AKTIV HVERDAG Mental aktivitet og trening. Mål for temaet

Transkript

1 Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Mental aktivitet og trening (sted) (dato) Lysbilde 2 Mål for temaet Ha fått forståelse for hvilken rolle mental aktivitet og trening spiller i hverdagen Få innblikk i hvordan noen former for mental aktivitet kan føre til tretthet og redusert overskudd Fått tips til hvordan stimulere og trimme hjernen

2 Lysbilde 3 Mental aktivitet og trening Hva tenker du på når jeg sier «mental aktivitet og trening»? La deltakerne først skrive noe hver for seg og deretter hent inn forslag ved å skrive det på tavle. Mental aktivitet handler kort sagt om tenking eller prosesser i hjernen. Mentale funksjoner er som byggesteiner og kan eksempelvis være å sanse, være oppmerksom, huske og løse problemer. Hvordan disse byggesteinene fungerer har betydning for hvordan vi tenker, lærer oss nye ting og hvilken innsikt og forståelse vi har i ulike situasjoner. Hva kan være årsak til endring av den mentale funksjonen? (Skriv opp på tavla det som deltagerne kommer på) De mentale funksjoner kan påvirkes av mange forhold. Dette kan eksempelvis være tretthet, stress, normal aldring, bruk av rusmidler, infeksjoner i kroppen, psykisk sykdom eller andre sykdommer som MS, hjerneslag, Parkinson, demens og CP (og mange flere) Alle mennesker har mentale styrker og svakheter. Mental funksjon er ikke det samme som intelligens, men mentale vanskeligheder kan hemme en persons evne til å utnytte sin intelligens.

3 Lysbilde 4 Mental aktivitet kognisjonspyramiden Abstraksjon, problemløsning Hukommelse, innlæring Oppmerksomhet, konsentrasjon Sansing, persepsjon Våkenhet, motivasjon De to nederste nivå handler om det man lærer gjennom erfaringer, mens de tre øverste nivå handler om bevisst innlæring. 1. Nivå: På dette nivået beskrives graden av våkenhet, vår evne til mental aktivering og vår motivasjon. Det nederste trinnet i pyramiden danner grunnlaget for andre former for mental aktivering, som findes høyere opp i pyramiden. Det betyr, at alle andre prosesser påvirkes av om vi er trette eller overhodet ikke motivert for å utføre en aktivitet 2. Nivå: På dette trinnet beskrives evnen til persepsjon, -dvs. evnen til å forstå og bearbeide de indtrykk vi får gjennom våre sanser. Det er gennom våre sanser, dvs. synet, hørelsen, føle-, smaks- og luktesansen, at vi er i kontakt med omverdenen. 3. Nivå: På dett trinnet er oppmerksomhetsfunksjonen plasseret. Oppmerksomhet er en bred funksjon som rommer: Evnen til å velge ut de viktigste inntrykk i en gitt situasjon, da også utelukke irrelevant stimuli (eks. Utelukke støy fra gaten e.l. Mens man skriver et brev) Evnen til delt oppmerksomhet mellom flere stimuli og opgaver på samme tid (eks. Løse kryssord mens en hører på radio) Evnen til at skifte oppmerksomhet mellem forskellige stimuli (eks. Bilkjøring; flytte oppmeksomheten fra bak sidespeil, til bakspeil til trafikk foran i veibanen til fotgjengere, til ambulanse med sirene osv.) Konsentration kan beskrives som evnen til at fastholde opmærksomheden over tid (eks. Lese en bok eller se en film) 4. Nivå: Innlæring og hukommelse bygger på oppmerksomhetsfunksjonen. Forutsetningen for innlæring og hukommelse av det vi ser og hører er at vi kan fastholde vår oppmerksomhet på det. Dersom vi ikke klarer å holde vår oppmeksomhet rettet mot den beskjedn vi får kan vi heller ikke klar å lagre den (innlæring) eller hente den frem igjen (hukommelse). Hukommelse kan defineres som evnen til å kode, lagre, gjenkalle og gjenkjenne informasjon. Vi oppdager ofte raskt når vi får vanskeligheter med hukommelsen da man ofte blir minnet på av andre at man har glemt en avtale, noe man skulle gjøre eller eks. å ta medisinen.

4 Nivå 5: Dette trinnet er pyramidens høyeste nivå, og her er vår evne til problemløsning og abstraksjon. Dvs. evnen til å kunne løse sammensatte oppgaver, tenke og resonere logisk og kunne være kreativ i løsningsforslag. I hverdagen har vi hele tiden behov for å kunne løse sammensatte og komplekse opgaver. Hvis vi eksempelvis en morgen finner ut at sykkeln vi skulle sykle på til jobb har flatt dekk, må vi finne alternative løsninger for å komme oss til jobben. Kanskje må vi også vurdere forskjellige løsningesforslag opp mot hverandre og fatte en beslutning på hva som er den beste løsningen i den gitte situasjonen. Hverdagen stiller også mange krav til våre planleggingsevne. Dersom vi eks. skal smøre en matpakke skal vi ha oversikt over om vi har det vi trenger, og vi skal ha en plan for hvor mye mat som skal smøres, hvilke pålegg som skal brukes og hvordan matpakken skal pakkes. Hvis det er vanskeligheter på noen av de basale nivå i den kognitive pyramiden vil dette kunne avspeilespå de andre nivåene. Hvis oppmerksomheten er påvirket, kommer dette ofte til uttrykk om hukommelsesproblemer. Hvis vi er trette og ikke kan mobilisere energi er det vanskelig å ta imot informasjon som gi og vi kan da heller ikke vurdere ulike muligheter og løsninger opp mot hverandre for så å ta et valg. Bruke flere sanser for å lære inn og huske bedre. Kapasiteten til adekvat problemløsning er større om man er vant til å bruke og benytte seg av flere sanser for å komme i mål med aktiviteten. Man har da også større reserve dersom en sans skulle falle bort (eks. en som blir blind, mindre følsehet i hender og føtter, redusert hørsel o.l.) Kilde: Når opmærksomheden svigter av Louise Meldgaard Bruun og Krista Nielsen Straarup, 2008, Forlag: Eli Lilly Danmark A/S. Lysbilde 5 Ordinær mental Nå skal vi prøve å vise for dere hvordan å ha fått redusert mental, kan oppleves. Vi begynner med å viser dere hvordan vi ser for oss en når den er som normalt (men individuelle forskjeller). Her er alt som er i en tankestrøm, alle oppgaver (figurer i ulike fasonger) og sosiale settinger (ansikter). Noen settinger er med mange folk, noen er med få, noen oppgaver er store og noen er mindre Kilde til denne visualiseringsmåten av mentale : Jan Schwenke,

5 Lysbilde 6 Her ser man at trakten er blitt smalere. Dette skal visualisere at den mentale en er redusert at flyten i gjøremål og sosialisering dermed ikke går like lett Lysbilde 7 Den sosiale kontakten med andre mennesker er kanskje blitt mer uforutsigbar? Kanskje koster det mer energi enn før? Dersom dette er tilfelle kan enkelte sosiale settinger koste så mye energi at det «setter seg fast i trakten» og hindrer annen aktivitet den dagen. Har dere forslag til hva man kan gjøre i slike tilfeller? Noter forslagene. Se de to neste slidesene for neste forslag

6 Lysbilde 8 Kanskje man kan velge bort akkurat denne aktiviteten / sosiale settingen? Lysbilde 9 Eller kanskje man kan legge den litt lenger bak i hodet slik at andre (og evt. viktigere / mer lystbetonte/ mindre energikrevende ting) kan komme først?

7 Lysbilde 10 Her ser vi en oppgave som vanskelig kommer gjennom trakten fordi den er stå STOR. Kanskje den oppleves som «et fjell»? Enten er oppgaven faktisk veldig stor eller så oppleves den slik. Uansett vil den trolig kreve mye energi slik den fremstår ved første øyekast. Har dere forslag til hva man kan gjøre dersom enkelte oppgaver oppleves svært energikrevende eller oppleves uoverkommelig store? Lysbilde 11 En mulighet er å dele oppgaven i mindre elementer. Da blir hver enkelt delhandlinger mer overkommelige og man trenger ikke gjøre alt på en gang. Og kanskje man kan få hjelp til noen av delhandlingene slik at man har krefter til også andre ting som man har lyst til å mestre? Man kan også velge å være kortere tid i sosiale settinger, hvis det kan bidra til at energiforbruket er mindre stort.

8 Lysbilde 12 Mental trening Hva er hjernetrim? Hvorfor bør vi trimme hjernen? Har dere eksempler på aktiviteter som trimmer hjernen? 1)Hva er hjernetrim? Med hjernetrim tenker vi kanskje først og fremst på å trene opp evne til problemløsning og hukommelse. Selve registreringen er også viktig. Vi kan bli likegyldige mht. å legge merke til det som er rundt oss. Stopp! Se deg om. Se på fargene, lyset og tingene rundt deg. Hører du noe? 2) Hvorfor bør vi trimme hjernen? 3) Har dere eksempler på aktiviteter som trimmer hjernen? Lysbilde 13 Eksempler på mental trening Kun kreativiteten setter grenser! Ha det gøy! Scrabble Kims-lek Synsbedrag

9 Rubiks kube Finn frem feil Kryssord, rebus, sudoku, quis Spill (brettspill, bingo o.l.) Brain Teasers, løse gåter Lese bøker Lære noe nytt Trene på å gjøre flere ting samtidig i trygge rammer Repeter for seg selv hva du leser i avisen Treff andre folk Bruk sansene: Stopp! Se deg om. Se på fargene, lyset, tingene rundt deg, naturen. Hører du noe? Delt oppmerksomhet: Gå og gi deg selv regnestykker, snakk med andre eller lignende samtidig Samtale og erfaringsutveksling er også en viktig form for hjernetrim. Som for fysisk trim blir det ved hjernetrim viktig å finne en form som passer for en selv slik at det blir lystbetont heller enn et pliktløp. Også her gjelder motto: Use it or loose it! Lysbilde 14 Mental hjelp -strategier For å huske bedre kan jeg Individuell jobbing først. Deretter samler vi sammen ideene til gruppa. Viktige elementer kan nevnes dersom det ikke allerede er nevnt Gjenta for seg selv Gjenta høyt / fortelle andre Skrive ned beskjeder Oppmerksomhetstrening (være mer tilstede i det man gjør i øyeblikket, ikke autopilot) Snakke positivt om seg selv (ikke la den indre kritikeren ta motet fra deg) Si heller hva man skal klare / gjøre fremfor hva man skal unngå / ikke gjøre (hjernen forstår ikke IKKE, eks. IKKE tenk på rosa Panter hvem tenkte nå på rosa Panter)

10 Hukommelsestrening Generelt klare å tenke nytt fremfor å gå på autopilot (kun rutiner) Tekniske hjelpemidler (se neste lysbilde) Lysbilde 15 Mental hjelp -kompensering Hjelpemidler for å kompensere for endret/ tapt funksjon. Kjenner dere noen? Elektronisk kalender Handi (elektronisk kalender som gir oversikt over dagens gjøremål) Komfyrvakt Count down 7sans / telefon med Kalenderfunksjon forglemmegei..mer