Rapport Kvalitet og pasientsikkerhet 2013

Transkript

1 Rapport Kvalitet og pasientsikkerhet 2013 Pasientgrunnlag Resultater Pasienttilfredshet Forskning Ryggmargskade Multitraume Nevrologi Traumatisk hjerneskade Hjerneslag Kognitiv rehabilitering Smerterehabilitering Vurdering Oppfølging Poliklinikk Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom Postadresse: 1450 Nesoddtangen Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Bjørnemyrveien 11, 1450 Nesoddtangen Henvendelse i resepsjon E-post: firmapost@sunnaas.no Giro: Foretaksnr.:

2 Sunnaas sykehus HF Side 2 Innholdsfortegnelse 0. INNLEDNING 1. Ryggmargsskader, multitraume og nevrologi (RMN) side Pasientgrunnlag side Resultater side Pasienttilfredshet side 7 2. Traumatisk hjerneskade, hjerneslag og kognitiv rehabilitering (HS) side Traumatisk hjerneskade side 13 Pasientgrunnlag side 13 Resultater side Hjerneslag side 15 Pasientgrunnlag side 15 Resultater side Kognitiv rehabilitering side 17 Pasientgrunnlag side 17 Resultater side Pasienttilfredshet side Smerterehabilitering, vurdering, oppfølging og poliklinikk (PVO) side Pasientgrunnlag side Rehabiliteringsprosess side Resultater side Pasienttilfredshet side Poliklinikk side Pasientsikkerhet side Forskning 5.1 Doktorgrader side Artikler side 35

3 Sunnaas sykehus HF Side 3 0. INNLEDNING Sunnaas sykehus HF er et spesialsykehus i medisinsk rehabilitering og er et eget helseforetak i Helse Sør-Øst. Sykehuset har regionale og nasjonale områdeoppgaver og er et sykehus med universitetsfunksjoner. Sunnaas sykehus HF har som virksomhetsidé å være landets ledende sykehus innen medisinsk rehabilitering, med ønske om å bidra som sterk presmissleverandør i arbeidet med å sikre en bærekraftig utvikling av spesialishthelsetjenesten generelt og rehabiliteringstjenestene spesielt. Sykehusets målgrupper er pasienter med behov for rehabilitering etter ryggmargsskade, ervervet hjerneskade (moderat og alvorlig), alvorlig multitraume, alvorlig brannskade og andre nevrologiske sykdommer. TRS kompetansesenter for skjeldne diagnoser sine brukere er ikke definert som pasienter. Sykehuset har i dag klinisk aktivitet på Nesodden, i Askim og Oslo. Klinikken bruker det meste av ressursene på innlagte pasienter, men har også polikliniske tilbud og ambulante tjenester. Alle sykehusets rehabiliteringsprogrammer er akkkreditert i henhold til internasjonale standarder, og sykehuset oppnådde i 2012 for tredje gang 3 års akkreditering av den amerikanske organsasjonen CARF (Comission on Accreditation of Rehabilitation Facilities). Sykehusets ledelse og styre inngår i akkrediteringen. Sunnaas sykehus HF inngår årlig en avtale med Helse Sør-Øst om levering av tjenester og resultater (Oppdrag- og bestillerdokumentet). Kvalitetsrapporten inneholder resultatinformasjon som gjelder pasientbehandlingen. Formålet med Kvalitetsrapporten er å presentere kort og lettfattelig informasjon om pasientgrunnlag, pasientenes rehabiliteringsprosess, resultater, pasienttilfredshet og publikasjoner, som kan være relevante for pasienter, pårørende, ansatte og interessenter. Første utgave av Kvalitetsrapporten ble utgitt i FIM (Functional Independence Measure): Sunnaas sykehus HF har valgt Functional Independent Measure (FIM) som system for å måle begrensing av funksjonsevne hos pasienter som innlegges til rehabiliteringsopphold. Graden av aktivitetsbegrensinger forandrer seg i løpet av rehabiliteringsperioden. De endringene som kommer frem gjennom FIM brukes som hjelp til å fange opp forandringer og til å analysere resultatet av rehabiliteringen. Det måles FIM ved innleggelse og ved utskrivelse. Sunnaas sykehus HF pasienttilfredshetsundersøkelse: Sykehuset innførte elektronisk system for å måle pasienttilfredshet i Svarprosenten i 2013 økte til 62 %. Sykehuset er tilfreds med økningen, som var høyere enn måltallet som er på 60 %. Pasientene gir svært gode og konstruktive tilbakemeldinger. Resultatene presenteres tertialvis for hvert team. Tilbakemeldingene brukes i det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Undersøkelsen er frivillig og anonym. Brukerutvalget presenteres hvert tertial for de seksjonsvise resultatene, og resultatene publiseres årlig for hver seksjon via denne rapporten på Sunnaas sykehus HF sin hjemmeside.

4 Sunnaas sykehus HF Side 4 Pasientsikkerhet: Sykehuset har tatt aktiv del i relevante innsatsområder i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. I 2013 var fokus rettet mot samstemming av legemiddellister, pasientsikkerhetsvisitter, forebygging av urinveisinfeksjoner ved bruk av kateter, fallrisiko og risiko for trykksår. Tiltakspakkene i kampanjen var rettet mot svært relevante områder for fysikalsk medisin og rehabilitering. Pasientsikkerhetskampanjen i trygge hender ble avsluttet i 2013, og pasientsikkerhet blir videreført i et nasjonalt 5-årig pasientsikkerhetsprogram fra Ventetider og fristbrudd: Pasienter som søkes til primærrehabilitering og som kommer direkte fra akuttsykehus, har ingen ventetid før innleggelse. Når det gjelder andre pasienter, stiller Helse Sør-Øst krav om at ventetid før innleggelse skal være under 65 dager, mens styret ved sykehuset har satt som mål at ventetid i Sunnaas sykehus HF i 2013 skal være under 55 dager. Foretaket oppnådde en gjennomsnittlig ventetid på 70 dager. Foretaket hadde ett fristbrudd i Timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning: I gjennomsnitt mottar 62 % av våre pasienter timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning, noe som er en økning på 21 % fra Våren 2013 ble det igangsatt et forbedringsarbeid, og ved siste måling i 2013 var andelen pasienter som mottok timeavtale på mottatt henvisning oppe i 77%. Sykehusinfeksjoner: Det registreres prevalens av sykehusinfeksjoner 4 ganger pr. år. Målet er at resultatet skal være lavere enn 3 %. Sykehusets viser et resultat som ligger litt i overkant av måltallet, på 3,6 %. Forebygging av sykehusinfeksjoner vil være et viktig satsingsområde også i Sunnaas rehabiliteringsregister: I 2013 er innføring av Sunnaas rehabiliteringsregister, et system som skal strukturere pasientdata for å gjøre disse lettere tilgjengelig, startet. Sykehuset har mangelfull analysekapasitet, men etablering av en analyseenhet er under utvikling. Tilbakemeldinger fra pasienter, eiere og samarbeidspartnere, viser at Sunnaas sykehus HF kan være svært godt tilfreds med resultatene av pasientbehandlingen i Det arbeides kontinuerlig med forbedringer og utvikling av rehabiliteringstilbudet til våre målgrupper, og det arbeides for en åpenhetskultur. Sykehuset legger bl.a. informasjon om meldepliktige uønskede pasienthendelser tilgjengelig for interesserte på Oversikten over tverrgaglige satsningsområder, forskning og publikasjoner viser stor aktivitet.

5 Sunnaas sykehus HF Side 5 1. Ryggmargsskader, multitraume og nevrologi (seksjon RMN) CARF-akkrediterte rehabiliteringsprogram: o Systemet for ryggmargsskaderehabilitering, inneliggende voksne og barn o Det helhetlige integrerte programmet for inneliggende pasienter 1.1 Pasientgrunnlag Hoveddiagnoser: o Paraplegi o Tetraplegi o Cauda Equina o Guillian Barré o Brannskader o Bruddskader o Amputasjoner Fordeling alder: RMN år år år år Fordeling kjønn: RMN ,4 % 65 % 31,6 % 35 % kvinner menn

6 Poeng Poeng Sunnaas sykehus HF Side Resultater Functional Independent Measure (FIM) FIM Ryggmargsskadeprogrammet N 31 Funksjonsevne inn Funskjonsevne ut Kognitivt inn kognintivt ut ,6 34, ,5 34,9 34, FIM Det helhetlige integrerte programmet N 48 Funksjonsevne inn Funskjonsevne ut Kognitivt inn kognintivt ut , , ,9 83,8 34,1 34,6

7 Sunnaas sykehus HF Side 7 Gjennomsnittlig oppholdslengde: 34 dager Totalt antall utskrivelser: 355 utskrivelser Antall pasienter utskrevet: 225 pasienter RMN pasienter utskrevet til Bosted Annen opptrenings institusjon Sykehus Sykehjem Annet Pasienttilfredshet Mottatt tilbakemeldinger fra ca 80 % i 2013 Antall 160 har svart Svaralternativer: 1. Ikke i det hele tatt 2. I liten grad 3. I noen grad 4. I stor grad 5. I svært stor grad 6. Ikke aktuelt Ble du mottatt på en god måte da du ankom sykehuset? 41,1% 51,5% 0, 1,2% 6,1%

8 Sunnaas sykehus HF Side 8 Var mattilbudet tilfredsstillende? 29,4% 45, 13,1% 11,9% 1,9% Ga ditt rehabiliteringsteam deg tilstrekkelig informasjon om din sykdom eller skade? 45,4% 26,4% 21,5% 1,8% 4,9% Deltok du i avgjørelser som var viktige for din rehabilitering? 50,3% 24,8% 20,5% 4,3% 0,

9 Sunnaas sykehus HF Side 9 Opplevde du at rehabiliteringsteamet planla en god utskrivelse sammen med deg? 45,6% 32,9% 15,8% 5,7% 0, Ga rehabiliteringsteamet deg informasjon om din eventuelle rettighet til individuell plan? 1 Ja 2 Nei 3 Ikke aktuelt 58,4% 20,8% 20,8% Opplevde du at sykehuset samarbeidet bra med din kommune/bydel under sykehusoppholdet? 24,1% 25,9% 24,7% 18,4% 3,2% 3,8% 6

10 Sunnaas sykehus HF Side 10 Ble dine pårørende godt ivaretatt under ditt sykehusopphold? 32,3% 36,7% 17,1% 9,5% 2,5% 1,9% 6 Fulgte rehabiliteringsteamet opp avtaler som var gjort med deg? 53,7% 38,3% 0, 1,2% 6,8% Var sykehusets lokaler tilgjengelig for dine behov for egentrening på ettermiddagen og i helgene? ,6% 4,9% 25,3% 45,7% 23,5%

11 Sunnaas sykehus HF Side 11 Fikk du inntrykk av at sykehusets utstyr var i god stand? 61,1% 17,2% 19,1% 0,6% 1,9% Var muligheten for ro og hvile tilfredsstillende? 43,9% 43,9% 0, 1,3% 10,8% Har du følt deg trygg under sykehusoppholdet? 66,5% 30,4% 0,6% 0, 2,5%

12 Sunnaas sykehus HF Side 12 Alt i alt, hvor fornøyd er du med tilbudet du fikk ved Sunnas sykehus HF? 58,6% 35,8% 4,3% 0,6% 0,6%

13 Sunnaas sykehus HF Side Traumatisk hjerneskade, hjerneslag og kognitiv rehabilitering (seksjon HS) Carf-akkrediterte rehabiliteringsprogram: o Behandlingsprogram for traumatisk hjerneskade, inneliggende voksne og barn o Behandlingsprogram for hjerneslag o Behandlingsprogram for traumatisk hjerneskade, kognitiv rehabilitering o Behandlingsprogram for hjerneslag, kognitiv rehabilitering 2.1 Traumatisk hjerneskade Pasientgrunnlag Hoveddiagnoser: o Følgetilstand etter hjerneskade o Anoksisk hjerneskade o Godartet svulst i hjernehinner (meningeom) o Ondartet svulst i hjernen o Locked in syndrom o Subaracnoidal blødning o Betennelsestilstander Fordeling alder: Traumatisk hjerneskade år 6-17 år år år år 86 år

14 FIM poeng Sunnaas sykehus HF Side 14 Fordeling kjønn: Traumatisk hjerneskade % 64 % 36 % 24 % Kvinner Menn Resultater Functional Independent Measure (FIM) Funksjonsevne inn Traumatisk hjerneskade n.27 Funksjonsevne ut Kognitiv funksjon inn Kognitiv funksjon ut Det bemerkes at FIM ikke er et nyansert nok verktøy til å reflektere endringer i kognitiv funksjon hos pasientgruppen med størst kognitive vansker. Gjennomsnittlig oppholdslengde: 36 dager Totalt antall utskrivelser: 140 Antall pasienter utskrevet: 96

15 Sunnaas sykehus HF Side 15 Pasienter utskrevet til: Traumatisk hjerneskade Bosted Annen opptreningsinstitusjon Sykehus Sykehjem Annet Pasienter som har blitt skrevet ut til annet sykehus for en kort periode under oppholdet, kan ha reist hjem etter endt rehabiliteringsopphold. Disse er ikke trukket fra i rapporten. 2.2 Hjerneslag Pasientgrunnlag Hoveddiagnoser: o Subaracnoidal blødning o Intracerebral blødning o Hjerneinfarkt o Følgetilstand etter slag o Hjerneskade o Betennelsestilstander Fordeling alder: Hjerneslag år 6-17 år år år år 86 år

16 Poeng FIM Sunnaas sykehus HF Side 16 Fordeling kjønn: Hjerneslag % 66 % 32 % 34 % Kvinner Menn Resultater Functional Independent Measure (FIM) Hjerneslag n Funksjonsevne inn Funksjonsevne ut Kognitiv funksjon inn Kognitiv funksjon ut Gjennomsnittlig oppholdslengde: 36 dager Totalt antall utskrivelser: 204 Antall pasienter utskrevet: 170

17 Sunnaas sykehus HF Side 17 Pasienter utskrevet til: Hjerneslag Bosted Annen opptreningsinstitusjon Sykehus 9 6 Sykehjem Annet Kognitiv rehabilitering (KReSS) Pasientgrunnlag Hoveddiagnoser: o Følgetilstand etter hjerneskade o Anoksisk hjerneskade o Godartet svulst i hjernehinner (meningeom) o Ondartet svulst i hjernen o Subaracnoidal blødning o Intracerebral blødning o Hjerneinfarkt o Betennelsestilstander o Følgetilstand etter slag o Hjerneskade Fordeling alder: Kognitiv rehabilitering år 6-17 år år år år 86 år

18 Aksetittel Sunnaas sykehus HF Side 18 Fordeling kjønn: Kognitiv rehabilitering % 69 % 33 % 31 % Kvinner Menn Resultater Functional Independent Measure (FIM) Funksjonsevne inn Kognitiv rehabilitering n.85 Funksjonsevne ut Kognitiv funksjon inn Kognitiv funksjon ut , ,5 Pasientene som blir innlagt til kognitiv rehabilitering har god selvhjulpenhet mht fysisk funksjon ved innleggelse. FIM som scoringsverktøy for å måle bedring i kognitiv funksjon vil ikke vise stor endringer etter å ha gjennomgått et kognitivt rehabiliteringstilbud. Behandlingsteknikkene som anvendes for denne typen vansker er fortrinnsvis kompenserende, slik at man vil kunne fungere bedre i hverdagen, for eksempel ved bruk av et hukommelseshjelpemiddel. Men personen vil ha samme funksjonsnivå som før behandlingen, hvis man ser bort fra dette hjelpemiddelet.

19 Sunnaas sykehus HF Side 19 Gjennomsnittlig oppholdslengde: 27 dager Totalt antall utskrivelser: 492 (inkl døgn prosjektpasienter) Antall pasienter utskrevet: 166 Pasienter utskrevet til: Kognitiv rehabilitering Bosted Annen opptreningsinstitusjon Sykehus Sykehjem Annet 2.4 Pasienttilfredshet Mottatt tilbakemeldinger fra 41,2 % voksne Antall 203 har svart Svar alternativer: 1. Ikke i det hele tatt 2. I liten grad 3. I noen grad 4. I stor grad 5. I svært stor grad 6. Ikke aktuelt Ble du mottatt på en god måte da du ankom sykehuset? 46, 45, 6,4% 0,5% 2,

20 Sunnaas sykehus HF Side 20 Var mattilbudet tilfredsstillende? 47,8% 34,3% 15,9% 0, 2,5% Ga ditt rehabiliteringsteam deg tilstrekkelig informasjon om din sykdom eller skade? 56, 18,5% 19,5% 5,5% 0,5% Deltok du i avgjørelser som var viktige for din rehabilitering? 49,5% 21,8% 16,3% 9,9% 2,5%

21 Sunnaas sykehus HF Side 21 Opplevde du at rehabiliteringsteamet planla en god utskrivelse sammen med deg? 47,5% 24,2% 19,7% 3, 5,6% Ga rehabiliteringsteamet deg informasjon om din eventuelle rettighet til individuell plan? 1 Ja 2 Nei 3 Ikke aktuelt 48,2% 24,9% 26,9% Opplevde du at sykehuset samarbeidet bra med din kommune/bydel under sykehusoppholdet? 18,6% 22,1% 18,6% 24,6% 7, 9, 6

22 Sunnaas sykehus HF Side 22 Ble dine pårørende godt ivaretatt under ditt sykehusopphold? 12,9% 2, 4, 37,6% 29,2% 14,4% 6 Fulgte rehabiliteringsteamet opp avtaler som var gjort med deg? 51,7% 29,9% 15,9% 0, 2,5% Var sykehusets lokaler tilgjengelig for dine behov for egentrening på ettermiddagen og i helgene? 47,5% 20,7% 14,1% 15,7% 2,

23 Sunnaas sykehus HF Side 23 Fikk du inntrykk av at sykehusets utstyr var i god stand? 49,5% 28,3% 17,7% 1, 3,5% Var muligheten for ro og hvile tilfredsstillende? 43,1% 25,7% 24,8% 1,5% 5, Har du følt deg trygg under sykehusoppholdet? 52,7% 38,9% 7,4% 0, 1, Alt i alt, hvor fornøyd er du med tilbudet du fikk ved Sunnas sykehus HF? 48,5% 40,1% 7,4% 1, 3,

24 Sunnaas sykehus HF Side Smerterehabilitering, vurdering, oppfølging og poliklinikk (seksjon PVO) CARF-akkreditert rehabiliteringsprogram: o Tverrfaglig smerterehabilitering (smertevurdering, individuell smerterehabilitering, smertemestring i gruppe) Andre program: o Gruppetilbud smertemestring ved hypermobilitet o Arbeidsevnevurdering o Svelgvurdering o Funksjonsvurderinger av pasienter med nevrologiske sykdommer o Vurdering CP (5 el.10 dager) o Kontroll etter hjerneskade o Vurdering polio o Førerkortvurdering o Vurdering av rehabiliteringspotensial o Gruppeopphold for CP Oppfølging av personer med ryggmargsskade og personer med multitraume og nevrologiske lidelser : o Kontrollopphold o Problemløsningsopphold o Vurderingsopphold 5 og 12 dager o Gruppeopphold o Aktivitetsgrupper o Diagnoserettede mestringsgrupper Oppfølging av ervervede hjerneskader: o Kontrollopphold o Problemløsningsopphold o Vurderingsopphold 5 og 12 dager o Gruppeopphold o Senfase o Cist (Constraint Induced speech therapy) Hoveddiagnoser: o Postpolio o Cerebral Parese (CP) o Sjeldne medfødte nevrologiske lidelser o Sjeldne medfødte muskelsykdommer o Smerter i muskel/skjelett o Hypermobilitetssyndrom, herunder EDS o Følgetilstand etter ervervede hjerneskader TBI Hjerneslag Tumor cerebri

25 Sunnaas sykehus HF Side 25 o Følgetilstand etter ryggmargskade o Lett psykisk utviklingshemning o Følgetilstand etter ryggmargskader: Paraplegi Tetraplegi Cauda Equina Guillian Barré Brannskader Bruddskader Amputasjoner 3.1 Pasientgrunnlag Vurdering, oppfølging og gruppeopphold Fordeling alder: Team år 6-17 år år år år 86 år Fordeling kjønn: Team ,20 % 59,70 % 41,80 % 40,30 % Kvinner Menn

26 Sunnaas sykehus HF Side 26 Fordeling alder: Team år 6-17 år år år år 86 år Fordeling kjønn: Team ,10 % 64% 29,90 % 36% Kvinner Menn

27 Sunnaas sykehus HF Side 27 Smerterehabilitering, smertemestring, hypermobilitet og arbeidsevnevurdering Fordeling alder: Team år 6-17 år år år år Fordeling kjønn: Team ,30 % 67 % 34,70 % 33 % Kvinner Menn

28 Sunnaas sykehus HF Side Rehabiliteringsprosess Oppholdslengde smerterehabilitering og smertemestring: Individuelle opphold (smerte): o Funksjonsvurdering (1 uke) o Smerterehabilitering (2-4 uker) o Kontroll/oppfølgingsopphold (1 2 uker) Gruppeopphold (smerte) o Presamtale o Funksjonsvurdering (1 x 4 uker) o Smertemestringsgruppe (3 x 1 uker) Gjennomsnittlig oppholdslengde øvrige tilbud: PVO 3: 5 dager PVO 4: 6 dager PVO 5: 10 dager Totalt hele PVO gjennomsnittelig liggetid pr. utskrivelse: 7 dager 3.3 Resultater Totalt antall utskrivelser fra seksjonen: Team 3: 705 Team 4: 673 Team 5: 619 Totalt antall pasienter utskrevet: Team 3: 609 Team 4: 520 Team 5: 444 Pasienter utskrevet til: Pasientene ble hovedsakelig utskrevet til hjemmet. Antall pasienter utskrevet etter smerterehabilitering og smertemestring: Individuelle: 209 (smerterehabilitering) Gruppeopphold: 89 (smertemestring/hypermobilitet) Pasienter utskrevet til: Pasientene ble hovedsakelig utskrevet til hjemmet.

29 Sunnaas sykehus HF Side Pasienttilfredshet Mottatt tilbakemeldinger fra 63,1% voksne Antall 1069 har svart Svaralternativer: 1 Ikke i det hele tatt 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad Ble du mottatt på en god måte da du ankom sykehuset? 43,4% 50,5% 0,5% 1,1% 4,5% Var mattilbudet tilfredsstillende? ,4% 33,9% 14,7% 0,9% 3,3%

30 Sunnaas sykehus HF Side 30 Ga ditt rehabiliteringsteam deg tilstrekkelig informasjon om din sykdom eller skade? 45,8% 21,1% 23, 7,3% 2,7% Deltok du i avgjørelser som var viktige for din rehabilitering? 43,3% 22,8% 22,7% 7,9% 3,3% Opplevde du at rehabiliteringsteamet planla en god utskrivelse sammen med deg? ,2% 4,4% 15,6% 48,7% 29,1%

31 Sunnaas sykehus HF Side 31 Ga rehabiliteringsteamet deg informasjon om din eventuelle rettighet til individuell plan? Svaralternativer: 1 Ja 2 Nei 3 Ikke aktuelt 38,2% 41,5% 20,3% Fulgte rehabiliteringsteamet opp avtaler som var gjort med deg? ,3% 44,7% 8,9% 0,5% 1,7%

32 Sunnaas sykehus HF Side 32 Var sykehusets lokaler tilgjengelig for dine behov for egentrening på ettermiddagen og i helgene? ,7% 5,3% 22,2% 41, 28,9% Fikk du inntrykk av at sykehusets utstyr var i god stand? 53,1% 24,7% 17, 4,4% 0,8% Var muligheten for ro og hvile tilfredsstillende? 43,8% 41,7% 0,6% 2,3% 11,7%

33 Sunnaas sykehus HF Side 33 Har du følt deg trygg under sykehusoppholdet? ,4% 0,8% 3,5% 39, 56,4% Alt i alt, hvor fornøyd er du med tilbudet du fikk ved Sunnas sykehus HF? ,4% 1,4% 7,2% 40,9% 50,1% 3.6 Poliklinikk Aktivitet: Det er gjennomført 2297 polikliniske konsultasjoner i Tallet inkluderer både fremmøte og videokonsultasjoner Det er registrert 375 konsultasjoner pr. telefon 74 pasienter har ikke møtt til avtalt tid

34 Sunnaas sykehus HF Side Pasientsikkerhet Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender har vært en treårig kampanje som har hatt som mål å redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten i Norge. I trygge hender er gjennomført i spesialist- og primærhelsetjenesten på oppdrag fra Helseog omsorgsministeren i perioden Kampanjen har hatt tre hovedmål: Redusere pasientskader Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Sunnaas sykehus HF har deltatt i kampanjen og har innført innsatsområder som er relevante for fysikalsk medisin og rehabilitering. Disse er pasientsikkerhetsvisitter, samstemming av legemiddellister, fall, urinveisinfeksjoner og trykksår. I tillegg er Global Trigger Tool (GTT) benyttet som metode i kartleggingen av dokumenterte uønskede hendelser i pasientens epikrise. Som en del av kampanjen ble det i mai 2012 gjennomført en pasientsikkerhetskulturundersøkelse og denne skal gjennomføres på nytt februar/mars Innsatsområder Pasientsikkerhetsvisitter: Administrerende direktør, fagdirektør, kvalitetssjef og en representant fra klinikken har fra 2011 årlig gjennomført pasientsikkerhetsvisitter ved alle team som tilbyr pasientrelaterte tjenester. Hver visitt oppsummeres med tre forbedringsområder. Pasientsikkerhetsvisitter er innført som en permanent ordning. Samstemming av legemiddellister: Ny prosedyre er innført ved alle team i sykehuset. Formålet er å sikre gode prosesser som bidrar til at pasienter har en legemiddelliste som gjennomgås og oppdateres etter hver kontakt med Sunnaas sykehus HF, d.v.s. ved innleggelse og ved utskrivelse. Ca. 50 % av pasientene mottar oppdatert legemiddelliste i hånden ved utreise. Urinveisinfeksjoner: Der er innført enhetlige og kvalitetssikrede rutiner for bruk og oppfølging av permanente urinveiskateter. Fall: Det er innført rutiner som sikrer at alle pasienter som innlegges til Sun HF blir vurdert med tanke på fallrisiko, og at aktuelle forebyggende tiltak blir iverksatt så tidlig som mulig. Trykksår: Arbeidet med å vurdere alle relevante pasienter som innlegges til Sun HF med tanke på risiko for trykksår er startet. Innsatsområdet videreføres til alle enheter i Alle de innsatsområdene i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen 24/7 som er relevante for fysikalsk medisin og rehabilitering, er implementert og vurdert som svært sentrale områder for Sunnaas sykehus HF. I løpet av den perioden kampanjen har vart, har det vært stort engasjement i helseforetaket. Mange ansatte har gjort en stor innsats, som har resultert i bedre pasientsikkerhet. Innsatsområdene i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen videreføres i 2014 i et 5-årig nasjonalt pasientsikkerhetsprogram.

35 Sunnaas sykehus HF Side Forskning 5.1 DR. GRADER 1. Ellen Høyer. Effect of treadmill training with body weight support on walking and transfer after severe stroke. Phd, Universitetet I Bergen, 2013, ISBN: Ellen Berg Svendby. Jeg kan og jeg vil, men jeg passer visst ikke inn. En narrativ studie om barn og unges efaringer med kroppsøvingsfaget når de har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemning). Doktorgrad Norges Idrettshøgskole, 2013, ISBN Inger Johansen. Outcome of primary health care rehabilitation of older disabled people in two different settings an open, prospective, comparative observational study, Phd, Universitetet I Oslo, 2013, ISBN ARTIKLER 1. Bathen T, Hångmann AB, Hoff M, Andersen LØ, Rand-Hendriksen S. Multidisciplinary treatment of disability in ehlers-danlos syndrome hypermobility type/hypermobility syndrome: A pilot study using a combination of physical and cognitive-behavioral therapy on 12 women. Am J Med Genet A Dec;161A(12): doi: /ajmg.a Epub 2013 Aug 2. PMID: Becker F, Kirmess M, Tornås S, Løvstad M. A description of cognitive rehabilitation at Sunnaas Rehabilitation Hospital - Balancing comprehensive holistic rehabilitation and retraining of specific functional domains. NeuroRehabilitation Nov 27. [Epub ahead of print] PMID: Becker F, Reinvang I (2013): Identification of target tones and speech sounds studied with event-related potentials: Language-related changes in aphasia Aphasiology, 27(1), Becker F, Kirmess M, Bønes E, Hansen SM (2013): Språktrening rett hjem en pilotstudie om telemedisinsk afasirehabilitering Norsk tidsskrift for logopedi, 59 (4), Berg Svendby, E. & Dowling, F. (2012). Negotiating the discursive spaces of inclusive education: narratives of experience from contemporary Physical Education. Scandinavian Journal of Disability Research, 1-18 (ikke kreditert 2012). 6. Coste, Bertrand, a,1,2 Gunnar Houge, b,c,2 Michael F. Murray, d,2 Nathan Stitziel, d,3 Michael Bandell, e Monica A. Giovanni, d Anthony Philippakis, d Alexander Hoischen, b,f Gunnar Riemer, g Unni Steen, g Vidar Martin Steen, b,c Jayanti Mathur, e James Cox, h Matthew Lebo, i Heidi Rehm, i Scott T. Weiss, i John N. Wood, h Richard L. Maas, d Shamil R. Sunyaev, d,4 and Ardem Patapoutian a,e,4 Gain-of-function mutations in the mechanically activated ion channel PIEZO2 cause a subtype of Distal Arthrogryposis. Proc Natl Acad

36 Sunnaas sykehus HF Side 36 Sci U S A Mar 19;110(12): doi: /pnas Epub 2013 Mar Forslund MV, Roe C, Sigurdardottir S, Andelic N. Predicting health-related quality of life 2 years after moderate-to-severe traumatic brain injury. Acta Neurol Scand Oct;128(4): doi: /ane Funderud, I., Løvstad, M., Lindgren, M., Endestad, T., Due-Tønnessen, P., Meling, T.R., Knight, R.T., & Solbakk, A.K. (2013). Preparatory attention after lesions to the lateral or orbital prefrontal cortex - An event-related potentials study. Brain Res, 1527, doi: /j.brainres Haugstad, TS, Haugstad GK. (2013). Langvarige underlivssmerter. Diagnostikk og behandling. Best Practice Smerte 6, Haugstad GK, Søyseth T, Fougner M, Lilleheie I, Haugstad TS. (2013). Evidens, fysioterapi og langvarige smerter. Fysioterapeuten11; Haugstad GK, Haugstad TS. (2013). Breathing patterns in longstanding pain disorders: a somatocognitive approach to evaluation and therapy. In Chaitow L, Bradley D, Gilbert C. (Red.) Recognizing and Treating breathing disorders. A multidisciplinary approach, Elsevier, London, Johansen I, Lindbak M, Stanghelle JK, Brekke M. Independence, institutionalization, death and treatment costs 18 months after rehabilitation of older people in two different primary health care settings. BMC Health Serv Res Nov 14;12:400. doi: / PMID: Johansen H, Dammann B, Andresen IL, Fagerland MW. Health-related quality of life for children with rare diagnoses, their parents' satisfaction with life and the association between the two. Health Qual Life Outcomes Sep 8;11:152. doi: / PMID: Kostovski E, Boon H, Hjeltnes N, Lundell LS, Ahlsén M, Chibalin AV, Krook A, Iversen PO, Widegren U. Altered content of AMP-activated protein kinase isoforms in skeletal muscle from spinal cord injured subjects. Am J Physiol Endocrinol Metab Nov 1;305(9):E doi: /ajpendo Epub 2013 Sep 10. PMID: Krämer, U.M., Solbakk, A.K., Funderud, I., Løvstad, M., Endestad, T., & Knight, R.T. (2013) The role of the lateral PFC in inhibitory motor control. Cortex. 49(3): doi: /j.cortex Lannem, AM. PHYSICAL EXERCISE, STRESS, COPING, BURNOUT AND FATIGUE IN PERSONS WITH INCOMPLETE SPINAL CORD INJURY. European Journal of Adapted Physical Activity,2013, 6(2), Langhammer B, Madsen V, Alve G, Bruusgaard KA, Hellem E, Slettebø Å. Working with Individual Plans: users' perspectives on the challenges and conflicts of users' needs in

37 Sunnaas sykehus HF Side 37 health and social services. Scandinavian Journal of Disability Research. E-pub 2013 available on DOI: / Langhammer B, Veerheyden G. Stroke rehabilitation: issues for physiotherapy and physiotherapy research to improve life after stroke. Editorial Physiotherapy Research International 2013: 18(2); Langhammer B, Lindmark B. General Motor Function Assessment - Reliability of a Norwegian version. Disability & Rehabilitation 2013 Early Online: 1-9. DOI: / Lidal IB, Jensen AE, Larsen TW, Stanghelle JK. Fatigue in persons who have lived with spinal cord injury for >20 years. Spinal Cord Feb;51(2): doi: /sc Epub 2012 Oct 16. PMID: Løvstad M, Hauger SL, Becker F. [Persistent consciousness disorders after brain injury-- need for specialized assessment]. Tidsskr Nor Laegeforen Dec 11;132(23-24): doi: /tidsskr Norwegian. No abstract available. PMID: Nordvik JE, Walle KM, Nyberg C, Fjell AM, Walhovd KB, Westlye LT, Tornas S. Bridging the gap between clinical neuroscience and cognitive rehabilitation: The role of cognitive training, models of neuroplasticity and advanced neuroimaging in future brain injury rehabilitation. NeuroRehabilitation Nov 27. [Epub ahead of print] PMID: Nortvedt, Line; Wiborg, Anne Grete; Nitteberg, Inger Johanne; Romsland, Grace Inga. Kartlegging av smerte ga økt refleksjon. Tidsskriftet sykepleien 2013 ;Volum 7.(101) s Opheim A, McGinley JL, Olsson E, Stanghelle JK, Jahnsen R. Walking deterioration and gait analysis in adults with spastic bilateral cerebral palsy. Gait Posture Feb;37(2): doi: /j.gaitpost Epub 2012 Jul 19. PMID: Roaldsen KS, Halvarsson A, Sarlija B, Franzen E, Ståhle A. Self-reported function and disability in late life - cross-cultural adaptation and validation of the Swedish version of the Late-Life Function and Disability Instrument. Disability and Rehabilitation 2013; August 14. Epub ahead of print. 26. Roaldsen KS, Halvarsson A, Sahlström T, Ståhle A. Task-specific balance training improves self-assessed function in community-dwelling older adults at risk of falling - a randomized controlled trial. Submitted Clinical Rehabilitation desember Schanke AK, Thorsen K. A life-course perspective on stigma-handling: resilience in persons of restricted growth narrated in life histories. Disabil Rehabil Nov 18. [Epub ahead of print] PMID: Sigurdardottir S, Andelic N, Roe C, Schanke AK. Depressive symptoms and psychological distress during the first five years after traumatic brain injury: Relationship with

38 Sunnaas sykehus HF Side 38 psychosocial stressors, fatigue and pain. J Rehabil Med Sep;45(8): doi: / PMID: Stubberud J, Langenbahn D, Levine B, Stanghelle J, Schanke AK. Goal Management Training improves everyday executive functioning for persons with spina bifida: Self-and informant reports six months post-training. Neuropsychol Rehabil Jan;24(1): doi: / Epub 2013 Oct 30. PMID: Stubberud J, Langenbahn D, Levine B, Stanghelle J, Schanke AK. Goal management training of executive functions in patients with spina bifida: a randomized controlled trial. J Int Neuropsychol Soc Jul;19(6): doi: /S Epub 2013 Apr 11. PMID: Wekre LL, Kjensli A, Aasand K, Falch JA, Eriksen EF. Spinal deformities and lung function in adults with osteogenesis imperfecta. Clin Respir J Dec 6. doi: /crj [Epub ahead of print] PMID: