Rapport fra arbeidsgruppen nevrologisk rehabilitering SSHF Gjenomgang av spesialiserte nevrologiske rehabiliteringstilbud i SSHF

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra arbeidsgruppen nevrologisk rehabilitering SSHF Gjenomgang av spesialiserte nevrologiske rehabiliteringstilbud i SSHF"

Transkript

1 Rapport fra arbeidsgruppen nevrologisk rehabilitering SSHF Gjenomgang av spesialiserte nevrologiske rehabiliteringstilbud i SSHF Anne Kari Thomassen, Lars-Otto Nome og Anne Johansen Sørlandet sykehus HF Kristiansand, 15. mai 2013

2 Side 2 av 30 INNHOLD Innhold 1. Bakgrunn Mandat Arbeidsgruppen Sammendrag Anbefalinger Definisjoner Enhet for nevrologisk rehabilitering Kompetanseprofil Pasienttilbud Gjennomgang av mandatet Hvilke tilbud og pasientgrupper innenfor nevrologisk rehabilitering bør prioriteres i årene fremover, sett i lys av prioriteringsforskriften og samhandlingsreformen? Hjerneslag primærrehabilitering Nytt ambulant tilbud: Tidlig støttet utskrivning Primærrehabilitering områdefunksjon Primærrehabilitering ATBI flerområdefunksjon Barn med traumatiske hjerneskader i samarbeid med Barnesenteret Vurderingsopphold Utvidet førerkortvurdering Ambulant Rehabiliteringstjeneste Behandlingstilbud til pasienter med lettere traumatisk hjerneskade Behandlingstilbud i senfase for personer med kognitive vansker etter ervervet hjerneskade Pårørendearbeid Er det pasienter/pasientgrupper som i dag får tilbud og som i fremtiden ikke skal prioriteres? Er det pasienter/pasientgrupper som bør/kan ivaretas like godt eller bedre av kommunehelsetjenesten, i eller utenfor institusjon? Hvilke tilbud kan/bør leveres av ambulant team? Hvilke faglige, pasientsikkerhetsmessige og økonomiske gevinster/ulemper vil samlokalisering av senger for nevrologi og hjerneslag/nevrologisk rehabilitering kunne gi? Litteratur Vedlegg... 30

3 Side 3 av 30 1.Bakgrunn Samhandlingsreformen og nytt lovverk for kommunal helse- og omsorg har betydning for hvilke oppgaver som i fremtiden skal løses av spesialisthelsetjenesten og kommunene. Økonomiske midler kanaliseres fra helseforetak til kommuner gjennom flere mekanismer (UKP, KØH, KMF). Det er ulikheter i forbruket av spesialisthelsetjenester i kommunene på Agder. Innenfor nevrologisk rehabilitering, tilbys rehabilitering i institusjon og poliklinisk til pasienter med hjerneslag, alvorlig traumatisk og pasienter med andre hjerneskader. AFR har også et ambulant team som følger ATBI-pasienter og selekterte pasienter med hjerneslag før og etter innleggelse. Akutt slagbehandling foregår i dag i nevrologisk avdeling ved SSK, og i de medisinske avdelingene ved SSF og SSA. Nevrologisk avdeling har systemansvar for all slagbehandling i SSFH. Slagrehabilitering utføres ved AFR, i medisinsk avdeling SSF og i kommunene. Fellesavdelingen gir støtte til nevrologisk avdeling i akuttfasen av slagbehandlingen. Mange slagpasienter har ikke behov for spesialisert rehabilitering. Slagpasienter som har behov for rehabilitering overføres raskt fra nevrologisk avdeling til AFR eller kommune. Sunnaas HF ønsker at pasienter med ATBI skal få første fase av rehabiliteringsforløpet ved Sunnaas HF, mens SSHF ved avdelings for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR) i dag tilbyr et behandlingsforløp som inkluderer hele rehabiliteringsforløpet etter akuttfasen ved OUS Ullevål og frem til pasientene overføres til kommunene. Denne diskusjonen gjennomføres i regi av fagdirektør, og inntil annet er besluttet må dagens praksis legges til grunn for diskusjonene. Foretaksledelsen har igangsatt en total gjennomgang av de spesialiserte rehabiliteringstilbudene i AFR. Arbeidsgruppen skal gjennomgå og vurdere alle nevrologiske rehabiliteringstilbud, også ut over hodeskade- og slagrehabilitering. Gjennomgangen inkluderer rehabiliteringstilbud av samme art som er organisert i andre avdelinger enn AFR. Kommunale tilbud og relevante private tilbydere av helsetjenester må vurderes som en del av det helhetlige tilbudet på Agder. Spesialisthelsetjenesten skal levere spesialisert rehabilitering, og ressursene skal ikke brukes til å kompensere for eventuelle manglende tilbud hos kommuner eller private tilbydere. Manglende tilbud kan imidlertid ha betydning for når og hvordan en tjeneste kan utfases fra SSHF.

4 Side 4 av 30 2.Mandat Hvilke tilbud og pasientgrupper innenfor nevrologisk rehabilitering bør prioriteres i årene fremover, sett i lys av prioriteringsforskriften og samhandlingsreformen? Er det pasienter/pasientgrupper som i dag får tilbud og som i fremtiden ikke skal prioriteres? Er det pasienter/pasientgrupper som bør/kan ivaretas like godt eller bedre av kommunehelsetjenesten, i eller utenfor institusjon? Hvilke tilbud kan/bør leveres av ambulant team? Hvilke faglige, pasientsikkerhetsmessige og økonomiske gevinster/ulemper vil samlokalisering av senger for nevrologi og hjerneslag/nevrologisk rehabilitering kunne gi? 3.Arbeidsgruppen Leder for arbeidsgruppen: o Avdelingsleder Anne Kari Thomassen, AFR AFR: o Overlege Rein Knoph o Enhetsleder Lars-Otto Nome Nevrologisk avdeling: o Overlege Arnstein Tveiten (Slagforum Agder) o Enhetsleder Agno Vabo Ødegaard Fellesavdelingen: o Spesialfysioterapeut Liv Turid Baldersheim Medisinsk avdeling SSF: o Overlege Rita van Lessen Representanter fra Brukerutvalget: o Tom Atle Steffensen Tillitsvalgte/ansatte representanter: o DNLF: Egil Hagen, NFF: Carl Henrik Franke Representant fra kommunene: o Torhild Kvinlaug (Lister) o Grete Dagsvik (Knutepunkt Sørlandet) PKO: o Olga Rugsland og Hildegunn Hals Bjelland Sekretariat: Anne Johansen, Enhet for nevrologisk rehabilitering (ENR) Arbeidsgruppen leverer sin innstilling til foretaksledergruppen innen

5 Side 5 av 30 Avdelingsleder ved AFR sikrer at innstillingen er gjennomgått i avdelingens styringsgruppe for gjennomgang av avdelingens faglige tilbud, før den oversendes til foretaksledergruppen. Formålet er å vurdere den samlende effekten av tiltak i AFR. 4.Sammendrag Rapporten beskriver behandlingstilbud, forløp, volum og liggetid for pasienter ved nevrologisk enhet ved AFR. Dette er vurdert i forhold til styrende dokumenter og nasjonale og internasjonale guidelines. På bakgrunn av dette kommer arbeidsgruppen med sin anbefaling. Pasienter med hjerneslag med ulike typer sensomotoriske og kognitive utfall er den største gruppen som tilbys rehabilitering ved enheten. Sengeposten har 18 senger for pasienter med hjerneslag, annen hjerneskade og nevrologiske lidelser. Avdelingen har legepoliklinikk for pasientgruppene. Hovedvekt av pasientgrunnlaget er pasienter til primærrehabilitering. Enheten tilbyr også tidsavgrensete vurderingsopphold etter sykdom eller skade for følgende diagnosegrupper: hjerneslag, hjerneskade og kroniske nevrologiske lidelser. Utvidet førerkortvurdering gis til pasienter som har vært på primærrehabilitering i enheten. Pasienter med hjerneskade/slag kan henvises til et senfasetilbud 1 ½ år etter skade. Enheten har flerområdefunksjon for alvorlige traumatiske hodeskader. Foretaksledelsen ved SSHF har igangsatt et samarbeid med Sunnaas HF og Oslo universitetssykehus HF for å utarbeide en behandlingslinje for denne gruppen. Denne rapporten beskriver ikke dette arbeidet. Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART, bistår pasient/hjelpeapparatet i overføringene til hjemmet/andre tjenestenivå. Det tverrfaglige ambulante rehabiliteringsteamet følger spesielt opp pasienter med kognitive utfall etter skade. Enheten har Raskere tilbake -tilbud for pasienter med lettere traumatiske hjerneskader. Det er innvilget midler til dette tilbudet for Kommunerepresentantene i arbeidsgruppen har gjennomført en kartlegging av rehabiliteringstilbudene i Agder. Denne viser at kommune er godt i gang med å etablere rehabiliteringstilbud til mange ulike pasientkategorier. Kommunene har gode tjenester, men trenger tid til å planlegge tilbud, omstille seg og samle kompetansen. Dette gjelder særlig for pasienter med sammensatte problemstillinger som trenger tverrfaglig oppfølging over tid. Tilbudet til nevrologiske pasienter er imidlertid svært varierende, og særlig til de med kognitive utfall. Ved en eventuell flytting av Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering til Eg er arbeidsgruppen opptatt at avdelingen flyttes som en samlet enhet for å sikre rehabilitering som eget fagområde. Arbeidsgruppen mener at det er viktig at AFR opprettholder Gruppe I status. En ny avdeling på Eg må ha egnede fasiliteter både inne og ute.

6 Side 6 av 30 5.Anbefalinger Generelt: Det er viktig å opprettholde og videreutvikle spesialisert rehabilitering på Enhet for nevrologisk rehabilitering og beholde gruppe 1 status. Enhet for nevrologisk rehabilitering er en viktig del av behandlingskjeden for pasienter med nevrologiske skader og sykdommer. Nødvendig kartlegging og oppstart av komplekse spesialiserte rehabiliteringsprosesser er ressurs- og tidkrevende for å oppnå gode resultater for den enkelte pasient og sikre sømløse overganger i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Det er viktig at enheten beholder og videreutvikler sine fagtilbud som krever spisskompetanse innen alle yrkesgrupper. Enheten har et tett samarbeid med Nevrologisk avdeling og er i gang med å utvikle et forpliktende faglig samarbeid med Sunnaas HF. For å sikre en faglig utvikling både lokalt og regionalt må enheten ha kompetente medarbeidere og et robust fagmiljø. Effektive behandlingsforløp krever at enheten samhandler med akuttavdelingene, kommunehelsetjenesten og andre instanser. I lys av både nasjonale og internasjonale retningslinjer og Samhandlingsreformen må enheten vektlegge økt fokus på poliklinisk og ambulant virksomhet. Beleggsprosent og aktivitetstall har over lengre tid vært lavere enn budsjettert. På bakgrunn av pasientenes kompleksitet vil det være nødvendig å opprettholde tilstrekkelig døgnplasser, men med eventuell kortere liggetid. Ved en eventuell reduksjon av senger vil pasientene ligge lenger på akuttavdelinger eller evt. skrives ut til kommunehelsetjenesten i påvente av innleggelse i enheten. Det anbefales at Enhet for nevrologisk rehabilitering reduserer sengekapasitet fra 18 til 15 senger, og dreier personalressurser til ambulant virksomhet. Det er ikke enighet om i dette i arbeidsgruppen. 1. Følgende tilbud og pasientgrupper innenfor nevrologisk rehabilitering bør prioriteres i årene fremover, sett i lys av prioriteringsforskriften og samhandlingsreformen Enhet for nevrologisk rehabilitering oppretter Early Supported Discharge (= tidlig støttet utskriving) tilbud for pasienter med hjerneslag/blødninger i samarbeid med nevrologisk avdeling og kommunene. Pasienter med tilsynelatende kun sensomotoriske utfall (ca. 150 pasienter hvert år på Agder) blir i dag sendt rett hjem med eventuelt kommunal oppfølging etter utskrivning fra akuttavdeling/slagenhet. Mange av disse sliter med kognitive problemer som følge av skaden i sin hverdag og inn mot arbeidslivet. Arbeidsgruppen har diskutert optimal oppfølging for denne pasientgruppen og anbefaler å tilby Tidlig støttet utskrivning (Early Supported Discharge = ESD), som en del av enhetens ordinære tilbud. Dette vil

7 Side 7 av 30 kunne redusere liggedøgn på sikt. Estimert ressursbehov: Mellom 3 og 4 årsverk, fordelt på lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og koordinator. Tilbud for pasienter med lett traumatisk hjerneskade: Arbeidsgruppen anbefaler å etablere dette tilbudet, som per i dag er et prosjekt gjennom Raskere tilbake ordningen, som et ordinært tilbud. Erfaring viser at tilbudet for pasienter med lett traumatisk hjerneskade gir effekt for å bidra til bedre funksjon, tilbakeføring til arbeid og større deltakelse i samfunnsliv. Dette er et ønskelig tilbud fra kommunene fordi man ser at det er vanskelig å bygge slik kompetanse lokalt. Ved overgang fra prosjekt gjennom Raskere tilbake ordningen til ordinær drift i 2014 vil det kreve 2 årsverk fordelt på lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut og koordinator. Disse tjenestene organiseres som en del av Ambulant rehabiliteringstjeneste, ART. En felles organisering vil sikre en effektiv bruk av fag og personalressurser. Døgnpost: Hjerneslag/blødning videreføres som tidligere, primæropphold i sengepost. Et viktig prinsipp er at det skal være lik tilgang tilspesialisert rehabilitering for hele Agder. Tilgang til visittering fra AFR i slagenhetsfasen bør da være lik. Gjennomsnittlig liggetid for denne gruppen er per i dag 21 døgn. Som følge av Samhandlingsreformen er det grunnlag for å redusere liggetid noe, som så vil kunne øke aktivitet. Dette gjelder spesielt pasienter som skal videre til kommunal rehabilitering i institusjon. Varighet på opphold må vurderes individuelt og i fortløpende dialog med den enkeltkommune/kommunesammenslutning. Flerområdefunksjon Alvorlig traumatisk hjerneskade: Enheten viderefører flerområdefunksjon for alvorlige traumatiske hodeskader. SSHF / AFR er i oppstarten i et samarbeid med Sunnaas og Oslo Universitetssykehus (OUS) ift å utvikle en felles behandlingslinje for denne gruppen. Dette arbeidet følges opp av Fagdirektøren ved SSHF. SSHF ved AFR: vil arbeide for å etablere et liknende behandlingsforløp for pasienter med subarachnoidalblødninger (SAH) og svulster i sentralnervesystemet fra OUS /Rikshospitalet til SSHF/ENR. Dette vil kunne styrke og effektivisere behandlingsforløpet for disse pasientgruppene. Øvrige hjerneskader: Arbeidsgruppen anbefaler videreføring av tilbudet til pasienter med moderate hjerneskader og andre nevrologiske lidelser videreføres. Vurderingsopphold: Arbeidsgruppen mener det er underdekning på tilbud for kroniske nevrologiske pasienter i Agder, særlig de med funksjonsfall, og mener det er riktig å tilby denne gruppen et vurderings-, kartleggings- og/eller rehabiliteringsopphold inn til to uker. Det skal utarbeides klare inklusjonskriterier på bakgrunn av POP prosjektet 2013, Rehabilitering.

8 Side 8 av 30 Tilbud for pasienter i en senfase etter hjerneskade/slag: Tilbudet videreutvikles. Det er underdekning på tilbudet i Agder. Tilbudet trenger å markedsføres bedre overfor pasienter, behandlere, kommunehelsetjenesten og NAV. Behandlingstilbudet organiseres som en døgntjeneste. Utvidet førerkortvurderinger: Ved samlokalisering kan pasienter benytte dagpost/pasienthotell. 2. Pasienter/pasientgrupper som i dag får tilbud og som i fremtiden ikke skal prioriteres: Pasienter med behov for medisinsk etterbehandling: Pasienter med for eksempel critical illness polynevropatier kan som hovedregel få oppfølging i kommunal regi og eventuell henvises fra kommunehelsetjenesten for et kortvarig rehabiliteringsopphold. Pasienter med kreftdiagnoser: Disse pasientene følges opp av Senter for kreft og øvrige avdelinger ved SSHF. AFR har i utgangspunktet ikke et rehabiliteringsansvar for pasientgruppen men kan unntaksvis ta imot pasienter som har nytte av kompleks rehabilitering, særlig når det er relatert til sensomotoriske og kognitive følger av skaden. Mål er da rettet mot bedring av livskvalitet eller styrking av pasientens evne til å bo hjemme. Pasienter med for eksempel pågående kreftbehandling kan dra nytte av rehabilitering i kommunehelsetjenesten eller andre relevante somatiske avdelinger ved SSHF. 3. Pasienter/pasientgrupper som bør/kan ivaretas like godt eller bedre av kommunehelsetjenesten, i eller utenfor institusjon: Enheten har ikke pasientgrupper som skal utfases nå. Arbeidsgruppen har vurdert å gi tilbud til kroniske nevrologiske lidelser med behov for tverrfaglig kartlegging, vurdering og rehabilitering. Grad av kompleksitet og funksjonsutfordringer vil være avgjørende for inntak. Enheten vil ha en faglig gjennomgang av alle tilbud, for å vurdere om det er mulighet for å redusere liggedøgn. 4. Følgende tilbud kan/bør leveres av Ambulant rehabiliteringsteam: Ambulante rehabiliteringstjenester (ART) videreføres som i dag. Teamet bør også vektlegge å jobbe med kunnskapsformidling til større grupper i kommunene, NAV/arbeidslivssenteret, utdanningsinstitusjoner/studieveiledere, fastleger og andre. Det er behov for en ny grenseoppgang mellom SSHF og andre institusjoner. Ved etablering av ESD-tilbudet vil ART spille en sentral rolle i samarbeidet med nevrologisk/slagavdeling og kommunehelsetjenesten. ESD, LTBI og ART må faglig og administrativt samordnes. Dette kan gi en faglig og ressursmessig synergieffekt.

9 Side 9 av Hvilke faglige, pasientsikkerhetsmessige og økonomiske gevinster/ulemper vil samlokalisering av senger for nevrologi og hjerneslag/nevrologisk rehabilitering kunne gi: Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering må flyttes samlet og som en helhet til Eg, og som en samlet sengepost (nevrologi og ortopedi) vil de kunne dra veksler på hverandre og optimalisere driften. Sengeposten med sentrale rehabiliteringsfasiliteter bør ikke lokaliseres i direkte tilknytning til akuttavdelingene, men i eget bygg i direkte/nær tilknytning til akuttfunksjoner for å sikre rehabilitering som fag. Det er et faglig behov for å sikre tilstrekkelig klinikkrom og treningsarealer inne, og direkte tilgang til tilrettelagt treningsareal i friluft utenfor sengepost. Ved samordning med akuttavdelinger vil enheten kunne ta pasienter på et tidligere tidspunkt enn i dag, og dermed redusere liggetid i akuttsenger. Dette vil føre til raskere igangsetting av rehabilitering. Samlet liggetid på spesialisthelsetjenestenivå kan reduseres. Avdelingen får både volum og faglig bredde, slik at vi kan opprettholde Gruppe I status utdanning av spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering. Henvisningspraksis: I forhold til dagens henvisningspraksis bør AFR sikre likeverdig visiteringsordning for hele Agder. Videreføre ambulante vurderinger v/art. Pårørendearbeid: Tilbudet må prioriteres og utvikles ytterligere. Logopedtjenester må videreføres som del av kompleks spesialisert rehabilitering. Jfr nasjonale retningslinjer for hjerenslag behandling. Rehabilitering 365/7/24: Det anbefales at enheten har full kapasitet i forbindelse med ferieavvikling. 6. Definisjoner Spesialisert rehabilitering Spesialisert kompetanse (spesialisering omhandler behov for bistand fra spesialisert fagkompetanse/spisskompetanse i den individuelle rehabiliteringsprosessen) - der pasienten har behov for kompleksitet (spesifisert som både tallet på faggrupper involvert i prosessen, og hvor kompliserte brukerens behov er)

10 Side 10 av 30 - der det er behov for intensitet (dette vil si at tiltakene blir gitt med stor hyppighet over et avgrenset tidsrom) 1 Fysikalsk medisin og rehabilitering Fysikalsk medisin og rehabilitering er en medisinsk spesialitet som omfatter forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av personer som grunnet medisinske lidelser er eller står i fare for å få langvarige funksjonshemminger. Spesialiteten skal fremme fysisk og kognitiv funksjon, atferd og livskvalitet (aktivitet og deltakelse). AFR har gruppe 1 status for utdanning av leger innenfor spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering. K-koder Diagnosegruppene som er i bruk på AFR kalles K-koder. Aktuelle for pasienter på ENR er hjerneslag (K-kode 10), hjerneskade annen (11), nevrologiske lidelser (19), hjerneskade moderat (95) og hjerneskade alvorlig (96). 7.Enhet for nevrologisk rehabilitering Enhet for nevrologisk rehabilitering (ENR) gir tilbud om rehabilitering til personer som rammes av ulike typer hjerneskader. De to største gruppene er mennesker som har fått en traumatisk hjerneskade (skade som følge av et ytre traume/hendelse mot hjernen) eller et hjerneslag (blødninger eller blodpropper i hjernen). Med Enhet for nevrologisk rehabilitering ivaretar Sørlandet sykehus oppgaver innen spesialisert rehabilitering av ulike typer ervervede hjerneskader. 1 IS-1947 Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

11 Side 11 av 30 Enheten har 18 senger, ca. 37 årsverk fordelt på leger, sykepleiere/spesialsykepleiere, hjelpepleiere, ergoterapeuter / spesialergoterapeuter, fysioterapeuter / spesialfysioterapeuter, sosionom og psykologspesialist. Logopeder fra SMI skolen gir undervisning til aktuelle pasienter i enheten. Enheten er døgnbemannet hele uken. 7.1Kompetanseprofil Enhet for nevrologisk rehabilitering tilbyr spesialisert rehabilitering som baserer seg på kunnskapsbasert praksis og som er i tråd med for eksempel Nasjonal veileder for behandling og rehabilitering ved hjerneslag og europeiske retningslinjer. Pasientgruppene er prioritert i Prioriteringsveileder for Fysikalsk medisin og rehabilitering som en del av spesialisthelsetjenestens oppgaver. Rehabiliteringen foregår i tverrfaglige team med medisinsk kompetanse på spesialisert rehabilitering etter hjerneskade /hjerneslag, annen nevrologi Godt samarbeid med henvisende avdelinger / fastleger / kommuner Fokus på tidlig igangsetting av rehabilitering etter overføring fra akuttavdelinger Samstemt og enhetlig oppfølging der pasientens ressurser og behov står i sentrum Fokus på mestring og bedret funksjonsevne - samarbeid med pasient og pårørende Uterehabilitering som en del av strukturerte behandlingstilbud Ambulant rehabiliteringsteam sikrer smidig overgang til hjemmet, eventuelt neste ledd i behandlingskjeden, ved å starte tidlig med utskrivningsplanlegging / kompetanseoverføring, oppfølging med pasient og tjenesteapparat, arbeidsgiver NAV med mer 7.2Pasienttilbud Primærrehabilitering Reinnleggelser - vurderingsopphold Utvidet førerkortvurdering (3 til 6 mnd. etter primærrehabilitering) Senfase-opphold for pasienter med kognitive utfall etter hjerneskade og hjerneslag (ca. 1 ½ år etter skade) Raskere tilbake ordningen: Tilbud for pasienter med lett traumatisk hjerneskade (LTBI) hvor målet er å få folk raskt tilbake til tidligere livssituasjon (ca. 4-6 uker etter skade) Ambulerende rehabiliteringsteam (ART) Poliklinikk

12 Side 12 av 30 Pårørendetilbud i form av individuelt avtalte samarbeidsmøter og felles pårørendekvelder en gang i måned Forbruk rehabiliteringssenger Antall utskrevne pasienter fra sengepost ENR K Kode: Ant. Pas. Liggedøgn median Sum. L.d. 52 uker senger Beleggs % Senger:korr. Hjerneslag ,4 0,80 8,1 Hjerneskade annen ,1 0,80 1,4 Nevrologiske lidelser ,8 0,80 1,1 Hjerneskade moderat ,5 0,80 1,9 Hjerneskade alvorlig ,0 0,80 2,5 Førerkort Alle K koder: ,6 0,80 0, ,5 0,80 15,6 Kommentar: Ved høyere beleggsprosent vil sengekapasiteten bli benyttet bedre og behovet for senger reduseres ytterligere. 8.Gjennomgang av mandatet 8.1 Hvilke tilbud og pasientgrupper innenfor nevrologisk rehabilitering bør prioriteres i årene fremover, sett i lys av prioriteringsforskriften og samhandlingsreformen? Nevroplan , en av delplanene til Omsorgsplan 2015, handler om tilbudet til mennesker med nevrologiske sykdommer og skader. Både spesialisthelsetjenesten og kommunen skal gi tilpassede omsorgstjenester og tilrettelegge for at pasienten kan leve et mest mulig aktivt liv, til tross for sykdom og funksjonstapet. En av de største utfordringene vi står overfor som følge av at omsorgstjenestens brukere under 67 år nesten er tredoblet på 20 år, er å utvikle nye arbeidsformer, metoder og tiltak som er bedre tilpasset de nye brukernes behov. Det er mye som tyder på at utviklingen har gått så fort på behovs- og etterspørselssiden at tjenestene har hatt problemer med å omstille seg både kompetansemessig og organisatorisk. Dette gjelder ikke minst tjenester til brukere med nevrologiske skader og sykdommer. Til grunn for Nevroplan 2015 ligger en erkjennelse av at dagens omsorgstjeneste ikke i tilstrekkelig grad er utformet og tilrettelagt for personer med nevrologiske skader og sykdommer. Dette innebærer at det er nødvendig med endringer både i forhold til omsorgstjenestens kompetanse, arbeidsformer, tjenesteinnhold og faglige fokus. Nevroplan 2015 peker ut tre hovedsatsingsområder: 1. informasjon og ny kunnskap, 2. rehabilitering i dagliglivet og dag-, aktivitets- og treningstilbud og 3. flerfaglig utviklingsarbeid. 2 Nevroplan 2015 Delplan til omsorgsplan Helse- og omsorgsdepartementet 12/2011.

13 Side 13 av 30 Personer med nevrologiske skader og sykdommer har ofte et svært sammensatt sykdomsbilde med funksjonssvikt på flere områder. For helsetjenesten generelt, og omsorgstjenesten spesielt, innbærer det store utfordringer i å planlegge, dimensjonere og tilrettelegge for en helhetlig og sammenhengende tiltakskjede for personer med nevrologiske skader og sykdommer. (s. 9) Handlingsprogrammet som strekker seg over fire år sikter på at følgende mål er nådd innen 2015 (s. 15): - Dag- og aktivitetstilbud har blitt et sentralt ledd i tiltakskjeden til personer med nevrologiske skader og sykdommer og deres pårørende. - Tilrettelagte treningstilbud for personer med nevrologiske skader og sykdommer bør være bygget ytterligere ut. - Omsorgstjenesten skal ha en større faglig bredde med økt vekt på aktivitetstilbud, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid. Kommunene er i en prosess for å løse dagens utfordringer. Tilbudet for nevrologiske pasienter varierer fra kommune til kommune. Representantene fra kommunen i arbeidsgruppen har laget en oversikt over rehabiliteringstilbudet i de fem kommunesammenslåinger se vedlegg 1. I prosjektet Hjerneslag, gjennomført i Kristiansand i 2012, ble 15 hjerneslagspasienter i Kristiansand kommune intervjuet. Rapporten foreligger 3, og følgende anbefalinger ble gjort fra prosjektet inn mot kommunen for pasientgruppen hjerneslag : - Opprettes eget tverrfaglig rehabiliteringsteam (fys, ergo, sykepleier, hjelpepleier) som følger opp utskrivning etter sykehusopphold og etter utskrivning fra Kløvertun, samt opp mot rehabiliteringskontakter. Dette teamet kan også ha ansvar for undervisning. - Tydeligere kriterier for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. - Øke fysioterapi og ergoterapiressurser i kommunen for å kunne ivareta hjemmebasert rehabilitering, som er vesentlig for denne pasientgruppen. - Sikre god samhandling mellom de ulike nivåene, for eksempel samarbeidsmøte hjemme hos bruker. - God informasjon ut til befolkningen om hva symptomer på hjerneslag er og viktigheten av å komme raskt tilstede. Dette gjelder også til helsepersonell. - Kompetanseheving om hjerneslag generelt for helse- og omsorgsansatte i kommunen. Legge særlig vekt på kognitive vansker. - Opplysning og forventningsavklaring pasienter og pårørende. - Opprette kommunal pasient og pårørende-opplæring. Hjerneslag rammer hvert år ca personer i Norge, er den tredje hyppigste dødsårsaken, er en dominerende årsak til alvorlig funksjonshemning og har store økonomiske konsekvenser. Dødeligheten ved hjerneslag har gått ned i løpet av de siste ti-år, mens den aldersrelaterte insidensen synes å være ganske uforandret. Som en følge 3 Referert av Grete Dagsvik

14 Side 14 av 30 av økningen i andelen eldre, vil antall slag i Norge trolig øke med 50 % i de neste 20 år, hvis ikke forebygging av slag blir mer effektiv. 4 I Agder vil antall pasienter med hjerneslag øke betraktelig frem til : Sykdom /kronisk helsetilstand Fylke Vest Agder Aust Vest Aust Agder Vest Agder Aust Agder Agder Agder Hjerneslag Samlet Agder Arbeidsgruppen har derfor lagt spesiell fokus på tilbudet for slagpasienter i Agder. Ut i fra forskningsgrunnlaget og arbeidsgruppens faglige vurdering er det følgende tilbud på ENR som bør videreføres som tidligere eller i en ny form: 8.1.1Hjerneslag primærrehabilitering Primærrehabilitering tilbys til pasienter fra Aust-Agder og Vest-Agder. Tilbudet er rettet mot pasienter med akutte, cerebrovaskulære tilstander av ulike årsaker (infarkt, hjerneblødning og subarachnoidal blødning). Tilbudet er rettet mot følgetilstander som er sammensatte og omfattende, av kognitive og sensomotoriske karakter. Mål: Pasienten skal oppnå bedre funksjonsnivå, økt kunnskap, bedre egenomsorg, livskvalitet og muligheter for å leve et selvstendig liv. Pasienten får mulighet til å utvikle mestringsstrategier for å leve med skaden. Oppholdet begynner med en kartlegging ved yrkesgruppene i det tverrfaglige teamet som består av lege, sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og logoped, etterfulgt av målrettet rehabilitering knyttet til den enkeltes ressurser og begrensninger som følge av skade. Mål med rehabiliteringen er at pasienten skal tilbake til en så aktiv hverdag som mulig. Et godt samarbeid med pårørende og oppfølgende instanser står sentralt. Varighet på opphold: vurderes individuelt ut fra pasientens nytte av spesialisert rehabilitering. 4 Nasjonale retningslinjer for behandling og forebygging ved hjerneslag, Helsedirektoratet 2010, 5 Kilde: Knutepunkt Sørlandet/tall fra Agderforskning

15 Side 15 av 30 Tabell: Fordeling av inneliggende pasienter i forhold til befolkningstall i kommunesammenslutninger 1,4 1,2 1 0,8 0,6 Serie1 0,4 0,2 0 Lister Lindesnes Setesdalen Knutepunkt Østre Agder Antall pasienter med hjerneslag / blødning overført fra Slagenhetene i Arendal, Kristiansand og Flekkfjord for 2011 og 2012 I Flekkefjord har er det pr år SSA SSK SSF * SUM Pasienter *Fra Flekkefjord har vi oversikt over utskrivelse diagnosene: Iskemisk insult, flere typer hjernebløninger inkl.traum. SDH i årene 2011 og : :109 Denne tabellen viser at det er en skjevfordeling mellom Aust Agder og Vest Agder. Tabellen beskriver bare henvisende instans, ikke hjemkommune til pasienten. Kommentar: - Skjevfordeling mellom SSA og SSK. - SSA henviser relativt få pasienter til AFR. - Det er innarbeidet ukentlig visiteringsordning fra overlege ved AFR til SSK slagenhet, men tilsvarende ordning er ikke opprettet for slagenheten i Arendal. Forslag til tiltak: 1: Likeverdig visitering i Flekkefjord, Kristiansand og Arendal. 2: Økt faglig samarbeid mellom AFR og nevrologisk avdeling SSK og SSA

16 Side 16 av 30 3: Gjensidig hospiteringsordning Dagens praksis for prioritering av pasienter: Referatet fra Slagforum Agder viser til dagens praksis for seleksjon av pasienter som trenger spesialisert rehabilitering ved AFR/ENR. Kriteriene følger kravene i Nasjonal-retningslinje-for-behandling-ogrehabilitering. Pasienten må ha nytte av spesialisert rehabilitering ift sensomotoriske utfall, kognitive utfall/kognitiv fungering, tidligere funksjonsnivå og alder. Ingen absolutt øvre aldersgrense. Henvisningspraksisen til AFR: SSK o Slagenheten overlege ved AFR vurderer pasientene ved visitering på slagenheten ukentlig SSA søknad sendes elektronisk og vurderes av overlege ved AFR. Ukentlig telefonkontakt med slagavdeling ift potensielle pasienter til overføring til AFR. Hovedvekt av alle øvrige søknader fra SSHF og andre henvisere blir vurdert av overlege ved AFR Overlege prioriterer om Ambulerende rehabiliteringsteam skal visitere selekterte pasienter på sykehus eller i kommunehelsetjenesten. Målet er å innhente supplerende opplysninger for å kunne vurdere om og hvilke spesialiserte rehabiliteringstjenester pasient kan dra nytte av. Eventuelt om det ikke er behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Beslutningsmandatet ligger hos overlegen. SSF Slagpasienter ved SSF får i hovedsak hele rehabiliteringsforløpet sitt der. Unntaket er enkelte unge, yrkesaktive pasienter som videresendes til AFR. Representanter fra AFR kan bli konsultert når SSF etterspør dette. Enkelte pasienter fra AFR er også sendt til videre rehabilitering ved SSF pga nærhet til hjemmet. Arbeidsgruppens vurdering: Liggetid på primæropphold kan eventuell reduseres når pasienten ventes til å motta kommunale tjenester etter utskriving fra ENR. Samtidig kan Tidlig Støttet Utskriving (Early Supported Discharge ESD) fra akutt slagenhet supplere rehabiliteringstilbudet for hjerneslagpasienter nærmere omtalt i neste kapittel. I forhold til dagens henvisningspraksis bør AFR sikre likeverdig visiteringsordning på SSK, SSA og SSF Nytt ambulant tilbud: Tidlig støttet utskrivning

17 Side 17 av 30 Arbeidsgruppen anbefaler å etablere et nytt ambulant tilbud for personer som har hatt hjerneslag og som er skrevet direkte ut fra slagenhet til hjemmet eller kommunal rehabiliteringsavdeling. Både nasjonale og internasjonale retningslinjer er klare på at det trengs både sykehusbasert og hjemmebasert rehabilitering (i retningslinjen omtalt som Early Supported Discharge (ESD) / tidlig støttett hjemreise, støttet av ambulerende rehabiliteringsteam: Konseptet Early Supported Discharge (ESD) eller tidlig støttet utskrivning har vært utprøvd i randomiserte kliniske studier med godt resultat. Konseptet bygger på den hypotese at raskest mulig tilbakeføring til et aktivt liv i hjemlige og stimulerende omgivelser (inkludert ev. rehabiliteringstilbud på dagbasis) bidrar til bedret funksjon. Basis i et slikt opplegg er tidlig hjemreise fra sykehus med tett oppfølging fra et tverrfaglig ambulerende team, nært samarbeid og samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjeneste og ofte en avsluttende poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten. ESD fokuserer på å etablere kontinuitet i overgangsfasen mellom sykehus og neste ledd i tiltakskjeden - særlig kommunehelsetjenesten, for å oppnå informasjonsflyt på tvers av systemene og unngå at verdifull tid går tapt i rehabiliteringsprosessen En metaanalyse av 11 randomiserte studier (1597 pasienter) har bidratt til ny kunnskap om effekten av ESD-tilbudet ( ). Pasientene har initialt som oftest vært behandlet i slagenhet og med oppfølging av et ambulerende team ( ). Noen ambulerende team har vært behandlende team, mens andre har vært koordinerende team og fungert som kontinuitetsbærere og sikkerhetsnett ved å organisere og koordinere de ulike rehabiliteringstiltakene ved utreise fra sykehuset. ESD gir en signifikant reduksjon i risiko for død og alvorlig funksjonshemning, bedret pasienttilfredshet og helserelatert livskvalitet samt en gjennomsnittlig reduksjon i institusjonsliggetid på 8 dager sammenlignet med tradisjonell oppfølging og rehabilitering. Det er også holdepunkter for langtidseffekter opptil 5 år etter behandling ( ). Koordinerende team synes å ha bedre effekt enn behandlende team. Ambulerende team bestående av fysioterapeut, ergoterapeut og logoped, med tilgang på sykepleier, lege og sosiale tjenester har gitt de beste resultatene ( ). Arbeidet har vært koordinert gjennom faste møter kombinert med mulighet for daglig kontakt ved behov. ESD er foreløpig dokumentert effektivt for rundt % av slagpasientene ( ), og synes å være mest effektivt for pasienter med mild og moderat alvorlighetsgrad av hjerneslag (...). Tidlig utskrivning uten koordinert og systematisk oppfølging har gitt negative resultater og må frarådes ( ). Om ESD- konseptet har positive effekter også i distriktskommuner er foreløpig ikke avklart ( ). Det er også viktig å presisere at pasienter med et omfattende behandlings- og omsorgsbehov fortsatt vil ha behov for institusjonsrehabilitering". 6 Det anslås at % av slagpasienter kan utskrives til hjemmet fra slagenheten. De ferske anbefalinger fra ESO (European Stroke Organisation) fra januar omhandler strukturering av slagenheter med akutt og subakutt fase hvor 6 Kapittel lastet ned European Stroke Organisation Recommendations to Establish a Stroke Unit and Stroke Center E. Bernd Ringelstein, MD; Angel Chamorro, MD; Markku Kaste, MD; Peter Langhorne, MD;

18 Side 18 av 30 rehabiliteringsaspektet fra første stund vektlegges. Det forutsettes tilgang til både rehabiliteringssenger og tidlig assistert hjemreise. Sykehus uten rehabiliteringssenger må ha formell protokoll for overføring av pasienter til rehabiliteringsavdeling ved annet sykehus (s. 7 og s. 9). Relevans for Agder Pasientgrunnlag i Agder: Estimert antall pasienter i Aust Agder og Vest Agder: 160 pasienter pr. år. Antall pasienter vil være stigende som følge av forekomst av hjerneslag i Agder. Oversikt på antall pasienter med hjerneslag/blødning for Aust Agder og Vest Agder per år: Antall pasienter Agder: Prosentvis fordeling Utskrives til: underdekning: Direkte til Spesialisert rehabilitering AFR Kommunal oppfølging / rehabilitering Skrives ut til hjemmet uten komm. Rehabilitering av disse pasientene bør følges opp med ESD fra AFR * *Kommentar: I henhold til Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag bør pasienter med hjerneslag/ blødning bør følges opp med ESD fra AFR. Dette er pasienter som i dag ikke følges opp utover slagpoliklinikk ved slagenheter på SSF, SSK og SSA. Pasientgruppen får ikke den oppfølging som Nasjonal veileder for behandling og rehabilitering ved hjerneslag anbefaler. Denne korte oppfølgingen vil kunne redusere følger av hjerneslag og redusere behov for innleggelse i kommunal rehabiliteringsavdeling og til spesialisert rehabilitering ved AFR. Ved å opprette dette tilbudet vil man på sikt kunne få en reduksjon av døgnoppfølging på AFR ved at reinnleggelser pga sequele reduseres. Oppfølgingen skal sikre at følger av skade blir fanget opp og utredet samt at det gis forslag til evt. videre rehabilitering. Oppfølgingen er rettet mot pasienter som har følgetilstander etter skade: Vansker med å utføre praktiske handlinger Tretthet, begrenset utholdenhet Konsentrasjonsproblemer Didier Leys, MD; Philippe Lyrer, MD; Vincent Thijs, MD; Lars Thomassen, MD; Danilo Toni, MD; for the ESO Stroke Unit Certification Committee

19 Side 19 av 30 Redusert orienteringsevne Lyd- og lys-sensitivitet Lese-, skrive- eller språkproblemer Redusert tidsforståelse Nedsatt førlighet i arm/ben Forandringer på synet Faglig innhold: 1. Vurdering og utredning 2. Hjelp for pasient og pårørende til bedre å forstå og forholde seg til en ny livssituasjon 3. Bistand knyttet til arbeidslivet/hverdagen, samarbeid inn mot fastlege og NAV. 4. Hjelp til selvhjelp. Poliklinisk tilbud: I avdelingens lokaler, individuelt, i grupper, pasientens hjem, evt. kommunal avdeling, på arbeidsplass / utdanningsinstitusjon, fastlege og NAV. Følgende yrkesgrupper ønskes inkludert i et tverrfaglig ESD-team: Lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom og koordinator. Teamet samarbeider tett med utskrivende lege, slagsykepleier fra slagenhetene i Aust og Vest Agder og kommunehelsetjenesten. Henvisning: Utskrivende lege ved Slagenhet i Kristiansand og Arendal. Evtl: fastlege Oversikt over behandlingsforløpet: Behandlingsforløp 1: Poliklinikk 1 mnd etter utskriving fra slagenhet 2: Poliklinisk tverrfaglig kartlegging - individuell, 2 dager Tidspunkt Oppgave etter skade: 4. uke Vurdere videre behov for oppfølging evt. avslutning 5. uke Vurdere videre behov for oppfølging evt. avslutning Yrkesgrupper Lege, evt. tverrfaglig poliklinikk Sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og sosionom 3: Dagtilbud over 2-3 dager individuelt og i gruppe Påfølgende uker 6.-7.uke Vurdere videre behov for oppfølging evt. avslutning Sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og sosionom Estimert ressursbehov: Mellom 3 og 4 årsverk, fordelt på lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og koordinator. LTBI-tilbudet brukes som referanse for oppbygging av pasienttilbudet. Tilbudet organiseres i som en utvidet del

20 Side 20 av 30 av enhetens ambulante rehabiliteringsteam. Ressursinndekning bør være et samarbeid mellom AFR og nevrologisk avdeling Primærrehabilitering områdefunksjon Tilbudet retter seg mot pasienter fra Aust Agder og Vest Agder (= områdefunksjon) med behov for spesialiserte tverrfaglig tjenester etter - moderat traumatisk hjerneskade med betydelig funksjonsnedsettelse - annen hjerneskade - nevrologiske lidelser som encefalitter og myelitter - cerebrale svulster etter behandling og god prognose eller nytte av rehabiliteringsopphold for å få bedre livskvalitet For enkelte pasienter med lettere hjerneskade som ikke kan dra nytte av Raskere tilbake-tilbudet (LTBI) kan innleggelse på døgn være aktuelt pga mer omfattende rehabiliteringsbehov. Oppholdets mål og innhold er tverrfaglig spesialisert rehabilitering med vekt på kognitiv og motorisk funksjon, med mål om økt selvstendighet i dagliglivet. Det er tett tverrfaglig samarbeid rundt hver pasient, bestående av lege, sykepleier, hjelpepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, neuropsykolog og logoped. Pasienten blir kartlagt, etterfulgt av målrettet rehabilitering. Pasienten får mulighet til å utvikle mestringsstrategier for å leve best mulig med følger av skaden. Individuell rehabiliteringsplan blir opprettet, og er førende for de mål pasienten setter seg i sin rehabilitering. Avdelingen har tett oppfølging og samarbeid med pårørende og oppfølgende instanser. Aktuelle pasienter blir henvist til Ambulant rehabiliteringsteam. Varighet på opphold blir vurdert individuelt. Ved utreise vurderes behov for videre oppfølgende i spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppens vurdering: Videreføre tilbudet Primærrehabilitering ATBI flerområdefunksjon Tilbudet retter seg mot pasienter med behov for tverrfaglige, spesialiserte tjenester etter en alvorlig traumatisk hjerneskade (ATBI = Alvorlig Traumatic Brain Injury), som etter trafikkulykker eller slag mot hodet. Enheten har et særlig ansvar for pasienter med svært alvorlig traumatisk hjerneskade (Glasgow Coma Scale 8 eller mindre) fra fylkene Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder = flerområdefunksjon. Enheten samarbeider tett med traumesenteret/enhet for tidlig rehabilitering ved Oslo Universitetssykehus HF (OUS) og områdesykehus fra pasientens hjemfylke. Pasienter overflyttes fra OUS eller akuttavdelinger når de er medisinsk stabile 8. Arbeidsgruppens vurdering ift overføringskriterier: Saken ble gjennomgått med Agno Ødegård og Arnstein Tveiten i samarbeid med Rein Knoph og Lars-Otto Nome i mars Nevrologisk avdeling ser ikke behov for å endre de eksisterende kriteriene nå, men ønsker en revisjon ved samlokalisering. Følgen av dette er at AFR ikke innfører 8 Se vedlegg 2: Medisinske kriterier

21 Side 21 av 30 nye rutiner i forbindelse med intravenøs behandling. Saken må tas opp hvis samlokalisering ikke blir gjennomført. Mål for primærrehabiliteringsopphold: Bidra til økt funksjonsnivå, egenomsorg og muligheter for å leve et selvbestemt liv og utvikle mestringsstrategier for å leve med skaden. Vi legger vekt på et godt samarbeid med pårørende, tverrfaglig samarbeid, brukermedvirkning og samarbeid med oppfølgende instanser. Den første tiden skjermes pasienten for stimuli, for raskest mulig å komme ut av forvirringstilstanden som følger en koma. Det foretas en tverrfaglig kartlegging, etterfulgt av målrettet rehabilitering. Hele døgnet betraktes som behandling. Tverrfaglig team består av lege, sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, nevropsykolog, sosionom og logoped. Varighet på opphold: Avklares individuelt ut fra pasientens nytte av spesialisert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppens vurdering: Enheten bør fortsette å ha flerområdefunksjon for alvorlige traumatiske hodeskader. Kommunehelsetjenesten kan ta imot pasienten noe tidligere enn dagens praksis. - Avdelingen er i oppstarten i et faglig utviklingssamarbeid med Sunnaas og OUS ift å utvikle en felles behandlingslinje for pasientgruppen. Dette arbeidet blir ikke vurdert i rapporten. - SSHF og Sunnås vurderer å etablere behandlingslinje for pasienter med SAH og tumorer fra Rikshospitalet til SSHF/ENR og Sunnaas Barn med traumatiske hjerneskader i samarbeid med Barnesenteret Pasientvolum lavt. AFR følger opp pasienter ved overføring tilbake til SSHF i samarbeid med Barnsenteret og HABU. Ved alder 18 år blir pasienter overført fra HABU til AFR Vurderingsopphold Enheten tilbyr inntil to ukers vurderingsopphold etter sykdom eller skade for følgende diagnosegrupper: hjerneslag, hjerneskade, MS, Parkinson, Critical illness, spastiske tilstander. Det kartlegges og vurderes ressurser og begrensninger innen fysisk, kognitiv og sosial funksjon og hvordan dette påvirker aktivitet og deltakelse i samfunnet. Henvisningsrutiner: Henvisning fra fastlege eller spesialist der det kommer klart fram hva som skal kartlegges. AFR vurderer om pasient skal visiteres av Ambulant Rehabiliteringstjeneste (ART) for å konkretisere en bestilling til oppholdet. Mål: Hjelpe pasient videre i rehabiliteringsprosessen etter sykdom eller skade ved å avklare hvilke tiltak pasient (eventuelt i samarbeid med hjelpeapparatet) må arbeide videre med for å komme opp på et høyere funksjonsnivå. Det kan avklares om den enkelte pasient kan nyttiggjøre seg av mer målrettet rehabilitering i hjemkommune, eventuelt spesialisert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.

22 Side 22 av 30 Organisering: Kartlegging av tverrfaglig team som består av lege, sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped og sosionom. Ved behov kan andre fagpersoner delta i vurderingen. Det vurderes og gis råd om nødvendige tiltak som kan bedre funksjonsevnen og deltakelse i hjem, bolig, opplæring, yrkesdeltakelse og fritid. Oppstart på trening. Videre oppfølging: Epikrise til fastlege/henvisende lege, samt rapporter og rehabiliteringsplan som grunnlag for videre rehabilitering til pasientens behandlere i kommunehelsetjenesten. Epikrise, samt nødvendig dokumentasjon fra oppholdet kan etter pasientens samtykke sendes direkte til oppfølgende instanser som for eksempel NAV eller kommunale tjenester. Arbeidsgruppens vurdering: Tilbudet kan utvides for pasienter med kroniske nevrologiske progressive sykdommer som for eksempel MS og Parkinson. AFR har et fåtall av disse pasientene. Liten grad av henvisninger fra nevrologisk avdeling. Forslag til ny rutine for vurderingsopphold: Pasienter med et tydelig fall i funksjonsnivå kan henvises til AFR. Tiltak: Kartlegging og funksjonstrening. Varighet: inntil 2 uker Utvidet førerkortvurdering Oppfølging av pasienter som har vært til primærrehabilitering ved AFR: Per i dag ulike tilbud. Det arbeides med en samkjøring av tilbudene i medisinsk klinikk. Førerkortvurdering 2 dager, 3-6 mnd etter primærrehabilitering pasienter pasienter Kommentar: Et fåtall av vurderingene gjennomføres i forbindelse med primærrehabilitering. Omfang og struktur på oppfølging av førerkortpasienter vurderes ikke i rapporten. Dette blir ivaretatt av eget prosjekt oppnevnt av klinikksjef Medisinsk Klinikk. Ved samlokalisering på Eg kan evt. pasienthotell benyttes Ambulant Rehabiliteringstjeneste ART er et tverrfaglig sammensatt team bestående av ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleier. Teamet har tilknyttet lege. (5 årsverk). Tilbudet som arbeidsgruppen mener bør videreføres og utvides. Tilbudets betydning blir nærmere omtalt i kapittel Behandlingstilbud til pasienter med lettere traumatisk hjerneskade Denne pasientgruppen fikk tidligere tilbud om innleggelse på døgnbasis i ENR. Erfaring og forskning har vist at tilbudet bør gis som dagtilbud. Som et prosjekt i regi av Raskere tilbake har SSK i 2012 etablert et tverrfaglig gruppetilbud til pasienter med lettere hjerneskade fra 4-6 uker etter skadetidspunkt. Prosjektet drives av et tverrfaglig team bestående av lege, fysioterapeut, sykepleier og ergoterapeut.

23 Side 23 av 30 Forutsetningen for deltakelse er at personen er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt. Fokus i behandlingstilbudet er: Reduksjon av varighet på sykemelding. Reduksjon av omfanget av post commotio komplikasjoner. Bedre livstilfredshet og helserelatert livskvalitet. Større grad av deltakelse i samfunn, hjem og familie. Behandlingstilbudet består i: Poliklinikk hos lege. Pasienten henvises til poliklinisk undersøkelse hos lege ved ENR. Tverrfaglig kartlegging Pasienten kalles inn til 2 dagers tverrfaglig kartlegging, med varighet på 4 timer per dag. Det er individuelle samtaler, undersøkelser og testing hos ergoterapeut, sykepleier og fysioterapeut. Gruppetilbud Pasienten kalles inn til 4 dagers gruppetilbud med varighet på 4 timer per dag. Fokuset er på undervisning, ulike avspenningsmetoder og individuelt målarbeid. Temaer som belyses er: Hjernen og konsekvenser etter hjerneskade. Kroppsbevissthet, energi og oppmerksomhet. Fysisk aktivitet og hvile Struktur og planlegging Poliklinikk hos lege Pasienten kalles inn til poliklinisk undersøkelse hos lege ca. 1 år etter at skaden inntraff. Videre oppfølging. Dersom pasienten har behov for videre oppfølging vil han henvises videre til ART eller andre aktuelle instanser. Antall pasienter gjennomgått tilbudet i 2012 Antall pasienter: 31 pasienter har gjennomført hele behandlingsforløpet. Antall konsultasjoner: 182. Forventet aktivitet gjennom året: 2013 forventet aktivitet på pasienter. Avdelingen har valgt å inkludere studenter i behandlingstilbudet, da man ser at tilbudet kan hjelpe dem i hverdagen med utfordringer de møter som følge av hjerneskaden. Pasienttilbudet evalueres i Arbeidsgruppens vurdering: Tilbudet bør inkluderes i ordinær drift. (Ved overgang til ordinær drift i 2014 vil det forutsette 2 årsverk fordelt på lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut og koordinator). Ønskelig tilbud fra kommunens side fordi kommunene opplever at det er vanskelig å tilby en god faglig vurdering og oppfølging av denne gruppen.

24 Side 24 av Behandlingstilbud i senfase for personer med kognitive vansker etter ervervet hjerneskade Enheten tilbyr et behandlingstilbud for pasienter ca 1 ½ år etter en ervervet hjerneskade. Målgruppen er mennesker som har kognitive vansker som for eksempel problemer med konsentrasjon, hukommelse, planlegging, initiativ eller trøtthet. Pasienten må være i yrkesaktiv alder, være selvhjulpne og motiverte for, og evner (språklig, sosialt og psykisk), å arbeide med egne utfordringer i gruppe. Mål og tiltak: Den enkelte erkjenner og oppnår større forståelse for hvilke endringer hjerneskaden medfører. Mulighet til bearbeiding og utvikling gjennom individuell kartlegging og oppfølging, undervisning, erfaringsutveksling og oppgaver. Den enkelte aksepterer og mestrer i størst mulig grad sin livssituasjon og tar styring i eget liv. Bakgrunn for tilbudet: Mange pasienter med kognitive vansker etter hjerneskade erfarer at deres usynlige handikap er vanskelig å forstå for andre. Å leve med kognitive vansker kan få konsekvenser for selvfølelse, det kan påvirke familielivet, det sosiale og yrkeslivet. Behandlingstilbudet har som mål å bidra til økt mestring i hverdagen gjennom kunnskap og bevisstgjøring. En viktig del av tilbudet er at deltakerne får utveksle erfaringer med andre i lignende situasjon. Tilbudet omfatter: o Poliklinikk hos lege o Kartleggingssamtale ved ART (ambulant rehabiliterings team) i forkant av oppholdet o Døgnopphold i sengepost (et 2 ukers opphold, 5+4 dager) dette er en kortere oppfølging enn for eksempel Sunnaas som følge av at AFR har et ambulant rehabiliteringsteam o Individuelle samtaler med en i senfaseteamet o 2 dagers re-opphold ½ år etter 2-ukers oppholdet o Ambulant oppfølging ved behov o Pårørende samling Innhold i behandlingstilbudet: Undervisning og samtale/erfaringsutveksling om ulike tema som hjernen, konsekvenser av hjerneskade, konsentrasjon, hukommelse, psykiske reaksjoner, kommunikasjon, identitet, fysiske aktiviteter og avspenning. Pasienter jobber også med egne mål, og med bevisstgjøringsoppgaver ifht ulike tema. Det forventes at pasienter bidrar aktivt med spørsmål og egne erfaringer i gruppen. Gruppen består av 5-8 deltakere med ulike typer hjerneskade. Felles er at alle har en kognitive vansker. Senfaseteamet består av: Lege, ergoterapeut, fysioterapeut, nevropsykolog, psykiater, psykiatrisk sykepleier, sykepleier og sosionom. To fra teamet er gruppeledere gjennom oppfølgingen. Henvisning fra fastlege. AFR ved lege og gruppeledere fra senfaseteamet vil vurdere om dette er et hensiktsmessig behandlingstilbud for den enkelte pasient. Frekevens: Gjennomføres 2-3 ganger pr. år ut fra pasientgrunnlaget.

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Rehabilitering må prioriteres først ved utvikling og ressurstildeling innen helsetjenesten

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles Rapport arbeidsgruppe 8 strategiplan 2015-2017 - Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer for slagbehandling (ESO, 2013) for SSK med nødvendige tiltak (1/2) # Tema ESO stroke

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

SAK NR HABILITERING OG REHABILITERING ORGANISERING OG UTVIKLING AV TILBUD

SAK NR HABILITERING OG REHABILITERING ORGANISERING OG UTVIKLING AV TILBUD Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.12.17 SAK NR 099 2017 HABILITERING OG REHABILITERING ORGANISERING OG UTVIKLING AV TILBUD Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om organisering og utvikling av tilbud

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet Helse i utvikling, Oslo 1. nov 2012 Sigrunn Gjønnes, senorrådgiver, avd minoritetshelse og rehabilitering 06.11.2012 Tema for presentasjonen 1 HISTORIKK

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR

Detaljer

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER 17-18 Nordlandssykehuset REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER Utdanningsprogram innen rehabilitering og andre nevrologiske tilstander FORORD: Nye Nordlandssykehuset, Vesterålen ble ferdigstilt og tatt

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade Helse Bergen, Haukeland Universitetssjukehus, Barne- og ungdomsklinikken 0-15 år, unntak Habu 0-18 år Barne- og ungdomssjukehus 2022/23 aldersgrense somatikk 18 år HUS startet overføring av pasienter,

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak. Tor Åm Samhandlingsdirektør

Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak. Tor Åm Samhandlingsdirektør Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak Tor Åm Samhandlingsdirektør Tilsyn rehabiliteringstjenesten St. Olavs Hospital HF Avvik 1. St. Olavs Hospital har ikke system for å ha oversikt

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten»

«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» «Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» Lars Nysether Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering Medisinskfaglig rådgiver Regional Koordinerende enhet HSØ Overlege

Detaljer

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Direktøren Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Saksbehandler: Elisabeth M Larsen, Tove Beyer Saksnr.: 2013/279 Dato: 06.02.2013 Dokumenter i saken: Trykte dokumenter:

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold SiV HF og Nøtterøy kommune Reidar Kloster, nevrolog, behandlingslinjeansvarlig lege Gardermoen 27.10.2010 Hjerneslag fra hjem til hjem

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Rehabiliteringskonferansen 3.Februar 2016 Jon Jæger Gåsvatn Prosjektleder / Spesialrådgiver Samhandlingsavdelingen Bakgrunn 2005 Virksomhetsoverdragelse av rehabiliteringsenheten

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring

Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring Rehabiliteringskonferansen 12.10.15 Avdelingsleder Gro Aasland Avdeling

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Kartlegging av spesialiserte rehabiliteringstilbud i sykehusområdet

Kartlegging av spesialiserte rehabiliteringstilbud i sykehusområdet Sørlandet sykehus HF Kartlegging av spesialiserte rehabiliteringstilbud i sykehusområdet I HSØ sitt arbeid med å dimensjonere rehabiliteringstilbudet på område-, flerområde- og regionalt nivå, er hvert

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Prosjektstatus Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Møte i nettverk for forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse og velferdstjenester, Rogaland 7. September 2017 Bente Gunnarshaug

Detaljer

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Regional rehabiliteringskonferanse Helse Sør-Øst Lillestrøm 26. okt 2011 Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Vegard Vige kommuneoverlege 2 Hvordan ser det ut i rehabiliteringskommunen?

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar Prosjektet er organisert under Helsetorgmodellen, og er et samarbeid mellom kommunene Stord, Bømlo og Fitjar,

Detaljer

Fagutvalg somatisk rehabilitering OSS

Fagutvalg somatisk rehabilitering OSS Fagutvalg somatisk rehabilitering OSS Leder: Ellen Torgersen, Rådgiver HS direktørens stab Kristiansand kommune Sekretær: Anne Kari Thomassen, avdelingsleder AFR SSHF 14.06.2017 Presentert arbeidet på

Detaljer

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG HELSE NORD TRØNDELAG Tjenestavtale 2 INNHERRED SAMKOMMUNE o2 JULI 2012 ~ ' Levanger Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30.

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30. Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30. April 2015 Historikk Nøtterøy kommune og Sykehuset i Vestfold var sammen om å lage

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Rehabiliteringskjede for. Kristi Rørlien, teamleder/sykepleier Bergen kommune Siv Kruger Claussen, seksjonsleder RETH, Haukeland Universitets sykehus

Rehabiliteringskjede for. Kristi Rørlien, teamleder/sykepleier Bergen kommune Siv Kruger Claussen, seksjonsleder RETH, Haukeland Universitets sykehus Rehabiliteringskjede for brukere med hjerneslag Kristi Rørlien, teamleder/sykepleier Bergen kommune Siv Kruger Claussen, seksjonsleder RETH, Haukeland Universitets sykehus Agenda: Prosjekt Slagbehandlingskjeden-

Detaljer

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Vi skal fremme helse og livskvalitet Avdeling for rehabilitering Avd,sjef Koordinerende enhetsfunksjon

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN 1/24/2005

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN 1/24/2005 Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/00443-056 031 H &25 DRAMMEN 1/24/2005 REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BUDSJETTVEDTAK ØKONOMIPLAN

Detaljer

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER» KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER» Idedugnad «anskaffelse av rehabiliteringstjenester» 6. og 7. oktober 2016 OM KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER: Kastvollen Rehabiliteringssenter

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer