Status etter København og videre klimaarbeid. Pål Prestrud Direktør for CICERO

Transkript

1 Status etter København og videre klimaarbeid Pål Prestrud Direktør for CICERO 1

2 Internasjonalt samarbeid om løsningen på klimaproblemet 1. Global kostnad på utslipp av drivhusgasser ( USD/tonn utslipp). Internasjonal avtale med avgift eller kvotehandel/fleksible mekanismer 2. Gigantisk offentlig satsing på FoU&D av klimavennlige teknologier 3. Teknologi- og pengeoverføringer til u- land 2

3 St meld. 34 Norsk klimapolitikk ( ): En bedre internasjonal klimaavtale er det første og viktigste elementet i klimapolitikken Karbonnøytralitet innen 2030: Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i prosent kutt i norske utslipp innen 2020 dvs. ca 18 3

4 Årsakene til sammenbruddet i København Mistillit mellom landene For liten støtte i befolkningene og for liten kriseforståelse 4

5 Endret oppfatning av hvor alvorlig klimaproblemet er 5

6 Tror du menneskelig aktivitet er en betydelig bidragsfaktor til endring av globale temperaturer? Kilde: Doran and Zimmermann 2009, Eos 90 6

7 Klimaspørsmålet velegnet for å skape faglig forvirring Faglig komplisert naturvitenskap Kunnskapsmangler og usikkerheter Ingen umiddelbar trussel eller kriseforståelse Negativt budskap Sterke politiske interessekonflikter og motkrefter Få forskere eksponerer seg i den offentlige debatten, og få forskere takler en slik debatt. 7

8 Omfattende desinformasjons- og svertekampanje pågår i flere land Stor aktivitet for å skape faktaforvirring. Sterke påstander om svindel og konspirasjon Feil i den siste hovedrapporten til Klimapanelet blåst fullstendig ut av alle proporsjoner. Stjålne eposter fra britiske klimaforskere: Ingen påvist datamanipulering eller annen juksing med vitenskapelige resultater. Diskreditering av enkelt-forskere og forskergrupper 8

9 Klimapanelet uttrykker den rådende oppfatning i forskningsmiljøene Klimaspørsmålet hadde ikke vært på topp av den nasjonale og internasjonale politiske dagsorden uten en massiv felles oppfatning i forskningssamfunnet om menneskeskapt oppvarming: forskningsorganisasjonene, universitetene, instituttene, forskningsakademiene, forskningsrådene, tidsskriftene, forskningspolitiske rådgivere 9

10 Har vinteren vært kald? Kilde: GISS Temp 10

11 Usikkerheten i klimaprognosene Naturlige 4 5 faktorer 11

12 Mtoe Verdens energiforbruk vil øke (IEA 2006) Other renewables Nuclear Biomass Gas Coal Oil

13 Forskning konkluderer entydig: vi kan ha velferdssamfunn som også et lavutslipssamfunn (IPCC 2007, IEA 2006, 2008, 2009, Stern 2006, OECD 2008) Kostnadene er ikke avskrekkende. Godt under veksten i BNP. Eksisterende teknologier og virkemidler kan hjelpe oss langt på vei Potensialet for utvikling av nye teknologiske løsninger og virkemiddelapparat er stort Konklusjon: Utfordringen er først og fremst politisk. Det er vår evne til endring det står om. 13

14 IEAs scenario for 50% kutt i 2050: nødvendig med en teknologisk revolusjon Kilde: IEA Juni

15 Det internasjonale klimasamarbeidet etter København Lite sannsynlig at FN-sporet vil føre fram til en bindende overnasjonal avtale Sterk mistillit mellom u- og i-land BASIC-landene (Kina, India, Sør-Afrika og Brasil) en maktfaktor i klimasamarbeidet USA har ikke avklart sin nasjonale klimapolitikk EU står og venter på de andre, men vil de kunne gjennomføre sin ambisiøse politikk? 15

16 Tillit og maktforskyvning Hvorfor kommer de ikke i mål? $ 16

17 Innmeldte frivillige utslipp fra i-land i henhold til Københavnavtalen Reduksjoner innen 2020 fra 1990-nivå (grønt) og 2005-nivå (gult). Kilder: UNFCCC, WRI. Grafikk: Norges Naturvernforbund 17

18 Temperatureffekter av innmeldte frivillige utslippskutt Kilde: Rogelj et al. 2010, Nature 18

19 Lær mer om klima Bestill gratis abonnement på magasinet Klima og nyheter om klima på epost 19

20 Takk for oppmerksomheten 20

21 May 2005: The National Academy of Sciences of the G8 countries + China and India: "there is now strong evidence that significant global warming is occurring" and that "It is likely that most of the warming in recent decades can be attributed to human activities". Ny uttalelse med tilsvarende innhold i oktober 2007: Vitenskapsakademiene i G8-landene pluss Kina, India, Brasil, Sør-Afrika og Mexico 21

22 Statement i brev fra 18 amerikanske vitenskapelige organisasjoner (blant dem AAAS) til Kongressen oktober 2009 Observations throughout the world make it clear that climate change is occurring, and rigorous scientific research demonstrates that the greenhouse gases emitted by human activities are the primary driver. These conclusions are based on multiple independent lines of evidence, and contrary assertions are inconsistent with an objective assessment of the vast body of peerreviewed science. 22

23 Institute of Physcis (IoP) (forskningsorg medlemmer) 5. mars 2010: IOP s position on global warming is clear: the basic science is well established and there is no doubt that climate change is happening and that we should be taking action to address it now. 23

24 Globale temperaturøkning målt fra bakkestasjoner (blått) og satellitter (rødt) 24

25 Skyenes og de forskjellige gassenes bidrag til den totale drivhuseffekten. Enheter W/m2. Skyer 30 Vanndamp (H 2 O) 75 Karbondioksid (CO 2 ) 32 Ozon (O 3 ) 10 Metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) 8 Totalt 155 Kilde: Fra Kiehl og Trenberth (1997) 25

26 Alle faktorer som kan forklare oppvarmingen de siste 150 år 26

27 Økning av CO2 i atmosfæren siden

28 Variasjon i solinnstråling (TSI) til jorden Kilde: Foukal et al Nature 446:161 28

29 Lockwood and Fröhlich Proceedings of the Royal Geographic Society Here we show that over the past 20 years, all the trends in the Sun that could have had an influence on the Earth s climate have been in the opposite direction to that required to explain the observed rise in global mean temperatures. Kulmala m.fl. 2010, Atmos. Chem. Phys., 10: Atmospheric data over a solar cycle: no connection between galactic cosmic rays and new particle formation 29

30 IPCCs klimascenarier for 2030 og 2100 (IPCC 2007) 30

31 Eksempler på noen negative (dempende) og positive (forsterkende) tilbakekoblinger i klimasystemet Vanndamp i atmosfæren Skyer Snø og is CO2 og CH4 fra jordsmonn og tundra 31

32 Usikkerheten i klimaprognosene Naturlige 4 5 faktorer 32

33 Nødvendig med kostnad på utslippene? Lite sannsynlig at vi får en global pris på karbonutslipp Norge har satset sterkt på en slik global prissetting i sin klimapolitikk 33

34 NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk Forventet karbonprisbane bør legges til grunn i offentlige nytte-kostnadsanalyser og være utgangspunkt for å sette avgifter på klimagasser for ikke-kvotepliktige utslipp. Et innenlandsk mål for utslippsutvikling innebærer en løsning som ikke er kostnadseffektiv. Dersom myndighetene ønsker å ha et innenlandsk mål, tilrår utvalget at det etableres som et felles prismål for alle utslippskilder 34

35 NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk Avgifter på klimagassutslipp eller kvoteplikt er å foretrekke framfor subsidier. Subsidier til alternative energikilder kan gi økt energibruk. Subsidier til teknologispredning bør begrunnes ut fra typen og graden av markedssvikt Standarder (juridiske virkemidler) kan brukes når det er mulig at aktører ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til forventet endring i kvotepris. 35

36 Manglende kriseforståelse! 36

37 Hva er farlige klimaendringer? (over 2-3 C svarer forskere flest) Over 2-3 C er det uakseptabel høy risiko for: Redusert matproduksjon og tilgang på vann Storskala endring i artsmangfold og økologiske systemer Betydelig økning i ekstreme værsituasjoner. Nedsmelting av de store iskappene som fører til skadelig stigning i havnivået Utløsning av raske irreversible klimaendringer 37

38 Varmebølgen i Europa 2003 Schär et al. 2004, Nature 38

39 Konsekvenseer av hetebølgen i Europa i 2003 Overdødelighet i Europa på mennesker Italia: 36% reduksjon i mais-produksjonen Frankrike måtte for første gang i moderne tid importere mat 30% reduksjon i produksjonen av mais 25% reduksjon i produksjonen av frukt 21% reduksjon i produksjonen av hvete 30% reduksjon i produksjonen i den naturlige vegetasjonen 39

40 Observerte og modellerte (A2 scenario) June-August temperaturer I Europa (Hadley model) Source: Stott et al Nature

41 Reasons for concern fra IPCC 2001 sammenliknet med nye resultater fra 2009 Kilde: Smith et al PNAS 41

42 Grupper av tiltak for reduksjon av drivhusgasser Økt energieffektivisering Erstatte fossilt brennstoff med fornybare energikilder, eller kjernekraft Gjennværende bruk av fossil energi må gjøres CO2 fri Redusere utslipp fra andre kilder Høyere energipriser Mer FoU Kostnad på utslipp Fjerne subsidier på fossilt brennstoff Subsidier av fornybare energi Mer FoU Subsidiering av CCS Kostnad på utslipp Mer FoU Redusere avskogning Økt skogplanting Kostnad på utslipp 42

43 IPCC har vurdert potensialet og kostnader for tiltak fram til 2030 for 7 ulike sektorer både i industriland og utviklingsland Energiforsyning Transport Bygninger Industri Høy estimat Lavt estimat Jordbruk Skogbruk Avfall Milliarder tonn CO2-ekvivalenter redusert pr år 43

44 De politiske utfordringene er gigantiske og må ikke undervurderes Sterke økonomiske og politiske interessekonflikter mellom nasjoner, regioner, og mellom næringsinteresser må overvinnes Omfattende holdnings/atferdsendringer er nødvendig på mange nivåer i samfunnet. Individuelt vs kollektivt ansvar Politisk aksept i befolkningene og politisk gjennomførbarhet Politisk langsiktighet, dvs i et perspektiv på flere tiår. Evner vi å se utover finanskrisa eller neste valgperiode? Politiske lederskap 44

45 Per capita karbonutslipp I forskjellige land Source: Tom Boden, Gregg Marland, Robert J. Andres Carbon Dioxide Information Analysis Center, Oak Ridge National Laboratory, Oak Ridge, Tennessee

46 Internasjonal politikk og klimaavtale U-landene vil ikke forplikte seg til utslippskutt. De rike landene må vise at problemet tas på alvor. Demoland? Teknologioverføring, støtte til tilpasning Differensierte forpliktelser Forskningssamarbeid. Kompetanseoppbygging USA har ennå ikke forpliktet seg. Hva skjer med Obama? EU har en radikal klimapolitikk, men vil den bli gjennomført? 46

47 Obama sa følgende et par uker i forkant av Københavnmøtet: Our aim there, in support of what Prime Minister Rasmussen of Denmark is trying to achieve, is not a partial accord or a political declaration, but rather an accord that covers all of the issues in the negotiations, and one that has immediate operational effect. 47

48 Hva sa kineserne om klima i FN? Aftenposten: Kina tok ledelsen. Med en eneste setning gjenskapte Kinas president Hu Jintao et politisk verdensomspennende klimamomentum Jintao: Redusere karbonintensiteten i økonomien betydelig innen Innen 2020 skal 20% av energiproduksjonen være karbonfri Plante 40 millioner hektar skog 48

49 Global trender i karbon intensitet 49

50 Kinas posisjon i klimaforhandlingene Kina er uforsonlig i de offisielle klimaforhandlingene Ingen forpliktelser Rike land bør gi 0.7-1% av BNP til klimateknologi i utviklingsland Gjennomsnittlige utslipp per person i perioden bør være like for alle personer Utviklede land må kutte 40% innen 2020 Enkelte forhandlere ser klima kun som et utenrikspolitisk spill Men ivrig deltager i IPCC, forhandlinger, CDM 50

51 Kina og bekymring for klimaendringer og energiforsyning Unngå skadelige klimaendringer som kan bidra til ustabilitet i landet Sikre energiforsyning til fortsatt økonomisk vekst Sikre eksportmarkeder Utvikle morgendagens industrier Løse lokale forurensningsproblemer (cobenefits)

52 Men Kina gjør også mye BYD kan Kina bli verdens-ledende på elektriske biler og batterier? Verdensledende på vindenergi? Hver 3 vindmølle som settes opp i 2009 er kinesisk Stor satsing på solenergi Bærekraftig landsbygd for 700mill fattige.bygget 24 mill. biogasskraftverk Stor frihet for forskere og klimadebatt. Inviterer utenlandsk kompetanse BYD-modellen E6 er verdens første kommersielle hybrid bil og kan gå 350 km på en ladning og har en toppfart på 160km/t. Kjøreegenskaper og kvalitet er imidlertid dårlig 52

53 Internasjonalt klimasamarbeid BASIC China, India, South-Africa, Brasil EU USA FN Umbrella Japan, Canada, Russland, Norge G77 de fattige landene 53

54 The Copenhagen Accord I a recognition of the objective to reduce global emissions in order to hold the increase in global temperature below 2 degrees Celsius, and a commitment to take action to meet this objective consistent with science and on the basis of equity; the commitment by developed countries Annex I Parties to the Convention to implement individually or jointly the quantified economywide emissions targets for 2020, to be submitted to the UNFCCC for inclusion in the first of the Appendices by 31 January 2010; the fact that developing countries non-annex I Parties to the Convention will implement mitigation actions, including those to be submitted to the UNFCCC for inclusion in the second of the Appendices by 31 January 2010; 54

55 Copenhagen Accord II resources, approaching US$30 billion for the period , and (ii) jointly mobilise US$100 billion dollars per annum by the establishment of (i) a High Level Panel to study the contribution of the potential sources of revenue, including alternative sources of finance, towards meeting this goal, (ii) a Copenhagen Green Climate Fund as an operating entity of the financial mechanism of the Convention, and (iii) a Technology Mechanism to accelerate technology development and transfer. 55

56 Foreslåtte ensidige utslippskutt av forskjellige i-land for Kilde: World Resource Institute 56

57 Norsk klimapolitikk og klimaforliket av % kutt i utslippene innen /3 av dette skal være innenlandske kutt Karbonnøytrale innen milliarder kroner for å stoppe avskogning Storstilt kjøp av kvoter Norge er spesielt fordi 99% av strømproduksjonen er ren og vi er stor eksportør av olje og gass. 57

58 Kostnad Investeringer og tiltak som gjennomføres nå kan gi kostnadseffektivitet på lang sikt p B A Utslipp 58

59 Utviklingen av solenergi et eksempel på subsidiering som virkemiddel 59

60 Klimakur (februar 2010): kostnadskurve for forskjellige tiltak i Norge 60

61 Blir det kjøligere nå? Kilde: Schmidt and Rhamstorf 2008, Kilde: Humlum, climate4you.no 61

62 Temperature observations fall at the low end of the 1990 IPCC forecast range and the high end of the 2001 range 62

63 Observasjon av global temperaturutvikling sammenliknet med prognosene fra modellene 63

64 64