Forsking og utgreiingar knytt til ferdsel i villreinfjell.

Transkript

1 Forsking og utgreiingar knytt til ferdsel i villreinfjell. Midtvegsseminar, Kongsberg des Odd Inge Vistad, Marit Vorkinn, Vegard Gundresen, NINA Avdeling for naturbruk, Lillehammer

2 Tre/fire arbeid skal presenterast Kronologisk: 1. Ferdsel ut frå hytter i Rondane midt og sør (Vorkinn 2003) 2. Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter (Vistad 2009) 3. Ferdselsregistreringar (barmark) i Rondane og i Dovrefjell-Sunndalsfjella føreløpige funn 2009 (Vorkinn og Gundersen, under utarbeiding)

3 Først litt om utfordringar og metode Mykje såkalla kunnskap om friluftsliv og naturbruk er ANEKDOTISK: (gresk: Det som ikkje er utgjeve/dokumentert) På lokalt / regionalt nivå har vi meir førestillingar enn kunnskap om trivselsmotivert naturbruk Det positive: Trivsel, livskvalitet, oppleving, næring Det negative: Miljøeffektar av bruk Når behovet er å få kunnskap om ÅRSAK (= bruk) VERKNAD (= miljøeffekt) så trengs det FAKTA OG IKKJE FØRESTILLINGAR.

4 Kvifor registrerer vi bruk? Uakseptabel tilstand? Mål /indikatorer Registrering Tiltak?

5 Tiltak for å prøve å endre atferd Forvaltningen Indirekte tiltak Direkte tiltak Friluftslivutøverne Motivasjon/ holdninger Adferd

6 Effekten av informasjon vil variere Kor engasjerte og intresserte utøvarane er i friluftsliv og miljø Erfaring og kunnskap: Uerfarne utøvarar er lettast å påverke Kulturell/sosial bakgrunn: Ulike referanserammer. Jotunheimen : 40 ulike nasjonalitetar registrert Utdanning

7 Brukarregistreringar Det er fire sider ved bruken det er aktuelt å måle: 1.Volum: Kor mange brukar området? 2.Fordeling i tid: Når på døgnet og kva delar av sesongen er det bruk? 3.Fordeling i rom : Kva område vert brukt? På stiar/i løyper? 4.Brukerkarakteristika: Kven brukar områda? Kvifor brukar dei området? 5. Det er meir komplisert å dokumentere mennesket sin samla arealbruk i eit fjellområde enn å dokumentere t.d. villreinens arealbruk!

8 Eit viktig forhold Eit fenomen som ikkje er målt og rapportert eksisterar ikkje politisk. Både styresmakter på ulike nivå og dei fleste individ legg mest verdi på det som er dokumentert. Eagles 2007, IUCN

9 Døme: Rondane 2009

10

11 Metode for datainnsamling Flytellinger Observasjoner i felt Selvregistreringskasser Intervjuer i felt Intervjuer utenom felt (hytteeiere, gjester turistbedr.) Automatiske tellere Eksist. trafikkdata (bomveger, overn.statistikk) Fordeler Bra på volum og fordeling i rom (Registrerer bruk også utenom stier) Bra på volum og fordeling i tid og rom Bra på fordeling i tid og rom, de som følger stier + brukerkarakteristika. Muligheter for utdypende unders. Lite ressurskrevende. Bra på fordeling i tid og rom, de som følger stier + brukerkarakteristika Kan være mindre ressurskrevende. Bra på brukerkarakteristika. Bra på volum og fordeling i tid på registreringspunktet. Lite ressurskrevende. Lite ressurskrevende. Ulemper Bare telling og ev. adferd. Ressurskrevende. Været?! Bare telling og ev. adferd. Ressurskrevende. Bortfall: De som ikke fyller ut kort, ferdsel utenom sti Ressurskrevende. Bortfall. Dårligere på fordeling i tid og rom. Hvor stor er målgruppen i forhold til totalvolum? Bare telling. Dårlig på fordeling i rom. Varierende pålitelighet. Liten kontroll med datainnsamling. Lite brukerkarakteristika.

12 Ferdsel ut frå hytter i Rondane midt og sør (Vorkinn 2003) 1 Prosjektet Villrein og Ferdsel (Oppland / Hedmark) digital rapport hos Oppland Fylkeskommune 1954 hytteeigar fekk tilsendt skjema; 1255 (64 %) returnerte. I hovudsak hytter med nøktern standard (64 m2, 80 % har sommarbilveg fram, 14 % vinterveg fram) 1/5 er bur innanbygds Mykje friluftslivserfaring Ser ut til å representere norsk hytte- og friluftslivstradisjon

13 Hytter 2, resultat Bruken av hyttene er påverka av standard, storleik og vinterbrøytt veg: I snitt: Hyttene har vore brukt til 38 overnattingsdøgn i løpet av siste år Dei med innlagt straum, vatn og avløp blir mest brukt. Store hytter blir brukt meir enn mindre, men mellomstore hytter (40-80 m2) med innlagt straum blir brukt om lag like mykje som større hytter. Vinterveg fram aukar bruken vinterstid

14 Hytter 3, resultat Ferdselen ut frå hyttene er stor: Turar til fots og på ski er mest vanleg, samt berplukking Registrert 22 turar pr hytte i tida 1. nov t.o.m. påska (2002), 1,5 skiturar etter påske og 23,5 barmarksturar. Jo meir ein brukar hytta, desto fleire turar frå hytta. Jo sterkare interesse for friluftsliv, desto fleir turar Dei yngre ( 39 år) og dei eldste (70 år +) tek færre turar

15 Hytter 3, resultat Dei næraste områda blir mest brukt (vurdert etter eit sonesystem rundt hytteområda) Sommarstid held 2/3 seg innafor ein brukssone på 10 km frå hytta. Vinterstid går nær 1/3 lenger vekk enn 15 km Jo fleire hytter i eit område, desto meir spreidd ser ferdselen ut til å bli. Snaufjellet er mest attraktivt, særleg vinterstid Det er rel. lite bilbruk i samband med turgåing Jo lenger fram (bygdenært) hytta ligg, desto mindre blir indre fjellområde brukt Men hytter i skogbeltet brukar noko meir bil til turstart, enn hytter på (snau-)fjellet. Men moderat skilnad!

16 Hytter 4, resultat og vurdering Skiløyper og stiar har sterk kanaliseringseffekt 80 % sa at dei ofte/alltid gjekk skitur i oppkøyrde løyper I område med godt løypenett går svært få (1-8%) utanom Sommarstid går noko fleire (om lag 1/3) ofte utanom stiar og vegar Kva så? Konsekvensar for planlegging/forvaltning? Hyttefelt bør lokaliserst langt vekk frå sårbare område Storleik og standard begrensar bruken av hytta; setje øvre grense for standard? Kanaliseringseffekt gjennom etablering/omlegging av løyper/stiar (men må sjåast i høve til naturlege turmål/attraksjonar) Begrensa effekt på erfarne brukarar særleg omlegging av stiar

17 Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter (Vistad 2009) 1 Spekter av reiselivsbedrifter og sesongvariasjon: Lokalisering både inni/inntil sjølve fjellområdet og meir bygdenært i alle tre planområda Både fjellstover og større hotell Både nær alpindestinasjonar og nær turløypenett Primært bedrifter med heilpensjon (altså ikkje sjølvhushald) Data frå både ski- og fottursesongen Data frå både høgsesong og lågsesong, for båe årstider (Rapport 441, på NINA si heimeside)

18 Reiselivsbedrifter 2 Ressursramma Trong godt samarbeid med bedriftene som sjølve måtte gjere datainnsamlinga på staden Val: Tre bedrifter pr. område Mi oppgåve (delvis i samarbeid m koordinatorane): rekruttere relevante og villige bedrifter, lage eit ryddig opplegg for gjennomføring ved kvar bedrift (med rom for lokal tilpassing)

19 Reiselivsbedrifter 3, erfaring: I hovudsak dårleg gjennomføring ved bedriftene (med nokre gode unntak) dvs: dei gjorde ikkje jobben med systematisk utdeling og innsamling av skjema Totalt 404 skjema utfylt (flest i vintersesongen) Gjev lite meining å presentere resultat for enkeltbedrifter og også for kvart planområde Det som gjev meining er å lage bedriftskategoriar og gjestekategoriar

20 Bedrifts- og gjestekategoriar To inndelingar av bedriftene: Turhotell (Borteli, Hovden fjellstoge, Haukeliseter, Torsetlia, Venabu, Brekkeseter) og Alpinhotell (Hovden Høgfj, Rauland, Vestlia og Hafjell) Reise Til-hotell (Borteli, Venabu og Brekkeseter) og Reise Forbi-hotell Gjestekategoriar: (Tur-Alpint, Purismegrad)

21 Norsk dominans (3/4) Kven er gjestene? Gjennomsnittsalderen er 52 år, lik kjønnsfordeling, høgt utdanna Opphaldstid på hotell: snitt 4 netter 7 % aleine, ¼ som par, grupper opp til personar 2/3 utan barn 2/3 har vore i same fjellområdet før, ½ på same hotellet

22 Kvifor dette fjellområdet? motiv (påstandar), svar 1 5 (=viktig) Øvst: Fin natur (4,4), Varierte turhøve (4,2), Gode turstiar/skiløyper (4,1) Nedst: Tilfeldig (2,1), Nær villreinfjell (2,5) Skilnader Tur- og Alpingjester? Fin natur, Gode turstiar, Varierte turhøve, og Snaufjell, er alle viktigare på Turhotell, Bra alpinanlegg og Passe avstand frå bustaden, er viktigare på Alpinhotell Reise Til-hotell: Gode turskiløyper klart viktigare enn på Reise Forbi-hotell

23 Aktivitetar ute? JA seier 85 % (?Kven har fylt ut skjema?) Altså samsvarar motiv og atferd. Vinter: 68 % skitur, 32 % alpint, 13 % spasertur, 11 % aking og 7 % anna (skøyter, kiting, grave snøhole, riding, trugetur, soling ) Sommar: 71 % fottur, 5 % sykla, og 10 % anna (biltur, fiske, foto, riding, bading, rusletur)

24 Kven er aktive ute korleis? Litt skilnad vinter (87 %) og sommar (81 %) i om ein er uteaktiv eller ikkje Ingen skilnad Alpin- og Turhotellgjester Turhotella har langt meir turski-aktive gjester (83 %) enn Alpinhotella (34 %) Omvendt for alpint: 13 % på Turhotella mot 66 % på Alpinhotella.

25 Kor langt går dei? Dei går lange turar, særleg lange skiturar. Særleg lange er turane før påska (snitt 16,1 km) Påsketurane er i snitt 12,6 km Er det eit anna brukarsegment før påske? Sommarturane er gjennomsnittleg 9,0 km Gjestene ved Turhotell går lenger turar enn gjestene ved Alpinhotell Her er ein klar parallell til hytteundersøkinga Og ein anna parallell: Dei brukar ikkje bil til turstart om vinteren, men oftare om sommaren.

26 Bruk av skiløyper? 77 % gjekk berre langs oppkøyrde eller merkte løyper Ingen skilnad mellom gjestene på ulike kategoriar hotell Altså: Parallelt med hytteundersøkinga

27 Bruk av stiar? 5 % gjekk berre langs bilveg, 63 % gjekk nesten berre langs godt merkte og skilta stiar (og særleg på Turhotell (69 %) og Reise Til-hotell (75%)) I hovudsak gjester som set pris på merkte stiar og oppkøyrde skiløyper Også dette ganske parallelt med hytteundersøkinga

28 Tiltak for å avgrense ferdselen?! 6 ulike forslag vart presentert Ikkje eintydige mønster i korleis gjestene ser på desse Mange viser vilje til å akseptere regulering (Turhotell!) Mange seier dei vil finne andre område om det blir færre oppkøyrde løyper (> 50 % på Reise til-hotell) Dei med lenger brukserfaring frå same området eller hotellet vil likevel kome attende Tiltak m/ ferdselsforbod eller opplæring er i større grad akseptert av dei med høg utdanning, men desse er sterkast i mot at det skal bli færre stiar

29 Purismegrad? Purismegrad er eit taluttrykk for kva ønskje naturgjester har til sitt ideelle turområde (når det gjeld tilrettelegging, og det å møte andre folk/turistar) I dette hotellmaterialet er gjennomsnittet ganske lågpuristisk (dvs. at dei set pris på tilrettelegging og å møte folk), men: Turhotella har meir puristiske gjester enn Alpinhotella.

30 Haldningar til fysisk tilrettelegging basert på Purismegrad (Samanstilling frå ulike undersøkingar. Dei to nedste gjeld dei to aktuelle undersøkingane presentert her )

31 Eller sagt på en annen måte: Det er et spekter av brukere Du velger å Villmark - Utøve spesielle aktiviteter - I bestemte miljøer - For å oppnå ønsket opplevelse Urban

32 En disposisjon for Dovrefjell 2009 (Gundersen, under utarb.) Del 1. Ferdsel volum fordelt på areal og over tid inkl. brukerprofil 1.1. Uorganisert bruk hovedinnfartsårer (80 % av de besøkende) Selvregistreringskasser for brukerprofil og bruk i tid / rom Automatiske tellere for volum i tid (og rom) Fordypningsundersøkelse brukerprofil / årsak - virkning 1.2. Uorganisert bruk utenfor tydelige stier (15-20 %) Atferdstudier / GPS - sporing 1.3. Organisert bruk (1-5 %) Del 2. Tematiske og eksperimentelle studier i utvalgte case / fokusområder 2.1. Detaljerte atferdstudier GPS sporing over tid

33 Spørreskjema i felt profil og mønster Hjerkinn

34 Kassene: Utplassert i perioden juli Tatt inn i perioden 7. okt. 10. okt. Tømmefrekvens ca. hver 3. uke (5-12 tømminger / kasse) Plassering viktig Til sammen vel 4000 skjema / 2300 punchet Total ferdsel = ca dvs. ca. hver 5. (20 %) stopper opp og fyller ut skjema VELGER Å IKKE PRESENTERE FORELØBIGE RESULTATER HER. DE MÅ GJENNOMARBEIDS FØRST.

35

36

37

38

39 Resultater fra kassene Hovedmønsteret i ferdsel og bruk av fjellet: 1. Intensitet i bruk langs alle tydelige stisegmenter 2. Brukerprofil og preferanser på område- og lokalitetsnivå - 10 års trend ved å sammenligne med Båtstad ( ) - se i sammenheng med tellerne (svarprosent, bortfall) Fordypningsundersøkelse vinter basert på e.post

40 Ferdselstellere volum over tid Hjerkinn Rød kule - inkl. GSM-Modem

41 Nysætra Min. 1 m

42 Utfordring tellere Teknisk Funksjon, installasjon, drift og software Lokalitet Komplekse stisystem Diskré plassering Folk må være på veg ut i terrenget Plassering før stien deler seg Husdyr - storfe Sammenheng med kasse Tellerne må ha en rutinemessig og systematisk oppfølging

43 Tellere Juni-Desember 2009 Totalferdsel personer er registrert inn i det målte området Data: NINA + SNO

44 Kongsvold Fjellstue passeringer Data: SNO

45 Noen foreløpige nøkkeltall fra Dovre- Sunndalsfjella sommeren 2009 Omlag personer går inn fra de målte innfallsportene 25 % av alle besøkende går inn fra Kongsvold ( 5000 passeringer) 60 % går innenfor telleren ved Nystuguhøi 2700 personer går fra Snøheim og mot Snøhetta - i tillegg 1000 passeringer Snøheim - Reinheim Åmotsdalen og Grøvudalen viktige innfallsporter ( 1500 passeringer) Likevel, dette må sies å være lave tall for et så stort område.

46 Uorganisert bruk utenfor tydelige stier Kun 20 % av de besøkende fraviker det merkede stinettet, men likevel viktig p.g.a.: Står for en stor andel av spekteret for bruk: Høstingsaktiviteter Ekstremsportsaktiviteter Hundeprøver, hundespann Ofte aktiviteter som bruker store arealer Ofte bruk til spesielle tider på året og i døgnet

47

48 Hvor hen ble det egentlig av folka? Bruken av Dovrefjell-Sunndalsfjella har relativt få besøkende, men bruken er mangesidig, arealkonsumerende og komplisert å studere. Det er spesielt viktig å ha et helhetlig og dynamisk perspektiv på undersøkelsene for å få de gode svarene i forhold til spørsmål om forstyrrelse dyreliv, forvaltningstiltak og for videre utvikling av bruken.

49 Rondane 2009 (Vorkinn, under utarbeiding): Tilnærma same metode som på Dovrefjell (kasser og teljarar): For tidleg å presentere resultat

50 Automatiske ferdselstellere Rondane (medio juli-medio oktober) Kvannslådalen 1.Smukksjøseter (mot Peer Gynt) 2.Randen (mellom Rondvassbu og Peer Gynt) 3.Mellom Spranget og Rondvassbu 4.Mot Musvolldalen 5.Søre Vulutjønn (stien Bjørnhollia-Eldåbu) 6.Ramshøgda 7.Mellom Straumbu og Bjørnhollia 8.Bru over Langglupen (mellom Bjørnhollia og Dørålseter) 9.Dørålseter, sør (før stien deler seg til Rondvassbu/Bjørnhollia) 10.Dørålsflye (mellom Dørålseter og Høvringen) 11.Sletthøe (mellom Høvringen og Haverdalsseter) 12.Stien mot Gravhøe (Fra Grimsdalshytta mot Dørålen) 13.Stien mot Storrvatnet (Fra Grimsdalshytta mot Haverdalsseter) 14.Sti til Kattuglehøi fra Grimsdalshytta 15.Mellom Gautåsæter og Grimsdalshytta 16.Foksådalen

51 Selvregistreringskasser (medio juni-medio oktober) 1.Høvringen: Mot Sletthø 2.Smukksjøseter (mot Peer Gynt) 3.Mellom Spranget og Rondvassbu/ 4.(1.juli-20.aug.: Utdeling Spranget ) 5.Mot Musvolldalen 6.Eldåsæter 7.Ramshøgda 8.Ved Straumbu 9.Dørålseter, sør 10.Grimsdalshytta, sør 11.Gautåsæter, mot Grimsdalshytta 12.Foksådalen

52 Kan alt dette oppsummerast? Majoriteten føretrekkjer (og brukar) stiar og skiløyper Tyder på at dei er lettstyrte ; direkte tiltak (kanalisering) kan funke: Men det føreset at ein tilfredsstiller brukarane sitt opplevingsbehov gjennom kanaliseringa/tilrettelegginga! % går utanom stiar og løyper. Kva tyder dette? Uttrykk for variasjon i kva folk føretrekkjer i naturbruken sin! Er dette dei erfarne, lokale, lokalkjende, delar av hyttefolket, jegerar, fiskarar, tradisjonelle brukarar meir puristiske? Gjev det ev. grunnlag for konflikt, eller er det berre uttrykk for eit OK mangfald i naturbruken? Er desse vanskelegare å forvalte? Er det ev. eit problem? Lokalisering av hyttefelt, av reiselivsbedrifter? Meir bygdenært, standardkrav, godt løypenett