Kommunedelplan Bybane Stavanger Sandnes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan Bybane Stavanger Sandnes"

Transkript

1 Kommunedelplan Bybane Stavanger Sandnes Vedtatt 25. januar 2011

2 Planprogrammet er behandlet i følgende instanser: SANDNES 1. gangsbehandling: Kommuneplankomitéen gangsbehandling: Formannskapet Høringsperiode: gangsbehandling: Kommuneplankomitéen Sluttbehandling: Bystyret STAVANGER 1. gangsbehandling: Kommunalstyret for byutvikling gangsbehandling: Kommunalutvalget Høringsperiode: gangsbehandling: Kommunalstyret for byutvikling Sluttbehandling: Kommunalutvalget

3 FORORD Formålet med planprosessen er tilrettelegging for etablering av bybane i korridoren mellom sentrumsområdene i Stavanger og Sandnes. Bybanen vil være en nødvendig oppgradering av kollektivnettverket på Jæren, og vil som en del av det totale transportsystemet være et viktig ledd for å kunne møte framtidige transportmengder i en region med stor vekst. På den måten bidrar den til å nå overordnede mål mht økt kollektivandel, bærekraftig byutvikling og klima. Kommunedelplanen skal sikre beslutningsgrunnlag for plassering av holdeplasser og traséer for bybanen. For denne type tiltak må det legges til grunn et omfattende teknisk utredningsarbeid. Dette gjøres gjennom en teknisk hovedplan som vil være en integrert del i planarbeidet. En grundig prosess på overordnet plannivå vil forenkle arbeidet på reguleringsplannivå. Plan- og bygningslovens 4-1 og 4-2 stiller krav til at det skal utarbeides planprogram og konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplaner. Hensikten med planprogrammet er å avklare rammer og premisser for kommunedelplanen med tilhørende konsekvensutredning, herunder: Formålet med planarbeidet Planprosessen med tidshorisont og deltakere Opplegg for medvirkning Mulige alternativer Behovet for utredninger Det er etablert et eget prosjektkontor for planlegging av bybanen. Prosjektet er etablert og eid av Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sola og Sandnes. Planprogrammet er utarbeidet av Bybanekontoret i samarbeid med Stavanger og Sandnes kommune. Stavanger, 25. januar 2011 Odd Magne Sørfossmo, prosjektleder, formell planlegging Georg Karl Gundersen, prosjektdirektør Hans Magnar Lien, prosjektleder teknisk planlegging

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn 1.2 Planprosess 2. MÅL 2.1 Mål for bybanen 2.2 Mål for planarbeidet 3. BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 Kommunedelplaner 3.2 Varslingsområde 3.3 Utvikling av alternative løsninger og siling 3.4 Standard og forutsetninger Definisjon Teknisk hovedplan Driftstilbud Krav til framkommelighet og prioritet Arealavsetning / sporgeometri Utforming av holdeplasser 4. RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET 4.1 Overordnede føringer og planer 4.2 Sentrale dokumenter Konseptvalgutredningen for Transportsystemet på Jæren (KVU) Fylkesdelplan for langsiktig byutviklingpå Jæren (FDP-J) Kommuneplaner 4.3 Parallelle plan- og finansieringsprosesser Nord-Jæren pakke 1 (NJP 1) Jæren pakke 2 (JP 2) 5. FORSLAG TIL TIL UTREDNINGSPROGRAM 5.1 Planinnhold 5.2 Konsekvensutredning 5.3 Metode 5.4 Spesielle forhold Spesielle fokusområder Direkte konsekvenser og forskjeller mellom alternativer 0-alternativet Anleggsperioden Avbøtende tiltak 5.5 Planprosess og tidsperspektiv Studietema konsekvensutredninger 6. ORGANISERING OG MEDVIRKNING 6.1 Organisering 6.2 Informasjon og medvirkning

6 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for planarbeidet er å følge opp overordnede mål for byutvikling på Jæren. Blant hovedutfordringene er å imøtekomme den sterke befolknings- og sysselsettingsveksten i regionen. Samtidig er det et mål å styre utviklingen inn mot økt kollektivbruk. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J) fra 2000 tilrettelegger for en en styrking av kollektivsystemet for å kunne styre byutviklingen og ta i mot framtidig vekst. Høsten 2009 forelå Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet på Jæren som fastslår at et bybanekonsept er nødvendig. I KVU ble det utredet fire ulike konsepter, der 0-alternativet er en videreføring av dagens situasjon uten tiltak. Konseptalternativ 3, som innebærer et høykvalitets kollektivtransportsystem, har tre varianter: 3A: Busway 3B: Kombibane 3C: Bybane KVU anbefaler konsept 3C, altså bybanekonseptet som videreutvikling av transportsystemet. Dette ble anbefalt på grunnlag av en samlet vurdering av kravoppfyllelse og økonomi. Bybanen er vist i KVU som et kjerneelement i kollektivsystemet. I tillegg inngår jernbanen og et høykvalitets busstilbud i øvrige viktige byakser. Veg- og sykkelprosjekter er også en del av konseptet. Bybanens grunnstruktur 1. byggetrinn KVU beskriver en grunnstruktur for bybanen hvor strekningen mellom bysentrum i Stavanger og Sandnes utgjør Nord - sør korridoren. Sammen med Øst - vest korridoren fra Lura nord til Sola sentrum og Stavanger lufthavn, Sola, utgjør dette første byggetrinn av bybanen. Grunnstrukturen Korridorer Øst - vest korridoren: Forus - Sola - Stavanger lufthavn, Sola Nord - sør korridoren: Stavanger sentrum Sandnes sentrum Endepunkter Stavanger: Bekhuskaien Sandnes: Vågenområdet øst for Ruten Sola: Stavanger lufthavn, Sola I kommunedelplanarbeidet vil en ivareta muligheten for framtidige utvidelser av bybanen. 6 Figur 1.1 Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren fastslår at et bybanekonsept er nødvendig F V N S Sola Ø Forus Øst - vest korridoren Stavanger Nord - sør korridoren Sandnes Figur 1.2 Grunnstrukturen - 1. byggetrinn for bybane - prinsipp og omfang

7 1.2 Planprosess Planlegging av bybanen Generelt søker en å gjøre planleggingen for en bybane til en ideell prosess, der prosessen og innholdet skal ha et høyt kvalitativt nivå og skal kunne være etterprøvbart for de fleste forhold. Planprosessen går gjennom to nivåer: 1. Kommunedelplannivå, 2. Reguleringsplannivå. En grundig behandling på det første nivået vil forenkle prosessen videre med en eller flere reguleringsplaner. Kommunedelplannivået skal søke avklaringer på strategiske og stedsmessige forhold og nedfelle føringer for mer detaljerte avklaringer/tilrettelegginger i etterfølgende reguleringsplannivå for anbefalte holdeplasser og trasé. Planprosessen for nivå 1 og nivå 2, gjennom krav til behandling og mål om kvalitet, vil strekke seg over en antatt 5-års periode. Dette plasserer en mulig utbygging inn i neste lokale finansieringspakke (Jæren pakke 2) Konseptvalg KDP-nivå Reguleringsplannivå 2015 Utbyggingsbeslutning Tidsvindu for planlegging av Bybane i grunnstrukturen Figur 1.3 Bybane er en integrert del av et helhetlig transportsystem I KVU opererer man med to tidsperspektiv: Utbygging av grunnstruktur innen 2020 og fullt utbygd system innen Det anbefales at hele grunnstrukturen bygges først for å oppnå vesentlig høyere kollektivandeler. For å oppnå høyere kollektivandeler er det også viktig at de andre tiltakene og virkemidlene som er anbefalt og vedtatt i KVU planlegges og gjennomføres som en koordinert og helhetlig pakkeløsning. Flere av de aktuelle tiltakene må derfor avstemmes og prioriteres i Jæren pakke 2. KVU har vært på høring og er vedtatt lokalt i Fylkestinget og i de berørte kommunene. Arbeidet med bybaneprosjektet holder fram med utgangspunkt i lokalt valg av konsept, og det forutsettes at KVU blir godkjent sentralt. Arbeidet med KVU har vært på konseptnivå, og det betyr at det har ikke vært rom for eller mål om å gjennomføre optimalisering og endelig valg av traséer og løsninger i de utredede konseptene. Utvikling av alternative løsninger og traséer og endelig valg av løsninger gjøres derfor bl.a gjennom denne videre planprosessen som dette planprogrammet er en del av. Nord-Jæren pakke 1 Plan- og bygningslovens (Pbl) 4-1 og 4-2 stiller krav om at det skal utarbeides planprogram og konsekvensutredning (KU) i forbindelse med kommunedelplaner. Spesielt for planlegging av bybane er at det må ligge til grunn et relativt omfattende teknisk utredningsarbeid (teknisk hovedplan). Denne gjennomføres som en sentral del i planprosessen. Tekniske spesifikasjoner tilpasses de to nivåene i forhold til detaljeringsgrad. Strekningen mellom bysentrum i Stavanger og Sandnes foreslås fremmet som én plan, med separate vedtak i de to kommunene. Planarbeidet skal resultere i et gjensidig avhengighetsforhold mellom tekniske behov og samfunnsmessige hensyn. Jæren pakke 2 Figur 1.4 Frem til finansiell avklaring benyttes tiden til en ideell planprosess Kommunedelplan (KDP) m/konsekvensutredning: arealdel (plankart), bestemmelser og planbeskrivelse Teknisk hovedplan (støttedokument) 7

8 2. MÅL 2.1 Mål for bybanen Bybanen skal: Bidra til å oppnå endrede og mer miljøvennlige reisevaner i form av økte kollektivandeler Bidra til økt livskvalitet for innbyggere i byområdet Stimulere til miljøeffektiv byutvikling ved holdeplasser og langs traséer Være godt integrert i bybildet og tilgjengelig for alle Være godt integrert i det øvrige transportnettet Være pålitelig, tilgjengelig og effektiv for personreiser i transportnettverket på Jæren Være et sikkert transportmiddel som oppleves trygt for alle trafikanter 2.2 Mål for planarbeidet Kommunedelplanen (KDP) vil sammen med en helhetlig teknisk hovedplan, søke etter og vurdere alternative løsninger for plassering av holdeplasser og traséer. I denne forbindelse er det like viktig å dokumentere de alternativer som ikke velges. Det foreslås at det underveis utarbeides en silingsrapport som anbefaler hvilke alternativer som skal konsekvensutredes og inngå i forslaget til KDP. Planarbeidet har som mål å: Danne grunnlag for beslutning om videreføring av planlegging inn mot neste fase i planprosessen: reguleringsplannivå og tilhørende teknisk detaljnivå Sikre tilstrekkelig grunnlag for lokalisering av holdeplasser og traséer Avklare konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Avklare på hvilke vilkår tiltaket skal gjennomføres 8

9 3. BESKRIVELSE AV TILTAKET Tasta 3.1 Kommunedelplaner Kvernevik Sunde E 39 Stokka Sandal Stavanger Paradis Parallelle planprosesser på kommunedeplannivå er under utarbeidelse og dekker i sum hele grunnstrukturen. For bybanen vil en koordinering opp mot disse planene gi et grunnlag for å ivareta helheten i planleggingen. Disse tre planene må ses i sammenheng med den framtidige driftssituasjonen og det totale transportnettverket. Planene er fordelt på følgende måte: Revheim 509 Madla Tjensvoll E 39 Hillevåg 44 A Stavanger sentrum - Sandnes sentrum (denne planen) er Ullandhaug B Kollektivtrasé Gausel - Sola (under utarbeidelse/ endring iht. KVU) ka C Stavanger lufthavn, Sola Hafrsfjord Sola 510 Grannes B 509 E 39 Forus Vest Mariero Hinna Jåttåvågen A Gandsfjorden Gausel Forus Øst Lura Smeaheia C Stavanger lufthavn, Sola - Sola sentrum (avklares som en del av plan for lufthavnen eller innarbeides i B) Driftsbanegård for oppstalling og vedlikehold Det vil også være en parallell prosess for å finne lokalisering av en driftsbanegård. Denne vil ha et arealbehov på ca daa*. Dersom det i prosessen viser seg at driftsbanegården og traséen dit inngår i det varslede planområdet, vil arealene inkluderes i planen. Alternativt vil dette kunne inngå i en av de øvrige kommunedelplanene eller som egen planprosess. * 1 daa = 1000 kvm FOTO: ODD MAGNE SØRFOSSMO Sandnes KART ELLEN JEPSON 44 E Figur 3.1 De tre kommunedelplanene dekker i sum hele grunnstrukturen for bybanen 9

10 Tasta E 39 Bjergsted Kvernevik 3.2 Varslingsområde Sunde Området som vil gjelde for planen kan deles inn i et varslingsområde som et utgangspunkt for den tidlige fasen av planleggingen, og senere et endelig planområde. Jåsund Revheim Varslingsområdet omfatter hele området som kan bli berørt av planen. Det vil si at det er tatt høyde for at det på flere delstrekninger skal vurderes flere alternativer, Madla både for plassering av holdeplasser og traséer. 509 Stokka Sandal Tjensvoll Stavanger E 39 Paradis Hillevåg 44 Lervik Tananger Endelig planområde vil først bestemmes når forslag til anbefaling av holdeplasser og traséer foreligger. Dette området vil bli mindre enn området som er varslet. Ullandhaug Mariero Risavika Hafrsfjord Hinna 509 Grannes Jåttåvågen Gandsfjorden 510 Gausel Forus Vest Dale Sola E 39 Forus Øst Stavanger Lufthavn, Sola 44 Lura KART ELLEN JEPSON 510 Smeaheia Hana Varslingsområde Kommunegrense 44 E 39 Sandnes Brueland 13 Figur 3.2 Vatne

11 3.3 Utvikling av alternative løsninger og siling Som nevnt vil varslingsområdet gi rom for drøfting av alternativer for plassering av holdeplasser og traséer. KVU har allerede gitt en grunnstruktur og det er fra denne man nå søker alternative løsninger. Videre vil aktuelle traséer framkomme gjennom å knytte sammen framtidige holdeplasser. Strekningen mellom Stavanger og Sandnes utgjør ca. 1,5 mil, avhengig av hvilke trasékombinasjoner som til slutt velges. Som det går fram av figur 3.3 vil noen strekninger i utgangspunktet ha ett traséalternativ som det skal arbeides videre med. Andre delstrekninger har flere mulige løsninger som må utredes før endelig trasé blir valgt. I løpet av prosessen vil sannsynligvis ytterligere løsninger bli vurdert. Flere alternativ vurderes E 39 Bjergsted Stavanger E 39 Hillevåg Foreløpig ett alternativ Paradis Kvaleberg Stavanger sentrum: Bekhuskaien - Bergelandbrua Bergelandbrua - Paradis Paradis - Kvaleberg Kvaleberg - Vaulen Antall vurderte alternativer forventes å bli større enn det som er hensiktsmessig å fremme i kommunedelplanen. Det foreslås derfor å utarbeide en silingsrapport i en tidlig fase av utredningsarbeidet. Ved å ta utgangspunkt i de samme tema som er del av utredningsprogrammet (se kap. 5), tar man sikte på å kunne sile ut hvilke alternativer som skal inngå i forslag til konsekvensutredning (KU) og kommunedelplan (KDP). Silingsrapporten skal vurdere konsekvenser på overordnet nivå. Silingen skal være basert på minimum følgende hovedtema: E 39 Forus Vest Hinna Gausel Vaulen Jåttåvågen 5 6 Vaulen- Jåttå Jåttå - Lura Nord Forus Øst Byutvikling og arealbruk Miljø Trafikk, sikkerhet og risiko Økonomi 44 Lura 7 Lura Nord - Kvadrat Silingsrapporten skal altså gi en dokumentasjon på alle alternativer det har vært arbeidet med, og begrunne hvilke som ikke tas med videre som del av KU og KDP. Rapporten/anbefalinger forutsettes behandlet politisk i kommunene før videre utredning. Smeaheia 8 Kvadrat - Sandnes sentrum Det skal gjennomføres en prosess, der kommunene er viktige premissgivere, for å se på hva som er den mest hensiktsmessige metoden for å gå fra et bredt utvalg av alternativer og ned til ideelt én anbefaling. Det vil legges vekt på at man skal ha en like god dokumentasjon på hvorfor ikke anbefale et alternativ som hvorfor anbefale et alternativ. KART ELLEN JEPSON E Sandnes 13 Figur Sandnes sentrum

12 FOTO: ODD MAGNE SØRFOSSMO Ved planlegging av en bybane er det viktig å vurdere helheten i tverrsnittet 3.4 Standard og forutsetninger Definisjon Bybane er et moderne banesystem med høy passasjerkapasitet, konkurranseevne og universell tilgjengelighet. Banen går som hovedregel i egen trasé eller har prioritet i gater med blandet trafikk. Teknisk hovedplan For planleggingen av bybanen må det utarbeides en teknisk hovedplan. Planen vil være et sentralt grunnlag i KDPprosessen. Videre vil den ytterligere detaljeres som grunnlag for framtidige reguleringsplaner. I en teknisk hovedplan vil følgende tematikk bli utredet: Driftstilbud I KVU er det definert 3 driftslinjer, hver med 10 min. frekvens. Linjene vil overlappe hverandre slik at det på hver holdeplass vil være en avgang (i begge retninger) gjennomsnittlig hvert 5. minutt. Det endelige driftsopplegget kan bli mer differensiert i forhold til kapasitetsbehov og servicetilbud. Det legges som en forutsetning at holdeplasser og trasé for grunnstrukturen også skal tilrettelegge for fremtidige byggetrinn og gi mulighet for et rasjonelt driftstilbud. Dette vil gjelde spesielt i sentrumsområdene i Stavanger og Sandnes. Det er lagt til grunn et prinsipp om 3 driftslinjer som skal trafikkere bybanen: Stavanger Teknisk regelverk og kravspesifikasjon Sporgeometri Holdeplasser Krysningsutforming Tekniske anlegg og konstruksjoner Grunnforhold Overbygning / underbygning Anleggsfase Kostnadsoverslag Viktige elementer til KU 1. Stavanger sentrum - Sandnes sentrum 2. Stavanger sentrum - Stavanger lufthavn, Sola 3. Sandnes sentrum - Stavanger lufthavn, Sola Det totale driftstilbudet er en premiss for beslutningsgrunnlaget Sola 12 Figur 3.4 Sandnes

13 Krav til framkommelighet og prioritet Bybanen skal som det mest passasjerintensive transportmiddelet i byområdene ha høyest prioritet i konflikt med annen trafikk. Det er derfor behov for utarbeidelse av en trafikkplan i forbindelse med KDP-prosessen. Denne bør vise prinsipp for hvilken funksjon de ulike transportmidler har og hvilken prioritet de har til hverandre. Arealavsetning / sporgeometri Banetraséen planlegges med dobbeltspor som en forutsetning for pålitelig drift og kapasitet. Tilpasning av sporgeometrien henger sammen med tilgjengelig areal, integrasjon i bybildet og samspillet med transportnettet for øvrig. Arealavsetting for bybanetraséen vil derfor variere - og i planprosessen vil en vurdere nøye hvordan helheten i et tverrsnitt kan ivaretas for øvrige arealbehov. Figur 3.5 viser at man på et overordnet KDP-nivå for selve traséen vil ta utgangspunkt i en total bredde på ca. 10 meter der det er parallelle spor med minimumsavstand. På reguleringsplannivå kan dimensjonene avklares ytterligere til et tverrsnitt på ca. 8 meter. Distansert trasé Sporgeometri Utforming av holdeplasser Det er en forutsetning at holdeplasser er universelt tilgjengelige og er godt integrert i bybildet. I tillegg skal de ha en høy designmessig standard som gir et identitetsskapende bidrag til stedene de er lokalisert. Lengden på holdeplasser vil bli rundt m, inkludert eventuelle ramper. Bredden på plattformer vil variere avhengig av om de er sidestilte eller midtstilte. Det vil også være behov for å definere arealer i tilknytning til for eksempel omstigning, sykkelparkering og eventuell innfartsparkering. Plannivå FDP / KP - nivå: Valg av korridor FOTO: HANS MAGNAR LIEN Parallell trasé Trasé i kryss Eksempelvis vil en for tette og parallelle spor, der sidearealet ikke er definert, på KDP-nivå anvende en arealavsetning/ tverrsnitt på ca. 10 m Kommunedelplan: Total bredde ca. 10 m Reguleringsplan: Total bredde ca. 8 m Gjennomføring: cm/mm Figur 3.5 Tilrettelegging og arealanvisning/arealavsetning for en bybane, vil for ulike plannivå ha ulik nøyaktighetsgrad avhengig av det tilhørende tekniske detaljeringsnivå. Tekniske minimumsverdier for en bybane anbefales kun brukt i helt spesielle tilfeller i et tverrsnitt 13

14 4. RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET 4.1 Overordnede føringer og planer Bybaneprosjektet har forankring i planer og føringer på nasjonalt og lokalt nivå. I utredningsarbeidet vil dette bli behandlet og det vil bli laget en oversikt over forutsetningene. Det avklares da hvorvidt disse er gjeldende for KDP eller evt. suppleres av planarbeidet. Nasjonale føringer Veileder - Kommunal energi- og klimaplanlegging (1-2007) Framtidens byer, nasjonalt miljøprosjekt som Sandnes og Stavanger er en del av Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Nasjonal transportplan (rev. hvert 4. år) St. meld nr. 34 ( ), Norsk klimapolitikk St. meld nr. 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planlegging Regionale føringer Konseptvalgutredningen (KVU) for Transportsystemet på Jæren Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (revisjon pågår) Regional plan for klima og energi i Rogaland Strategisk plan for kollektivtrafikken i Rogaland fylke Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Fylkesdelplan for universell utforming ( ) Overordnede kommunale planer Kommuneplan for Sandnes Kommunedelplan for Sandnes sentrum Miljøplan for Sandnes Kommunedelplan med konsekvensutredning for Gandsfjordforbindelsen (Sandnes) Kommuneplan for Stavanger Klima- og miljøplan for Stavanger Vedtatt Vedtatte planer / pågående planarbeid reguleringsplannivå plan Finansiering- og handlingsplaner for samferdselsprosjekter Nord-Jæren pakke 1 Bybanearbeid Jæren pakke 2 Pågående planarbeid Endret regulering for Rv 44 Forussletta fra Stokkaveien til Hans og Gretestien, Sandnes Områdeplan Lura bydelssentrum, Sandnes Detaljplan for kollektivfelt langs Fv 44 fra Gausel stasjon til Hans og Gretestien, Sandnes Detaljregulering for Fv 509 Oalsgata, Sandnes Endret detaljregulering for Fv 332 Gravarsveien og del av Ole Bulls gate, Sandnes Detaljregulering av endret kryssutforming i krysset Fv 328 Somaveien x Bedriftsveien, Sandnes Områderegulering for Stavanger sentrum Områderegulering for Jåttåvågen 2, Stavanger Reguleringsplan for kollektivfelt langs Rv 44 Hillevåg Mariero, Stavanger Kommunedelplan for Jåttå Nord Plan 123 K, Stavanger Reguleringsplan for Rv 44 mellom Diagonalen og Gausel stasjon, Stavanger Reguleringsplan for Rv 44 Gausel stasjon Hans og Gretestien (igangsatt, videreføring Sandnes) Konseptavklaring Planlegging KDP Reg.plan Mulig utbygging Mulig drift Figur 4.1 viser noen av de føringer og planer som det vil være naturlig å forholde seg til i planprosessen (med forbehold om endringer) 14

15 4.2 Sentrale dokumenter I det følgende gis en kort omtale av de mest sentrale og relevante planene i denne planprosessen. Konseptvalgutredningen for Transportsystemet på Jæren (KVU) Konseptvalgutredningen la til grunn Fylkesdelplanens arealbruk. Denne gav en anbefaling for hvilket transportkonsept som best imøtekommer transportbehovet på Jæren fram mot KVU har ikke planstatus, men er lokalt pr det sist vedtatte, mest oppdaterte og helhetlige dokument for videreutvikling av transportsystemet på Nord-Jæren. KDP tar derfor med seg de nye føringer fra KVU. Relevant innenfor varslingsområdet: I KVU pkt står det følgende: I perioden frem til realisering av grunnstrukturen i bybaneløsningen anbefales det at investeringer i kollektiv tilrettelegging for buss i banetraséene utover det som er finansiert i Jæren pakke 1, begrenses til trafikkstyrings- og nødvendige framkommelighetstiltak. Gitt beslutning om utbygging av bane, vil realisering ligge relativt nært fram i tid. Det vurderes at merkostnader og ulemper ved trinnvis utbygging medfører at dette ikke anbefales som strategi for banetraséene i grunnstrukturen. KVU ble sendt på lokal høring i perioden november 2009 april Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Klepp og Time anbefalte alle bybanekonseptet (konsept 3C) i sine uttalelser. Kommunene Randaberg og Hå gikk inn for bussbasert kollektivløsning (konsept 3A). Fylkestinget i Rogaland fattet 20. april 2010 følgende vedtak, sak 19/10: 1. Rogaland fylkeskommune mener at konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren gir et godt grunnlag for å ta stilling til hvilket langsiktig hovedkonsept som bør legges til grunn for transportsystemet i regionen. 2. Rogaland fylkeskommune gir sin tilslutning til at konsept 3C, bybanekonseptet, legges til grunn for planleggingen av areal- og transportsystemet på Jæren. 3. Rogaland fylkeskommune forutsetter at videre konkretisering, avklaring av rekkefølge, tidsfasing og finansiering av de enkelte prosjektene avklares i revisjon av fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren og Jæren pakke 2 i samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og de regionale statsetatene. 4. Vedtatt plan for Energi og Klima, samt klimaforliket, skal være styrende med hensyn til virkemiddelbruk. KVU er for tiden til ekstern kvalitetssikring (KS1) og vurdering av Samferdsels- og Finansdepartementet før den blir gjenstand for sluttbehandling av Regjeringen. FOTO:ODD MAGNE SØRFOSSMO 15

16 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J) Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J), vedtatt i 2000, er nå under revidering. Hovedgrepet, arealbruken og framtidige byutviklingsretninger forblir uendret fra gjeldende plan, men man vil i rulleringen særlig se på hvordan styring av byutviklingen med transportsystem og utbyggingsrekkefølge kan forbedres og ytterligere konkretiseres. KDP vil i stor grad gå parallelt med revisjonen av FDP-J, og det er da naturlig å knytte disse planprosessene tett opp mot hverandre. Et banekonsept er allerede vist som en del av gjeldende FDP-J, men utgangspunktet var da et kombibanekonsept der en bybane delvis baserte seg på bruk av nytt dobbeltspor på jernbanen. Gjennom KVU ble det anbefalt å gå bort fra dette og etablere en separat bybane som kan operere uavhengig av jernbanen for å kunne imøtekomme krav og gi optimal måloppnåelse. I revisjonen av FDP-J vil bybanekonseptet som anbefalt i KVU bli en viktig basis. Bybaneutredningen 1999 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren, vedtatt av Fylkestinget oktober 2000 I FDP-J fra 2000 blir sammenhengen mellom dobbeltsporet på Jernbanen med en tilknyttende bybane som et kombibaneprinsipp vedtatt og kartfestet KVU fra 2009 utpeker et rent bybanekonsept som ett av hovedelementene for videreutvikling av transportsystemet i byområdet på Jæren Figur 4.2 Det har vært en utvikling av en bybane i kollektivsystemets struktur. Denne har blitt justert i henhold til byområdets utvikling og krav til kollektivtrafikkens andel og innvirkning på Nord-Jæren. 16 Figur 4.3 Utsnitt fra FDP-J viser vedtatt bybanetrasé Kommuneplaner Gjeldende kommuneplaner for Sandnes og Stavanger omtaler ikke bybanen detaljert, men beskriver mulige traséer. Grunnleggende areal- og transportstrategier i kommuneplanene er i tråd med bybanesatsingen. Begge kommuneplaner er under revisjon med sannsynlig godkjenning i 2011.

17 4.3 Parallelle planog finansieringsprosesser Nord-Jæren pakke 1 (NJP 1) Nord-Jæren pakke 1 (NJP 1) er den konkrete utbyggingsog finansieringsplanen for prosjekter på Jæren. Pakken gir mulighet for realisering av de anbefalte prosjektene i FDP-J. Planmessig utføres da gjerne reguleringsplanlegging og byggeplaner innenfor perioden pakken omfatter. Handlingsprogrammet for NJP 1 ble vedtatt i Fylkestinget i 2005 og bygger på premisser fra gjeldende fylkesdelplan. Dagens NJP 1 har en varighet fram til 2011/2012. Det arbeides med en forlengelse av denne perioden frem til en Jæren pakke 2 er på plass. Anbefalingen i KVU gir nå nye premisser for gjeldende handlingsplan, og Bybaneprosjektet vil følge de nye føringene. Jæren pakke 2 (JP 2) Jæren pakke 2 (JP 2) blir en videreføring av NJP 1. Arbeidet med JP 2 er startet opp, men kan ikke sluttføres før det foreligger sentral godkjenning av KVU. JP 2 inneholder på samme måte som NJP 1 bompenger, og må behandles i Stortinget. Endelig prioritering og finansiering må gjøres i Nasjonal Transportplan (NTP) og gjennom de årlige budsjettene. I korridoren er det i løpet av 2009 og 2010 iverksatt flere planprosesser på reguleringsplannivå i henhold til NJP 1 med formål kollektivfeltutbygging. Et uttalt utgangspunkt har vært at kollektivfelt senere kan bygges om til bybane. Kollektivfeltutbyggingen har ikke finansiering i perioden gjeldende for NJP 1 og er forutsatt videreført gjennom JP 2. Planleggingsprosessen for bybanen vil komme i en parallellitet til plan- og finansieringsprosessen for kollektivfelt. Regionen ønsker nå å få etablert bybane. Samtidig er det en erkjennelse av at det er behov for tiltak som fremmer framkommeligheten for kollektivtransporten i perioden fram mot etablering av bybane. Det er en forutsetning at alle tiltak for buss på strekningen Stavanger - Sandnes ikke legger hindringer for etablering av bybane. Dette kan betydning for flere reguleringsplaner som er vedtatt, er i en planprosess eller i forberedelse til planprosess. Problemstillingen faller inn i grensesnittet mellom NJP 1 og JP 2. Det vises foreløpig til at kollektivfeltplanleggingen har et utgangspunkt i NJP 1 (og Fylkestingsvedtak av 2005) mens Bybaneplanleggingen vil ta utgangspunkt i en ny JP 2 (se Fylkestingvedtak 2010). Fylkestinget i Rogaland fattet 20. april 2010 følgende vedtak, sak 19/10: Rogaland fylkeskommune forutsetter at videre konkretisering, avklaring av rekkefølge, tidsfasing og finansiering av de enkelte prosjektene avklares i revisjon av fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren og Jæren pakke 2 i samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og de regionale statsetatene. NJP 1 Reg.planer Rv44 Bygging kollektivfelt Rv44 JP 2 Bybane mellom Stavanger Sandnes Reg.planer Fv44 Mulig bygging kollektivfelt Fv44 Stavanger Sandnes JP 2 Konseptavklaring Kommunedelplan Bybane Reguleringsplaner Bybane Mulig bygging Bybane Drift Handlingsplan/finansiering Nord-Jæren pakke 1 Jæren pakke 2 Figur 4.4 Illustrert problemstilling for parallelle plan- og finansieringsprosesser relatert til større kollektivtiltak i samme trasé/korridor 17

18 5. FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM 5.1 Planinnhold Varslingsområde for kommunedelplanen går fram av figur 3.2., side 10. Kommunedelplanen skal inneholde plankart, planbeskrivelse og bestemmelser i tråd med krav gitt i Plan- og bygningsloven (Pbl), med tilhørende forskrifter, retningslinjer og veiledere. Det tas sikte på en disponering av området til hovedformål samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur og i hovedsak underformål bane, veg og kollektivknutepunkt, jfr. Pbl Hensyn og restriksjoner tilknyttet arealbruken skal vises, jfr. Pbl 11.8 Henssynsoner. Konsekvensutredningen og hovedinnholdet i teknisk hovedplan innarbeides i planbeskrivelsen. 5.2 Konsekvensutredning Konsekvensutredningen skal gjennomføres for de alternativer som står igjen etter behandling av silingsrapporten. Endelig avgrensing av konsekvensvurderingen gjøres etter en vurdering av hvilke alternativer som skal utredes og hvilke tema som vil være viktige og beslutningsrelevante for planforslaget. Det kan bli aktuelt å gjøre en vekting av temaene. 5.3 Metode Som grunnlag for anbefaling av plassering av holdeplasser og traséer, skal temaene utredes på en systematisk og etterprøvbar måte. Det vil til planprosessen søkes tilknyttet høyt kvalifiserte kompetansemiljøer med vekt på både internasjonal og nasjonal erfaring. Metodene som velges skal være relevante for denne konkrete planoppgaven. Den metodiske tilnærmingen skal belyse kvantifiserbare og ikke- kvantifiserbare forhold slik at disse framstår som oversiktlige, transparente og etterprøvbare. Det skal avdekkes forhold som man lett kan enes om, forhold som det er uenighet om og for målkonflikter. Metodene skal bidra til objektivitet og kvalitet i utredningen og gi et godt grunnlag for beslutningstakerne. 5.4 Spesielle forhold Spesielle fokusområder Utredningen skal spesielt ha fokus på sentrumsområdene i Stavanger og Sandnes, holdeplasser og traséer. ØKONOMI BYUTVIKLING RISIKO Sentrum i Stavanger og Sandnes MILJØ Traséer AREALBRUK Holdeplasser TRAFIKKSIKKERHET Figur 5.1 Fokus & helhetsperspektiv Direkte konsekvenser og forskjeller mellom alternativer Utredningsprogrammet gjelder for strekningen mellom Stavanger og Sandnes og vil primært fokusere på direkte konsekvenser og forskjeller mellom alternative løsninger i Nord-Sør korridoren, inkludert samfunnsøkonomiske. For samlet samfunnsmessig og økonomisk analyse for bybanens grunnstruktur vises til KVU, og til utredninger som skal gjøres samlet for hele grunnstrukturen. 0-alternativet Alternativene skal sammenlignes mot 0-alternativet (sammenligningsgrunnlaget). 0-alternativet er en fremskriving av dagens situasjon uten at bybane bygges og uten at det tilføres økte midler til drift av kollektivtilbud ut over det som eksisterer i dag. Det vil være aktuelt å legge inn tiltak som inngår i vedtatt Nord-Jæren pakke 1. Anleggsperioden Konsekvensene for anleggsperioden skal angis for de enkelte temaene der dette er relevant. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak (virkemidler for å redusere negative konsekvenser) skal omtales der det er aktuelt på et overordnet nivå og som grunnlag for et kommende reguleringsplanarbeid. 18

19 5.5 Planprosess og tidsperspektiv Det er som nevnt definert fire hovedtema som skal danne grunnlag for siling av alternativer og for utredningen: Byutvikling og arealbruk Miljø Trafikk, sikkerhet og risiko Økonomi Kommunedelplanprosess bybane Behandling av planprogram i kommunene. Kunngjøring av planoppstart Høring og offentlig ettersyn av planprogram. Medvirkningsprosesser Behandling av merknader og fastsettelse av planprogram Plan- og utredningsarbeid Utvikling og siling av alternativer Utredning av aktuelle alternativer Tidsrom Tabellene på de neste sidene angir utredningsbehovet for aktuelle tema knyttet til det foreslåtte varslingsområdet. 1. gangs behandling av forslag til kommunedelplan Høring og offentlig ettersyn Medvirkningsprosesser Behandling av merknader, evt. tilleggsutredninger gangs behandling kommunene - planvedtak 2012 Figur 5.2 Kommunedelplanprosessen tidsplan på kvartalsnivå 19

20 FRAMDRIFTSPLAN BYBANEPROSJEKTET 2000 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Konseptvalgutredning Konseptstudier Kommunedelplaner og teknisk hovedplan Utvelgelsesstudier Gjennomførbarhetstudier Konsekvensutredning Kommersiell utredning Eierskap infrastruktur og rullende materiell Organisering av drift Reguleringsplaner og tekniske planer Detaljprosjektering Bygging og materiellanskaffelse Anbudsprosess Grunnerverv Anleggsarbeid Innkjøp av materiell Driftsforberedelser Opplæring personell etc. Sertifiseringer Ferdigstillelse/drift Igangsetting og kalibrering Figur 5.3 Bybaneprosjektet forenklet fremdriftsoversikt for 1. byggetrinn 20

21 HOVEDTEMA: Byutvikling 1) Areal-, by- og næringsutvikling HOVEDPROBLEMSTILLINGER/ UTREDNINGSTEMA Etablering av holdeplasser og traséer vil endre på infrastrukturelle og samfunnsrelaterte forhold i bybanens influensområde Det søkes god integrasjon av holdeplassene ift omgivelser Arealmessige konsekvenser/ inngrep i eiendommer STUDIER Utredning av plassering av holdeplasser med bakgrunn i eksisterende kundegrunnlag, framtidig utbyggingspotensiale, tilgjengelighet og integrering i byområdet Beskrive utviklingsscenarier mht arealbruk i tilknytning til holdeplasser langs banetraséen (overordnet nivå) Utredning av konsekvenser for overordnet by- og grønnstruktur Utredning av de direkte arealmessige inngrepene Kartlegging og utredning av parallelle planprosesser og førende plandokumenter Utredning av hvordan Nord-Sør korridoren forbindes med Øst-Vest korridoren i form av plassering av holdeplasser i og rundt dette området Utredning av hvordan grunnstrukturen forbindes med framtidige byggetrinn i form av plassering av holdeplasser i og rundt de aktuelle områdene. 2) Byform, byrom og gatebruk HOVEDPROBLEMSTILLINGER/ UTREDNINGSTEMA Konsekvenser for bebyggelse, byrom og romlige sammenhenger Konsekvenser for opphold og bruk av sentrumsområder STUDIER Utredning av konsekvenser for byrom og romlige sammenhenger samt for opphold og bruk av disse Utarbeide stedsanalyser i sentrumsområder / sentrale holdeplasser Utredning av konsekvenser for barn og unge Vurdering av tilgjengelighet og evt. barrierevirkning 3) Bybilde, landskapsbilde og estetikk HOVEDPROBLEMSTILLINGER/ UTREDNINGSTEMA Tiltakets innvirkning på estetiske verdier og visuell opplevelse STUDIER Utredning og visualisering av tiltakets konsekvenser for bybildet og landskapsbildet i berørte områder 21

22 HOVEDTEMA: Miljø 4) Nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon HOVEDPROBLEMSTILLINGER/ UTREDNINGSTEMA Innvirkning på nærmiljø og friluftsliv Barrierevirkning Tilgjengelighet STUDIER Utredning av konsekvenser for bruk av de berørte områdene. Eksempelvis endringer av de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområder Utredning av konsekvenser for barn og unge Vurdering av barrierevirkninger og tilgjengelighet 5) Støy, strukturlyd og vibrasjoner HOVEDPROBLEMSTILLINGER/ UTREDNINGSTEMA Endret støybilde, strukturlyd og vibrasjoner fra tiltaket Endret trafikkfordeling kan gi endringer i støysituasjonen STUDIER Beregne støy og strukturlyd langs traséen iht T-1442 (Miljøverndepartements veileder) Vurdering av områder / konstruksjoner som kan være utsatt for vibrasjoner, samt utredning av konsekvenser for disse 6) Kulturminner og kulturmiljø HOVEDPROBLEMSTILLINGER/ UTREDNINGSTEMA Kulturhistorisk verdi av berørte områder: automatisk fredete kulturminner, nyere tids kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Registreringer av samtlige kjente kulturminner legges til grunn for utredningen STUDIER Kartlegging og analyse av registrerte kulturminner Vurdering av potensialet for ikke kjente kulturminner Utredning av tiltakets innvirkning og konsekvenser 22

23 7) Naturressurser HOVEDPROBLEMSTILLINGER/ UTREDNINGSTEMA Bruk av naturressursene, herunder landbruk, vannforekomster, skog, berggrunn og løsmasser STUDIER Kartlegge og utrede tiltakets innvirkning på naturressurser 8) Naturmiljø HOVEDPROBLEMSTILLINGER/ UTREDNINGSTEMA Naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr og planter sitt levegrunnlag, samt geologiske elementer. Alle forekomster på land og i vann, og tilknyttet biologisk mangfold Gjelder hovedsakelig der banen går i ny trasé i grøntområder/friområder STUDIER Kartlegging av viktige områder for biologisk mangfold, inklusive sårbare områder, samt vurdering av tiltaket Utredning av konsekvenser for naturmiljøet knyttet til ulike natur- og miljøverdier 9) Klima, utslipp HOVEDPROBLEMSTILLINGER/ UTREDNINGSTEMA Overordnet mål er å øke kollektivandelen, og redusere klimagassutslipp (jfr. Framtidens byer ) Det er metodiske utfordringer knyttet til å kunne beregne globale effekter av lokale tiltak STUDIER Kartlegging av mulige metoder for beregning / illustrasjon av utviklingsscenarier for klimagassutslipp Overordnet vurdering av hvordan tiltaket påvirker klimagassutslippet med bakgrunn blant annet i endring i reisemiddelfordeling 23

24 HOVEDTEMA: Trafikk, sikkerhet og risiko 10) Trafikale konsekvenser, trafikksikkerhet HOVEDPROBLEMSTILLINGER/ UTREDNINGSTEMA Bybanen representerer en ny transportform med andre/nye regler. Trafikksikkerheten er et viktig forhold for alle trafikantgrupper (kollektiv, bil sykkel og gående) Samspill/arbeidsfordeling mellom ulike transportformer Prioritering mellom transportformene (forutsetning: bybanen skal ha prioritet) Endringer i trafikkmønster og trafikkoverføring pga. tiltaket Omstigning mellom ulike transportformer (bybane, buss, tog og sykkel) STUDIER Utredning av omfang av framtidig busstrafikk, stoppesteder for buss/samlokalisering Utredning av samspillet mellom de ulike transportformene på overordnet nivå - Vurdering av nettverkseffekt, tiltak og arealbehov - Vurdering av flaskehalser i nettverket og utredning av strategi for løsning i viktige kryss og vegsystem - Utredning av overføring av biltrafikk til andre veger/gater Utredning av trafikksikkerhet i traséen, ved kryss, holdeplasser og krysningspunkt Utredning av konsekvenser for syklister langs traséen Vurdering av tiltak og arealbehov Utredning av system for omstigning mellom reisemidler og av innfartsparkering (bil) 11) Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) HOVEDPROBLEMSTILLINGER/ UTREDNINGSTEMA Endringer i risiko- og sårbarhetsforhold, som følge av tiltaket. Eksempelvis metodebruk etter veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Trafikksikkerhet går fram av punkt 10 STUDIER Utarbeiding av ROS-analyse (område med fare, risiko eller sårbarhet kan innarbeides i KDP (plankartet) som hensynssoner) - Identifisering av mulige hendelser og potensielle farer (eksempelvis naturmessige fenomen, menneske- og virksomhetsbaserte farer og klimaendringer). Vurdering av beredskap og ulykkesrisiko, iht Plan- og bygningslov (PBL)

25 HOVEDTEMA: Økonomi 12) Økonomi: investering, drift og inntekter HOVEDPROBLEMSTILLINGER/ UTREDNINGSTEMA Temaet omfatter: investeringskostnader, driftsinntekter og driftskostnader sett over et langtidsperspektiv Overordnede, grunnleggende økonomiske vurderinger for valg av av bybane som konsept er gjort i Konseptvalgutredning (KVU), kapitel 8 Samfunnsnytte og -kostnader må ses i sammenheng for hele grunnstrukturen og skal beregnes i en samlet, egen utredning For korridoren Stavanger- Sandnes skal det gjøres en egen samfunnsøkonomisk vurdering for å få frem forskjeller mellom alternativer STUDIER Utredning/beregning av Investeringskostnader (vha anslagmetodikk med 25 % nøyaktighet) Etablering av beregningsmodeller for passasjergrunnlag Etablering av beregningsmodeller for driftskostnader Beregning/utredning av inntektsgrunnlag og driftsutgifter 25

26 6. ORGANISERING OG MEDVIRKNING 6.1 Organisering Forskrift om konsekvensutredninger stiller krav til redegjørelse for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt ( 6) Bybanekontoret er opprettet og eid av Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sola og Sandnes. Det er opprettet en styringsgruppe for arbeidet. Denne har en administrativ og politisk deling. Styringsgruppen vil ha en overordnet rolle i koordinering og forankring av det totale planarbeidet. Bybanekontoret har ansvar for utarbeidelse av forslag til KDP inklusiv KU og teknisk hovedplan. Kommunene har ansvar for den formelle behandlingen etter Plan- og bygningsloven. Styringsgruppe Rogaland fylkeskommune Stavanger kommune Sandnes kommune Sola kommune Bybanekontoret ROGALAND FYLKESKOMMUNE STAVANGER KOMMUNE I prosessen etableres plangrupper med en sammensetning etter behov og knyttet til ulike tema. Utredningsoppdragene for planarbeidet vil i stor grad bli utført ved hjelp av konsulent- og rådgivningsfirmaer. De to berørte kommunene, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Statens vegvesen vil utgjøre en basisorganisering i gruppene (se figur 6.1). Relevante kompetansemiljøer / interessenter trekkes inn etter behov og knyttes til de ulike tema. Organisering av og sammensetning av disse gruppene ledes av Bybanekontoret, men vil til enhver tid være gjenstand for en dynamisk prosess (bruk av referansegrupper, kvalitetssikringsprosesser etc.) 6.2 Informasjon og medvirkning Bybanekontoret har som målsetting å gi god innsikt i prosjektet og vil invitere til medvirkning. Målgruppen for medvirkning i bybaneprosjektet er: Berørte myndigheter og offentlige etater Berørte beboere og naboer til tiltaket Interessegrupper og organisasjoner Framtidige brukere av bybanen Barn og andre som ikke selv er i stand til å delta direkte skal sikres gode muligheter for medvirkning Det utarbeides i prosjektet en egen informasjons- og kommunikasjonsstrategi for bl.a medier, berørte og interesserte. Prosjektdirektør Prosjektledere Plangruppe KU / KDP Stavanger Sandnes Bybaneprosjektet (leder) Rogaland fylkeskommune Stavanger kommune Sandnes kommune Statens vegvesen Fylkesmannen i Rogaland SANDNES KOMMUNE FYLKESMANNEN I ROGALAND Statens vegvesen Vi ønsker at bybanen skal kunne bli et folkelig prosjekt og hvor et delmål er å bidra til at kjennskap til prosjektet kan utvikle seg til kunnskap hos folk flest og derav legge grunnlag for et godt og konstruktivt engasjement i prosjektutviklingen. Plan- og bygningsloven sikrer bred medvirkning i selve planprosessen, men ambisjonen i Bybaneprosjektet er å kunne skape en medvirkningsprosess som er mer enn bare det som loven pålegger. Foruten medvirkning som en del av den formelle planprosessen, blir det lagt opp at en skal kunne få kontakt og hente informasjon om prosjektet gjennom flere sosiale medier - se bla. prosjektets nettside ( Figur 6.1 Organisering i kommunedelplanutarbeidelsen med fast plangruppe fra de lokale rammesettere 26

27 I kommundelplanfasen vil flere tiltak gjennomføres. For det første vil det legges opp til et tett samarbeid med berørte myndigheter og offentlige etater i form av arbeidsgrupper. I tillegg vil en plangruppe være et mer formalisert koordinering- og beslutningsorgan bestående av deltakere fra de samme berørte myndigheter og offentlige etater. Det kan også være aktuelt å opprette referansegruppe som kvalitetssikrende ledd. Prosessen som skal lede fram til en anbefaling av plassering av holdeplasser og traséer har flere faser der medvirkning vil spille en stor rolle. Etter det første alternativsøket vil det være naturlig å gi en bred informasjon om de alternativer som har framkommet. I form av for eksempel arbeidsseminarer og debattforum kan det legges til rette for diskusjon som videre kan validere alternativer. I tillegg kan medvirkning her sikre at det søkes etter alternativer i en god nok bredde. Det er viktig med god og riktig informasjon gjennom flere kanaler for å sikre godt grunnlag for medvirkning. Bybanens egen nettside vil sammen med kommunenes nettsider gi oppdatert informasjon til enhver tid. Informasjonsmøter i de enkelte lokalsamfunn / bydel vil i tillegg gi mulighet for at publikum kan følge hele planleggingsprosessen og komme med innspill i forhold til hvordan tiltaket påvirker deres nærmiljø. I det videre arbeidet vil det også sikres at barn og unge og eventuelt andre grupper som ikke selv er i stand til å delta direkte skal få muligheten til å medvirke. Et kommunikasjonsforum bestående av kommunikasjonsrådgivere fra kommunene og bybanekontorets egen informasjonsrådgiver er opprettet for å ivareta blant annet håndtering av informasjon og medvirkning i prosjektet. 27

28 PLANLEGGING AV BYBANEN Hvor plasserer vi dette dokumentet? Beslutning: Konseptvalg (Bybane) Beslutning om videreføring Beslutning om utbygging Mulig drift av bybanen for 1. byggetrinn Konseptfase Konseptdefinering Konseptdetaljering Realisering & Drift KVU KDP Kommunedelplaner Tekniske hovedplaner Forslag til planprogram KONTAKTINFO BYBANEKONTORET Prosjektdirektør Georg Karl Gundersen / Prosjektleder - Formell planlegging Odd Magne Sørfossmo / Prosjektleder - Teknisk planlegging Hans Magnar Lien / LAYOUT, KART, FIGURER: ELLEN JEPSON

Kommuneplankomiteen 27.09.10 sak 36/10 vedlegg. Kommunedelplan Bybane Stavanger Sandnes

Kommuneplankomiteen 27.09.10 sak 36/10 vedlegg. Kommunedelplan Bybane Stavanger Sandnes Kommuneplankomiteen 27.09.10 sak 36/10 vedlegg Kommunedelplan Bybane Stavanger Sandnes Høringsutgave 31. august 2010 FORORD Formålet med planprosessen er tilrettelegging for etablering av bybane i korridoren

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 27.09.10 36/10 Formannskapet 05.10.10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 27.09.10 36/10 Formannskapet 05.10.10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 201005094 : E: 143 : Berljot Anda Tanya Boye Worsley : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR BYBANE STAVANGER - SANDNES. FASTSETTING AV PLANPROGRAM.

KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR BYBANE STAVANGER - SANDNES. FASTSETTING AV PLANPROGRAM. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 201005094 : E: 143 : Tanya B. Worsley : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Planprogram E39 Ålgård - Hove

Planprogram E39 Ålgård - Hove Planprogram E39 Ålgård - Hove Kommundelplan og konsekvensutredning for ny E39 i Gjesdal og Sandnes kommune Tilleggsnotat mht. reguleringsplan for E39 Figgjo - Region vest Avdeling Rogaland Dato: 2018-09-12

Detaljer

Kommuneplankomiteen 17.01.11 sak 1/11

Kommuneplankomiteen 17.01.11 sak 1/11 Kommuneplankomiteen 17.01.11 sak 1/11 Innkomne merknader ved varsling av planoppstart og høring av planprogram, med kommentarer. OFFENTLIG ETTERSYN Planprogrammet ble varslet 14. oktober 2010, og har vært

Detaljer

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Skal bidra til å imøtekomme regionale og nasjonale mål: Regionalplan for Jæren Belønningsordningen Framtidig bymiljøavtale Klimaforlik Nasjonal

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE 12.11.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Alternativvurderinger...

Detaljer

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE 2017 Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Hensikten med planprogrammet... 2 2. Formålet med planarbeidet... 3 3. Planprosessen... 3 3.1 Framdriftsplan...

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Velkommen. Visjoner for byutvikling med mennesket i fokus. Informasjon til foredragsholdere Byutvikling med mennesket i fokus kl. 13.

Velkommen. Visjoner for byutvikling med mennesket i fokus. Informasjon til foredragsholdere Byutvikling med mennesket i fokus kl. 13. Velkommen Visjoner for byutvikling med mennesket i fokus Informasjon til foredragsholdere Byutvikling med mennesket i fokus kl. 13.30-16 24. november 2010 1 INVITASJON OG PROGRAM Rainer Stange bekreftet

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Nettverkssamling i Harstad 20. mai 2011 Disposisjon 1) Det store bildet: Planprogram planbeskrivelse

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

Presentasjon formannskapsmøte Sandefjord. 13. februar 2018

Presentasjon formannskapsmøte Sandefjord. 13. februar 2018 Presentasjon formannskapsmøte Sandefjord 13. februar 2018 Agenda Planprosessen Her er vi nå og hit skal vi fastsatt kommunedelplan Det store puslespillet: Veien fram mot en anbefalt korridor Årsplan -

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-20 Dato: 07.04.2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING AV INTERCITY VESTFOLDBANEN

Detaljer

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes...

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 1 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Plannivå... 4 4. Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 6 Sola... 6 5. Formål med planarbeidet... 6 6. Planprogram...

Detaljer

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Folkemøte Kvaløya Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Bakgrunn for og hensikt med møtet Varslet oppstart av planarbeid 9. april Forslag til planprogram er på høring frem til 2. juni Planprogram:

Detaljer

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum Dato: 27. juni 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum NIHO SARK-5120-200819794-33 I byrådssak 141/11 om rullering av kommuneplanens arealdel,

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Sandnes Øst - Regionutvikling

Sandnes Øst - Regionutvikling Sandnes Øst - Regionutvikling Janne Johnsen Fylkesordfører 27.11.2013 05.12.2013 05.12.2013 Den store utfordringen fremover: Å takle befolkningsveksten! Inntektsutvikling i Rogaland Reisevaneundersøkelsen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark Arkivsak: 2017/1093-30 Arkiv: L12 Saksbehandler: Maria Runden SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 30.01.2018 Formannskapet 06.02.2018 Varsel om oppstart av planarbeid

Detaljer

Forslag til planprogram for. Reguleringsendring Kattamyre Plannr _01 Eigersund kommune. Forslag til planprogram for

Forslag til planprogram for. Reguleringsendring Kattamyre Plannr _01 Eigersund kommune. Forslag til planprogram for for Reguleringsendring Kattamyre Plannr 19880006_01 Eigersund kommune for reguleringsendring Kattamyre Datert: 05.05.2014 Revidert: 12.08.14 Fastsatt: RD.014/14 dato: 04.09.2014 Side 1 1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR ULVANGSØYA HYTTEFELT LEIRFJORD KOMMUNE, PLANID: 201502 November 2015 Navn på plan/tiltak: Forslag til navn: Detaljregulering for Ulvangsøya hyttefelt Kommune:

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Kommuneplankomiteen 08.03.10 sak 3/10 vedlegg 1. Framtidens transportløsninger på Jæren

Kommuneplankomiteen 08.03.10 sak 3/10 vedlegg 1. Framtidens transportløsninger på Jæren Kommuneplankomiteen 08.03.10 sak 3/10 vedlegg 1 Framtidens transportløsninger på Jæren Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren, kortversjon, januar 2010 2 KVU for Transportsystemet på Jæren

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

Presentasjon formannskapsmøte Larvik. 7. februar 2018

Presentasjon formannskapsmøte Larvik. 7. februar 2018 Presentasjon formannskapsmøte Larvik 7. februar 2018 Agenda Planprosessen Her er vi nå og hit skal vi fastsatt kommunedelplan Det store puslespillet: Veien fram mot en anbefalt korridor Årsplan - informasjon

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport. Folkemøte i Åsatun lagshus

E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport. Folkemøte i Åsatun lagshus E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport Folkemøte i Åsatun lagshus Agenda Innledning Regionvegsjef Helge Eidsnes, Statens vegvesen Geir Steinar Dale, Leder for Komité for miljø

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12

Hurum kommune Arkiv: L12 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2016/3084 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 25.03.2019 A-sak. Fastsetting av planprogram - Forslag til reguleringsplan Hurum Pukkverk - Hurum Pukk AS Saksnr Utvalg

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte Gjesdal 3. mars 2010 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Hensikt med møtet Informere om planarbeidet og videre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/ PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/55 14.10.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Alternativvurderinger...

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-67 Dato: 28.09.2015 KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INTERCITYSTREKNINGEN AV VESTFOLDBANEN;

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Informasjon om jernbaneutbyggingen i Vestfold og stasjon på Torp øst

Informasjon om jernbaneutbyggingen i Vestfold og stasjon på Torp øst Møte Fellesnemda 27.april 2015 Informasjon om jernbaneutbyggingen i Vestfold og stasjon på Torp øst Morten Klokkersveen Planleggingsleder Tønsberg-Larvik & Porsgrunn-Skien Jernbaneverket Hvorfor ICsatsing?

Detaljer

Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den

Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den 03.05.2012 Botsfor-rapporten erkjennes det at utformingen av dagens Karmsundgate som landeveg ikke er hensiktsmessig i den tette byen Haugesund, og konkluderer

Detaljer

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven Spesialrådgiver Tom Hoel Disposisjon 1) Om regelverket for konsekvensutredning (KU) 2) Hva er gode nok utredninger av overordnete planer? Veileder for

Detaljer

Planlegging av veganlegg

Planlegging av veganlegg Planlegging av veganlegg Nettverkssamling for kommunal planlegging 27. Mai 2013 Tord Thorshov Statens vegvesen, Vegdirektoratet Planprosess fra idè til gjennomføring BESLUTNING BESLUTN. OM KVU KVU KS 1

Detaljer

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Grunnkurs i sykkelplanlegging Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Planlegging for sykkel: Viktigste plantyper Planprosess Planframstilling (arealformål og bestemmelser)

Detaljer

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.09.2018 76425/2018 2017/15119 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/49 Komite for plan, næring og miljø 10.10.2018 18/161 Bystyret 25.10.2018 Vedtak om oppstart

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: / / /01

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: / / /01 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201423440/73 201427721/90 201508132/01 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: TAGR Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat

Detaljer

PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Trasé i Åsane sentrale deler

PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Trasé i Åsane sentrale deler Områdereguleringsplan for bybanen fra sentrum til Åsane Delstrekning 4: Tertneskrysset Vågsbotn. PlanID 64020000 PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Trasé i Åsane sentrale deler 30. 09. 2014 Etat for plan og

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17 GNR 36 BNR 21 FASTSETTING AV PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOSSHEIM Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Side 1 av 8 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 72/17 Kommunestyret 05.10.2017 Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: PLAN 142 Arkivsaksnr: 17/895 KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning PRESENTASJON AV PLANPROGRAM Fv.283 Rosenkrantzgata Bakgrunn, eksisterende forhold Viktigste/Eneste inn-/ut-korridor vest for Drammen nord for Drammenselven Trafikkmengden er i dag på samme nivå som før

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Forslag til planprogram for reguleringsplan Sentrum

Forslag til planprogram for reguleringsplan Sentrum 2017 Forslag til planprogram for reguleringsplan Sentrum Bilde: Planlagt Bank og bibliotek Sentrumsvegen. Ark. Helen & Hard 17.08.2017 Formål med planarbeidet Bakgrunn for reguleringen bygger på arbeidene

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Endring av kommuneplanens arealdel 2019-2030 Innhold 1 Innledning... 1 Bakgrunn... 1 Avgrensning av planen... 2 Dagens situasjon... 2 2 Rammer og premisser for planarbeidet... 3

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN 27. november 2014 1 FORORD Bygghuset AS er på vegne av grunneier av eiendommen

Detaljer

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Forskrift om konsekvensutredninger Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Kort historikk KU-bestemmelsene i planog bygningsloven sist endret i 2005. fulgte opp planlovutvalgets tilrådinger om planprogram

Detaljer

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Hensikten med saken er å gi en felles høringsuttalelse fra de 5 kommunene og Buskerud fylkeskommune til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke

Detaljer

Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram

Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 6 2.1. Grunnlag i KU-forskriften... 6 2.2.

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

Bedre reguleringsplaner (2)

Bedre reguleringsplaner (2) Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER

SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER SAKSFRAMLEGG Ark: L12 Arkivsaksnr.: 16/29 l.nr. 16/5987 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Kommunestyret Rådhuset 20.06.2016 Saksbehandler: Renate Vestbakken Sak: REGULERINGSPLAN

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN Felles utredning om lokalisering, utstrekning og funksjonsfordeling for nye næringsområder i området Nydal, Olrud, Trehørningen.

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

Sørumsand Næringspark FORSLAG TIL PLANPROGRAM I forbindelse med utarbeidelse av Reguleringsplan for Sørumsand Næringspark

Sørumsand Næringspark FORSLAG TIL PLANPROGRAM I forbindelse med utarbeidelse av Reguleringsplan for Sørumsand Næringspark Sørumsand Næringspark FORSLAG TIL PLANPROGRAM I forbindelse med utarbeidelse av Reguleringsplan for Sørumsand Næringspark Tiltakshaver: NorgesEiendom Utvikling AS v/sven Mile November 2011 Forord NorgesEiendom

Detaljer

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/05213-4 Saksbehandler Håkon Auglend Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen 27.01.2014 Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat

Detaljer

ROS-analyse i arealplanlegging

ROS-analyse i arealplanlegging ROS-analyse i arealplanlegging Donald Campbell Asplan Viak AS Tønsberg 1 ROS-analyse i arealplanlegging, Larvik ROS-analyse i arealplanlegging GIS OG SAMFUNNSSIKKERHET Arealplanlegging, ROS-analyser i

Detaljer

Simonstad næringsområde detaljregulering med konsekvensutredning

Simonstad næringsområde detaljregulering med konsekvensutredning Simonstad næringsområde detaljregulering med konsekvensutredning Alf Petter Mollestad, by- og stedsplanlegger. - Kontaktinfo:» alf.petter.mollestad@» tlf. 99 63 76 43 Multiconsult vil anbefale ett eller

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM Beregnet til Planforum Dokument type Presentasjon Dato 06-09-2013 STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM I KONGSVINGER KOMMUNE Revisjon 01 Dato 2013/09/04 Utført av Eva Vefald

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram 30. september 2014 Bjørn Åmdal / Linda Karlsen Longfjeld, Statens vegvesen

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: *

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/15440-1 Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN 2013-2036, 2. GANGS BEHANDLING AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL PLANPROGRAM INNSTILLING TIL: Formannskap

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune Det ble varslet oppstart av planarbeidet 21. februar 2011. Det kom inn fem innspill, som er oppsummert

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet Planutredninger etter plan- og bygningsloven Tom Hoel, Miljøverndepartementet KU-nytt i planlov av 2008 for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland. Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for

Detaljer