Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL

Transkript

1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL

2 INNHOLD PRODUKSJON OG MILJØ...3 Ny produksjon Bedre avskrivningsregler for vindkraft Status for elsertifikatordningen Svensk vindkraftordning Vannkraft Høringsuttalelser til vannregionene Politisk bevissthet om vannplaner Miljø og rammebetingelser Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv Klima Norsk og europeisk klimapolitikk mot 2030 Helhetlig energimelding Elektrisitetens rolle i europeisk regelverk Samarbeid med juridiske fagmiljøer Energieffektivisering og varme Nye byggeforskrifter (TEK 15) Beregningsprogram for kostnader ved energiprosjekter Allokering av utslipp fra avfallsforbrenning Ta kraften i bruk Prosjektet Oljefri Grønne datasentre Elektrifisering av transportsektoren Kraft fra land Differensiert arbeidsgiveravgift ARBEIDSGIVERPOLITIKK...11 Lokale lønnsforhandlinger Temadag om pensjon Overgang til nytt avtaleverk REKRUTTERING, UTDANNING OG KOMPETANSE Forbedret sysselsetningsrapport fra SSB Gode instruktører gir bedre fagarbeidere Rekruttering av unge Vellykket høyskolesamling for elkraftutdanninger HMS Lansering av bransjeveileder for HMS Arrangementer Ny avtale om inkluderende arbeidsliv ENERGIAKADEMIET Arrangementer Publikasjoner Elektroinstallatørprøven Forskning Ny leder i Norsk vannkraftsenter NETT OG MARKED... 7 Nettregulering Endringer i nettreguleringen Ny strategi for industritariffering Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet Konsesjonsprosessen for nettanlegg Salg av sentralnettsanlegg til Statnett Nettutvikling Markedsutvikling Markedsdesign og den tredje markedspakken Nye europeiske handelsregler Aktiviteter i Eurelectric Sluttbrukermarkedet Sluttbrukermarkedssaker på høring Datamigrering til Elhub Smart strøm (AMS) Harmonisering av nordiske sluttbrukermarkeder Infrastruktur Smarte nett Veigrunn Samarbeid med Nelfo KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSKONTAKT Medier og omdømme Medieomtale Omdømme Medlemstjenester Web og publikasjoner Websiden energinorge.no Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiForum Sosiale medier Myndighetskontakt Fokusområder Fagforum myndighetskontakt Interessentarbeid Energi Norges Brussel-kontor Ny EU-kommisjon Energipolitiske saker i Brussel Konferanser og møter 2 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014

3 Foto: Statkraft Produksjon og miljø NY PRODUKSJON Bedre avskrivningsregler for vindkraft Energi Norge fikk gjennomslag for kravet om bedre skattebetingelser for investeringer i fornybar energi i regjeringens forslag til statsbudsjett. Forslaget var ikke konkretisert, men det ble lovet at et konkret forslag om bedre avskrivningsregler for vindkraft skal sendes på høring. Energi Norge har godt håp om at et slikt forslag vil komme i løpet av første kvartal. Etter at budsjettforslaget ble fremmet, la Energi Norge ned et betydelig arbeid for å overbevise Stortinget om at regjeringens forslag burde endres til en teknologinøytral ordning, på samme måte som elsertifikatordningen for øvrig. Status for elsertifikatordningen Det er fortsatt betydelig større aktivitet i utbyggingen av ny fornybarproduksjon i Sverige enn i Norge. 1. oktober var det 2,3 TWh vindkraft under bygging i Sverige, mens totalt 1,3 TWh fornybar energiproduksjon ble bygget i Norge, hvorav 0,9 TWh var O/U-prosjekter og bare 13 GWh var vindkraft. I løpet av de tre første kvartalene var det satt i drift 1,7 TWh fornybar produksjon i Norge, sammenlignet med 7,3 TWh i Sverige. Totalt er det satt i drift eller under bygging 12,6 TWh av det felles fornybarmålet på 26,4 TWh som skal nås innen utgangen av Svensk vindkraftordning Den viktigste utviklingen i rammebetingelsene for norsk vindkraft i kvartalet er de politiske signalene om nye avskrivningsregler. Dette er omtalt i et eget kapittel. Energi Norge har fortsatt fokus på den svenske ordningen som innebærer at kraftforbrukere som produserer kraften de bruker i egne vindkraftverk, blir fritatt for den høye svenske energiavgiften på 29,6 øre/kwh. Det har ikke kommet noe initiativ for å fjerne ordningen. Dette må sees i sammenheng med den usikre politiske situasjonen i Sverige i fjerde kvartal. Energi Norge vurderer videre oppfølging i lys av den politiske utviklingen fremover. VANNKRAFT Høringsuttalelser til vannregionene Vannforvaltningsplaner for 10 vannregioner ble sendt på høring 1. juli, mens planen for Sogn og Fjordane kom 1. oktober med svarfrist 31.mars. Energi Norge ga høringssvar til Agder vannregion 28.oktober, og presenterte like etterpå sine posisjoner under en nasjonal høringskonferanse. KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL

4 Uttalelser til ni vannregioner med frist ved årsskiftet ble sendt 18.desember. Uttalelsene var tilnærmet like, der Energi Norges hovedoppfatning er at planene ikke inneholder en nødvendig samfunnsmessig avveining av kostnad og nytte ved forslag om miljøtiltak. Videre kan ikke direktivets krav til fastsettelse av miljømål innebære høyere ambisjoner enn dagens tilstand i denne planrunden. Det ble kommentert at plandokumentene er uoversiktlige og lite harmoniserte, noe som vanskeliggjør en konstruktiv høring. Dokumentene er så mangelfulle at en nødvendig omforming bør rette seg kun mot forenkling, og ikke kan inneholde substansielle endringer som ikke blir gjenstand for høring. Energi Norge sendte i tillegg et brev knyttet til høringen til Klima- og miljødepartementet 17.desember, der det blir redegjort for miljøtilstanden i regulerte vassdrag og de mange tiltak som er gjennomført i forhold til miljøhensyn. Brevet peker på behovet for bedre metodikk for kost/nytte, der blant annet vannkraftens og vassdragsreguleringens positive samfunnsrolle også må hensyntas. Høringsuttalelsene og fornybarnæringens hovedposisjoner ble forankret gjennom direkte kontakt med enkeltmedlemmer, i bransjenettverk i vannregionene og utvalgsmøter (PEK 25.november), samt på et bransjeverksted 2.desember. Mange medlemmer har avgitt egne uttalelser med støtte i Energi Norges uttalelse, der de har gitt eksempler på spesifikke forhold i sine vassdrag. Energi Norge har dessuten gitt støtte og grunnlag for uttalelser til NHO og NHOs regioner, samt andre landsforeninger. Politisk bevissthet om vannplaner Energi Norge har i perioden hatt møter med EL og IT Forbundet, Industri Energi og NGOer som Natur og Ungdom og WWF om vannkraft og fornybarmuligheter generelt, og vannplanene spesielt. Den politiske bevisstheten rundt planene på regionalt nivå blir særlig viktig framover fordi disse skal vedtas i fylkestingene før 1. juli. Flere medlemmer har utviklet og gjennomfører egne strategier for kommunikasjon med lokale og regionale politikere, og har oppnådd resultater gjennom bedre høringsuttalelser og forberedelser til den videre politiske behandlingen. En gruppe stortingsrepresentanter har dannet en gruppe for vannpolitikk. Gruppen hadde oppstartsmøte i oktober og Energi Norge var invitert til å holde innlegg. I innlegget la Energi Norge vekt på vannkraftens mange positive egenskaper og betydningen for det norske samfunnet. Det ble fremholdt at norske myndigheter har stor handlefrihet i hvordan vanndirektivet skal implementeres og at en god implementering basert på kost/nytte-vurderinger vil føre til at vannkraftens verdi for samfunnet bevares. Det ble samtidig understreket at dette er svært utfordrende og at store samfunnsmessige verdier kan settes på spill ved dårlig implementering. Miljø og rammebetingelser Energi Norge står bak en bransjesatsing på FoU som har fokus på bedre miljødesign ved vassdragsregulering, der produksjon og lokalt vannmiljø optimaliseres. For fjerde gang er det søkt om støtte fra Norsk Forskningsråd (NFR) til et stort prosjekt om vandringsløsninger for fisk i regulerte vassdrag, særlig forbi vassdragsanlegg. Dette er et viktig aspekt i vannplanarbeidet, med stort forbedringspotensial. Søknaden til NFR under EnergiX-programmet oppnådde denne gang støtte på 14 millioner kroner over fire år, og gjør dette til den viktigste samarbeidsarenaen for videreutvikling av optimale miljøløsninger. Miljødirektoratet, NVE og mange medlemsbedrifter er partnere i prosjektet, som i tillegg til faglig kvalitet også skal gi operative løsninger samlet i en håndbok til bruk av både næring og forvaltning. Prosjektet vil ledes og administreres av forskningssenteret for fornybar energi, CEDREN, som er en god plattform for samarbeid, kommunikasjon og faglig tyngde. Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv Prosjektet Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv hadde oppstartsmøte i oktober, med god oppslutning blant medlemmene som mener dette er et viktig satsningsområde. Prosjektet er startet opp fordi det skal brukes milliarder av kroner til å oppgradere fornybarnæringens dammer i tråd med damsikkerhetsforskriften. Målet med prosjektet er å utvikle kunnskap som kan sikre at midlene brukes på de sikkerhetstiltakene som gir størst virkning. Det er etablert en styringsgruppe med representanter fra fornybarnæringen, rådgiver- og forskningsmiljøet. Denne gruppen ønsker å ha et konstruktivt samarbeid med myndighetene, som er invitert til å delta. Foreløpig er det besluttet å igangsette tre pilotprosjekter som vil se på kartlegging av anvendte ressurser til rehabilitering av dammer, kostnader ved bruk av alternative rehabiliteringsmetoder og damsikkerhet vurdert i et helthetlig perspektiv. KLIMA Norsk og europeisk klimapolitikk mot 2030 EU arbeidet i fjerde kvartal videre med å behandle kommisjonens forslag til nye klimamål og virkemidler for Forslaget om 40 prosent reduksjon i klimagassutslippene fra 1990 til 2030 ble vedtatt i oktober, sammen med mål for fornybar energi og energieffektivisering som ikke er bindende for medlemslandene. Energi Norge har fortsatt arbeidet med å påvirke den politiske beslutningsprosessen gjennom Eurelectric, særlig med å få vedtatt 40 prosent-målet og en stabilitetsmekanisme for ETS. Vi har støttet felleserklæringer og deltatt i offentlige debatter hjemme og ute. Energi Norges klimaforum og utvalget for produksjon, energi- og klimapolitikk (PEK) er benyttet som plattform. Videre har Energi Norge spilt inn nye mål og virkemidler for energieffektivisering til EU-kommisjonen. Energi Norge har deltatt i diskusjonen om videre utvikling av norsk klimapolitikk, herunder utredning av hensiktsmessigheten av en norsk klimalov og en ny norsk utslippsforpliktelse etter Miljødirektoratet har fremlagt sine utredninger av tiltakspakker for klimaforum. En utredning om ulike tilnærminger for gjennomføring av en klimahandlingsregel, jf. En Grønn tråd, ble levert av Vista Analyse i september og er drøftet med sentrale myndigheter høsten En videre diskusjon om norske klimamål og -virkemidler for KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014

5 fortsetter vinteren og våren 2015 i forbindelse med at Norge skal melde inn nasjonale klimaforpliktelser til de globale klimaforhandlingene forut for COP 21 i Paris i desember. Helhetlig energimelding Arbeidet med den helhetlige energimeldingen er høyt prioritert. Energi Norge oversendte skriftlige innspill til OED 20. oktober, mens et frokostseminar om energieffektivisering ble arrangert 21. november. Videre ble et seminar om forsyningssikkerhet arrangert sammen med OEDs departementsgruppe 17. desember, med bred deltagelse både fra departementer og medlemmer. Flere av Energi Norges medlemsbedrifter deltok med innlegg og synspunkter. Viktige perspektiver gjelder tilrettelegging for grønn vekst og fortsatt høy forsyningssikkerhet. I prosessen har det vært lagt vekt på å få et bedre grep om energieffektivisering og samfunnsøkonomi. Thema Consulting Group ferdigstilte en rapport om dette i september som har blitt presentert bredt, blant annet på et frokostseminar i Næringslivets Hus 21. november. Energi Norge har også deltatt på et seminar om risiko og forsyningssikkerhet i kombinerte IKT- og kraftsystemer, i forbindelse med Sintefs energiforskningsarbeid. Elektrisitetens rolle i europeisk regelverk Energi Norge har sammen med NHO, Norsk Industri og Norsk Teknologi arbeidet videre med på påvirke EUs bruk av primærenergifaktoren i EU-direktivene for Energy efficiency, Energy performance of buildings, Energy labelling og Eco-design. Det er laget en brosjyre om hvordan dagens bruk av primærenergifaktoren påvirker EUs energi- og klimapolitikk med EU-parlamentarikere, EU-kommisjonen og europeiske bransjeorganisasjoner som målgruppe. Det er tett samarbeid med OED og NVE, samt NHOs kontor i Brussel om dette arbeidet. Med bakgrunn i arbeidet har vi fått godkjent et dokument om bruk av primærenergifaktoren i EUs energi- og klimapolitikk for presentasjon på ECEEE-konferansen i Frankrike i juni Vi samarbeider også med våre søsterorganisasjoner i Finland, Sverige og Danmark i denne saken. Samarbeid med juridiske fagmiljøer Som en del av en helhetlig tilnærming til energispørsmål, har Energi Norge videreført samarbeidet med juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Det er avholdt møter med den vitenskapelige assistenten vi finansierer i 2014, og avtale er inngått om ny stipendiat for Vi deltar i faglige diskusjoner, herunder om forskning på rettslige sider av gjennomføringen av vannrammedirektivet og EU-rettslige utviklingstrekk. Det ble i oktober arrangert et eget seminar om EUs nye statsstøtteretningslinjer for miljø og energi, i samarbeid med NHO. I desember ble det organisert en temadag om fallrettigheter. KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL

6 ENERGIEFFEKTIVISERING OG VARME Nye byggeforskrifter (TEK 15) Energiforsyningskravet i TEK 10 har dannet et viktig grunnlag for utvikling av markedet for fjernvarme. Energiforsyningskravet er imidlertid utfordret fra flere kanter på grunn av økende byggekostnader og krav som innebærer at vannbåren varme i bygg ikke nødvendigvis er samfunnsøkonomisk lønnsomt i alle sammenhenger. Selskapet Erichsen og Horgen har på oppdrag fra Energi Norge og Norsk Fjernvarme levert en rapport som ser på alternative måter å stille energiforsyningskrav i ny byggeforskrift. Sammen med flere bransjeorganisasjoner i NHO har Energi Norge invitert til en bred diskusjon av energiforsyningskravet i forbindelse med høring av ny forskrift som ventes første kvartal Beregningsprogram for kostnader ved energiprosjekter Thema Consulting Group skal på vegne av Energi Norge utarbeide et regneark som vil fungere som en felles mal - med basis i de samme rammebetingelsene - slik at man kan regne ut kostnader ved produksjon fra vannkraftverk, vindkraftverk og solkraftverk. I tillegg er det muligheter for kostnadsberegning ved energieffektiviseringstiltak, samt varmepumper og solenergi på bygninger. Målet er å få fram sammenlignbare tall for forskjellige typer tiltak i energi- og bygningssektoren alt oppgitt i øre/kwh. Regnearket planlegges presentert for relevante myndigheter og vil bli tilgjengelig for medlemmer. Allokering av utslipp fra avfallsforbrenning På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) har Miljødirektoratet laget en rapport (M , Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling), med forslag om utslippskutt i hver sektor. De har valgt å allokere alle utslipp fra avfallsforbrenning til fjernvarmesektoren, selv om tiltakene må tas i avfallssektoren, med basis i SSBs utslippsregnskap. I tillegg til feil i tallgrunnlaget, er det gjort flere feilslutninger som får store konsekvenser for fjernvarmesektoren. Fjernvarmen har som mål å være CO2-nøytral, men kan ikke ta ansvar for utslipp i andre sektorer, som aktørene ikke kan påvirke selv. Rapporten er grunnlag for flere politiske beslutninger, men forutsetningene må gjennomgås og feil rettes opp. Energi Norge har startet en dialog med KLD, M-dir, og SSB om saken. TA KRAFTEN I BRUK Prosjektet Oljefri Samarbeidet med Naturvernforbundet i prosjektet Oljefri videreføres gjennom oppstart av aktivitet sammen med Fjordkraft. Det er plass til flere medlemmer til å ta en aktiv posisjon i utfasing av oljefyringsanlegg noe som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser, økt markedsandel for elektrisitet og økt verdi på våre kraftanlegg. Grønne datasentre I samarbeid med IKT-Norge, har Energi Norge fått utarbeidet en veiledning for utenlandske aktører om kraftmarked, nett, priser og risiko ved etablering av datasentre og annen industriell virksomhet i Norge The Norwegian Power Market guide for data centre investors. Denne blir nå brukt av Innovasjon Norge overfor potensielle aktører. Sammen med Norsk Industri er det sendt brev til Stortingets Energi- og Miljøkomite med sikte på at grønne datasentre skal få samme vilkår når det gjelder el-avgift som øvrig norsk industri. Samarbeidet med IKT-Norge videreføres og det er etablert en kontaktgruppe bestående av fire medlemsbedrifter. Videre har IKT-Norge sammen med flere lokale aktører på Sørlandet jobbet aktivt for å få Statnett til å inkludere fiber når de nye mellomlandsforbindelsene skal legges. Elektrifisering av transportsektoren Rapporten Klimavennlig omlegging av transportsektoren er utarbeidet i nært samarbeid med åtte medlemsbedrifter og vil legge grunnlaget for Energi Norges videre arbeid med elektrifisering av transportsektoren. Det vil bli etablert et eget fagforum for transport som vil følge opp anbefalingene i rapporten. Energi Norge har hatt møte med DNV-GL og deltar i arbeidet med Grønt kystfartsprogram, der elektrifisering av skipstransport, inkludert landstrøm, er sentrale tema. Kraft fra land Samarbeidet med Norsk Olje og Gass er videreført i perioden. Særlig diskuteres behov for endrede rammebetingelser og reguleringer når det gjelder områdeelektrifisering. Arbeidet ledes av en prosjektgruppe bestående av fem medlemsbedrifter i Sørvest-Norge. DIFFERENSIERT ARBEIDSGIVERAVGIFT Energi Norge har over tid jobbet for at nettselskaper som ble rammet av bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. juli i fjor, må få justert inntektsrammen som kompensasjon. Endringen i ordningen ville utgjøre millioner kroner på årsbasis for energinæringen i Nord-Norge. Størstedelen av næringens ansatte i landsdelen tilhører nettselskapene og endringene rammet disse virksomhetene hardt økonomisk. I slutten av november opplyste NVE at de berørte nettselskapene skal kompenseres for effekten av økte kostnader. Ettersom det vil gå to år før økningen reflekteres i de ordinære inntektsrammene, har de bestemt at de vil fastsette et tillegg til de varslede inntektsrammene for 2015 og 2014 som delvis kompensasjon for de berørte nettselskapene. Kompensasjonen vil gjennomføres fra utgangen av januar Energi Norge vil følge opp saken og se på metoden for å beregne kompensasjon. 6 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014

7 Foto: Lars Horn / Baghuset Nett og marked NETTREGULERING Endringer i nettreguleringen NVE har sendt på høring et endringsforslag til nettreguleringen som skal forhindre kryssubsidiering. Bestemmelsen om at interne transaksjoner mellom virksomhetsområder skal skje til markedsvilkår fjernes, og erstattes med et krav om at de faktiske kostnadene skal fordeles forholdsmessig ut fra den reelle bruken av ressurser. Kravet om at nettselskapenes kjøp fra andre selskaper i samme konsern skal baseres på konkurranse, skal fastsettes i første halvår Videre har NVE bestemt at de skal utrede en sammenslåing av reguleringsmodellen for distribusjons- og regionalnettet. Det kan komme flere endringer i reguleringsmodellen som følge av forslag fra Reiten-utvalget blant annet økt normkostnadsandel og fjerning av minimumsavkastning. Dessuten vil utbetalingssatsene ved svært lange avbrudd endres. Det vil også bli endret effektivitetsmåling for regionalnettet som var på høring i fjor høst. Energi Norge har gitt innspill til regelverket om kompensasjon for inntektstap ved fusjoner. Det vil også komme en høring med et forbedret forslag om dette i første kvartal Ny strategi for industritariffering Statnett har vedtatt ny strategi for industritariffering i sentralnettet fra 1. januar Den gir opptil 95 prosent rabatt på kundens faste kostnader. Det er satt i gang en diskusjon om tarifferingen av industribedriftene i regionalnettet der det er blitt ulik praksis. Statnett har startet et arbeid for å se på en revisjon av sentralnettstarifferingen, noe Energi Norge mener er riktig gitt de utfordringene vi ser på tarifferingssiden. Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet I samarbeid med medlemsbedriftene, arbeider Energi Norge videre med endring av tariffene i distribusjonsnettet i retning av effektbaserte tariffer. Det er gitt ytterligere faglige innspill til NVE i saken. De vil sende ut en konsepthøring i løpet av første kvartal Når det gjelder plusskundeordningen er Energi Norge positive til å legge til rette for mer lokal og desentral fornybar energiproduksjon, og å gjøre det enkelt for bedrifter og husholdninger som ønsker å etablere dette. Vi imøteser myndighetenes regelverk, men vil samtidig peke på behovet for å gjennomgå utviklingen av lokal energiproduksjon i et bredere energipolitisk perspektiv, ikke minst i lys av at dagens tarifferingspraksis gir sterke insentiver for investeringer i lokal elproduksjon. NVE vil ta en avgjørelse i saken i løpet av første kvartal. KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL

8 Foto: Bo Mathisen, Hafslund Konsesjonsprosessen for nettanlegg Det er utarbeidet innspill til NVE på konkrete forbedringsmuligheter for å få fortgang i konsesjonsprosessene for nettanlegg. Det blir oppfølgingsmøte med NVE om saken for å diskutere forslagene. Salg av sentralnettsanlegg til Statnett Tredje elmarkedspakke legger opp til at Statnett skal overta alle sentralnettsanleggene. Det er snakk om betydelige verdier som skal flyttes. Energi Norge har arbeidet med å legge til rette for gode løsninger for våre medlemsbedrifter. Energi Norge mener at fastsettelsen av vederlaget ved salg av anlegg må være et forhandlingsspørsmål mellom partene. Videre mener Energi Norge at verdifastsettelsen under enhver omstendighet må gi netteier full kompensasjon for det økonomiske tapet ved at anleggene må overdras i samsvar med ekspropriasjonsrettslige prinsipper. OED har nå sendt ut en tilleggshøring om temaet. Departementet mener frivillig overdragelse basert på avtale med Statnett skal være den foretrukne løsningen, og mener det bør være regler for verdsettelse og overdragelse på plass dersom forhandlinger om vilkårene ikke fører fram. OED ønsker innspill på løsning med voldgift, alternativt en løsning med ekspropriasjon. Dette ansees som en fordel for våre medlemmer. NETTUTVIKLING Energi Norge har gjennom sine ulike utvalg og fagfora fulgt opp arbeidet med regelverksutvikling i EU og implikasjoner for norsk regelverk og norske aktører. Analysearbeidet av investeringer og kostnadsutvikling i sentralnettet er godt i gang. Et konkret innspill til hvordan Statnetts konsekvensutredninger og nettutviklingsplaner, samt meldinger og senere konsesjonssøknader, kan forbedres, er blant annet oversendt systemoperatøren med kopi til NVE. Forbedringene vil gjøre at prosjekter lettere kan følges eksternt over tid med tanke på behov, begrunnelse og kostnadsutvikling. Forslag til et videre oppfølgingskonsept er utarbeidet av ADAPT Consulting og diskutert i Energi Norges Utvalg for marked og nett. Prosjektet følges videre inn i Energi Norges deltakelse i Statnetts arbeid med å gjennomgå og revidere tilknytningskontrakten for sentralnettet, ble avsluttet med et eget drøftingsmøte mellom Statnett og bransjeorganisasjonene 28. november. Det er i perioden avholdt flere medlemsmøter både lokalt og regionalt i tilknytning til Reiten-utvalgets anbefalinger, OEDs mulige konklusjoner på området og potensielle konsekvenser, muligheter og utfordringer for medlemsbedriftene. 8 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014

9 MARKEDSUTVIKLING Markedsdesign og den tredje markedspakken Arbeidet med markedsdesign har fortsatt i fjerde kvartal gjennom ulike prosjekter og koordinering i Fagforum markedsdesign, samt utvalget for marked og nett. Arbeidet omfatter markedsdesign under nye rammebetingelser, kapasitetsallokering, flaskehalshåndtering og ulike løsninger for intradag-, forward- og kapasitetsmarkeder. I tillegg kommer Statnetts system- og markedsutviklingsplan, SMUP, rampingrestriksjoner på kabler til utlandet og utøvelsen av systemansvaret, herunder bruk av systemkritiske vedtak og produksjonstilpasning. Statnetts arbeidsgruppe knyttet til håndtering av strukturelle ubalanser er fulgt opp i perioden. De har sendt ut invitasjon om deltakelse i et nytt produkt kalt Produksjonsglatting og fremmet en tilleggsløsning som innebærer utvidet bruk av produksjonstilpasning i planfasen. Energi Norge har i samarbeid med berørte aktører tatt opp til diskusjon med NVE og Statnett sistnevntes utvidede bruk av produksjonstilpasning ved bygging nye sentralnettslinjer. Det er avtalt en videre prosess med Statnett i dette arbeidet. Videre har Energi Norge fulgt opp det flytbaserte kapasitetsallokeringsprosjektet i regi av Statnett og de nordiske TSOene. TSOene holdt sitt første nordiske seminar i desember hvor Energi Norge var representert. Energi Norge deltar også i en stakeholdergruppe for markedskopling av intradagmarkedene. ACER har bestemt hvilken løsning som skal velges, og børsene jobber nå med tilpasning av den valgte løsningen XBID fra Deutsche Börse til kravene, herunder krav om ikke-diskriminering mellom børsene. Dette er en utfordring siden Deutsche Börse eier både XBID og EPEX Spot. De ønsker å diskutere utformingen av løsningen med stakeholderne. kommende revisjon av EMIR. Utfordringen er at revisjonen kommer for sent. Energi Norge har derfor også jobbet for å få til en utsettelse av implementeringen av paragrafen knyttet til bankgarantier inntil revisjonen er ferdig. Energi Norge har jobbet med bestemmelser i REMIT, som særlig gjelder registering, rapportering og unntak for de minste produsentene som kun handler i Norge. I denne sammenheng har vi hatt møte med EU-kommisjonen. Dette arbeidet er videre fulgt opp i Eurelectric. EU-kommisjonen offentliggjorde nye bestemmelser i slutten av desember med ikrafttredelse 7. januar. Aktiviteter i Eurelectric Energi Norge har i perioden deltatt i Eurelectrics møter i Markets Committee, Networks Committee, WG Market Integration and Network Codes, WG Financial Markets og WG Distribution System Design. Vårt arbeid er knyttet til utviklingen av krav og rettigheter for DSOer og europeisk nettutvikling, markedsutvikling i Europa som påvirker det norske og nordiske markedet, samt norske aktørers tilgang til kapasitetsmarkeder som utvikles i landene vi har, eller vil få, kabelforbindelser til. Videre følger vi med på utviklingen av ulike markedsbaserte og tekniske nettverkskoder (network codes). Det er avholdt eget møte med NVE om hvordan prosessen med å integrere nye nettverkskoder i norsk regelverk bør gjennomføres. Dette arbeidet vil følges videre opp i Videre har vi hatt fokus på utvikling av nye handelsregler, særlig i forhold til den bindende implementeringen av standarder for REMIT og MiFID. Når det gjelder sluttbrukermarkedet, har Energi Norge levert innspill om hvordan markedet er organisert i Norge og våre erfaringer relatert til dette. Vi har pekt på viktige forhold som pristransparens, nøytral DSO, enkle prosedyrer for leverandørbytter sett fra kundesiden og innføring av moderne teknologi for datautveksling i markedet. I fjerde kvartal er det gitt flere innspill til Eurelectrics arbeid med utvikling av roller i forbindelse med demand side flexibility. Nominasjon av Lyse Smartly til internasjonal pris for innovasjon er et eksempel på utviklingstiltak som er løftet frem. Energi Norge følger nøye med på utviklingen av kapasitetsmarkedet i Storbritannia og jobber for norsk deltakelse. Vi har sendt høringssvar på den britiske høringen for interimmodellen med kabeldeltakelse, og deltatt i en workshop i tilknytning til høringen. Vi har videre arbeidet med spørsmål knyttet til forward markedene, og prøver fortsatt å få til en test av nye markedsløsninger. Vi har arbeidet med å få inn EPADs (tidligere CfD Contract for Difference) i nettverkskodene (network codes) som alternativ til FTR (finansielle transmisjonsrettigheter) eller PTR (fysiske transmisjonsrettigheter) mellom norske prisområder. Nye europeiske handelsregler Energi Norge har i samarbeid med kraftbørsen Nasdaq OMX og våre nordiske søsterorganisasjoner arbeidet for å beholde dagens løsning for bankgarantier. Felles nordisk arbeid og ny støtte fra Spania og Portugal som bruker et liknende system har ført til et endret klima i EU-kommisjonen og vilje til å ta opp spørsmålet under SLUTTBRUKERMARKEDET Sluttbrukermarkedssaker på høring Ved inngangen til fjerde kvartal hadde Energi Norge nylig avgitt høringssvar i følgende saker: Endring i avregningsforskriften ved innføring av Elhub og nordisk regulerkraftavregning (NBS) Fakturering av strømkunder Plusskunder Kryssubsidiering Videre sendte Energi Norge 10. november høringsuttalelse til NVEs utkast til forskrift om rapportering av strømprisavtaler. Forskriften er ment å avløse Konkurransetilsynets forskrift om prisrapportering og sørge for hjemmel for rapportering og tilbud om priser til Forbrukerrådets strømprisportal. KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL

10 Hovedbudskapet i vårt høringssvar var at: Rapportering av tilbud om avtaler og priser bør skje på en effektiv måte Tilbudsrapportering også skal omfatte tilleggsservice Den nye portalen bør avgrenses til alle stående og nye tilbud til markedet. Rapporteringen ikke må blandes med regulators markedsovervåkning. Fornybarnæringen mener rapportering av alle eldre kraftavtaler som ikke tilbys er uten verdi for en strømprisportal, og at dette har konsekvenser for markedet (administrativt/økonomisk) som ikke er utredet. NVE varslet 10. januar at de trenger noe lenger tid på behandling av høringssvarene i alle høringene som ble avgitt høsten 2014 (ref. liste ovenfor). Endelige forskrifter vil derfor komme noe etter de fristene som tidligere er varslet. NVE har tidligere utsatt høringen av forskriften om gjennomfakturering. Det er nå varslet at den vil komme på høring tidlig på nyåret. Datamigrering til Elhub Forberedelsene til implementering av Elhub fortsatte gjennom kvartalet. Alle nettselskapene er nå involvert i forberedelsene til datamigreringsprosessene som vil starte i Elhubens planer om direkte adgang for strømkunder er ikke endelig avklart. Smart strøm (AMS) Energi Norge viderefører rollen som tilrettelegger for aktuelle møteplasser og koordinering av tiltak av felles interesse i forbindelse med innføringen av smart strøm (AMS). Harmonisering av nordiske sluttbrukermarkeder Frist for Norges inntreden i et felles nordisk balanseavregningssystem er fortsatt til vurdering hos NVE. Energi Norge har bedt om at dette koordineres med innføring av Elhub og fristene for dette. Det er nå tydelige signaler om utredning av elhuber for sluttbrukermarkedene i både Sverige og Finland. Tempoet er forskjellig i ulike land, og rekkefølgen på tiltakene ulik, men vi kan i hovedsak si at utviklingen over år synes å konvergere mot harmoniserte løsninger som kan bidra til økt internasjonal konkurranse. INFRASTRUKTUR Smarte nett Energi Norge igangsatte sommeren 2014 et arbeid for å utvikle en Veileder for design og utvikling av fremtidens distribusjonsnett. Målet med arbeidet har vært å lage en kokebok for hvordan våre medlemmer gradvis kan ta smartteknologi i bruk i nettet for å redusere kapital- og driftskostnader. Denne teknologien vil utnytte nettet bedre og dermed utsette eller i beste fall unngå investeringer i økt kapasitet. Første fase av dette arbeidet ble presentert på Nettkonferansen i desember, og en temadag planlegges i løpet av første kvartal Veigrunn Det pågår et arbeid i regi av Veiforum for By og Tettsteder (VBT) for å standardisere de kommunale graveforskriftene i tråd med veilovens forskrifter og veilederen for riksveier. Dette gjøres for at de skal ta hensyn til krav til overdekning for kabler og rør langs riksvei som ble vedtatt i VBT representerer de 21 største kommunene i Norge. Det er til dels stor grad av enighet om at veilederen ikke er spesielt godt egnet til kommunale og fylkeskommunale veier. Energi Norge og andre ledningseiere har gitt innspill til arbeidet om felles graveforskrifter som ifølge planen skal på høring i første kvartal. Selv om VBT ikke har noen formell status, kan dette arbeidet likevel få stor betydning for våre medlemmer. Samarbeid med Nelfo Fornybarnæringen, og kanskje særlig entreprenørmarkedet, er inne i en spennende utvikling ikke minst som følge av en ny forskrift om konserninterne transaksjoner. Denne vil stille krav til at montør- og entreprenørtjenester som i dag kjøpes av et annet selskap i konsernet, skal ut på anbud. Ikrafttredelse av forskriften ble delvis utsatt til 1. januar Denne forskriften vil kunne føre til et større marked for entreprenørtjenester. Energi Norge og foreningen for el og IT-bedriftene, Nelfo, arrangerte i fjerde kvartal en workshop der blant annet temaene økt synlighet, rekruttering og kompetanseutvikling stod på agendaen. Særlig fokus var på lærlingeordningene, da det forventes mangel på montører fremover. 10 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014

11 Foto: Cornelia Vikan Arbeidsgiverpolitikk Lokale lønnsforhandlinger Det har nå innkommet flere resultater fra de lokale lønnsforhandlingene og resultatet har steget litt fra siste rapportering i forrige kvartalsrapport. Rammene for de ulike fagforeningen er som følger: EL & IT Forbundet, inkludert det sentrale tillegget fra mellomoppgjøret: 3,41 prosent Tekna: 3,53 prosent NITO: 3,50 prosent Negotia/Delta: 3,45 prosent De lokale lønnsoppgjørene har i stor grad blitt gjennomført uten store uenigheter mellom partene. Det har derfor blitt behandlet forholdsvis få tvistesaker i 2014 som følge av uenighet om lønnsregulering mellom de lokale partene. Temadag om pensjon Det ble arrangert temadag om pensjon på Gardermoen 9. desember som belyste følgende problemstillinger: Hvilken adgang har bedriftene til å endre pensjonssystem? Hvilke føringer legger banklovkommisjonen for fremtidig pensjonssystem og AFP finansiering? Hva kan spares ved å endre fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonssystem? Temadagen var en videreføring av et tilsvarende arrangement avholdt i Overgang til nytt avtaleverk Rådgivning for bedrifter som har valgt å knytte seg til Energi Norges/ NHOs tariffavtalesystem har vært et sentralt tema denne høsten. Det etableres nye lokale særavtaler i disse bedriftene med utgangspunkt i det nye avtaleverket. Energi Norge deltar ikke i disse forhandlingene i bedriftene, men kan gi råd underveis. KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL

12 Rekruttering, utdanning og kompetanse Foto: Christel Nordhagen Forbedret sysselsetningsrapport fra SSB Alle tekniske yrker er tatt med i årets rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), og viser at drøyt seks av ti sysselsatte i kraftsektoren har tekniske jobber. Av den totale arbeidsstokken er 35 prosent fagarbeidere, 19 prosent ingeniører eller teknikere og åtte prosent sivilingeniører. Antall sysselsatte i kraftsektoren økte med 2,2 prosent fra 2012 til Snittalderen var i 2013 på 44,8 år mot 44,5 år i Andelen sysselsatte med høyere utdanning har økt fra 27 prosent i 2004 til 35 prosent i Gode instruktører gir bedre fagarbeidere Alderssammensetningen på fagarbeidere viser at det er mange eldre montører og mange unge lærlinger. For at opplæringen av lærlinger skal bli god, er det viktig at instruktørene har oppdatert kunnskap. Energi Norge har derfor sammen med EL&IT Forbundet fått utarbeidet en rapport som viser forskjellen mellom fagbrevet før 1994 og dagens utgave. Dokumentet kan være med på å bevisstgjøre virksomhetene på kompetanseheving av montører, og det vil også bli utarbeidet et verktøy som virksomhetene kan bruke til å kartlegge kompetansegap blant egne ansatte. Årets Jobb med Energi -samling hadde instruktøropplæring som hovedtema, og deltakerne var enige om at virksomhetene i større grad må bevisstgjøre sine fagarbeidere på gode holdninger til HMS i møte med lærlingen. På denne måten kan ulykker med lærlinger unngås. Instruktørene trenger også mer oppdatering på fagplaner og dokumentasjonskrav som er viktig for dagens fagbrev. Rekruttering av unge Årets Energidag ble avholdt på Energi og Miljølinjen på NTNU i oktober. Energidagen arrangeres av Energikontakten, linjeforeningen og Energi Norge, og er en viktig møteplass for fornybarnæringen og studentene. Flere virksomheter prøvde også ut muligheten med speedintervju med studentene. Energi Norge, Norsk Industri og Norsk Olje og Gass arrangerte i november karriere- og kunnskapsdag om realfag sammen med karrieresenteret i Asker og Bærum. Trehundre elever fra første klasse på videregående skoler i Asker og Bærum fikk et innblikk i hvilke arbeidsmuligheter som finnes innen energifeltet dersom de velger realfag. Videre profilerte Energi Norge energimontør-/operatørfagene under Yrkes-NM i Trondheim i oktober, med god hjelp av lokale lærlinger og ansatte fra TrønderEnergi, Statnett og NTE. Over ungdommer var innom messen. Energi Norge har også holdt innlegg for 190 realfagslærere og rådgivere fra ungdoms- og videregående skoler i Oslo og Akershus på en realfagsdag som ble arrangert på NHO. Vellykket høyskolesamling for elkraftutdanninger Energi Norge er opptatt av at kvaliteten på ingeniørutdanningen er god, og at høyskolene har sterke fagmiljøer innen viktige fagfelt, som elkraft. Energi Norge har derfor opprettet et tettere samarbeid med alle høyskolene som underviser innen elkraft, og arrangerte et felles møte for høyskolene og selskaper i fornybarnæringen i oktober. Noen høyskoler har små elkraftmiljøer, og Energi Norge ønsker å styrke disse miljøene gjennom å opprette møteplasser for næringen, forskningsmiljøene og høyskolene. 12 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014

13 Foto: Steinar Johansen, NTE HMS Lansering av bransjeveileder for HMS Bransjeveilederen for innrapportering av HMS statistikk Sikker innrapportering ble lansert på høstens benchmarkingmøte i Trondheim oktober, der TrønderEnergi var vertskap. Hensikten med veilederen er å sørge for felles og identisk innrapportering av HMStall. Den årlige HMS-benchmarkingrapporten bygger på dette tallmaterialet og viser HMS-trender i fornybarnæringen og beslektede næringer. Andre temaer på benchmarkingmøtet var trusler mot ansatte og selskaper, byggherreansvaret mot leverandør, nettvett, gransking av dødsulykker, driftssikkerhet og arbeidsulykker, behovet for bransjestandarder og HMS-kompetanse. Informasjon om HMS-bransjemålet har vært spredt i fornybarnæringen via bedriftsbesøk, sosiale medier, nyhetsartikler, benchmarkingmøte og på årets siste møte i HMS-fagforum for å legge til rette for implementering. I tillegg er det opprettet en HMS-portal eller et såkalt samhandlingsrom, kalt HMS Energi Norge, som et prøveprosjekt. Hensikten med portalen er å øke deling av erfaringer, kompetanse, samt læring på tvers av næringen som ledd i å oppnå bransjens HMS-målsetting. Portalen har seks faner; diskusjon, bedriftseksempler, HMS-bank, gransking, arrangementer og HMS-fagforum. I tillegg har den en oversikt over nyttige lenker. Personvernet blir ivaretatt gjennom bestemmelser om hva og hvem som skal legge ut dokumenter, fastsatt av HMS-fagforum. Medlemmene av benchmarkinggruppen er invitert inn som brukere, men andre kan få tilgang ved henvendelse til Energi Norge. Portalen krever brukernavn og passord. Suksesskriteriene for portalen er aktiv deltakelse fra medlemsbedriftene. Arrangementer I fjerde kvartal ble det arrangert to temadager HMS et lederansvar og Sikkerhetskultur. Førstnevnte hadde noe svak deltakelse, muligens fordi dagen fant sted tett opp til jul. Temadagen om sikkerhetskultur hadde derimot meget god deltakelse og fikk gode tilbakemeldinger. Deltakerne var meget engasjerte, slik at det ble gode diskusjoner og erfaringsdeling i tillegg til foredrag. Begge temadagene vil bli videreført i HMS var også tema på årets Nettkonferanse. BKK la frem sitt arbeid med implementering av HMS-visjon og bransjemål, og Mørenett holdt et innlegg om HMS-hensyn i ekstremværsituasjoner. Videre arrangerte Energi Norge et felles Jobb med energi -møte sammen med EL&IT Forbundet i perioden, der HMS var et av hovedtemaene. Ny avtale om inkluderende arbeidsliv Energi Norge og EL&IT Forbundet inngikk 5. desember en ny rammeavtale for videre samarbeid om inkluderende arbeidsliv (IA) for perioden IA-arbeidet fra forrige rammeavtale videreføres, med fokus på forebyggende arbeid og arbeidsmiljø. Rammeavtalen har følgende mål: Opprettholde et lavt sykefravær for kraftnæringen som helhet og arbeide med å redusere sykefraværet i utsatte grupper Beholde og rekruttere personer med redusert arbeidsevne og jobbe for å forhindre tidlig avgang fra næringen Beholde ansatte lengre i jobb ved å øke avgangsalderen med ett år i tråd med nasjonale mål Energi Norge og EL&IT Forbundet har jevnlige samarbeidsmøter for å ivareta samarbeidsavtalens mål. KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL

14 EnergiAkademiet Foto: Katrine Lunke 2014 ble et godt år med omsetningsrekord og god bunnlinje for EnergiAkademiet der forretningsområdet publikasjoner spesielt bidro til dette. ARRANGEMENTER Det ble avholdt 110 arrangementer i 2014, med mer enn deltakere tilsammen. Energi Akademiet legger mye ressurser i de store konferansene PTK (Produksjonsteknisk konferanse), HR- og lederkonferansen, HMS- konferansen, Vinterkonferansen, Smart Grid-konferansen, Markedskonferansen og Nettkonferansen, og det er gledelig å se at disse trekker godt med deltakere. Nytenkning når det gjelder innhold og vinkling i eksisterende arrangementsportefølje etterstrebes, samtidig som det blir utviklet nye kurs og temadager. Nye arrangementer på agendaen i 2014 inkluderte Bruk av 3D-modeller og BIM i vannkraftprosjekt, Norske nettselskap ved et veiskille hvordan blir fremtiden?, Ny markedsmodell og kravspesifikasjon til elhub, DLE-skolen, samt Verdiskapende styrearbeid for energibransjen. Vi er svært fornøyde med tilbakemeldingene på arrangementene, og benytter evalueringene til å videreutvikle arrangementsporteføljen. PUBLIKASJONER 2014 ble som forventet et meget godt publikasjonsår. I tillegg til det normale salget, hadde vi mange store og nye utgivelser. De største var: Brukerguide for FSE og NEK Høyspenning Brukerguide for FSE og NEK Lavspenning NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner NEK Tilknytningspunkt for el- og ekomnett, Del 1: Boliger NEK 400 er en norm for lavspenningsanlegg som vi som næring har forholdsvis lite innflytelse lite innflytelse. EnergiAkademiet videreformidler normen til en rekke av sine abonnenter. Normen kommer ut hvert fjerde år, men med vesentlig ettersalg de andre årene. Neste utgivelse kommer i Brukerguidene er publikasjoner som EnergiAkademiet utvikler selv i samarbeid med næringen. Utgivelsene i 2014 var en revisjon av 14 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014

15 tilsvarende guider fra Energi Norge ledet arbeidet med høyspenningsguiden, mens Nelfo hadde tilsvarende funksjon for lavspenning. Guidene utdyper forskrift og norm og benyttes av store deler av næringen. De har også potensiale i seg til vesentlig ettersalg ble Installatørpakken utviklet, satt sammen av et utvalg av relevante normer og forskrifter for kandidater til Elektroinstallatørprøven. Til høstens prøve solgte EnergiAkademiet særdeles mange av disse pakkene. Elektroinstallatørprøven I 2013 kom det ny kvalifikasjonsforskrift som skjerper kravene til de som kan få tillatelse til å ta Elektroinstallatørprøven. Frem til utgangen av 2016 gjelder en overgangsordning, som innebærer at mange som tilfredsstiller kravene etter gammel forskrift benytter sjansen til å melde seg opp til prøven. Elektroinstallatørprøven har vært arrangert to ganger i 2014 med følgende resultat: 26. mars 108 deltakere med en strykprosent på oktober 178 deltakere med en strykprosent på 65 Etter 2016 vil det bli krav om relevant praksis etter avsluttet teoretisk utdanning og kvaliteten på kandidatene vil sannsynligvis høynes. Prøvene i 2014 har blitt vesentlig endret for å tilpasse de til nye grupper. Nå er det også et krav til bestått prøve for de som skal være faglig ansvarlig for bygging og vedlikehold av andres forsyningsanlegg, heisanlegg og industrianlegg. Prøven i høst er den første hvor det meldte seg opp personer med praksis fra forsyningsanlegg. Tretten av kandidatene hadde sin hovedpraksis fra slike anlegg, hvorav kun tre av kandidatene kom ut med bestått resultat. Disse oppnådde med andre ord litt svakere resultat enn gjennomsnittet. FORSKNING EnergiAkademiet administrerer 22 større fellesfinansierte forskningsprosjekter der forskningsrådet bidrar med støtte i de fleste prosjektene. Totalt 72 bedrifter deltar i prosjektene for å få økt kunnskap om, og gode løsninger på, relevante problemstillinger. I 2014 ble det startet opp hele åtte nye fellesfinansierte forskningsprosjekter på til sammen 75,1 millioner kroner over en fireårs periode. Totalt vil porteføljen være på om lag 55 millioner kroner for året under ett. I høst søkte EnergiAkademiet Forskningsrådets program EnergiX om støtte til ytterligere fem nye forskningsprosjekter, mens det sammen med Norsk Vannkraftsenter (NVKS) ble søkt om støtte til ytterligere seks vannkraftprosjekter. Norsk Vannkraftsenter fikk tilslag på én av sine søknader, og det samme gjorde EnergiAkademiet, for prosjektet Optimal levetidsutnyttelse av vannkraftanlegg basert på overvåking av teknisk tilstand og risiko MonitorX. Det jobbes imidlertid videre med å få startet opp noen flere av prosjektene uten bistand fra EnergiX. Forskningsrådets skattefunn blir benyttet der det er hensiktsmessig for å få finansiell støtte til prosjektene. Ny leder i Norsk vannkraftsenter Hege Brende fikk før jul jobben som daglig leder i Norsk Vannkraftsenter etter Ole Gunnar Dahlhaug. Hege Brende kommer fra jobben som strategisk rådgiver innen fornybar energi hos Norsk Senter for Naturforskning (NINA), der hun også jobbet tett med både oppstart og drift av NVKS. Hege begynte i sin nye jobb 1. januar Ole Gunnar Dahlhaug fortsetter sitt arbeid ved Vannkraftlaboratoriet og vil fortsatt være en aktiv deltaker i senteret. Foto: Camilla Granheim KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL

16 Kommunikasjon og samfunnskontakt Foto: Bartosz Budrewicz MEDIER OG OMDØMME Medieomtale Energi Norge var omtalt i 226 mediesaker i fjerde kvartal, med 20,4 millioner potensielle eksponeringer (lesere/seere/lyttere), mot 322/16,9 i samme periode året før. Dekningen i trykt presse fordelte seg med 50 prosent på lokalmedier, 24 prosent på riksmedier, 16 prosent på regionmedier og 10 prosent på fagmedier. Her er noen av sakene Energi Norge uttalte seg om på vegne av fornybarnæringen: Gjennomslag for grønne avskrivninger for vindkraft i statsbudsjettet Debatt med Industri Energi om behovet for nye kabler til Europa (Her og nå, NRK P1) Svenske skattefordeler skaper skjev konkurranse i elsertifikatmarkedet (Dagens Industri) Positivt at OED vil forlenge byggefristen for sertifikatberettiget kraftproduksjon (TU) NVE vil kompensere nettselskaper som mister differensiert arbeidsgiveravgift Datalagringssentre må få samme rammevilkår som kraftintensiv industri (debattinnlegg) EUs nye klimamål gir økt forutsigbarhet for fornybarnæringen (Aftenposten) Økt sysselsetting i kraftnæringen i 2013 (vel ansatte, opp to prosent fra året før) Markedsutsiktene tyder på fortsatt lave strømpriser i 2015 (Nettavisen/ANB) Energi Norge utga i november et eget magasin om innføring av smarte strømmålere, som innstikk i Dagens Næringsliv. Magasinet ble også distribuert på Nettkonferansen og Markedskonferansen. Ekstra eksemplarer kan bestilles fra Energi Norge. 16 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014

17 Omdømme TNS Gallups energibarometer for fjerde kvartal viser en ny toppmåling på 57 av 100 poeng. Fortsatt er det tillit til forsyningssikkerhet og tilfredshet med eget strømselskap som trekker mest opp, mens strømpristillit og kundeservice øker mest i målingen. Energi Norges Strømbassadør-prosjekt har som mål å bygge stolthet og kunnskap internt i kraftnæringen, for derigjennom å styrke omdømmet eksternt. Ved utgangen av året hadde 1600 ansatte bestått testen på strømbassadør.no. Tre selskaper klarte å mobilisere samtlige ansatte: Lofotkraft, Kraftinor og Skjåk Energi. Flere selskaper lå tett oppunder 80 prosent. Energi Norge jobbet i siste kvartal med å planlegge en videreføring av Strømbassadør-prosjektet i Den interne konkurransen mellom selskapene fortsetter. I tillegg skal kampanjen rette seg mot eksterne målgrupper. Første aktivitet blir markering av Strømmens dag 23. januar. Medlemstjenester Fagforum kommunikasjon hadde møte i november, hvor nettopp omdømmearbeidet og viktige næringspolitiske saker i 2015 ble diskutert. Videre fikk vi en presentasjon av den nye kampanjen til Lofotkraft. WEB OG PUBLIKASJONER Websiden energinorge.no Energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, presse, beslutningstakere og publikum. I oktober ble det registrert unike brukere på nettsiden, mens og besøkte siden i henholdsvis november og desember. For kvartalet sett under ett, var det nesten flere brukere enn i samme periode i fjor. Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiNytt er en gratis abonnementstjeneste som sendes ut via e-post. Påmelding skjer via en link på energinorge.no. Per 9. januar har nyhetsbrevet registrerte abonnenter. EnergiNytt sendes ut hver fredag og genererer økt trafikk til websiden. Nyhetsbrevet speiler det daglige arbeidet i Energi Norge og reflekterer siste ukes nyhetssaker og aktuelle arrangementer. EnergiForum Energi Norges medlemsblad EnergiForum tar for seg temaer som omhandler Energi Norge, organisasjonens medlemmer og emner som berører kraftnæringen og dens virksomhet. Fjerde og siste utgivelse i 2014 kom ut rett før jul, og satte fokus på kundeforventninger i forbindelse med utrulling av smart strøm. Første utgave 2015 kommer i mars med tema kompetanse. Sosialemedier Vi har opprettet siden Strømmens dag på Facebook i anledning markeringen 23. januar. Både der og på Instagram, oppfordres folk til å ta bilde av seg selv med sin elektriske favorittdings, skrive en kort forklaring og dele det med emneordet #strømglede. I tillegg ønskes det flere bilder fra ansatte i fornybarnæringen via emneknappen #strombassador på Instagram. Energi Norge er også aktiv på Linkedin og Twitter, hvor Energi Norge per 12. januar har henholdsvis 374 og følgere. Lik oss og del i vei! KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL