STANDARD FOR ARBEIDSPLASSVURDERING

Transkript

1 STANDARD FOR ARBEIDSPLASSVURDERING Utarbeidet av Norske Fysioterapeuters Forbund NFF Pb St.Hanshaugen, 0130 Oslo Utgave: 1 Telefon: Januar Telefaks:

2 Søkeord: Standard for arbeidsplassvurdering Innholdsfortegnelse 0. Orientering s.3 1. Formål s.4 2. Termer og definisjoner s.4 3. Bruksområder s.7 4. Fremgangsmåte s Gjennomføring s Kartlegging s Arbeidsplassvurderingens tilbakemelding og konklusjon s Evaluering s Lover og forskrifter s Referanser s Høringsinstanser s.13 STANDARD FOR ARBEIDSPLASSVURDERING 2

3 Pkt. 0 ORIENTERING Enhver fysioterapeut er pålagt å utøve sin faglige virksomhet slik at kravene til kvalitet blir oppfylt. Kvalitet står sentralt ved utøvelsen av de arbeidsoppgavene som naturlig hører inn under begrepet ergonomi eller spesialistområdet helse- og miljøarbeid. Norske Fysioterapeuters Forbund nedsatte en gruppe for å utarbeide en standard for arbeidsplassvurdering utført av fysioterapeuter. Standarden skal bidra til at fysioterapeuter arbeider utfra kravene i norske lover og forskrifter, og at inngått avtale med oppdragsgiver blir oppfylt. Standarden tilstreber en ensartet tilnærming og fagvurdering av elementer som er felles for arbeidsplasser som dekkes av norsk lovgivning. Arbeidsgruppa har bestått av: Gudding, Inger Helene, Ringnes a.s., Oslo Høisen, Vigdis G., Senter for Arbeids Miljøutvikling, Drammen Pedersen, Hilde, Arbeidstilsynets 2. distrikt, Oslo Torgersen, Hein Dag, HMS-tjenesten for Vestfold, Sandefjord (leder) Prosjektet pågikk fra april 1997 til januar Avgrensinger Standarden forutsetter utarbeidelse av mer spesifikke rutiner til bruk ved vurdering av arbeidsplasser med felles særtrekk eller tilhørende samme bransje. Eksempler på dette er: 1. Arbeid ved dataskjerm 2. Arbeid med tung eller ensidig manuell håndtering 3. Arbeid i pleie- og omsorgs sektoren 4. Arbeid i oljebransjen 5. Arbeid i bygg- og anleggsbransjen 6. Arbeid i landbruket 7. Arbeid i skole og barnehager 8. Arbeid på sjøfartøy Denne listen er ikke uttømmende. Arbeidslivet er i en kontinuerlig endringsprosess, og på enkelte tekniske områder skjer endringene svært raskt. Som en del av denne prosessen, vil kravene til kvalitet endres. Nytteverdien av både den overordnete standarden og de spesifikke rutinene, vil i stor grad være avhengig av et tilfredsstillende system for kvalitetsrevisjon, og for en kontinuerlig oppdatering i forhold til gjeldene lover og forskrifter. 1. FORMÅL En arbeidsplass har et uensartet innhold med ulik innvirkning på brukeren. En standard skal favne vesentlige elementer ved en arbeidsplassvurdering, stille krav til fagutøvelse, bidra til 3

4 en mer ensartet tilnærmingsmåte, oppfylle inngått avtale med oppdragsgiver, og være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Standarden er ikke juridisk bindende, men er retningsgivende for fysioterapeuters fagutøvelse ved en arbeidsplassvurdering. Den vil ikke forhindre at den enkelte fysioterapeuts fagkunnskap, bransjekunnskap, erfaring, og faglige skjønn fortsatt vil være utslagsgivende faktorer ved denne type oppdrag. 2. TERMER OG DEFINISJONER: Arbeidsplassvurdering Arbeidsplassvurdering er en faglig vurdering av sammenhenger mellom miljøfaktorer og helse. Den tar utgangspunkt i gitte arbeidsoppgaver, over et gitt tidsrom og innenfor et avgrenset fysisk område. Vurderingen baserer seg på kunnskap og kompetanse som fysioterapeuter får gjennom sin utdanning. Standard Standard gir uttrykk for det nivå for tjenesten som man vil kreve at tjenesten skal ha. Standard gjenspeiler det som er faglig akseptabelt, oppnåelig og fastsatt nivå av tjenesten. (Den norske Lægeforening: veiledning i utarbeidelse av kvalitetshåndbok for medisinsk virksomhet, Lysaker, 1992) Kvalitet Helhet av egenskaper og kjennetegn et produkt eller en tjeneste har, og som vedrører dets evne til å tilfredsstille fastsatte behov eller krav som er antydet. NS-ISO 8402 Kvalitetsledelse og kvalitetssikring. Terminologi. Norsk standardiseringsforbund Kvalitetsrevisjon En kvalitetsrevisjon er en systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om kvalitetsaktivitetene og resultatene av dem stemmer med det som er planlagt, og om de er effektivt gjennomført og er hensiktsmessige for å oppnå målene. (Den norske lægeforening: Veiledning i utarbeidelse av kvalitetshåndbok for medisinsk virksomhet, Lysaker 1992) Ergonomi Ergonomi er et tverrfaglig sammensatt kunnskapsfelt som integrerer den samlede kunnskapen om menneskets kapasitet, begrensinger og behov i samspillet menneske maskin omgivelser og hvordan denne kunnskapen anvendes i utformingen av arbeidssystemer. (ISO TC 159/WG 1 ergonomics) Oppdragsgiver Den organisasjon eller enkeltperson som gir fysioterapeuten i oppdrag å utføre arbeidsplassvurderingen, og har beslutningsmyndighet. 4

5 Kunde En kunde er en person som kjøper varer eller tjenester. Bruker En bruker er den person som innehar den arbeidsplassen som skal være gjenstand for vurderingen. Kartlegging Systematisk innhenting av kunnskap om faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på brukeren. Tilrettelegging Beslutninger og tiltak som er knyttet til teknologi, arbeidsorganisering (planlegging, styring og informasjon), utførelse av arbeid, opplæring, arbeidstidsordninger, lønnssystemer og sikkerhetsrutiner for å ta vare på brukers liv og helse. (Arbeidsgruppens egen definisjon, se forskrift Verne- og helsepersonale, s. 9 10) Jobbkrav Uskrevne forventninger og / eller definerte krav som stilles til bruker / brukere av arbeidsplassen. Definerte krav kan være nedtegnet i en arbeidsbeskrivelse eller arbeidsinstruks. Avlastningsutstyr Teknisk utstyr som skal gi bruker fysisk avlastning og / eller mulighet for variasjon og som ikke er en del av arbeidsplassens opprinnelige arbeidsverktøy. Fysiske forhold Fysiske forhold er støy, støv, gasser, vibrasjoner, klimaforhold, belysning, stråling, trykk o.s.v.( Forskrift om Verne- og helsepersonale 6, veiledningsdel s. 11) Audiometri Hørselmåling eller hørselstest gjennomført ved hjelp av et audiometer i et støyavskjermet bur (hørselbur) eller rom. Elektriske felt Det kraftfelt som omgir alle elektrisk ladede gjenstander. Enhet for elektriske felt er volt pr. meter (V/m) eller kilovolt pr. meter (kv/m). (NOU nr. 20, s. 74, Oslo 1995) 5

6 Magnetiske felt Det kraftfelt som omgir alle elektriske ladninger i bevegelse. Styrken på kraftfeltet måles i tesla (T) som er en meget stor enhet. I praksis brukes vanligvis millitesla (mt) eller mikrotesla. (NOU nr. 20, s. 74, Oslo 1995) 6

7 Punkt 3 BRUKSOMRÅDER Standarden gjelder for fysioterapeuter som får i oppdrag å gjennomføre en arbeidsplassvurdering. Det kan være som et ledd i en planleggingsprosess av nye arbeidsplasser eller til å utbedre eksisterende arbeidsplasser. Tidspunktet for inntreden i en planleggingsprosess vil være avgjørende for muligheten til å påvirke resultatet. Fysioterapeuter som vanligvis får slike oppdrag er: - fysioterapeuter fast knyttet til bedrift(er) eller annen type virksomhet - frittstående fysioterapeuter/konsulenter - kommunefysioterapeuter - privat praktiserende fysioterapeuter Punkt 4 FREMGANGSMÅTER 4.1 GJENNOMFØRINGEN Oppdrag Arbeidsplassvurderinger skal gjennomføres etter oppdrag fra en person / virksomhet / organisasjon som har beslutningsdyktighet til å iverksette tiltak som følge av fysioterapeutens vurderinger Formell godkjenning En arbeidsplassvurdering skal gjennomføres med godkjenning fra virksomhetens administrative leder eller den som leder har bemyndiget Metode Arbeidsmetoder må avklares med oppdragsgiver Tilbakemelding Tilbakemeldingens form og omfang må avklares med oppdragsgiver Innhenting av erfaringskunnskap knyttet til arbeidsplassen Kunnskapen innhentes gjennom personlig kontakt med: - bruker / brukere av arbeidsplassen - bruker / brukeres nærmeste overordnede - verneombud for arbeidsområdet, hovedverneombud for virksomheten (evt. også tillitsvalgt) En arbeidsplassvurdering skal ikke gjennomføres før etter kontakten med brukere og nærmeste overordnede. 7

8 4.2 KARTLEGGINGEN Tilrettelegging/Organisering av arbeidet Tilrettelegging bør inneholde en faglig vurdering av de arbeidsmiljøfaktorene som virker inn på bruker(e), og som påvirker helsen. Utgangspunktet er aktuelle oppgaver som utføres over et bestemt tidsrom og innenfor et avgrenset fysisk område. Oppgavene bør alltid sees på som en del av en større helhet og kan derfor ikke vurderes isolert fra denne. Følgende faktorer skal vurderes: Her er det brukers tilbakemelding til fysioterapeuten som danner grunnlaget for vurderingen Jobbkrav - i hvilken grad arbeidet styres av maskiner, transportbånd ol. - i hvilken grad arbeidet styres av krav fra kolleger - i hvilken grad arbeidet styres av krav fra leder - i hvilken grad arbeidet styres av krav fra kunder - i hvilken grad arbeidet krever stor grad av besluttsomhet - i hvilken grad arbeidet gir stor grad av utøvende ansvar(faglig og/eller administrativt) - i hvilken grad arbeidet gir mulighet for egenutvikling / økning av kvalifikasjoner - i hvilken grad opplæringen er tilpasset arbeidets innhold og brukers forutsetninger - i hvilken grad en ser sammenheng mellom egen og andres jobb (jobb identitet) - i hvilken grad arbeidet styres av lønnssystemer (akkord, provisjon- el. bonusavtaler) - i hvilken grad arbeidet er knyttet til toskift- eller treskiftsordninger - i hvilken grad arbeidsoppgavene er forbundet med overtid - i hvilken grad arbeidsoppgavene er nedtegnet i instrukser og rutiner - arbeidsplassens krav til faglige kvalifikasjoner - arbeidsplassens krav til personlige kvalifikasjoner - grad av tilfredsstillende opplæring tilknyttet krav til kvalifikasjoner Medbestemmelse - mulighet til å drøfte arbeidssituasjonen på avdelingsmøter - mulighet til å bestemme over sammensetning av egne arbeidsoppgaver - mulighet til å foreta et personlig skjønn - brukers mulighet til selvbestemmelse ved prioritering av arbeidsoppgaver - brukers mulighet til selvbestemmelse ved endring av arbeidsoppgaver - rutiner for tilfredsstillende informasjon - grad av monotoni / ensidighet i arbeidsinnhold Mellommenneskelige forhold - opplevelse av personlig støtte fra leder - opplevelse av personlig støtte fra kolleger 8

9 - mulighet for muntlig kontakt med andre under arbeid - mulighet for fysisk hjelp ved behov - grad av tilbakemelding på og / eller evaluering av eget arbeid Utforming av arbeidsplassen Utstyr og tekniske innretninger - i hvilken grad utstyr / tekniske innretninger er tilpasset kroppens forutsetninger - i hvilken grad utstyret er hensiktsmessig ut fra type arbeid - i hvilken grad utstyrets størrelse er tilpasset tilgjengelig areal - i hvilken grad har ulikt utstyr en logisk plassering i forhold til hverandre - i hvilken grad bruker er tilfreds med utstyret - grad av regulerbarhet - grad av fleksibilitet / grad av valgmuligheter utfra brukers behov Avlastningsutstyr - nødvendigheten av avlastningsutstyr - krav til eget avlastningsutstyr - i hvilken grad eksisterende avlastningsutstyr fungerer etter hensikten - i hvilken grad eksisterende avlastningsutstyr blir benyttet Teknisk kvalitet - i hvilken grad utstyret fungerer ut fra de tekniske forventninger Vedlikehold - i hvilken grad utstyret er enkelt å vedlikeholde - i hvilken grad er risikotilknyttet utstyr underlagt teknisk kontroll og vedlikehold Visuelle krav - krav til oppmerksomhet / årvåkenhet - krav til synskontrollert nøyaktighet - grad av krav til synet Helseovervåking / verneutstyr - krav til lovfestet helseovervåking (eks. støyeksponerte) - krav til bruk av verneutstyr Kroppsbruk - bevegelser Utgangspunktet er at arbeidsplassens utforming bør ivareta hensiktsmessig bruk av kroppen. Vurderingen må gjøres innenfor de rammene som arbeidsplassen gir, og utfra de fysiske og organisatoriske betingelsene som legges. Følgende faktorer skal vurderes: - grad av ensidighet i arbeidsbevegelser - grad av ensidighet i utgangsstilling (sittende, stående, gående) - grad av ensformig gjentagelsesarbeid 9

10 - grad av hensiktsmessige arbeidsbevegelser - mulighet for hvile og restituering - grad av tunge manuelle løft - i hvilken grad arbeidsplassen er tilpasset tunge manuelle løft - grad av tung manuell bæring - i hvilken grad arbeidsplassen er tilpasset tung manuell bæring - grad av tunge manuelle skyv eller drag - i hvilken grad arbeidsplassen er tilpasset tunge manuelle skyv eller drag - i hvilken grad det legges til rette for god kroppsbruk når arbeidsoppgavene er varierte, i høyt tempo og stiller høye krav til fleksibilitet Fysiske forhold Fysiske forhold er ikke fysioterapispesifikke og krever samarbeid på tvers av profesjonene for å gjøre en god faglig vurdering. Noen forhold påvirker kropp og funksjon så direkte at de likevel hører med i en arbeidsplassvurdering. Forholdene må vurderes utfra fysioterapeutens faglige ståsted og baseres på brukers tilbakemeldinger. Følgende fysiske forhold skal vurderes spesielt: Klima Her er det brukers tilbakemelding til fysioterapeuten som danner grunnlaget for vurderingen - bruker / brukeres opplevelse av varme / kulde - brukers opplevelse av luftkvaliteten - bruker / brukeres opplevelse av trekk - bruker / brukeres opplevelse av støv / gasser / lukt - i hvilken grad arbeidsplassen har tilfredsstillende rengjøringsrutiner - i hvilken grad er arbeidsplassens pålagte arbeidstøy / vernesko tilpasset de klimatiske forhold Belysning Her er det brukers tilbakemelding til fysioterapeuten som danner grunnlaget for vurderingen - i hvilken grad bruker påvirkes av sjenerende eller synsnedsettende blending - i hvilken grad bruker påvirkes av sjenerende flimring - i hvilken grad bruker sjeneres av reflekterende lys fra overflater - i hvilken grad bruker opplever at arbeidsoppgaven(e) er vanskelige å utføre på grunn av redusert kontrastforhold - i hvilken grad bruker opplever at type armatur er tilpasset arbeidets art og behov - i hvilken grad bruker sjeneres av lyskildens farge eller fargegjengivelse - i hvilken grad belysningsstyrken er tilpasset brukers synsforhold og lysbehov 10

11 Støy Her er det brukers tilbakemelding til fysioterapeuten som danner grunnlaget for vurderingen - har arbeidsplassen et tilfredsstillende støynivå utfra arbeidets art - er det foretatt støymålinger - grad av støy fra teknisk utstyr - eks. motorer, transportbånd, vifter - grad av egenprodusert støy - eks. slagstøy, telefonsamtaler - grad av støy fra omkringliggende områder (andre arbeidsplasser, trafikkstøy) - er det gitt påbud om hørselsvern - gjennomføres regelmessige audiometrimålinger Vibrasjoner / ristinger Her er det brukers tilbakemelding til fysioterapeuten som danner grunnlaget for vurderingen - i hvilken grad avgir utstyret ristinger som er sjenerende eller belastende - i hvilken grad påvirkes bruker av lavfrekvente vibrasjoner (eks. transportkjøretøyer, trucker) Underlag / underlagsmateriale Her er det brukers tilbakemelding til fysioterapeuten som danner grunnlaget for vurderingen - i hvilken grad underlagsmaterialet er stabilt og / eller sklisikkert - i hvilken grad underlagsmaterialet gir en tilfredsstillende støtdemping Elektriske og magnetiske felt - Har arbeidsplassen utstyr som skal vurderes særskilt m.h.t. elektriske eller magnetiske felt? - Foreligger merking eller dokumentasjon som viser at feltene holder et anbefalt nivå? 4.3 ARBEIDSPLASSVURDERINGENS TILBAKEMELDING OG KONKLUSJON Etter kartleggingsarbeidet skal det gis en tilbakemelding: - Tilbakemeldingen skal ha den form og omfang som er avtalt med oppdragsgiver og gi en faglig vurdering av hvordan ulike arbeidsforhold gjensidig påvirker hverandre og brukers helse. - Den skal beskrive risikofaktorer i arbeidsmiljøet på en slik måte at den gir oppdragsgiver tilstrekkelig faglig grunnlag for vurdering av eventuelle tiltak og for valg av tiltak. - Den skal inneholde fysioterapeutens egne forslag til forbedringstiltak når dette er avtalt. Ansvaret for gjennomføringen av helsefremmende og forebyggende tiltak på arbeidsplassen ligger hos arbeidsgiver. Når oppdragsgiver er en arbeidsgiver, kan fysioterapeuten bistå med råd og veiledning i forhold til gjennomføring av tiltak, dersom han blir bedt om det. 11

12 Punkt 5 EVALUERING Evaluering av standard for arbeidsplassvurdering følger NFFs rutiner for revisjon av standarder. Evalueringen må i særdeleshet vektlegge endringer i lover og forskrifter samt krav til kvalitet utfra oppdragsgivers behov i henhold til helse, miljø og sikkerhet. Punkt 6 LOVER OG FORSKRIFTER Lov av 13.juli 1956 om fysioterapeuter og mensendiecksykegymnaster Forskrifter for mensendiecksykegymnaster, sykegymnaster og massører, utferdiget av helsedirektøren den 9.juni 1978 Arbeidsmiljøloven Lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø Forskrift om verne- og helsepersonale av Publikasjoner fra arbeidstilsynet; 1. Publikasjonskatalog Best.nr Tekniske innretninger Best.nr Løfteinnretninger og løfteredskap Best.nr Truck og truckkjøring Best.nr Løftebord Best.nr Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Best.nr Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer omorganisering m.v. Arbeidsmiljølovens paragraf 19 Best.nr Arbeidsgivers plikter Best.nr Tilrettelegging av arbeidet. Arbeidsmiljøloven paragraf 12 Best.nr Støy på arbeidsplassen Best.nr. 398A 11. Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen Best.nr Verne- og helsepersonale Best.nr Bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen Best.nr Arbeid ved dataskjerm Best.nr Arbeidsplasser og arbeidslokaler Best.nr Tungt og ensformig arbeid Best.nr Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskel- og skjelettlidelser Best.nr Arbeid ved dataskjerm - veiledning Best.nr

13 Punkt 7 REFERANSER Bjørset HH, (1994), Lys og belysning i arbeidsmiljøet, Tapir, Oslo 1994 Corbett McDonald J ed., (1992) Epidemiology of Work Related Diseases, BMJ Publishing Group, London 1995 Järvholm B,( 1996) Arbetsliv och Hälsa - en kartläggning, Arbetsskyddstyrelsen, Arbetslivsinstitutet, Rådet for arbetslivsforskning, 1996 Kuorinka I, Forcier L ed., (1995) Work Related Musculoskeletal Disorders (WMSDs): A Reference Book for Prevention, Taylor & Francis, London 1995 Lundgren N red., (1990) Arbetsrelaterade sjukdomar i rörelsesorganen - förekomst, orsaker och förebyggande, Nordiska Ministerrådet, no. 6 Nord, København 1996 Niesell R, Vingård E, (1992) Arbetsrelaterade sjukdomstillstånd i rörelsesorganen, en medisinsk kunnskapsoversikt, ARBETE OCH HÄLSA, 40, Arbetsmiljöinstitutet, Solna, Norsk arbeidsmedisinsk forening, NSF, Landsgruppen av bedriftssykepleiere, NFF s faggruppe for ergonomi og bedriftsfysioterapi Kvalitet i bedriftshelsetjenesten, Oslo (1994) NS-ISO 8402 Kvalitetsledelse og kvalitetssikring. Terminologi. Norsk standardiseringsforbund (ISO TC 159/WG 1 ergonomics) Norges Offentlige Utredninger no. 20, Elektromagnetiske felt og helse. Forslag til forvaltningsstrategi, (1995). Handlingsplan for forebygging av belastningslidelser ( ) Fra belastning til utfordring og handling. Sosial- og helsedepartementet. LYSKULTUR*, Postboks 65, 1321 Stabekk Følgende publikasjoner: Nr. 1A Lys og belysning - grunnleggende begreper Nr. 1 Luxtabell Nr. 2 Vedlikehold av belysningsanlegg Nr. 11 Belysning for eldre Nr. 12 Kontorbelysning Nr. 16 Industribelysning Nr. 20 Skolebelysning * Lyskultur er en samarbeidsorganissasjon med formål å informere om riktig og rasjonell bruk av lys overalt i samfunnet, både til forbruker og til det faglige miljø. Lyskultur er av den internasjonale belysningskomite anerkjent som Norsk Lysteknisk komite. 13

14 Punkt 8 HØRINGSINSTANSER 1. Styret i NFFs faggruppe for ergonomi 2. Direktoratet for Arbeidstilsynet 3. Ergonomi-gruppen i Sør-Trøndelag Ergonomi-gruppen i Sør-Rogaland Ergonomi-gruppen i Hordaland 4. Næringslivet Telenor Nett, driftsenhet Buskerud v/cato Wærstad Vi takker! Prosjektgruppen ønsker å rette en takk til Jan Petter Lund og Bibba Benum for bidrag til prosjektarbeidet. 14