NyNæring ET BLAD FRA DET KONGELIGE SELSKAP FOR NORGES VEL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NyNæring ET BLAD FRA DET KONGELIGE SELSKAP FOR NORGES VEL"

Transkript

1 NyNæring ET BLAD FRA DET KONGELIGE SELSKAP FOR NORGES VEL kreativ galskap verdiskaping for lokale matprodusenter levanger har fremtiden foran seg protesterer mot nedleggelse Livskraftige lokalsamfunn Fra idé til suksess

2 Leder lars mork gundersen Samarbeid gir suksess «En god idé er en nødvendig start på et vel lykket entreprenørskap.» Bli med meg på en liten reise. En reise som reflekterer rundt entreprenørskap og livskraftige lokalsamfunn. Hvilke ressurser finnes der du bor, og hvordan kan du selv bidra til entreprenørskap og verdiskaping? For Norges Vel er livskraftige lokalsamfunn både visjon og inspirasjon for vårt arbeid gjennom 200 år. Det vil nok variere noe hva den enkelte legger i betegnelsen, men du nærmer deg kjernen ved å besvare tre spørsmål: Hva utgjør et lokalsamfunn? Hvilke ressurser gjør et lokalsamfunn l ivsk raf t i g? Hvilke ressurser finnes i ditt lokalsamfunn? Svarene er kanskje tilsynelatende enkle å gi, litt avhengig av hvilket detaljnivå du velger. Det du reelt sett har kartlagt gjennom å besvare spørsmålene, er en geografisk avgrenset ressursoversikt i overensstemmelse med din egen identitet. Svarene du ga på de tre spørsmålene kan også belyse to ting. Har du det du trenger i ditt lokalsamfunn for å videreutvikle en spennende idé? Hvilken rolle kan du selv ha som medspiller for andres gode ideer i ditt lokalsamfunn? Lars Mork Gundersen Administrerende direktør En god idé er en nødvendig start på et vellykket entreprenørskap. Mange ser imidlertid ut til å tenke at dette er suksessformelen i seg selv man får en fantastisk og revolusjonerende idé som ingen andre har. Den realiseres og vips så er suksessen der. All erfaring viser at dette ikke er riktig. Suksess er minst like avhengig av idéskaperens evne til å knytte til seg personer og miljøer med relevant kunnskap og kompetanse, og stå «løpet ut». I dette ligger hardt og ofte ensomt arbeid. Da er det godt å ha folk rundt seg som kan heie og dytte. Stine Åsland, som du kan lese om på side 13, er gründer av natur. Selv om hun står alene bak sin bedrift har hun hatt familien til å heie på seg, og godvilje og drahjelp fra ordføreren i kommunen. På side 9 kan du lese om Levanger kommune som feirer år i Store deler av lokalsamfunnet er engasjert i aktivitetene rundt feiringen, blant annet i oppsetningen av musikkteateret Raud Vinter. På Sortland har Nortura satt kroken på døren for slakteriet. Dette har fått mange av produsentene i området til å gå sammen om å etablere et samvirkebasert slakteri. Les mer om dette på side 11. Det finnes mange måter å bidra til livskraft i et lokalsamfunn, blant annet ved å legge til rette for samarbeid slik Geirmund Dvergsdal blant annet påpeker i sin kronikk på side 3. Dersom jeg skal holde meg innenfor Norges Vels virksomhet, så er natur- og kulturbasert næringsutvikling og samarbeidsløsninger i lokalsamfunn det vi kan, og det vi gjør. Jeg håper denne utgaven av Ny Næring kan gi deg inspirasjon. Vi hører gjerne fra deg! Norges Vel Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble stiftet i 1809, og er Norges eldste landsomfattende organ isasjon. Vi har hovedkontor på Hellerud gård i Skedsmo kommune, og lokalkontorer i Bergen og Levanger. Norges Vel har også kontorer i Kosovo, Makedonia og i Tanzania. H.M. Dronning Sonja er organisasjonens høye beskytter. Norges Vel jobber med fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Gjennom bærekraftige prosjekter bidrar vi til verdiskaping i lokalsamfunn. Vi mener at et velfungerende storsamfunn er avhengig av livskraftige lokalsamfunn. våre fagområder Mat, kultur og opplevelse Energi og miljø Entreprenørskap og virksomhetsorganisering Norges Vel tildeler også Medaljen for lang og tro tjeneste. 2

3 tema livskraftige lokalsamfunn Kreativ galskap eit must for lokal utvikling Den som intet våger, intet vinner. Eit lokalsamfunn med mange gründerara er eit ope lokalsamfunn. Det at det er rom for kreativ galskap er ein positiv verdi i seg sjølv. Det at nokon tør og får lov å utfordre rammene for eit lokalsamfunn, gjer at overlevingsevna til lokalsamfunnet blir styrka. Det å gi rom, fysisk, økonomisk og sosialt for samfunnsentreprenøren, være på jakt etter eldsjelene og pushe ho eller han som er ute etter å tene pengar på ein god idé, er alfa og omega for lokalsamfunn som vil overleve. Eg ser mange etablerarar og etableringar, men få entreprenørar og entreprenørskap. kva er særmerkt ved aktive lokalsamfunn? Utvikling som fører til levande lokalsamfunn der folk trivast og samstundes fører til fleire arbeidsplassar og busetjing, er mål for både politikarar, byråkratar, eldsjeler og folk flest. Diagnosen som blir stilt og medisinen som blir føreskreve, er mykje lik frå lokalsamfunn til lokalsamfunn og frå region til region. Men utfallet er forskjellig. Kva er det då som gjer at tilsynelatande like lokalsamfunn responderar ulikt på medisinen, og at nokre merkjer seg ut med større livskraft enn andre? Dette var utgangspunktet for mitt casestudie av to lokalsamfunn i Sogn og Fjordane som har utmerkt seg positivt med høg entreprenøriell aktivitet. Kva type ressursar er det slike samfunn har meir av enn andre innhold Postboks 115, 2026 Skjetten Tlf.: e-post: Ansvarlig redaktør: Lars Mork Gundersen Redaktør: Silvia Maria Suh I redaksjonen: Anne Tollerud og Stein Bjørnbekk Forsidebilde: Telemarksrøra AS Design og layout: Cox Oslo Trykk: Kampen Grafisk Opplag: kreativ galskap 3 verdiskaping for lokale matprodusenter 6 levanger har fremtiden foran seg 9 protesterer mot nedleggelse 10 vaffelerobreren 13 medlemssider 18 3

4 her er det plass til en vignett som gjer dei til meir livskraftige lokalsamfunn, og kva kjenneteiknar sentrale aktørar i slike samfunn? nettverk som sterke og svake band I mine to case i Sogn og Fjordane fann eg, som i dei fleste andre lokalsamfunn, nettverk av aktørar som har sterke langvarige relasjonar. Desse er viktige i den første fasen då grunnlaget og initiativet for ut viklingsprosessane blir lagde. Personar som har samarbeidd på ulike andre arenaer gjennom lang tid, samlar energien sin og rettar den inn mot forsøket på å få noko til å skje. Vi kjenner vel alle til lokalsamfunn der det meste som skjer, skjer gjennom relasjonar og nettverk som har eksistert i lang tid. Dei same personane er ofte involvert, og dei pregar difor mykje av den lokale utviklinga. Det er ikkje noko gale i dette, men faren er tilstades for at slike nettverk kan bli lukka og innoverskuande. Difor er det viktig at slike sterke nettverk samstundes opprettar relasjonar utover til eksterne nettverk for å hente nye impulsar og res sursar, og gjerne invitere inn nye aktørar. At nye aktørar slepp lett inn i nettverket, sjølv om det har mange «innfødde» og «inngrodde» betyr at nettverket er sterkt og lokalt, men ikkje lukka og ekskluderande. ein for alle alle for ein Å stille opp for kvar andre på same tid som ein er konkurrentar, kan vere ein vanskeleg balansegang. Dette er likevel eit av suksesskritera eg fann i mitt studie av entreprenøriell aktivitet i utvikling av lokalsamfunn. Deling av kunnskap, samarbeid om marknadsføring og formidling av kundar er faktorar som har bidrege til suksessen. Fellesskap skapt gjennom nettverk, har resultert i ei felles oppfatning av at både samarbeid og konkurranse må til for å lukkast. opne for nye impulsar Verdien av å ha kontaktar ut til eksterne miljø nasjonalt og internasjonalt, har vore 4

5 tema livskraftige lokalsamfunn «Entreprenørskap handlar om å sjå inn i framtida og finne område der det er mogleg å sjå innovasjon og utvikling.» avgjerande i mange av dei prosjekta som deltok i mitt studie. Sjølv om dette ikkje kan gje grunnlag for generalisering, er likevel mitt inntrykk at i det globaliserte samfunnet vi alle er ein del av, er dette ein viktig føresetnad også for utvikling av levedyktige lokalsamfunn. Å vere open for nye impulsar og idear som kan utnyttast i ein lokal samanheng, er viktig for den entreprenørielle kapasiteten. Kunnskap må også tolkast, då er kulturforståing og aksept for andre kulturelle strukturar viktig for kunnskapsforståinga. Utvida kulturell forståing kjem gjennom aktiv deltaking, men også gjennom ytre påverknad. Lokalsamfunn med tradisjon for tilflyt av nytt tankegods, har mykje å seie for utviklinga av eit samfunn med stor takhøgd og aksept for nye idear. Eit anna perspektiv, er den positive på verkinga dette har i identiteskapande prosessar og påverknad på den yngre generasjonen. å skape den nye bygderytmen Kjende trekk frå mange periferisamfunn er sentralisering og nedlegging av infrastruktur, nedgong i folketal, lite nyskaping i form av nye arbeidsplassar og kanskje ei litt «døsig» og tilbakelent innstilling. Folk bur der fordi dei alltid har gjort det, lag og organisasjonar er det same som når folketalet var langt høgare, gamle konfliktar og motsetningar er «grodde» og godt forankra og blir sjeldan utfordra. I slike samfunn må det gjerne skje noko dramatisk eller uventa for at «bygderytmen» skal bli forstyrra. Gjerne av eksterne aktørar som kjem og truar det bygda oppfattar som eksistensgrunnlaget sitt, eller andre «dramatiske» hendingar som innflyttarar, asylmottak, tvist med nabobygda etc. Å bygge alliansar med eksisterande og nye organisasjonar, invitere til samarbeid for å utvikle forståing for ulike kulturar er ein fornuftig strategi for å auke den lokale handlingskrafta. Ei gjensidig forståing for «good for business good for community» er faktisk nødvendig for å styrke lokalsamfunna sin handlingskompetanse. kulturkollisjon mellom entreprenøren og tiltaksapparatet Livskraftige lokalsamfunn er avhengige av kreative og uredde enkeltindivid. Dei ekte entreprenørane har vid systemkunnskap og omfattande nettverk. Du finn dei sjeldan på etablerarkurs, og dei ligg som oftast langt føre det offentlege rettleiingsapparatet i å sjå mulegheitene i nye idear, produkt og tenester. Dei kan rett og slett vere ei stor utfordring for systemet der rammene ligg rimeleg fast for kva som er mogleg og ikkje mogleg. Men vi treng dei meir enn nokon gong, og lokalsamfunna er heilt avhengig av den kreative krafta dei innehar. I eit framtidsbilde vil det meste vere usikkert, faktorar som påverkar er berre i liten grad gjenstand for kontroll. Entreprenøren er handlingsorientert, han vil satse på «store steg» framfor systematisk stein på stein strategi. Paradokset er at kreativitet og individualisme er basale eigenskapar ved entreprenøren på den eine sida, samstundes som tilgang til størst mogleg kunnskapsbreidde på den andre sida ser ut til å vere avgjerande variablar for vekst og utvikling av lokalsamfunn. Entreprenørskap handlar om å sjå inn i framtida og finne område der det er mogleg å sjå innovasjon og utvikling. Slike evner er ulikt fordelt, men dei som innehar dei bør få høve til å utvikle dei og ikkje bli påtvinga eit konserverande handlingsmønster. «Livskraftige lokalsamfunn er avhengige av kreative og uredde enkeltindivid.» to viktige faktorar Entreprenørielle idear kan ofte virke urealistiske for andre enn entreprenøren. Avstanden mellom evna entreprenøren har til å sjå framover og sjå ideen som ferdig produkt, kan vere stor i høve til den som skal vurdere ideen på vegne av tiltaksapparatet og eit «instrumentelt» regeleverk. Kreativitet og struktur ser sjeldan ut til å vere kopla i same «sentral». Den kreative entreprenøren har i mindre grad anlegg for skjema og papir, difor finn vi få entreprenørar på etableringseller bedrifts utviklingskurs. Å kjenne til entreprenøren sin måte å tenkje og handle på, er avgjerande for å identifisere og bevare flest mogleg av dei. Utvikling er endring, og i mitt bilde handla det om positiv utvikling av lokalsamfunn. Utvikling av lokalsamfunn har ingen fasit. Dynamiske lokalsamfunn føreset tillit mellom aktørane. Tillit blir utvikla over tid og kan ikkje planleggast. Grunnlaget for tillit blir skapt gjennom å forstå meir av andre sin kultur og kunnskapsbase. Med auka kunnskap kjem auka forståing og vilje til å kompromisse. Difor er møteplassar der relevante og representative aktørar kan møtast viktige. Å unne kvar andre suksessar og vise merksemd også når det går godt, er med å legge grunnlaget for det opne og kreative samfunnet som må til for å skape den nye bygde rytmen. tekst og foto: geirmund dvergsdal Geirmund Dvergsdal er førstekonsulent hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Kronikken tek utgangspunkt i master - oppgåve ved Høgskulen i Volda i Samfunnsplanlegging og leiing: Lokalsamfunns utvikling frå dugnad til business? 5

6 tema livskraftige lokalsamfunn Verdiskaping for lokale matprodusenter Kobling mellom lokal mat og opplevelser kan gi store ringvirknin ger for lokal og regional næringsutvikling. Denne sommeren har Norges Vel utviklet og testet et konsept for lokalmat i sammenheng med familiefore stillingen Stubbefolkets Sommerteater 2010 på Tangen ved Strømsfoss sluser i Østfold. 6

7 Målet er på sikt å kunne utvikle lisensprodukter for lønnsom omsetning gjennom lisens- og samarbeidsavtaler mellom Fantasi-Fabrikken og produsentene, sier seniorrådgiver Carl Fredrik Pedersen. (Bilde t.v.) Her foran Stubbemors krambod sammen med Ann-Kristin Andreassen, Lill-Ann Gundersen, Trine Ulsrød og Anne Grete Stabekk. «I samarbeid med Fantasi-Fabrikken har Norges Vel og lokale matprodusenter i Østfold vært med på å utvikle produkter og egen meny til forestillingene.» Erfaringene fra i sommer er gjennomgått og pilotprosjektet for Stubbefolkmat er evaluert. Deltakerne er enige om at det er verdt å satse videre på dette konseptet. For å lykkes er det imidlertid nødvendig med tilpasning og ytterligere utvikling av produktene, sier seniorrådgiver i Norges Vel Carl Fredrik Pedersen fornøyd. I samarbeid med Fantasi-Fabrikken har Norges Vel og lokale matprodusenter i Østfold vært med på å utvikle produkter og egen meny til forestillingene. Konseptet er et ledd i satsingen på reiseliv og opplevelse i området, og målet er å oppnå verdiskaping for lokale produsenter. lokale produsenter og reisemål Oppdragsgiver for pilotprosjektet er Fylkesmannens landbruksavdeling i Østfold som lenge har arbeidet med å fremme utvikling av gode produkter med basis i landbruket og utvikling av grønt reiseliv, gjennom initiativ som blant annet Regional Matkultur, Ille Gøy, og Med Kurs for Østfold. Et samarbeid med Fantasi-Fabrikken om utvikling av et Stubbefolkmarked som selger Stubbefolkmat var derfor naturlig. Østfold settes på kartet med Stubbefolket og Stubbefolkmat. Vi har brukt ressurser fra skog, jakt og fiske og byr på annen mat enn andre festivaler. I tillegg ville vi bevisstgjøre barn og voksne på sunn og naturlig mat, sier Ann-Kristin Andreassen. Hun er ildsjel bak prosjektet og prosjektleder hos Fylkesmannen i Østfold. Gjennom Stubbefolket og den lille traktoren Gråtass bidrar Fantasi-Fabrikken til underholdning som gir barn og voksne kunnskap om naturlig og sunn mat. sunn og naturlig lokalmat Norges Vel har lang erfaring fra lignende matarrangementer, og her kobles mat med andre typer opplevelser. På noen få måneder fra april til juni organiserte rådgiverne fra Norges Vel et nettverk av 15 store og små lokale produsenter og utarbeidet et felles totalkonsept for Stubbematen i tråd med Fantasi-Fabrikkens konsept for Stubbefolket. Stubbefolket er et naturfolk og de spiser naturligvis sunn og god mat fra lokale leverandører. Stubbematen består av sunne og naturlige produkter fra lokale leverandører. Det er benyttet naturlige søtningsmidler som granskuddsirup, som drikke får barna jorbærmost i stedet for brus, og gjeddekakene er selvfølgelig laget av lokal fisk som serveres i grove hamburger brød laget av økologisk mel, sier Carl Fredrik Pedersen i Norges Vel. på vei til bærekraftig drift Serveringsboden «Den stolte stubbe» gikk svært bra med spennende retter som Stubbefars gjeddeburger, Vandres Hjorteburger og Lille Barks Stubbepølse. Jane Fosser (Lysthuset i Ørje) som drev serveringsboden har fått flere cateringoppdrag i nærområdet som direkte følge av Stubbefolket, sier Pedersen. I Stubbemors krambod kunne gjestene kjøpe en rekke forskjellige spiselige produkter, men utvalget var for bredt til å oppnå lønnsomhet. Trine Ulsrød (Vestre Bøen gård og Bakstearven) som drev Stubbemors krambod kunne derfor vært fristet til å gi seg. Produkter som kan konsumeres på stedet eller på vei hjem, er de som har hatt størst salgsmessig suksess. Reduksjon av antall produkter og foredling av disse vil kunne gi bærekraftig drift av en slik salgsbod i fortsettelsen, sier Pedersen. Målet er på sikt å kunne utvikle lisensprodukter for lønnsom omsetning gjennom lisens- og samarbeidsavtaler mellom Fantasi-Fabrikken AS og produsentene, sier seniorrådgiver Carl Fredrik Pedersen, og nevner Gråtassbrødet som et vellykket eksempel på et tidligere konsept fra Fantasi-Fabrikken. organisering er alfa og omega Pedersen ser et stort potensial i Stubbefolket som reiselivsattraksjon, og Stubbefolkmat som også kan lages og selges andre steder i området og dermed oppnå større ringvirkninger. Prosjektet har lykkes meget bra med å få på plass leverandører, produkter, drivere og infrastruktur slik at mat kunne selges på området. Men i ettertid er det lett å se at en bedre samkjørt planlegging og bedre dialog mellom aktørene, kunne gitt et mer helhetlig produkt i forbindelse med markedet, både gjennom flere utsalg og flere aktiviteter. En slik organisering lå ikke i mandatet vårt, sier Pedersen, som kun har hatt med matkonseptet å gjøre. For å sikre målrettet arbeid og koordinering av alle elementer anbefaler vi derfor at videre utvikling av matkonsept og opplevelses/reiselivs relaterte aktiviteter og tjenester håndteres av en prosjektleder med ansvar for mat og marked som en helhet, avslutter Pedersen. tekst og foto: anne tollerud 7

8 tema livskraftige lokalsamfunn Stubbemors krambod fikk skryt for utvalg og priser, men Stubbemor i Trine Ulsrøds skikkelse kommer til å stramme opp utvalget for å sikre lønnsomheten for neste sesong. Sunn mat fra barne-tv til butikk Stubbefolket er underholdning som gir kunnskap om naturlig mat. Fantasi-Fabrikken som står bak Stubbefolket, har også skapt den populære serien med den lille traktoren Gråtass. Gråtass har resultert i en rekke lisensprodukter som selges i butikk, blant annet har Gråtassbrødet blitt en suksess som selges i dagligvarebutikkene. I sommer gikk Stubbefolket som familie teater i Østfold, og deretter som barne-tv i august. Det er meningen at stubbe landsbyen og folket med de grønne luene skal bli en fast attraksjon, og at de sunne matproduktene som tas frem oppnår lønnsom omsetning i matbutikker rundt om i landet. Vi skaper et helhetlig norsk alternativ innen underholdning for barnefamilier. Sammen med Fylkesmannen i Østfold ønsker vi gjennom dette prosjektet å bidra med kunnskap om tradisjoner og bruk av råvarer fra naturen. I dag er det mange voksne og barn som ikke vet hva de kan spise fra naturen, sier Anne Thowsen i Fantasi-Fabrikken. tekst og foto: anne tollerud 8

9 tema livskraftige lokalsamfunn Levanger har fremtiden foran seg Kultursjef I 2011 kan Levanger by og kommune feire år. Kultursjef Odd Håpnes tror at jubileumsåret vil være med på å forsterke inntrykket av Levanger som en livskraftig kommune. Odd Håpnes tror at feiringen av Levanger år vil være med på å forsterke inntrykket av Levanger som en livskraftig kommune. Kultursjef Odd Håpnes beskriver Levanger som følger: «Et sted med et stort potensial for gode opplevelser og næringsutvikling og som landbrukskommune i tilknytning til matproduksjon». Da er det kanskje ikke så rart at han trives som kultursjef, særlig nå som feiringen av Levanger år står på trappene. Det er veldig fint og interessant fordi mange av de kvaliteter vi har her i Levanger forsterkes og blir tydeliggjort gjennom I tillegg skal vi gjennomføre en del større arrangementer som gjør at vi får en flott feiring, sier Håpnes. ivareta de gode kvalitetene i samfunnet En av bærebjelkene i Levanger år er en nyoppsetning av musikkteateret Raud Vinter av Torvald Sund. Oppsetningen er et godt eksempel på hvordan man kombinerer lokalt engasjement, kultur og næringsliv, historikk og stolthet. Det vil være 120 mennesker på scenen i tillegg til et stort kor og en stab rundt produksjonen. Stykket foregår på Levanger torg, og byen blir dermed en del av scenen og scenografien. Dette gir også økt næringsvirksomhet for hotell og serveringssteder og annen næring, sier Håpnes. Raud Vinter baserer seg på Levangeroppgjøret i 1851 og handler om arbeidsfolk som på grunn av fattigdom gjør opprør mot embetsverket. Opprøret var en del av innledningen til det moderne og demokratiske Norge, og det minner oss om at vi må ivareta de gode kvalitetene i samfunnet, sier Håpnes, som understreker at resultatet må bli bra. Det satses på kvalitet i alle ledd. Levanger kommune samarbeider med Norges Vel om prosjektledelsen og bruker kompetanse gjennom to personer som har jobbet med større arrangementer og er vant til samarbeid mellom det offentlige og næringsliv. ingen livskraft uten gode kulturtilbud Håpnes er ikke i tvil om at det finnes godt med livskraft i Levanger. Livskraft er virksomhet som binder innbyggerne sammen. Det kan være ulike arrangementer, tilgang på kortreist mat, og gjerne et næringsliv som gir arbeid til folk, sier han. Levanger er også rikt på lokalt engasjement En nyoppsetning av musikkteateret Raud Vinter er en av bærebjelkene i jubileumsfeiringen, og er et godt eksempel på hvordan man kombinerer lokalt engasjement, kultur og næringsliv, historikk og stolthet. Her fra felles oppvarming under prøvene ved førstgangsoppsetningen i

10 tema livskraftige lokalsamfunn med mange lag og foreninger. Det er mange som ser dette i sammenheng med livskraft sammen med kulturtilbud, næring og skole, sier Håpnes. Han mener også at mindre kommuner og byer kan hente inspirasjon fra mer urbane deler av Norge. Et livskraftig lokalsamfunn må legge til rette for toleranse og nyskaping. Dette er nok en styrke i de mer urbane delene av landet der man er vant til flere miljøer, ulike hudfarger og klesdrakter. satser på barn og unge Håpnes mener det er viktig å satse på barn og unge. Det er ytterst viktig fordi det gir barn, for eksempel gjennom kulturskolen, anledning til å utvikle sine evner, bidrar til fysisk aktivitet og kunnskap om verden, sier han. Med god barnehagedekning over hele landet er det nå tilgang på arbeid og gode kulturtilbud som blir trukket frem som de viktigste kriteriene for bolyst, og noen setter kulturtilbud aller først. Vi har sett eksempler på byer og lokalsamfunn som tiltrekker seg familier fordi det finnes et godt kulturtilbud på stedet, men som reiser til en annen kommune for å gå på jobb, forteller Håpnes. bedrifter må bidra Han synes det er på sin plass at store bedrifter tar et større samfunnsansvar når de etablerer seg på mindre plasser. For eksempel ved å være med på å bygge skole, svømmehall eller kulturhus. Her har vi litt å gå på i Norge, mener Håpnes. Han er særlig glad for utviklingen med at til og med små kommuner bygger store kulturhus. Man ønsker å skape et sted der ulike generasjoner kan møtes, oppleve noe og lære noe, sier Håpnes, som tror at feiringen av Levanger år vil bidra til økt stolthet for ung og gammel i kommunen. En spesiell begivenhet som dette setter fokus på alt det bra vi har i kommunen og fungerer nesten som en vekker. Det bringer også kunnskap om Levanger, og man kan oppleve byen og kommunen på en ny måte, avslutter Håpnes. tekst: silvia maria suh foto: levanger kommune Protesterer mot Nedleggelsen av Norturaslakteriet på Sortland har møtt sterk motstand blant produsentene i regionen. Vi mister alle tilknytningspunkter rundt oss og det blir ingenting igjen av kontaktflaten som gjør det greit å drive gård der vi bor, sier sauebonden Knut Ivar Finjord. Da vedtaket om nedleggelse kom tok det ikke lang tid før det blant produsentene ble tatt initiativ til et møte. På møtet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på muligheter for videre drift av slakteriet. Ambisjonen da arbeidsgruppen ble nedsatt var at vi innen februar 2010 skulle ha startet et selskap i form av et samvirke. Det ble holdt stiftelsesmøte den 20. februar, forteller Knut Ivar Finjord. Han er, sammen med saue- og hønsebonde Tor Jensen aktiv i arbeidsgruppen. På stiftelsesmøtet var det over 60 produsenter som tegnet andeler i selskapet, sier Tor Jensen. konkurrere med nortura Sortland kommune er nå i forhandlinger med Nortura om å kjøpe anlegget. Dersom dette skjer ønsker produsentene å ta over 10

11 tema livskraftige lokalsamfunn Dette er saken: Nortura vedtok høsten 2009 å legge ned slakteri drift på anlegg på Sortland med virkning fra sommeren 2010 Blant produsentene i regionen er det stor frustrasjon over vedtaket. Produsentene mister en viktig kontakt flate, samt at dyrene vil utsettes for en mye lengre transport En arbeidsgruppe nedsatt av produsentene vil se på muligheter for videre drift av et samvirke basert slakteri på Sortland etter at Nortura har trukket seg ut. Arbeidsgruppen mottar rådgivning fra Norges Vel nedleggelse Sauebøndene Knut Ivar Finjord (t.h) og Tor Jensen ønsker å overta fabrikkanlegget til Nortura for å drive et samvirkebasert slakteri. driften i form av et samvirkebasert slakteri. Vi satser på å starte med antall ansatte på 10 årsverk og få etablert produksjon og foredling og etter hvert nærme oss 20 årsverk, sier Finjord. uenig i politikk For at landbruket i Norge skal kunne overleve kan vi ikke ha en politikk som kun tenker profitt, sier Jensen. Situasjonen er todelt, på den ene siden har vi mistet tillit til Nortura. I tillegg mister vi alle tilknytningspunkter rundt oss, samt det kollegiale. På Sortland er Nortura og Felleskjøpet i samme bygg, forklarer Finjord. lang dags ferd mot natt Med nedleggelsen av slakteriet må dyrene i stedet fraktes til slakteriet i Målselv i Bardufoss. Dette fører til at transporttiden for slaktedyr vil øke kraftig og ligger tett opptil Mattilsynets regler for maksimal transporttid. For å veie opp mot dette vil Nortura tilby produsentene samkjøring av dyrene. Jeg er ikke fornøyd med tilbud om samkjøring. Fra jeg laster mine dyr hjemme hos meg og frakter de til stedet der Nortura vil ha oppsamling vil det ta tre timer før dyrene i det hele tatt har forlatt Sortland. Jeg vil derfor ikke fortsette med å levere til Nortura, sier Finjord. trenger kapital Det eneste som i første omgang kan begrense samvirket er tilgangen til kapital. Jeg håper vi bønder klarer å skaffe nok, sier Finjord. Per i dag har samvirket støtte fra rundt 100 leverandører, men Finjord og Jensen er sikre på at dette vil komme opp i 200 med en gang driften er i gang. Vi har satt oss en deadline i Dersom vi ikke har kommet i gang med drift innen da får alle igjen 90 prosent av innebetalt andelskapital, forteller Finjord. Å sørge for fremdrift er krevende og tar tid, men Finjord og Jensen lar seg ikke stanse. Når jeg er engasjert teller verken tid eller penger, avslutter Jensen. tekst: silvia maria suh foto: silvia maria suh og sortland kommune 11

12 tema livskraftige lokalsamfunn Tre om nedleggelsen bjørn antonsen (57) Arbeidsleder henge hall og fryseri, ansatt gjennom 30 år Om nedleggelsen: Jeg synes det er trist at de er nødt til å legge ned her. Det jeg kommer til å savne mest er arbeidsmiljøet og kolleger. Om veien videre: Jeg har gått på datakortkurs, men er usikker på hva jeg skal gjøre nå. Mulig jeg blir i Nortura. Det er heller ikke lenge igjen til jeg kan gå av med AFP. sigrunn davidsen (57) Sagarbeider hengehall og fryseri, ansatt gjennom 25 år Hoved fokus er å motivere og backe opp, og sørge for at flest mulig kommer seg over i ny jobb, sier fabrikksjef Sigurd Jacobsen om nedleg gelsen av Norturaslakteriet på Sortland. Om nedleggelsen: Jeg synes det er trasig at det legges ned, og har vanskelig med å forstå at det er grunnlag for det. Jeg vil først og fremt savne folkene man har jobbet i lag med, og det gode arbeidsmiljøet. Vi har jobbet sammen i mange år. Om veien videre: Jeg har tatt datakurs, og skal muligens gå et kurs til med noe annet. Veien videre er veldig usikker, jeg har søkt på kurs til barne- og ungdomsarbeider, men vil ikke bestemme meg riktig ennå. Jeg ser det ikke som skummelt å begynne på nytt, er bare usikker på hva jeg vil gjøre. dagfinn jakobsen (55 år) Slakter og kjøttskjærer, ansatt gjenn om 30 år Folk på slakteriet er ettertraktet arbeidskraft Sigurd Jacobsen er fabrikksjef på slakteriet. Jacobsen er komfortabel med måten de ansatte er ivaretatt på. Hovedfokus er å motivere og backe opp, og sørge for at flest mulig kommer seg over i ny jobb, sier han. Om nedleggelsen: Jeg kommer til å savne og jobbe her, gode kompiser, gode kolleger. Om veien videre: Jeg er ikke sikker på veien videre og har ikke noen plan foreløpig. Jeg synes jeg må gjøre meg ferdig med denne boken først. Jeg har tatt et sikkerhetskurs på havet, og er tidligere sjømann, så eventuelt er det dette jeg har å falle tilbake på. Jacobsen er selv en av de som skal over i ny jobb etter å ha vært fabrikksjef på slakteriet siden Det som er sårest er å miste nærheten til kollegene. Mange har allerede tatt ulike typer kurs, og i tillegg er det noen som har fått tilbud om jobb ved slakteriet i Målselv, forteller han. Slakteriet på Sortland hadde frem mot nedleggelsen 33 ansatte. Nortura begrunner nedleggelsen med betydelig overkapasitet på slakting. Det har vært lite støy rundt nedleggelsen. Alle ansatte har hatt en omstillingstid på minimum seks måneder med mulighet for å ta kurs eller omskolere seg for inntil kroner. De kan også praktisere ved en annen bedrift eller velge sluttpakke. I tillegg kommer etterlønn, sier Jacobsen. 12

13 Portrettet Stine Åsland Vaffelerobreren Med en enkel filosofi om at alle liker vafler og vaffelfabrikken Telemarks røa AS, vant Stine Åsland (28 år) gründerprisen Start knappen for Stine Åsland er opprinnelig fra Kragerø, har bodd i Costa Rica, vært mye i Afrika og Mellom- Amerika, bor nå i Oslo og Åsgårdstrand og har vaffelfabrikk i Stokke i Vestfold. Rotløs? Overhodet ikke. Jeg tror kanskje det har vært med på å gi meg et større perspektiv på ting, særlig i møte med andre mennesker og dette med å ha respekt for ulikheter, noe jeg føler at jeg har, sier Åsland. har gått livets skole Å være rastløs er nok noe hun kjenner bedre til. Å sitte på skolebenken var ikke veien å gå. I stedet jobbet Åsland på en bensinstasjon på Ullern i Oslo, og tok over driften som 21-åring. Uoffisielle kilder vil ha det til at hun var landets yngste, kvinnelige bensinstasjonsforhandler. Det var en bratt læringskurve, og jeg har gått livets skole og gjort alle de feil man kan gjøre. Men jeg er av den typen som synes at den som gir seg er en dritt! Jeg gir aldri opp, understreker Åsland. Noe riktig må hun tross alt ha gjort, for Åsland gikk ikke konkurs. Hun solgte vafler for kr i året. Jeg så andre rundt meg forsøke dette, og skjønte ikke hvorfor de ikke fikk det til. Etter hvert så jeg jo hva de gjorde galt, men hva det var vil jeg ikke si bort. skreddersyr konsepter Bensinstasjonen ble etter hvert solgt. Å gå tilbake til skolebenken var ikke noe alternativ. Åsland satset friskt på noe så traust som vafler. Vafler er jo i utgangspunktet et ganske traust produkt, men det er så mye man kan gjøre. Det er viktig med tradisjonelle verdier, selv om jeg kanskje ikke er så tradisjonell av meg, og aller helst vil gjøre ting litt mer sprekt. Jeg har tro på at Ola Nordmann tør å være litt mer vågal, at han ikke er så 13

14 Portrettet Stine Åsland «Den eneste grunnen til at verden spiser belgiske vafler er fordi de ikke har smakt vafler fra Telemarksrøra.» traust likevel, sier hun. Resultatet ble Telemarksrøra AS som ble etablert i februar 2008 og som skreddersyr vaffelkonsepter til ulike kunder og kjeder, blant annet Shell og 7-eleven og til festivaler og storkjøkken. Det er stor forskjell på kundene og kjedene som alle har en egen identitet. Det handler om å forstå hvor man er, hvem som er kunder og hva man skal tilby, mener Åsland. Med en oppvekst preget av oppskrifter og hele familien samlet på kjøkkenet, ut vikler Åsland stort sett vaffeloppskriftene selv. Råvaresammensetningen er viktig og jeg bruker kun rene råvarer og naturlige ingredienser. Det tror jeg på, sier hun. Åsland har også fått til et samarbeid med Bama og Hennig-Olsen Is lokalt om produktutviklingen. Jeg brenner for det jeg gjør og har aldri tvilt på at Telemarksrøra ville få suksess. Jeg er dessuten en veldig heldig person som treffer de riktige menneskene ofte helt tilfeldig. Jeg har også lyst til å si takk til ordføreren i Stokke som har gitt meg støtte hele veien og som var til stede på åpningen. skill klinten fra hveten Det hele kan rett og slett virke som en solskinnshistorie, men Åsland avviser at det kun har vært enkelt. Jeg har et veldig godt samarbeid med Innovasjon Norge. Dette er mer enn en pengesekk. De sitter også på mye kompetanse og erfaring. NAV derimot, fungerer ikke. Jeg opplevde å ikke bli hørt, og ble stadig sendt til nye saksbehandlere, forteller hun. Åsland lærte raskt å skille mellom relevant og ikke relevant informasjon om gründerskap. Man må selv være flink til å skille klinten fra hveten man må selv vite hva man trenger av informasjon, og plukke ut det som er viktig, påpeker hun. vær unik Den 5. mai 2010 ble Stine Åsland tildelt Startknappen, magasinet HENNEs pris til unge, kvinnelige gründere bak selskaper med livets rett. I juryens begrunnelse står det blant annet: «Få tenker over at noe så enkelt som vafler kan generere penger. Hun har vist teft og har utviklet en sterk og original forretningsidé.». Ikke bare har Åsland tatt tak i en ganske enkel idé, hun har også brukt et produkt som er kjent og kjært for de aller fleste i Norges land. Det er mange eksisterende produkter man kan ta tak i, men man må finne sin egen nisje. Konkurranse er sunt, og dersom man rendyrker sin egen forretningsidé er forutsetningen for å lykkes god. Jeg anbefaler ikke kun nye produkter. Man kan også finne på nye ting innenfor noe som allerede eksisterer, men det gjelder å finne det som gjør deg unik, sier Åsland. Tildelingen av Startknappen har hjulpet Åsland til å bli tydeligere. For meg personlig får jeg en anledning til å snakke med andre gründere og til å hjelpe de. Jeg tror på entreprenørskap, gründere og mennesker, og da er det fint at jeg får være med å mene noe som kan ha innvirkning på andre. Man blir jo stolt! Når man sitter og lager vaffelrøre hele dagen så er det motiverende at noen ser deg. Det å være gründer er en livsstil, og er ikke for hvem som helst. Det er ikke en jobb, men en del av deg og det kan være ensomt, påpeker Åsland. Hun mener det bør være lettere å få hjelp og råd i den ofte kritiske vekst- og driftsfasen. Det finnes masse starthjelp for gründere i etableringsfasen, men når år to og tre kommer, og det kanskje begynner å skjære seg, det er da man virkelig trenger noen. verden + vafler = sant Telemarksrøra AS har tatt store investeringer de første driftsårene, og kalkulerer med positive driftsresultater i I og med at målet om å bli landsdekkende ble nådd fire måneder etter åpning, går Åsland med en drøm om å legge verden for sine føtter med norske vafler. Jeg pleier å si at den eneste grunnen til at verden spiser belgiske vafler er fordi de ikke har smakt vafler fra Telemarksrøra. Jeg vil fortsette å rendyrke slik at jeg blir stor og sterk, og satse på å gi kundene den servicen de skal ha. Det er bare når man ivaretar kunden at man kan vokse. Ellers blir vel veien til mens man går. tekst: silvia maria suh foto: telemarksrøra as Om startknappen: Startknappen ble delt ut for første gang i 2007 og er magasinet HENNEs pris til unge, kvinnelige gründere bak selskaper med livets rett. Prisen ble den 5. mai 2010 tildelt Stine Åsland for forretningskonseptet «Alle liker vafler» og bedriften Telemarksrøra AS. Juryens begrunnelse: «Stine Åsland har med Telemarksrøra AS skapt et foretak tuftet på en unik idé til rett tid. Med den enkle filosofien om at alle liker vafler har hun kommet seg raskt inn på kiosk, bensinstasjon og servicemarkedet. Gjennom tidligere arbeidserfaring så hun at det kunne være penger å tjene i dette markedet. Få tenker over at noe så enkelt som vafler kan generere penger. Hun har vist teft og har utviklet en sterk og original forretningsidé.» Stines fem råd til gründere: Skriv en forretningsplan Vær tro mot forretningsideen og identiteten din Spør andre om råd og hjelp det finnes alltid noen som har gode råd og erfaring som er til nytte for deg Stol på egen magefølelse Unn andre suksess vær raus 14

15 15

16 LITT AV HVERT Makedonia ett skritt nærmere EU Gjennom det treårige utdanningsprosjektet Vocational education a step forward for a better economy, vil Norges Vel bidra til bedre sikkerhet i landbruket i Makedonia. Ved yrkesskolen Kiro Burnaz i Kumanova, Makedonia utvikler Norges Vel undervisningsmoduler i samarbeid med skolen, den lokale organisasjonen Fagricom og Vocational Education Training Centre. Gjennom en spørreundersøkelse gjort i fem kommuner i Kumanova regionen vedrørende hvilke kurstilbud/moduler som var ønskelig, kom kurs i mekanisering i landbruket høyt på dagsorden. Dette ønsket må sees i sammenheng med de mange ulykkene i landbruket grunnet manglende kunnskap og oppmerksomhet rundt farer knyttet til bruk av maskiner, vedlikehold, verneutstyr, kjemikalier og liknende. Antall ulykker kan lett reduseres ved å lære om sikkerhet i landbruket, sier Jorunn Tønnesen, seniorrådgiver i Norges Vel. Makedonia, som er kandidatland til EU, vil gjerne tilnærme seg EU så mye som mulig. Per i dag finnes det ikke kurs om sikkerhet i landbruket i Makedonia som møter EUs krav på dette området. Gjennom prosjektet som Norges Vel leder vil nå fire lærere ved yrkesskolen delta på kurs om sikkerhet i landbruket i EU-landet Slovenia, forklarer Tønnesen. Etter bestått kurs vil lærerne, som de første i Makedonia, kunne undervise i sikkerhet i landbruket ved yrkesskolen, noe som vil være med på å styrke landbrukssektoren. Kursmateri alet vil også oversettes til albansk og vil på den måten være tilgjengelige for begge språkgrupper i Makedonia. Utdannings prosjektet er finansiert av Utenriksdepartementet. Tekst: Silvia Maria Suh Foto: Jorunn Tønnesen Landbruket i Makedonia er preget av mange ulykker. Ved å lære om sikkerhet i landbruket kan antall ulykker lett reduseres. 16

17 Vil starte egen bedrift Lisa Solvang (40) fra Bleik på Andøya går på etablererkurs «Start opp Vesterålen» i regi av Kunnskapsparken Vesterålen, VINN og Norges Vel. Målet er å starte bedriften Flikk Flakk. Solvang ønsker å utvikle taktile og kinestetiske læremidler til undervisningsinstitusjoner, alt fra barnehage til universitet. Med 15 års erfaring fra skole ser jeg at det er et behov for å tilrettelegge undervisningen bedre som en måte å redusere antall som dropper ut, sier Solvang. Hun påpeker at 60 prosent av alle mennesker lærer best ved bevegelse ved bruk av hendene (taktile), eller ved bruk av kroppen, (kinestetiske). Over 90 prosent av de som dropper ut av skolen er taktile kinestetiske, men får ikke lære på sin måte. Jeg har nå utviklet fem typer læremidler og er i gang med den sjette. Blant annet har Solvang utviklet et digert Europakart som kan legges på gulvet med tilhørende lapper med navn på landene. I stedet for at elevene pugger landene ved å se på kartet i en bok, må de fysisk plassere lappene på landene de tilhører. Solvang har jobbet med utvikling av læremidlene i halvannet år, og har fått prosjektstøtte fra Innovasjon Norge. På Norges Vels kurs jobber hun med Norges Vel hjelper gründere videre utvikling av forretningsideen sin. Det er så mye å sette seg inn i når man starter bedrift, men det visste jeg fra mannen min som har drevet egen bedrift siden han var 22 år. Etablererkurset har så langt har vært veldig givende, og jeg har fått bekreftet at jeg er på rett vei, sier Solvang. Tekst: Silvia Maria Suh Foto: Bjørnar Sellevold Trenger du starthjelp til egen bedrift, eller har du en forretningsidé du vil videreutvikle? Da er Norges Vels etablereropplæring noe for deg. Målet er å bidra til å skape nye livskraftige virksomheter i bygd og by. Flere hundre deltakere har til nå gjennomført etablererkurs i Norges Vels regi. Norges Vel har hatt kursledelse på etablereropplæring på vegne av blant andre Innovasjon Norge, NAV og ulike næringshager Hvert kurs går over tre til fire måneder med fem samlinger over to dager Kursene tar opp en rekke tema innen økonomi, markedsføring, produktutvikling og regelverk Norges Vel hjelper også deltakerne til å formulere en tydelig forretningsidé, samt en visjon frem til ferdig forretningsplan På en typisk kurssamling brukes om lag to tredeler av tiden til undervisning, mens resten er gruppearbeid. Mellom samlingene arbeider deltakerne med sin egen forretningsplan I januar 2010 inngikk Norges Vel en avtale med VINN om samarbeid rundt etablereropplæring, jobbskaping og omstillingsprosesser For mer informasjon, se: /nyskaping Lisa Solvang (40) går på etablererkurs som er tilrettelagt av Norges Vel. Målet er å starte bedriften Flikk Flakk og utvikle taktile og kinestetiske læremidler. LITT AV HVERT Fikk årets bygdeutviklingspris Regional Matkultur har mottatt Innovasjon Norges bygdeutviklingspris 2010 i Oslo og Akershus. Prisen synliggjør gode resultater fra landbruksrelatert næringsutvikling. Norges Vels seniorrådgiver Lill-Ann Gundersen har vært prosjektleder for nettverket i tre år. Regional Matkultur var den best kvalifiserte kandidaten ut fra kriteriene for å kåre en vinner. Foreningen favner over et stort spekter av bedrifter som tar frem det beste i det lokale miljøet og skaper arbeidsplasser og et bærekraftig næringsliv i regionen. Spesielt er det også at Regional Matkultur favner over tre fylker, de samme vi har ansvar for i vår avdeling av Innovasjon Norge, sier styreleder Ivar G. Karlsen i Innovasjon Norge, Akershus og Østfold. Norges Vel har bidratt betydelig til at Regional Matkultur har kommet dit de er i dag, og sekretariatet ved Lill-Ann Gundersen gjør et godt stykke arbeid for at nettverket skal nå målet om økt synlighet for lokal mat i regionen, sier Karlsen. Prisen ble blant annet tildelt for Regional Matkulturs arbeid med å øke omsetning, tilgjengelighet og synlighet for lokal mat. I tillegg til aktiviteten i de 90 medlemsbedriftene, gir virksomheten også store ringvirkninger regionalt. Regional Matkultur Østfold, Oslo og Akershus ble tildelt prisen tirsdag 26. oktober 2010, samme dag som nettverket ble omdannet fra prosjekt til forening. Les mer om Regional Matkultur på Tekst: Anne Tollerud Foto: Innovasjon Norge Styreleder Ivar G. Karlsen i Innovasjon Norge, Akershus og Østfold overrakte prisen til nyvalgt styreleder i Regional Matkultur John Einar Bakketun (t.h.). Tilstede var også Ingeborg Knevelsrud, fra Innovasjon Norge (t. v.) og Lill-Ann Gundersen, seniorrådgiver i Norges Vel. 17

18 medlemssider Livskraftige lokalsamfunn bjørn iversen p r e s e s Norges Vels visjon er å bidra til livskraftige lokalsamfunn. Det er en samfunnsoppgave som er vel verdt å engasjere seg i, og det er inspirerende å delta i en organisasjon med et slikt fokus. Sjøl blir jeg aldri lei av å framheve hvilke verdier og kvaliteter som er knyttet til lokalsamfunnet. Og det paradoksale er at dette blir mer og mer viktig jo mer globalisert hverdagen blir. Som enkeltmennesker og forbrukere møter vi varer, nyheter og kulturpåvirkning fra alle verdenshjørner hver eneste dag. Dette er slett ingen ulempe. Faktisk er det slik at kunnskap om mennesker, utvikling og levekår i alle deler av verden er en grunnleggende forutsetning for å forstå og løse de problemer som er et felles ansvar for hele verdenssamfunnet. Det er nok å nevne klimatrusselen og fattigdomsproblemene. Samtidig trenger vi en annen forankring. Vi trenger nærhet, trygghet og kulturelt rotfeste. Jeg er nokså overbevist om at livskraftige lokalsamfunn er den beste rammen for disse verdiene. Gode bo- og oppvekstvilkår, tilgang på arbeidsplasser, aktivitetstilbud og kultur i et oversiktlig geografisk perspektiv skaper tilhørighet og livskvalitet. Det er også viktig å forstå utfordringene knyttet til dette ut fra den tida vi nå lever i. Da jeg vokste opp på Toten, begynte jeg å nærme meg konfirmasjonsalderen før jeg hadde besiktiget Hovedstaden 12 mil unna. Dagens unge har hele verden som tumleplass allerede fra tenårene av. Den lokale forankringen er under et sterkt press. Å motvirke dette handler delvis om politikk, men det handler nesten enda mer om holdninger og sjøltillit i småsamfunnene. Jeg har stor tro på de kreftene som bor i enkeltmennesket. Vi ser gang på gang hvordan enkeltmenneskers kreativitet og virketrang skaper positive ringvirkninger i et lokalsamfunn. Det handler ofte om å utvikle arbeidsplasser i nærmiljøet. Men det handler i stor grad også om ildsjeler som går foran i aktivitetsskapende arbeid der de bor, enten det dreier seg om idrettslag, lekeplasser eller integrering av nye landsmenn. Faktisk har disse kreftene ofte bedre vilkår der forholdene er oversiktlige enn i store befolkningskonsentrasjoner. Mange snakker om bygdedyret. Vi begynner å få svært mange eksempler på at det ikke kan stoppe de som vil noe. Jeg tror det er i ferd med å dø helt ut. Lokalsamfunnet er dessuten i ferd med å komme på moten. Alle vil framheve sitt særpreg, og rundt om i kommunene kjøres det omdømmeprosjekter for å trekke til seg bedrifter og folk. Dette er viktig nok, men lokalsamfunnet trenger ikke først og fremst ny logo. Det vi trenger er flere lokale bygdeutviklingsprogram, mer tettstedsutvikling, mer barne- og ungdomsarbeid og mer næringssatsing. Hvis samfunnet klarer å legge til rette for dette, er det nok av motiverte personer som vil fylle det med innhold. «Vi trenger nærhet, trygghet og kulturelt rotfeste. Jeg er nokså overbevist om at livskraftige lokalsamfunn er den beste rammen for disse verdiene.» Direksjonen i Norges Vel. Foran fra venstre: José Luis Ramos, Siv Merethe Gederaas Belbo, Unn Aarrestad og Bjørn Iversen. Bak fra venstre: Svein Sundsbø, Bernt Skarstad, Laura Kvamme, Marit Halvorsen og Thorvald Hillestad. 18

19 Se for deg det høytidelige øye blikket i 1888, da Anne Kristine Knudsdatter etter 46 år som tjenestepike ved Nedre Klækken gård mottar historiens første Medalje for lang og tro tjeneste. Det må ha vært veldig spesielt for henne og familien hennes. Tenk hva denne hederen betyr for dagens mottakere, mer enn 120 år etter, sier Anne Tollerud i Norges Vel. medaljen Verdifull heder med lange tradisjoner produktene ble ofte premiert med medaljer og priser gjennom konkurranser. Norges Vel tildelte allerede medaljer innenfor områder som landbruk og husflid og ble oppfordret til også å belønne «lang og tro tjeneste» i arbeidslivet, dermed var Medaljen et faktum. Siden den tid har nesten blitt tildelt denne hederen via sine arbeidsgivere, sier Tollerud. Tekst og foto: Silvia Maria Suh Følg Medaljen på facebook Når Det Kongelige Selskap for Norges Vel i dag tildeler Medaljen for lang og tro tjeneste, er det en verdifull heder med lange tradisjoner. Og nettopp den historiske bakgrunnen og det at Medaljen har eksistert så lenge, gjør at den får ekstra stor betydning og verdi for de som mottar den. Medaljen er det håndfaste beviset på heder og anerkjennelse av en persons arbeidsinnsats gjennom mange år. Når arbeidsgiver søker om Medaljen på vegne av en medarbeider betyr det mer enn en gave. Sammen med Medaljen får mottakeren en lang tradisjon, det er en varig utmerkelse som ikke faller i verdi, kanskje snarere tvert i mot, sier Tollerud. en del av norges historie Norges Vel har en 200-årig historie som samfunnsbygger og nyskaper, og har vært med på å bygge landet på ulike arenaer. Medaljen for lang og tro tjeneste ble innstiftet i 1888 i en tid preget av endringer. Industri ble startet og nye produkter så dagens lys, og de beste Medaljen er det håndfaste beviset på heder og anerkjennelse av en persons arbeidsinnsats gjennom mange år. Når arbeidsgiver søker om Medaljen på vegne av en medarbeider betyr det mer enn en gave, sier Anne Tollerud, senior kommunikasjonsrådgiver i Norges Vel. Direksjonen etter 7. juni 2010 Direksjonen er styret i Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Direksjonen består etter representantskapsmøtet 7. juni 2010 av: Bjørn Iversen, preses/styreleder Laura Kvamme, visepreses/nestleder Bernt Skarstad Siv Merethe Gederaas Belbo Svein Sundsbø Marit Halvorsen, ansattvalgt José Luis Ramos, ansattvalgt Unn Aarrestad, 1. varamedlem Thorvald Hillestad, ordfører i representantskapet protokoll fra representantskaps - møtet 2010 Protokollen kan lastes ned fra Norges Vels nettsider: /medlem Klikk på «Representantskap 2010» i det blå menyfeltet til venstre. Du kan også bestille protokollen ved å sende en melding til eller ringe Tekst og foto: Anne Tollerud Følg oss på facebook. Siden heter det samme som vår visjon: Livskraftige Lokalsamfunn 19

20 Returadresse: Det Kongelige Selskap for Norges Vel Postboks 115, 2026 Skjetten Norges Vel fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Gjennom bærekraftige prosjekter bidrar vi til verdiskaping i lokalsamfunn. Et velfungerende storsamfunn er avhengig av livskraftige lokalsamfunn. Postboks 115, 2026 Skjetten Tlf.: e-post:

When Doves Cry, Footloose m.m. Det er mange. grunner til å feire

When Doves Cry, Footloose m.m. Det er mange. grunner til å feire When Doves Cry, Footloose m.m Det er mange 1984 grunner til å feire 30 år går fort! 30 år i samme bedrift 1984-2014 Det Kongelige Selskap for Norges Vel tildeler Medaljen for lang og tro tjeneste etter

Detaljer

30 år. ...og fest! med hverdag... med hverdag...

30 år. ...og fest! med hverdag... med hverdag... 30 år med hverdag... med hverdag......og fest! ... 6549 begivenhetsrike arbeidsdager... 518 oppturer og 43 nedturer... og noen få, ekstra smilerynker 30 år i samme bedrift Det Kongelige Selskap for Norges

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Hedres for godt fjøsstell

Hedres for godt fjøsstell Hedres for godt fjøsstell Avløserne Jens Georg Hegland, Else Marie Karlsen og Karl Tveiten har blitt tildelt Medaljen for lang og tro tjeneste av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Medaljene overrekkes

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 BAKGRUNN UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståing, Master i stedsutvikling. Forsking på stedsutvikling, innovasjon

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010 Bygdemobilisering om åløfte bygda etter håret Synnøve Valle 04.05.2010 Kva er bygdemobilisering? Systematisk arbeid for åbidra til næringsutvikling, bulyst og auka trivsel Viktige ingrediensar: Avgrensa

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid

Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid Gry Agnete Alsos Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsforskning Universitetet i Nordland Bakgrunn Forskning på entreprenørskap, regional

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Program kommunevalg Rakkestad

Program kommunevalg Rakkestad d a t s ar kke Program kommunevalg 2015-2019 Rakkestad Vår visjon Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Resultatseminar Ble det Lys i 100 glas? 13 januar 2012. Distriktssenteret - Dette kan vi bidra med overfor kommunene!

Resultatseminar Ble det Lys i 100 glas? 13 januar 2012. Distriktssenteret - Dette kan vi bidra med overfor kommunene! Resultatseminar Ble det Lys i 100 glas? 13 januar 2012 Distriktssenteret - Dette kan vi bidra med overfor kommunene! Nasjonalt kompetansesenter for distriktsutvikling - Distriktssenteret Kartgrunnlag:

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Norges Vel fremtidsrettet siden 1809. Næringsseminar 28 januar 2015 Høyskole i Hedmark Campus Evenstad

Norges Vel fremtidsrettet siden 1809. Næringsseminar 28 januar 2015 Høyskole i Hedmark Campus Evenstad Norges Vel fremtidsrettet siden 1809 Næringsseminar 28 januar 2015 Høyskole i Hedmark Campus Evenstad 1 Fremtidsrettet i 205 år STIFTET 29. DESEMBER 1809 2 Glimt fra vår historie 1970 Norske Fiskeoppdretters

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune Dei unike dråpane i vest Området vårt er kalender-noreg i miniatyr. Vi samlar juvelane i eit fellesskap slik at dei skin enno klarare og tydelegare. Det er kjekkare å gå på skattejakt når ein går saman.

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Kursinvitasjon til: Alle som ønsker økt salg, bedre resultater og enda mer fornøyde kunder. Hans Egil Gjerde i Peliargo

Kursinvitasjon til: Alle som ønsker økt salg, bedre resultater og enda mer fornøyde kunder. Hans Egil Gjerde i Peliargo Kursinvitasjon til: Alle som ønsker økt salg, bedre resultater og enda mer fornøyde kunder Hans Egil Gjerde i Peliargo har gleden av å invitere deg til å delta på de praktiske og jordnære kursene som gir

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet Litt historie Alta Friluftspark etablert 1989 Familiebedrift Fokus på sommerturisme 1992: Første anlegget bygd 10 snøscootere Snøballen begynte å rulle. Tæring etter næring - langsiktig plan og gradvise

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Starten Statistikk har vist at det er mindre nyetablering i Møre og Romsdal enn i resten av landet.

Detaljer

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Programmet for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Nye krefter, nye ideer og nytt politisk klima!

Nye krefter, nye ideer og nytt politisk klima! Nye krefter, nye ideer og nytt politisk klima! KJÆRE VESTBYVELGER Hvorfor Bygdelista? Vi oppfordrer deg til å stemme Bygdelista, hvis du mener at: Innbyggernes vel kommer foran politikernes egen agenda

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Sosialt entreprenørskap samler folk som tenker likt, men gjør forskjellige ting.

Sosialt entreprenørskap samler folk som tenker likt, men gjør forskjellige ting. SE: Piloten 2011 Sosialt entreprenørskap samler folk som tenker likt, men gjør forskjellige ting. Sosialt entreprenørskap gir rom og tydeliggjør all den verdiskaping som faktisk skjer, men som ikke fanges

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune forretningsidé forretningsmodell - forretningsplan Sogn og Fjordane Fylkeskommune i samarbeid med Viaduct og Mentor AS Innleiing... 3 Samling 1: Forretningsideen

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp Vi treng større fokus på rekruttering! Kvifor? Trondheim 30.01.2010 Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp -Leiar i Barne- og ungdomsutvaletwww.bjarnehuseklepp.com Plan for dagen min i Sør-Trøndelag

Detaljer

Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4.

Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4. Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4. juni 2014 VAKN skal gjere det lettare å drive kulturnæring og kulturbasert

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Rekruttering og medlemsutvikling

Rekruttering og medlemsutvikling Rekruttering og medlemsutvikling Eit rikt og aktivt liv. Toppidrett 1970-1984 Maratonlandslaget 1980-84 Har 2 norske rekordar i lange løp NJFF 1985 (29 år) Lærar/rektor 36 år Bjarne Huseklepp NJFF UK-Florø

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer