og Sissel C. Trygstad Vold og trusler i finansnæringen Fafo-rapport 2012:54

4 Fafo 2012 ISBN (papirutgave) ISBN (nettutgave) ISSN Omslagsfoto: Colourbox.no Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord Innledning Bakgrunn «Et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø» Problemstillinger og metode Rapportens oppbygning Hva vet vi fra andre deler av arbeidslivet? Spesielt utsatte arbeidstakere Vold og trusler i LKU og HMS-tilstanden Utbredelse og årsaker Konsekvenser for arbeidstakerne Oppsummering Hva utsettes medlemmene for? Hvor utbredt er ubehagelige kundeopplevelser? Hvor utbredt er trusler og vold fra kunder? Rammes kolleger? Oppsummering Konsekvenser for de berørte Fysisk vold Trusler Ubehagelige hendelser Oppsummering Hva gjøres på arbeidsplassene? Åpenhet på arbeidsplassen Hva gjør arbeidsgiver? Foreløpig sammenfatning av arbeidsgivers tiltak Hva mener medlemmene er gode tiltak? Oppsummering Tanker om framtiden En mer utsatt bransje? Vurdering av trygghet og ledelsens håndtering Avslutning Litteratur

6 4

7 Forord I denne rapporten undersøker vi forekomsten av vold, trusler og ubehagelige hendelser blant Finansforbundets medlemmer. En stor andel av forbundets medlemmer har hyppig kundekontakt, derfor vil de også tidvis oppleve sterke følelsesutbrudd fra kunder. Vi kartlegger denne formen for følelsesutbrudd og mer aggressive utfall mot de som jobber i næringen. Foruten å kartlegge omfanget, er vi også opptatt av hvilke konsekvenser vold, trusler og ubehagelige hendelser får for de utsatte medlemmene. I hvilken grad påvirker denne typen hendelser deres trivsel i jobben? Får de utsatte fysiske eller psykiske plager i etterkant, som en konsekvens av å ha blitt utsatt for trusler fra kunder? Dette er noen av spørsmålene som diskuteres. I tillegg undersøker vi hva arbeidsgiver gjør både for å forebygge og for å håndtere situasjoner med vold, trusler og ubehagelige kunde opplevelser. Og, vi undersøker hvilke tanker forbundets medlemmer gjør seg om framtiden: er dette et økende problem i næringen? Rapporten bygger på en webbasert spørreundersøkelse som ble sendt til et utvalg av Finansforbundets medlemmer våren I den forbindelse ønsker vi å takke alle medlemmene som tok seg tid til å besvare undersøkelsen. Uten dere, ingen rapport. Vi vil også benytte anledningen til å takke våre oppdragsgivere for et spennende prosjekt og et svært godt samarbeid. Referansegruppen som har fulgt prosjektet har bidratt med nyttige kommentarer og innspill, og vi ønsker derfor å rette en særskilt takk til Atle Gullestad, Eli Solhaug, Kjetil Staalesen og Hans Kristian Sætrum. På Fafo skal Tom Erik Vennesland ha takk for å ha bidratt med en kunnskapsoversikt når det gjelder vold og trusler i norsk arbeidsliv. Denne oversikten er å finne i kapittel 2. Takk også til Jørgen Svalund som har kommentert og kvalitetssikret arbeidet, og Fafos informasjonsavdeling skal som alltid ha stor takk for å ha bidratt til å gjøre denne rapporten mest mulig leservennlig og publiserbar. Oslo, oktober 2012 Bård Jordfald og Sissel C. Trygstad 5

8 6

9 1 Innledning For mange arbeidstakere i finansnæringen er kundekontakt en viktig del av jobben. I undersøkelsen som ligger til grunn for denne rapporten, svarer åtte av ti medlemmer i Finansforbundet at de er i kontakt med kunder ukentlig eller daglig, og de aller fleste trives godt med denne kontakten. Like fullt kan det fra tid til annen oppstå situasjoner der kunder kan opptre svært ubehagelig eller truende. Det finnes også eksempler på arbeidstakere innen finansnæringen som har vært utsatt for vold fra kunder. Hensikten med denne rapporten er blant annet å undersøke forekomsten og omfanget av vold, trusler og ubehagelige hendelser blant Finansforbundets medlemmer. Vi avgrenser problematikken til ikke å omfatte ransproblematikk. Vi konsentrerer oss om vold, trusler og ubehagelig oppmerksomhet rettet mot arbeidstakere fra kunder og eventuelt kunders pårørende, og utelater også ubehagelige hendelser som kan oppstå mellom kolleger og mellom kolleger og ledere. Vi inkluderer imidlertid arbeidstakernes pårørende som en gruppe som kan være utsatt for vold og trusler (Svalund 2009; Alsos 2009). 1.1 Bakgrunn «Et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø» Finansforbundet mener å ha registrert en økning i trusler rettet mot egne medlemmer i løpet av de siste årene. Dette blir blant annet relatert til finanskrisa, som ble merkbar høsten Forbundets antakelser om et tøffere klima bekreftes i en undersøkelse gjennomført blant bank- og forsikringsansatte i Sverige. Her framgår det at hver tredje arbeidstaker i banksektoren hadde følt seg truet av kunder i løpet av de siste fem årene, og om lag 45 prosent av disse mener at trusler og ubehagelige hendelser har økt de siste fem årene (Finansliv, nr. 6, 2012). I denne rapporten undersøker vi forholdene blant Finansforbundets medlemmer i Norge. Mens man innenfor deler av finansnæringen har lykkes med å utvikle og implementere gode rutiner for å håndtere vold og trusler framsatt i ranssituasjoner, der blant annet ettervernsapparatet beskrives som svært velfungerende, er kunnskapen om hvordan vold, trusler eller ubehagelige hendelser håndteres, langt mindre. Derfor er vi i denne rapporten ikke bare interessert i omfanget, men også i hvordan denne typen problematikk håndteres av arbeidsgivere, og ikke minst hvordan det oppleves av de som rammes direkte eller indirekte. 7

10 Arbeidsmiljøloven (aml 4-1) påpeker at arbeidsmiljøet i en virksomhet skal «være fullt ut forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd». I tillegg angir arbeidsmiljøloven (aml 4.3) at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig oppførsel (aml 4.3.3), og at arbeidstaker, så langt det er mulig, skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre (aml 4.3.4). Samtidig svarer en knapp halvdel av norske arbeidstakere at de har ansikt til ansikt-kontakt med kunder eller klienter nesten hele eller rundt tre firedeler av arbeidsdagen. Mulighetene for at det kan oppstå truende situasjoner er med andre ord til stede. 1 Undersøkelser viser også at dette forekommer, dette kommer vi tilbake til i kapittel 2. I Statistisk sentralbyrås (SSBs) levekårsundersøkelse fra 2009 oppgir 4 prosent av norske arbeidstakere at de har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen de siste tolv månedene, mens 3 prosent har blitt utsatt for trusler om vold. Kvinner er mer utsatt enn menn, både når det gjelder trusler og vold. De mest utsatte er sykepleiere, men også ansatte innen salgs- og serviceyrker er berørt. 2 Forskning viser at trusler og vold ikke bare rammer de som selv utsettes for det, det kan også få konsekvenser for kollegers opplevelse av trygghet og virke negativt inn på arbeidsmiljøet som sådan (Svalund 2009). 1.2 Problemstillinger og metode Vi er i denne rapporten opptatt av å avdekke omfanget av vold, trusler og ubehagelige hendelser i finansnæringen. Vi er også interessert i kunnskap om hvilke følger dette får for de utsatte, og hvilke tiltak og rutiner arbeidsgivere har igangsatt for å begrense omfanget. I tillegg og svært viktig i denne sammenheng er om de tiltakene og rutinene som eventuelt er utviklet, er kjent blant de ansatte. Følgende problemstillinger blir diskutert: 1. Hvor stor andel av Finansforbundets medlemmer har vært utsatt for henholdsvis vold, trusler og ubehagelige hendelser? 2. Hvilke konsekvenser har vold, trusler og ubehagelige hendelser for arbeidstakernes trivsel og helse? 3. I hvilken grad forebygges det mot vold, trusler og ubehagelige hendelser i næringen? 4. I hvilken grad har virksomhetene retningslinjer for hvordan vold og trusler skal håndteres i etterkant av hendelsene, og hvor godt kjent er disse blant de ansatte? 1 Egne analyser av LKU

11 Vold, trusler og ubehageligheter forekommer i møtet mellom arbeidstakerne og kunder, og kan dermed være avhengig både av trekk ved kundene, trekk knyttet til den enkelte arbeidstaker eller kjennetegn ved arbeidssituasjonen eller arbeidsplassen (se kapittel 2 for en oppsummering av forskningsresultater). Det er ikke utenkelig at enkelte kunder med en vanskelig livssituasjon, preget av økonomiske vanskeligheter, vil kunne ty til ubehageligheter, trusler og endog vold i svært pressede situasjoner. I denne undersøkelsen har vi ikke undersøkt kundene, men det er viktig å minne om at denne typen problemer oppstår i møtet mellom kunder og ansatte, og at begge aktørene går inn i dette møtet med ulike forutsetninger og ulike livssituasjoner (figur 1.1). Figur 1.1 Forekomst av vold, trusler og ubehageligheter i finansnæringen. Betingelser og sammenhenger. Generell livssituasjon utenfor møte med bransjen: - Økonomisk situasjon - Nettverk Rammebetingelser: - Antall ansatte - Bemanning - Tidspress - Organisasjon og ledelse Kjennetegn ved kunde - Forventninger til tjenestene - Administrativ kompetanse, kjennskap til samhandling med ansatte i bransjen Relasjon og samhandling mellom ansatt og kunde: Forekomst av ulike former for vold, trusler og ubehageligheter Kjennetegn ved den enkelte ansatte - Kompetanse - Holdninger og erfaringer - Utdanning - Arbeidstakerens rolle Kilde: Omarbeidet versjon av Svalund (2009:19, figur 1.1). Ansatte som utfører enkelte arbeidsoppgaver vil kunne være mer utsatt enn andre. Eksempler kan være inkasso og skadeoppgjør. Samtidig kan det tenkes at noen arbeidstakere har kompetanse til å håndtere kundene på en måte som gjør at vold, trusler og ubehagelige hendelser unngås. Det er derfor mulig å tenke seg at yngre arbeidstakere eller de med kort ansiennitet er mer utsatt enn de mer erfarne. I tillegg undersøker vi om kjønn har noen betydning. Metode og utvalg Finansforbundet har i dag medlemmer, med tyngdepunkt innenfor bank- og forsikringsvirksomhet. Innenfor støttetjenester (administrasjon av finansmarkeder, aksjemegling o.l) er dekningsgraden noe lavere, men forbundet har også medlemmer i denne delen av næringen. Finansforbundet er den desidert største aktøren på arbeidstakersiden i finansnæringen, og for næringen samlet ligger organisasjonsgraden på i underkant av 60 prosent (Nergaard & Stokke 2010). 9

12 Majoriteten av Finansforbundets medlemmer sitter daglig foran en datamaskin. Forbundet har også oppdaterte e-postadresser til så godt som samtlige yrkesaktive medlemmer. Vi valgte derfor å gjennomføre en webbasert spørreundersøkelse, som ble sendt til et tilfeldig utvalg på medlemmer, noe som utgjør om lag halvparten av de yrkesaktive medlemmene med registrert e-postadresse. Om lag 400 av disse innbydelsene nådde ikke fram. Noen var registrert med feil e-postadresse, andre hadde byttet arbeidssted, eller innbydelsen ble av andre årsaker sendt i retur til Opinio sin server. Spørreundersøkelsen ble åpnet med et spørsmål om man var yrkesaktiv eller om man sto utenfor arbeidslivet (pensjonist/uføretrygdet/arbeidsledig). Her svarte kun sju medlemmer at de sto utenfor arbeidslivet, og disse ble ikke med videre i undersøkelsen. Ser man bort fra de som aldri fikk e-post og medlemmer som ikke er yrkesaktive, ble undersøkelsen sendt til medlemmer. Undersøkelsen ble gjennomført i april og mai 2012, og det ble foretatt to purrerunder hvor medlemmene ble oppfordret til å svare. I tillegg mottok Fafo i underkant av 100 e-poster fra medlemmer som mente at undersøkelsen var uaktuell. I de fleste tilfellene hadde ikke disse medlemmene kundekontakt eller de arbeidet på steder der undersøkelsen ikke hadde noen relevans. Disse ble likevel oppfordret til å svare, men man kan anta at en god del unnlot å gjøre det. Etter gjennomførte purringer satt vi igjen med 4242 svar fra medlemmene, eller en svarprosent på 38 prosent. Som forskere vil vi alltid ha ønsket oss en høyere svarprosent, men svarprosenten ligger på nivå med det som er vanlig for webbaserte undersøkelser i Som vi skal komme tilbake til senere, er undersøkelsen representativ for Finansforbundets medlemmer hva gjelder kjønn og alder. Gitt den høye organisasjonsgraden, vil den trolig også være representativ for de delene av finansnæringen der forbundet står sterkt. Om å undersøke vold, trusler og ubehagelige hendelser Mens vold ofte kan gi seg utslag i sår, blåmerker eller andre ytre og synlige skader, vil opplevelsen av trusler og ubehagelige hendelser i større grad være av subjektiv karakter. En av våre respondenter synliggjør dette på en god måte, når vedkommende skriver: Trusler oppfattes subjektivt. Kjønn, dagsform med mer avgjør hvordan vi reagerer. Lav terskel for rapportering er viktig. Ingen skal grue seg for å gå på jobb på grunn av trusler. Noe én arbeidstaker oppfatter som en trussel, kan av andre trolig bli tolket som en ubehagelig hendelse, eller som en ikke-hendelse. Vi har forskjellige terskler, og som informanten påpeker, dagsformen til hver enkelt av oss svinger. Dette gjør det komplisert å skulle kartlegge forekomst av trusler og ubehagelige hendelser. I forskningen er vi opptatt av gyldighet eller validitet (Hellevik 1991). Validitet handler om hvorvidt og hvor godt vi klarer å måle det vi har til hensikt å måle eller undersøke. I undersøkelsen har vi forsøkt å komme kravet om validitet i møte, ved først 10

13 å presentere respondentene for ulike definisjoner før de har besvart spørsmålene om vold, trusler og ubehagelige hendelser. På grunn av at hukommelsen gjerne svekkes når en hendelse ligger langt tilbake i tid, har vi også angitt et tidsintervall på tolv måneder. Dette er det samme tidsintervallet som SSB benytter i levekårsundersøkelsen der de kartlegger forekomst av trusler og vold. Dette muliggjør også en viss sammenlikning. Vi har videre bygget opp skjemaet slik at respondentene blir forklart at de først blir spurt om de har vært utsatt for vold, og at de deretter vil få spørsmål om de har opplevd trusler eller ubehagelige hendelser. Vi har på denne måten forsøkt å separere de ulike hendelsene fra hverandre, for å unngå at de som har vært utsatt for vold også inkluderer trusler og ubehagelige hendelser i samme episode. De som har vært utsatt flere ganger, blir bedt om å ta utgangspunkt i det de har oppfattet som den mest alvorlige hendelsen. Følgende definisjoner brukes: Med fysisk vold menes handlinger som har skadet deg. Disse kan være i form av slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep rettet mot din person. Med trusler mener vi trusler som kan være rettet mot deg eller andre som står deg nær. Dette kan være trusler om fysiske angrep eller materielle ødeleggelser. Med ubehagelige hendelser mener vi alt fra truende kroppsspråk og tonefall, sjikane og nedsettende hentydninger eller bemerkninger om deg som person. Dette dreier seg om oppførsel et godt stykke utenfor normal folkeskikk, uten at det framstår som en direkte trussel. Som det vil framgå av kapittel 3, er det ikke uvanlig at de som har blitt truet også har erfart ubehagelige kundeopplevelser. I avsnittet under ser vi nærmere på hvem det er som inngår i undersøkelsen. Hvem er respondentene og hvor jobber de? 58 prosent av medlemmene som inngår i undersøkelsen, er kvinner. I Finansforbundets medlemsregister er tilsvarende andel på 60 prosent, noe som er et avvik innenfor det akseptable hva gjelder representativitet med hensyn til kjønn. Tradisjonelt er det også slik at menn ikke er like flinke som kvinner til å svare på undersøkelser. Her har altså de mannlige medlemmene vært vel så flinke som sine kvinnelige kolleger. I vår undersøkelse ser vi videre at 62 prosent av medlemmene er mellom 40 og 59 år. Tilsvarende viser det seg at 60 prosent i medlemsregisteret er mellom 41 og 60 år. Utvalgets fordeling ligger slik sett innenfor det akseptable også når det kommer til aldersmessig sammensetning. Utvalget kan derfor betraktes som representativt, spesielt innenfor bank- og forsikringsvirksomhet. Utover dette arbeider fire av ti i en virksomhet med 50 ansatte eller flere, og majoriteten 60 prosent jobber i virksomheter som i hovedsak driver med bankvirksomhet. I tabell 1.1 inngår sentrale variabler i utvalget. Foruten kjønn og alder ser utvalget ut som vist i denne tabellen. 11

14 Tabell 1.1 Utvalgets sammensetning etter ulike kjennetegn. Variabler Prosent Antall Ansiennitet i nåværende jobb Under 2 år 2 til 5 år 6 til 10 år 11 til 19 år 20 til 29 år 30 år og mer Total Antall ansatte der man jobber 1 til 9 10 til til og flere Total Hva virksomheten i hovedsak driver med Bankvirksomhet Forsikring Megling Inkasso IT Annet Total Hva man i hovedsak arbeider med Rådgivning innenfor bank Eiendomsmegling Inkasso Forsikring/skadeoppgjør Kundeservice; telefon/nett Kundeservice; skranke Ledelse/stabsfunksjoner Annet Total Hvor arbeidsplassen ligger En storby (over ) Et forstadsområde En mellomstor by Et tettbygd område Spredtbygd område Total

15 Vi har også spurt medlemmene om de har noen verv på arbeidsplassen, noe 12 prosent har svart bekreftende på. 8 prosent er tillitsvalgte, 3 prosent er verneombud, mens 1 prosent har andre verv i Finansforbundet. Vi ser også at 15 prosent har svart at de jobber med ledelse eller stabsfunksjoner. Totalt jobber 12 prosent av medlemmene i utvalget med ledelse. Spørreskjemaets oppbygging og partielt frafall Det er ikke uvanlig at noen begynner å fylle ut en spørreundersøkelse for så å avslutte før den er ferdig utfylt. Det er heller ikke uvanlig at respondenter velger å hoppe over ett eller flere spørsmål. At intervjuobjektene har besvart noen, men ikke alle spørsmålene, betegnes som partielt frafall. For å unngå dette ble det lagt inn en del stier i spørreskjemaet: Kundekontakt medlemmer med sjelden eller ingen kontakt ble ledet rundt spørsmål om vold, trusler og ubehagelige hendelser, men fikk spørsmål om hvordan dette ble håndtert på arbeidsplassen m.m. Vold medlemmer som svarte at de ikke hadde vært utsatt for dette, fikk kun et spørsmål til om vold (om de visste om andre på arbeidsplassen som hadde vært utsatt). Trusler medlemmer som svarte at de ikke hadde vært utsatt for dette, fikk kun et spørsmål til om trusler (om de visste om andre på arbeidsplassen som hadde vært utsatt). Ubehagelige hendelser medlemmer som svarte at de ikke hadde vært utsatt, fikk kun et spørsmål til om de visste om andre på arbeidsplassen som hadde vært utsatt (om de visste om andre på arbeidsplassen som hadde vært utsatt). De ulike stiene medfører at antall respondenter i de forskjellige figurene varierer, siden noen spørsmål kun har gått til et begrenset antall medlemmer. Dette betyr også at undersøkelsens lengde varierer, avhengig av hva man har blitt utsatt for og om man har kundekontakt. De som oppga at de ikke hadde kundekontakt, fikk deretter 24 spørsmål (inkludert spørsmål om kjønn, alder lederansvar, om det var tillitsvalgte på arbeidsplassen o.l). For et medlem med kundekontakt og som har opplevd vold, trusler og ubehagelige hendelser, utgjorde undersøkelsen 75 spørsmål. Når det kommer til partielt frafall, avhenger det noe av hvor man måler dette, men vi ser at frafallet tiltar noe på slutten av undersøkelsen. Det er for eksempel om lag 250 medlemmer som har hoppet av, etter at alle stispørsmålene (kundekontakt vold trusler ubehagelige hendelser) er gjennomført. På de siste spørsmålene om kjønn og alder er det ytterligere 300 som har hoppet av undersøkelsen, og helt sist i undersøkelsen har i overkant av 600 av de opprinnelige 4242 medlemmene avsluttet undersøkelsen før den er 13

16 ferdig. Hvorfor disse har hoppet av underveis, vet vi ikke. Det kan skyldes at de ikke oppfatter undersøkelsen som relevant, at andre arbeidsoppgaver har medført at de har avsluttet undersøkelsen, eller det kan være andre årsaker. Lærdommen for Fafo og Finans forbundet kan være at en undersøkelse av denne typen bør være kortere eller brytes opp i flere mindre undersøkelser når den eventuelt skal gjennomføres på nytt. Kundekontakt Rundt sju av ti av Finansforbundets medlemmer har kontakt med kunder daglig. Kun 6 prosent svarer at de ikke har kundekontakt, mens 12 prosent svarer at de sjelden har kontakt. Også i Levekårsundersøkelsen 2009 er det spurt om kundekontakt, men på en litt annen måte. Der er det spurt om man har kontakt med klienter eller kunder ansikt til ansikt eller over telefon. I vår undersøkelse har vi i tillegg spurt om kontakt via elektroniske kanaler. Også svaralternativene er litt forskjellige, men svaralternativene for de som i svært liten grad har kontakt med kunder, er sammenliknbare. I LKU 2009 har 24 prosent svart dette, mens den tilsvarende andelen blant Finansforbundets medlemmer er 18 prosent. Det tyder på at utvalget har noe mer kundekontakt enn hva som er vanlig i arbeidslivet for øvrig. Det betyr også at forbundets medlemmer i utgangspunktet i noe større grad kan være eksponert for mulige følelsesutbrudd fra kundene. Når det gjelder hvordan kontakten foregår, er det flest (48 prosent) som har kontakt med kunden over telefon, dernest følger ansikt til ansikt-kontakt, som 35 prosent svarer er den vanligste kontaktformen, mens 17 prosent fortrinnsvis har kontakt med kunder gjennom elektroniske kanaler som e-post, chat eller liknende. Den store majoritet trives godt med kundekontakt; 51 prosent trives i stor grad, mens 41 prosent svarer at de trives i ganske stor grad. Andelen som mistrives er lav kun 1 prosent svarer at de trives i ganske liten eller i liten grad. Dette må regnes som en god nyhet, all den tid så vidt mange av medlemmene har hyppig kontakt med kunder. Figur 1.2 Hvor hyppig man er i kontakt med kunden(e) ansikt til ansikt alene? N=3296. Aldri 12 Sjelden 25 Månedlig 7 Ukentlig 18 Daglig Prosent 14

17 Det er grunn til å tro at ubehagelige hendelser i møte med kunder vil kunne oppleves som mer belastende dersom man er alene med kunden(e). I figur 1.2 ser vi hvor hyppig medlemmene er i kontakt med kunder ansikt til ansikt alene. Det å møte kunder alene ansikt til ansikt, enten på eller utenfor arbeidsplassen, ser ut til å være en del av jobben. 56 prosent av utvalget har kontakt med kundene alene ansikt til ansikt ukentlig eller hyppigere, mens 37 prosent har dette sjelden eller aldri. For majoriteten er det alltid (58) eller vanligvis (23) slik at de skal arbeide alene med kunden(e) når de gjør det, mens en av ti svarer at det vanligvis ikke er meningen, og en tilsvarende andel svarer at de i utgangspunktet ikke skal arbeide alene med kundene når de gjør det. Det er også en relativt stor andel som har kontakt med kundene ansikt til ansikt utenom ordinær arbeidstid. Hver fjerde arbeidstaker har dette daglig eller ukentlig, ytterligere 10 prosent har dette månedlig, mens 65 har dette sjelden eller aldri. Vi finner at jo hyppigere man er i kontakt med kunder også alene, jo mer svarer man at man trives med kundekontakt. 63 prosent av de som har kundekontakt daglig, svarer at de trives med dette i stor grad, mens 44 prosent av de som har kundekontakt månedlig svarer det samme. Vi har også stilt spørsmål om man i jobben må forholde seg til sterke følelser hos kunder, eksemplifisert med fortvilelse, oppgitthet, frustrasjon, sinne eller liknende. Et nesten tilsvarende spørsmål ble stilt i Levekårsundersøkelsen i 2009, og i figur 1.3 er svarene i de to undersøkelsene sammenstilt. Figur 1.3 Om man i jobben må forholde seg til sterke følelser hos kunder. LKU 2009, N=8610, Finansforbundet, N=3258. I svært høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I svært liten grad LKU Finansforbundet Prosent Dersom vi sammenlikner andelene i de to undersøkelsene som har svart i svært høy grad, i høy grad og i noen grad, er det klare forskjeller mellom svarfordelingene. Det er langt flere i vår undersøkelse som svarer at de forholder seg til sterke følelser hos kunder, sammenliknet med fordelingen i LKU Vi ser også at det er en ganske stor forskjell mellom de som svarer «i svært liten grad». I LKU svarer 28 prosent dette, mens blant Finansforbundets medlemmer er andelen på kun 4 prosent. Fordelingen i 15

18 figur 1.3 viser at forbundets medlemmer er eksponert for følelser som frustrasjon og sinne, og det er grunn til å anta at dette også vil kunne gi seg utslag i dirkete trusler. Det skal vi komme behørig tilbake til. 1.3 Rapportens oppbygning I det påfølgende kapittelet ser vi nærmere på foreliggende kunnskap om vold og trusler i norsk arbeidsliv. Foruten SSBs levekårsundersøkelser foreligger det data kun fra en nyere breddeundersøkelse (Bråten et al. 2008). De øvrige kartleggingene som er gjennomført, er bransjespesifikke, og de vil i større eller mindre grad ha overføringsverdi for finansnæringen hva gjelder forekomst. Når det gjelder virkninger for de berørte og ikke minst hva arbeidsgiver gjør med dette, vil undersøkelsene kunne gi viktig informasjon. I kapittel 3 går vi løs på problemstillingen: hvor stor andel av Finansforbundets medlemmer har vært utsatt for vold, trusler og ubehagelige hendelser? Vi leter etter trekk som kan gi oss pekepinn på ekstra utsatte medlemmer, samtidig som vi også undersøker hva medlemmene blir truet med. Rapportens fjerde kapittel går nærmere inn på konsekvensene av vold, trusler og ubehagelige hendelser for de utsatte. Blant annet ser vi nærmere på hvor mange som har blitt sykemeldte, samt hvordan de selv vurderer konsekvensbildet. Det påfølgende kapittelet tar for seg hva som gjøres ute på arbeidsplassene, hvilke tiltak som er iverksatt og hvilke planer og rutiner som er utviklet, og ikke minst om arbeidstakerne har kjennskap til disse. I det sjette kapittelet ser vi nærmere på hvordan medlemmene vurderer utviklingen, blant annet deres oppfatning av om trusler og vold er et økende problem eller ikke, og vi oppsummerer studiens mest sentrale funn. 16

19 2 Hva vet vi fra andre deler av arbeidslivet? Utbredelsen av vold og trusler blant arbeidstakere generelt er relativt godt kartlagt gjennom levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB) og Fafos undersøkelse av HMS-tilstanden fra 2007 (Bråten, Andersen & Svalund 2008). Det finnes også spredt kunnskap om utbredelsen innen enkelte bransjer. De siste årene har kartlegginger og kortere gjennomganger blitt gjennomført i kriminalomsorgen (Hammerlin & Strand 2006; Rokkan 2008; Hammerlin & Rokkan 2010), politiet (Benterud 2007; Wathne, Finstad & Drange 2008) og kollektivtransporten (Hilsen, Holstad & Hanssen 2003). Fafo har også gjennomført to undersøkelser hvor vi har kartlagt vold og trusler i offentlig sektor; blant arbeidstakere i tjenester for psykisk utviklingshemmede, på barnevernkontor og på barneverninstitusjoner (Svalund 2009; Hagen 2010). For å få en forståelse av volds- og trusselproblematikken i norsk arbeidsliv, vil vi i det følgende gjennomgå tidligere forskning på området, med utgangspunkt i nevnte kartlegginger og bransjestudier. Videre ser vi på psykososiale konsekvenser for arbeidstakerne og forebyggende virkemidler og håndtering. I sammenfatningen vil det kort drøftes hvilke implikasjoner den tidligere forskningen kan ha for finansnæringen. Vi starter med hva Arbeidstilsynet trekker fram som utsatte grupper. 2.1 Spesielt utsatte arbeidstakere På Arbeidstilsynets faktaside om vold og trusler i arbeidslivet trekkes det fram at arbeidstakerne som er mest utsatt, «ofte har spesielle funksjoner eller yrker: Penger: Transport eller oppbevaring av verdifulle varer og verdisaker kan medføre risiko for vold. Dette gjelder dem som håndterer penger, varer, våpen, medisin med mer. Særlig utsatt er en del sjåfører og ansatte i post, bank og butikker. Makt: Politi, vektere, parkeringsvakter og fengselspersonell har en maktposisjon som kan provosere til vold. Dette kan også gjelde ansatte i sosialvesenet og ansatte på skoler og institusjoner for unge kriminelle. 17

20 Omsorg og service: Helsepersonell, særlig innenfor psykiatri og en del akuttmottak og hjemmetjenester, sosialarbeidere, buss- og drosjesjåfører, og ansatte innenfor hotell og restaurant kan møte personer som i visse situasjoner kan være truende eller voldelige». 3 Generelle kartleggingsundersøkelser kan fortelle noe om hvor utbredt vold og trusler er i ulike bransjer og sektorer. Samtidig tror Arbeidstilsynet at det i dag er store mørketall knyttet til rapportering av hendelsene (Arbeidstilsynet 2009:5). Dette kan ha sammenheng med usikkerhet rundt hvilke handlinger som regnes som vold og trusler (ibid.). Vi kommer nærmere tilbake til studier som omfatter særskilte grupper, men først ser vi på data som omfatter hele arbeidslivet. 2.2 Vold og trusler i LKU og HMS-tilstanden Som omtalt i forrige kapittel, oppgir 4 prosent i SSBs levekårsundersøkelse fra 2009 at de har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen de siste tolv månedene, mens 3 prosent oppgir å ha bli utsatt for trusler om vold. 4 Utbredelsen av vold og trusler i norsk arbeidsliv generelt ser ut til å ha vært relativt stabil de siste årene. 5 Undersøkelsen viser at kvinner er mer utsatt enn menn, både når det gjelder trusler og vold. I tråd med funn fra HMS-tilstandsundersøkelsen fra 2007, viser LKU 2009 en tendens til at jo hyppigere jobben er preget av kontakt med kunder eller klienter, jo større er sannsynligheten for at arbeidstakeren blir utsatt for vold eller trusler. I den forbindelse er det verd å merke seg at norsk arbeidsliv i stadig større grad er preget av at flere har jobber som innebærer kontakt med kunder, klienter eller brukere (Bråten et al. 2008:104). Videre befinner kvinner seg oftere i yrker hvor kunde-/klient-/brukerkontakt er svært utbredt. Dette er trolig én forklaring på at kvinner er mer utsatt for vold og trusler om vold i arbeidet enn menn (Bråten et al. 2008:106; Svalund 2009:16). Tallene fra LKU 2009 bekrefter det Arbeidstilsynet skriver på sine faktasider, at ansatte innen omsorg og service er særlig utsatte grupper. Nesten to av ti av sykepleierne sier de har vært utsatt for vold de siste tolv månedene. Tilsvarende andel for arbeidstakere i salgsog serviceyrker er 9 prosent. 91 prosent av sykepleierne og 86 prosent av sysselsatte i salgs- og serviceyrker arbeider ansikt til ansikt eller har telefonkontakt med kunder 3 Se også Hilsen, Holstad & Hanssen 2003: I LKU 2006 svarer om lag 5 prosent at de har blitt utsatt for vold eller trusler om vold (Svalund 2009:15). 18

Jørgen Svalund. Vold og trusler om vold i offentlig sektor

Jørgen Svalund. Vold og trusler om vold i offentlig sektor Jørgen Svalund Vold og trusler om vold i offentlig sektor Jørgen Svalund Vold og trusler om vold i offentlig sektor Fafo-rapport 2009:30 Fafo 2009 ISBN 978-82-7422-688-3 ISSN 0801-6143 Omslagsfoto: Peter

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Gro Kværnå tlf 408 73 901 Asker kommune sentraladministrasjonen Postboks 355 1383 Asker TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt?

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Fafo Sissel C. Trygstad 3. februar 2011 2 Problemstillinger som besvares i dag Hvor godt kjent er AMLs varslerbestemmelser i norsk arbeidsliv? Omfanget

Detaljer

Hovedpunkter. Sikkerhetsrapport 2014 Prioriterte tiltak Endringer, trusselbildet nå. Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor

Hovedpunkter. Sikkerhetsrapport 2014 Prioriterte tiltak Endringer, trusselbildet nå. Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor Objektsikkerhet i praksis Scandic Solli Hotell, 7. juni 216-1.5-11.3 Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor - Konsekvenser av uønsket hendelse Lotte Ekornes, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Prosjektmedarbeidere: Kristin Alsos, Øyvind Berge, Mona Bråten, Bård Jordfald, Kristine Nergaard, Sissel Trygstad, Anne Mette Ødegård. Kvalitetssikrer: Line

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Tabeller og diagrammer

Tabeller og diagrammer Vedlegg til Arbeidslivet.no: Tabeller og diagrammer fra Fafo-rapport 2012:50, Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted av Fafo-forsker Mona Bråten og Tommy Tranvik fra Senter for rettsinformatikk,

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet TNS 0..0 /R.H. Innhold Om undersøkelsen Oppsummering av hovedfunn Kunnskap

Detaljer

Oppfølging av psykososiale forhold. AGP-konferansen 2014

Oppfølging av psykososiale forhold. AGP-konferansen 2014 Oppfølging av psykososiale forhold AGP-konferansen 2014 Generelle krav til arbeidsmiljøet - aml 4-1 (1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.08.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker kommune sentraladministrasjon Postboks 355 1383 Asker Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG Vi

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15. Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen..

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Agenda Rammene Hva menes med begrepene mobbing/trakassering og konflikter i arbeidslivet? Hvordan håndterer vi hvem gjør hva? De vanskelige

Detaljer

Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008. Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62

Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008. Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62 Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008 Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62 1 Arbeidsmiljøloven omfatter: Aml. 1-2 (1) Hovedregel: Loven gjelder for virksomhet

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse Forord... 5 Fritid i forbindelse med helg og høytid... 6 Søndagsarbeid, Aml 10-10... 7 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8... 7 F1, F2,

Detaljer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE

Detaljer

Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging. Hva er det med privat servicesektor?

Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging. Hva er det med privat servicesektor? Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging Hva er det med privat servicesektor? 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for ansatte i ulike livsfaser

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Månedsrapport januar 2014

Månedsrapport januar 2014 Månedsrapport januar 2014 Side 1 av 8 Innhold Bakgrunn Om NorSIS Slettmeg.no august 2013 Trender og aktuelle problemstillinger Kontakt Side 2 av 8 Bakgrunn Dette er en kort oppsummering av hva vi har sett

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har

Detaljer

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Mona Helene Brakstad tlf 952 22 599 Vinje Kommune v/rådmannen 3890 VINJE Tilsynsrapport med varsel om pålegg Åmot skule

Detaljer

Seksuell trakassering i hotell og restaurant - alvorlig og omfattende - hvem har ansvaret? Claus Jervell

Seksuell trakassering i hotell og restaurant - alvorlig og omfattende - hvem har ansvaret? Claus Jervell Seksuell trakassering i hotell og restaurant - alvorlig og omfattende - hvem har ansvaret? Claus Jervell Tema Hva er seksuell trakassering? Hvor omfattende? Hvor alvorlig? Hvem har ansvaret? Det er lett

Detaljer

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Objektsikkerhet i praksis Scandic Helsfyr hotell, 26. november 2015, kl 10.50 11.30. Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor

Objektsikkerhet i praksis Scandic Helsfyr hotell, 26. november 2015, kl 10.50 11.30. Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor Objektsikkerhet i praksis Scandic Helsfyr hotell, 26. november 215, kl 1.5 11.3 Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor - Konsekvenser av uønsket hendelse Lotte Ekornes, Arbeids-

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER. Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten

FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER. Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten Vernetjenesten I Oslo kommune Utdanningsetaten: Lokal HVO og AMU Etatshovedverneombud

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE Vi

Detaljer

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs

Detaljer

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11.

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11. Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet ARV 15/11-2012 Nils Magerøy Prosjektleder Jobbfast Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Denne presentasjonen

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

ARBEIDSTILSYNET. Lov og regelverk. Arbeids - dering panem8det

ARBEIDSTILSYNET. Lov og regelverk. Arbeids - dering panem8det ARBEIDSTILSYNET Vår dato 28.03.2006 Vår referanse 2006/2937 2 av 6 Arbeids - dering panem8det Til 10-4 Alminnelig arbeidstid Til & 10-4 annet ledd Arbeidstilsynet er positive til at dagens skille mellom

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A som møtte opp på ombudets kontor 12. september

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer