B ÉCONOMIQUE Returadresse:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "B ÉCONOMIQUE Returadresse:"

Transkript

1 B ÉCONOMIQUE Returadresse: no- Trondheim Helse, miljø og sikkerhet Årsrapport MEDIA. Trykk: GRØSET Foto: Geir Mogen, HMS-seksjonen Postadresse: Trondheim Besøksadresse: Strindveien Trondheim Telefon: Telefaks: E-post: ISBN --1--

2 1 1 Unni Steinsmo Konsernsjef HMS en suksessfaktor 1 Denne rapporten handler om helse, miljø og sikkerhet (HMS). I er dette første prioritet. Som øverste leder i er det mitt ansvar at alle som arbeider i og i s lokaler, har en god og sikker hverdag på jobb. HMS handler om ledelse og personlig ansvar. Ansvar for vår egen og våre kollegers sikkerhet, for vår egen helse og for å skape et godt arbeidsmiljø. Jeg har tillit til at alle ansatte i bidrar til å skape en god utvikling og løpende forbedringer i vårt HMS-arbeid. I gjennomfører vi jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser, som vi følger opp aktivt. Jeg er stolt over de gode resultatene som kommer fram i undersøkelsene. Resultatene gir oss også informasjon om områder hvor vi må forbedre oss. Jeg er også glad for at var et år hvor vi ikke hadde uhell som førte til skader på miljøet. Omtanken for ytre miljø skal være en integrert del av alt vårt arbeid, og dette vil bli forsterket ytterligere i. Personsikkerhet er et svært viktig område. Her er vi fortsatt ikke gode nok i. Derfor skal vi i og i årene som kommer forbedre vår sikkerhetskultur. Vi har som mål at våre laboratorier skal høste anerkjennelse både for sin høye faglige kvalitet og for sitt HMS-arbeid. Vi skal hele tiden ta vare på egen sikkerhet og aldri godta at arbeidsforhold eller dårlige rutiner setter andres sikkerhet i fare Unni M. Steinsmo Konsernsjef

3 1 Randi Berge Strand HMS-sjef konsernstab Våre medarbeidere er vår kapital 1 1 Et godt arbeidsmiljø er viktig for den enkelte og avgjørende for at skal nå sine mål. Derfor er det med stolthet vi i denne rapporten kan presentere medarbeidere og ledere som med engasjement og dyktighet er med på å skape et godt arbeids miljø. Rapporten inneholder også status for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i -kon - sernet i og hvilke planer vi har for. Dette finner du i rapportens siste halvdel. jobber hele tiden for å være en attraktiv arbeidsplass arbeidsmiljøet vårt skal være preget av arbeidsglede og unike utviklings - muligheter. Slik skal fortsatt være en foretrukket bedrift for studenter og andre framtidige arbeidssøkende. Hvordan får vi så dette til i praksis? Jeg tror ikke vi lykkes uten at vi hele tiden jobber med ledelses- og organisasjonsutvikling. Vi vil ha en ledelse som er tydelig, inklu derende og inspirerende, og ansatte som føler seg respektert og verdsatt. Skal våre evner bli utnyttet og videreutviklet, må det skje i samspill med andre. Våre grunnverdier ærlighet, raushet, mot og samhold må derfor praktiseres i hverdagen. Det kreves tryg ghet for å være tydelig og for å vise hva en trenger fra andre. Like selvfølgelig som å gi gode råd til kolleger i et arbeidsmiljø, skal det være å be om hjelp og støtte og dele tanker rundt problemer vi står overfor. Slik dyrker vi lagspillet og gir rom for kreativitet og utvikling. Hvordan ligger vi så an? Arbeidsmiljøunder - søkelsen forteller oss at mye er bra i. Folk opplever i stor grad arbeidsglede, faglig utvikling og gode samarbeidsforhold. Men den forteller også at det finnes områder vi må bli bedre på og at vi har enheter som sliter. Vi ser blant annet at trykket er økende folk opp lever mindre samsvar mellom krav og muligheter til å få gjort jobben innen de rammer som er gitt. Dette kan påvirke både arbeidsgleden og helsa til folk. Vi ser også at vi kan bli langt bedre til å ta tak i samarbeidsproblemer og konflikter tidlig. Dette er områder som inngår i konsernets HMS-plan for. I jobber vi også kontinuerlig for å øke den personlige sikkerheten til de ansatte. En god sikkerhetskultur forutsetter godt lederskap, respekt, mot og samhandling. Lederne våre er de fremste kulturbærerne i organisasjonen. Måten lederne bryr seg, handler og følger opp på, er avgjørende for at vi også lykkes i dette. Det er mye vind i segla og mye godt arbeid på gang når det gjelder helse, miljø og sikkerhet i. Vi har fortsatt utfordringer, som vi har satt oss som mål å møte. Det er også viktig å holde fram det vi lykkes med, gi ros og sørge for godt vedlikehold! Jeg håper denne rapporten vil bidra til dette

4 1 1 Torstein Haarberg Konserndirektør Materialer og kjemi «Safety first!» 1 Som direktør for Materialer og kjemi leder Torstein Haarberg et fagmiljø med flere hundre personer som har nærkontakt med det meste av farlige kjemikalier og maskiner. Men i stedet for å bli stresset av det, blir han engasjert. Brennende engasjert: Jeg har den gamle HMS-erklæringen innebygd et sted i pannebrasken, sier han. «Det eneste som er viktigere enn forholdet til våre kunder, er sikkerheten til våre ansatte.» Jeg prøver å forankre den samme innstillingen hos forskningssjefene mine. Bordet foran oss er dekket med papirer, stati - stikker og diagrammer. Haarberg vet at ledelse er viktigere enn systemer, men han har også tro på å sette konkrete mål for å bli bedre på bestemte områder. Vil man ha skadeantallet til å gå ned i en bedrift, må man få innrappor -tert nestenulykker og fjernet årsakene til hendelsene. Derfor har han fått inn tall på alt av skader og rapporteringer fra fagmiljøet sitt. Se her, sier han og holder opp et stolpediagram. Det er innrapportert like mange nesten - ulykker i tredje kvartal i år som i hele, og til sammen. Men skadenivået er det samme! Folk begynner å forstå at det ikke er flaut å vedgå en «tabbe» at det er atskillig verre at en kollega skader seg senere, fordi man ikke varslet fra. Det nye er at ansatte nå tør å påpeke: Hei du har glemt vernebrillene! Uten å bli kritisert. Fordi dette ikke handler om politivirksomhet, men om omsorg. Skal innrapporteringene ha effekt, trengs det i tillegg et godt system for å bli kvitt avvikene. Når en person snubler i ledningen mellom pc og projektor, må ledningen legges i skinne. Eksploderer glasskolber, er det ikke nok å rydde opp etterpå. Man må legge inn forebyggende tiltak som å dele ut skademeldingsskjema i lommeformat til alle ansatte. Noe Haarberg har gjennomført i hele. Flere innrapporteringer betyr et større apparat for å følge opp. Det krever igjen tett sam - handling mellom linjeledelse, HMS sentralt og huseieren Eiendom. Men Haarberg står på sitt: Sikkerhet først. Så får en heller ta kostnadene med et større apparat i arbeid. I tillegg til å bli flinkere på «fysisk HMS» neste år, skal ledelsen ved Materialer og kjemi jobbe med den mykere delen av arbeidsmiljøet. Konsernområdet har ikke spesielt høyt sykefravær, men ønsker likevel å få det ned. Ledelsen skal være tett på medarbeiderne sine for å unngå arbeids - relatert sykefravær og utbrenthet. Hvordan det skal gjennomføres, vet ikke Torstein Haarberg helt. Men at han får det til, er sikkert. Han har jo satt seg et nytt mål

5 1 1 Marit Aursand Forskningssjef Fiskeri og havbruk AS Flyttelass på plass Jeg tror kanskje vi har litt voksesmerter her, sier Marit Aursand. Det hun snakker om, er verken fet oppdrettslaks eller torsken som svømmer i Sea- Labs laboratorier. Hun snakker om avdelingen hun leder. For få år siden bestod den av Marit selv og to kolleger som forsket på marint fett og hva magnetisk resonans (MR) kunne fortelle om fiskekjøttets egenskaper. I dag teller avdelingen Foredlingsteknologi ved Fiskeri og havbruk personer, og det ansettes stadig flere. Markedet for teknologi knyttet til foredling og be arbeiding av fisk, er i vekst. Læringskurven har vært bratt for både forskningssjefen og forskerne hun arbeider sammen med. I tillegg til å holde det faglige nivået på et internasjonalt toppnivå, og skaffe seg nye kunder og medarbeidere, har denne avdelingen møtt en del praktiske utfordringer. I løpet av fem år har forskerne arbeidet på tre steder. Nå er de endelig samlet i nye lokaler i åpent landskap på SeaLab, med fjorden som nærmeste nabo. Den raske veksten i antall ansatte, den høye aktiviteten, samt flyttesjauen ga nok utslag på arbeidsmiljøundersøkelsen. Selv om undersøkelsen viser at vi gleder oss til å gå på jobben, og at arbeidsmiljøet er godt, avslørte den at stressnivået var for høyt. Vi var i overkant plaget av hodepine, nakke- og skuldersmerter. Da tok Marit kontakt med HMS-avdelingen for å få profesjonell hjelp: De gikk systematisk til verks, og det resulterte i en liste over tiltak som vi nå jobber med. Sammen laget vi en tavle som viser problemene, og nå krysser vi stadig av på lista under punktet «tiltak». Et av hovedpunktene var å finne en bedre måte å organisere arbeidet på i det åpne landskapet. Selv om løsningen gir bedre informasjonsflyt og øker kreativiteten, kan åpent landskap være en utfordring i en travel forskerhverdag. Nå er en industridesigner i gang med å lage et fysisk symbol som signaliserer at «nå trenger jeg ro». I tillegg har avdelingen fått på plass en del støydempende tiltak og kartlagt hvem som trives i det åpne landskapet og hvem som ikke gjør det. For det er ikke sånn at alle må sitte i åpent landskap om det ikke fungerer. Det fikk sjefen selv erfare da hun valgte å jobbe fra den mest åpne plassen i landskapet. Som leder jobber man ofte med konfidensielle problemstillinger. Det ble problematisk både for meg og kollegene. Etter et års tid ble jeg så godt som kommandert inn på dette kontoret. Her er den store glassdøra åpen det aller meste av tiden, men den kan lukkes når det trengs, sier forskningssjefen. Takket være HMS-seksjonens råd og fleksi - ble medarbeidere, er jeg sikker på at vi har kommet et langt steg i riktig retning. Her er vi bokstavelig talt åpne for nye løsninger.

6 1 1 Mads Blyberg Senioringeniør IKT Med blikk for mikrosøppel 1 Ved Mikro- og nanoteknologilaboratoriet MiNa Lab i Oslo er forskernes arbeidsantrekk hvit kjeledress som går utenpå både sko, klær og hår. I et renromslaboratorium for mikrokomponenter er nemlig støv på hjernen obligatorisk. Men like viktig som det er å unngå forurensning inne i laboratoriet, er det å unngå at det kommer forurensning ut av laboratoriet. Det har senioringeniør Mads Blyberg () arbeidet mye med. Hvor mye «urent» kommer egentlig ut av et renromslaboratorium? I MiNaLab bruker vi store mengder med kjemikalier i forhold til annen laboratorie - virksomhet. Når de har gjort jobben sin hos oss, må disse kjemikaliene håndteres på en forsvarlig måte. Ultrarent vann er det kjemi - kaliet vi bruker mest av i de mange rense - prosessene som mikrokomponenter går gjen nom under framstillingen. Det produserer vi selv i et eget vannrenseanlegg. På en travel dag i laboratoriet kan vi forbruke femten tusen liter vann. Etter bruk er dette vannet kjemisk avfall. Hva skjer med det kjemiske avfallet? Det samler vi opp og sender til destruksjon eller gjenvinning. I antall er det heldigvis få kjemikalier vi bruker svært store mengder av. Så vi har tilpasset infrastruktur og utstyr i bygningen for å håndtere disse. Laboratoriet har fire separate avløpssystemer som ender i sentrale oppsamlingstanker. Andre kjemikalier samles opp i beholdere som er integrert i arbeidsbenker og utstyr. Sammen med gode rutiner for laboratoriearbeidet, gjør dette at avfallshåndteringen er effektiv og sikker. Dessuten forsøker vi å etterleve prinsippene for det man kaller kjemikalieregnskapsføring, nemlig at man har full kontroll både på det som går inn i prosessene og det som kommer ut. Er det andre forurensningskilder dere må være oppmerksomme på? Ja. Både støy og luft. Men det har vi under kontroll. De store mengdene avløpsvann kunne også ha blitt et problem for oss. Men forurensningen i dette vannet består stort sett av saltsyre, og den blir vi kvitt på en enkel måte. Og hvordan foregår det? Vannet må nøytraliseres til en ph som er innenfor kravene til den kommunale vann- og avløpsetaten. Det foregår i et eget nøytrali - seringsanlegg i bygningen. Utstyr for vann - behandling er faktisk blant de aller viktigste installasjonene i et mikroteknologilaboratorium. Heldigvis ble dette laboratoriet bygd for å ta høyde for dagens miljøkrav

7 Kondiskameratene Blant disse MARINTEK-karene finner du en snekker, to teknikere og tre mekanikere. De har et av verdens største havlaboratorier som arbeidsplass og det krever topp innsats, både over og under vann. Derfor har de brukt året som gikk til å bli i enda bedre form og bedre rustet til å utføre jobben med både modellforsøk og vedlikehold av bassenget. For å nå sine fysiske mål har de benyttet råd fra s bedriftslege, som er spesialist i dykker - medisin. Doktorens resept lød på intensiv intervall trening for å øke oksygenopptaket. Det har de drevet med både i arbeidstida og på fritida. For å nå de tekniske kravene har alle gjennomført opplæring og bestått eksamen fra Norsk Yrkesdykkerskole på Fagerstrand i Oslo. I dag er teamet topp rustet til en jobb på bunnen! Mekaniker og yrkesdykker Roy Lundeberg (foran i midten) omkranset av kollegene Frits Paulsen, Frode Hansen, Rune Torbjørnsen, Tomas Berntsen, Sverre Langolf og Terje Rosten.

8 1 1 1 Thale Kvernberg Andersen Forsker Teknologi og samfunn Med Europa som tumleplass Som syttenåring pakket Thale Kvernberg Andersen kofferten og dro til Frankrike. Uten å kunne fransk. Målet var å ta en fransk eksamen artium. Hun synes ikke det var spesielt modig. For å reise er noe av det morsomste hun vet, og å treffe nye mennesker gir henne et kick. Dessuten: Denne dama liker å bryne seg på det som er nytt. Thale tok jobben med å lede s arbeid med etableringen av den europeiske organisasjonen YEAR (Young European Associated Researchers). Det kom nok ikke som en over - raskelse for dem som kjenner forskeren. Men at hun ble vinneren av s arbeidsmiljøpris for av samme grunn, var derimot en overraskelse for Thale. Jeg visste ikke at jeg var foreslått engang og lurte på om det var en spøk. Men det var det ikke, og nå er jeg veldig, veldig glad for prisen. Mest fordi oppmerksomheten vil gjøre YEAR enda mer kjent. I juryens begrunnelse står det at «Thale får prisen for sin store innsats for å etablere YEAR, en organisasjon for unge forsker fra hele Europa. YEAR har som formål å bygge inter - nasjonale nettverk for unge forskere for å øke kulturell forståelse, utveksling av ideer og utvikling av felles prosjekter». Etter fire år i Lyon, kunne Thale reise hjem med sine franske eksamener. Nå, 1 år senere, har hun hovedfag i psykologi fra NTNU og er ansatt som forsker i. Men fremdeles er hun opptatt av tverrfaglighet og hva man kan lære på tvers av kulturer. Historien starter i : Det nederlandske TNO og finske VTT har for lengst etablert egne organisasjoner for unge forskere, og de skal møtes til en workshop i Delft. Gjennom sjefen sin får Thale tilbud om en studietur til dette møtet. Turen blir en opplevelse. Her får hun se og høre hvordan de to organisasjonene hjelper sine unge forskere med nettverksbygging, kursvirksomhet og erfaringsutveksling, på tvers av akademisk disiplin og nasjonalitet. Kan de, kan vi, tenker Thale. I dag har YEAR sju medlemmer (EIDON, Fraunhofer, JOANNEUM Research,, TNO, VITO og VTT) og har blant annet fått tilslag på et «Marie Curieprosjekt» der er koordinator. Prosjektet er knyttet til ulike aspekter ved det å jobbe i store inter -nasjonale prosjekter. Som ung forsker mangler man både nettverk og erfaring, og går ofte inn i en slags assistent - rolle for andre forskere. Samtidig er man proppfull av ideer, pågangsmot og arbeidsvilje. Å delta i YEAR, vil åpne for både nettverk og raskere profesjonell og personlig utvikling. Dessuten tror jeg at YEAR vil gjøre til en enda mer attraktiv arbeidsplass for unge akademikere, sier prisvinneren, som nå er i gang med et nytt prosjekt: En doktorgrad i IKT-basert endring av arbeidspraksis.

9 Miljøaktivisten Erik Gøsta Nilsson spiller på flere strenger. Noen av dem finnes på gitaren hans. Som en av s mest aktive revydeltakere og som aktivt medlem i husbandet «Spin-Off», hvor han trakterer både gitar og piano, fortjener Erik tittelen «kulturminister». Av revygruppens totalproduksjon på nummer, har Erik skrevet hele 1! Derfor ble han tildelt s Hedersblomst for : «Erik Gøsta Nilsson har gjort en helt særegen innsats for arbeidsmiljøet i over lang tid gjennom sin rolle som ildsjel og organisator for revygruppa og revybandet i Oslo. Dette er institusjoner som sprer glede, stolthet og oppslutning, og som tjener som sikkerhetsventil når det trengs», står det i begrunnelsen fra juryen. Vi gratulerer!

10 1 1 1 Eva Nygjelten Hovedverneombud Alltid beredt Som hovedverneombud har Eva Nygjelten () rett til å overprøve konsernsjefens avgjørelser. Det synes begge er helt ok. Men at hun vil bli nødt til å overkjøre sin egen sjef, tviler hun på. Konsernsjef Unni Steinsmo er ifølge Eva en av hennes sterkeste støttespillere. Skulle det allikevel bli nødvendig, har jeg både plikt og rett til å gjøre det, takket være arbeidsmiljøloven. Den gir meg makt til å gjøre noe med forhold som ikke er bra, enten det gjelder det fysiske eller det psykososiale arbeidsmiljøet i. Da Eva Nygjelten, her fotografert foran seks av s øvrige verneombud, ble hovedverneombud for et år siden, visste hun ikke helt hva hun gikk til. Men med fem års erfaring som tillitsvalgt i fagforeningen Tekna, var ikke kjemiforskeren ukjent med å ta ansvar og tale fellesskapets sak. Dessuten er hun en person som liker å bry seg om andre. Omsorg er en av de viktigste drivkreftene i meg og er den direkte årsaken til at jeg tok jobben. Nå har forskeren brukt et år på å finne ut av hvordan hun skal fylle rollen som hovedverneombud, og hvilke arbeidsmetoder som fungerer. Med seg på laget har hun verneombud i. HMS-seksjonen er også en god rådgiver. Verneombudene er de operative enhetene ute i organisasjonen. Er det noe som må opp på bordet, tar de det lokalt med linjeledelsen og noen ganger med meg. De er de som gjør det viktige arbeidet i felten. Jobben som hovedverneombud er ikke alltid så enkel. Den krever mot, både til å ta avgjørelser og ta tak i konflikter. Da er det godt å kunne koble inn HMSseksjonen, som har konflikthåndtering som fag. Min jobb er å sørge for at saken blir «tatt tak i», fordi arbeidsdagen skal oppleves som bra for alle i. Et godt arbeidsmiljø er lønnsomt både for den enkelte og for. Akkurat det fikk Eva til å ta en viktig, men vanskelig, avgjørelse sist høst: Et knippe av SIN- TEFs forskere holdt til i gamle og dårlige lokaler, men med kort og behagelig vei til sine fagfeller og samarbeidspartnere ved NTNU. Da inneklima-forskere avdekket plager som gjentatte luftveisinfeksjoner og trøtthet, slo Eva alarm og iverksatte flytting. Noe ikke alle var like glade for. Etter to dager var hele gjengen flyttet til nye lokaler. Det hjalp: I dag er hverdagen til de som hadde helseplager, mye bedre. Og snart flytter forskerne tilbake. Til gamle, men nyoppussede kontorer.

11 1 May Britt Myhr Adm. direktør Petroleumsforskning AS Mangfold gir merverdi 1 1 Ved Petroleumsforskning arbeider folk fra 1 nasjoner. I tillegg ønsker adm. direktør May Britt Myhr seg folk med bakgrunn fra områder som ikke har direkte med olje og gass å gjøre. Helseforskere, for eksempel. Vi har allerede tatt spranget fra blodstrøm til oljestrøm, sier May Britt.??? Ja. Strømningsteknikk er i store trekk det samme, enten man er i en blodåre eller en oljeledning. En av forskningssjefene våre kommer fra Helse og er spesialist på visuali - sering av blodstrøm. Nå er det oljestrøm han hjelper oss med å synliggjøre og beregne. Det multinasjonale miljøet ved Petroleumsforskning er en naturlig konsekvens av at kundene er internasjonale. Det tverrfaglige miljøet de nå er i ferd med å etablere, er en bevisst strategi for å utnytte kunnskaps - potensialet i utveksling av tanker, ideer og ikke minst folk fra ulike miljøer. Når vi ansetter medarbeidere fra andre institutter, knytter vi bånd til andre fagmiljøer og får ny kunnskap. Det er et pluss både for arbeidsmiljøet og virksomheten. Nå er dette på full fart inn i hele, sier direktøren og smiler fornøyd. Selv har May Britt «eksportert» forskere fra eget miljø til Energiforskning og Helse. Selv om Petro - leumsforskning stadig søker etter flere folk, ser ikke direktøren på overflyttingen av egne medarbeidere til andre institutter som et tap. De går jo til, ikke til en konkurrent. Skal man være et flerfaglig forskningskonsern, holder det ikke med et bredt organisasjonskart! I tillegg til flerfaglighet, er arbeidsmiljø et tema direktøren er spesielt opptatt av. På den fronten får instituttet mer enn ståkarakter av HMSseksjonen, som annethvert år gjennomfører en arbeidsmiljøundersøkelse for alle miljøene i : Her er HMS tema i alle møter, og det er stort fokus på HMS-opplæring både for ledere, verneombud og laboratoriepersonell. HMS er et viktig arbeid, ikke minst fordi vi har ansvaret for folks hverdag. Dessuten er stadig flere kunder opptatt av at måten man gjør ting på er like viktig som hva man gjør, forklarer May Britt Myhr. Kundene har blitt svært bevisste på at vi gjør jobben vår på en skikkelig måte og de krever dokumentasjon på at vi gjør det. De krever også at vi gjør det samme til våre egne underleverandører. Det synes jeg er flott. Så viktig synes hun HMS er, at Petroleumsforskning nå er i gang med en egen miniarbeidsmiljøundersøkelse, for å få en måling av status på de tre viktigste forbedringsmålene som det er jobbet bevisst med det siste året. Vi vil ikke vente i to år for å se hvordan det går med oss. Jeg har tro på at tett oppfølging må til for at vi skal bli skikkelig gode. Og det har vi tenkt å bli! 1 1 1

12 HMS-regnskap for. MÅL: «Virksomheten skal ikke føre til helseskade» Prosjekt Øke oppmerksomheten omkring risikonivået ved våre laboratorieaktiviteter Status Etablert internrevisjon hvor HMS inngår. Opplæringsaktiviteter gjennomført. Risikovurderinger gjennomført i henhold til krav i s styringssystem. Utvikling av sikkerhetskulturen er definert som en prioritert endringsprosess i HMS-policy Sikkerheten til våre ansatte er overordnet alle andre hensyn. Også hensynet til våre kunder. har definert HMS til å omfatte helse/ arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet. Ledelse og bedrifts - kultur inngår som en del av dette. Våre viktigste HMS-mål er: skal ha et godt arbeidsmiljø Virksomheten skal ikke føre til helseskade Vi skal ikke forurense ytre miljø Sammendrag Denne rapporten gir status for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i -konsernet. Den viser at det er lagt ned god innsats for å nå de mål vi hadde satt oss for. Mye av dette arbeidet skal videreføres i. Fortsatt gjenstår utfordringer. Vi ser en økning i antall personskader som medfører sykefravær, og dette er bekymringsfullt. To av våre prioriterte aktiviteter i er å styrke vår sikkerhetskultur og å etablere s miljøprofil. I rapporten presenteres status for handlingsplan for og resultater for våre overordnede HMS-mål. Grad av måloppnåelse er evaluert gjennom konsernområdenes egne HMS-årsrapporteringer, skade- og sykefraværsstatistikk, risikovurderinger, arbeidsmiljøundersøkelser og HMS-seksjonens statistikk. Rapporten omfatter også NBI som en del av Byggforsk. NBI avlegger også egen årsrapport. s styringssystem for HMS er en integrert del av konsernets totale styringssystem. s styringssystem tilfredsstiller krav i ulike standarder (ISO 1:, Norsok, OHSAS, ISO ). Flere enheter er sertifisert/akkreditert. Åtte av ni forretningsområder er innmeldt i databasen Achilles. Achilles er en database for prekvalifisering av leveranser innenfor petroleumsbransjen. Endring i atferd i forhold til bruk og håndtering av verneutstyr Opplæringsaktiviteter. Etablert internrevisjon hvor bruk av verne - utstyr inngår. Brillepåbud i lab innført. Bedre rapportering av ulykker og nestenulykker Inkludere aktiviteter i bygg-, energi- og marintekniske laboratorier i laboratoriehåndboken Gi prioritet til HMS-utfordringer ved internasjonalisering Tydeliggjøre tilbud om rådgiving vedrørende mellommenneskelige forhold. MÅL: «Vi skal ikke forurense ytre miljø» Prosjekt Bevisstgjøre om at s aktivitet kan påvirke ytre miljø Gjennomføring av risikovurderinger Nytt meldesystem innført. Pilotprosjekt for avvikshåndteringssystemet «Synergi» gjennomført og evaluert. Systemet innført i hele fra... Rapportering er gitt økt oppmerksomhet fra lederne. Ikke startet. Gis prioritet i. Foredrag om sikkerhet/internasjonalisering ved flere enheter. Beredskapsdag for konsernledelsen gjennomført. Informasjon i ulike lederfora, kurs. Utnyttes i stadig større grad av ledere og ansatte. Status Gjennomført arbeidssamling vedrørende ytre miljø i. Definerte satsingsområder: energiforbruk, avfallshåndtering, kjemikaliehåndtering, transport og innkjøp. Det er etablert et samarbeid med NTNU vedrørende ytre miljø. s forhold til ytre miljø er tatt inn som en endringsleveranse i «Veikartet» under hovedtema «Miljøprofil». Kontinuerlig i henhold til krav i s styringssystem. Evaluere Chess som mulig verktøy for kjemikaliehåndtering Chess er ajourført. Godt verktøy for å ta ut status for kjemikalie - mengde i. Ny evaluering i forhold til brukervennlighet høsten. Implementere bedre rutiner for håndtering av kjemikalier og biologisk materiale. Gjennomført målrettede HMS-kurs Inngår som tema i laboratoriekurs. Inngår i laboratoriehåndboka som er en del av s styringssystem, skal videreutvikles. Status handlingsplan HMS for ledere HMS grunnkurs Laboratorium/ verksted Førstehjelp Flussyre Brannvern Ytre miljø/ avfall Verneombudseminar Sikkerhetsopplæring Stressmestring AMUopplæring.1 MÅL: «skal ha et godt arbeidsmiljø» Prioriterte tiltak i Status Byggforsk Materialer og kjemi Arbeidsmiljøundersøkelsen Gjennomføring og oppfølging av medarbeidersamtaler Implementere prosjektet «Ledelse og organisasjonsutvikling» i alle konsernområder HMS som fast punkt på alle leder-, avdelings- og prosjektmøter Integrere s HMS-system i Byggforsk Gjennomført som planlagt. Arbeidsmiljøprosesser og oppfølging av resultater og handlingsplaner pågår løpende. Gitt prioritet og god framgang i de fleste konsernområder. Noen er i gang, andre fortsatt i startgropa. Innført, fortsatt ikke godt nok utnyttet. Løfte fokus til også å gjelde mellommenneskelige forhold. Fortsatt bevisstgjøring/ trening av ledere. Godt i gang. Eksempler på gjennomførte tiltak: risikovurderinger, laboratoriekurs, overføring av bedriftshelse-ordninger, oppstart helsesamtaler, deltagelse i -skolen, bistand i arbeidsmiljøprosesser, og etablert lederstøtte. Teknologi og samfunn Helse Energiforskning IKT Petroleumsforskning Marintek Fiskeri og havbruk Konsernledelse og stab HMS inngår også som en del av -skolens kurs «Velkommen til» og «Introduksjon til ledelse».

13 1 1 Resultater.1 MÅL: «Vi skal ha et godt arbeidsmiljø».1.1 Opplevd arbeidsmiljø gjennomfører annethvert år en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse for å kartlegge hvordan ansatte i opplever sitt arbeidsmiljø. Undersøkelsen dekker bredden i arbeidsmiljøbegrepet og gir et solid grunnlag for organisasjonsutvikling i. Det legges stor vekt på oppfølging av resultatene på alle nivå. Arbeidsmiljøundersøkelsen ble sist gjennomført i med en oppslutning på prosent. Den ga et gjennomsnittsresultat for som i store trekk er godt. Undersøkelsen viser imidlertid at det er variasjon i resultatene mellom enhetene, og at enkelte miljøer har betydelige arbeidsmiljøutfordringer. HMS-indikatorer for opplevd arbeidsmiljø (Skalaen går fra til. Vårt mål er en score over.),, Medarbeidersamtaler fordeling - Konsernadministrasjon Konsernstab % % MARINTEK Marintek % % Byggforsk % Energiforskning 1 % Fiskeri og havbruk % Nytteverdi og oppfølging (Skalaen går fra til. Vårt mål er en score over.) Helse % % IKT % % Materialer og kjemi % % Petroleumsforskning 1 % 1% Teknologi og samfunn % % I s arbeidsmiljøundersøkelse etterspørres de ansattes opplevelse av nytte av medarbeidersam - talen og om den følges opp. Vi ser en oppadgående tendens, men vi kan fortsatt bli mye bedre.,, 1, 1 1, Jeg opplevde siste medarbeidersamtale som nyttig Jeg er fornøyd med min egen oppfølging Jeg er fornøyd med min leders oppfølging Involvert i interessante arbeidsoppgaver Samarbeidsklima Jobbtilfredshet Lederutøvelse Undersøkelsen dokumenterer kvalitet og stabilitet over tid. s medarbeidere har en jobb de trives i, de opplever å bli involvert i interessante oppgaver og har et godt samarbeidsklima, til tross for en svak nedgang. Medarbeiderne opplever at jobben er stimulerende og gir overskudd. Fortsatt er det rimelig samsvar mellom opplevde krav og muligheter til å få gjort jobben. Men det er grunn til å være oppmerksom på dette, da balansen synes å svekkes, og ansatte bekymrer seg mer for at arbeidet på sikt kan gi helseplager. Ledelses- og organisasjonsutvikling er tillagt stor vekt i og er sentralt for å lykkes som attraktiv og helsefremmende arbeidsplass. Vi har fortsatt gode resultater når det gjelder lederutøvelse, men tallene for indikerer noe nedgang. Utfordringer som arbeidsmiljøundersøkelsen har påvist, vil ha høy prioritet. Kompetanseutvikling Jobben gir overskudd Balanse krav og muligheter Ikke bekymret jobb - helse. MÅL: «Virksomheten skal ikke føre til helseskade»..1 Sykefravær Stiftelsen, MARINTEK og Fiskeri og havbruk har siden hatt avtale med myndighetene om et inkluderende arbeidsliv (IA). IA-arbeidet har gitt økt lederfokus på oppfølging av sykefravær og arbeidstakere med spesielle behov for tilrettelegging. Sykefraværet i er stabilt lavt. Legemeldt fravær og langtidsfravær utgjør hovedparten av syke fraværet. I var legemeldt fravær, % og egenmeldt fravær 1,1 %. Noen enheter ligger høyere enn andre i sykefravær. Dette har bl.a. sin årsak i kronisk sykdom og langtidsfravær. Sykefraværet overvåkes og følges godt opp. Sykefravær (Prosent av totaltid, uten ferie og overtid) Konsern: Intern fordeling: %, %,1 %, %, %.1. Medarbeidersamtaler Medarbeidersamtalen er en planlagt, årlig samtale mellom leder og medarbeider. Tema som vektlegges er arbeidsoppgaver, mål, arbeidsmiljø og utvikling. Samtalen skal konkludere i en personlig handlingsplan. Årlige medarbeidersamtaler er et kvalitetsmål i, og vi er ikke tilfreds med den negative utviklingen fra. % % % Medarbeidersamtaler i -konsernet % % % % % % % Konsernstab * Tall er ikke tilgjengelig * Byggforsk Helse Materialer og kjemi Teknologi og samfunn Energiforskning Petroleumsforskning IKT Marintek Fiskeri og havbruk

14 .. Arbeidsrelatert sykefravær har som mål å ikke ha arbeidsrelatert sykefravær. Status kartlegges gjennom eget spørsmål i arbeidsmiljøundersøkelsen. Hver enkelt svarer på om de i løpet av de siste 1 måneder har hatt sykefravær som helt eller delvis kan skyldes jobben. prosent har vurdert sitt sykefravær som mulig arbeidsrelatert i siste arbeidsmiljøundersøkelse. Dette er lavt sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i EU. Vi har likevel et klart mål om null arbeidsrelatert sykefravær, og vi ser en økning som vi tar tak i. Fraværsskadefrekvens (H1-verdi) (Antall fraværsskader per million arbeidede timer) Konsern: 1, 1,,, Andel arbeidsrelatert sykefravær (Kilde: -konsernets arbeidsmiljøundersøkelse) 1 % % 1 % % Intern fordeling: Byggforsk * Energiforskning Materialer og kjemi Marintek IKT Fiskeri og havbruk Petroleumsforskning Helse Teknologi og samfunn Konsernstab Arbeidsrelaterte helseplager I er alle medarbeidere knyttet til en HMS-/bedriftshelsetjeneste. For medarbeidere i Oslo, Bergen og Stavanger, kjøper lokale tjenester. Det er ønskelig å ha mest mulig likt tilbud uavhengig av arbeidssted. I et forebyggende perspektiv er det av interesse for å vite hvilke arbeidsrelaterte plager folk søker hjelp for. Grafen under viser utvikling av antall nye arbeidsrelaterte diagnoser for de tre siste årene. Antall nye arbeidsrelaterte diagnoser: (Statistikken gjelder hele konsernet med unntak av Energi forskning) 1 1 * Tall er ikke tilgjengelig Personskadefrekvens (H-verdi) (Summen av antall fraværsskader og andre personskader eksklusive førstehjelpsskader, per million arbeidede timer) Konsern: 1,,,, 1 Intern fordeling: 1 1 Muskel og skjelett Psykisk Annet 1 Totalt antall nye diagnoser Totalt antall konsultasjoner Byggforsk * Energiforskning Marintek IKT Fiskeri og havbruk Materialer og kjemi Petroleumsforskning Helse Teknologi og samfunn Konsernstab Muskel- og skjelettplager er fortsatt den vanligste årsaken til at folk tar kontakt, deretter kommer psykiske årsaker. Kategori «Annet» gjelder helseplager som slapphet, hodepine, hørselsproblemer, kutt skader og luftveisproblemer. Byggforsk er med i materialet for første gang i. Dette forklarer økningen i diagnoser og antall konsultasjoner. For å forebygge muskel- og skjelettplager jobbes det systematisk med ergonomisk utforming. Bedrifts - fysioterapeut brukes aktivt ute i miljøene for rådgiving. Bevisstheten rundt ergonomi og forebyggende tenking er økende. Vi har sett et økende behov hos ledere og ansatte for veiledning i forbindelse med mellommenneskelige eller psykiske problemer. har derfor de senere år styrket sin kompetanse innen veiledning og rådgiving. Dette gjennom egne tjenester ved HMS-seksjonen gjennom tilknyttede psykologtjenester... Personskader har som mål at virksomheten ikke skal føre til helseskade. Dette målet er ikke nådd, og vi ser en nega tiv utvikling når det gjelder personskader som har ført til fravær. En av personskadene kategoriseres som alvorlig. Totalt har åtte skader ført til sykefravær, mot seks i. Dette gir en økning i H1-verdi fra, til, * Tall er ikke tilgjengelig.. Nestenulykker Etter innføring av nytt avvikshåndteringssystem i juni og bevisst fokusering fra lederne, ser vi en økning av antall rapporterte nestenulykker. Dette er riktig utvikling for å kunne drive et godt og systematisk forebyggende arbeid for å unngå alvorlige skader. Rapporterte nestenulykker -konsernet 1 1

15 Nestenulykker - fordeling 1 Materialer og kjemi * Tall er ikke tilgjengelig Energiforskning Byggforsk Helse Fiskeri og havbruk Alvorlighetsgrad uønskede hendelser (personskader, ulykker og nestenulykker) Faktisk skade Mulig skade 1 Førstehjelpsskade * 1 Marintek IKT Teknologi og samfunn Petroleumsforskning 1 Medisinsk behandlingsskade Moderat skade eller fraværsskade Inngår i H-verdier Figuren viser alvorlighetsgrad på faktisk skade og mulige konsekvenser («worst case») av alle uønskede hendelser. Vurderingene er gjort ut fra skade/mulig skade på menneske. Faktisk skade viser alvorlighetsgrad av alle personskader inkl. førstehjelpsskader. Mulig skade viser mulig skade etter en risikovurdering av alle personskader og nestenulykker. Følgende uønskede hendelser er klassifisert med mulig kritisk utfall (rødt): Eksplosjonsulykke (faktisk skade). Fall, m fra lett-tak til betonggulv. Eksplosjon av m høy glassøyle. Feiljustering av trykket. Ingen sto i umiddelbar nærhet. Fare for velt av stillas, sterk vind, evakuering. Ytterligere sikring foretatt. Kjemisk reaksjon og brann i hanskeboks. Umerkede flasker. Hydrogen dannet. Sprekk i ovnsforing under forsøk, smelte rant ut på gulvet, antenning. Farlig trafikksituasjon ved leide lokaler. Konsentrert syre lagret over hodehøyde. Konsernstab Meget alvorlig/ kritisk skade Andre selskaper har strategisk eierskap i fire aksjeselskaper i Norge. Disse er: RTIM, Molab, NBL og MRB. s krav er at tilsluttede selskaper skal ha minimum samme nivå for systematikk innenfor HMS som. Oppfølgingsansvar ligger i det konsernområdet de ulike virksomhetene tilhører. -konsernets HMS-plan MÅL: «skal ha et godt arbeidsmiljø» Tiltak: Oppfølging av resultater og handlingsplaner fra Arbeidsmiljøundersøkelsen Styrke organisasjonen i håndtering av endringsprosesser og mellommenneskelige forhold Implementere ny rusmiddelpolicy Forberede og gjennomføre Arbeidsmiljøundersøkelsen MÅL: «Virksomheten skal ikke føre til helseskade» Tiltak: Iverksette program for styrking av sikkerhetskulturen Etablere samordningsavtaler når det er flere arbeidsgivere Styrke samarbeidet med NTNU Implementere «Synergi» som avvikshåndteringssystem Prioritere HMS i tverrfaglige interne revisjoner MÅL: «skal ikke forurense ytre miljø» Tiltak: Gjennomgå og forsterke miljøprofilen Etablere rutiner og dokumentasjon for å lage miljøregnskap i konsernet Risikovurdering av kjemikalier for å identifisere mulige substitutter Ansvar og roller i s HMS-arbeid Apell-linja skal påse at arbeidsgiver ivaretar sitt HMS-ansvar Hovedverneombud Arbeidsmiljøutvalg Ansvarslinja HMS er et lederansvar på alle nivå Konsernsjef Konserndirektør/ adm. direktør HMS-seksjonen: Forvaltningsansvar på konsernnivå Bistand til arbeidsgiver, arbeidstaker, AMU-er og verneombud. MÅL: «skal ikke forurense ytre miljø» har i ikke hatt uhell som har ført til skade på miljø. har bestemmelser og etablert praksis når det gjelder ytre miljø, men har identifisert behov for videreutvikling, systematisering og dokumentasjon. Verneombud Forskningssjef/ avdelingssjef HMS-koordinator I november ble det gjennomført en arbeidssamling vedrørende ytre miljø i. Denne er fulgt opp med en grovkartlegging av forhold som har relevans for ytre miljø. I skal det etableres nye rutiner knyttet til miljøregnskap. Følgende forhold skal prioriteres og følges opp: energiforbruk, avfalls - håndtering, kjemikaliehåndtering, transport og innkjøp. Det er etablert et samarbeid med NTNU vedrørende ytre miljø. s forhold til ytre miljø er prioritert i utviklingen av s miljøprofil. I henhold til krav i s styringssystem, skal risiko for forurensing av ytre miljø systematisk analyseres, når det gjelder egen aktivitet. Dette gjelder særlig ved aktiviteter knyttet til laboratorier, kjemikalier, rigger, tanker og felt. Her inngår substitusjonsplikten d.v.s. å erstatte helse- og miljøfarlige stoffer med alternativer som utgjør mindre risiko. Ulike lederroller Ansatt Den enkelte med arbeider har ansvar for å medvirke

16 Dette er Vår organisasjon er Skandinavias største forskningskonsern. Vår visjon er «Teknologi for et bedre samfunn». Vi skal bidra til økt verdiskaping, økt livskvalitet og en bærekraftig utvikling. selger forskningsbasert kunnskap og tilhørende tjenester basert på dyp innsikt i teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap. s råd s styre 1 Våre grunnverdier er ærlighet, raushet, mot og samhold. s mål er å bli Europas mest anerkjente forskningskonsern. Konsernsjef Visekonsernsjef Konsernstab 1 -konsernet består av stiftelsen samt fire forskningsaksjeselskaper og Holding. Vi er et konkurransedyktig forskningskonsern med betydelige muligheter til å bidra positivt til samfunnsutviklingen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi bidrar til å videreutvikle eksisterende og skape nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Vårt forretningskonsept er å bygge en forretningskultur i nært samspill med en forskningskultur. 1 1 Noen nøkkeltall Ved årsskiftet hadde -konsernet 1 ansatte, som i leverte kunnskapsarbeid for to milliarder kroner. Over prosent av inntektene kommer fra oppdrag for næringsliv og offentlig forvaltning og fra prosjektbevilgninger gitt av Norges forskningsråd. Basisbevilgninger fra Forskningsrådet utgjør omkring sju prosent. Konsernområder Helse Byggforsk Teknologi og samfunn Marin Marintek Fiskeri og havbruk AS IKT Olje og energi Petroleumsforskning AS Energiforskning AS Materialer og kjemi Holding 1 Samarbeidspartnere 1 har et partnerskap med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og samarbeider med Universitetet i Oslo (UiO). Personell fra NTNU arbeider på -prosjekter, og -ansatte underviser ved NTNU. En utstrakt felles bruk av laboratorier og utstyr kjennetegner samar beidet mellom og NTNU. Over personer er ansatt både ved NTNU og. Internasjonal virksomhet I kom 1 prosent av vår omsetning fra oppdrag i utlandet. Rundt en tredel av vår omsetning internasjonalt kommer fra EUs forskningsprogrammer. Disse har høy prioritet hos oss, fordi vi ser det som viktig å delta i flernasjonal kunnskapsutvikling, og fordi prosjektene gir tilgang til interessante nettverk. Helse er et av de største helseforsk - ningsmiljøene i Norge. Vi har bred og solid kunnskap om både fag og metoder, og vi har evne til å analysere og løse problemer på en helhetlig måte. Teknologi og samfunn utfører FoU innenfor teknologiledelse, arbeidsliv og samferdsel. I konsernområdet inngår også datterselskapet MRB AS. IKT tilbyr helhetlige leveranser av forskningsbasert kunnskap gjennom tilgang til en bred kompetanse- og teknologiplattform innenfor IKT. Materialer og kjemi har høy kompetanse innenfor feltene materialteknologi, anvendt kjemi og anvendt biologi. Vi jobber tett mot industrien for å utvikle avanserte materialer, produkter, prosesser og verktøy. I konsernområdet inngår også datterselskapene RTIM og Molab AS. Resten av den internasjonale omsetningen kommer fra oppdragsvirksomhet for utenlandske kunder. Vår ambisjon er å vokse i utlandet. Vi satser derfor på områder hvor vi er spesielt sterke: olje og gass, energi og miljø, materialteknologi og marin teknologi. Kommersielle knoppskudd fungerer også som en kuvøse for nytt næringsliv. I ble det gjennomført kommer - sialisering av 1 -teknologier gjennom lisensavtaler og bedriftsetableringer. Vi er aktive eiere i våre knoppskudd og bidrar til å utvikle selskapene videre. Gjennom salg av eierandeler i vellykkede knoppskudd, realiserer vi gevinster som investeres i ny kunnskapsutvikling. Den viktigste delen av vårt arbeid er likevel å utvikle eksisterende næringsliv. Hvert år bidrar til videreutvikling av norske og utenlandske bedrifter gjennom forskning og utvikling. Byggforsk er det tredje største byggforskningsinstituttet i Europa. Ble opprettet i etter sammenslåing med stiftelsen Norges byggforskningsinstitutt (NBI). I konsernområdet inngår også datterselskapet NBL AS. Marin består av Marintek og Fiskeri og havbruk AS og arbeider med forskning knyttet til utnyttelse av havrommet. Olje og energi består av Petroleumsforskning AS og Energiforskning AS og arbeider med forskning langs hele verdikjeden for petroleumsprodukter og bærekraftige energisystemer. Holding er etablert for å skille aktivitet i grenseland mellom kommersiell virksomhet og forskning ut fra kjernevirksomheten. Holding er skatte pliktig og består av strategiske eierskap og nyetableringer.

SINTEF HMS HÅNDBOK. Innhold

SINTEF HMS HÅNDBOK. Innhold Unrestricted Side 1 av 6 SINTEF HMS HÅNDBOK Innhold 1. Formål... 2 2. Omfang... 2 3. Organisering... 2 4. Politikk... 3 SINTEFs politikk for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet... 3 SINTEFs miljøpolitikk...

Detaljer

HMS-regnskap for 2014

HMS-regnskap for 2014 HMS-regnskap for 24 HMS- og miljøpolitikk I har HMS øverste prioritet sikkerheten til våre ansatte er overordnet alle andre hensyn. HMS-politikken gjelder for all -relatert virksomhet i inn- og utland.

Detaljer

SINTEF Helse, miljø og sikkerhet Årsrapport 2005

SINTEF Helse, miljø og sikkerhet Årsrapport 2005 Helse, miljø og sikkerhet Årsrapport 25 Unni Steinsmo, konsernsjef i 3 Kjære medarbeider Som øverste leder for nær 2 -ansatte, er det mitt ansvar at dere alle har en god og sikker hverdag på jobb. Et viktig

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn

Teknologi for et bedre samfunn Hovedstrategi Teknologi for et bedre samfunn Jeg er stolt av SINTEFs visjon. Den inspirerer og forplikter. Framtiden vår vil være preget av nye muligheter som skapes gjennom et høyt kunnskapsnivå og avansert

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet UniVERSITETET I BERGEN / 2009 2011 Et godt arbeidsmiljø for alle! Universitetet i Bergen (UiB) har ambisiøse mål for forskning og utdanning. For å nå disse målene,

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN HMS PLAN BERGEN VANN HMS handlingsplan for Bergen Vann er utarbeidet med utgangspunkt i undersøkelsen Maturity Tool (modenhetsanalysen) som ble gjennomført for ledergruppen i oktober og for en utvidet

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter som

Detaljer

SINTEF Materialer og kjemi Slik skaper vi resultater

SINTEF Materialer og kjemi Slik skaper vi resultater SINTEF Materialer og kjemi Slik skaper vi resultater Styringssystem Kvalitet, ytre miljø og arbeidsmiljø Om SINTEF Materialer og kjemi Organisering av oppdrag/prosjekt Salg og prosjektgjennomføringsprosessen

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV 2011 2014 1 Innholdsfortegnelse: 1. Ansvar og organisering HMS-organisering ved HiST s 5 Oversikt over antall verneombud og verneområder

Detaljer

Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Søgne kommune

Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Søgne kommune Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter som er avtalt skal gjennomføres for det aktuelle

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjeneste M3 Helse har en høy og tverrfaglig kompetanse og er et av de ledende miljøene innen HMS i Innlandet. Vi ønsker å bidra til bedriftenes helsefremmende arbeid gjennom målrettede tiltak

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune Hjelp24 as Møre og Romsdal Fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: Hovedvernombud, SAMU Stamina HOT Nordmøre og Romsdal Frænaveien 16 6415 Molde Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Molde Frænaveien 16 6415 Molde Bedriftsnavn: Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: HSAMU, Hovedverneombud Årsrapport

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

Nærværsarbeid i Skatteetaten

Nærværsarbeid i Skatteetaten Nærværsarbeid i Skatteetaten IA-konferansen, Oslo 13.januar 2015 Klaas Smith Skattedirektoratet HR-stab 1 Skatteetatens samfunnsoppdrag I Skatteetaten jobber 6500 ansatte mot samme mål; å sikre finansieringen

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Guideline. HMS Policy

Guideline. HMS Policy Guideline HMS Policy Bilfinger Industrial Services Norway AS Kort beskrivelse Denne guideline skal anvendes av Selskapets enheter ved planlegging, gjennomføring og oppfølging av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Alltid best med arbeid Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Peter Chr Koren Arendal 13. november 2012. Uansett hvor man er i arbeidslivet: om man sammenlikner helsa i en gruppe

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering 1. Formål: Som alle organisasjoner har også vi i Notodden kommune en naturlig andel av konflikter. Noen ganger er disse konfliktene starten til en positiv forandring.

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

HMS-SEKSJONEN. ved POA

HMS-SEKSJONEN. ved POA HMS-SEKSJONEN ved POA 1. Mars 2009 BHT POA HMSseksjonen BHT ble organisert som en egen HMS-seksjon ved Personal- og organisasjonsavdelingen Hvem er vi? o Ragnar Flo er yrkeshygieniker Arbeidsområde: Klima

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.11.2014 Møtested:

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Avdeling Agder Barstølveien 34 4636 Kristiansand Søgne kommune v/ Inga Fjeldsgaard Rådhusveien 1 4640 Søgne Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Kristiansand,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2015

Handlingsplan HR-strategi 2015 Handlingsplan HR-strategi 2015 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet, Trygghet,

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR HMS Arendal kommune

HANDLINGSPLAN FOR HMS Arendal kommune HANDLINGSPLAN FOR HMS Arendal kommune - Handlingsplan for HMS er en samling av generelle handlingsplaner og HMStiltak knyttet til arbeidet med IA, AKAN og bedriftshelsetjeneste Agder Arbeidsmiljø. Plan

Detaljer

FORSIDE. Medarbeiderundersøkelsen 2011. Rapport for. Sykehuset Østfold

FORSIDE. Medarbeiderundersøkelsen 2011. Rapport for. Sykehuset Østfold FORSIDE Medarbeiderundersøkelsen 2011 1 Rapport for Sykehuset Østfold INNHOLD 2 Medarbeiderundersøkelsen 2011 Innholdsfortegnelse Forside s 1 Innholdsfortegnelse s 2 Oppsummering av rapporten 2011 s 3

Detaljer

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003)

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003) Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Stig Berge Matthiesen professor Universitetet i Bergen E-mail: stig@uib.no Web: organisasjonspsykologi.no Kvalitetskommuneprogrammet Leangkollen, Asker 17-4-2007 Definisjon

Detaljer

Hvorfor og hvordan lykkes vi hos oss?

Hvorfor og hvordan lykkes vi hos oss? Hvorfor og hvordan lykkes vi hos oss? Horten kommune Idylliske Åsgårdstrand Marinens hovedverft Litt statistikk Horten Vestfold Arbeidsledighet 4,3 %. 3,4 %. Uføregrad 14,6 % 12,7 % Levekårsstatistikk

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Helsefremmende arbeidsplass

Helsefremmende arbeidsplass Prosjekt i Reipå barnehage 2015-2016 Hva har vi gjort i forkant av prosjektet: Svært høyt sykefravær 20,4 %- 2013 Styrer og stedfortreder analyse av situasjonen Ekstern hjelp 2 Vi jobbet på flere nivå:

Detaljer

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00 Arbeid i høyden Bakgrunn og regelverk for arbeid i høyden Bakgrunn, Fall er hyppigste årsak til uhell Fall til lavere nivå står for de fleste dødsulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2012

HMS-nøkkeltall for 2012 HMS-nøkkeltall for 2012 Energi Norge Foto: Energi Norge 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 12 IA-Bedrifter 13 Planer

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Allmøte Institutt for biovitenskap, 04.12.2013 HMS- prosjektet 2010-2013 Hva har vi oppnådd?

Allmøte Institutt for biovitenskap, 04.12.2013 HMS- prosjektet 2010-2013 Hva har vi oppnådd? Allmøte Institutt for biovitenskap, 04.12.2013 HMS- prosjektet 2010-2013 Hva har vi oppnådd? 04.12.2013, B. K. Pedersen, HMS - koordinator, IBV Innhold Bakteppet HMS ansvar og roller HMS - prosjektet Oppfølging,

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

Håndbok For HMS arbeidet ved Kvaløya videregående skole

Håndbok For HMS arbeidet ved Kvaløya videregående skole Dok.id.: 2.8.1.2.5.6.1 SBTLD-E Håndbok HMS Utgave: 1.00 Skrevet av: Oddgeir Kvello Olsen Gjelder fra: 13.10.2014 Godkjent av: Snorre Bråthen Dok.type: Instruks Sidenr: 1 av 15 Håndbok For HMS arbeidet

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2014

Handlingsplan HR-strategi 2014 Handlingsplan HR-strategi 2014 Mål Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Kvalitet, Trygghet, Respekt

Detaljer

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Disposisjon Arbeidsplassen ledelse og kolleger Høyt sykefravær er ikke skjebnebestemt

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Risikovurdering som en del av grunnopplæringen. Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF

Risikovurdering som en del av grunnopplæringen. Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF Risikovurdering som en del av grunnopplæringen Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF Program Ansvar, roller og oppgaver Risikovurdering i bygge- og anleggsvirksomhet Gruppeoppgaver Risikovurdering i bygge- og anleggsvirksomhet

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

Helsefremmende arbeidsplass. Prosjekt Reipå barnehage 2015-2016

Helsefremmende arbeidsplass. Prosjekt Reipå barnehage 2015-2016 Prosjekt Reipå barnehage 2015-2016 Innledning: Barnehagen skal barnehageåret 2015/2016 jobbe med Helsefremmende barnehage som satsningsområde, med fokus på Nordland fylkes kommune sine kriterier for hva

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge Foto: BKK 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om IA-avtale

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031)

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) 1 Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) Hva har skjedd i Statoil DST/FPL? SYKEFRAVÆR I 1997: Fraværskultur Kilde til konflikt/forhandling

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer