Ansatte styrerepresentanter hvor mange og hvor finner vi dem?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ansatte styrerepresentanter hvor mange og hvor finner vi dem?"

Transkript

1 Inger Marie Hagen Ansatte styrerepresentanter hvor mange og hvor finner vi dem? I 1972 fikk ansatte i aksjeselskaper rett til å kreve representasjon i selskapets styre. Representantene skal velges av og blant de ansatte. Ordningen har i liten grad vært gjenstand for systematisk forskning. En ny undersøkelse fra Fafo viser at bare drøyt halvparten av alle selskaper har ansattevalgte representanter i styret. Tariffavtale og størrelse synes å være de viktigste faktorene bak kravet om representasjon. Færrest representanter finner vi i familieeide selskaper, mens utenlandsk eierskap ikke har noen betydning. 1 Det kollektive arbeidslivet i Norge er gjennomgående godt kartlagt. 1 Endringer i antall fagforeningsmedlemmer, tariffavtaledekning, forholdet mellom de ulike organisasjonene, kvinneandeler og ungdomsmedlemmer dokumenteres jevnlig og følges av diskusjoner om hva som bør gjøres, og hvilke konsekvenser endringene kan ha for fagbevegelsens stilling og arbeidstakernes muligheter for innflytelse på arbeidsforholdene. Også arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansattes innflytelse gjennom verneombud, arbeidsmiljøutvalg og tilrettelegging av arbeidet har vært gjenstand for en rekke forskningsprosjekter (se eksempelvis Andersen et al. [2008]). Økte medlemstall og flere tariffbundne selskaper gjør Hovedavtalenes bestemmelser om ansattes innflytelse på sentrale beslutninger viktigere som grunnlag for å skape et godt arbeidsliv. Men hva så med den tredje sentrale ordningen knyttet til ansattes mulighet for innflytelse, nemlig aksjelovens bestemmelser om rett til representasjon i styret i selskaper og konserner? Hva vet vi om bruken av denne ordningen, og om hvilken vei utviklingen går? Styrerepresentasjon ble innført i Norge i 1972, omtrent samtidig som ordningen kom på plass i resten av Norden. Ordningen oppfattes som en sentral del av det norske reguleringsregimet og blir, i komparativ sammenheng, ofte brukt som bevis på at Norge er et land med sterke rettigheter på medbestemmelsesområdet. Ordningen var kontroversiell (Bergh 1983), det tok eksempelvis over 20 år fra Arbeiderpartiet programfestet ansattes rett til deltakelse i de besluttende organer til bestemmelsene var på plass i aksjeloven (Hagen og Pape 1997). Men om ordningene var omstridt i parti og fagbevegelse både før og etter krigen (Hagen 2005, Falkum 2008), etter at den ble innført, har det senere vært både lite debatt og lite forskning på den. En LO-komité (Skytøen-komiteen) foreslo i 1980 å øke andelen ansatterepresentanter i styret fra 1/3 til halvparten, men dette forsla- Søkelys på arbeidslivet 3/2008, årgang 25, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 332 Søkelys på arbeidslivet get ble raskt avvist, blant annet med henvisning til Grunnlovens bestemmelser om privat eiendomsrett (Engelstad et al. 2003). Etter dette har oppmerksomheten rettet mot ordningen vært nærmest ikke-eksisterende. Ordningen ble derfor i hovedtrekk stående. Aksjelovens 6.4 slår fast at et flertall av de ansatte i selskaper med mer enn 30 ansatte kan kreve ett styremedlem og én observatør. Har selskapet mer enn 50 ansatte, kan man kreve 1/3 av styrets medlemmer. I selskaper med mer enn 200 ansatte er representasjonen obligatorisk. Ordningen baserer seg på prinsippet om av og blant alle ansatte man må altså være ansatt i selskapet for å være valgbar, og man representerer alle ansatte. Forskriften til loven (representasjonsforskriften) gir imidlertid på flere punkter fagforeningene en sentral rolle. Bestemmelsene gjelder i utgangspunktet alle aksje- og ASA-selskaper, men aviser, nyhetsformidling, utenriks sjøfart og boreskip og/eller bevegelige plattformer, bank- og finansieringsvirksomhet og forsikringsvirksomhet er unntatt. Flere av disse er imidlertid dekket av særlover/avtaler slik at de ansatte likevel har rett til representasjon. Tilsvarende bestemmelser finner vi også for stiftelser, statsforetak, helseforetak, kommunale foretak et cetera. I denne artikkelen konsentrerer vi oss imidlertid om aksjeselskaper og konserner 2. Demokrati og effektivitet Alle medbestemmelseordningene i det norske systemet har en felles begrunnelse. På den ene siden viser ansattes rett til å delta i styringen av sin egen arbeidssituasjon tilbake på grunnleggende rettigheter i et demokratisk samfunn. På den andre siden skal ordningene bidra til økt effektivitet i det enkelte selskap (se Hagen 2005 og Engelstad et al for en grundigere diskusjon av ordningenes doble legitimitetsgrunnlag). Begrunnelsen kan knyttes både til makro- og mikroplan (Hagen og Huse 2007), ordningene skal bidra til demokratisering av samfunnet og til økt produksjon. Tilsvarende skal ordningene bidra til økt maktdeling og økt effektivitet i det enkelte selskap. Flere forskere (se Engelstad et al. 2003) har påpekt at medbestemmelse i dag primært begrunnes gjennom å vise til effektivitetseffekter av ordningene, det demokratiske elementet nedtones. Ordningenes evne til å utløse ansattes effektivitetspotensial settes ofte opp som et sentralt kjennetegn ved den norske reguleringsmodellen (Trygstad og Hagen 2007). Hvorvidt styreordningen så vel som de andre medbestemmelsesordningene bidrar til økt demokratisering og økt effektivitet, er sentrale spørsmål (se Hagen 2008). Forskningen har i hovedtrekk tatt utgangspunkt i at ordningene automatisk virker, med andre ord at rett til representasjon fører til etablering. Kartlegging av hvilke trekk ved selskapet som har sammenheng med representasjon, er en sentral forutsetning for gode analyser både når det gjelder komparative sammenhenger, og når det gjelder effekten av en ordning i det enkelte selskap.

3 Ansatte styrerepresentanter hvor mange og hvor finner vi dem? 333 Lite oppmerksomhet og dårlig registrering I motsetning til andre sentrale trekk og aktører ved det norske reguleringsregimet blir ansatterepresentantene altså sjelden talt opp. Det er ikke mulig å lage historiske eller komparative oversikter over bruken og effekten av ordningen. Ansattes styrerepresentanter har tradisjonelt blitt behandlet på en av to måter enten som i) en del av et nasjonalt arbeidslivsregime eller ii) som en del av forskningstradisjonen knyttet til styrets sammensetning og verdien av mangfold. I det første tilfellet har forskningen primært vært av komparativ karakter, og rett til styrerepresentasjon settes opp som en av flere nasjonale kjennetegn eller variabler (se Vitolis 2005). Den sistnevnte tradisjonen har primært vært opptatt av hvorvidt styremedlemmer bør være eller er uavhengige (m.a.o. ikke ansatt i selskapet og ikke har familie/forretningsbånd til selskapet) og av kjønnssammensetningen, begge deler knyttet til effekten på selskapets lønnsomhet (se Huse 2007 for en oversikt). Flere forhold tyder på at oppmerksomheten knyttet til ansattes styrerepresentasjon er i ferd med å øke. Økt fokusering på eiernes rolle og økt aktivitet i debatten om god eierstyring og selskapsledelse (eller Corporate Governance) øker oppmerksomheten på styrets sammensetning. Økt mediefokusering på endringer i eierskap og eierstrategier gjør styrets beslutninger mer interessante. Kamp om styreplass og enkeltstyremedlemmers opptreden også de ansattes representanter er blitt mer interessant i offentligheten. Samtidig har det skjedd endringer på EU-nivå som har gjort ordningen mer interessant i europeisk fagbevegelse og i de enkelte land. Forordningen om europeiske selskaper (såkalte SE-selskaper) med tilhørende direktiv om ansattes medbestemmelse (SE Directive-Worker involvement in the European Company [ocietas Europaea] [2001/86/EC]) samt direktivet om ansattes medbestemmelse ved grenseoverskridende fusjoner (Tenth Directive Cross-border mergers of limited liability companies (2005/56/EC) har ført til økt fokusering på ordningen. Muligheten for flernasjonal representasjon ved de ansatte i internasjonale selskaper har løftet interessen og gjort ordningen mer interessant også i land uten nasjonal lovgivning på feltet. Størst betydning i Norge har nok likevel forslaget og senere loven om kjønnskvotering i ASA-selskapene hatt. Loven 3 (gjennom forskrift) gjelder også for de ansattes representanter, men kjønnsrepresentasjon blant henholdsvis de eiervalgte og de ansattevalgte skal beregnes hver for seg, Dette har gjort det nødvendig å telle opp antall ansatterepresentanter, noe som tidligere ikke ble gjort. Bare knapt 440 selskaper 4 er registrert som ASA-selskaper, 115 av disse har flere enn 30 ansatte. Blant vanlige AS-er finner vi cirka 6000 selskaper med mer enn 30 ansatte. ASA-selskapene utgjør dermed en svært liten del av norsk næringsliv, men det er likevel ingen tvil om at oppmerksomheten knyttet kjønnsfordelingen i styrene generelt har økt, og dermed også oppmerksomheten på (kvinnelige) ansatterepresentanter. Statistisk sentralbyrå (SSB) kartla for første gang i 2006 andelen selskaper med representasjon fra de ansatte. SSBs tall bygger på selskapenes egenregistrering i

4 334 Søkelys på arbeidslivet Brønnøysundregistrene, og tallene var på mange måter nedslående. I selskaper med mer enn 30 ansatte fant man at de ansatte var representert i 27 prosent av alle (AS+ASA) selskaper. Begrenser vi utvalget til selskaper med mer enn 50 ansatte, stiger andelen til 38 prosent. Alle tall er hentet fra Fafo har tidligere gjennomført flere mindre undersøkelser om styrerepresentasjon, og våre anslag har ligger langt over det SSB kom fram til (se Hagen 2005). Høsten 2007 fikk vi i oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet å kartlegge bruken av ordningen. Spørsmålene er enkle: Hvor mange selskaper har ansatte i styret, og videre hva kan forklare variasjon i bruken av ordningen? Utvalg Data ble samlet inn gjennom telefonintervjuer med daglig leder høsten 2007 og er delt i tre undergrupper: konserner, datterselskaper og selvstendige selskaper. Navn på konsernselskaper ble kjøpt fra Eniro, og utvalget er begrenset til konsernstyrer med minst tre medlemmer for å unngå rene holdningsselskaper og papirstyrer. Dette gir et univers på nesten 1800 konserner, utvalget vårt var på 250 eller cirka 14 prosent. Omtrent halvparten av alle ansatte i privat sektor er ansatt i selskaper som inngår i en eller annen type konsernforhold. De tilgjengelige registrene skiller imidlertid ikke mellom datterselskaper og selvstendige selskaper, her ble respondentene derfor spurt direkte om selskapstype. Til sammen er det cirka 6000 (AS+ASA) selskaper med mer enn 30 ansatte, vårt utvalg er på 750 (376 døtre og 374 selvstendige), noe som gir en andel av universet på 13 prosent. Svarprosenten er regnet fra aktiv nektelse (respondenter som ikke tok telefonen eller var registrert med feil telefonnummer, er ikke tatt med). Dette gir en svarprosent på 37 for konserner og 42 for selskaper. Svarprosenten er beklagelig lav, men sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i overkant av normalen. Erfaringsmessig er daglig ledere en gruppe det er vanskelig å få innpass hos. Andelene av universet er imidlertid høye, dette gjør den lave svarprosenten mindre problematisk. Vekting av data gir minimale effekter. Hvor mange selskaper har representanter for de ansatte i styret? Svaret er gitt i tabell 1. Våre tall viser at andelen selskaper hvor ordningen benyttes, er langt høyere enn hva SSB har registrert. Totalt finner vi at drøyt halvparten av alle styrer i private selskaper har representanter fra de ansatte. Forskjellen mellom våre og SSBs tall skyldes i all hovedsak at vår undersøkelse bygger på direkte spørsmål (gjennom telefonintervju) til selskapets direktør, mens SSB tar utgangspunkt i Brønnøysundregistrene. Alle selskaper skal rapportere styremedlemmenes navn og også hvorvidt de er valgt av de ansatte. Det synes som om den siste delen av registreringsjobben blir dårlig utført. Dette kan ytterligere illustreres ved å se nærmere på konserntallene. Her har vi informasjon fra de samme 250 konsernene både fra Brønnøysund og fra intervjuene våre. I Brønnøysund er 27 prosent av disse registrert med ansatterepresentanter, på spørsmål fra oss svarer 52 prosent bekreftende.

5 Ansatte styrerepresentanter hvor mange og hvor finner vi dem? 335 Tabell 1. Andel selskap (AS + ASA) med ansattevalgte styremedlemmer. Prosent. Alle selskap Konsern Datterselskap Selvstendig selskap ansatte ansatte ansatte Totalt N Representasjon i konsernstyret kan imidlertid være to forskjellige ting. Et morselskap vil alltid være registrert som eget selskap. De(n) ansattes representanter i konsernstyret kan være valgt av de ansatte i morselskapet, eller de kan være valgt av alle de ansatte i konsernet (altså ansatte i morselskaper pluss alle ansatte i alle datterselskaper). I det siste tilfellet snakker vi om en konsernordning. En slik ordning er etablert i cirka 60 prosent av tilfellene. Vi finner signifikante forskjeller mellom de ulike selskapstypene. Etablering av konsernordning krever mer arbeid og innsats (organisering av valget, fordeling av kandidater, oppslutninger om kravet, dialog med bedriftsdemokratinemnda 5 ) enn krav om styrerepresentasjon i et datterselskap eller et selvstendig selvskap. Andelen konserner med representasjon ligger da også lavere enn i selskapene (datter pluss selvstendig) i de to ansattekategoriene med lavest antall. På den andre siden, beslutningsstrukturen internt i konsernet vil kunne spille inn i noen konserner tas de sentrale beslutningene på konsernnivå og styrene i datterselskapene driver sandpåstrøing, i andre konserner er situasjonen motsatt. En sammenligning av konserner+datterselskaper og selvstendige selskaper viser at andelen representasjon i de selvstendige selskapene ligger høyere i alle kategorier. Det viktigste funnet er likevel effekten av størrelse. Både totalt og i alle tre selskapstyper stiger andelen signifikant med størrelse. Hvor finner vi dem? Ordningen er basert på at de ansatte kan kreve. I motsetning til de andre sentrale medbestemmelsesordningene er dermed eierforholdet og ansvaret knyttet til ordningen uklar, i tillegg er sanksjoner ved brudd (manglende representasjon når selskapet har mer enn 200 ansatte) ikke fastsatt i aksjeloven. Hovedavtalen er partenes ansvar, brudd på avtalen kan påklages til Arbeidsretten og partene sanksjoneres. Det er ledelsens ansvar å påse at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven blir fulgt opp, om ikke kan selskapet møte rettslige reaksjoner. Styreordningen har altså ingen juridisk ansvarlig, men må oppstå gjennom mer eller mindre spontan organisering av de ansatte slik at et krav kan få støtte fra et flertall av de ansatte.

6 336 Søkelys på arbeidslivet Tabell 2. Ansatterepresentanter i styret. Logistisk regresjon. N=885 B Std.feil Sig Konstantledd -1,6 0,377 0,00 Tariffavtale 0,879 0,168 0,00 Antall ansatte 0,674 0,121 0,00 Dominerende eier - Norsk privat -0,676 0,275 0,002 - Norske fond 0,178 0,306 0,516 - Utenlandske fond 0,109 0,386 0,721 - Offentlig (stat/kommune) 1,303 0,251 0,001 Bransje - Industri 0,695 0,006 - Bygg og anlegg 0,056 0,309 0,856 - Varehandel -0,069 0,284 0,809 - Transport -0,404 0,336 0,229 - Eiendom 0,113 0,283 0,689-2 Log likelihood=1034,406, Nagelkerke R Square=0,259 Dette gjør det rimelig å sette opp en hypotese som sier at tariffavtale er en sentral variabel. Tariffavtaledekningen varierer med bransje og selskapets størrelse, dette er derfor også variabler som er tatt inn i regresjonen. Når det gjelder antall ansatte, har vi valgt å sortere variabelen etter grensene i aksjeloven, altså ansatte, ansatte og mer enn 200 ansatte. Regresjon I tabell 2 har vi satt opp resultatene fra regresjonsanalysen. Vi har brukt logistisk regresjon. Den avhengige variabelen er styrerepresentasjon. Med unntak av antall ansatte (se ovenfor) er alle de uavhengige variablene kodet som dummy-variabler (0-1). Eierskapsvariablene fremkommer ved at vi først spurte respondentene om selskapet hadde en, to, tre eller ingen dominerende eiere (spredt eierskap). Styrerepresentasjon er de ansattes eneste kontaktpunkt med eierne, eiernes holdninger kan derfor være av betydning. I tråd med funnene til Grünfeld og Jacobsen (2006) finner vi at norsk næringsliv domineres av konsentrert eierskap. Bare 12 prosent av vårt utvalg kan karakteriseres ved spredt eierskap. Spredt eierskap har ingen betydning for om selskapet har representasjon, disse 115 selskapene er derfor tatt ut av regresjonen. Eierskapsvariablene er kodet 0 (alle andre typer dominerende eiere) og 1 (eksempelvis norske privatpersoner). Bransjeinndelingen er en forenkling av SSBs inndeling og er kodet O og 1 på tilsvarende måte som eierskapsvariabelen. Regresjonen tyder på at tariffavtale, størrelse, eierskap og bransje alle har betydning. Tariffavtale korrelerer med antall ansatte, bransje og eierforhold, men har likevel en selvstendig betydning. Dette henger sammen med behovet for interesseorganisering blant de ansatte. I selskaper med tariffavtale har slik organisering allerede funnet sted. I tillegg synes det rimelig å anta at tillitsvalgte i mange tilfeller vil føle ansvar for ordningen. Undersøkelsen viser likevel at det ikke er noen au-

7 Ansatte styrerepresentanter hvor mange og hvor finner vi dem? 337 tomatikk her; blant selskaper med tariffavtale er det totalt 63 prosent som har representasjon, blant selskaper uten er andelen 34. Forskjellen er særlig stor i de største selskapene (over 200 ansatte: 81 prosent i tariffbundne selskaper mot 29 i ikke-bundne selskaper). Antall ansatte synes ikke overraskende å ha betydning; jo flere ansatte, jo større sjanse for at noen vil ta organiseringsjobben. Det interessante funnet er kanskje at forskjellen mellom selskaper med mer enn 200 ansatte (hvor representasjon altså er obligatorisk) og mindre selskaper ikke er større. Forklaringen ligger sannsynligvis i at selv om representasjon er obligatorisk, er ansvarforholdet uklart. Fokusering på eierskap gir flere interessante funn. For det første: Privat eierskap (i de aller fleste tilfeller familieeie) synes å senke sannsynligheten for å finne ansatterepresentanter. Forklaringen ligger sannsynligvis i styrets sammensetning og arbeidsmåte. Familieselskaper er ofte dominert av familiemedlemmer. Tillitsvalgte vi har intervjuet i andre prosjekter, legger vekt på at familiedominerte styrer er preget av å være formelle fora, de reelle avgjørelsene tas utenfor styret, og effekten av å være representert er minimal. Analysen viser også at sannsynligheten for representasjon stiger dersom stat/kommune er inne på eiersiden. Dette kopler vi til sannsynligheten for at offentlige eiere møter strengere krav om å ha sakene i orden, eller med andre ord større oppmerksomhet knyttet til ordningen. Verken norske eller utenlandske fond synes å ha noen betydning, dette er viktig av flere årsaker. For det første, fond (eller institusjonelle eiere) er den gruppen eiere som har økt mest de siste årene (ibid.), hvilken holdning disse eierne har til medbestemmelsesregimet i Norge, er derfor viktig. Dernest, selv om styrerepresentasjon ikke er uvanlig i Europa, 6 er den norske ordningen blant de mest omfattende, og videre styrerepresentasjon er et ukjent felt for angloamerikanske investorer. Igjen viser vi til intervjuer i forbindelse med tidligere prosjekter her kom det fram at (de utenlandske) eierne for det første var opptatt av å følge norsk lov, men viktigere: De blandet seg ikke inn i medbestemmelsessystemet så lenge selskapet leverte overskudd. Vårt siste funn er knyttet til bransje. Sannsynligheten for å finne ansatterepresentanter i styret synes å være større i industrien enn i resten av næringslivet. Dette henger sannsynligvis sammen med sterke tradisjoner for partssamarbeid også ut over det å inngå tariffavtale. Ulike årsaker i ulike selskapstyper? Aksjelovens bestemmelser om at de ansatte må kreve representasjon, innebærer, som vi har nevnt, at organisering av de ansattes interesser må finne sted. Dette betyr også at vi kan anta det foregår en strategisk vurdering av verdien av styremedlemskap. Et viktig ledd i denne vurderingen vil være knyttet til styrets stilling som beslutningsorgan i selskapet. Er styret et rent sandpåstrøingsorgan, eller er det i styret de viktigste beslutningene fattes? Og videre: Er det konsernstyret eller datterstyrene i konsernene som fatter de sentrale beslutningene med betydning for de ansattes arbeidssituasjon?

8 338 Søkelys på arbeidslivet Tabell 3. Ansatterepresentanter i styret i ulike selskapstyper. Logistisk regresjon. N=885 Konserner Datterselskaper Selvstendig selskaper B Std.feil Sig B Std.feil Sig B Std.feil Sig Konstantledd -1,681 0,858 0,050-1,475 0,620 0,229-1,218 0,686 0,076 Tariffavtale 0,773 0,387 0,046 0,816 0,270 0,002 0,909 0,287 0,002 Antall ansatte 0,999 0,250 0,000 0,574 0,193 0,003 0,530 0,221 0,016 Dominerende eier - Norsk privat -1,320 0,596 0,027-0,181 0,320 0,572-1,198 0,433 0,006 - Norske fond -0,939 0,673 0,163 0,110 0,405 0,785 0,701 0,529 0,185 - Utenlandske fond -1,218 0,793 0,124 0,326 0,386 0,399 1,509 1,131 0,182 - Offentlig (stat/kommune) 1,854 1,238 0,134 0,971 0,579 0,094 1,041 0,631 0,099 Bransje - Industri 0,837 0,541 0,122 0,647 0,431 0,134 0,842 0,451 0,062 - Bygg og anlegg 0,149 0,746 0,842-0,012 0,526 0,981 0,259 0,519 0,617 - Varehandel 0,345 0,614 0,575-0,277 0,456 0,543-0,161 0,545 0,767 - Transport 0,149 0,692 0,830-0,332 0,539 0,537-0,215 0,631 0,734 - Eiendom 0,573 0,495 0,247-0,352 0,509 0,489 0,360 0,565 0,524 Antall observasjoner Log likelihood 230, , ,141 Nagelkerke R Square 0,337 0,194 0,336 Og som et tredje punkt; styrets sammensetning har betydning, eller sagt på en annen måte: Muligheten for gjennomslag vil være av betydning. Vi har allerede sett at i små konserner (30-49 ansatte) er andelen med styrerepresentasjon lav, dette kan henge sammen med at styret i slike konserner er et rent formelt organ. I tabell 3 har vi kjørt en regresjon for hver av selskapstypene. Inndeling i selskapstyper bidrar i liten grad til ny informasjon. Analysen tyder på at tariffavtale er viktig uansett. Her må vi imidlertid legge til at vi har spurt konsernsjefer etter tariffavtaler i ett eller flere underselskaper det er ikke noe krav om tariffavtale på konsernnivå. Antall ansatte synes også fortsatt å være viktig. Når det gjelder de andre funnene i tabell 3, finner vi at verken offentlig eier eller bransje (industri) gir signifikant resultat på 0,05-nivå. Fortsatt synes det som om privat eie (altså familieeie) har betydning. Dette gjelder imidlertid bare konsernselskaper og selvstendige selskaper. Dette henger sannsynligvis sammen med den måten et datterselskap er definert på (konsernet er dominerende eier). Det er større sannsynlighet for at styret i henholdsvis konsern og selvstendig selskap

9 Ansatte styrerepresentanter hvor mange og hvor finner vi dem? 339 domineres av familiemedlemmer, enn at styrene i alle datterselskaper i et familieeid konsern også består av familiemedlemmer. Uansett styrker analysen forklaringen om at familieeie er en svært viktig variabel. Vi vet at familieeie henger sammen med både tariffavtaledekning og selskapets størrelse. Analysen viser imidlertid at eierforhold også har en isolert effekt på representasjonen. En mulig forklaring her kan knyttes til forholdet mellom de ansatte og familien, et forhold som nok kan være mer preget av at alle er i samme båt enn et eierskap som er mer upersonlig og på avstand. Høyt eller lavt? Hvorvidt tallene kan karakteriseres som høye eller lave, er det vanskelig å si noe om. Innretningen i de ulike land og, i tillegg, manglende data, gjør komparasjon vanskelig. Tall fra Arbeids- og bedriftsundersøkelsen i 2003 viser at mellom 80 prosent og 85 prosent av alle bedrifter med minst 30 ansatte fastsetter lønn gjennom tariffavtale, og et tilsvarende antall bedrifter svarer at det finnes tillitsvalgte. Disse tallene, selv om vi tar hensyn til at det er snakk om bedrifter og ikke selskaper, viser dermed at langt flere ansatte er omfattet av denne medbestemmelseskanalen enn hva vi finner når det gjelder styrerepresentasjon. Fafos undersøkelse viser at representasjon ved de ansatte er langt mer vanlig enn det som blir registrert i Brønnøysundregistrene. Det viktigste spørsmålet er kanskje likevel hvorfor nesten halvparten av selskapene ikke har representasjon ved de ansatte, og, ikke minst hvorfor cirka 25 prosent av selskapene med mer enn 200 ansatte ikke har representasjon til tross for at dette er obligatorisk ifølge aksjeloven? Fortsatt et stort potensial Ordningen har, som vi var innom innledningsvis, levd sitt liv i det stille på siden av de ordinære medbestemmelsesordningene. Styrerepresentasjon er de ansattes eneste kontakt med eierne. Eiernes rolle er derfor viktig når ordningen settes på dagsordenen. Tradisjonelt har eierne blitt satt på sidelinjen i den norske arbeidslivsmodellen, hovedrelasjonen har vært mellom de organiserte parter, med staten som en mer eller mindre aktiv tredjepart. Mye tyder på at også norske eiere, i tråd med koder for god corporate governance, blir mer aktive (se bl.a. Østerud et al om eiernes revolusjon ). Jo viktigere rolle eierne spiller, jo viktigere blir styrerepresentasjon som en kanal for ansattes medbestemmelse. Et annet trekk ved næringslivet er en klar tendens til økende konserndannelse. Dette gjør avstanden mellom de ansatte og eierne enda større fordi eierskapet i datterselskapene forvaltes av konsernledelsen. Et siste utviklingstrekk som kan nevnes, er den økende selskapifiseringen av offentlig sektor (Hagen og Trygstad 2008). Stadig større del av statlig og kommunal virksomhet organiseres som AS med tilhørende rett for de ansatte til å velge

10 340 Søkelys på arbeidslivet styrerepresentanter. Ordningen dekker derfor en langt større del av arbeidslivet enn før. I motsetning til andre former for medbestemmelse i den norske modellen har styrerepresentsjonen ingen eier eller ansvarlig. Det er opp til de ansatte å kreve at valg skal finne sted. Dette gjør ordningen sårbar for tilfeldigheter og turn-over blant både ansatte og tillitsvalgte og er sannsynligvis den viktigste årsaken til at vi 35 år etter innføringen ikke har kommet lenger enn halvveis. Noter 1. Prosjektet artikkelen bygger på, er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Takk til Hege Frydenberg og resten av referansegruppen i Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen. 2. Her legger vi Brønnøysundregistrenes definisjon til grunn: Et konsern er en gruppe av juridiske personer, eventuelt med forskjellige organisasjonsformer, som har en slik tilknytning til hverandre gjennom aksjer, andeler eller stemmer at en juridisk person (morselskapet) har bestemmende innflytelse over minst én annen juridisk person (datterselskapet). 3. I forskrift er det bestemt at dersom de ansatte kan velge to eller flere styremedlemmer, skal begge kjønn være representert. Bestemmelsen gjelder ikke dersom 80 prosent av de ansatte er av samme kjønn. 4. Kilde: Eniro (Proff Forvalt). Eniro er et selskap som tilbyr selskapsinformasjon på grunnlag av data fra SSB og Brønnøysundregistrene 5. Bedriftsdemokratinemnda har myndighet til å gjøre unntak fra lov og forskrifter om ansattes rett til representasjon i aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og statsforetaks styrende organer. Nemnda er også gitt myndighet til å etablere fellesordninger (konsernordninger) og avgjøre klager i forbindelse med valg til styringsorganene. = Blant EU-landene finner vi en gruppe med omfattende rettigheter (Norden, Tyskland, Østerrike, Tsjekkia, Ungarn, Slovenia og Slovakia), en gruppe hvor rett til styrerepresentasjon primært er knyttet til statseide eller privatiserte selskaper (Frankrike, Helles, Irland, Malta, Polen, Portugal, Spania og Nederland), og til slutt en gruppe uten noen former for styrerepresentasjon (Belgia, Baltikum, Kypros, Italia, Irland og Storbritannia). Referanser Andersen, R., M. Bråten og J. Svalund (2008), HMS-tilstanden i Norge :20. Oslo: Fafo. Bergh, T. (1983), Medbestemmelse eller opposisjon? Noen hovedtrekk ved den norske debatten siden 1945 om demokrati i arbeidslivet. I: Bergh, T., red., Deltakerdemokratiet. Teori og praksis, s Oslo: Universitetsforlaget. Engelstad, F., J. Svalund, I.M. Hagen og Aa.E. Storvik (2003), Makt og demokrati i arbeidslivet. Oslo: Gyldendal. Falkum, E. (2008), Makt og opposisjon i norsk arbeidsliv. Avhandling til dr.philos. UiO. Grünfeld. L.A. og E.W. Jacobsen (2006), Hvem eier Norge? Oslo: Universitetsforlaget. Hagen, I.M. (2008), Ansatte i styret. Statusrapport Fafo-rapport 2008:09. Oslo: Fafo. Hagen, I.M. og S.C. Trygstad (2008), Modeller og dilemmaer. Om overføring av styringsprinsipper fra privat til offentlig sektor. Fafo-rapport 2008:24. Oslo: Fafo.

11 Ansatte styrerepresentanter hvor mange og hvor finner vi dem? 341 Hagen, I.M. og M. Huse (2007), Employee representatives at board level. Examples from Norway. I: U. Jürgens, D. Sadowski, G.F. Schuppert og M. Weiss (Hrsg.) (2007), Perspektiven der Corporate Governance. Berlin: Novos Hagen, I.M. (2005), Ansattes styrerepresentanter samarbeidspartner, motstander eller B- medlem. Fafo-rapport 205. Oslo: Fafo Hagen, I.M. og A. Pape (1997), Medspiller eller motspiller? Ledere og tillitsvalgtes erfaringer med Hovedavtalen i staten. Fafo-rapport 227. Oslo: Fafo. Huse, M. (2007), Boards, Governance and Value Creation: The Human Side of Corporate Governance. Cambrigde: Cambrigde University Press. Trygstad, S.T. og I.M. Hagen (2007), Ledere i den norske modellen. Fafo-rapport 2007:24. Oslo: Fafo. Østerud, Ø., F. Engelstad, og P. Selle (2003), Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen. Oslo: Gyldendal. Vitolis, S. (2005), Co-determination and economic performance in Europe, Report 92. Brussels: ETUI-RHS

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Medarbejdervalgte medlemmer av bestyrelsen

Medarbejdervalgte medlemmer av bestyrelsen Medarbejdervalgte medlemmer av bestyrelsen hvorfor benytter ikke alltid de ansatte deres rettigheter? Inger Marie Hagen I Norge, så vel som i Danmark, kan de ansatte kreve representasjon i selskapets styre

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand Velkommen til Fafofesten Faglig forspill Bedriftsdemokratiets tilstand Forskningsstiftelsen Fafo består av to institutter Fafo Institutt for arbeidslivsog velferdsforskning Fafo Institutt for anvendte

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Notat møte i referansegruppen vedrørende revisjon av representasjonsregelverket mv

Notat møte i referansegruppen vedrørende revisjon av representasjonsregelverket mv Notat møte i referansegruppen vedrørende revisjon av representasjonsregelverket mv 1.Bakgrunn På møtet i referansegruppen 12. desember 2008 la departementet frem ulike forslag til endringer i forskrift

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Et sidespor: den demokratiske bedriftsforsamling

Et sidespor: den demokratiske bedriftsforsamling Inger Marie Hagen Et sidespor: den demokratiske bedriftsforsamling Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo www.fafo.no 20439-omslag.indd 1 Et sidespor: den demokratiske bedriftsforsamling De bedriftsdemokratiske

Detaljer

Inger Marie Hagen. Ansatte i styret. Statusrapport 2007

Inger Marie Hagen. Ansatte i styret. Statusrapport 2007 Inger Marie Hagen Ansatte i styret Statusrapport 2007 Inger Marie Hagen Ansatte i styret Statusrapport 2007 Fafo-rapport 2008:09 Fafo ISBN 978-82-7422-618-0 ISSN 0801-6143 Grafisk formgivning: Informasjonsavdelingen

Detaljer

Møte i Bedriftsdemokratinemnidas arbeidsutvalg tirsdag 13 -~s 1999. Fra sekretariatet møtte Marianne Pedersen og Benedikte Schaltz

Møte i Bedriftsdemokratinemnidas arbeidsutvalg tirsdag 13 -~s 1999. Fra sekretariatet møtte Marianne Pedersen og Benedikte Schaltz Protokoll 3 99 ttp4 Møte i Bedriftsdemokratinemnidas arbeidsutvalg tirsdag 13 -~s 1999 Tilstede: Gudmund Knudsen Vidar Lindefield Gro Granden Fra sekretariatet møtte Marianne Pedersen og Benedikte Schaltz

Detaljer

Kvinnelige ledere i byggenæringen

Kvinnelige ledere i byggenæringen Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen Fafo 2006 Innledning Fafo har på oppdrag fra Byggekostnadsprogrammet gjort en kartlegging av andelen kvinnelige

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen?

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Torunn Kvinge og Aleksandra Rezanow Ulrichsen Fafo Østforum seminar 10.11.06 Tema som blir tatt opp Norsk uteproduksjon i Polen kort

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Ved behandlingen av sak 01/24 Sucra AS trådte nestleder Sveinung Koslung inn for Gudmund Knudsen, som fratrådte som inhabil.

Ved behandlingen av sak 01/24 Sucra AS trådte nestleder Sveinung Koslung inn for Gudmund Knudsen, som fratrådte som inhabil. Protokoll 9/01 Møte i Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg tirsdag 30. oktober 2001. Tilstede: Gudmund Knudsen Sveinung Koslung Ingebjørg Harto Gro Granden Ved behandlingen av sak 01/24 Sucra AS trådte

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Det mektige mindretallet

Det mektige mindretallet Gissel, B-medlem eller fagforeningspamp? Ansatterepresentanter i selskapsstyrer har vært omgitt av en rekke forestillinger. Ordningen ble innført i 1972, men har i liten grad vært gjenstand for analyse.

Detaljer

EWC har til formål å bedre de ansattes konsultasjons- og informasjonsrettigheter i virksomheter som har grenseoverskridende aktiviteter.

EWC har til formål å bedre de ansattes konsultasjons- og informasjonsrettigheter i virksomheter som har grenseoverskridende aktiviteter. EWC - hva er det? 2 Hva er EWC? Arbeidstakere i virksomheter med aktivitet i flere land trenger en felles arena hvor de kan møte toppledelsen i selskapet. EWC/Europeisk samarbeidsutvalg kan fylle dette

Detaljer

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) [mailto:ken.roger@ytf.no] Sendt: 12. mars 2015 11:09 Til: Stueflaten Bodil; Finsland Ingrid Kopi: Svein Furoy (YTF) Emne: Høringssvar - gods Høringssvar utkast til forskrift

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

Ansatte i styre og årsmøte

Ansatte i styre og årsmøte 1 Ansatte i styre og årsmøte - en kort innføring Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Forord Som følge av at vi fikk en samvirkelov, er flere av våre medlemsorganisasjoner blitt et samvirkeforetak (SA).

Detaljer

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012 Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om

Detaljer

Tilstede: Gudmund Knudsen Gro Granden Vidar Lindefjeld. Fra sekretariatet møtte Espen Rebbestad. Møtet varte fra kl 0900 til kl 1045.

Tilstede: Gudmund Knudsen Gro Granden Vidar Lindefjeld. Fra sekretariatet møtte Espen Rebbestad. Møtet varte fra kl 0900 til kl 1045. PROTOKOLL 3/98 Møte i Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg 2 april 1998 Tilstede: Gudmund Knudsen Gro Granden Vidar Lindefjeld Fra sekretariatet møtte Espen Rebbestad. Møtet varte fra kl 0900 til kl

Detaljer

Møte i BedriftsdemokratinemncIas arbeidsutvalg tirsdag 9 mars 1999

Møte i BedriftsdemokratinemncIas arbeidsutvalg tirsdag 9 mars 1999 Protokoll 2 99 Møte i BedriftsdemokratinemncIas arbeidsutvalg tirsdag 9 mars 1999 Tilstede: Gudmund Knudsen Vidar Lindefield Gro Granden Fra sekretariatet møtte Marianne Pedersen Møtet varte fra Id. 0900

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

(Foreløpig utgave) NOU. Norges offentlige utredninger. Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

(Foreløpig utgave) NOU. Norges offentlige utredninger. Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet () NOU Norges offentlige utredninger 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Norges offentlige utredninger 2010 Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning 1.

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Høringssvar - utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil

Høringssvar - utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) Til: Lin Andrea Gulbrandsen (YTF) Emne: VS: Høringssvar - turbil Dato: 8. april 2015 13:39:45 Vedlegg: Rapport - turbuss.pdf Fra: Ken Roger Bratteng Sendt: 12. mars 2015 11:06

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

Bedriftsforsamlingen pleie eller plikt?

Bedriftsforsamlingen pleie eller plikt? Inger Marie Hagen Bedriftsforsamlingen pleie eller plikt? Inger Marie Hagen Inger Marie Hagen Bedriftsforsamlingen pleie eller plikt? Fafo-notat 2014:03 Fafo 2014 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 5

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring og minstelønn Allmenngjøring og minstelønn - Norge og Europa Line Eldring Fafo Østforum, 27. januar 2015 Landbruk Verftsindustri Arbeidstilsynet A Likeverdige vilkår ESA Innsynsrett TransportA Informasjonsog påseplikt

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

COACHING I NORSKE VIRKSOMHETER FORMÅL OG OMFANG

COACHING I NORSKE VIRKSOMHETER FORMÅL OG OMFANG COACHING I NORSKE VIRKSOMHETER FORMÅL OG OMFANG Mai 2008 Gro Ladegård 1.amanuensis Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap 1 INNLEDNING Formålet med denne undersøkelsen

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway ZA887 Flash Eurobarometer 70 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 0) Country Questionnaire Norway Tourism - NW D Hva er din alder? (NOTER - HVIS "NEKTER", KODE 99) D Registrer kjønn Mann Kvinne TIL

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 Utvidelsen av EU og EØS i 2004 og 2007 EU: 27 land; 500 mill. mennesker EØS/EFTA: 3 land; 5 mill. mennesker

Detaljer

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt?

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Fafo Sissel C. Trygstad 3. februar 2011 2 Problemstillinger som besvares i dag Hvor godt kjent er AMLs varslerbestemmelser i norsk arbeidsliv? Omfanget

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

STYRELOV TIL GLEDE OG BESVÆR

STYRELOV TIL GLEDE OG BESVÆR STYRELOV TIL GLEDE OG BESVÆR Foredrag, Styrevalg 2006: Den store kvinnejakten? Aktualitetsseminar ved Handelshøyskolen BI, Oslo, den 31. januar 2006 Professor dr. juris Tore Bråthen, Handelshøyskolen BI.

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Prioriteringer for godt partssamarbeid i Øst- og Sentral-Europa

Prioriteringer for godt partssamarbeid i Øst- og Sentral-Europa Prioriteringer for godt partssamarbeid i Øst- og Sentral-Europa Fafo Østforum, 28. januar 2010 Inger Marie Hagen, Odd Bjørn Ure Hovedspørsmål besvart for LO, NHO, Unio 1. Hvordan kan partene i norsk arbeidsliv

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 20.05.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 10.05.2010 0030 OSLO Vår referanse DM281113 Deres referanse Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Eika Gruppen Godtgjørelsesordninger og godtgjørelse 2013

Eika Gruppen Godtgjørelsesordninger og godtgjørelse 2013 og godtgjørelse 2013 Konsernet 1. Retningslinjer for godtgjørelse i er finanskonsernet i Eika Alliansen, som er eid av 75 lokalbanker og OBOS. s strategiske fundament er å styrke lokalbanken. Gruppen leverer

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl.

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl. Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap regnskap Et årsregnskap består etter regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling regnskap Kun for morselskap i et konsern Kontantstrømoppstilling

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Fra sekretariatet: Gro Granden. Det ble fattet vedtak i følgende saker: Sak 26/75 KEFAS AS Sak 1/96 Scana Offshore Technology AS Sak 5/87 Orkla AS

Fra sekretariatet: Gro Granden. Det ble fattet vedtak i følgende saker: Sak 26/75 KEFAS AS Sak 1/96 Scana Offshore Technology AS Sak 5/87 Orkla AS 12.02.96 GG Protokoll 1/96 Møte i Bedriftsdemokratinemnda 8. februar 1996 Til stede: Gudmund Knudsen Karin Bruzelius Ivar Myhrvold Ragnhild Hagen Forfall: Sveinung. Koslung, Ingunn Olsen og Arnhild Dordi

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto Utvikling av medbestemmelse i offentlig sektor Avtaleverket blir det respektert? Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder Kristiansand 23.11.2012 Roar Eilertsen De Facto Den norske modellen Den

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Vedlegg E. Frø (Art. 11)

Vedlegg E. Frø (Art. 11) Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 6 Vedlegg E. Frø (Art. 11) Artikkel

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer