Magasin for fag, kultur og utdanning. Lektorbladet. Fokus på vurdering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasin for fag, kultur og utdanning. Lektorbladet. Fokus på vurdering"

Transkript

1 Magasin for fag, kultur og utdanning Lektorbladet å Fokus på vurdering Nr årgang

2 Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder Et dårlig forslag Norsk Lektorlag mener Et utvalg ledet av Rolf Jørn Karlsen foreslår i rapporten Fagopplæring for framtida (NOU 2008:8) at fullført videregående opplæring skal gjøre elevene generelt studieforberedt uavhengig av utdanningsprogram. Kravet om generell studiekompetanse faller dermed bort, og dagens ordning med påbygningskurs gjøres overflødig. Også i regjeringens Soria Moria-erklæring heter det at alle skal ha rett til 13-årig grunnopplæring, og at fullført videregående opplæring skal gi generell studiekompetanse, uavhengig av utdanningsprogram. Karlsen-utvalget argumenterer med at Kunnskapsløftet nå er gjennomført i grunnskolen og har fått virke, og at den kvalitetshevingen som Kvalitetsutvalget (som fremmet forslaget i 2003) la til grunn for sin argumentasjon, derfor bør vektlegges. Utvalgets argumentasjon er ikke lett å forstå. På den ene siden omtales den høye strykprosenten (skoleåret 2007/08 var den på hele 40 prosent!), og på den andre siden omtales påbygningskurset som en lite krevende affære. Omfanget av det som gjenstår i de seks fagene er til sammen 20 uketimer, eller et drøyt halvt års normalt studium, heter det i rapporten. Dette er meget unøyaktig. Påbygningsåret skal ha 644 klokketimer undervisning, som tilsvarer gjennomsnittlig 22,5 undervisningstimer per uke. Karlsen-utvalget framstiller uketimetallet lik arbeidstimer for elevene. Dette røper en kraftig undervurdering av innholdet i påbygningskurset og dermed også av studieforberedende programmer. Det røper også en manglende forståelse for at akademiske studier ofte krever mange timers for- og etterarbeid med lærestoff som behandles innfor en enkelt skoletime. Ofte blir elever i påbygningskurset overrasket over omfanget av pensum, ikke minst i norsk. Mange har tatt til orde for at kurset bør bli to-årig, slik at lesesvake elever kan få tid til å fordype seg i ulike tekster. Undersøkelser viser at et økende antall elever er svake lesere. Det er dårlig utdanningspolitikk å skjule dette ved å belønne skoler som unngår å stryke elever, og ved å fjerne påbygningsåret som har eksamener med eksterne sensorer. Det er i dag fullt mulig for personer med fagbrev å komme inn i høyere utdanning via den såkalte y-veien eller via realkompetansevurdering. En studie viser at realkompetansestudentene på de profesjonsrettede høyskoleutdanningene oppnår resultater på høyde med studenter som har generell studiekompetanse. Studenter som er realkompetansevurdert inn på universiteter, har derimot dårligere gjennomføring og lavere studiepoengprogresjon sammenlignet med dem som er tatt inn på grunnlag av generell studiekompetanse. Karlsen-utvalget skriver at siden mange faller fra selv med dagens krav til studiekompetanse, bør universitetene i større grad ta utgangspunkt i studentenes forutsetninger og tilpasse seg de utfordringer som en mer heterogen studentgruppe medfører. Utvalget mener med andre ord at landets universiteter bør senke kravene. Utvalget foreslår også at universiteter og høyskoler i større grad må utjevne studentenes ulike forutsetninger ved hjelp av innføringskurs. Universitetene skal med andre ord gi opplæring på nivå med grunn- og videregående skole. Dette er Norsk Lektorlag sterkt uenig i. Etter utvalgets mening bør allmennfag på yrkesfaglige utdanningsprogrammer yrkesrettes mer. Det er et godt forslag, men det er uforenlig med tanken om at yrkesfaglige utdanningsprogrammer samtidig skal gi studiekompetanse. Forsøkene på å gjøre norsk skole om til en 13-årig felles, og kanskje obligatorisk, grunnutdanning bærer preg av enhetsskoletankegangens motvilje mot både akademiske tradisjoner og mot yrkesfagenes spesialiteter. Mye tyder på at nettopp denne tankegangen har gitt en skole som stiller uklare faglige krav. Dette rammer i første rekke dem som ikke har høyt utdannede voksne hjemme. Hvis skolesystemet ikke viser at høyere utdannelse krever hardt arbeid av dem som vil kvalifisere seg, blir ungdom helt avhengig av foreldre som viser dem hvordan dette fungerer. 2 Lektorbladet nr. 6-08

3 Norsk Lektorlag mener Et dårlig forslag... s. 2 Fra generalsekretæren Reelle lokale lønnsforhandlinger?...s. 4 Antall lektorer i gymnaset i vårt naboland Sverige har stadig gått nedover de siste tiårene. I 1970 var antallet 1500, 20 år senere var det falt til 1350 og i 2003 var det kun snaue 400 igjen. Halvparten av disse var da eldre enn 60 år. Men nå kommer det meldinger fra den andre siden av Kjølen om at utviklingen raskt kan snu. I Uppsala vil nemlig politikere utlyse en rekke lektorstillinger i gymnaset. Ved å opprette gymnaslektorater håper initiativtakerne på styrking av forbindelsen mellom skole og forskning, noe som vil skolene et faglig løft. I tillegg vil tiltaket gi skolene og læreryrket høyere status, sier Mohamad Hassan, leder for utvalg for opplæring i Uppsala kommune. Tidligere har utdanningsminister Jan Björklund gitt uttrykk for lignende tanker. Fra sentralstyret IB-systemet kan gi inspirasjon til norsk skole...s. 6 Aktuelt Lektor og lyriker Kolbein Falkeid 75 år...s. 7 Newton til Nannestad...s. 10 Vellykket konferanse for fylkeslederne...s. 12 Norsk Lektorlags jubileumspris til Jon Hustad...s. 12 Stortingspolitiker provoserte språklærere...s. 13 Utenlandsturer en viktig del av skolehverdagen...s. 14 Kritisk for Oslo-Filharmonien...s. 15 Statsstøtten strekker ikke til...s. 15 Lektortittelen må forutsette faglig fordypning på universitetsnivå...s. 16 Vurdering IB-elever i Gjøvik imponerer...s. 18 Minnepenn skal hindre eksamensjuks...s. 20 Ikke svekk skriftlig sentralgitt eksamen!...s. 21 Én karakter i norsk er nok!...s. 22 Intervjuet Lærerne vant forrige vinters PISA-debatt!...s. 24 Innspill... Gir utviklingen i norsk skole grunn til bekymring?...s. 28 Lektor emeritus en u(t)brukt ressurs?...s. 30 Norsk Full strid om nynorsken i lærebok i religion...s. 31 Dette er sentrale ord i nynorsk ordtilfang!...s. 32 Den pedagogiske sida er viktigast!...s. 32 Juridisk talt Verneombudets rolle og oppgaver...s. 33 Fra innholdet LEKTORBLADET Forside: GEP Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 6, desember årgang ISSN: X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: , faks: E-post: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag Desk/red.: Svein Magne Sirnes, tlf.: Årsabonnement: kr. 350,- Annonser: Marit Sola Cox Bergen AS C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: Faks: E-post: Design & trykk: Flisa Trykkeri AS Utgivelsesplan 2009: 13.02, 03.04, 29.05, 18.09, og Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Redaksjonen av dette nummer avsluttet 25. november Lektorbladet nr

4 Otto Kristiansen Fra generalsekretæren Reelle lokale lønnsforhandlinger? Av Otto Kristiansen Hvis vi ser bort fra ett brudd, er nå årets lønnsforhandlinger over for våre medlemmer. Dette gjelder både sentrale og lokale forhandlinger. Flertallet av våre medlemmer er ansatt i det kommunale tariffområdet, og det er forhandlingene her denne kommentaren hovedsakelig vil dreie seg om. Resultatet av det sentrale oppgjøret pr er det informert om tidligere. Et element her var en avsetning på 1,6 % av den totale rammen til lokale forhandlinger med virkning fra Vi har ennå ikke fått inn alle rapportene fra de lokale forhandlingene, men de vi har, vitner om akseptable resultater. Når vi vet at mange lokale arbeidsgivere var innstilt på å gi mye til skolelederne i år, er det oppløftende å registrere at våre medlemmer gjennomgående ser ut til å få sin rimelige andel av de lokale lønnsmidlene. Samtidig ser det ut til at det er andre aktører enn NLL som har dominert arenaen i og med at fordelingsprofilen viser flat fordeling til mange, fremfor større og mer målrettede tillegg til færre. Dette er en lettvint måte å fordele relativt beskjedne midler på, og man unngår utstrakt misnøye. Når forhandlingskulturen i denne type lokale lønnsforhandlinger tilsier at så å si alle får et lokalt tillegg, vil det naturlig nok oppleves svært demotiverende ikke å få noe. Men det er verdt å huske at det lokale oppgjøret bare er en liten del av et samlet lønnsoppgjør der det i år ble gitt relativt gode tillegg til lektorene sentralt, og dermed bør det gå an å arbeide for en mer differensierende profil på de lokale tilleggene. Dette er nødvendig for å skape større dynamikk i lønnsutviklingen over tid, en dynamikk som gjør det mulig for arbeidsgivere som er opptatt av kvalitet i skolen, å heve kvaliteten på undervisningspersonalet ved å rekruttere de faglig best kvalifiserte lærerne. Det er da også flere tillitsvalgte som rapporterer om misnøye med forhandlingsprosessen. De skriver at forhandlingene ikke har vært reelle fordi prinsippene for lokale forhandlinger ikke har vært fulgt, særlig ikke prinsippet om at lønn skal brukes som personalpolitisk virkemiddel. Det er kun et brukbart økonomisk resultat som har gjort at disse har akseptert. Vi har flere medlemmer i det kommunale tariffområdet som er omfattet av forhandlingsbestemmelsene i kapittel 5. Her forhandles all lønn lokalt, og her ser vi langt mer oppløftende resultater. Det vanlige er at alle får et anstendig lønnstillegg, blant annet for å kompensere for generell lønns- og prisvekst, mens det utover dette gis mer differensierte tillegg. Arbeidsgiver er mer bevisst hvordan lønnsmidlene skal brukes for å få den beste kompetansen på riktig sted. Denne differensieringen gjør at våre medlemmer her i langt større grad enn de som forhandler i kapittel 4, får sin rimelige andel av de totale lønnsmidlene. De rapportene vi så langt har fått inn, viser at tilleggene i kapittel 5 varierer fra 4 % og 12,9 %. Gjennomsnittet for dem som er innrapportert, er 7,6 %, og det er meget bra. De av våre tillitsvalgte som har forhandlet i kapittel 5, rapporterer også om et helt annet 4 Lektorbladet nr. 6-08

5 forhandlingsklima enn i kapittel 4. Det er klart det blir en annen ansvarlighet over en forhandlingsprosess der alle lønnsmidlene fordeles lokalt, og det er da også vår erfaring at jo mer reelle de lokale lønnsforhandlingene er, jo mer ansvarlig opptrer de lokale parter. De andre Akademiker-foreningenes medlemmer i kommunalt tariffområde forhandler i kapittel 5, og statistikken viser at deres lønnsutvikling de siste 6 årene har vært klart bedre enn lønnsutviklingen til dem som forhandler det meste av lønnen sentralt i kapittel 4. Oslo kommune er et eget tariffområde, og her var det i år ikke mulig å få til reelle lokale forhandlinger. Norsk Lektorlag og Akademikerne ønsket å gjenta prosessen fra 2004 da man forhandlet på skolenivå, men andre aktører klarte å presse arbeidsgiver til å gjennomføre forhandlingene sentralt på etatsnivå (Utdanningsetaten). Når så forhandlingene kom til å dreie seg om gruppekrav og funksjonstillegg, ble det i realiteten snakk om et nytt justeringsoppgjør. Resultatet ble at alle ansatte fikk ett lønnstrinn, og da ble det beskjedne midler igjen til mer målrettede tillegg. Man kan selvsagt diskutere om det er riktig å starte forhandlingsprosessen på skolenivå, slik vi ønsket i Oslo kommune. Det formelle lokale forhandlingsnivået er på etatsnivå, og i KS er det på kommunalt nivå for grunnskolen og fylkeskommunalt nivå for videregående skole. Men både i Oslo og i andre fylker der man har startet på skolenivå, blant annet i Akershus, har våre tillitsvalgte gode erfaringer. Det er uansett slik at de lokale forhandlingene i realiteten starter på skolenivå. Rektorene leverer sine prioriteringer til kommunen/fylkeskommunen, og da vil det bidra til størst mulig åpenhet dersom man forhandler med rektor før han/hun overleverer sine prioriteringer til den formelle arbeidsgiver. Det er på skolenivå man kjenner dem det skal forhandles for, best, og det er her det er lettest å påvirke rektorenes prioriteringer. Norsk Lektorlag har meget oppegående tillitsvalgte, og de vil absolutt kunne nyttiggjøre seg sin kompetanse på dette nivået. Vi er klar over at de lokale lønnsforhandlingene krever mye arbeid av våre lokale tillitsvalgte, og derfor er vi svært takknemlige for den innsatsen de legger for dagen. Vi bestreber oss på å følge dem opp på best mulig måte i form av kurs, elektroniske hjelpemidler og sentral bistand, men vi vet at det alltid er rom for forbedringer. Våre lokale tillitsvalgte er våre fremste ambassadører, og at de gjør et godt arbeid både når det gjelder lønnsforhandlinger og utøvelse av medbestemmelse på vegne av medlemmene, vitner den solide medlemsveksten om. Noe på hjertet? Lektorbladets spalter er åpne for innlegg, kronikker og artikler om fag, kultur og utdanning. Medlemsfordeler på bankog forsikring. Alt på et sted! Ring oss på telefon eller se Den norske spansklærerforeningen, ANPE Ikke medlem ennå? Vær i kontakt med kollegaer i ditt fag gjennom forum og faglige møter. Etabler nettverk med andre spansklærere på vår kongress, som neste gang blir organisert i Tromsø i Delta i vårt virtuelle nettverk: Få informasjon om faget og samarbeid med dine kollegaer på lokalt og nasjonalt nivå. DET ER LETT Å BLI MEDLEM. Gå til og følg instruksjonene. Vil du delta i en konkurranse? Vi trenger en logo til vår forening. Se konkurransereglene her: og delta med din klasse eller alene. Spørsmål?: Lektorbladet nr

6 Helge Bugge Gro Elisabeth Paulsen IB-systemet kan gi inspirasjon til norsk skole Av Gro Elisabeth Paulsen og Helge Bugge Fra sentralstyret Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har ønsket mindre negativ omtale og flere gode eksempler i arbeidet for en bedre skole. Norsk Lektorlag vil anbefale at Kunnskapsdepartementet tar en kikk på IB-systemet for å hente inspirasjon til ordninger som kan heve kvaliteten i norsk skole generelt. Det finnes i dag IB-linjer i det meste av landet, og både videregående skoler og grunnskoler kan der lære mye. Ikke minst er det interessant å se hvordan IB-systemet klarer å opprettholde en faglig standard som anerkjennes internasjonalt. Et hovedproblem i norsk skole i dag er at lokalgitte eksamener og faglige vurderingskriterier varierer så sterkt at elevens utsettes for ulik og til tider vilkårlig behandling. Hvorfor er IB så interessant sett med Norsk Lektorlags øyne? IB representerer en mal for hvilket nivå studiespesialiserende program bør ligge på, både i teoretiske fag og når det gjelder kunstnerisk og sosial aktivitet. IB setter standard for en god studieforberedende opplæring og forutsetter lærere med kompetanse på høyeste nivå, altså lektorer. IB forutsetter at undervisningspersonalet holder seg løpende orientert om utvikling innen fagene, og at de deltar på seminarer annet hvert år. IB forutsetter at elevene både har faglige forutsetninger for opplæringen, og at de er motiverte og villige til å prioritere skolegangen. IB er et internasjonalt program som har fremtiden på sin side, slik for eksempel Bologna-prosessen og den generelle internasjonaliseringen tilsier. IB appellerer i dag til unge mennesker med all slags bakgrunn og er ikke forbeholdt barn av familier med internasjonale yrker og internasjonale karriereambisjoner. IB fokuserer sterkt på både fremmedspråk (særlig engelsk) og matematikk/naturvitenskap samtidig som det har et godt utviklet estetisk og sosialt program. Sammenlignet med læreplanene i Kunnskapsløftet er læreplanene i IB presise og konkrete både når det gjelder mål og vurderingskriterier. Særlig har vurderingssystemet i IB klare fordeler sammenlignet med dagens norske system. Alle kurs avsluttes med eksamen, og vurderingsarbeidet utføres av eksterne sensorer. Dette gir trygghet for likebehandling av elevene og mest mulig saklig og objektiv sluttvurdering. Samtidig skaper vurderingssystemet rom for metodisk frihet og tilpasning. Undervisningen organiseres ofte i små grupper med tutorsystem som trygger faglig veiledning for den enkelte elev. På mange måter representerer altså IB-systemet er dannelsessyn som er i tråd med Norsk Lektorlags program. Ikke minst er det viktig at IB viser hvordan høye faglige ambisjoner bidrar til et helhetlig dannelses- og utdannelsesprogram der utviklingen av elevens estetiske og kritiske sans, og sosiale og demokratiske ferdigheter tillegges stor vekt. 6 Lektorbladet nr. 6-08

7 Lektor og lyriker Kolbein Falkeid 75 år Av Svein Magne Sirnes Kolbein Falkeid, en av Norges fremste og mest folkekjære nålevende lyrikere, fyller 75 år 19. desember. I mer enn førti år har han vært et sentralt navn i norsk lyrikk. Aktuelt Hans dikt (som er oversatt til 22 fremmede språk) har stor leserappell, samtidig som de er preget av en refleksjon og en dybde som løfter perspektivet. De er erfaring, dyrekjøpt erfaring, vekslet inn i poesiens valuta, skriver Lars Saabye Christensens i forordet til Samlede dikt (2003). Falkeid vokste opp i det gamle Haugesund, der sild og skipsfart stod sentralt. Og som så mange unge i sin generasjon drog han til sjøs. Han var bare 15 år da han fikk sin første hyre. Reisen til sjøs skapte en vedvarende uro i sinnet mitt, en uro etter å erkjenne tilværelsens gåter, har han en gang sagt. Selv om det er som lyriker og gjendikter Falkeid er mest kjent, har han også skrevet et kritikerrost teaterstykke. Det har tittelen Terroristene og har som tema hvilke mekanismer i sinnet som får unge intellektuelle til å gå fra pasifisme til vold. Stykket er satt opp i Radioteateret, på Den Nationale Scene i Bergen, i New York, Israel og Japan. Lektor og lyriker Det er gledelig å høre at Norsk Lektorlag er reetablert! betror han Lektorbladet da vi ber om et intervju i forbindelse med hans 75-årsdag. Det kan ikke være tvil om at sterke krefter, også i lærerorganisasjonene, i mange år arbeidet målbevisst for å degradere oss. I tiden før jeg sluttet i skolen, merket jeg også hvordan yrket sakte, men sikkert ble utsatt for en klam byråkratisering utenfra og et ekkelt streberi innenfra. Det ble for mange om å gjøre å få seg en administrativ stilling som rådgiver, inspektør 1, inspektør 2, studieinspektør eller rektor. Skjemaer, dokumenter, planer og papirarbeid ble en stadig større del av vår arbeidsdag. La det være klart: Skole er først og fremst læring og undervisning. Administrasjon kan aldri bli noe annet enn en ren støttefunksjon. Skal undervisningen bli vellykket og læring finne sted, må læreren vekke begeistring, og til det kreves engasjement og solid faglig ballast. Halvstuderte røvere har ingen ting i skolen å gjøre. Av den grunn mener jeg for eksempel uten å nøle at lektorer bør ha høyere lønn enn skoleledere! Kolbein Falkeid vedgår at han ikke har samme interesse for skolens utvikling og den skolepolitiske debatt som tidligere, men han har selvfølgelig registrert at kunnskap er satt på dagsordenen, noe han ser på som udelt positivt. I den forbindelse synes jeg det er viktig å poengtere hvor viktig det er at en lektor har intellektuelt overskudd og rikelig med tid til å lade batteriene, lese, reflektere, følge med. Jeg synes dette aspektet ved yrket er totalt undervurdert. Skriving som terapi Mange mener Falkeid hadde sitt store gjennombrudd med diktsamlingen En annen sol (1989), som kom i hele seks opplag. Han har i et intervju sagt at den var hans form for krisepsykiatri. Det kan som alle vet være mye terapi i det å skrive, og slik var det for meg også. Det var som en lang reise i menneskesinnet. Som mange vet, er diktene i samlingen Lektorbladet nr

8 tilegnet min datter Helga som valgte å ta sitt eget liv, forteller han og leser diktet Et rom står avlåst. Et rom står avlåst Jeg lengter etter deg. Et rom står avlåst i kroppen min. Alle tingene dine fins der og avtrykkene av det korte livet ditt, flyktige som skygger på snøen i måneskinnet. Nøkkelen har jeg og går inn med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt og taler uten ord med tomheten, en kronisk lytter Jeg lengter etter deg også fordi du var likest meg. Uten deg går jeg alene med vranglynnet mitt. Alt som var fint i meg og nå falmer bar du som en tidlig sommerdag, et flott langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine langt vest i deg kunne hope seg opp. Av og til kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest hang dagene våre som enige søskenperler på kjedet. Lengter etter deg. Hverken vær eller dager løper mer. Og tomheten svarer aldri. (En annen sol, 1989) Alle mennesker konfronteres med en eller annen katastrofe. Ektefellen dør, et forhold tar slutt, et barn, en far eller mor faller fra Det er en del av livet. Jeg tror ikke jeg tenkte på terapi en gang da dette hendte. Jeg ville skrive om Helga på en usentimental måte, men også sette en bauta over hennes liv. Datteren Helga hadde vært syk i flere år. Som ung idrettsjente ble hun tynnere og tynnere. Ingen fortalte hennes foreldre hva som skjedde spisevegring var et relativt ukjent begrep på den tiden. Under senga fant de gulrøtter, appelsiner og andre matrester, men de skjønte fortsatt ikke hva som foregikk. Så kom psykosen, gang på gang prøvde hun å ta livet sitt. Hun forsvant en nyttårsaften. Froskemenn lette i sjøen rett utenfor Lillesund terrasse i Haugesund, der vi bodde. Min kone Siggen og jeg var hjelpeløse vitner. Det var forferdelig. Den gang var det ingen krisepsykiatri som stilte opp. Heller ikke Helga fikk den hjelpen hun trengte. En annen sol fikk en voldsom mottakelse, og Falkeid begynte å få henvendelser fra lesere som kjente seg igjen i situasjonen. Mange bad om hjelp. Jeg opplevde ufattelig mye lidelse, ja, jeg visste faktisk ikke det var så mye lidelse i Norge. Ikke havets dikter Det har vært sagt at flere av diktene dine har noe sjømannsaktig over seg. Du skriver mye om hav og sjø, og du lager sjømannsviser og tegner portretter av sjømenn. Havet er viktig for deg. Ja, ikke glem at jeg har seilt til sjøs og vokst opp i en sjøfartsby! Men på samme måte som Hans Børli ikke likte å bli kalt skogens dikter, liker ikke jeg merkelappen havets dikter. Men det er riktig at havet som symbol har en sentral plass i min lyrikk. Det er i småbyens avkroker hvor skeive hus står skulder ved skulder og støtter hverandre Kolbein Falkeid finner mange av diktene sine. Det er der det skjer, i byens avkroker hvor blomsterkassene er opphengt så planløst at selv uutsprungne lobeliaer må smile. Falkeid betror oss at han er glad i sin hjemby. Skal en være forfatter, trenger en slett ikke å være bosatt i hovedstaden, men jeg har god kontakt med forfattermiljøer der og andre steder i landet, og jeg reiser en del i inn- og utland. Apropos reiser. Reisene foregår alltid med to blikk, enten jeg er i et fremmed kontinent eller hjemme og steller hagen min. Den egentlige reisen, den som aldri er kartlagt, den går ikke utover, men innover. Du vet du aldri når du kommer til målet. Gjør du det, ser du lysår videre, nye høydedrag. Du skal ikke nå fram, kanskje fullkommenheten er død. I de siste samlingene har jeg gått stadig dypere inn i tilværelsenes evige, uløste problemer. Jeg har lett etter erkjennelse, innsikt og sannhet. De som søker sannhet, de vil møtes. Vamp Kolbein Falkeid legger ikke skjul på at hans samarbeid med visegruppen Vamp har hatt stor betydning for dem begge. Vamp har fått både gull- og platinaplater, samt tre Spellemannpriser i 1993, 1996 og Vamp gjorde bruk av tekster som jeg hadde hatt liggende. Etter hvert begynte jeg å få tilsendt melodiene. Da ble det straks verre. Jeg måtte lytte og finne ut om de var melankolske eller lystige, og så utkrystalliserte det seg en tekst. Det kan ikke være tvil om at en del yngre mennesker har fått øynene opp for min lyrikk takket være Vamp, og samarbeidet mellom oss ser jeg på som meget fruktbart. Får du ofte henvendelser fra lesere? En del telefoner og brev blir det. Jeg er representert i flere læreverk for videregående skole, og det fører til at årlig elever tar kontakt for å stille meg spørsmål om mitt forfatterskap. 8 Lektorbladet nr. 6-08

9 Kolbein Falkeid Født: 19. desember 1933 i Haugesund Yrke: Forfatter, lektor emeritus Bosted: Haugesund CV: Kolbein Falkeid debuterte med diktsamlingen Gjennom et glass-skår i 1962 og har siden gitt ut en lang rekke diktsamlinger. Han har også skrevet skuespillet Terroristene og flere gjendiktninger, samt tekster til visegruppen Vamp. Falkeid er utdannet cand.philol. (norsk, tysk, historie) og var norsklektor ved Universitetet i Münster i Tyskland fra 1963 til Fra 1967 til han gikk av med pensjon for 15 år siden, var han lektor ved Skeisvang videregående skole i sin hjemby Haugesund. Falkeid har vært medlem av Forfatterforeningens litterære råd, Norsk språkråd og det rådgivende utvalg for Statens bibliotektilsyn. Han har også vært forlagskonsulent i Cappelen. Priser: Herman Wildenveys poesipris 2001 Prøysenprisen 1996 Doblougprisen (Svenska Akademien) 1993 Stavanger Aftenblads kulturpris 1994 Cappelenprisen 1985 Bibliografi: Kunstgleder (sammen med Håkon Bleken, ill.) 2005 Utvalgte dikt 2005 Utvalgte dikt (sammen med Paal-Helge Hougen, red.) 2005 Vind, eple (dikt) 2003 Samlede dikt (dikt) 2003 Utestengt (dikt) 2001 Enslige utsikter (dikt) 2000 De store strendenes samtale (dikt i utvalg) 2000 Haugalandet: ferd i folk og natur 1999 Torv: Slit og trivsel på Haugalandet 1998 Utrøstelig bøddel (dikt) 1997 Linedanseren (dikt) 1996 Gjest (dikt) 1995 Bølgelengder (dikt i utvalg) 1991, 1993 En annen sol (dikt) 1989 Kaffekjelens vinger (dikt) 1988 Gledespunkter 1985 De andre (dikt) 1984 Trekket vestover (dikt) 1984 Redningsforsøk (dikt) 1983 Robinson (dikt) 1981 Noen skritt unna (dikt) 1980 Terroristene (skuespill) 1980 Vagabondering (dikt) 1979 Opp- og utbrudd (dikt) 1978 Senghors sanger (dikt) 1976 Horisontene (dikt) 1975 Afrika, mitt Afrika (dikt) 1974 Reisenotater (dikt) 1973 Gjenskinn (dikt) 1971 Dissonans (dikt) 1968 Vi (dikt) 1966 Gjennom et glass-skår (dikt) 1962 Lektorbladet nr

10 Newton til Nannestad Av Wenche Bakkebråten Rasen (tekst og foto) Nannestad videregående skole tar realfagskrisen på alvor og etablerer et vitensenter hvor elever skal få undervisning i og praktisk erfaring med realfag. Newtonrommet skal fungere som et ressurssenter for hele Østlandet. Vi tar sikte på å bli den viktigste realfagsskolen i distriktet. Vi går i bresjen og tar nye grep. Realfagssatsingen, med Newton Ressurssenter Nannestad, er en måte å ta samfunnsansvaret vårt på alvor. Vi ser at det kommer en realfagskrise som på sikt er truende for samfunnsutviklingen. Å sikre gode kunnskaper i realfag for framtida er svært viktig, sier rektor Rolf Hexeberg. Samarbeid med Hafslund 7. oktober undertegnet rektor Rolf Hexeberg ved Nannestad skole og konserndirektør for kommunikasjon i Hafslund Karen Onsager en samarbeidsavtale. Den innebærer at Hafslund skal bidra med en vannkraftverkmodell, støtte til årlig drift og investering i modulen bygg en vindmølle i Newton Ressurssenter Nannestad. Det skal også utvikles et undervisningsopplegg knyttet til Hafslunds fjernvarmeanlegg på Gardermoen og til Hafslunds driftssentral på Smestad. Vi setter stor pris på at Hafslund har valgt å støtte vår realfagssatsing. Vi er glade for å få med en så stor og viktig aktør i næringslivet, sier lektor Snorre Nordal, prosjektleder for Newton Realfagssenter Nannestad. Vi ser at det kommer en realfagskrise for næringslivet. Vi vil trenge 30 nye ingeniører og 50 nye sivilingeniører allerede innen Mange av våre ingeniører vil snart gå av med pensjon. Det er derfor viktig for oss å bidra til å skape interesse for realfag og få flere studenter til å velge realfag. Samarbeidet med Nannestad videregående skole er svært positivt for oss, og vi er spesielt glade for å kunne stille med omvisningsmuligheter og undervisning knyttet til Hafslunds drift, sier Karen Onsager, konserndirektør for kommunikasjon i Hafslund. Profilerer realfag Rektor Rolf Hexeberg er stolt av det gode fagkollegiet som engasjerer seg for ressurssenteret. Fem realfagslektorer er engasjert på deltid i utviklingen og driften av senteret. Vi legger vekt på å ha et godt fagmiljø, og har en ung arbeidsstokk i forhold til andre videregående skoler. Vi har allerede gode erfaringer med at satsingen på realfag også får positive ringvirkninger i profileringen av Nannestad videregående skole som en attraktiv arbeidsplass. Det sterke fagmiljøet og Newtonrommet kan rett og slett gjøre det enklere for oss å få mange gode søkere til ledige lærerstillinger, forteller Hexeberg. Virkelighetsnær undervisning Lektor Snorre Nordal er prosjektleder for Rektor Rolf Hexeberg signerer samarbeidsavtalen med Hafslund. Elevene (fra venstre) Aleksander Baklund, Isak S.Karstad og Sindre Cedell mottok sjekkene fra Hafslund på vegne av skolen. 10 Lektorbladet nr. 4-08

11 ressurssenteret. Han er svært interessert i å sette fysikken inn i relevante rammer for elevene. Det kan være relativt enkelt å gi god fysikkundervisning i en relevant kontekst i yrkesfagene, men i studiespesialiserende program kan det av og til være vanskelig å vise hvordan teoriene kan belyse fysiske fenomener som elevene synes er interessante.vi er svært opptatt av virkelighetsnær undervisning. Newtonrommet vil vise fagene i praksis. Abstrakt fysikk kan bli kjedelig for mange elever, men vi skal hjelpe dem med å sette teorien i en sammenheng de kan forstå. Vi legger stor vekt på å gjøre anvendelse av realfagene levende gjennom praktiske aktiviteter, forteller Nordal. Unngår Liseberg-effekten Rektor og prosjektlederen er begge svært opptatte av at Newtonrommet skal inngå i et integrert læringsløp, slik at en unngår Liseberg-effekten som de kaller det. De vil unngå at et besøk i Newtonrommet blir kun et hyggelig besøk. Vi kvalitetssikrer undervisningen som vil foregå i Newtonrommet med mye forog etterarbeid for elevene. Vi har utviklet manualer for hver modul, og vil følge opp lærerne som velger å benytte seg av tilbudet. En sterk faglig forankring er svært viktig, sier Nordal. Eleven Sindre Cedell ble utfordret til å prøve strømgeneratoren, og å forklare hvordan han får lyset til å blinke. Karen Onsager fra Hafslund og lektor Snorre Nordal følger med. Nasjonal satsing Ressurssenteret inngår i den nasjonale satsingen Newton som administreres av stiftelsen First Scandinavia, og som er forankret i Utdanningsdirektoratet. Det er til nå etablert Newtonrom i Harstad, Narvik, Bodø og Trondheim. Newtonrommet i Nannestad vil bli åpnet 2. februar Lærere fra hele Østlandet kan da booke undervisningstid i rommet via hjemmesidene til prosjektet. Newton Realfagssenter Nannestad starter opp med moduler innenfor tre tema: 1. Energi for framtiden 2. Bioteknologi 3. Romfart og luftfart Les mer (Fra venstre) Sindre Cedell, Karen Onsager, Snorre Nordal, Isak S. Karstad og Aleksander Baklund ser fram til at realfagsundervisningen kan starte i Newtonrommet. Lektorbladet nr

12 Vellykket konferanse for fylkeslederne Av Wenche Bakkebråten Rasen Fylkesledere og ledere av fagutvalgene i Norsk Lektorlag var samlet til konferanse på Leangkollen november. Vurdering, arbeidstidsordning og fylkesledernes og fagutvalgslederne roller ble drøftet. Uønsket elevatferd Rådgiver i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet Kjersti Botnan Larsen var invitert til å holde et foredrag om lærerens adgang til å regulere uønsket elevatferd. De tillitsvalgte benyttet anledningen til å komme med tilbakemeldinger til direktoratet om behovet for klargjøringer i retningslinjene. Endringer i vurderingsforskriften Faglig vurdering ble også diskutert i forhold til dagens forskrifter. Utdanningsdirektoratet vil foreta en høringsrunde om endringer i vurderingsforskriften i midten av desember, og ønsker konkrete innspill og gode erfaringer fra Norsk Lektorlag velkommen i høringsrunden. Norsk Lektorlag planlegger et seminar for lederne av fagutvalgene i mars der utkast til de nye vurderingsforskriftene vil være tema. Norsk Lektorlags jubileumspris til Jon Hustad Av Wenche Bakkebråten Rasen (tekst og foto) Lektor og journalist Jon Hustad tildeles Norsk Lektorlags jubileumspris. Med boka Skolen som forsvann fra 2002 satte han et kritisk søkelys på den norske skolen. Seks år senere er debatten om kvalitet i skolen like aktuell. Vi trenger åpen debatt og konstruktiv kritikk av skolesystemet og skoleeierne, og Hustads bok var et sterkt innlegg i debatten. De siste årene har vi fått et sterkere fokus på utviklingen av kvalitet og innhold i skolen, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen. Norsk Lektorlag feiret 10-årsjubileum i november Norsk Lektorlag mottok da en pengesum fra samarbeidspartneren DnB Nor som skulle tildeles noen som arbeider for å fremme Norsk Lektorlags verdigrunnlag. Jubileumsprisen på kr og en sølvskje ble tildelt Jon Hustad av leder Gro Elisabeth Paulsen under fylkeslederkonferansen på Hotell Leangkollen 10. november. Norsk Lektorlag setter stor pris på Jon Hustad som et talerør for alle skolefolk som vet at mye har gått galt i skolen. Et hovedproblem er at takhøyden for reell pedagogisk debatt er lav i skolesystemet der selvsensur og silingsmekanismer har gjort det vanskelig å korrigere kursen. Jon Hustad gjorde et modig valg da han trakk fram de negative sidene ved norsk skole på en så utvetydig måte i sin bok Skolen som forsvann. Norsk Lektorlag mener det stadig er aktuelt å minne om Jon Hustads bok, og takker ham for at han skrev den, sier Paulsen. Jon Hustad (f. 1968) er lektor med undervisningserfaring fra grunnskolen. De siste årene har han markert seg som en skarp samfunnsdebattant. Hustad har vært journalist i Klassekampen, forskningsredaktør i Morgenbladet og arbeider nå i Dag og Tid. 12 Lektorbladet nr. 6-08

13 Stortingspolitiker provoserte språklærere Hvis språklærere ønsker å reise på tur til utlandet med sine elever, er jeg sikker på at de greier å finne både tid og penger til finansieringen! Det sa stortingsrepresentant Gorm Kjernli (A), som er medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, under en paneldebatt på Dønski videregående skole i Akershus 15. oktober. Gratisprinsippet Gorm Kjernli, som sa han var glad den rødgrønne regjeringen hadde understreket gratisprinsippet i videregående opplæring, møtte kraftig motbør på konferansen, som hadde tittelen Nasjonal dugnad satsing på 2. fremmedspråk. Glenn Ole Hellekjær fra ILS presenterte resultater fra en undersøkelse blant norske bedrifter om hvordan det står til med fremmedspråkkompetansen blant ansatte. Han slo fast at behovet for ferdigheter i engelsk, tysk, fransk og spansk er stort, men gav også uttrykk for at næringslivsfolk ikke er særlig flinke til å synliggjøre dette behovet. Flere deltakere mente at dersom gratisprinsippet skal opprettholdes i skolen, må myndighetene sørge for at det finnes andre muligheter til å finansiere språkturer. Fond Jürgen Spreemann, tysklærer ved Dønski videregående skole og primus motor for konferansen, foreslo opprettelse av et fond hvor alle som ser nødvendigheten av utenlandsturer for norske elever, kan bidra. Når fondet er kommet i gang, kan de skolene som forbereder turer, søke om midler. I første omgang bør grupper med fordypning i språk bli prioritert, mente han. Et annet spørsmål som ble tatt opp på konferansen, var tidlig start på opplæring i fremmedspråk. Forsøkene som er gjort, viser svært lovende resultater. Tv-serier uten tekst Mange etterlyste ikke-tekstede tv-serier beregnet på ungdom og mente at dette vil være et viktig bidrag til å styrke språkferdighetene. Johanne Ostad, leder for Fremmedspråksenteret i Halden, la ikke skjul på at norske lærere har hatt for vane å kreve for lite av elevene når det gjelder språklæring. På den annen side hevdet hun at det er en myte at ikke alle elever er i stand til å lære fremmede språk, en myte som har holdt seg stabil altfor lenge i Norge, til tross for at vitenskapelige studier viser det motsatte. Økende interesse for tysk Ellen Marie Ystad fra Midtstuen skole i Oslo gav et informativt innblikk i Rammeverket og Den europeiske språkpermen, og Rita Gjørven fra ILS orienterte om hvordan lærerutdanningsinstitusjoner opplever dagens situasjon for annet fremmedspråk og hvordan de reagerer på den. Gjørven var opptatt av den rollen som fremmedspråkene ville få når de ulike lærerutdanningene skal reorganiseres i årene som kommer. Hun spådde at de regionale høyskolene vil satse sterkt på disse fagene, og at den nåværende lektorutdanningen ville bli gjenstand for omfattende endringer. Kommunalsjef Solveig Juel fra Bærum kommune kunne opplyse at tysk er i ferd med å styrke sin stilling på ungdomstrinnet etter å ha hatt tilbakegang de siste årene. (Foto: L. Ekle) Lektorbladet nr

14 Gorm Kjernli: Utenlandsturer en viktig del av skolehverdagen Overfor Lektorbladet sier stortingsrepresentant Gorm Kjernli at utenlandsekskursjoner med faglig utbytte er en viktig del av skolehverdagen. I Arbeiderpartiet mener vi disse kan bidra til mye positivt, og vi vil støtte opp under dem. Det er viktig at elever kommer seg ut og får sett og opplevd noe annet i løpet av skoletiden. For mange vil dette også gjøre det enklere å dra på studentutveksling senere, noe som også er viktig. For Arbeiderpartiet og regjeringen er hensikten bak retten til gratis grunnskole og videregående opplæring en inkluderende skole der alle kan delta på lik linje uavhengig av personlig økonomisk bakgrunn. Dette betyr ikke at opplæringsloven er til hinder for at skoleturer og andre kostnadskrevende aktiviteter finansieres av andre enn skoleeier/skolen, så lenge ikke retten til gratis videregående opplæring brytes. Elever og foresatte kan derfor, på samme måte som i grunnskolen, gå sammen om å finansiere skoleturer ved reelt frivillige gaver og dugnader, så lenge det ikke stilles motytelser for disse bidragene, og at de kommer alle elevene til gode. Jeg har forståelse for at noen ser dette som et hinder for utenlandsturer, men vi mener det lar seg løse. Det har vært viktig for oss at skolen ikke skal pålegge elevbetaling, men i de aller fleste tilfeller vil man kunne finne gode løsninger, som man også har gjort tidligere. Gorm Kjernli Når du planlegger den neste gaven, velg da denne Kulebanen!!!!!! Den vant gull - den gjeveste medaljen - på Verdensutstillingen for oppfinnelser, forskning og ny teknologi, Eureka, i Brussel i 2002.! For video og dokumentasjon, vennligst se: For bestilling, vennligst se: Torget Barneutstyr - Kulebane! For svar på spørsmål, vennligst send e-post til: 14 Lektorbladet nr. 6-08

15 Kritisk for Oslo-Filharmonien Oslo-Filharmonien mister sin sponsor Norsk Hydro sommeren Det kan føre til at ledige stillinger forblir ubesatt, og at alle utviklingsprogrammer avlyses. Av avisoppslagene kan man få inntrykk av at Norsk Hydro har skylden for at vi har dårligere vilkår. Selskapets sponsoravtale går ut på å bidra til orkesterets internasjonale satsing i form av blant annet turnévirksomhet, ikke å overta statens rolle i opprettholdelse og drift av en nasjonal kulturinstitusjon, sier Erling Sunnarvik, musiker i Oslo-Filharmonien og hovedtillitsvalgt, til Lektorbladet. Han understreker at uten Norsk Hydros sjenerøse sponsoravtale, samt OFOmusikernes og Marris Jansons iherdige innsats, ambisjoner og knallharde arbeid på 80- og 90-tallet, hadde det aldri vært mulig å opparbeide det internasjonale kvalitetsstempelet som orkesteret har fått. Dette er verken Giskes eller statens fortjeneste, bare så det er sagt, legger han til. Sunnarvik minner om at kulturminister Giske gjentatte ganger har uttalt at Oslo-Filharmonien er Nordens fremste symfoniorkester. Han har også sagt at han i høyeste grad vil sørge for at det får beholde sin internasjonale status. Men nå sier han at det ikke er statens plikt å dekke inn tapte sponsorinntekter. Han sier også at vi har fått rikelig, og at det er selskapets plikt å få disse pengene til å strekke til. Han skryter av at ingen kulturminister tidligere har gitt så mye til kulturlivet som han. Han har sikkert rett, men sannheten er at han har smurt det meget tynt utover en stor brødskive. Det er stor fare for at Giske kanskje vil bli husket som den som greide å bryte ned et møysommelig og hardt opparbeidet norsk flaggskip og en stolthet som heter Oslo-Filharmonien. Statsstøtten strekker ikke til Ifølge Oslo-Filharmoniens direktør Odd Gullberg dekker ikke statsstøtten de faste kostnadene, som utgifter til lønn, pensjoner, husleie og drift. I perioden fikk orkesteret 34 millioner mindre i statsstøtte enn de faste kostnadene. Denne underdekningen har vært finansiert av egeninntektene som består av billettinntekter, turnéinntekter og sponsorinntekter. Men disse pengene skal også finansiere produksjonskostnadene, som naturligvis er høye som en følge av den internasjonale kvalitet orkesteret har valgt å opprettholde. Hvis en legger til grunn at staten har påtatt seg ansvaret for driften av orkesteret, og dermed som et minimum burde dekke de faste kostnadene, er det grunnlag for å hevde at OFO i forhold til andre er blitt "straffet" for å ha generert høye egeninntekter. Det grunnleggende problemet med økonomien i orkesteret startet i da det kom nye regler for regnskapsføring av pensjonskostnader, samtidig som Kulturdepartementet påla det å konsolidere sponsorinntektene inn i det ordinære regnskapet. Orkesteret fikk samtidig dekket 2,3 millioner kroner av en implementeringskostnad for pensjoner på nærmere ni millioner og måtte begynne å bruke deler av sponsorpengene til ordinær drift. Lektorbladet nr

16 Jan B. Ommundsen ved ILS: Lektortittelen må forutsette fagli Norsk Lektorlag må aktivt arbeide for at lektortittelen knyttes opp mot faglig fordypning på universitetsnivå med minst ett års studium etter grunnutdanning i faget, og ikke studiets lengde. Det er viktig å være presis på dette punktet slik at vi ikke opplever de reneste absurditeter som vi nå ser i kompetanseforskriften. Det er instituttleder ved ILS og tidligere leder for lektor- og adjunktprogrammet ved Universitetet i Oslo, Jan B. Ommundsen, som sier dette til Lektorbladet. Nivåforskjell I forskriften kan en få inntrykk av at 60 studiepoeng i for eksempel matematikk fra en lærerhøyskole er ekvivalent med 60 studiepoeng fra et universitet. Sannheten er jo at det er et osean av forskjell i nivå mellom disse to utdanningene, fortsetter han. Hva er din kommentar til forslaget fra Universitetet i Tromsø om et nytt femårig lærerstudium uansett hvilket trinn man utdanner seg for? Slik jeg ser det, er dette et godt og riktig initiativ, og det har en struktur som er fremtidsrettet ved at det bygger på prinsippet. Man ser samme tendens internasjonalt: Universitetene overtar mer og mer et totalansvar for hele lærerutdanningen. Dette vil i årene som kommer, sikkert akselerere. Se for eksempel på USA, der prestisjeuniversitetet Stanford nå satser enormt på nettopp lærerutdanning. Denne omleggingen er også i ferd med å skje i de andre nordiske land, og jeg mener det er en riktig utvikling som er et svar på det mest alvorlige problemet med den nåværende lærerutdanningen, nemlig faglig fordypning. Det må i den forbindelse være lov å spørre om ikke norske universiteter bør få et mye større og mer helhetlig ansvar for all lærerutdanning. Svake fagmiljøer Ommundsen legger til at han ikke frykter at høyskolene skal overta all lærerutdanning, som mange har spådd. Fagmiljøene er for svake ved mange av de rundt 25 høyskolene som i dag tilbyr lærerutdanning, og ser vi på antall studenter innen PPU, burde noen gripe fatt i problemet med å tilby undervisning innen dette feltet med et årlig inntak på helt ned i åtte studenter! Her har de lokale interessene tatt helt av. Det blir spennende å se hva Jahr-innstillingen om lærerutdanningen inneholder. Med de initiativene som nå skjer uavhengig av signaler i innstillingen, kan det lett fortone seg slik at selve innstillingen ligger bak de nyutviklingene som nå skjer på forskjellige steder i landet. Jan B. Ommundsen. (Foto: O. Kvammen) Så etter ditt syn vil ikke en femårig integrert lærerutdanning true universitetenes opplegg? Universitetenes lektorutdanning bygger på prinsippet om fordypning i to fag, der ett av fagene år sin fortsettelse i en mastergrad. De femårige løpene som lærerhøyskolene utvikler, er rettet mot grunnskolen og avsluttes med en master som er mer generell og ikke knyttet til et bestemt skolefag. Dersom den fremtidige strukturen blir 3+2, bør I høgskoler kan man ta 60 studiepoeng i matematikk som i stor grad dreier seg om deler av videregående skolepensum pluss fagdidaktikk, mens studenter ved et universitet må arbeide med fag som bygger på pensum i matematikk fra vgs. Dette betyr ikke at utdanningen fra høgskole er dårligere for en grunnskolelærer enn den fra universitetet, men for å kunne undervise vg2 og vg3 må fagkravene være noe helt annet. Professor Odd Valdermo ved Universitetet i Tromsø i Nordlys Lektorbladet nr. 6-08

17 g fordypning på universitetsnivå høyskolene samarbeide med universitetene for å tilby masternivå. Det må ikke gå inflasjon i utvikling av mastere rundt om på alle 25 institusjonene. Dersom dette blir fulgt, ser jeg ingen særlig stor konkurransesituasjon. Ytre press Mange vil ha bort lektortittelen Ja, Universitetet i Oslo har stått imot ytre press i den saken og holdt på betegnelsen lektor- og adjunktprogrammet. Det har ikke vært uproblematisk. I en ny revisjon av studiet som ferdigstilles i løpet av våren 2009, vil høyst sannsynlig det femårige løpet bli betont ytterligere ved at programmet får betegnelsen lektorprogrammet. Rådgiver Norsk Lektorlag er i sterk vekst. Vi er organisasjonen for de høyest utdannede lærerne og de beste orkestermusikerne i Norge. Vi arbeider for kvalitet i skolen og er en aktiv aktør i samfunnsdebatten om utdanningspolitiske spørsmål. Norsk Lektorlag er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne. Vi vil nå styrke sekretariatet med en ny rådgiver. Kjerneoppgaver: - tariffarbeid - utredning av fagpolitiske spørsmål - høringssvar - rådgivning av medlemmer og tillitsvalgte - kursvirksomhet Kvalifikasjonskrav: - universitets- eller høyskoleutdannelse - god samfunnsforståelse, med særlig interesse for skole- og utdanningsspørsmål - gjerne arbeidserfaring fra skole eller annen utdanningsinstitusjon gjerne erfaring fra organisasjonsarbeid og forhandlinger svært god muntlig og skriftlig formuleringsevne svært gode IKT-ferdigheter Personlige kvalifikasjoner vil bli tillagt vekt, og vi søker en utadvendt, selvstendig, analytisk og systematisk person med stor arbeidskapasitet og evne til samarbeid og relasjonsbygging. Norsk Lektorlags sekretariat er en IA-bedrift med et lite, travelt og hyggelig arbeidsmiljø med sentral beliggenhet i Oslo. Vi tilbyr varierte arbeidsoppgaver med mulighet for faglig oppdatering og utvikling, fleksibel arbeidstidsordning, kantineordning, pensjonsordning og konkurransedyktig lønn. Spørsmål om stillingen rettes til generalsekretær Otto Kristiansen, / Søknad med CV sendes elektronisk innen 30. januar 2009 til Lektorbladet nr

18 IB-elever i Gjøvik impone 21 IB-elever ved Gjøvik videregående skole gikk i år ut med toppresultater nesten én karakter høyere enn verdensgjennomsnittet. Ingen av dem strøk, og annenhver elev var blant de fire prosent beste IB-elevene i verden. De to beste elevene fikk aller beste karakter (7) i fem fag. Vurdering Elevene liker utfordringer Lektor Ivar Brandt, som er skolens IB-koordinator, er godt fornøyd med resultatet. Elevene setter pris på å komme i en klasse med mer motiverte medelever og møte engasjerte lærere med stor fagkompetanse. Vår erfaring er at utfordringer og høye krav faktisk kan virke meget positivt. Elevene lærer dessuten mye av å måtte arbeide i mellomtimer, produsere regelmessige innleveringer, gå på tutortimer og delta aktivt i timene. Det er også god samarbeidsånd i IB-klassen. Metodene varierer selvsagt noe fra fag til fag, men alle lærerne er tydelige ledere, sier han. I IB-systemet er faglærene ansvarlige for uformell underveisvurdering, mens tellende sluttvurdering skjer på grunnlag av utvalgte elevarbeider det siste året og internasjonale eksamensoppgaver i alle fag. Alt rettes av eksterne IB-sensorer. IB-karakterene er internasjonale, og det er ingen lokale tilpasninger. De er mer kriteriebasert enn i Norge, og nivået har holdt seg i over 30 år. I tillegg til å vurdere akademiske ferdigheter oppmuntrer IB elever og lærere til å fremme interkulturelle ferdigheter. Eksamensoppgavene er utformet slik at de støtter god klasseromsundervisning og læring, sier Brandt. Kvalitetssikring Da IB-linjen ved Gjøvik videregående skole skulle starte, fikk Brandt og hans kolleger god hjelp fra andre norske skoler med IB-tilbud, særlig fra kolleger i Sandefjord og Lillestrøm. IB-systemet forutsetter at faglærerne holder seg løpende orientert via fagsider på Internett, og Ivar Brandt International Baccalaureate (IB) er et tilbud ved over 2000 skoler i 124 land, og eksamen kvalifiserer til opptak ved universiteter og høyskoler verden over. Undervisningsspråket ved de 20 norske skolene som har IB-linje, er engelsk (bortsett fra i morsmål og fremmedspråk). Skolene benytter også engelskspråklige lærebøker. Det to-årige IB-kurset bygger på 1. klasse i videregåande opplæring. IB-elevenes eksamensbesvarelser (til sammen ca. 15 deleksamener pr. elev) vurderes av eksterne sensorer fra hele verden. Karakterskalen går fra 1 til 7 med 7 som beste karakter. Fagkombinasjonen på IB må inneholde morsmål, fremmedspråk, samfunnsfag og minst to realfag på både Vg2 og Vg3. Kroppsøving, et kreativt fag, frivillig arbeid, kunnskapsteori og en selvvalgt fordypningsoppgave hører også med. Undervisningen skal ha et globalt fokus og være kritisk verdiorientert. 18 Lektorbladet nr. 6-08

19 rer det forventes at de deltar på seminarer annethvert år. Her treffer de kolleger fra hele Europa, slik at de kan kvalitetssikre egen praksis. Men mangel på kursmidler og tidsressurser ved fravær gjør at de ikke får utvekslet erfaringer skolene imellom så ofte som ønskelig. Et mer organisert nasjonalt samarbeid er et savn, forteller han. Presise læreplaner Etter Ivar Brandts syn har norsk videregående skole en del å lære av IB-systemet. Et eksempel er læreplanene, som er langt mer presise og konkrete både når det gjelder læringsmål og vurderingskriterier. Egne veiledninger som tolker vurderingskriteriene og gir konkrete eksempler på oppgaveløsning i ulike fag, er til god hjelp. Hvert år utarbeides det sensorrapporter som gjennomgår oppgaven på ulike karakternivåer. De inneholder også gode råd til faglærerne om undervisningen. Innretningen på de sentralt gitte eksamensoppgavene varierer naturligvis fra fag til fag, men kravet til kunnskaper, fordypning og til bruk av metoder og analyse er grunnleggende. Jeg opplever at det er bedre samsvar mellom IB-læreplaner og eksamen enn hva som er tilfellet i norsk videregående skole. Gode tilbakemeldinger Tidligere elever sender ofte brev til Gjøvik videregående skole fra studiesteder i inn- og utland. Mange skriver at IB-kurset har gitt dem et forsprang spesielt når det gjelder arbeid med lærestoff på engelsk, men også på andre måter: Mange sier de har lært å jobbe selvstendig, fått trening i å skrive oppgaver og å takle eksamensoppgaver på universitetsnivå. Karakterskalen i IB-programmet går fra 1 til 7. Vurderingen i programmet består av innleveringer og laboratorieforsøk som vurderes av skolenes lærere, «internal assessment», og eksamener som blir vurdert av tilfeldig utvalgte og anonyme sensorer. Elever som tar diplomprogrammet, har eksamen i alle fagene, som regel tre i «standard level»-fag og tre i «higher level»-fag. En eksamen kan vare fra 45 minutter (gjelder flervalgsdelen i realfagseksamenene) til 2,5 timer (for del tre av historieeksamen på «higher level»). De ulike eksamenene i enkeltfag er vektet etter hvor mye de forteller om elevens kunnskap, og tilfredsstillingsprosenten for hver del blir vektet, lagt sammen med de andre og gir den endelige prosenten. Denne blir så sammenlignet med en poengstige fra 1 til 100 som fastsetter hvilken karakter eleven har rett på i det aktuelle faget. Karakterkravene i de ulike fagene er i hovedsak kriteriebasert, og blir til slutt finjustert, slik at grensene vil variere noe fra år til år og fra fag til fag. Således er for eksempel poenggrensen for karakteren 7 i et fag som historie på 69 %, mens den ligger på 82 % i engelsk A2-språk. «Extended Essay» og «Theory of Knowledge» blir vurdert på en bokstavskala fra A (best) til F (strykkarakter), og ved hjelp av en matrise blir det fastsatt poengsum fra 0 til 3 ut fra hvilken karakter en elev har fått på disse elementene. En elev som har skrevet et «Extended Essay» vurdert til A og har karakteren B i «Theory of Knowledge», vil for eksempel få 3 poeng. Karakterene for hvert enkelt fag og poengsummen for «Extended Essay» og «Theory of Knowledge» legges sammen. En må oppfylle visse kriterier for å få utdelt diplomet; disse inkluderer at en ikke kan få mindre enn 24 poeng totalt, at en ikke kan få mindre enn karakteren 3 på «higher level»-fag, og at en ikke kan ha karakteren 1 i noe fag. Lektorbladet nr

20 Minnepenn skal hindre eksamensjuks Økende bruk av digitale eksamener, der elevene skriver besvarelser og gjør oppgaver på sine egne datamaskiner, kan etter manges mening lett føre til mer juks. Men nå har forskere ved Norsk Regnesentral funnet en løsning på dette problemet. Åpen og plattformuavhengig løsning For eksamensvaktene er det umulig å sjekke at pc-ene ikke inneholder ikketillatte hjelpemidler som elevene kan ha installert. Det er heller ingen hemmelighet at teknologikyndige elever lett kan få tilgang til hjelpemidler som filer, programmer, chattesider, trådløse soner eller nettverk basert på infrarød eller bluetooth-teknologi. Det er en utfordring å stenge alle trådløse nettverk effektivt under den digitale eksamen og å styre elevene slik at de kan levere besvarelsen via internett til prøvegjennomføringssystemet i Utdanningsdirektoratet, sier Truls Fretland i Norsk Regnesentral til Lektorbladet. Løsningen som han og Wolfgang Leister har utviklet, er basert på et spesialtilpasset operativsystem fra en minnepenn som inneholder all nødvendig programvare, og som styrer tilgangen til hjelpemidler. Den er åpen og plattformuavhengig og kan brukes på alle typer pc-er. I tillegg er den meget enkel å administrere, samtidig som elevens pc ikke forandres, Truls Fretland understreker Fretland. Elevene kan på den måten bruke sin egen bærbare datamaskin under eksamen, men får kun tilgang til et begrenset og sikkert system. Etter eksamen er elevens pc uforandret. Det er kun brukt fri programvare, slik at det ikke oppstår lisenskostnader for skolene. Bare tillatte nettsider er tilgjengelige Under eksamen vil elevsystemet kjøre en tilpasset variant av Linux-systemet Ubuntu. Elevsystemet vil kun inneholde programvare som er nødvendig for gjennomføring av eksamen. Bare tillatte nettsider vil være tilgjengelige, og nettverkstilgangen vil være begrenset til skolens eksamensnett. På denne måten vil elevene i mindre grad fristes til å jukse, sier Truls Fretland. Før eksamensstart settes minnepinnen i elevens avslåtte datamaskin. Etter oppstarten tastes kandidatnummeret inn, og pc-en sender jevnlig melding til administrasjonsmodulen om at den er på nett. Dette er viktig siden en omstart av maskinen kan gi eleven tilgang til dokumenter på egen harddisk, samt tilgang til ikke-godkjente nettverk. Det var Møre og Romsdal fylkeskommune som gav Norsk Regnesentral (NR) i oppdrag å utvikle en fri programvareløsning for å hindre juks ved bruk av pc ved eksamen. Utviklingen ble finansiert med tilskudd fra Fornyings- og adminstrasjonsdepartementet (FAD). 20 Lektorbladet nr. 6-08

IB International Baccalaureate

IB International Baccalaureate IB International Baccalaureate Er du glad i engelsk? interessert i å studere i utlandet? opptatt av å komme vel rustet på universitetet? tiltrukket av et internasjonalt miljø? klar for utfordringer? Da

Detaljer

IB Diploma Programme International Baccalaureate

IB Diploma Programme International Baccalaureate IB Diploma Programme International Baccalaureate Nytt internasjonalt program på Spjelkavik vgs fra høsten 2012 IB Diploma Programme er toårig og går over Vg2 og Vg3 Bygger på Vg1 fra studieforberedende

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB International Baccalaureate (IB) og Pre-IB INTERNATIONAL BACCALAUREATE (IB) INTERNATIONAL BACCALAUREATE (IB) IB-linjen finnes på over 2000 skoler i nesten 150 land. Dette er noe for deg som vil studere

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

Haugjordet ungdomsskole

Haugjordet ungdomsskole 2012 Haugjordet ungdomsskole FREMMEDSPRÅK OG FORDYPNING I ENGELSK Haugjordet ungdomsskole tilbyr språkene tysk, fransk, spansk og fordypning i engelsk. Alle elever skal velge ett av språkene. I følge læreplanen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB International Baccalaureate (IB) og Pre-IB 2 International Baccalaureate (IB) IB-linjen finnes på over 2000 skoler i nesten 150 land. Dette er noe for deg som vil studere videre på universitet i utlandet

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1 OSLO KATEDRALSKOLE Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1 Oslo katedralskole - Fagvalg for skoleåret 2016/2017 Forord Hensikten med dette heftet er å gi deg en orientering om

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Innhold. Realfag - Økonomi - Internasjonal Kommunikasjon. Om OPG 3. Linjevalg 1. år 5. Reallinjen 7. Økonomilinjen 9. Internasjonal Kommunikasjon 11

Innhold. Realfag - Økonomi - Internasjonal Kommunikasjon. Om OPG 3. Linjevalg 1. år 5. Reallinjen 7. Økonomilinjen 9. Internasjonal Kommunikasjon 11 - ditt forsprang! Om OPG 3 Linjevalg 1. år 5 Reallinjen 7 Økonomilinjen 9 Internasjonal Kommunikasjon 11 Slik Søker du 13 Søknadsskjema 14 Innhold OPG tilbyr 3 linjer som alle er studiespesialiserende:

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

Studiespesialisering og Sciencelinja

Studiespesialisering og Sciencelinja Studiespesialisering og Sciencelinja Greåker Vgs Du som leser dette, står antagelig foran et viktig valg: Hvilken videregående skole og utdanningsprogram skal jeg søke på? La det være sagt med en gang:

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs FAGVALG VG2 Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs Hvem er vi? Bente Saue Studierektor og fagansvarlig E-post: bente.saue@vfk.no Jan-Morten Hildrum Yrkes- og utdanningsrådgiver

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

16/17 EN KRISTEN INTERNATSKOLE PÅ SØRLANDET SKOLETUR 2015

16/17 EN KRISTEN INTERNATSKOLE PÅ SØRLANDET SKOLETUR 2015 16/17 SKOLETUR 2015 EN KRISTEN INTERNATSKOLE PÅ SØRLANDET STUDIESPESIALISERING MED PROGRAMOMRÅDENE FOR: LFAG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Søk via VELKOMMEN TIL

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Kunnskapsløftet Innført fra høsten 2006 Nasjonale gjennomgående læreplaner for grunnskole og videregående skole Grunnskolen: Satsing på å skrive, tale,

Detaljer

Pensum på norsk eller engelsk?

Pensum på norsk eller engelsk? Vera Schwach Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking Språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning 1. Oppdraget 2. Innramming 3. Hva NIFU har gjort 4. Foreløpig oppsummert, «det gikk

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget

Detaljer

Steinerskolen Videregående skole

Steinerskolen Videregående skole Steinerskolen Videregående skole Studiekompetanse og allsidig utvikling. Vi tilbyr Studiekompetanse tilsvarende studiespesialiserende program, allmenne fag i offentlig skole. Du får en variert skoledag

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Programfag til valg / PTV

Programfag til valg / PTV Programfag til valg / PTV Studie- og yrkesveiledning Lokal læreplan for ungdomstrinnet, 2006-2007 Kjenn skole Programfag til valg skal : 1. Gi elevene muligheter for valg som skal bidra til økt engasjement

Detaljer

14/15 EN KRISTEN INTERNATSKOLE PÅ SØRLANDET

14/15 EN KRISTEN INTERNATSKOLE PÅ SØRLANDET 14/15 EN KRISTEN INTERNATSKOLE PÅ SØRLANDET STUDIESPESIALISERING MED PROGRAMOMRÅDENE FOR: REALFAG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Søk via www.drottningborg.vgs.no

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer