2008/ project: Health, Safety and Environment (HSE) in the Work place, Bulgaria

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2008/108471 project: Health, Safety and Environment (HSE) in the Work place, Bulgaria"

Transkript

1 2008/ project: Health, Safety and Environment (HSE) in the Work place, Bulgaria Takk for invitasjonen. HMS og vernearbeid i Norge. Mitt navn er Kjell Erik Bogen og kommer fra Fellesforbundet i Norge. Jeg satt forleden og leste en forskningsrapport om erfaringsutveksling mellom de nordiske og baltiske land. I den rapporten var det en rekke forhold som var avgjørende for om det var mulig og i hvilken grad det lar seg gjøre å få til en utveksling av erfaringer. Ut i rapporten kom det frem en figur som spesifiserte enkelte element som var viktig. Det tok utgangspunkt i et rammeverk bestående av lovverk, aktører og finansielle rammer for erfaringsoverføring. I min innledning skal jeg snakke litt om HMS arbeid i Norge, - fortelle litt om hvilke erfaringer vi har, men jeg velger å starte litt med vårt rammeverk for arbeidet med HMS, - slik at dere skal få et bakteppe og en forståelse for hvorfor det fungerer som det gjør i Norge. I dag er det satt at inntil en time med innledning fra Norge for deretter å ta en diskusjon videre. Jeg tenker at det er fornuftig av med å starte med en rask gjennomgang av Fellesforbundets struktur og fortelle litt om min egen bakgrunn. Fellesforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i privat sektor. Ta med noen lysark Forbundets hjemmesider (sett inn link til forbundets hjemmesider på nett) Jeg vil innledningsvis si at jeg har begrenset kunnskaper om dere, hvordan dere jobber som tillitsvalgte, hvordan dere er organisert, hvordan deres lov og avtaleverk er. For meg er dette en stor utfordring på grunn av at jeg opplever hverdagen sett fra Norge med vårt system og vår måte å arbeide på. Jeg kan dessverre ikke forstå eller snakke bulgarsk så vi må benytte

2 tolk. Det kan gi oss noen utfordringer og jeg vet over hode ikke hva tolken sier til dere, men det bruker stort sett å gå bra. Jeg har blitt utfordret til å ta for meg en rekke problemstillinger innen HMS. Det er ikke alle problemstillingene som jeg er ekspert på, men jeg skal forsøke så godt jeg kan. Som dere ser av programmet vil jeg i dag og i morgen gå gjennom hvordan vi Norge arbeider hvilke utfordringer vi har og har møtt. For å få forklart dette på en grei måte er vi avhengig av å se litt på lov og avtaleverk i tillegg til å se på hvilke faktorer som får ting til å fungere og hvilke faktorer som gir det motsatte resultatet. Det er spesielt to faktorer som jeg vil komme innom en rekke ganger i løpet av disse to dagene. Tillit samarbeid - Hvordan skape tillit og hvordan få til samarbeid. Videre er det viktig at vi ser på tillitsvalgtes rolle, verneombudenes rolle og arbeidsgivers rolle i HMS arbeidet og den rolle arbeidstilsynet har. Jeg vil her se på det trepartsamarbeidet som er utviklet og de rollene som hver enkelt har i forbindelse med HMS. Trepartssamarbeid vil si arbeidsgivere arbeidstakere og myndighetene. Hvis det er noen oppklarede spørsmål kan dere ta det etter hvert. Også kan vi ta en debatt til slutt. Som en del av bakteppe ønsker jeg å starte med å si litt om Norge. Norge er et monarki med et parlamentarisk system. Fundamentet for det norske samfunn ligger i et godt utbygd demokrati. Ytringsfriheten setter vi veldig høyt og alle kan ta del i debatter i det offentlige rom. Ytringer og kritikk enten av systemer eller saker kan føres over alt og av alle. Vi har et åpent samfunn med veldig stor grad av frihet. Befolkning i Norge er på så vi er et forholdsvis lite land. 78 % av befolkning bor i byer. På begynnelsen av 1900 tallet var Norge veldig fattig. Muligens et av Europas fattigste land. Fra dette tidspunkt og frem til i dag har vi gjennomgått en veldig utvikling. Både økonomisk og i forhold til utøvelse av demokrati og den enkeltes medbestemmelse. Når jeg sier medbestemmelse tenker jeg ikke bare på politisk medbestemmelse, men også utvikling av medbestemmelsesrett ute på våre arbeidsplasser. Vi i Norge har i dag en veldig stor offentlig sektor. Helsevesenet (lege, sykehus, behandlinger) er i stor grad offentlig, skoler og utdanning det samme. Vi har i Norge en folketrygdlov som skal gi alle i Norge en mulighet til å berge seg økonomisk i en hver situasjon. Hvis en blir arbeidsledig, arbeidsufør, alderspensjonist eller syk har vi støtteordninger som gir en økonomisk trygghet. Den økonomiske tryggheten gir alle en mulighet til en viss levestandard (og problemer med korrupsjon er fraværende.??) Hvis du sammenligner Norge med andre

3 land finner du ut at dette er et av de faktorene som gjør Norge spesielt. Setter du sammen demokrati og medbestemmelse, ytringsfrihet, økonomisk sikkerhet så har vi det meget bra oppe i Norge. Dette har ikke kommet av seg selv. Vi har kjempet gjennom rettigheter og fått plikter gjennom lovverk og avtaleverk. Vi har deltatt i utformingen og gjennom dette fått både eierskap til innholdet, og fått en innrettning som vi kjenner oss igjen i slik at vi ser det passer for oss. Våre rettigheter og plikter er nedfelt i Lov og avtaleverk. Jeg har lyst til å si litt om lovverk og avtaleverk i Norge. Starter først med avtaleverket.(lysark) Avtaleverket er bygd opp på følgende måte. Del I) Hovedavtale LO NHO (hovedorganisasjonene) Del II) Overenskomst NI og FF (Landsforeninger og forbund) Del III) bedrift klubb (partene på bedrift/virksomhet) Hovedavtalens historie starter i Hele avtalen er fremforhandlet under fredsplikt. Det vil si ingen har streikerett hvis en ikke blir enige under forhandling. I Hovedavtalen er det definert hvilke plikter og rettigheter partene har. Det som er viktig her er at det er fremkommet enighet om hvordan partene i arbeidslivet skal opptre, hvilke fullmakter vi har osv. Hensikten med denne delen av avtalen er å få ned konflikt nivået, og samtidig få til et samarbeid på bedriften. Jeg bruker å si en ting som det ofte blir diskusjon om. Arbeidsgivere og arbeidstakere har samme målsetting. Vi går på jobb for å skal skape størst mulig overskudd for bedriften. Høy produktivitet er viktig, lavt sykefravær, få arbeidsulykker er viktig, trivsel og motivasjon er viktig. Det er først når vi skal fordele overskuddet i bedriften vi kan være uenige. Uten overskudd er det ingen ting å fordele. For å få til dette er vi avhengig av å samarbeide med ledelsen, arbeidstakerne er en resurs som kan gi større fortjeneste for bedriften hvis en blir involvert. Dårlig arbeidsmiljø gir lavere produktivitet, høyt sykefravær gir lav produktivitet, når arbeidstakerne ikke trives eller er umotiverte blir produktiviteten lavere. Vi stiller oss spørsmålet: Hva kan vi som arbeidstakere gjøre for at bedriften skal gå bedre?? Men gjør vi dette kun for at arbeidsgiver skal bli rikere??? Nei selvfølgelig ikke. Vi skal ha et bedre arbeidsmiljø og vi skal ha vår del av verdiskapingen. Fordeling av verdier skjer gjennom forhandlinger mellom organisasjoner enten sentralt eller ut på den enkelte bedrift.

4 Del to i avtalestrukturen i Norge er på forbund- landsforeningsnivå. Det er nasjonalt nivå og avtalene blir gjeldende for hele landet bransjevis. Eksempel metallindustri eller byggeindustri. Fellesforbundet har 47 ulike avtaler og i privat sektor er det om lag 130 avtaler. Det tredje nivået er ute på den enkelte bedrift. De skal følge bestemmelsene i avtaleverket og bygge videre på disse gjennom lokale forhandlinger. Hvis våre avtaler skal fungere på nasjonalt nivå er vi avhengige av å stå sammen på arbeidstakersiden, men vi er også avhengige av at arbeidsgiversiden er godt organisert og at de vi forhandler mot er representativ for bransjen. Det høres kanskje litt rart ut at en arbeidstakerside ønsker en godt organisert arbeidsgiverside, men tanken er kort å greit at det er større muligheter for at avtaleverket blir etterlevd på denne måten. Vi ser at i de delene av arbeidslivet hvor det er liten grad av organisering på arbeidsgiversiden at arbeidere blir utnyttet og at arbeidsmiljøet blir dårligere ivaretatt. For eksempel innen jordbruket. Hvilke bestemmelser kan vi legge på hvilket nivå? På hovedavtalenivå har vi i Norge bestemmelser om tillitsvalgtes rettigheter og plikter, arbeidsgivers rettigheter og plikter, og verneombudenes rettigheter og plikter, bestemmelser om arbeidsmiljøutvalg, bedriftshelsetjeneste og opplæringstiltak. Jeg vil komme tilbake til dette litt senere. På det neste nivå kan en legge inn bestemmelser om for eksempel vernetiltak, samarbeidstiltak, opplæringstiltak osv. tilpasset den enkelte bransje etter behov. Dette nivået i avtaleverket ligger nærmere den enkelte bransje og vil av den grunn føles mer konkret for den enkelte. Det siste nivået er ut på den enkelte bedrift, hvor det blir konkretisert behov tilpasset foretaket og foretakets ansatte. Vi snakker om de ulike rollene som arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud har. Senere skal jeg komme inn på verneombudets rett til å stanse arbeid. Jeg ønsker å definere de ulike

5 rollene for å kunne beskrive hvilken tekning som ligger bak og hvorfor vi Norge har laget våre bestemmelser som vi har. For oss er en tillitsvalgt en arbeidstaker som velges til å representere oss i saker mot bedriften/ virksomheten. Tillitsvalgt er en representant som kommer fra de ansatte organiserte og blir valgt på grunn av at et flertall av arbeiderne har tillit til vedkommende. De saker som tillitsvalgte tar seg av, er relatert til kollektive avtaler hvor vedkommende forplikter samtlige organiserte arbeidstakere i saker som omhandler lønns og arbeidsvilkår. ( Tillitsvalgtes forhandlingsfullmakter ligger i overenskomsten. -nivå II som jeg pratet om for litt siden). Verneombud blir også valgt blant de ansatte. Trenger ikke å være en arbeidstaker som er organisert men for oss er det naturlig at vedkommende er organisert. De arbeidsoppgaver verneombudet har er hjemlet i avtaleverket og i lovverket og omfatter verne oppgaver, herunder en rett og plikt til å stanse farlig arbeid. Hvis denne personen samtidig er tillitsvalgt og det oppstår en situasjon med farlig arbeid samtidig som det pågår en forhandling, kan arbeidsgiver tro at arbeidet blir stoppet på grunn av forhandlingssituasjonen og ikke på grunn av det farlige arbeidet. Verneombudet har en spesiell stilling og bør ikke settes i en slik situasjon. Derfor bør vi ikke ha to roller samtidig. Min anbefaling til våre lokale klubber er å velge to personer til å inneha disse vervene. Arbeidsgivers plikter ligger nedfelt i lovverk og avtaleverket. Arbeidsgiver er forhandlingsmotpart på den ene siden og ansvarlig i forhold til arbeidsmiljø på den andre siden med de forpliktelser som ligger der. Frem til nå har jeg snakket veldig generelt om avtaleverk og systemer. Videre ønsker jeg å se nærmere på hvilke bestemmelser vi har i lovverket. Arbeidsmiljøloven eller lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern med mer som den heter har bestemmelser knyttet til verneombud og arbeidsmiljøsamarbeid. Før vi begynner å prate om lovtekster må jeg nevne arbeidstilsynet. (sett inn link til arbeidstilsynet sine hjemmesider på nett) Dette er et offentlig organ/ tilsynsmyndighet som er uavhengig av bedrifter, og hovedoppgaven deres er å ivareta loven med forskrifter. Forskrifter er bestemmelser som presiserer hvordan loven er på de ulike områdene. For eksempel

6 stillasforskriften forteller hvordan bygging, ombygging av stillaser skal foregå, asbestforskriften forteller hvordan en skal handtere asbest osv. I arbeidsmiljøloven - kapitel 6 verneombud - sier at alle virksomheter over 10 arbeidstakere skal velge verneombud. Hvis det er under 10 ansatte kan det avtales at det ikke skal velges ombud. Direktoratet for arbeidstilsynet kan imidlertid beslutte at det skal velges selv om de lokale parter har bestemt noe annet. For bedrifter over 10 ansatte kan det også velges flere enn en person til å ivareta verneombudsoppgavene og da skal det bland disse velges et hovedverneombud. Antallet avgjøres i forhold til organiseringen av arbeidsplassen. Uansett skal et enkelt verneombud ikke ha større ansvarsområde enn at vedkommende har oversikt og kan ivareta sine oppgaver på en ansvarlig måte. De som fastsetter verneområdene er arbeidsmiljøutvalget. Dette utvalget kommer jeg tilbake til om en liten stund. Når verneombudet er valgt skal arbeidsgiver gi arbeidstilsynet beskjed om hvem som er valgt og for hvor lenge vedkommende har vervet. Det er også viktig at de ansatte får vite om hvem som er deres verneombud. Uten dette er det vanskelig å fremme saker om forbedringer eller å varsle om det er situasjoner som bør kartlegges. Her snakker vi om å gi den enkelte mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for sitt eget arbeidsmiljø. Verneombudets oppgaver er også nedfelt i loven. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd ivaretatt i henhold til loven. Spesielt skal verneombudet passe på at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare. At verne innretninger og personlig verneutstyr er tilstede i passende antall og at de er i forsvarlig stand. At arbeidstakerne får den nødvendig instruksjon, øvelse og opplæring. Det er også verneombudets oppgave å tilse at melding om arbeidsulykker blir sendt. Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre fare skal arbeidsgiver gis beskjed. Hvis forholdet ikke blir utbedret skal verneombudet gi arbeidstilsynet beskjed. Dette er ikke en fullstendig liste over oppgaver. Departementet eller myndighetene har utgitt en forskrift som forklarer dette fullstendig.

7 Verneombudet har også rett til å stanse arbeid hvis det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv og helse og faren ikke straks kan avverges. Eksempel på dette kan være handtering av asbest uten verneutstyr, arbeid i stillaser som ikke er tilstrekkelig sikret osv. arbeidsgiver skal straks få beskjed, og stansen varer til forholdet er utbedret eller at arbeidstilsynet har tatt stilling til stansen. Verneombudet er ikke erstatningsansvarlig for skade som påføres virksomheten som en følge av stansen. Vi har også i Norge særskilte bestemmelser om regionale verneombud innen noen bransjer. Hvis det blir tid i morgen kan jeg gå inn på disse ordningene. Alle disse oppgavene som påligger verneombudene har de i utgangspunktet ikke kunnskaper om. Dette må læres og på opplæring er det også noen bestemmelser. Men disse er ganske enkel. Arbeidsgiver skal sørge for at det gis opplæring. Arbeidsgiver skal gi verneombudet tilstrekkelig tid til opplæring. Arbeidsgiver skal dekke alle utgifter til opplæringen og arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet ikke taper penger på at vedkommende har vervet. I tillegg skal verneombudet ikke få forringet sine lønns og arbeidsvilkår. Hvordan kan vi få ledelsen til å engasjere seg. I Norge vil en ulykke medføre et straffeansvar hvis det avdekkes brudd på regelverket. Det er mulighet til å bli dømt til fengsel eller få pålegg enten om å endre rutiner eller ved bøter. Vi ser også at det er økonomisk lønnsomt å arbeide for et bedre arbeidsmiljø. I Norge må vi se dette i sammenheng med arbeidsgivers plikt til å betale full lønn til ansatte de første 14 dagene i en sykdomsperiode. Sykemeldinger utover dette betales fra det offentlige. Videre er det masse forskning som viser at en arbeidstaker med godt arbeidsmiljø er mer produktiv. Alle disse punktene vil kunne virke som en motivasjonsfaktor for arbeidsgiver i arbeidet med å forbedre arbeidsmiljøet. Produktivitet og kostnader forbundet med skader og sykefravær er noe som Norske arbeidsgivere er opptatt av og noe som medfører at de selv tar initiativ til å foreslå endringer både ute på den enkelte arbeidsplass, men også for å få forbedringer i lovverk og avtaleverk. Grunnen til at de selv også er pådrivere tror jeg kommer av for det første at de ser at de selv er tjent med et bedre arbeidsmiljø, og for det andre at det blir konkurranse vridende hvis de

8 andre bedriftene som de konkurrerer med slippe å gjennomføre tiltakene. I tillegg til dette kan det jo være en og annen arbeidsgiver som har litt omløp i hode også. Når det gjelder opplæring har vi også bestemmelser i hovedavtalen om hvilken opplæring som skal gis og at dette skal være på minimum 40 timer så fremt partene (sentrale parter - ikke ute på bedriftene) ikke har bestemt noe annet. Jeg vil avslutte denne delen med å fortelle litt om arbeidsmiljøsamarbeid. I følge arbeidsmiljøloven har alle bedrifter over 50 ansatte plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg. Arbeidsgiver og representanter fra arbeidstakerne og verne- helse personell skal være representert. I bedrifter mellom 20 og 50 ansatte kan det være arbeidsmiljøutvalg hvis en av partene krever det. Når det gjelder arbeidsmiljøutvalg kan arbeidstilsynet forlange at det opprettes i mindre bedrifter på samme måte som valg av verneombud. Videre er det mulig å opprette underutvalg. Så fort arbeidsmiljøutvalget er opprettet skal det lokale arbeidstilsyn få beskjed om hvem som er med, og det skal informeres på arbeidsplassen ved eget oppslag. Oppslaget ute på arbeidsplassen er veldig viktig for at de ansatte skal kunne se hvem som er med og hvem de kan henvende seg til. De oppgaver som er tillagt arbeidsmiljøutvalget er at de skal tilse at det er et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og i tillegg delta i planlegging og utviklingen av bedriftens HMS arbeid. De skal behandle spørsmål om bedriftshelsetjenesten og vernetjenesten, opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet som har betydning for arbeidsmiljøet. Gjennomgå virksomhetens HMS planer. Med mere. Som dere har hørt har vi i Norge et lovverk som tar hensyn til arbeidstakernes helse miljø og sikkerhet. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for gjennomføringen, men arbeidstaker har også plikt til å delta. HMS arbeidet er godt forankret ute på den enkelte bedrift og hvor det er arbeidsmiljøutvalg som har i oppgave å påse at det jobbes forsvarlig. Arbeidsmiljøutvalgene kan ha flere underutvalg som har samme målsetting, men jobber med ulike ting. Et av utvalgene kan være AKAN som skal være støtteapparat for arbeidstakere med alkohol problemer. Det velges verneombud som har sin rolle i vernearbeidet. Videre har jeg nevnt hvordan koblingen er mot lov og avtaleverk. Jeg har ikke gått inn på den praktiske siden som for

9 eksempel valgprosesser, nettverksbygging, prosjekter for det har jeg tenkt å diskutere med dere i morgen. Når det gjelder avtaleverket har vi tre ulike nivåer og HMS blir behandlet i alle tre. Det som er utfordringen vår er på hvilket nivå skal vi ta inn bestemmelser og hvordan innrettningen skal være for at arbeidsgiver og arbeidstaker skal kjenne seg igjen. Det er jo også et moment at involvering av de ansatte og bedriften gir større eierskap til bestemmelsene og gjennom dette større sjanse til at bestemmelsene etterleves. Trepartssamarbeidet er bra utbygget i Norge og fungerer bra innen HMS. Vi har tilsynsmyndigheter spredt rundt om i landet og er organisert på en slik måte at vi kan håndtere lovverket på en grei måte. Under punkt prosjekter i morgen vil jeg si litt mer om trepartssamarbeid og hvordan vi jobber for å få forbedret lovverk med forskrift.

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Opplæring av verneombud.

Opplæring av verneombud. Opplæring av verneombud. Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte. I utgangspunktet skal opplæringen være på minst 40 timer,

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen Roller i arbeidsmiljøet: Verneombudets rolle HVO AMU Saksgang i AMU-saker Case-oppgave Bedriftshelsetjenesten v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen 1 Verneombudets rolle Arbeidsmiljøloven kap.

Detaljer

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Verneombudets etiske retningslinjer Etikk skiller seg fra moral

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling Hovedavtalen Avtaleverkets samarbeidsformer Regler for forhandlinger og konfliktløsning mellom partene LO - NHO Forbund - Landsforening Klubb - Bedriftsledelse Organer for og bestemmelser om samarbeid

Detaljer

Leka kommune. Arbeidsmiljøutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.05.2016 Tidspunkt: 09:00

Leka kommune. Arbeidsmiljøutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.05.2016 Tidspunkt: 09:00 Leka kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.05.2016 Tidspunkt: 09:00 Arbeidsmiljøutvalg Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Jeg er verneombud i HFK

Jeg er verneombud i HFK Jeg er verneombud i HFK Arbeidsmiljøloven er utgangspunktet for verneombudets arbeid AML 1: : Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon,

Detaljer

Leka kommune. Arbeidsmiljøutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 18.01.2016 Tidspunkt: 09:00 10:30

Leka kommune. Arbeidsmiljøutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 18.01.2016 Tidspunkt: 09:00 10:30 Leka kommune Møteinnkalling Arbeidsmiljøutvalg Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 18.01.2016 Tidspunkt: 09:00 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

HÅNDBOK FOR VERNEOMBUD I RISSA KOMMUNE

HÅNDBOK FOR VERNEOMBUD I RISSA KOMMUNE HÅNDBOK FOR VERNEOMBUD I RISSA KOMMUNE 28.01.2016 1 Innhold 2 Verneombudene i Rissa kommune... 3 3 Organisasjonsstrukturen i Rissa kommune... 3 A) Administrativt:... 3 B) Politisk... 4 C) Arbeidsmiljøutvalget...

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 437. Du er valgt til verneombud

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 437. Du er valgt til verneombud Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 437 Du er valgt til verneombud Innhold Gratulerer................................................. 3 Opplæring................................................. 3

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Årsrapport for AMU 2014

Årsrapport for AMU 2014 Hattfjelldal kommune Årsrapport for AMU 2014 Rapport over arbeidsmiljøutvalgets virke i 2014 Behandlet av AMU som sak nr.: 6/14 Av arbeidsmiljøloven 7-2 (6) følger det at arbeidsmiljøutvalget hvert år

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437. Du er valgt til verneombud

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437. Du er valgt til verneombud Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437 Du er valgt til verneombud Innhold Gratulerer... 3 Opplæring... 3 Du skal ha tid til å gjøre skikkelig jobb... 4 Dine oppgaver som verneombud... 4 Kartlegging

Detaljer

Rollebeskrivelser verneombudstjenesten. Aker Solutions MMO A/S

Rollebeskrivelser verneombudstjenesten. Aker Solutions MMO A/S part of Aker Rollebeskrivelser verneombudstjenesten Aker Solutions MMO A/S 2010 Aker Solutions Tittel Status Koordinerende Hovedverneombud. ( K-HVO) Vara Koordinerende Hovedverneombud (Vara K-HVO) Prosjekt

Detaljer

OVERORDNET HMS-PLAN FOR ÅFJORD KOMMUNE

OVERORDNET HMS-PLAN FOR ÅFJORD KOMMUNE OVERORDNET HMS-PLAN FOR ÅFJORD KOMMUNE Gjelder for perioden januar 2015 desember 2019 HMS-PLAN ÅFJORD KOMMUNE PERIODEN 2015 2019 1 HMS-PLAN ÅFJORD KOMMUNE PERIODEN 2015 2019 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INFO

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget i Rissa Møtested: Rissa rådhus Blåheia Møtedato: 12.02.2016 Tid: 13:30

Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget i Rissa Møtested: Rissa rådhus Blåheia Møtedato: 12.02.2016 Tid: 13:30 Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget i Rissa Møtested: Rissa rådhus Blåheia Møtedato: 12.02.2016 Tid: 13:30 Forfall meldes til utvalgssekretær Veronika Aune som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

Verneombudets rolle og oppgaver. Gratulerer med valget som verneombud. Verneombudet er det grunnleggende leddet i vernetjenesten

Verneombudets rolle og oppgaver. Gratulerer med valget som verneombud. Verneombudet er det grunnleggende leddet i vernetjenesten Gratulerer med valget som verneombud. Verneombudet er det grunnleggende leddet i vernetjenesten Valg Opplæring Funksjonstid Verneområde Tid til oppgaven 3-2 Valg av verneombud Forskrift om organisering

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE For lærlinger og lærekandidater Foto: Thor -Wiggo Skille RETTIGHETER OG PLIKTER Som lærling eller lærekandidat har du mange rettigheter og plikter. Sett deg inn i disse! I

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008)

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Bakgrunn Ved bygging av prosessanlegg og innretninger har det tidligere oppstått uklarheter når det gjelder ansvar og koordinering av HMS arbeidet

Detaljer

«Førstehjelpskrinet»

«Førstehjelpskrinet» «Førstehjelpskrinet» -en håndbok for tillitsvalgte i Spekter Innhold Forord...4 Hva betyr det å være tillitsvalgt...5 Den tillitsvalgtes viktigste oppgaver...6 Ovenfor arbeidsgiver...6 Ovenfor medlemmene...6

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

HMS-håndbok Dato: 07.03.06 Godkjent av: Sverre Mogstad. Revisjon nr. 1 Kapittel 2 Dokument 1 Side 1 av 7

HMS-håndbok Dato: 07.03.06 Godkjent av: Sverre Mogstad. Revisjon nr. 1 Kapittel 2 Dokument 1 Side 1 av 7 Kapittel 2 Dokument 1 Side 1 av 7 Innhold 2.... 1 2.1 Organisasjonskart... 1 2.2... 2 2.3 Verneorganisasjon... 3 2.4 AMU... 5 2.5 Verneområder / HVO... 5 2.6 Saksgang i HMS-saker... 6 2.7 Opplæring i HMS-arbeid...

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD

ARBEIDSREGLEMENT FOR TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD ARBEIDSREGLEMENT FOR TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD Vedtatt i Kirkelig fellesråd 13.11.2008 1 OMFANG Reglementer gjelder alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jf. Hovedtariffavtalen kap.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Flyt i hverdagens beslutningsprosesser. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Flyt i hverdagens beslutningsprosesser. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Flyt i hverdagens beslutningsprosesser Nasjonalt topplederprogram Elina Maria Ryymin Oslo, 9. april 2012 1. Bakgrunn Avdeling Legevakt og spesialistpoliklinikker Ski er en satellitt

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

VERNEOMBUDSORDNINGEN NORSK SOKKEL

VERNEOMBUDSORDNINGEN NORSK SOKKEL VERNEOMBUDSORDNINGEN PÅ NORSK SOKKEL Kapittel I: FORORD VERNETJENESTEN SKAL I SAMARBEID MED LEDELSEN BIDRA TIL Å ETABLERE ET GOD ARBEIDSMILJØ, VIDEREUTVIKLE DETTE OG SKAPE EN SIKKER ARBEIDSPLASS. Vernetjenestens

Detaljer

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT 106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT Nr.: 106 Etablert: 20.12.06 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 05.05.08 Side: 2 INNHOLD 1. Bakgrunn 2. Definisjoner 3. Hovedansvar 4. Utvelgelse

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

LO Kommune. Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014

LO Kommune. Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 LO Kommune Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 Dok 1 09.01.2014 LO Kommune Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 Vedlagt følger LO Kommunes krav til endringer i Hovedavtalen

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE For lærlinger og lærekandidater Foto: Thor -Wiggo Skille RETTIGHETER OG PLIKTER Som lærling eller lærekandidat har du mange rettigheter og plikter. Sett deg inn i disse! I

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved.

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved. Sanksjoner herunder straffansvar Sanksjoner for brudd på regelverket Straffansvar bøter og fengsel, Personlig straffansvar Straffeansvar for bedriften Privatrettslige sanksjoner mislighold av kontrakt

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD Vedtatt NORMALREGLEMENT Den formelle bakgrunn for fastsettelse av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven 14-16 til 14-20. Der heter det at partene i den

Detaljer

Byggherreforskriften Forholdet mellom koordinering, samordning og arbeidsgivers og arbeidstakers plikter

Byggherreforskriften Forholdet mellom koordinering, samordning og arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Byggherreforskriften Forholdet mellom koordinering, samordning og arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Tom Ivar Myhre HMS-/KS-direktør BackeGruppen Utpeking av koordinator 13 Utpeking og oppfølging av

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Hva kjennetegner norsk arbeidsliv? Mindre statusforskjell

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Regionalt verneombud Anders Johnsen

Regionalt verneombud Anders Johnsen Regionalt verneombud Anders Johnsen 4 Er bygningsarbeidere g mindre verdt enn andre? 5 Regionale verneombud Den regionale verneombudsordningens formål er å bidra til bedre sikkerhet og arbeidsmiljø for

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Vedlegg 5. Organisering av arbeidsmiljøutvalg og verneombud

Vedlegg 5. Organisering av arbeidsmiljøutvalg og verneombud Vedlegg 5 Organisering av arbeidsmiljøutvalg og verneombud 1 Innledning Organiseringen av verneapparatet skal tilpasses 3-3 og kapittel 6 og 7 til AML på alle nivå i Forsvaret. Dette er ivaretatt i virksomheten

Detaljer

Retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune, vedtatt av byrådet den xxxxxxx

Retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune, vedtatt av byrådet den xxxxxxx Fagområde: Omstilling Dok. type: Prosedyre Dok. nr.: BKDOK-2011-00510.01 Rev. dato: xxxxxx Gyldig til: Side 1 av 7 Retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune, vedtatt av

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet 18.9 2012 Mål: Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i

Detaljer

Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer?

Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer? Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer? Status og planer for treparts bransjeprogram Gro Synnøve Færevåg Programleder, treparts bransjeprogram Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge - situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Arbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012. Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet

Arbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012. Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet Arbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012 Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet Lovverket som omhandler HMS Kommunehelsetenestelova Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar m.m. Arbeidsmiljølova

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/ Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/0410001-041000106 Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/041000106 Del 1 - Generelle spørsmål 1195: Har arbeidsgiver gjennomgått opplæring i helse-,

Detaljer

ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET

ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET Lena Katrin Romestrand Rådgiver, Midt-Norge, Ålesund lena.romestrand@atil.no Stortinget Arbeids- og inkluderingsdepartementet Styring og

Detaljer

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Arbeidsmiljø Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Utdanningsforbundet vil opptre som en synlig og sterk organisasjon som gir medlemmene styrke og trygghet til å ta opp forhold man oppfatter som brudd på lover,

Detaljer

Arbeidstilsynet Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim

Arbeidstilsynet Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim 21.10.2011 1 Arbeidstilsynet Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim ) - Arbeidstilsynet Oslo - Arbeidstilsynet Østfold og Akershus - Arbeidstilsynet Sør-Norge - Arbeidstilsynet Nord-Norge - Arbeidstilsynet

Detaljer

Noen tanker og utfordringer om HMS- opplæring. Svein-Erik Innset 08.06.2011

Noen tanker og utfordringer om HMS- opplæring. Svein-Erik Innset 08.06.2011 Noen tanker og utfordringer om HMS- opplæring. Svein-Erik Innset 08.06.2011 1. Innledning. 2. Opplæring for hvem? 3. En tabell. 4. Noen utfordringer. Innledning Arbeidsmiljølovens formål er å: A. Å sikre

Detaljer

Helse, miljø - og sikkerhetsplan. Del 2. Miljø og Høytrykk AS

Helse, miljø - og sikkerhetsplan. Del 2. Miljø og Høytrykk AS Helse, miljø - og sikkerhetsplan Del 2 For firma Miljø og Høytrykk AS 1 1.0 Firmabeskrivelse 1.1 Presentasjon 1.2 Fakta om bedriften 1.3 Avtaler med kunden. 2.0 HMS politikk, ansvar, mål og strateg 2.1

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Rutiner for varsling 1. Innledning Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Nye lovbestemmelser om varsling trådte i kraft 1. januar 2007. Bestemmelsene lovfester retten

Detaljer

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING -TO SIDER AV SAMME SAK- 9.juni 2010 Irene B. Dahle, Petroleumstilsynet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland Alt jeg spurte etter var to hjelpsomme hender, men jeg

Detaljer

Renovasjonskonferansen 15.-16. mars 2011 Krav til ståplass på renovasjonskjøretøy

Renovasjonskonferansen 15.-16. mars 2011 Krav til ståplass på renovasjonskjøretøy Renovasjonskonferansen 15.-16. mars 2011 Krav til ståplass på renovasjonskjøretøy Arbeidstilsynet Midt-Norge ved Kay Ivan Gården Rovik og Yngvild Svarva Nielsen Arbeidstilsynet Krav til ståplass på renovasjonskjøretøy

Detaljer

Arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet. v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 14. april 2010

Arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet. v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 14. april 2010 Arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 14. april 2010 Del 1 Utgangspunkter Rammeveket Lovverket Arbeidsmiljøloven m/ forskrifter, herunder allmenngjorte

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring

Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Entreprenørseminar 18.10.2011 Tone Guldbrandsen Innhold Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Formålet med arbeidstakermedvirkning Regelverkskrav Hva er Petroleumstilsynets

Detaljer

Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 10 05.02.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Leif Thorbjørnsen, tlf. 95286982 ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmannen Gata 5 4865 ÅMLI Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer