INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT

Transkript

1 INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT RETTSBOK År 2011 den 1. september kl ble jordskifterett satt i Odda rådhus, Odda. Rettens formann: Jordskiftedommer Trond Berge som tilkalt dommer. Jordskiftemeddommere: 1. Torleiv Raunsgard, 5780 KINSARVIK, 2. Helga Opedal, 5781 LOFTHUS. Protokollfører: Jordskiftedommeren. Avdelingsingeniør Tor Martin Norland bisto retten. Sak til behandling: Saken gjelder: Tveit Søndre, gnr. 40 i Odda kommune. Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav a, oppløsning av sameie, subsidiært etter 2, bokstav c, bruksordning. Rettsmøtet gjelder: 1. Klarlegging av saken. 2. Avklaring av eier- og rettighetsforhold. 3. Fremmingsavgjørelse. Rekvirent: 1. Eier av gnr. 40/4, Jarle Aga, Søvikneset 41, 5251 SØREIDGREND, Prosessfullmektig: Adv. Ivar Winjum, Advokatene Hove, Winjum og Håkonsen, Postboks 344, 5804 BERGEN Motparter: 2. Eier av gnr. 40/1, Olav H. Tveit, Tveit, 5763 SKARE. 3. Eier av gnr. 40/2, Torgeir Tveit, Tveit, 5763 SKARE. 4. Eier av gnr. 41/1, Bergfinn Kvalnes, Berge, 5763 SKARE. 5. Eier av gnr. 41/4, Knut Berge, Berge, 5763 SKARE.

2 2 Tilstede: Jarle Aga, Olav H. Tveit, Torgeir Tveit, Bergfinn Kvalnes, Knut Berge. På forespørsel hadde ingen merknader til innkallingen. Partene ga på forespørsel sin tilslutning til at innkallinger til eventuelt senere rettsmøter kan sendes i vanlig brev med minst 3 ukers varsel, jf. jordskiftelovens 14, 3. ledd. Rettens formann gjorde rede for reglene i domstolslovens På forespørsel kjente ingen til forhold som kunne gjøre rettens medlemmer inhabile. Det ble opplyst at begge meddommerne tidligere har gjort tjeneste og avlagt forsikring som jordskiftemeddommere. På forespørsel framkom ingen merknad til rettens sammensetning. Jordskiftedommeren la fram: Dok. nr. 1: Krav om jordskifte fra adv. Winjum på vegne av Jarle Aga, datert , vedlagt: 1. Oversiktskart. 2. Kart i målestokk 1: Kart over stølsområdet. Dok. nr. 2: Gjenpart av kvittering for krav, datert Dok. nr. 3: Gjenpart av forkynning av krav, datert Dok. nr. 4: Gjenpart av melding om krav til Odda kommune, datert Dok. nr. 5: Gjenpart av orienteringsskriv til partene, datert Dok. nr. 6: Gjenpart av skriv fra Indre Hordaland jordskifterett til Sør-Rogaland jordskifterett, datert Dok. nr. 7: Gjenpart av skriv fra tilkalt dommer til Indre Hordaland jordskifterett, datert Dok. nr. 8: Gjenpart av berammingsskriv, datert Dok. nr. 9: Skriv fra adv. Winjum, datert Dok. nr. 10: Gjenpart av innkalling til rettsmøte, datert , vedlagt mottakskvitteringer. Dok. nr. 11: Gjenpart av innkalling og oppnevning av jordskiftemeddommere, datert , vedlagt mottakskvitteringer. Dokumentene ble gjennomgått. Jordskiftedommeren informerte om dagens møte.

3 3 Rekvirenten og motpartene fikk ordet. Det ble gitt anledning til replikkveksling. Olav H. Tveit opplyste at han ville være forhindret fra å delta på befaringen og avslutningen av møtet. Han ga uttrykk for at han delte de øvrige motpartenes synspunkter i forhold til fremme av saken. Retten tok pause Etter pausen fortsatte møtet med befaring. Det sameiet saken omfatter ble påvist fra parkeringsplassen i vestre ende av Reinsnosvatnet. Partene supplerte sine forklaringer. Det framkom at grensene for sameiet er uklare. Videre framkom det uklarhet knyttet til andelsforholdet i sameiet. Partene var ukjent med at særlig forholdstall skulle gjelde og mente at andelsforholdet skulle være i samsvar med skatteskylda. På forespørsel så samtlige frammøtte parter det som hensiktsmessig å fastsette grenser og andelsforhold. Rettens formann informerte om de materielle vilkårene for fremme av jordskiftesak. Partene fikk ordet til sluttinnlegg i forhold til spørsmålet om fremme. Jarle Aga la ned slik påstand: 1. Prinsipalt: Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav a oppløsning av sameie fremmes. 2. Subsidiært: Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav c bruksordning fremmes. 3. I alle tilfeller: Grensegang etter jordskiftelovens 88 og rettsfastsetting etter jordskiftelovens 88a fremmes. Motpartene la den slik påstand: 1. Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav a og c sameieoppløsning og bruksordning nektes fremmet. Det ble gitt anledning til replikkveksling.

4 4 Rettsformannen erklærte forhandlingene for avsluttet. Han viste til at det er anledning til og kan være aktuelt å sette fremmingsavgjørelsen til påanking straks, noe som i så fall vil framgå av avgjørelsen. Det ble vist til de viktigste ankereglene og spesielt til at ankefristen er en måned regnet fra forkynningen. Partene ble permittert. Jordskifteretten drøftet i enerom fremme av de krav som er reist i saken. Retten kom til enighet om resultatet. Saken ble utsatt til fremmingsavgjørelse. Retten hevet kl Reinsnos den 1. september 2011 Trond Berge

5 5 År 2011 den 21. september ble jordskifterett satt ved Sør-Rogaland jordskifteretts kontor i Stavanger. Rettens formann: Jordskiftedommer Trond Berge som tilkalt dommer. Jordskiftemeddommere: Torleiv Raunsgard, 5780 KINSARVIK, Helga Opedal, 5781 LOFTHUS. Kun rettens formann var tilstede. Etter avholdt telefonkonferanse er rettsboka sendt rundt for signering. Protokollfører: Sak til behandling: Saken gjelder: Rettsmøtet gjelder: Parter: Tilstede: Jordskiftedommeren Tveit Søndre, gnr. 40 i Odda kommune. Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav a, oppløsning av sameie, subsidiært etter 2, bokstav c, bruksordning. Fremmingsavgjørelse. De samme som på forrige møte. Ingen av partene var innkalt eller tilstede. Etter avholdt telefonkonferanse har jordskifteretten avsagt slik Kjennelse og vedtak. Jordskifteretten skal ta stilling til om framsatt krav om jordskifte skal fremmes. Eier av gnr. 40 bnr. 4 i Odda, Jarle Aga, ved adv. Ivar Winjum, satte den fram krav om jordskifte etter jordskiftelovens 2, bokstav a, for oppløsning av et jordsameie mellom hans bruk og 4 andre bruk. I skriv av gjorde jordskifteretten rekvirenten oppmerksom på bestemmelsen i jordskiftelovens 26, 2. ledd. Rekvirenten ble bedt om å tilkjennegi hvorvidt det også ville være aktuelt å kreve sak etter jordskiftelovens 2, bokstav c (bruksordning). I skriv av meddelte adv. Winjum at Jarle Aga subsidiært ville kreve bruksordning. Åpningsmøte i saken, med forhandlinger med tanke på fremme, ble avholdt den Det framkom uenighet både med tanke på fremme av sameieoppløsning og bruksordning.

6 6 Det området saken gjelder er i jordsameie mellom 3 bruk under gården Tveit Søndre (gnr. 40) og 2 bruk under gården Berge (gnr. 41). Sameiet ligger på sørøstre side av Reinsnosvatnet. Mot nord grenser det til de eneeide teigene under gnr. 40 og 41 som ligger langs Reinsnosvatnet og nord for Daurmålsnuten. For øvrig grenser sameiet mot nabogårdene Skare (gnr. 38), Løyning (gnr. 33) og Reinsnos (gnr. 39). Grensene for sameiet er uklare, men etter det partene har opplyst og påvist er sameiet i sør avgrenset av høydedraget mellom Daurmålsnuten i vest, via Søre Krossfonnuten til Middagsnuten i øst. Legges disse påvisningene til grunn er sameiet i underkant av daa. Arealet strekker seg fra ca. 650 m.o.h. til 1562 m.o.h. (Søre Krossfonnuten) og ligger i sin helhet over barskoggrensa. I deler av de nedre områdene er det bjørkeskog og enkelte eldre furutrær. Etter det partene har opplyst er bjørkeskogen på fremmarsj. Fra sameiet blir det i begrenset grad tatt ut bjørkeved til husbruk. Det felles stølsområdet i Austdalen ligger innen sameiet. Innen dette området har hver av partene sine stølshus. Austdalselva kommer ned Austdalen og renner ut i Reinsnosvatnet. Ca. 700 fallmeter av vassdraget går over sameiet. Det er ikke planer om utnytting av fallet. De 4 motpartene driver gårdsbruk på Tveit Søndre og Berge og benytter i dag sameiet som fjellbeite for sau. Rekvirenten driver ikke gårdsbruk. Jakt innen sameiet inngår i Odda storvald. Foruten beitebruk, jakt og sporadisk vedhogst, er ikke sameiet i næringsmessig bruk. Etter det som er opplyst er hele sameiet lagt ut som LNF-område / uregulert. Det foreligger ikke planer om hyttebygging eller tilsvarende bruk av sameiet. Rekvirenten har framholdt at han over tid ser for seg at slike planer kan bli realisert. Rekvirenten, Jarle Aga, eier av gnr. 40 bnr. 4, har i hovedsak anført: Han overtok gnr. 40 bnr. 4 for få år siden. Han har etter den tid forsøkt å finne et inntektsgrunnlag fra gården, noe som ikke har vært enkelt. Det dårlige samarbeidsklimaet i forhold til motpartene har forsterket dette problemet. Han har hatt tanker om å skaffe inntekter fra sameiet ved å leie ut beite og hogge skog, men har møtt motstand fra de andre sameierne. Slik eierforholdene er i dag er det ikke mulig å nytte sameiet på en tjenlig måte. Han vet ikke hvor han kan beite eller hvor mange sauer han kan slippe på beite. Han vet heller ikke hvor og hvor mye ved han kan hogge. Skogen er i framvekst, det begynner å komme mye fin bjørk, spesielt i Austdalen. Det er stort press på kjøp av ved i og med de mange hyttene i området. Salg av ved kan bli en framtidig inntektskilde. Med tanke på framtidig utnytting vil det ikke være tjenlig med sameie. Over tid vil det være naturlig å få sameieområdet regulert med tanke på hyttebygging. Det vil være en stor fordel dersom sameiet er oppløst før slik omregulering blir aktuell. Kommende reguleringsplanarbeid vil være lettere å gjennomføre dersom de eier hver sine teiger.

7 7 Sameiet er med i Odda storvald, noe som medfører at han er forhindret fra selv å leie ut jakt. Han må i dag avfinne seg med det storvaldet bestemmer. Dersom han hadde fått utlagt sin sameieandel i en egen teig, ville han stått fritt til å gå ut av storvaldet. Slik han ser det vil alle brukene ha økonomisk fordel av at sameiet blir delt. Kostnadene vil begrense seg til sakskostnadene og vil ikke bli særlig store. Nytten vil være større enn kostnadene. Med tanke på den driftsformen som er aktuell for gnr. 40 bnr. 4, vil en deling uansett medføre nytte. Det er fritak for bo- og driveplikt på hans bruk. Det er dermed aktuelt med andre driftsformer fra hans bruk enn fra de øvrige brukene. At det for hans del ikke er aktuelt med tradisjonell landbruksdrift, kan ikke brukes som argument mot deling. Ved den forrige utskiftningen som omfattet andre deler av gården, fant det sted en skjevfordeling. Denne skjevfordelingen vil det være mulig å rette opp dersom sameiet blir delt. En gang i framtiden vil uansett en deling presse seg fram, det vil være like godt å få delingen gjennomført nå, mens den eldre generasjonen er i live. De aller fleste gårdene i området, blant annet Reinsnos, er ferdig utskiftet. Stølsområdet i Austdal kan gjerne forbli felles. Sauebeitet kan også gjerne forbli felles, men for øvrig bør sameiet deles. Det bør i alle tilfeller fremmes sak slik at grensene og andelene i sameiet blir fastsatt. Aga har lagt ned slik P å s t a n d: 1. Prinsipalt: Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav a oppløsning av sameie fremmes. 2. Subsidiært: Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav c bruksordning fremmes. 3. I alle tilfeller: Grensegang etter jordskiftelovens 88 og rettsfastsetting etter jordskiftelovens 88a fremmes. Motparten Torgeir Tveit, eier av gnr. 40 bnr. 2, har i hovedsak framholdt: Han har forståelse for Agas utgangspunkt om at det kan være greit å vite hva en eier. Dette er ikke tilstrekkelig til å fremme sameieoppløsning. For å fremme saken må nytten stå i forhold til kostnadene. Sameiet kan bare oppløses dersom en på den måten oppnår en bedre utnytting av eiendommen. De fleste av de forholdene Aga trekker fram er ikke knyttet til sameiet, men til andre deler av gården. Det er ikke mange muligheter knyttet til sameiet. Det er et fall som det kan være mulig å bygge ut, men sannsynligheten for utbygging er svært liten. Den eneste aktuelle bruken er beite og skog. Skogen flytter seg oppover, det har etter hvert blitt rikelig med bjørkeskog. Det er tilstrekkelig med skog til at den enkelte kan hogge det de vil til eget bruk, slik det fungerer i dag. Det meste av skogen finnes i området ved stølen i Austdal. Det er her rikelig med skog til det de har bruk for på stølen, annen bruk av

8 8 denne skogen er uaktuell. Det er verken nødvendig med sameieoppløsning eller bruksordning for å utnytte skogen. Dersom sameiet skal oppdeles vil det føre til stor diskusjon om hvor de enkelte skal få utlagt sine teiger. Det vil ikke være enkelt å finne en løsning som tilfredsstiller alle. Innen sameiet er det ikke og vil heller ikke bli aktuelt med hyttebygging. Han kan ikke på noen måte se grunn for å fremme sameieoppløsning eller bruksordning, men er positiv til å få grenser og andelsforhold fastsatt. Det er ikke riktig at alle sameier i området er oppdelt. På nabogården Reinsnos ble sameiet oppdelt for en del år siden. Det ble uforholdsmessig dyrt og skapte mer strid enn nytte. Motparten Olav H. Tveit, eier av gnr. 40 bnr. 1, har i hovedsak framholdt: Innen sameiet er det kun tale om bjørkeskog i enkelte områder. Denne skogen kan de alle forsyne seg av. Utover dette er det ikke annen verdi enn beite. Fallet i Austdalen vil det ikke være aktuelt å nytte. De bruksmåtene som er aktuelle innen sameiet gir ingen grunn for deling. Motparten Bergfinn Kvalnes, eier av gnr. 41 bnr. 1, har i hovedsak framholdt: For ham er det kun aktuelt å nytte sameiet til sauebeite. En deling vil begrense denne bruken. En deling vil følgelig ikke være til nytte for ham. Kalvingsområdet for villrein ligger innen sameiet. Dette vil gjøre det vanskelig å få tillatelse til å nytte sameiet til annet, f.eks. hyttebygging. Det er videre uaktuelt å nytte vassfallet innen sameiet. Næringsmessig utnytting av skogen er heller ikke aktuelt. Det er kun tale om småvokst bjørkeskog. Det er helt urealistisk å høste inntekt fra denne skogen. Jakt er i dag felles, noe som fungerer godt. Det gis fellingsløyve for en hjort pr daa. For en elg er arealkravet daa. Han kan vanskelig se at Aga vil få jaktkort på egen eiendom dersom sameiet deles. Det er ikke riktig at dette er det eneste gjenværende sameiet i området. Også fjellområdet på nordsida av Reinsnos er i sameie. Motparten Knut Berge, eier av gnr. 41 bnr. 4, har i hovedsak framholdt: Han ser ingen nytte verken med sameieoppløsning eller bruksordning. Sameiet har kun verdi som beite. Det vil ikke bli aktuelt med hyttebygging innen sameiet. Motpartene Torgeir Tveit, Olav H. Tveit, Bergfinn Kvalnes og Knut Berge har lagt ned slik P å s t a n d: 1. Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav a og c sameieoppløsning og bruksordning nektes fremmet.

9 9 Jordskifterettens merknader: Jordskifteretten har kommet til at vilkårene for å fremme jordskifte etter jordskiftelovens 2, bokstav a (sameieoppløsning) ikke er oppfylt. Det prinsipale kravet må følgelig nektes fremmet. Når det gjelder fremme av det subsidiære kravet om jordskifte etter jordskiftelovens 2, bokstav c (bruksordning), er retten mer i tvil. Slik retten ser det er ikke saken tilstrekkelig opplyst til å treffe avgjørelse om fremme av bruksordning. Retten har følgelig funnet grunn til å utsette denne avgjørelsen. Rekvirenten har framholdt at han i alle tilfeller vil kreve rettsklarlegging for fastsetting av andelsforholdet i sameiet, samt grensesak for fastsetting av grensene for sameiet. Jordskifteretten har kommet til at rettsfastsetting etter jordskiftelovens 88a og grensesak etter 88 blir å fremme. De materielle vilkårene for fremme av jordskiftesak framgår av jordskiftelovens 1 og 3, bokstav a. 1 har slik ordlyd: Eigedomar som det er vanskeleg å nytte ut på tenleg måte etter tid og tilhøve, kan leggjast under jordskifte etter denne loven. 3, bokstav a har slik ordlyd: Jordskifte kan ikkje fremmast: a) dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for kvar einskild eigedom. Vilkårene i 1 og 3, bokstav a gjelder kun jordskiftesaker etter 2. Vilkårene gjelder m.a.o. ikke grense- og rettsfastsetting etter 88 og 88a, for disse sakstypene framgår vilkårene direkte av de aktuelle paragrafene. Etter 1 kan jordskifte bare fremmes dersom det er vanskelig å nytte en eller flere eiendommer på en tjenlig måte etter tid og tilhøve. Vilkåret innebærer implisitt at de utjenlige forholdene må kunne bedres ved at jordskiftetiltak gjennomføres. Det er nok at utjenligheten gjelder en av eiendommene. Selv om utjenlighetsvilkåret er oppfylt, kan jordskifte likevel ikke fremmes dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for en eller flere av de eiendommene som omfattes av saken, jf. 3, bokstav a. Denne ikketapsgarantien er todelt. For det første må den totale nytten være større enn kostnadene og ulempene. For det andre må kostnadene og ulempene ikke være større enn nytten for den enkelte eiendom. Selv om jordskiftet samlet sett kan gi nytte, kan det ikke fremmes dersom en eiendom lider tap.

10 10 Nyttevurderingen skal skje på grunnlag av en objektiv vurdering av hva den enkelte eiendom er tjent med. Hensynet til den enkelte eiers subjektive interesser skal etter rettspraksis og rettsteori lang på vei settes til side. For oppløsning av sameier som ligger over barskoggrensa, er det i jordskiftelovens 26, 2. ledd inntatt et særlig vilkår om at jordskifteretten enstemmig må finne deling mer tjenlig enn bruksordning. 26, 2. ledd har slik ordlyd: Sameiger i fjellstrøk som for storparten ligg over barskoggrensa, kan berre delast dersom jordskifteretten samrøystes finn at deling er meir tenleg enn bruksordning. Jordskifteretten ser slik på saken. Jordskifteretten har enstemmig kommet til at de materielle vilkårene for å fremme jordskifte etter jordskiftelovens 2, bokstav a (sameieoppløsning) ikke er oppfylt. For det første mener retten at utjenlighetsvilkåret i 1 ikke er oppfylt. Ønsket om å eie hver sine teiger er i seg selv ikke tilstrekkelig grunn til å gjennomføre sameieoppløsning. Delingen av sameiet må være nødvendig eller tjenlig med tanke på en næringsmessig bruk av området Jordskifteretten mener det ikke er grunn til å tro at sameiet vil bli mer eller bedre utnyttet om det blir individualisert. Etter den bruken som er i området i dag og som også vil være påregnelig bruk i overskuelig framtid, vil samtlige eiendommer være best tjent med dagens eieform. Sameiet er i dag kun i bruk som beiteområde for sau, til jakt, samt sporadisk hogst av bjørkeved. Tatt i betraktning sameiets beliggenhet og beskaffenhet, samt på grunnlag av partenes forklaringer, er det ikke påregnelig med andre former for næringsmessig bruk av området. Retten ser det som lite sannsynlig at det vil bli tale om hyttebygging innen sameiet. Med tanke på bruken av området som sauebeite, er det helt uaktuelt å dele inn i separate beiteområder, ved å foreta inngjerding av eneeide teiger. For samtlige eiendommer vil det derfor, med henblikk på beite, være mest tjenlig å beholde området i sameie. Retten kan vanskelig se at det vil være økonomisk forsvarlig med næringsmessig utnytting av den skogen som står innen sameiet. I den grad det er aktuelt, vil det uansett være full anledning til vedhogst selv om området beholdes i sameie. Etter sameielovens 3 vil partene kunne nytte sameiet til det formål det er etla eller vanleg brukt til, i samsvar med sin andel. Jordskifteretten kan ikke se at det for noen av partene vil være aktuelt å utøve en vedhogst innen sameiet som overstiger den andelen de har og som dermed kommer i konflikt med de øvriges andeler.

11 11 Det vil etter rettens mening heller ikke være tjenlig med oppløsning av sameiet i forhold til jakt. Med tanke på de arealkravene som gjelder for hjortevilt, vil det være mest tjenlig med felles jaktorganisering. Det er vist til at Austdalselva renner gjennom sameiet. På grunnlag av vassdragets beliggenhet og partenes forklaringer, er det lite sannsynlig at fallet i dette vassdraget vil bli utnyttet i næringsmessig sammenheng i overskuelig framtid. I alle tilfeller vil ikke en eventuell vasskraftutbygging nødvendiggjør sameieoppløsning. Jordskifteretten har etter dette kommet til at oppløsning av sameiet ikke er nødvendig med tanke på en tjenlig bruk av eiendommene, jf. jordskiftelovens 1. Slik retten ser det vil dermed heller ikke vilkåret i 3, bokstav a være oppfylt. Kostnadene og ulempene med sameieoppløsning vil være større enn nytten, både samlet sett og for den enkelte eiendom. Det prinsipale kravet må dermed nektes fremmet. Rekvirenten har framholdt at han i alle tilfeller ønsker å få fastsatt andelsforholdet og grensene for sameiet. De øvrige partene har ikke motsatt seg at slik rettsfastsetting blir fremmet. Vilkårene for fremme av rettsfastsetting og grensesak, slik disse framgår av jordskiftelovens 88 og 88a, er oppfylt. Slik retten ser det vil de problemene rekvirenten har pekt på langt på vei bli løst ved slik rettsfastsetting. Rekvirenten har vist til at det i dag er uklart hva han, i forhold til de andre sameierne, kan bruke sameiet til. En andelsfastsettelse vil avklare dette. Som vist til ovenfor kan den enkelte sameier benytte sameiet i samsvar med sin andel. Sammen med reglene i sameieloven mener jordskifteretten at slik rettsfastsettelse kan sikre en rasjonell bruk av området. Rekvirenten har subsidiært krevd bruksordning etter jordskiftelovens 2, bokstav c. Hovedformålet med en bruksordning er å organisere grunneiere og rettighetshavere for felles forvaltning av ressursene som del av næringsvirksomhet, på en måte som skaper økt inntektsgrunnlag. Ordningsreglene vil være et supplement til sameielovens regler og vil være rettet inn mot den bruken som er aktuell i området. For at ordningssak skal fremmes må den aktuelle bruken være av et visst omfang og ordningsreglene fange opp forhold som ikke sameieloven løser. Etter den bruken som vil være aktuell innen sameiet i overskuelig framtid, kan retten ikke se at det er grunn til å fremme bruksordningssak annet enn for beite. Dersom det er vanskelig å nytte beitet innen sameiet på en tjenleg måte etter tid og tilhøve, kan det imidlertid være grunn til å fremme en beitebruksordning. Slik retten ser det er ikke saken tilstrekkelig opplyst til å konstatere om slik utjenlighet foreligger. Utjenlighet vil først og fremst foreligge dersom den enkelte sameiers beitebruk i dag eller i overskuelig framtid, overstiger den andelen vedkommende har i sameiet, på en slik måte at bruken kommer i konflikt med og fører til fortrengsel av de øvriges rettigheter. Jordskifteretten er ikke kjent med hvor omfattende dagens beitebruk er; hvorvidt det antall sauer som beiter i området er i nærheten av eller langt fra det antallet det er rom

12 12 for. Retten har heller ikke tilstrekkelig oversikt over hvor stor etterspørselen etter fjellbeite er i området. Når det gjelder en eventuell beiteordning har retten følgelig funnet grunn til å utsette fremmingsavgjørelse til disse forholdene er bedre opplyst. Jordskifteretten har etter dette kommet til at rettsklarlegging og grensesak blir å fremme, sameieoppløsning må nektes fremmet, mens spørsmålet om fremme av beiteordning utsettes. I og med at deler av saken er fremmet utsettes endelig fordeling av sakskostnader til saken er avsluttet. Med hjemmel i jordskiftelovens 80, 1. ledd har retten besluttet å pålegge partene innbetaling av forskudd for utgifter som vil koma på etter kvart. Rekvirenten har tidligere forskottert kravgebyret på kr Han pålegges å betale et forskudd på kr i tillegg til kravgebyret. De øvrige partene pålegges å betale kr hver i forskudd. Forskuddet er partene pliktige til å innbetale selv om det anvendes anke i forhold til fremmingsavgjørelsen, jf. 80, 3. ledd. Jordskifteretten har videre kommet til at fremmingsavgjørelsen knyttet til sameieoppløsning, grensesak og rettsklarlegging skal settes til påanking straks, jf. jordskiftelovens 62, 5. ledd. Jordskifteretten har kommet til slik S l u t n i n g. 1. Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav a sameieoppløsning nektes fremmet. 2. Rettsklarlegging etter jordskiftelovens 88a for fastsetting av andelsforholdet i sameiet fremmes. 3. Grensesak etter jordskiftelovens 88 for fastsetting av grensene for sameiet fremmes. 4. Spørsmålet om fremme av bruksordning etter jordskiftelovens 2, bokstav c utsettes. 5. Jarle Aga pålegges å innbetale kr i forskudd på sakskostnader. Olav H. Tveit, Torgeir Tveit, Bergfinn Kvalnes og Knut Berge pålegges hver å innbetale kr i forskudd på sakskostnader. 6. Slutningens punkt 1 3 settes til påanking straks.

13 13 RETTSMØTEKOSTNADER OG FORSKUDD. Rettsmøtekostnader: Godtgjørelse Helga Opedal: Godtgjørelse Torleiv Raunsgard: Lønn 1 dag: kr Lønn 1 dag: kr Kostgodtgjørelse 1 dag: kr. 140 Kostgodtgjørelse 1 dag: kr. 140 Kjøring (70 km á kr. 3,65): kr. 256 Kjøring (155 km á kr. 3,65): kr. 566 Passasjertillegg (50 km á kr. 0,90): kr. 45 Sum kr Sum kr Meddommergodtgjørelse: kr ,00 Arbeidsgiveravgift: kr. 338,00 Totalt: kr ,00 Forskudd sakskostnader. Med tanke på godtgjøring av meddommerne for dette møtet og framtidige kostnader som vil påløpe, har retten ovenfor kommet til at det skal kreves inn forskudd. Totale kostnader vil senere bli endelig fordelt på partene. Foreløpig innkreving. Rettsmøtekostnader og forskudd innkreves av følgende parter med følgende beløp: Jarle Aga kr Olav H. Tveit kr Torgeir Tveit kr Bergfinn Kvalnes kr Knut Berge kr Totalt: kr De skyldige beløp innbetales, under tvang etter loven, innen 15 - femten - dager regnet fra denne rettsboka blir mottatt. Meddommerne vil deretter få utbetalt sitt tilgodehavende. RETTSMIDDEL. I ovenstående kjennelse og vedtak er slutningens pkt. 1 3 satt til påanking straks etter jordskiftelovens 62, 5. ledd. Saken kan angripes ved anke etter jordskiftelovens kap. 7, jf. tvistelovens kap. 29. Dom, rettsforlik og rettsfastsettende vedtak kan angripes ved anke til lagmannsretten, jf. jordskiftelovens 61, 2. ledd, 1. punktum. De avgjørelser som er oppregnet i 61, 3. ledd kan ankes til lagmannsretten. I alle andre tilfeller er rettsmiddelet anke til jordskifteoverrett. Fristen for anke er en 1 måned regnet fra forkynningen, jf. 63, 1. ledd.

14 14 Anke stiles til ankedomstolen, men gis inn til den rett som har truffet avgjørelsen. FORKYNNING. Avgjørelsen forkynnes ved at partene får tilsendt kopi av rettsbok i forkynningsbrev med mottakskvitteringer. VIDERE FRAMDRIFT. Saken utsettes til fremmingsavgjørelsen er rettskraftig. Jordskifteretten vil deretter ta til behandling rettsfastsetting og grensesak etter jordskiftelovens 88a og 88. I forhold til fastsetting av andeler kan det bli aktuelt at jordskifteretten utarbeider et utkast til rettsfastsetting i samsvar med jordskiftelovens 17a, 4. ledd. I forhold til grensefastsetting må saken først forkynnes for tilstøtende eiendommer. Det vil ikke bli aktuelt med grenseoppgang eller innmålingsarbeid før sommeren Etter enighet er rettsboka sendt rundt for signering. Retten hevet. Stavanger den 21. september 2011 Trond Berge Helga Opedal Torleiv Raunsgard

15 15 År 2012 den 21. juni kl ble jordskifterett satt i Odda rådhus, Odda. Rettens formann: Jordskiftedommer Trond Berge som tilkalt dommer. Jordskiftemeddommere: Torleiv Raunsgard, 5780 KINSARVIK, Helga Opedal, 5781 LOFTHUS. Protokollfører: Jordskiftedommeren. Avdelingsingeniør Tor Martin Norland bisto retten. Sak til behandling: Tveit Søndre, gnr. 40 i Odda kommune. Saken gjelder: Rettsklarlegging etter jordskiftelovens 88a, grensesak etter 88 og bruksordning etter 2, bokstav c. Rettsmøtet gjelder: 1. Saksforberedelse med tanke på fastsetting av grenser for sameie: - Avklaring av hvilke eiendommer sameiet grenser mot. - Avklaring av hvilke grenseforløp det er enighet om og hvilke som eventuelt er omtvistet. - Avklaring av videre framdrift med tanke på grensefastsettelse. 2. Forhandlinger med tanke på fastsetting av andeler i sameiet. 3. Forhandlinger med tanke på fremming av bruksordning. 4. Forhandlinger med tanke på utviding av saken. Rekvirent: 1. Eier av gnr. 40/4, Jarle Aga, Søvikneset 41, 5251 SØREIDGREND, Prosessfullmektig: Adv. Ivar Winjum, Advokatene Hove, Winjum og Håkonsen, Postboks 344, 5804 BERGEN Motparter: 2. Eier av gnr. 40/1, Olav H. Tveit, Tveit, 5763 SKARE. 3. Eier av gnr. 40/2, Tor Steinar Tveit, Tveit, 5763 SKARE. 4. Eier av gnr. 41/1, Bergfinn Kvalnes, Berge, 5763 SKARE. 5. Eier av gnr. 41/4, Knut Berge, Berge, 5763 SKARE.

16 16 Naboer: 6. Eier av gnr. 1/12, Statskog SF, Postboks 63 Sentrum, 7801 NAMSOS. 7. Eier av gnr. 33/1, Oddvar Løyning, Løyning, 5763 SKARE. 8. Eier av gnr. 33/2, 33/4, 33/6, Ove Løyning, 5763 SKARE. 9. Eier av gnr. 33/3, 34/2, Jakob Seljestad, Løyning, 5763 SKARE. 10. Eier av gnr. 34/1, Arne Løvereide, Rødna 53 B, 5750 ODDA. 11. Eier av gnr. 34/1, Reidun Torekoven Volden, Rollandslia 108, 5115 ULSET. 12. Eier av gnr. 38/1, Rune Skare, Skare, 5763 SKARE. 13. Eier av gnr. 38/2, Svein Miljeteig, Skare, 5763 SKARE. 14. Eier av gnr. 38/2, Monica Kili, Skare, 5763 SKARE. 15. Eier av gnr. 38/4, Olav Skare, Skare, 5763 SKARE. 16. Eier av gnr. 39/1, 39/2, 39/3, 39/4, 39/6, Kåre Lundal, Reinsnos, 5763 SKARE. 17. Eier av gnr. 39/1, 39/2, 39/3, 39/4, 39/8, Torbjørg Reinsnos Knutsen, Eideåsen 10, 5750 ODDA. 18. Eier av gnr. 39/1, 39/2, 39/3, 39/4, 39/9, Kristi Sofia Helleland, Røldalsveien 131, 5750 ODDA. 19. Eier av gnr. 39/1, 39/2, 39/3, 39/4, Tomas Reinsnos, ukjent. 20. Eier av gnr. 39/5, Åge Reinsaas, v/berit Reinsaas, Skjelmhaugt. 1, 5750 ODDA. 21. Eier av gnr. 39/7, Leiv Magne Kvalnes, Meland Indre, 5773 HOVLAND. 22. Eier av gnr. 39/7, Sjur Kvalnes, Kvalnes, 5773 HOVLAND. 23. Eier av gnr. 39/10, Lars Edvard Isdal, Reinsnos, 5763 SKARE. 24. Eier av gnr. 41/9, Sigbjørg Maria Helle, Bretlandsgt. 58, 4009 STAVANGER. Tilstede: Jarle Aga, Olav H. Tveit, Torgeir Tveit for Tor Steinar Tveit, Bergfinn Kvalnes, Knut Berge, Ove Løyning, Jakob Seljestad, Arne Løvereide også for Reidun Torekoven Volden, Rune Skare, Torbjørg Reinsnos Knutsen, Olav Reinsaas for Berit Reinsaas, Leiv Magne Kvalnes og Sjur Kvalnes. På forespørsel framkom det at Tomas Reinsnos var en for lengst avdød person. Rettens formann gjorde rede for reglene i domstolslovens På forespørsel kjente ingen til forhold som kunne gjøre rettens medlemmer inhabile. På forespørsel framkom ingen merknad til rettens sammensetning.

17 17 Rettsformannen la fram: Dok. nr. 12: Gjenpart av forkynning av avgjørelser, datert Dok. nr. 13: Skriv fra Jarle Aga, datert , vedlagt: 1. Plankart- Regional plan Hardangervidda Temakart- Regional plan Hardangervidda Skriv fra Bergfinn Kvalnes, datert Skriv fra Småkraft AS til Odda kommune vedrørende småkraftutbygging, datert vedlegg 5. Skriv fra Daniel Berge m/flere til Odda bygningsråd og Odda generalplannemd, datert Kart, kommuneplan , arealdelen 7. Føresegner og retningslinjer for kommuneplan , arealdelen 8. Regional plan for Hardangervidda, , høringsutgave. Dok. nr. 14: Gjenpart av skriv til partene, datert , vedlagt: 1. Kartskisse. 2. Kopi av matrikler. Dok. nr. 15: Skriv fra Knut Berge, Olav Tveit, Tor Steinar Tveit og Bergfinn Kalnes datert , vedlagt: 1. Kart med påtegninger. 2. Beiteskjønn av Dok. nr. 16: Gjenpart av forkynning av sak for nye parter (naboer til sameiet), datert , vedlagt mottakskvitteringer. Dok. nr. 17: Gjenpart av innkalling til rettsmøte, datert Dok. nr. 18: Gjenpart av skriv til matrikkelfører, Odda kommune, datert Dok. nr. 19: Skriv fra Rune Skare, Olav Skare, Monica Kili og Svein Miljeteig, datert , vedlagt: 1. Utskrift av domsprotokoll for Hardanger herredsrett i sak 50/1945, datert Kart med påtegninger. 3. Kart med påtegninger. Dok. nr. 20: Gjenpart av skriv til partene, datert Dok. nr. 21: Skriv fra Statskog, datert Dok. nr. 22: Fullmakt fra Tor Steinar Tveit til Torgeir Tveit, datert Dok. nr. 23: Fullmakt fra Berit Reinsaas til Olav Reinsaas, datert Dok. nr. 24: Fullmakt fra Reidun Torekoven Volden til Arne Løvereide, datert

18 18 Dokumentene ble gjennomgått. Rettens formann delte ut kopi av og las opp skrivet fra Statskog av Flere parter ytret ønske om at Statskog måtte legge fram de kjennelser fra Høyfjellskommisjonen som det var vist til i skrivet. Rettens formann informerte om dagens møte. Han viste til at forhold av betydning for de innkalte naboene ville bli behandlet først, deretter de forhold som kun gjelder partene på Tveit og Berge. Partene og naboene fikk ordet i forhold til grensene for sameiet. Følgende hadde ordet: Jarle Aga, Olav H. Tveit, Torgeir Tveit, Bergfinn Kvalnes, Knut Berge, Ove Løyning, Jakob Seljestad, Arne Løvereide, Rune Skare, Torbjørg Reinsnos Knutsen, Leiv Magne Kvalnes og Sjur Kvalnes. Det ble gitt anledning til replikkveksling. Følgende dokumenter ble framlagt: Dok. nr. 25: Utskrift av utskiftningsforretning på Skare, avsluttet Dok. nr. 26: Kart over Skare, Tveit, Berge og Låte. Dok. nr. 27: Kopi av skylddelingsforretning over parsell fradelt gnr. 42 bnr. 1 (Låte), datert Dok. nr. 28: Kopi av grensebeskrivelse av (Reinsnos). Dok. nr. 29: Kopi av del av grensebeskrivelse (Reinsnos). Dok. nr. 30: Liste over beskrevne grensepunkt (Reinsnos). Rettens formann oppsummerte de forhold som gjaldt grenser for sameiet. På forespørsel var det enighet om følgende: 1. For sameiets grenser mot tilstøtende eneeide parseller under gnr. 40 og 41 (parallelt med Reinsnosvatnet), fra Daurmålsnuten og østover til grensa mot Reinsnos, kan det grenseforløpet som er inntegnet på kartskisse av (vedlegg til dok. nr. 14) legges til grunn. For dette grenseforløpet er det ikke behov for påvisninger før innmåling og merking. 2. For sameiets grenser mot sameiet under gnr. 38 (Skare) og gnr. 33/34 (Løyning), fra Daurmålsnuten og sørøstover til grensa mot Ullensvang

19 19 statsallmenning, kan det grenseforløpet som er inntegnet av Rune Skare på kart vedlagt dok. nr. 19, sammenholdt med grensebeskrivelse i utskiftningssak avsluttet , legges til grunn. For grensene mot Skare og Løyning er det ikke behov for påvisninger før innmåling og merking. 3. Før nærmere fastsetting av sameiets grenser mot Ullensvang Statsallmenning (gnr. 1 bnr. 12 Statskog), er det behov for å få avklart hvilke grenser som er beskrevet i Høyfjellskommisjonens kjennelser. Grensene mot allmenningen er også av betydning for grensene mot Løyning og Reinsnos. 4. For sameiets eiendomsgrense mot gnr. 39 bnr. 7, bruksrettsgrense mot skogteig tilhørende gnr. 39 bnr. 8 og grense mot sameiet under gnr. 39 (Reinsnos) er det behov for grensepåvisning, for de delene som ligger nedenfor Austdalsnuten. Rettens formann opplyste at det ville bli utarbeidet en ny kartskisse på grunnlag av det som framkom i rettsmøtet. Han viste videre til at det ville være aktuelt å avholde grensepåvisning mot Reinsnos i uke 32. Naboene ble permittert. Retten tok pause. Etter pausen fikk partene ordet i forhold til forslag til andelsfastsettelse i sameiet. Rekvirenten og samtlige motparter hadde ordet. Det ble gitt anledning til replikkveksling. Det var full enighet om at det forslaget som var inntatt i skriv av (dok. nr. 14), kunne legges til grunn ved andelsfastsettelse. Rettens formann opplyste at enigheten mellom partene ville bli lagt til grunn og andelene fastsatt ved rettsfastsettende vedtak etter jordskiftelovens 17a. Partene fikk ordet i forhold til kravet om bruksordning. Rekvirenten og samtlige motparter hadde ordet. Det ble gitt anledning til replikkveksling.

20 20 Bergfinn Kvalnes la fram: Dok. nr. 31: Kopi av ekstrarettsprotokoll for Sorenskriveren i Hardanger og Voss, overbeiteskjønn av Det var enighet om at overbeiteskjønnet kunne legges til grunn for en beiteordning. Retten tok pause. Etter pausen satte Jarle Aga fram krav om at bruksordningen ikke bare måtte gjelde beiteordning, men også jaktordning. Motpartene fikk ordet og motsatte seg at saken ble utvidet til jaktordning. Jarle Aga fikk ordet i forhold til kravet om utviding av saken til å omfatte det nordre sameiet. Motpartene fikk ordet og motsatte seg at saken ble utvidet til dette området. De viste til at det nordre sameiet også omfatter to eiendommer som ikke er med i saken, gnr. 40 bnr. 6 (Per Ove Tveit) og gnr. 42 bnr. 1 (Synnøve Kroka Låte). Forhandlingene ble avsluttet. Rettsformannen opplyste at jordskifteretten vil treffe avgjørelser om sameieandel, bruksordning og framsatte tilleggskrav på grunnlag av dagens forhandlinger. Partene ble permittert. Jordskifteretten drøftet i enerom de krav som er reist og kom til enighet om resultatet. Saken ble utsatt til avgjørelse. Retten hevet kl Odda den 21. juni 2012 Trond Berge

21 21 År 2012 den 6. juli ble jordskifterett satt ved Sør-Rogaland jordskifteretts kontor i Stavanger. Rettens formann: Jordskiftedommer Trond Berge som tilkalt dommer. Jordskiftemeddommere: Torleiv Raunsgard, 5780 KINSARVIK, Helga Opedal, 5781 LOFTHUS. Kun rettens formann var tilstede. Etter avholdt telefonkonferanse er rettsboka sendt rundt for signering. Protokollfører: Jordskiftedommeren. Sak til behandling: Tveit Søndre, gnr. 40 i Odda kommune. Saken gjelder: Rettsklarlegging etter jordskiftelovens 88a, grensesak etter 88 og bruksordning etter 2, bokstav c. Rettsmøtet gjelder: - Rettsfastsetting etter jordskiftelovens 17a. - Fremmingsavgjørelse i forhold til framsatte tilleggskrav. - Jordskifteavgjørelse vedtak av bruksordning. Parter: De samme som på forrige møte. Tilstede: Ingen av partene var innkalt eller tilstede. Jordskiftedommeren la fram: Dok. nr. 32: Gjenpart av skriv til parter og naboer, datert , vedlagt kartskisse. Dok. nr. 33: Gjenpart av innkalling til grensepåvisning, datert Etter avholdt telefonkonferanse skal jordskifteretten fastsette andelsforholdet i sameiet under gnr. 40 og 41. Videre skal retten ta stilling til om framsatte tilleggskrav skal fremmes og endelig vedta bruksordning (beiteordning).

22 22 Jordskifteretten har fattet slikt RETTSFASTSETTENDE VEDTAK Jordskifteretten skal ved rettsfastsettende vedtak etter jordskiftelovens 17a, 4. ledd fastsette andelsforholdet i sameiet under gnr. 40 (Tveit Søndre) og gnr. 41 (Berge) i Odda kommune. I rettsmøte den framkom det at partene ikke var kjent med særlige forholdstall for andelsforholdet i sameiet. Partene mente at andelene skulle være i samsvar med skatteskylda til eiendommene. På dette grunnlag utarbeidet retten et forslag til andelsfordeling i sameiet, ment som utgangspunkt for drøftinger i rettsmøtet den Ved utarbeidingen av forslaget ble det tatt utgangspunkt i jordskiftelovens 27 og sameielovens 2, 2. ledd, sistnevnte med slik ordlyd: "Der partane ligg til serskilt registrerte grunneigedomar og anna høvetal ikkje er kjent, vert dei rekna etter den skatteskylda kvart av bruka hadde då sameigehøvet mellom dei kom opp. Er den ukjend, skal den skylda som galdt fram til lov 17. desember 1836, leggjast til grunn." De aktuelle brukene på Tveit og Berge er gamle og framgår alle av matrikkelen fra Ved utarbeidingen av forslaget ble følgelig brukenes smørskyld, slik denne framgår av 1836-matrikkelen, lagt til grunn. Smørskylda for de aktuelle brukene er oppgitt i bismerpund og merker smør. Ett bismerpund tilsvarer 24 merker smør. Videre ble det lagt til grunn at gnr. 40 bnr. 1 og gnr. 40 bnr. 3 er sammenføyd, det samme gjelder gnr. 41 bnr. 1 og gnr. 41 bnr. 2. I forslaget av (dok. nr. 14) ble følgende oppsett presentert: EIER Olav H. Tveit (40/1 og 40/3 sammenføyd ) BRUK Lnr matrikkel Bismerpund (š) og merker smør (ȁ) 40/ š 1/6 ȁ 40/ š 1/ matr merker smør % omregn. 48 1/3 24,34 Tor Steinar Tveit 40/ š 1/6 ȁ 24 1/6 12,16 Jarle Aga 40/ š 12 ¼ ȁ 36 ¼ 18,20 Bergfinn Kvalnes 41/1 135a (41/1 og 41/2 sammenføyd ) 41/2 135b 1š 21 ȁ 45 22,65 Knut Berge 41/4 136, 137 1š 21 ȁ 45 22,65 SUM 198 2/3 100,00

23 23 I rettsmøte den fikk partene anledning til å framsette merknader til forslaget. Det var full enighet om at forslaget kunne legges til grunn ved andelsfastsettelsen, men jordskifteretten ble bedt om å kontrollere dataene og utregningene forslaget bygget på. Slik kontroll er foretatt. Smørskylda for det enkelte bruk samsvarer med matrikkelen, men summen skal være 198 ¾ merker smør, ikke 198 2/3 som i forslaget. Denne feilen får betydning ved omregningen til prosent, noe som er rettet opp i slutningen nedenfor. Vilkårene for å fastsette rettsforholdene ved rettsfastsettende vedtak etter jordskiftelovens 17a er etter dette oppfylt. Jordskifteretten har kommet til slik S l u t n i n g. I sameiet under gnr. 40 og gnr. 41 i Odda kommune, i Austdal og Austdalsbotn på søndre side av Reinsnosvatnet, har følgende eiendommer slike andeler: 1. Gnr. 40 bnr. 1, eier Olav H. Tveit har 24,32 % andel. 2. Gnr. 40 bnr. 2, eier Tor Steinar Tveit har 12,16 % andel. 3. Gnr. 40 bnr. 4, eier Jarle Aga har 18,24 % andel. 4. Gnr. 41 bnr. 1, eier Bergfinn Kvalnes har 22,64 % andel. 5. Gnr. 41 bnr. 4, eier Knut Berge har 22,64 % andel. Det rettsfastsettende vedtaket er enstemmig. Vedtaket settes til påanking straks. Det kan angripes ved anke til lagmannsretten, jf. kapittel om rettsmiddel nedenfor. Jordskifteretten har videre fattet slikt FREMMINGS- OG JORDSKIFTEVEDTAK Jordskifteretten skal ta stilling til fremming og gjennomføring av krav om beiteordning etter jordskiftelovens 2, bokstav c. Kravet gjelder beiteordning innen sameiet mellom gnr. 40 bnr. 1, gnr. 40 bnr. 2, gnr. 40 bnr. 4, gnr. 41 bnr. 1 og gnr. 41 bnr. 4 i Austdal og Austdalsbotn på sørsiden av Reinsnosvatnet. Videre skal retten ta

24 24 stilling til om framsatt tilleggskrav om jaktordning innen det samme området skal fremmes. Endelig skal retten ta stilling til om saken skal utvides til å omfatte et sameieområde lenger nord, beliggende på søndre side av Tveitefjellet. Etter åpningsmøtet i saken den fant ikke jordskifteretten saken tilstrekkelig opplyst til å avgjøre fremming av beiteordning. Dette spørsmålet ble følgelig utsatt. Etter de avklaringer som nå foreligger mener retten saken er tilstrekkelig opplyst. Jordskifteretten har kommet til at vilkårene for å fremme beiteordning for sameiet i Austdalbotn er oppfylt. De materielle vilkårene er de samme som ved fremme av andre jordskiftetiltak, det vises følgelig til rettens generelle merknader i avgjørelsen av Etter det som har framkommet i saken kan ikke retten se at problemene med beitebruken innen sameiet er særlig store. Partene har forklart seg om dagens beitebruk og hvilken bruk de ser for seg i årene framover. På grunnlag av partenes forklaringer kan det legges til grunn at det innen sameiet kan slippes langt flere dyr på beite enn det som er tilfellet i dag. Det vil følgelig ikke være fare for overbeiting i overskuelig framtid. For å unngå framtidige konflikter har retten likevel funnet grunn til å vedta enkle bruksordningsregler som regulerer den enkeltes beitebruk. Det sameiet saken gjelder er på ca daa. For dette sameiet ble det avholdt beiteskjønn i 1903 (dok. nr. 15, vedlegg 2) og overbeiteskjønn i 1905 (dok. nr. 31). Partene er enige om at overbeiteskjønnet kan legges til grunn for en ordning av dagens beitebruk. I oversikten nedenfor er opplysninger i overbeiteskjønnet sammenholdt med fastsatt sameieandel: Eiendom Eier under overbeiteskjønn 1905 Antall beitedyr Andel Hest Storfe Småfe sameie 40/1 Hallstein Torgersen Tveit ,32 40/2 Torgeir Salmsen Tveit ,16 40/4 Jens Davidsen og Iver Johannessen ,24 41/1 Helge Davidsen ,64 41/4 Peder Jakobsen ,64 Av skjønnet framgår det at også Johannes Larsen Tveit (40/8) ble gitt anledning til å beite 1 storfe og 3 småfe og Lars Iversen Tveit (40/7) anledning til å beite 1 småfe i sameiet. Etter det partene har opplyst hadde disse eiendommene beiterett, men ikke

25 25 andel i sameiet. Beiterettshavere er ikke gjort til parter i nærværende jordskiftesak, deres rettigheter vil følgelig være uberørt av saken. Selv om beiteforholdene etter all sannsynlighet har endret seg i løpet av de over 100 årene siden beiteskjønnet ble avholdt, er jordskifteretten enig med partene i at overskjønnet kan legges til grunn for en ny beiteordning. Retten har dermed ikke funnet grunn til nye vurderinger av beiteforholdene. Dette begrunnes med at det, slik retten ser det, vil være rom for vel så mange beitedyr i dag som da skjønnet ble avholdt. Samtidig kan det, etter partenes forklaringer, legges til grunn at det ikke vil være behov for å benytte sameiet til flere beitedyr enn det skjønnet omfatter. Videre kan det legges til grunn at overskjønnets fordeling av beiterettigheter samsvarer godt med den enkeltes sameieandel. Av underskjønnet framgår det at det med småfe menes antall vinterfødde dyr, det vil si antall småfe med lam. Retten mener det samme må legges til grunn for dagens beiteordning. I overskjønnet ble sauer og geiter likestilte; "saaledes at enhver af lodeierne skal kunne bestemme om han vil belegge sin andel i beitet med gjeiter eller sauer". Partene mener at det heller ikke ved dagens ordning skal skilles mellom sauer og geiter. Retten ser heller ikke grunn til slikt skille, selv om geiter og sauer nytter beitet på ulike måter. Partene må også i dag stå fritt til å bestemme om de vil nytte sin "småfeandel" til å beite sauer eller geiter. Jarle Aga har vist til at han ikke selv har beitedyr, men at det for hans del kan være aktuelt å leie bort den retten til beite han har innen sameiet. Jordskifteretten mener den enkelte av sameierne må ha anledning til bortleie for det antall beitedyr de etter ordningen skal ha rett til. Bestemmelsen i sameielovens 12 kommer imidlertid til anvendelse. Dersom en av sameierne "leiger bort eller på annan måte let frå seg heile eller noko av utnyttingsretten sin til nokon utanom sameiga", skal de øvrige sameierne ha fortrinnsrett til leie. Etter den bruken som vil være påregnelig innen sameiet i overskuelig framtid, kan retten ikke se at det er grunn til ytterligere bruksordningsregler. De problemer rekvirenten har vist til vil langt på vei være løst ved den andelsfastsettelsen som nå har funnet sted. Som vist til i avgjørelsen av , vil sameielovens bestemmelser være tilstrekkelige til å ordne påregnelig bruk. Det kan spesielt vises til at hver av sameierne, etter sameielovens 3, kan bruke sameiet til det formål det er etla eller vanleg brukt til, i samsvar med sin andel. Dette innebærer at enhver av sameierne

26 26 kan bruke området, så lenge bruken er i samsvar med den andelen de har og dermed ikke er til fortrengsel for andre sameiere. Etter det partene har forklart om aktuell bruk, kan retten ikke se at det for noen av partene vil være aktuelt å utøve en bruk som overstiger den andelen de har og som dermed kommer i konflikt med de øvriges andeler. Rekvirenten har framholdt at bruksordningen også må omfatte jaktordning. Han har vist til omstendigheter som medførte at gnr. 40 bnr. 4 ett år gikk glipp av jakt. Jordskifteretten viser til avgjørelsen av , hvor det ble bemerket at retten ikke så "grunn til å fremme bruksordningssak annet enn for beite". Etter de opplysninger som nå har framkommet kan jordskifteretten ikke se at det er grunn for å vurdere saken annerledes. Sameiet er allerede organisert i et storvald; Odda grunneierlag. Retten er enig med motpartene i at de problemene som måtte oppstå mellom partene skal håndteres av storvaldet. Retten kan ikke se at de problemene Aga har vist til ville blitt løst på en bedre måte dersom sameierne på Tveit og Berge ble organisert i et eget vald. Etter dette har jordskifteretten kommet til at fremmingsvilkårene i jordskiftelovens 1 og 3, bokstav a ikke er oppfylt, jf. omtalen av vilkårene i rettens avgjørelse av I skriv av har rekvirenten satt fram krav om at saken må utvides til å omfatte et sameie på nordsiden av Reinsnosvatnet. I rettsmøtet den ble sameiet nærmere lokalisert til et område på sørsida av Tveitefjellet. Aga mener det er grunn til å utvide saken til dette området i og med at motpartene har dratt i tvil at gnr. 40 bnr. 4 har rettigheter i dette sameiet. Motpartene har i rettsmøtet den vist til at Agas oppfatning beror på en misforståelse. I møtet tilkjennega motpartene at gnr. 40 bnr. 4 har andel i dette sameiet, men at rettighetsforholdene er annerledes enn i Austdalsbotn. I tillegg til de 5 eiendommene som denne saken omfatter, er det ytterligere 2 andelshavere i sameiet under Tveitefjellet; gnr. 40 bnr. 6 (Per Ove Tveit) og gnr. 42 bnr. 1 (Synnøve Kroka Låte). I området er beitet felles, men den enkelte eiendom har slåtteteiger, også gnr. 40 bnr. 4. Motpartene har framholdt at en utviding av saken vil medføre mye arbeid og store kostnader. De mener derfor tilleggskravet må avvises. Etter jordskiftelovens 25, 1. ledd skal skiftefeltet "til vanleg avgrensast i samsvar med jordskiftekravet". Etter 25, 2. ledd er det imidlertid anledning til å sette fram krav om utviding av skiftefeltet. Retten kan ta tilleggskravet til følge dersom gode

27 27 grunner taler for det, men det skal "mellom anna takast omsyn til korleis dei andre partane stiller seg til utvidingskravet og til om saka vil bli mykje forseinka". Jordskifteretten har kommet til at det ikke foreligger gode grunner for å ta tilleggskravet til følge. Retten viser til at det er tale om helt andre rettighetsforhold til sameiet under Tveitefjellet. Dette sameiet omfatter to eiendommer som ikke er parter i saken. Det er følgelig ikke grunn til å se dette sameiet i sammenheng med det som behandles i nærværende sak. Retten mener følgelig at tilleggskravet må avvises. Retten har lagt vekt på at de øvrige partene stiller seg avvisende til utvidingskravet og er enig med dem i at en utviding vil medføre betydelig forsinkelse av saken. Jordskifteretten vil avslutningsvis bemerke at det som har vært under offentlig jordskifte ikke kan tas opp til ny jordskiftebehandling "før 10 år etter at førre skifte var slutt", jf. jordskiftelovens 4, 1. ledd. Etter 4, 2. ledd gjelder 10-årsregelen også når jordskiftet er nektet fremmet av materielle grunner, som tilfellet er for jaktordningskravet i denne saken. 10-årsregelen i 4 gjelder ikke krav som avvises, som for utvidingskravet i denne saken. Partene står med andre ord fritt til å sette fram eget krav om jordskifte for sameiet under Tveitefjellet, uavhengig av avgjørelsen i denne saken. Etter de avgjørelser som nå foreligger er de spørsmål saken omfatter avgjort, med unntak av sameiets avgrensning mot tilstøtende eiendommer og endelig kostnadsoppgjør. Retten har kommet til de avgjørelser som er truffet i dette vedtaket skal settes til påanking straks, jf. jordskiftelovens 62, 5. ledd. Jordskifteretten har etter dette kommet til slik V e d t a k s s l u t n i n g. I spørsmålet om fremme: 1. Krav om beiteordning etter jordskiftelovens 2, bokstav c fremmes. 2. Krav om jaktordning etter jordskiftelovens 2, bokstav c nektes fremmet. 3. Krav om utviding av saken til å omfatte sameiet under Tveitefjellet avvises. I beiteordning: 4. Innen sameiet i Austdal og Austdalsbotn har følgende eiendommer rett til å beite følgende antall beitedyr: