Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: Tid: Kl Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. NB! Valgstyremøte fortsetter direkte etter formannskapsmøtet. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 73/11 11/667 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING /11 11/658 IGANGSETTING AV PROSESS FOR Å UTREDE MULIG KOMMUNESAMMENSLÅING 75/11 11/349 SKILØYPE PÅ VESTÅSEN SAMMENKOBLING AV LØYPENETTET I SØNDRE- OG NORDRE LAND 76/11 09/1891 VALG AV NYTT STYREMEDLEM FOR JOHAN ØKSNE OG HUSTRUS LEGAT. 77/11 10/1734 SØKNAD OM TILTAK - TILBYGG/PÅBYGG BOLIG - GBNR. 86/6 SØKNAD OM DISPENSASJON 78/11 11/254 RESTAURERING AV STEINMOLO, TILBYGG/OMBYGGING HYTTE, NYTT UTHUS - GBNR 11/44 SØKNAD OM DISPENSASJON 79/11 11/396 Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM FRA GBNR. 27/2 - TILLEGG TIL GBNR. 27/61 80/11 11/464 DELING AV EIENDOM- PARSELL FRA GBNR. 59/1 81/11 11/581 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ENKELTANLEDNINGER - RINGELIEN AS 82/11 11/17 REFERATSAKER - FORMANNSKAP MØTE DEN Hov, 5. mai 2011 Reidar Eriksen Ordfører Knut Viset kontorsjef

3 Sak 73/11 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2010 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 11/667 Saksnr.: Utvalg Møtedato 73/11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner og vedtar Søndre Land kommunes årsrergskap og årsmelding 2010 i foreliggende stand. 2. Kommunestyret vedtar at årsresultatet disponeres slik: Kr ,50 avsettes til bundet driftsfond Kr ,48 avsettes til fritt disposisjonsfond 3. Kommunstyret godkjenner at det lyses ut et engasjement som arealplanlegger og at utgiftene dekkes av fritt disposisjonsfond. Vedlegg: Årsmelding og regnskap 2010 Revisjonsberetning Uttalelse fra Kontrollutvalget Bakgrunn: Kommuner og fylkeskommuner skal etter krav i kommunelovens 48 og forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Søndre Land kommunes regnskap for 2010 foreligger nå i revidert stand. Årsmelding og årsregnskap framgår av vedlagte hefte Årsmelding og Regnskap 2010 for Søndre Land kommune. Side 3 av 37

4 Sak 73/11 Innlandet Revisjon IKS har oversendt sin beretning 15. april Kopi av revisjonsberetningen følger vedlagt. Kontrollutvalget behandlet regnskapet i sitt møte 27. april 2011, sak 12/2011. Kopi av melding om vedtak i kontrollutvalget følger også vedlagt. Vurdering: Resultatet for 2010 er et mindreforbruk på kr. 1, ,48. Det er imidlertid verd å merke seg at premieavviket for pensjonspremier har gitt et positivt bidrag på resultatet på ca.4,3 mill., slik at resultatet uten dette bidaget ville ha vært et underskudd på ca. 2,4 mill. Når det gjelder selve driften i tjenesteområdene så viser den et samlet overforbruk i forhold til budsjett på ca.5,4 mill. Det er derfor reelt sett en ubalanse i regnskapet. Det er på denne bakgrunn igangsett en prosess med å senke kostnadene, slik at de kommer i samsvar med inntektene. Når det gjelder sykefraværet i kommunen er det en gledelig utvikling i 2010, i det sykefraværet er redusert fra 9,6% i 2009 til 8,5% i Netto driftsresultat. Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen til avsetninger til fremtidig bruk etter at alle drifts- og finansutgifter er dekket, og kan således sies å gi et bilde av kommunens økonomiske handlefrihet. I 2010 var netto driftsresultat 8,1 mill.; som tilsvarer 1,84% av driftsinntektene. Teknisk beregningsutvalg har gjort beregninger som viser at netto driftsresultat bør være på minimum 3% for at formuesbevaringsprinsippet skal være oppfylt, mens Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat bør være i størrelsesorden 3 5%. Den økonomiske situasjonen er således ikke tilfredsstillende, og det er stort behov for tiltak for å bedre situasjonen. Etter at regnskapet var avlagt er kommunen gjort kjent med at Fylkesmannen ikke vil godkjenne prosjektregnskapet for Hov Nordre. Av midlene Fylkesmannen bevilget må kr ,- avsettes til bruk i Det ble avsatt kr ,-, slik at det ytterligere må avsettes kr Av dette skal Nordre Land dekke halvparten. Kr ,50 av årsresultatet må derfor avsettes til bundet driftsfond. Konklusjon: Side 4 av 37

5 Sak 73/11 Rådmannen vil anbefale at mindreforbruket i alle hovedsak avsettes til fritt disposisjonsfond som det er helt nødvendig å få bygget opp igjen. Det må imidlertid avsettes kr ,50 til bundet driftsfond. Samtidig vil rådmannen foreslå at kommunestyret godkjenner å lyse ut et engasjement som arealplanlegger og at utgiftene for 2011 dekkes av midler fra fritt disposisjonsfond. Side 5 av 37

6 Sak 74/11 IGANGSETTING AV PROSESS FOR Å UTREDE MULIG KOMMUNESAMMENSLÅING Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/658 Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret i Søndre Land tar orienteringen fra felles formannskapsmøte den om mulig kommunesammenslåing i Gjøvikregionen til orientering. Drøftingen av eventuelt grunnlag for videre utredninger av spørsmålet settes på dagsorden igjen i de respektive kommunestyrer etter kommunevalget i Vedlegg: 1. Referat fra felles formannskapsmøte den Presentasjon av Tanker om framtidas kommuner ved Matz Sandemann Bakgrunn: Det ble gjennomført felles formannskapsmøte mellom kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten og Søndre Land den hvor temaet var å diskutere muligheten for en sammenslåing av de fire kommunene. Nordre Land kommune deltok som observatør. Matz Sandemann holdt et foredrag om framtidas kommunestruktur. Presentasjonen av foredraget følger som vedlegg til vedlagte referat fra møtet. Som det fremgår av vedlagte referat fra møtet, ble det trukket følgende konklusjoner med tanke på den videre prosessen: Saken drøftes og forankres i kommunestyrene i hver kommune Ordførere/rådmenn gis fullmakt til å utarbeide felles notat/utredning om en skal gå videre. Nordre Land kommune holdes orientert om prosessen Side 6 av 37

7 Sak 74/11 Med denne bakgrunn fremmes saken til kommunestyret. Vurdering: Ordførerne har senere blitt enige om å utarbeide felles innstilling til kommunestyrene. I samråd med ordfører fremmes denne omforente innstillingen som forslag på innstilling også til kommunestyret i Søndre Land. Side 7 av 37

8 Sak 75/11 SKILØYPE PÅ VESTÅSEN SAMMENKOBLING AV LØYPENETTET I SØNDRE- OG NORDRE LAND Saksbehandler: Dag Johansen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 11/349 Saksnr.: Utvalg Møtedato 75/11 Formannskapet Innstilling: Formannskapet stiller seg positiv til å gi Veståsen Løypelag et årlig driftstilskudd for å preparere skiløypetraseen som skal koble sammen løypene i Nordre Land med løypene i Søndre Land. Driftstilskuddets størrelse må vurderes i forhold til driftstilskuddene som andre lag og foreninger mottar til løypepreparering. Driftstilskuddet gis første gang skisesongen 2011/2012, og innarbeides i budsjett/økonomiplan for Bakgrunn: Kort historikk så langt: Veståsen løypelag BA ble stiftet i Løypelaget har som oppgave å preparere skiløyper på Veståsen. Søndre Land kommune bidro med kr ,- til innkjøp av løypelagets løypemaskin. I 2008 tok Veståsen Løypelag initiativ overfor Søndre Land kommune, grunneiere og hytteeiere på Søndre Land- siden for å se på muligheten for å kunne opparbeide og preparere en trase som kunne koble sammen løypene fra Nordre- og Søndre Land. Vinteren 2009 ble det kjørt en avstikker inn i Søndre Land, så langt sør som til Grevsjøen. Til denne løypekjøringen bidro Søndre Land kommune med kr ,- Etter skisesongen 2009 var Veståsen løypelag og Søndre Land kommune enige om en intensjon om å arbeide videre med å knytte sammen løypenettet i nord og sør. 28. august 2009 ble det holdt møte der disse deltok: Veståsen løypelag ved Terje Roen, Kaldingen Velforening ved Arne Hedenstad, Rostberget ved Ole Christin Rostad, vegstyret ved Øivind Tandberg, Skjellingen Villmark ved Haakon Eriksen Haraldsrud, Ringelia il ved Odd Nydal og Ola Askvig og Søndre Land kommune ved Tore Stenseng og Aud Sigrid Holst. På dette møtet ble det avklart følgende: Side 8 av 37

9 Sak 75/11 - Det må stikkes en ny trase som binder sammen løypene fra nord og sør. Dette må skje i nært samarbeid med berørte grunneiere. Det må også avsettes en ressurs til å utføre ryddearbeidet som må foregå på barmark. - Det må gis et årlig driftstilskudd til Veståsen løypelag for at løypelaget skal ta på seg arbeidet med å kjøre den nye traseen. Av flere grunner ble det videre arbeidet med sammenkoblingsplanene lagt på is. For sesongen 2009/2010 og 2010/2011 ble det ikke utbetalt noe driftstilskudd til Veståsen løyplag fordi situasjonen så langt er uavklart. Eksisterende løyper på Veståsen. Veståsen Løypelag preparerer løyper på Veståsen i Nordre Land kommune. Løypenetet strekker seg fra Åsligrenda i nord til Skjellingshovde i sør. Ringelia il preparerer løyper på Veståsen i Søndre Land. Løypetraseen går fra Ringelien i sør til Totjerna i nord, med mulighet for forlengelse til Lusihus. Nytt initiativ. På høsten 2010 ble det på nytt tatt initiativ fra Veståsen løypelag for å gjenoppta arbeidet med sammenkoblingen av løypene i nord og sør. Formannskapet vedtok at ordføreren skulle ta initiativ til ny kontakt med tanke på å finne en løsning på saken. Torsdag ble nytt møte holdt med følgende deltakere: Ordfører Reidar Eriksen, formannskapsmedlemmer Terje Odden og Kai Werner Evensen, Vegen Fluberg bru-sør- Aurdal og Skjellingen Villmark ved Håkon Eriksen Haraldsrud, grunneier Ola Petter Nordraak, Veståsen løypelag ved Terje Roen, Ringelia il ved Odd Nydal, Kaldingen vel ved Borger Storihle, kultursjef Aud Sigrid Holst og kulturkonsulent Dag Johansen. Det viste seg nødvendig med et oppfølgingsmøte Problemstillinger som ble drøftet på disse møtene: 1) Trasevalg 2) Finansiering 3) Adkomst til løypene 4) Prosjektet som opptur og omdømmebygger. Trasevalg: Ut fra løypekartene som foreligger og for de løyper som allerede finnes i området, er det mulig å la løypa gå i åpent terreng over myrer. Noen steder må den likevel gå innom områder med ungskog. Kaldingen vel har scooterkjørt løype i området, Spentirunden som vil kunne innlemmes i det nye trasevalget. Det kreves en trase på minimum 5 m bredde. Folk med lokalkjennskap til terrenget mener at det ikke skal være behov for å utbedre traseen med maskiner, kun å rydde med motor- og ryddesag. Førstegangsryddingen må skje på barmark. Søndre Land kommune har tidligere antydet at det kan stilles skogsarbeider til disposisjon i 2-3 dager for å gjøre ryddearbeidet. Side 9 av 37

10 Sak 75/11 Finansiering Veståsen Løypelag trenger et årlig driftstilskudd for å kunne påta seg arbeidet med å preparere løypa gjennom vinteren (desember til april). Veståsen løypelag har gjort slik beregning: - Antatt kjøretid i den nye traseen ca 2,5 3 timer - Antatt kjøreturer fra 1. desember til og med påske; turer - Tenkt trase vil medføre km lenger kjøring Med en timepris på kr 850,-, vil den årlige kostnaden bli ,- kr. Adkomst til løypene. I Nordre Land er adkomsten via bomvegen i Kverndalskroken. Fra Søndre Land vil bomvegen fra Fluberg bru til Sør-Aurdal grense være aktuell. Ellers er det adkomst via åpne skogsbilveger lenger sør på åsen. Prosjektet som Opptur og omdømmebygger Løypetraseen og de mulighetene den gir, åpner for virkelige langturer på Veståsen. Dette vil kunne brukes aktivt i oppturarbeidet som Søndre Land kommune er inne i. Det vil kunne styrke Søndre Land kommunes omdømme som en kommune der det er fint å bo, og der det legges til rette for aktiv fritid og rekreasjon. Annen løypekjøring i Søndre Land. Det er Søndre Land kommune som per i dag har ansvaret for å preparere stamløypenettet på Øståsen. Dette løypenettet har sammenkoblingspunkter med løypene fra Vestre Toten og Gjøvik. Andre løyper kjøres av lag og foreninger. Disse mottar driftsstøtte over kulturmidlene, ansvar 15360, for å preparere sine løyper. Lag Løypelengde Tilskudd kulturmid Fluberg skiklubb Ca km Trevann il Ca km Ringelia il Ca km Nordre Østbygda Ca km 2400 Landåsbygda skiløyper Ca km 2600 Lausgarda skiløypelag Ca. 10 km 2600 Kaldingen skiløyper (vel) Ca. 8 km 2600 S. Land il. Brøyting av veg/parkering 8000 Side 10 av 37

11 Sak 75/11 Vurdering: En sammenhengende skiløype fra Ringelien i sør til Åsligrenda i nord, med mulighet for å komme opp til Skjellingshovde, det høyeste punktet i Søndre Land, vil framtså som en svært attraktiv mulighet for alle som er interessert i skiturer. Løypetraseen går gjennom til dels åpent skogsterreng med flott utsikt. Det er et naturskjønt område som byr på store opplevelser. Traseen ligger i et snøsikkert område, der skisesongen kan starte tidlig og slutte sent på vinteren. For de ivrigste, både mosjonister og aktive skiløpere, er det fristende å komme i gang tidlig på vinteren. Sett på denne bakgrunn bør løypene ha et visst potensiale i å trekke til seg skiløpere fra andre områder, bl.a Oslo og Akershus. Det bør være mulig at dette vil innebære positive ringvirkninger for turistnæringen. Likevel må nytteverdien veies opp mot kostnadene. Fra andre lag og foreninger som preparerer løyper andre steder i kommunen, er det gjort helt klart at kostnadene til en ny løypetrase på Veståsen ikke må komme på bekostning av eksisterende løyper. Det forventes fra disse at tilskudd til løypepreparering minst blir liggende på dagens nivå. I klartekst betyr det at det må friske midler til for å realisere det nye løypeprosjektet. Det må også vurderes hvorvidt løypene vil bli brukt. Det ligger mange hytter i nærhet til løypene, og for disse vil det klart være en styrking av skitilbudet. Når det gjelder brukere for øvrig, må disse ta seg inn i området via skogsbilveger. I Nordre Land er alternativet bomvegen i Kverndalskroken. Her kan brukerne kjøpe skisesongkort. Dette kortet er gyldig så lenge skisesongen varer. Når det gjelder tilgang fra Søndre Land er det bomvegen fra Fluberg bru til Sør-Aurdal grense. Her vil det være behov for å ordne med parkeringsmuligheter i nærhet til løypa. Representanten for vegstyret mener dette lett skal la seg ordne. På denne bomvegen er det foreløpig ikke planer om å tilby et tilpasset skisesongkort som vil være gyldig så lenge skisesongen varer. Ellers er det bomfrie veger lenger sør på åsen. Men det kan ikke forventes at disse på frivillig grunnlag skal brøytes for at publikum skal komme seg ut på ski. Da gjenstår adkomst via bomveger. Det vil medføre kostnader for publikum som kan være en begrensende faktor i forhold til bruk av løypene. Forarbeid; rydding og stikking av ny løypetrase. Stikking og merking av ny løypetrase må gjøres på barmark. Alle aktuelle grunneiere i området har gitt klarsignal til at barmarksarbeidet kan starte opp. Hvis løypeprosjektet blir vedtatt og finansiert, vil grunneiere i samarbeid med Veståsen løypelag merke og stikke den nye traseen, samt finne en høvlig trase opp til Skjellingshovde. Dette arbeidet skal være gjort før 15. juni GPS-registrering og merking av traseene skal være gjort før 1. juli Veståsen løypelag har sagt seg villig til å bistå i dette arbeidet. Etter det inngås en bruksavtale mellom den enkelte grunneier og Veståsen løypelag, basert på avtalemalen som er brukt i Nordre Land. Et positivt vedtak vil bety at ryddearbeidet som skal gjøres på barmark, kan starte opp før sommerferien Side 11 av 37

12 Sak 75/11 Her har Søndre Land kommune tidligere antydet at kommunen kan bidra med en skogsarbeider i 2-3 dager. I følge folk som er lokalkjent i det aktuelle området, skal det ikke være nødvendig å gå inn med maskinell rydding, bortsett fra motor- og ryddesag. Det kan likevel vise seg nødvendig å fjerne enkelte stubber eller steiner. Dette er en usikkerhetsfaktor med hensyn til hva barmarksryddingen vil koste. Alt forarbeid på barmark må være gjort før neste skisesong. Når det gjelder barmarksvedlikehold, rydde tennung etc, så har hyttevelforeningene på Kaldingen og Rostberget sagt seg villig til å være med på dette arbeidet. I Nordre Land er det organisert i rodelag som har ansvaret for å rydde sine roder. Finansiering. Årlig drift av løypepreparering. Som det framgår av vedlegg, e-post fra Veståsen løypelag, vil de årlige driftsutgiftene utgjøre ,- kr. Disse kostnadene må innarbeides i budsjett og økonomiplan for Engangskostnad ved opparbeiding av ny trase. Det arbeidet som må gjøres på barmark blir en engangskostnad. Hvis det ikke er behov for å gå inn med maskinelt arbeid, vil ikke disse kostnadene bli store. Det forutsettes at Søndre Land kommune stiller med en skogaarbeider til rydding med motor- og ryddesag. Det er likevel et usikkerhetsmoment hvis det likevel viser seg nødvendig å bruke maskiner for å opparbeide traseen. Disse eventuelle kostnadene har man i dag ikke oversikt over, og heller ikke dekning for. Side 12 av 37

13 Sak 76/11 VALG AV NYTT STYREMEDLEM FOR JOHAN ØKSNE OG HUSTRUS LEGAT. Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 09/1891 Saksnr.: Utvalg Møtedato 239/09 Formannskapet /11 Formannskapet Innstilling: Formannskapet velger følgende som nytt styremedlem etter Anne Nora Narmo i styret for Johan Øksne og hustrus legat gjeldende ut inneværende valgperiode: Vedlegg: Statutter for Johan Øksne og hustrus legat Bakgrunn: Som det fremgår av pkt. 6 i vedlagte statutter for Johan Øksne og hustrus legat, skal legatstyret bestå av tre personer valgt av formannskapet i Søndre Land med en funksjonstid på 4 år. I formannskapets møte den , sak 239/09 ble følgende valgt som medlemmer av legatstyret (gjenvalg) gjeldende ut inneværende kommunestyreperiode: Reidar Eriksen, Iver Øksne og Anne Nora Narmo. Da Anne Nora Narmo døde for en stund siden, må det fortas valg av nytt medlem av legatstyret for resten av kommunestyreperioden. Vurdering: Rådmannen legger fram saken med innstilling om at formannskapet selv foretar valg av nytt medlem i legatstyret for Johan Øksne og hustrus legat. Side 13 av 37

14 Sak 77/11 SØKNAD OM TILTAK - TILBYGG/PÅBYGG BOLIG - GBNR. 86/6 SØKNAD OM DISPENSASJON Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 86/6 Arkivsaksnr.: 10/1734 Saksnr.: Utvalg Møtedato 77/11 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygnngsloven 19-2 og 20-1 gir Formannskapet dispensasjon fra kommuneplanens bestemmesler og godkjenner tilbygg/påbygg til boligen på gnr. 86 bnr. 6 på følgende vilkår: Eiendommen skal ikke gjerdes inn eller på annen måte hindre allmennhetens rett til fri ferdsel i strandsonen. Det må søkes om utslippstillatelse, jf. forskrift om begrensning av utslipp og om byggetillatelse for avløpsanlegg, jf. pbl 20-1 j). Anlegget må være godkjent og ferdigstilt innen ferdigattest for tilbygg/påbygg bolig kan utstedes. Alt byggearbeid må utføres etter plan- og bygningsloven med underliggende regelverk. I henhold til saksbehandlingsforskriften (SAK10) tredje del (ansvar og kontroll) gis foretakene Skjeseth og Solvang Arkitekter AS, Tømmermester Bent Frøshaug og Rørlegger Øyvind Hasvold AS ansvarsrett som omsøkt. Det er en forutsetning at foretakene benytter kvalifiserte utøvere for de oppgaver de selv ikke utfører. Foretakene har selv ansvaret for å påse at disse aktørene kan dokumentere at de er kvalifiserte. Byggetillatelsen, godkjente tegninger og foretakenes kontrollsystem skal til enhver tid befinne seg på byggeplassen i tilfelle tilsyn fra kommunens side, jf. pbl Tiltaket (bygning eller del av bygning) må ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse er gitt, jf. pbl Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Disse bestemmelser gjelder tilsvarende for dispensasjon. Fristene kan ikke forlenges, jf. pbl Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. En eventuell klage må fremsettes skriftlig innen 3 uker etter at vedtak er mottatt. Bakgrunn: Eiendom : Gnr. 86 bnr. 6, Vestsidevegen 2750, 3522 Bjoneroa Side 14 av 37

15 Sak 77/11 Tiltak : Tilbygg/påbygg til bolig (bygning nr ). Tiltakshaver : Bent Frøshaug, Eplehagen 26, 1349 Rykkinn Tilbygg får en avstand fra Randsfjorden på ca. 25 meter. Det søkes derfor om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmesler om byggeforbud i 50-meters belte. Eksisterende hus ligger ca. 30 meter fra vannet. Søker mener omsøkte tilbygg vil bety liten endring av situasjonen og tilleggsulempe, da strandsonen av eiendommen gnr. 86 bnr. 6 normalt ikke er i bruk av allmennheten. Arealoversikt (m 2 ): Eksist. bolig Tilbygg/påbygg Sum Bruksareal 95,0 37,5 132,5 Bebygd areal 57,0 62,5 119,5 Vedleggsliste: Vedlegg 1 Oversiktskart Vedlegg 2 Situasjonsplan Vedlegg 3 Flyfoto Vedlegg 4 Plantegninger Vedlegg 5 Fasadetegninger Vedlegg 6 Foto ekisterende hus Krav og hensyn: Kommuneplan for Søndre Land Arealdelen med tilhørende bestemmelser: Det er egne bestemmelser knyttet til planens LNF-områder. I disse områdene skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. Arbeid og tiltak etter plan- og bygningsloven som ikke utføres i forbindelse med stedbunden næring, er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel og krever endring av planen eller dispensasjon fra planen. Endringer og utvidelse av eksisterende byggverk kan likevel tillates og vil ikke være i strid med arealbruken slik den er angitt på kommuneplankartet. Ved endringer og utvidelser skal det tas hensyn til kulturlandskap, estetikk og lokal byggeskikk. I de delene av LNF-områdene som danner et belte på 50 meter langs støre innsjøer og vassdrag er det ikke tillatt med arbeid og tiltak nevnt i plan- og bygningsloven 84, 86 a og 93 (lov av 14. juni 1985 nr. 77) med mindre de har hjemmel i godkjent reguleringsplan. Plan- og bygningslovens bestemmelser om dispensasjon: Side 15 av 37

16 Sak 77/ Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Søknader om ansvarsrett: Skjeseth og Solvang Arkitekter AS, organisasjonsnr , søker ansvarsrett for funksjonene SØK og PRO arkitektur i tiltaksklasse 1. Foretaket har sentral godkjenning som helt dekker ansvarsområdet. Tømmermester Bent Frøshaug, organisasjonsnr , søker ansvarsrett for funksjonen UTF av bygningsmessige arbeider i tiltaksklasse 1. Foretaket har ikke sentral godkjenning. Foretaket dokumenterer sin kompetanse i form av utdanning og praksis og at det har kvalitetssikringssystem. Rørlegger Øyvind Hasvold AS, organisasjonsnr , søker ansvarsrett for funksjonene PRO og UTF av sanitærarbeider, tiltaksklase 1. Foretaket har sentral godkjening som helt dekker ansvarsområdet. Vann- og avløp: Side 16 av 37

17 Sak 77/11 Eksisterende bolig på gnr. 86 bnr. 6 har i noen år vært benyttet til fritidsformål. I 1992 ble det gitt utslippstillatelse for gråvann fra én fritidsbolig på eiendommen. Gråvannsanlegget består av tokamret slamavskiller 2000 liter og påfølgende spredegrøft 10 meter. Toalettløsning er fortsatt utedo. Det betyr at anlegget må oppgraderes for bolig, noe som krever ny utslippssøknad. Det må prosjekteres et anlegg som kan ta imot alt avløpsvann (svartvann + gråvann). Det tillates ikke lukket tank for avløpsvann fra boliger. Nytt avløpsanlegg skal være omsøkt, godkjent og ferdigstilt innen ferdigattest for tilbygg/påbygg bolig kan utstedes. Saksbehandlingsgebyr: Gebyrregulativet C5 punkt 2: Tilbygg, påbygg og ombygging m.m. av boliger kr ,- Gebyrregulativet C18 punkt 2: Dispensasjon kr ,- Gebyrregulativet C21 punkt 1: Tildeling av ansvarsrett (sentral godkjenning) kr. 350,- Gebyrregulativet C21 punkt 3: Tildeling av ansvarsrett (lokal godkjenning) kr. 960,- Gebyrregulativet C5 punkt 2: Privat avløpsanlegg < 50 PE kr ,- (belastes i forbindelse med utslippssøknaden). Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, datert : Fylkesmannen viser til kommunens vurdering og har ikke vesentlige merknader til omsøkte utvidelse med de vilkår som er satt. Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune, Regionalenheten, datert : Regionalenheten viser til kommunens vurdering og har ikke vesentlige merknader til den omsøkte ombyggingen med de vilkår som er satt. På grunn av stor saksmengde vil kulturarvenheten ikke uttale seg til denne saken. Alternative løsninger: Vurdering: Administrasjonen mener hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt i denne saken. Retningslinjene i kommuneplanens arealdel presiserer at det er viktig å opprettholde bosettingen i alle deler av kommunen. Eksisterende bolig på eiendommen har i noen år vært benyttet til fritidsformål, men ønskes nå tatt i bruk til helårsbolig igjen. Utvidelse og endring av eksisterende bygg er, i henhold til kommuneplanens bestemmesler, tillatt i LNFområder. Selv om bygningen ligger innefor byggeforbudsgrensa på 50 meter, mener administrasjonen at tiltaket ikke vil forringe allmennhetens mulighet til ferdsel i strandsonen. Side 17 av 37

18 Sak 77/11 Bygningen skilles fra strandsonen av et belte med dyrka mark og deretter en stripe med busker/kratt. Administrasjonen kan ikke se noen ulemper ved tiltaket. Fordelen er at boligen blir renovert/modernisert og tilpasset helårsbruk. Boligen har innlagt vann, men toalettløsning er fortsatt utedo. Grunnflaten er forholdvis liten og soverommene er i 2. etasje og har skrå tak. Tilbygg er nødvendig for å få et soverom samt bad/wc i hovedplanet. Konklusjon - forslag: Med hjemmel i plan- og bygnngsloven 19-2 og 20-1 mener administrasjonen at dispensasjon bør kunne innvilges og at omsøkte tiltak godkjennes som omsøkt. Det bør stilles vilkår blant annet i forhold til fri ferdsel i strandsonen og søknad om utslippstillatelse. Side 18 av 37

19 Sak 78/11 RESTAURERING AV STEINMOLO, TILBYGG/OMBYGGING HYTTE, NYTT UTHUS - GBNR 11/44 SØKNAD OM DISPENSASJON Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 11/44 Arkivsaksnr.: 11/254 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/11 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gir formannskapet dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og godkjenner tilbygg/ombygging av hytte, riving og bygging av nytt uthus, istandsetting av molo, gjenfylling av tidligere utgravd båtplass og flytting av trapp på fritidseiendommen gnr. 11 bnr. 44, Bryggevegen 4, i Søndre Land på følgende vilkår: - Tomten skal ikke gjerdes inn eller på annen måte hindre allmenhetens mulighet til fri ferdsel i strandsonen. - Uthus skal ikke benyttes til beboelse (anneks). - Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeide straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. lov om kulturminner (kml) 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. - Om det under tiltaket oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet (for eksempel vrakdeler, keramikk, bearbeidet flint, glass, krittpiper eller annet), må Norsk maritimt museum varsles, jf. kml 14 tredje ledd. Tiltakshaver plikter å underrette den som skal utføre arbeidene om dette, men står også selv ansvarlig for at det blir overholdt. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-1 og 21-4 gir formannskapet rammetillatelse for tilbygg m/våtrom til hytte og riving/nybygg av uthus på følgende vilkår: - I henhold til SAK10 tredje del (saksbehandlingsforskriften godkjenning og ansvar) gis foretaket Byggmester Dag Grøndalen ansvarsrett som omsøkt. - Søknad om utslippstillatelse må sendes inn. Side 19 av 37

20 Sak 78/11 Igangsettingstillatelse kan ikke gis før vilkår i rammetillatelsen er oppfylt, ansvarsrett er tildelt og kontrollomfang er avgjort samt eventuelle tillatelser fra andre myndigheter foreligger, jf. pbl ledd. Igangsettingstillatelse kan deles opp. Bakgrunn: Eiendom : Gnr. 11 bnr. 44, Bryggevegen 4 i Fluberg (se vedlegg 3) Tiltak : Restaurering av steinmolo, gjenfylling av tidligere utgravd båtplass Tilbygg/ombygging av hytte Riving av gammelt og oppføring av nytt uthus Tiltakshaver : Gaute Trillerud, Røstelia 26, 2840 REINSVOLL Tiltakshavers beskrivelse/begrunnelse for søknaden: Det er en gammel steinbrygge på eiendommen, som over tid er tatt av isen. Brygga ønskes bygd opp igjen på stedet, til ca. 2 m bredde og ca. 40 cm over normalvannstand. Samtidig ønskes gammel utgravd båtplass gjenfylt og trapp opp til vegen ønskes flyttet (se situasjonskart). Det er påkrevet å skifte tak og takstoler på hytta da dette er i dårlig forfatning. I den forbindelse ønskes et tilbygg til hytten, slik at det blir flere soverom og bad/wc inne. Tilbygget er tenkt i hyttas lengde, på den siden som vender vekk fra fjorden. Fasaden mot fjorden vil bli tilnærmet uendret, bare ett vindu tilkommer. Mønehøyden vil bli økt med 75 cm. Det ønskes også å bygge en garasje/bod på tomtas nordøstre hjørne, slik at dagens bod med utedo kan rives. Side 20 av 37

21 Sak 78/11 Nytt uthus Tilbygg hytte Flytting av trapp Gjenfylling av tidligere utgravd båtplass Ca 17 m Restaurering av molo Ca 2 m bred og 17 m lang Situasjonskart m/flyfoto. Vedleggsliste: Vedlegg 1 Bilder Vedlegg 2 Tegninger Vedlegg 3 - Oversiktskart Krav og hensyn: Kommuneplan for Søndre Land Arealdelen med tilhørende bestemmelser: Det er egne bestemmelser knyttet til planens LNF-områder, hvor det skal tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. I et belte på 50 meter lags Randsfjorden er det byggeforbud, og kun tiltak hjemlet i godkjent reguleringsplan er tillatt. Andre tiltak krever endring av planen eller dispensasjon fra planen. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland: Det er et nasjonalt mål å bevare strandsona som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle, og sikre vassdragslandskap og vassdragsbelter, jf. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Ut fra det nasjonale målet ser Fylkesmannen det generelt Side 21 av 37

22 Sak 78/11 som uheldig med en vesentlig utvidelse av eksisterende hytter i strandsona, og etablering av tiltak som kan redusere muligheten for allmenn ferdsel. Fylkesmannen peker på at kommuneplanen for Søndre Land inneholder bestemmelser om at det ikke er tillatt med bygge- og anleggstiltak i et belte på 50 m langs vassdrag med mindre tiltakene er hjemlet i reguleringsplan. Omsøkte tiltak ligger i 50-metersona langs Randsfjorden, og er dermed omfattet både av det generelle byggeforbudet i LNF-områder og det særskilte byggeforbudet langs vassdrag. Fylkesmannen ser det som uheldig dersom man gjennom dispensasjoner i en rekke enkeltsaker bidrar til å svekke intensjonen med det vedtatte byggeforbudet. Fylkesmannen etterlyser en mer konsekvent oppfølging av byggeforbudet langs vassdrag, og klarere retningslinjer for eventuelt dispensasjon. Ut fra tilgjengelige kart og flybilder ser det ut til å være utført en rekke tiltak i form av planering, opparbeiding av veg og fjerning av kantvegetasjon. Fylkesmannen mener derfor området framstår som et byggeområde snarere enn spredte hytter i LNF-område. Ut fra kommuneplanens plankrav for byggetiltak i strandsona, ber Fylkesmannen kommunen vurdere om det bør kreves en felles reguleringsplan for å avklare rammer for eventuell videre utbygging av fritidsboligene i området. Omsøkte utbygging av tilbygg og nytt uthus vil innebære en utvidelse av bebygd areal fra ca. 74 m 2 til ca 144 m 2. Fylkesmannen ser dette som en vesentlig utvidelse av eksisterende bygningsmasse på eiendommen, og etterlyser en vurdering av presedensfare. Fylkesmannen ser det som uheldig dersom denne saken vil danne mal for utvidelse av små hytter i strandsona. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å fastsette retningslinjer for eventuell utvidelse av eksisterende bebyggelse i strandsona. Til sammenligning har flere andre kommuner som grenser til Randsfjorden, gitt bestemmelser om øvre arealgrense på 80 m 2 BYA for eksisterende fritidseiendommer i 100-metersbeltet i sine kommuneplaner. Fylkesmannen har ingen merknader til omsøkte istandsetting av molo, gjenfylling av båtplass og flytting av trapp. Fylkesmannen er enig med kommunen i at dette er beskjedne tiltak som ikke vil ha betydning for allmennhetens ferdsel i strandsona. Fylkesmannen ber om å få tilsendt kommunens vedtak i saken. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune, regionalenheten: Regionalenheten viser til kommunens vurdering i saken og støtter den. Etter det regionalenheten kan se vil ikke tiltakene ytterligere hindre allmennhetens ferdsel i dette privatiserte området. De ber imidlertid kommunen vurdere å sette krav om reduksjon av arealet på uthuset. Det totale bebygde arealet vil, etter det regionalenheten kan se, bli på 144 m 2. Hvis det viser seg at uthuset er tenkt benyttet som anneks vil dette kunne gi en uheldig presedensvirkning for senere saker. Regionalenheten anmoder derfor kommunen til å sette vilkår i vedtaket som gir føringer for at uthuset ikke kan nyttes til beboelse. Side 22 av 37

23 Sak 78/11 Dersom kommunen vurderer at fordelene samlet sett er større enn ulempene ved å gi dispensasjon i denne saken har ikke regionalenheten merknader til dette, men de ber om at vilkår angående bruk av uthus tas inn i vedtaket. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune, kulturarvenheten: Kulturarvenheten har vært på befaring 26. april Det ble ikke påvist automatiske fredete kulturminner, og de har derfor ikke merknader til saken. De ber imidlertid om at tiltakshaver gjøres oppmerksom på følgende: Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeide straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. lov om kulturminner (kml) 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Uttalelse fra Norsk maritimt museum: Norsk maritimt museum er kulturvernets landsdelsinstitusjon for forvaltning av kulturminner under vann i Sør-Norge. De vurderer tiltaket ut fra hensynet til en eventuell konflikt med kulturminner under vann som er fredet, eller vernet, av Lov om Kulturminner av 9. juni 197 nr. 50 (kml) 4 eller 14. De ber kommunen ta med følgende i sitt vedtak: Om det under tiltaket oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet (for eksempel vrakdeler, keramikk, bearbeidet flint, glass, krittpiper eller annet), må Norsk maritimt museum varsles, jf. kml 14 tredje ledd. Tiltakshaver plikter å underrette den som skal utføre arbeidene om dette, men står også selv ansvarlig for at det blir overholdt. Vurdering: Eiendommen gnr. 11 bnr. 44, Bryggevegen 4, ligger i sin helhet innenfor byggeforbudssonen på 50 meter rundt Randsfjorden. Det betyr at alle byggetiltak som ønskes gjennomført på eiendommen krever dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Eksisterende hytte ligger ca 23 meter fra fjorden, på oppsiden av Bryggevegen. Grunnflaten er på 64 m 2. Tilbygget er planlagt med grunnflate 48 m 2. Total grunnflate hytte etter ombygging blir 112 m 2. Nytt tak får samme møneretning (langs fjorden) som tidligere, men mønehøyden blir ca. 75 cm høyere (se tegninger i vedlegg 2). Sør for hytten står det et gammelt uthus på ca. 10 m 2 som skal rives. Nytt uthus, ca 32 m 2, ønskes oppført på nordsiden av hytten, og dermed lenger unna fjorden enn eksisterende uthus. Tomtene langs Bryggevegen ble etablert på 60- og 70-tallet, de fleste hyttene har derfor behov for oppgradering i dag. Kommunen har tidligere behandlet flere dispensasjonssaker i samme område. Nærmeste nabo mot sør (Bryggevegen 2) fikk i 2005 tillatelse til å rive eksisterende hytte og bygge ny hytte på samme sted. Gammel hytte hadde grunnflate 49 m 2 og bruksareal 47 m 2. Ny hytte fikk grunnflate 89 m 2 og bruksareal 90 m 2 (hems med måleverdig areal). Side 23 av 37

24 Sak 78/11 Hytten i Bryggevegen 8 fikk i 2005 tillatelse til å føre opp et tilbygg. Total grunnflate etter ombygging ble 90 m 2 og bruksareal 102 m 2 (kjeller under tilbygg). Her ble det i tillegg gitt utslippstillatelse for svartvann til lukket tank og gråvann til minirenseanlegg med etterpolering i grunnen. De fleste tomtene i området som har strandlinje har også gjennom tiden etablert egne anlegg med moloer og brygger. Området er i utgangspunktet privatisert, og en restaurering av moloen vil ikke endre på allmennhetens mulighet for ferdsel i strandsonen. Restaureringen går ut på å legge opp den steinen som har sklidd ut, slik at moloen blir smalere (ca 2 m) og får en høyde på ca 40 cm over normalvannstand. Mellom hyttene og fjorden går det en veg, og fra vegen ned til fjorden er det en bratt skråning med kratt (se bilder i vedlegg 1). Dagens trapp fra vegen og ned til fjorden er veldig bratt. Ved å flytte den lenger nord langs grensa mot naboen, blir den litt slakere og sikrere å gå i. Konklusjon - forslag: Administrasjonen kan ikke se at omsøkte tiltak medfører ulemper for noen parter. Hyttas tilbygg er tenkt på baksiden og dermed lenger unna fjorden enn dagens hytte. Nytt uthus er noe større enn eksisterende, men også dette plasseres lenger unna fjorden. Tiltaket i strandsonen er beskjedent og gjelder istandsetting av en eksisterende molo og gjenfylling av en tidligere utgravd båtplass. Administrasjonen kan ikke se at allmennhetens mulighet til ferdsel i strandsonen forringes som følge av dette tiltaket. Side 24 av 37

25 Sak 79/11 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM FRA GBNR. 27/2 - TILLEGG TIL GBNR. 27/61 Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 27/2 Arkivsaksnr.: 11/396 Saksnr.: Utvalg Møtedato 79/11 Formannskapet / Formannskapet / Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og 20-1 m) gir Søndre Land kommune dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og godkjenner fradeling av en parsell på ca. 170 m 2 fra eiendommen gnr. 67 bnr. 2. Parsellen skal være et tillegg til boligtomten gnr. 27 bnr. 61. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland som bes om å vurdere saken etter lov om jord av 12. mai Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Kommuneplanens arealdel 3. Situasjonsplan/flyfoto Bakgrunn: Søndre Land kommunale skoger søker om å fradele en delvis opparbeidet tomt på ca. 170 m 2 fra Granumsengen, gnr. 27 bnr. 2 (se vedlegg 1). Tomta ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel (se vedlegg 2). Det søkes derfor om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmeslser. Arealet er i bruk som om det tilhører boligtomten gnr. 27 bnr. 61. Antagelig har arealet vært brukt slik siden tallet. Ønsket bruk etter fradelign er derfor tomt til bolig/garasje. Vurdering: Det er egne bestemmelser knyttet til kommuneplanens arealdel. I LNF-områder skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. Arbeid og tiltak nevnt i plan- og bygningsloven (lov av 14. juni 1985 nr. 77) 81, 84, 86 a og 93 tillates kun i forbindelse med stedbunden næring i LNF-områder. Andre arbeid og tiltak etter de samme Side 25 av 37

26 Sak 79/11 paragrafene, samt fradeling til slikt formål, er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel og kan bare godkjennes ved dispensasjon eller endring av planen. Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune, mottatt på epost : De har ingen merknader til fradelingen, men ber kommunen sjekke nærmere om det nye hjørnet/grensemerket på tomta kommer i konflikt med sti/traktorveg, og dermed bør justeres noe. Jordloven: Deling av landbrukseiendom kan ikke skje uten samtykke fra landbruksmyndighetene etter jordlovens 12. Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Samtykke til deling kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf. jordlovens 12. Vurdering av habilitetsspørsmålet I rundskriv M-6/2003 om Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og Skogbruksloven går det frem at kommunen ikke kan avgjøre saker der kommunen er erverver, eier eller overdrager av eiendommen eller har annen tilknytning til den. I slike saker skal saken sendes til avgjørelse hos klageorganet etter vanlig saksforberedelse i henhold til forskrift om saksbehandling mv. i kommunen. Det synes da hensiktsmessig å foreta behandlingen etter plan- og bygningsloven lokalt, mens jordlovsbehandlingen overlates til Fylkesmannen. Saken har vært oversendt fylkeskommunen på epost og de svarer i epost av at de ikke har noen merknader til fradelingen, men ber kommunen sjekke nærmere om det ene hjørnet/grensemerket på tomta kommer i konflikt med sti/traktorveg, og dermed bør justeres noe. Omsøkte parsell har i mange år vært brukt av eiendommen gnr. 27 bnr. 61. I 1979 ble det godkjent oppført en garasje på dette arealet. Situasjonsplanen i byggesaken viser at dette arealet er en del av eiendommen gnr. 27 bnr. 61, dette ble ikke sjekket nærmere av kommunen den gang. Dermed ble garasjen plassert utenfor de faktiske eiendomsgrensene. Nåværende eier ønsker å rydde opp i disse forholdene ved å kjøpe arealet som garasjen står på og få dette tillagt gnr. 27 bnr. 61. Arealet er for stort til at det kan behandles som en grensejustering, derfor må det til en fradeling. Side 26 av 37

27 Sak 79/11 Omsøkte fradeling vil være en stadfesting av den faktiske bruken av arealet. Adgang til natur-/ friluftsområdene sør for boligområdet vil ikke svekkes, dermed er hensikten med LNFformålet fortsatt oppfylt. Fradelingen bør derfor kunne godkjennes. En nærmere avklaring av det sørvestre hjørnet (jf. uttalelsen fra fylkeskommunen) gjøres på stedet under oppmålingsforretningen. Side 27 av 37

28 Sak 80/11 DELING AV EIENDOM- PARSELL FRA GBNR. 59/1 Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 59/1 Arkivsaksnr.: 11/464 Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/11 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr og 20-1 m), lov om jord av 12. mai og gjeldende delegasjonsbestemmelser gir ikke Formannskapet dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og godkjenner ikke fradeling av 7,5 dekar skog fra eiendommen Grette, gnr 59 bnr 1, i Søndre Land. I medhold av lov om jord av 12. mai og gjeldende delegasjonsfullmakter gir Formannskapet tillatelse til fradeling av 12 dekar tomt (gnr 59 bnr 92) fra eiendommen gnr 59 bnr 1 i Søndre Land. Det settes som vilkår for delingssamtykket at det opprettes tinglyst servitutt som gir hjemmelsinnehaver til gnr 59 bnr 1 bruksrett til bilvegen på eiendommen gnr 59 bnr 91 og 92, for landbruksformål på hovedbølets tilstøtende arealer. Kjøperne, Pål Rønningen og Lilian Jensen, må innhente konsesjonssamtykke for erverv av gnr 59 bnr 92. Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Situasjonskart/flyfoto 3. Arealressurskart Bakgrunn: Eiendom : Grette, gnr 59 bnr 1 Tiltak : Deling av grunneiendom Søker/hjemmelshaver : Nils Kristian Blom, Grette gård, Grettegutua 15, 2860 Hov Kjøper/fester : Pål Rønningen og Lillian Jensen, Rønningsvegen 17, 2860 Hov Side 28 av 37

29 Sak 80/11 Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser for fradeling av ca. 7,5 dekar skogareal på nordøst siden av boligeiendommen gnr 59 bnr 91 (se kartvedlegg). Begrunnelsen for dispensasjonssøknaden er at vannforsyningen (brønn) for boligeiendommen ønskes sikret. Dersom delingstillatelse innvilges må erverver innhente konsesjonstillatelse for ervervet. Samtidig ønsker eierne av gnr 59 bnr 91 å kjøpe en parsell på 12 dekar (gnr 59 bnr 92) som i Fylkeslandbruksstyret den ble godkjent bortleid til Rønningen/Jensen på utleierens livstid. (Etablering av langsiktige leieavtaler/servitutter utover 10 år forutsetter delingssamtykke etter jordloven). På parsellen ble det inngått en leieavtale (biohage) som omfattet sikring av leietakernes bioenergibehov, sikring av boligens utsikt og som område for plassering av boligens jordhaug-infiltrasjonsanlegg. Salget av denne parsellen må behandles som ny delingssak etter jordlovens 12, og som konsesjonssak dersom deling innvilges. Vurdering: Omsøkte parseller ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Det er egne bestemmelser knyttet til planens LNF-områder. Her skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. Fradeling tillates kun i forbindelse med stedbunden næring i LNFområder. Fradeling av 7,5 dekar skogsareal som tillegg til boligtomt krever derfor endring av, eller dispensasjon fra, planen. Plan- og bygningsloven har bestemmelser om dispensasjon: Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Side 29 av 37

30 Sak 80/11 I retningslinjene for saksbehandling av tiltak i LNF-områder står det blant annet: av hensyn til å opprettholde bosetting i alle deler av kommunen ønsker en å ha en liberal holdning til dispensasjoner i LNF-områder med eksisterende spredt bosetting. Det ble gitt dispensasjon i 2000 for fradeling av en boligtomt på 3 dekar. Dette er en romslig boligtomt, men ikke større enn det som kan aksepteres i spredtbygd strøk. I tillegg fikk kjøperne av boligtomten en leieavtale (bioavtale) på et areal på 12 dekar vest for boligtomten. I utgangspunktet ble det søkt om fradeling av dette arealet også. Kommunen innstilte på å gi dispensasjon, under forutsetning av at jord- og skogloven fortsatt skulle gjelde for arealforvaltningen. Saken ble sendt til Fylkeslandbruksstyret for avgjørelse. Fylkeslandbruksstyret ga i første runde ikke samtykke. Grunneier, Nils Kr. Blom, påklaget vedtaket. Etter klagebehandling ble arealet godkjent med følgende vedtak: I medhold av jordloven 12 og gitte delegasjonsbestemmelser samtykker Fylkeslandbruksstyret til bortleie av en parsell på 12 daa fra gnr. 59 bnr. 1 i Søndre Land kommune. Den planlagte bruker av utleiearealet sikrer en produksjon som grunneier har anledning til å gjennomføre i samsvar med skoglovens bestemmelser og alminnelige grunneierrettigheter. Det er en forutsetning at langtidsleie ikke fører til rettigheter til fordel for leietaker ut over det som går frem av Bioavtalen. Bakgrunnen for søknaden om 7,5 dekar areal ovenfor boligtomten er at drikkevannsbrønnen ønskes sikret. Rettigheter til plassering av brønnen og ledningstraseen mellom brønn og bolighus kan like gjerne sikres gjennom en tinglyst avtale. En slik avtale kan også ha med et punkt om en sikringssone rundt brønnen for å unngå forurensning fra for eksempel beitedyr, skogsmaskiner osv. Jordlovens bestemmelser: Deling av landbrukseiendom kan ikke skje uten samtykke fra landbruksmyndighetene etter jordlovens 12. Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Formålet med delingsbestemmelsene må også ses i sammenheng med formålet i jordloven: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Side 30 av 37